Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 20. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale



Like dokumenter
Økonomiske oversikter

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomisk oversikt - drift

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Finansieringsbehov

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Organisasjonskart, Harstad kommune

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

Brutto driftsresultat ,

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Formannskapet Kontrollutvalget

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

Budsjett Brutto driftsresultat

Budsjett Brutto driftsresultat

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

Regnskap Note. Brukerbetalinger

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Formannskapet Kontrollutvalget

Hovudoversikter Budsjett 2017

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ÅRSBERETNING Vardø kommune

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Petter Dass Eiendom KF

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

Årsregnskap Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Vedtatt budsjett 2009

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Vedlegg Forskriftsrapporter

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

ÅRSBERETNING Vardø kommune

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

4.1. Økonomi kommuneregnskapet (pliktig årsberetning)

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

â Høgskolen i Hedmark

Årsregnskap Resultat

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Årsrapport Foto: Trym Ivar Bergsmo. m/årsberetning i hht forskrift om årsregnskap og årsberetning

Bergen Vann KF Særregnskap Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

INVESTERINGSREGNSKAP

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Regnskap Resultat levert til revisjonen

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017

Vedtatt budsjett 2010

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

Årsrapport Foto: Frank Andreassen. m/årsberetning i hht forskrift om årsregnskap og årsberetning

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Nøkkeltall for kommunene

TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS ÅRSREGNSKAP 2012

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Økonomiske oversikter

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript:

HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 07.06.2012 Møtested: Møterom 1, Rådhus 1B Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 20. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale Saksnr Tittel PS 12/9 Stangnes omsorgsboliger psykiatri - bygging - finansiering PS 12/10 Samhandlingsreformen 7 tjenesteavtaler (saken ettersendes) PS 12/11 Årsrapport 2011 Orienteringssaker: Info fra møte med Fylkesmann og Arbeidstilsyn 1. juni 2012 Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor. Harstad, 1. juni 2012 Kjetil Bjørkelund

Saksdokument Saksmappenr: 2009/5059 Saksbehandler: Raymond T. Knudsen Arkivkode: 613 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg 07.06.2012 Eldrerådet 12.06.2012 Kommunestyret 14.06.2012 STANGNES OMSORGSBOLIGER PSYKIATRI - BYGGING - FINANSIERING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: K-styre sak 169/2005 (bygging av Sykehjem Nord vedtas / Bolig med omsorg skrinlegges) K-styre sak 192/2005 (virks. pl. 06-09 / Sykehjem Nord 93 mill + Omsorgsb. 17,8 mill) K-styre sak 010/2006 (vedtak om bruk av Bergsodden som byggetomt for sykehjem mm) K-styre sak 114/2006 (fremdriftsplan for sykehjem på Bergsodden) K-styre sak 103/2007 (vedtak om bygging av sykehjem med omsorgsboliger i 2. etasje) K-styre sak 125/2007 (vedtak om bygging av sykehjem i 2 etasjer) K-styre sak 201/2007 (vedtaket i sak 125/2007 må vurderes nærmere) K-styre sak 119/2008 (vedtak om bygging av 72 sykehjemspl. opprettholdes. Omsorgsboligene vurderes lagt til Stangnes) K-styre sak 219/2008 (Nytt prosjekt for omsorgsboliger ved Stangnes Sykehjem opprettes) Utvalg for omsorg 14/2011 (orienteringssak ang omarbeiding av planer og ny anbudskonkurranse) (listen er ikke komplett) Ingress: Prosjektet har vært ute på anbud som totalentreprise. Laveste pristilbud tilsier kostnader over vedtatt prosjektbudsjett. Prosjektet må enten tilføres mer penger eller avsluttes. Rådmannens tilrådning: Anbud på Stangnes omsorgsboliger overstiger avsatte midler til prosjektet. Husleie vil ikke dekke kostnadene ved prosjektet og kommunestyret vedtar derfor at: 1. Anbudskonkurransen avlyses 2. Prosjektet avsluttes

Saksopplysninger: Prosjektet var første gang ute på anbud for et drøyt år siden. Vi fikk den gang inn kun to pristilbud som begge lå langt over vedtatt budsjettet. 2011 Bruttoareal: Pristilbud 1: Pristilbud 2: 1431 m2 45,9 mill 45,5 mill Etter en del avklaringer ble det besluttet at prosjektet skulle tegnes om med tanke på arealreduksjon og forenklede løsninger. Samtidig skulle Husbankens krav (Demensplan 2015) ivaretas slik at tilskuddet ikke går tapt. Prosjektet har vært ute på ny tilbudsrunde, og følgende pristilbud er kommet inn: 2012 Bruttoareal: Pristilbud 1: Pristilbud 2: Pristilbud 3: Pristilbud 4: Pristilbud 5: Pristilbud 6: 1302 m2 36,0 mill 40,9 mill 41,7 mill 37,2 mill 38,2 mill 34,9 mill Virksomhetsplan 2012-2014 Prosjektet er i virksomhetsplanen oppført med en total investering på kr 33 865 000. Fra tidligere år er det brukt ca 2,1 mill, som betyr at det gjenstår kr 31 737 000. Hvis prosjektet skal kunne gjennomføres må det tilføres mer penger. Laveste pristilbud er på ca 34,9 mill. Vi bør ha en reserve på 10-15 % før vi går i gang. I tillegg kommer lønn til prosjektleder og utgifter til byggherreombud. Prosjektkostnader: Regnskap t.o.m. 2011 Entreprisekostnad: Reserve 12%: Prosjektleder: Byggherreombud: Samlet prosjektkostnad 2,1 mill 34,9 mill 4,2 mill 0,3 mill 0,6 mill 42,1 mill Prosjektet må mao tilføres ca 8,2 mill for å være fullfinansiert. Tilskudd fra Husbanken Prosjektet har fått tilsagn om tilskudd på inntil 5,2 mill. Etter at tilsagnet var gitt er tilskuddsrammen økt, slik at maks tilskudd nå er ca 8,0 mill. Tilskuddet utbetales når bygningen er ferdig og brukstillatelse er gitt. Prosjektbudsjettet er det samme, selv om refusjonen i form av tilskudd er økt.

Selvfinansierende boliger Omsorgsboligene skal i utgangspunktet være selvfinansierende ved at beboerne betaler husleie. Med realistiske husleienivåer er det bare å konstatere et det ikke er mulig å få dette til hvis samlede byggekostnader skal legges til grunn for beregning av husleie. Bygget inneholder arealer beregnet kun for personale samt tekniske rom. Disse inngår normalt ikke inn i husleiebergninga. En del av arealet er fellesarealer for beboerne. Arealoversikt Samlet bruttoareal for bygningen er 1302 m2. Nattoareal (gulvarealet): Leiligheter 12 stk á 56,7m2 Felles stue/kjøkken og HC/WC for beboerne Felles sportsbod for beboerne Korridorer/trafikkareale Teknisk rom, pers garderobe, renhold, wc Trapperom og heis sum 680,4 m2 64,2 m2 19,4 m2 189,6 m2 47,0 m2 100,8 m2 1101,4 m2 Målgruppen Boligene er beregnet for eldre personer med psykiske/mentale lidelser. Aldersmessig er de fra 50 år og oppover. Personene det kan være aktuelt å bosette i boligene bor i dag egen bolig (for det meste leietakere), i midlertidige psykiatriboliger, eller så har de sykehjemsplass i mangel av et mer egnet botilbud. De har dårlig betalingsevne, og er gjerne avhengig av sosialhjelp. De har et varierende behov for pleie, omsorg og praktiske hjelp til daglige gjøremål. Bedret botilbud Mange i målgruppa har lav boevne og rusproblemer. For disse vil omsorgsboligene gi mer ro rundt bosituasjonen. Samlokalisering og utgifter til drift Tanken bak å samlokalisere denne gruppen personer er å kunne gi et bedre tjenestetilbud, samtidig som samlokaliseringen skal effektivisere tjenesten. Husleie De som bor i kommunale omsorgsboliger betaler husleie. Husleia beregnes på grunnlag av kommunens investeringskostnader og FDV-kostnader (kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring, oppvarming, vedlikehold, mm.).

Beregner vi husleia på grunnlag av samlede investerings- og FDV-kostnader får vi ei husleie som er urealistisk/uakseptabel. For sammenlikningens skyld tar vi med husleietall fra to nyere prosjekter i tillegg til dette prosjektet: Størrelse typisk leilighet Pris pr m2 Husleie pr mnd Knorrebakken bofelleskap Bergsengvegen 2, PU-boliger Stangnes omsorgsboliger psykiatri 71 m2 117,90 pr m2 kr 8 368,- 52 m2 157,80 pr m2 kr 8 724,- 56,7 m2 160,00 pr m2 kr 9 072,- De planlagte omsorgsboligene skal tilkobles fjernvarme som oppvarmingskilde. Det er ikke lagt opp til måling av fjernvarmeforbruk pr leilighet, så det er derfor naturlig å ta inn oppvarming i husleia. Vi antar at oppvarming via fjernvarme på årsbasis vil utgjøre ca kr 6 000 pr leilighet pr, dvs kr 500 pr mnd. Knorrebakken bofellesskap har også vannbåret gulvvarme inkludert i husleia. Utgifter investering og FDV Leieinntektene skal betjene låneutgifter og FDV-kostnader. FDV-kostnadene er beregnet til ca kr 311 000 pr år, dvs ca 2 160 pr måned pr leilighet. Ved beregning av låneutgifter er det tatt utgangspunkt i ei rente på 3,55% Husleie Andel til FDV Andel til lån Samlet husleie til betaling av lån pr år husleie betjener et lån på kr 9 000,- 2 160,- 6 840,- 984 960,- 21 150 000,- 9 500,- 2 160,- 7 340,- 1 056 960,- 22 440 000,- Husleie kr 9 000,- Husleie kr 9 500,- Samlet prosjektkostnad 42 100 000,- 42 100 000,- Tilskudd -8 000 000,- -8 000 000,- Lånebehov 34 100 000,- 34 100 000,- Lån - betjent av husleia 21 150 000,- 22 440 000,- Lån kommunens andel 12 990 000,- 11 660 000,- Lånekostnader Harstad kommune 603 000,- 540 000,-

Tabellen ovenfor viser at kommunen vil få en netto årlig låneutgift på hhv kr 603 000 eller kr 540 000 hvis husleia settes til 9 000 eller 9 500 pr måned. Vurdering Prosjektet har en godkjent utgiftramme i hht virksomhetsplanen på ca 33,9 mill. For at prosjektet skal vært fullfinansiert må det tilføres 8,2 mill, slik at samlet budsjett blir 42,1 mill. Prosjektet vil ikke kunne bli selvfinansierende ved at beboerne betaler husleie som dekker alle låneutgifter og FDV-utgifter. Kommunen må evt bære en del av disse utgiftene selv. Å samle personer med psykiatriske diagnoser i de planlagte omsorgsboligene, vil ikke redusere kommunens kostnader til drift av tjenesten. På grunn av kommunens økonomiske situasjon kan ikke Rådmannen anbefale at prosjektet tilføres mer penger. Rådmannen anbefaler derfor at prosjektet avsluttes. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan Dag Stenhaug Bygg- og eiendomssjef

Årsrapport 2011

Organisasjonskart, Harstad kommune Rådmann/Ass.rådmenn Skole: Barnehage: Helse/omsorg/sosial: Andre enheter: Grytøy oppvekstsenter Heggen barnehager Tildelingsenheten Areal og byggesakstjenesten Bergseng skole Hinnstein barnehager Helsehuset Drift og utbyggingstjenesten Hagebyen skole Harstadåsen barnehager Omsorg Stangnes Bygg og eiendomstjenesten Medkila skole Byggeklossen barnehager Omsorg sør Brann og beredskapstjenesten Kila skole Fargeklatten Omsorg sentrum Harstad bibliotek Kanebogen skole Gangsåstoppen barnehager Omsorg nord Kemnerenheten Harstad skole Bergåsen barnehager NAV Sosial og Flyktningetjeneste Økonomi og utviklingsenheten Ervik skole Barne- og ungdomstjenesten Personal og organisasjonsenheten Gausvik oppvekstsenter Regnskapsenheten Sørvik skole/ Sørbygda barnehage Administrasjonsenheten Seljestad ungdomsskole Seljestad barneskole Lundenes skole/ Finnvika barnehage Harstad voksenopplæring Harstad kulturskole Stangnes 8-13 2

Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens kommentar... 4 2. Harstad-samfunnet i fjor... 6 3. Styringssystemet og organisasjonsutvikling... 9 Hovedresultater på fokusområdene... 12 4.1. Økonomi kommuneregnskapet (pliktig årsberetning)... 12 4.2. Organisasjon/personell... 36 Likestilling (pliktig årsberetning):... 40 4.3. Tjeneste/brukere... 52 4.4. Samfunn... 53 5. Resultater på tjenesteområdene... 57 5.1. Nærings- og samfunnsutvikling... 57 5.2. Barnehage... 59 5.3. Grunnskole og skolefritidsordning... 63 5.4. Voksenopplæring... 73 5.5. Helse... 74 5.6. Omsorgstjenesten... 78 5.7. Sosialtjenesten og flyktningebosetting... 84 5.8. Barnevern... 86 5.9. Vann... 88 5.10. Avløp... 89 5.11. Renovasjon og avfall... 90 5.12. Fysisk planlegging kulturminner, natur og miljø og byggesak... 92 5.13. Kultur, bibliotek, kino, idrett, musikk og kulturskole... 94 5.14. Kirke, tros- og livssynssamfunn... 97 5.15. Samferdsel og parkering... 98 5.16. Boliger og Husbankmidler...100 5.17. Brann og ulykkesvern...101 5.18. Kommunal eiendomsdrift...102 Årsrapport per 30.03.2012 3

Rådmannens kommentar 1. Rådmannens kommentar Harstad kommune er byens og regionens klart største arbeidsgiver. Kommunen har ca 2.400 ansatte som til sammen utfører 1800 årsverk. De velferdstjenestene og øvrige oppgaver kommunen har ansvar for er nødvendig for et velfungerende og attraktivt samfunn. Kommunen som samfunn har hatt en positiv utvikling i 2011. For tredje år på rad hadde kommunen en forholdsvis høy og økende befolkningsvekst. Folketallet økte med 217. Statoils kontor i Medkila har gjort store funn i Barentshavet. Aibel har vokst mer enn planlagt siden etableringen høsten 2010. Nord-Norge og Harstad vil i tiden fremover få en enda mer sentral posisjon og vil få økt aktivitet etter hvert som petroleumsaktiviteten flytter seg nordover med etablering av Harstad som nytt sentralt driftsområde for drift av oljefelt i Statoil. Det vil gi store ringvirkninger og vekstimpulser. Målet er en større befolkningsvekst i Harstad enn veksten for landet. Det er nødvendig for å dekke de utfordringene vekst fører med seg, med blant annet behov for flere barnehageplasser og nye næringsarealer. Kommunen er innen i en svært ekspansiv periode med store årlige investeringer. Det bidrar til å fornye bygg, anlegg og annen viktig infrastruktur. I 2012 er blant annet nye Seljestad ungdomskole og det nye friidrettsanlegget på Stangnes ferdigstilt og åpnet. En sunn kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunen over tid skal kunne levere gode tjenester, og fornye og utvikle seg. Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Et regnskapsmessig underskudd for 2011 på 52,4 mill kr illustrerer dettet med all tydelighet. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på over 100 mill kroner Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor skole og helse - og omsorg Høy og økende langsiktig gjeld - 1,771 mrd kr pr. 01.01. 2012 og økende til 2,2 mrd kr ved utgangen av 2015 Årlige investeringer på ca 250 mill kr og årlige avdrag på ca 50 mill kr. Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser I tillegg kommer et akkumulert premieavvik pensjonsutgifter som er betalt med ikke utgiftsført på 121,8 mill kr. Dette fører til presset likviditet Kommunen er kommet i denne situasjonen på grunn av for ambisiøse satsinger i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og videreutvikle kommunen. Videre har evnen og viljen til omstilling av kommunens drift de siste årene vært for svak. Over en lengre periode har budsjett og regnskap likevel latt seg balansere ved å skyve framtidige pensjonskostnader foran seg, tømming av frie fond, forlengelse av avdragstiden og bruk av momskompensasjon fra investeringer i driften. Sammen med rekord lavt rentenivå har disse forholdene gjort at budsjett og regnskap rent teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene, men snarere slik at de begynner å virke i negativ retning. Nå er det tid for handling og omstilling. Vi har begynt med blant annet å øke eiendomsskatten, gjennomføre et bemanningskutt på 3 % og endre skolestrukturen. Videre settes det i gang et omfattende opplegg for å effektivisere arbeidsprosesser, og det jobbes målrettet for å redusere sykefraværet. Hvor godt vi lykkes på disse områdene vil avgjøre hvor mange andre rene kutt og strukturendringer som må gjøres i kommunens tjenestetilbud. Anslagsvis vil det ta 2-4 år å skape en sunn kommuneøkonomi. Det fordrer imidlertid evne og vilje til å ta grep, også de upopulære. Ansatte, innbyggere og brukere vil merke omstillingene. Ting vil bli forandret. Vår evne til å stå i situasjonen over tid vil være avgjørende for om vi lykkes. For at Harstad skal framstå som positiv og attraktiv i et lengre perspektiv enn dagen i dag finnes det ingen alternativer til å lykkes med omstillingen. Det er et felles ansvar for alle i Harstad kommune å bidra til nødvendig omstilling og vekst. Det 4

Harstad-samfunnet i fjor øverste ansvaret ligger hos det politiske nivå og rådmannen. Øvrige ledere og ansatte må også bidra. Rådmannen vil takke ansatte for innsatsen i 2011, og de folkevalgte og tillitsvalgte for et godt og tillitsfullt samarbeid. Hugo Thode Hansen Rådmann Årsrapport per 30.03.2012 5

Harstad-samfunnet i fjor 2. Harstad-samfunnet i fjor 2011 var et godt år for festivaler og arrangementer med for eksempel Barnas vikingfestival, Festspillene i Nord-Norge, Bakgården og Ilios. 22. juli ble kommunens kriseteam satt i beredskap da budskapet om terrorangrep kom. Kommunen fikk tidlig oversikt over at ingen av deltakerne fra Harstad på AUFs sommerleir på Utøya var blant de drepte. Fra vår region var det 5 drepte. 25. juli ble det arrangert et fakkeltog til minne om de som omkom på Utøya og i regjeringskvartalet. Fakkeltoget samlet et sted mellom 4000 og 5000 mennesker og er sannsynligvis det største i Harstads historie. Arne Johansen takket 30.04. av som rådmann etter over 21 år som kommunens øverste administrative leder. Hugo Thode Hansen tiltrådte som rådmann fra 01.05. 12. september ble Marianne Bremnes (AP) valgt til ny ordfører i Harstad ved kommunevalget. Bak henne står en politisk allianse bestående av Ap, Høyre, KrF, Venstre og Senterpartiet. Valget av ordfører og varaordfører var enstemmig i kommunestyret. Bremnes etterfulgte Helge Eriksen (H)Harstad fikk også nytt ungdomsråd etter ungdomsrådsvalg den 22.09.2011. Harstad kommune, med HMS rådgiver Siw S. Gabrielsen, var en av tre finalekandidater til Den Norske Arbeidsmiljøprisen 2011. Dette er den originale Arbeidsmiljøprisen i Norge, som er blitt delt ut siden 1961. Valget falt til slutt på Oslo Lufthavn AS. Harstad kommunes nettsted fikk 5 av 6 stjerner på årets kvalitetsvurdering utført av Direktoratet for forvaltning og IKT. Helsestasjonen i Norge er 100 år i 2011. Harstad helsestasjon feirer jubileet. I 1911 åpnet den første helsestasjonen for mor og barn i Norge. Det var også en helsesøster, Rita Halvorsen, som vant Vågsfjordens perlepris for 2011. Prisen går til en av verdens beste kollegaer i Harstad kommune. Det er andre gang prisen deles ut. 2011 var preget av debatt om veipakke Harstad, eller mer korrekt, finansieringen av fremtidens veg og trafikk utfordringer. Statens vegvesens vurderinger er at vegsystemet gjennom Harstad ikke har tilstrekkelig kapasitet for dagens trafikk. Vegvesenets analyse viser at dette fører til blant annet redusert framkommelighet og miljøproblemer i sentrum av byen. Transportsystemet er dessuten dårlig tilrettelagt for kollektivtrafikk, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og trafikksikkert. Harstad kommune har aktivt jobbet med å realisere mål i kommuneplanen, og en åpen idèkonkurranse for Harstad sentrum ble gjennomført. 10 arkitektteam deltok i konkurransen. Juryen oppfatter intensjonen med idékonkurransen som oppfylt. idékonkurransen vil være en viktig premiss for sentrumsplanen. I henhold til vedtatt planstrategi skal den utarbeides i 2014 under forutsetning av finansiering. 6

Harstad-samfunnet i fjor Befolkningsutvikling i 2011 Harstad har en positiv befolkningsvekst i 2011. Årsaken ligger i netto innflytting. Innenlandsk nettoflytting gir 7 personer i folkevekst, mens flytting til/fra utlandet gir vekst med 160 personer. Økning i folketallet skyldes med andre ord hovedsakelig fødselsoverskudd og innvandring. Sør-Troms utenom Harstad har en folketilvekst i 2011 på 55 personer. Det er hovedsakelig Skånland og Gratangen som bidrar til det. Harstad 01.01 Fødte Døde Overskudd Totalt Av dette fra Totalt Av dette til Netto Folke Befolkning innflyttere utlandet utflyttere utlandet innflytting tilvekst pr 31.12 23 423 247 195 52 1170 218 1003 58 167 217 23 640 Sør Troms utenom Harstad 01.01 Fødte Døde Overskudd Totalt Av dette fra Totalt Av dette til Netto Folke Befolkning innflyttere utlandet utflyttere utlandet innflytting tilvekst pr 31.12 9 959 86 136-50 223 89 182 19 107 55 10 014 Folketall pr. 1. januar Aldersgrupper 2008 2009 2010 2011 2012 0-åringer 271 240 274 278 249 1-5 åringer 1 306 1321 1 316 1337 1 372 6-15 åringer 3 085 2969 2 954 2 904 2870 16-66 åringer 15 484 15 572 15 620 15 751 15 896 67-79 åringer 1 947 2 012 2 053 2 101 2 192 80-89 åringer 886 885 904 913 910 90-åringer og over 129 127 136 139 151 Total 23 108 23 126 23 257 23 423 23 640 7

Styringssystemet og organisasjonsutvikling Oppsummert: nedgang i antall fødsler for første gang på 3 år (0 år) økning i barnehagegruppen fortsatt nedgang i grunnskoleelever økning i antall arbeidsaktive (16-67 år) nedgang i aldersgruppen (20-39 år) økning i de 3 eldste gruppene (67 og oppover) Korttidsprognoser 2011-2013 økning i barnehagegruppa reduksjon i grunnskolegruppa på kort sikt, sterkere enn tidligere antatt liten reduksjon i antall yrkesaktive liten total økning i eldregruppa Langtidsprognoser 2011-2030 økning i barnehagegruppa frem mot 2025, litt mer enn tidligere antatt reduksjon i grunnskolegruppa til 2015 og deretter vekst til samme nivå som i dag fram mot 2025 vesentlig reduksjon i antall yrkesaktive markant økning i hele eldregruppa Sysselsetting 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 % Arbeidsledighet 2010 2011 Harstad Troms Hele landet Årsgjennomsnitt av registrerte arbeidsledige i Harstad var på 232 personer i 2011. Det er et lavere årsgjennomsnitt enn i 2010 og 2009. Kilde: SSB Politiske styringsorganer Behandlede saker i politiske utvalg Ant møter 2010 Ant møter 2011 Ant saker 2010 Ant. saker 2011 Kommunestyret 10 12 144 156 Formannskapet 14 20 120 133 Klagenemnda 3 1 5 1 Valgstyret 2 5 2 13 Økonomiutvalget 10 5 10 5 Planutvalget 15 11 187 163 Utvalg for omsorg 8 8 10 18 Utvalg for oppvekst 10 7 22 26 Utvalg for samfunn, næring, kultur 12 4 147 83 Kontrollutvalget 8 6 71 51 Eldrerådet 9 9 42 34 Råd for funksjonshemmede 8 6 46 31 Adm.utvalget/Likestillingsutvalg 1 6 2 4 8

Styringssystemet og organisasjonsutvikling 3. Styringssystemet og organisasjonsutvikling Hovedstyringssystemet for kommunen; T e m a p la n e r, u tr e d n in g e r, k o m m u n e p la n m e ld in g e r G je ld e r fo r 1 2 å r, m e n re v id e re s i h v e rt 4 å r L a n g s ik tig d e l K O M M U N E P L A N K o rts ik tig d e l 1.S A M F U N N S D E L V ir k s o m h e t s p la n 2. A R E A L D E L Ø k o n o m ip la n e n G je ld e r fo r 4 å r, m e n re v id e re s i h v e rt å r L æ rin g Å R S R A P P O R T R e s u lt a t m å lin g v / in d ik a t o r e r Å rlig, b a s e rt p å b a la n s e rt m å ls ty rin g o g fo k u s o m rå d e n e b ru k e re, m e d a rb e id e re, s a m fu n n o g ø k o n o m i G je n n o m fø rin g Å R S B U D S J E T T O G A D M.D R I F T S P L A N E R K o n tro ll A V V I K S R A P P O R T E R Målstyringen er rettet inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra bl.a. KOSTRA. I målekartet finnes noen indikatorer som krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Utvikling i egen drift over tid og sammenligningsmuligheter mellom enhetene og med andre sammenlignbare kommuner sikres på denne måten. Den administrative organiseringen er i 2 hovednivå, rådmannen og 41 tjeneste- og støtteenheter. Spørreundersøkelser Styringssystemet er basert på prinsippene om balansert styring. Vedtatt målekart fastsetter resultatindikatorer som forutsetter at det gjennomføres systematiske spørreundersøkelser rettet mot brukere, innbyggere generelt og medarbeidere (arbeidsmiljø). Tilbakemeldinger fra brukere, innbyggere og ansatte via spørreundersøkelser danner et sentralt lærings- utviklings og prioriteringsgrunnlag for Harstad kommune og den enkelte enhet. Målet er at forbedringer kan måles over tid ved den enkelte enhet. Enhetene skal kunne sammenligne seg med seg selv over tid og med andre enheter via felles spørsmål/indikatorer og på den måten legge grunnlaget for en god utvikling. Spørreundersøkelsene skal: Bidra til aktivitet, engasjement, innflytelse og ansvar Skaffe dokumentasjon til ledere, medarbeidere, brukere, politikere og media Synliggjøre utviklingsveier Legge grunnlag for prioriteringer Bidra til holdningsendring og gi handlingskompetanse Legge grunnlag for dialog Tilrettelegge for folkevalgt styring Spørreundersøkelser gjennomføres iht. egen gjennomføringsplan. Enheter innenfor samme tjenesteområde, for eksempel skoler, har gjennomført like undersøkelser slik at en kan sammenligne resultatene for disse enhetene. I 2011 er det i tillegg til de årlige 9

Styringssystemet og organisasjonsutvikling obligatoriske nasjonale spørreundersøkelser for elever ved 7. trinn og 10. trinn i grunnskolen, kun gjennomført én kommunal brukerundersøkelse. Det er en undersøkelse hvor tjenesteenhetene gir tilbakemelding om kvaliteten på støtten fra rådmannsfunksjonen og støtteenhetene. Resultatet av undersøkelsene skal relateres til vedtatte resultatmål og gi enhetene signaler om hvilke områder som bør forbedres. Områder hvor en enhetene har svake resultater skal følges opp med forbedringstiltak i enhetenes driftsplaner. Resultatene for 2011 kan sammenlignes med tidligere år slik at det er mulig å se om iverksatte forbedringstiltak i enhetene har gitt resultater. KOSTRA-nøkkeltall Harstad kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 13 fra SSB. Gruppe 13 består av 40 store kommuner utenom de 4 største byene. I årsrapporten sammenlignes derfor Harstad med gruppe 13 angående kostra-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 13 er, Bodø, Rana, Harstad og Tromsø. Resultatmål Kommunestyret har i virksomhetsplanen for 2011 vedtatt resultatmål, kritiske suksessfaktorer og indikatorer innenfor de 4 fokusområder samfunn, organisasjon/personell, tjenester/brukere og økonomi. Dette er resultatmål som alle enheter i kommunen skal styre og rapportere etter. Kommuneorganisasjonens resultater presenteres på alle områder ved hjelp av de 4 ovennevnte fokusområder. Resultatene av spørreundersøkelser måles på forskjellige skala for eksempel fra 1 til 6 eller 1 til 4, hvor 6 eller 4 er det beste resultatet. I vedtatt virksomhetsplan for 2011 er det fastsatt krav til resultatene for eksempel slik: Ønsket resultat er 5 og nedre akseptable grense er 3. Resultatene kommenteres ut fra disse kravene. Egenkontroll Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret. Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjente er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varier i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten 2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter 3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes 4. fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift 5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt 6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig 7. Utarbeide og iverksette og rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen 8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt 10

Styringssystemet og organisasjonsutvikling Kommunens kvalitetssystem skal ivareta disse kravene og øvrige internkontrollkrav. De instrumentene kommunen benytter i internkontrollarbeidet er: 1. Opplæring 2. Avvikssystem 3. Egenkontroll(vernerunder m.m.) 4. Intern kvalitetsrevisjon 5. Elektroniske revisjoner 6. Risikovurderinger 7. Elektronisk kvalitetshåndbok med regelmessige revisjoner/oppdateringer 8. Kvalitetsutvalgene 9. Ledelsesgjennomgang på enhetsnivå og overordnet nivå 10. Forbedringsarbeid 11. Spørreundersøkelser 12. Balansert målstyring 13. Årshjulet Rådmannen og lederne av kommunens kvalitetsutvalg gjennomgår rapporter og tiltak som er gjennomført hvert år og utarbeider en handlingsplan for internkontrolltiltak for kommende år. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmyndigheter finner få avvik i systemrevisjoner. 11

Hovedresultater på fokusområdene 4.1. Økonomi kommuneregnskapet (pliktig årsberetning) Alt under dette kapitlet er pliktig årsberetning med unntak av rapportering av avvik budsjett-regnskap på enhetsnivå. Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises bl.a. for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over kr 100 000,- og med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/- utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på enhetsnivå med avviksforklaring. Videre presenteres også en oversikt over investeringsprosjekt med ramme over 20 mill m/kommentarer. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 / 28 (PPD fra 2008, Regionrådet fra 2009 og Krisesentertilbudet fra 2011) er med som en del av Harstad kommunes regnskap pga at Harstad er vertskommune. Det vises til årsregnskapet og noter (17a, 17b og 17c) når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. Oppsummering 2011 (resultat og netto driftsresultat) Harstad kommunes regnskap er gjort opp med et underskudd på 52,4 mill kroner. Selvkostområdene vann, avløp og renovasjon er gjort opp mot fond, mens slam og feiing har udekkede underskudd. I resultatet ligger det et positivt premieavvik (ekskl PPD) på 31 mill (inkl. arb.g.avg). Korrigert for premieavviket ville regnskapet vist et underskudd på 83,4 mill. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arb.g.avg) på kr 122 mill som skal utgiftsføres over til sammen 14 år og vil bl.a de neste 10 år gi en årlig utgift på nesten 10 mill. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Harstad kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Kommunen har hatt en realvekst i inntekter på 64 millioner kroner, mens realveksten i utgifter er på 81 millioner kroner. Dette vil si at kommunen har brukt 17 millioner kroner mer enn realinntektsveksten.. 12

Hovedresultater på fokusområdene Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble -58,8 millioner kroner og kommunelovens krav er derfor ikke oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 3%. For 2011 var det budsjettert med et resultat på 0,7%. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble for 2011 på -3,8% noe som er vesentlig under anbefaling fra KRD/KS. For kommunene i gruppe 13 har driftsresultatet de siste år (unntatt 2008) ligget rundt 2% (se graf). Hvis man trekker ut premieavvik pensjon og momskompensasjon investering så får man et mer korrekt bilde av det reelle driftsresultatet som da for 2011 er på -6,5% for Harstad. 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6-7 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 4,2 2,3 2,3 1,7 0,8-1,8-1 -1-0,5-3,8-5,1-6,5 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Korrigerte NTO DU i % av DI (fratrukket momskomp inv.og premieavvik Måltall/forventning Anbefaling KS/KRD I VHP 2012-2015 er det budsjettert med følgende netto driftsresultat i % av driftsinntektene: 2012 2013 2014 2015 NTO DR i % av DI 3,1 3,6 1,3 0,8 Korr. NTO DR i % av DI* -1,7-0,1-0,8-0,7 *I det korrigerte er Netto premieavvik og momskompensasjon investering trukket ut Veien videre Harstad kommunes økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. I VHP 2012-2015 er det vedtatt betydelig økt eiendomsskatt samt omfattende kostnadsreduksjoner som berører alle sektorer. Driftsresultatet for 2011 viser at dette er helt nødvendige tiltak for på kort sikt å få balanse mellom inntektene og utgiftene og på lengre sikt få en sunnere kommuneøkonomi som kan gi nødvendig handlingsrom til utvikling. 13

Hovedresultater på fokusområdene Driftsregnskapet Økonomisk oversikt drift Viser kommunens løpende inntekter og utgifter i løpet av året og resultatet for året. Budsjett angir vedtatt budsjett inklusive budsjettendringer. Regnskap Regnskap Regulert Avvik Endring (tall i mill. kroner) 2010 2011 Budsjett regnsk/bud 10-11 i 2011 % Driftsinntekter Brukerbetalinger 67,3 71,2 67,8-3,4 5,8 % Andre salgs- og leieinntekter* 156,3 164,1 153,8-10,3 5,0 % Overføringer med krav til motytelse 265,8 203,0 133,4-69,6-23,6 % Rammetilskudd 329,8 557,4 509,5-47,9 69,0 % Andre statlige overføringer 110,8 61,2 57,8-3,4-44,8 % Andre overføringer 3,1 2,0 1,6-0,4-35,5 % Skatt på inntekt og formue 489,5 428,1 464,5 36,4-12,5 % Eiendomsskatt 40,0 40,6 40-0,6 1,5 % Andre direkte og indirekte skatter 0,1 0,1 0,1-0,0 % Sum driftsinntekter 1 462,6 1 527,7 1428,5-99,2 4,5 % Driftsutgifter Lønnsutgifter 844,5 921,9 852,6-69,3 9,2 % Sosiale utgifter 126,2 141,0 151,8 10,8 11,7 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 242,6 226,1 225,1-1,0-6,8 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 94,8 129,3 138 8,7 36,4 % Overføringer 110,1 84,6-3,8-88,4-23,2 % Avskrivninger 55,2 52,5 46,4-6,1-4,9 % Fordelte utgifter -10,9-13,7-12,2 1,5 25,7 % Sum driftsutgifter 1 462,4 1 541,7 1397,9-143,8 5,4 % Brutto driftsresultat 0,1-13,9 30,6-243,0-14000,0 % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 24,7 20,0 17-3,0-19,0 % Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) - 0,0 0-0,0 % Mottatte avdrag på utlån 0,1 0,2 0,9 0,7 100,0 % Sum eksterne finansinntekter 24,8 20,2 17,9-2,3-18,5 % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 62,0 70,1 60,8-9,3 13,1 % Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) - 0,0 0-0,0 % Avdrag på lån 36,2 46,6 46,6-28,7 % Utlån 0,5 0,8 0,8-60,0 % Sum eksterne finansutgifter 98,7 117,5 108,2-9,3 19,0 % Resultat eksterne finanstransaksjoner -73,9-97,3-90,2-11,6-2,5 % Motpost avskrivninger 55,2 52,5 46,4-6,1-11,6 % Netto driftsresultat -18,5-58,8-13,3 45,5-217,8 % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 20,2 0,0 0-0,0 % Bruk av disposisjonsfond 15,6 14,9 14,9 - -4,5 % Bruk av bundne fond 13,4 8,1 7,2-0,9-39,6 % Bruk av likviditetsreserve - 0,0 0-0,0 % Sum bruk av avsetninger 49,1 23,0 22,1-0,9-53,2 % Overført til investeringsregnskapet 5,7 5,6 6,7 1,1-1,8 % Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - 0,0 0,2 0,2 0,0 % Avsatt til disposisjonsfond 14,9 0,0 0-0,0 % Avsatt til bundne fond 10,1 11,0 1,9-9,1 8,9 % Avsatt til likviditetsreserven - 0,0 0-0,0 % Sum avsetninger 30,7 16,6 8,9-7,7-45,9 % Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk+ -0,2-52,4 0 36,9 26100,0 % * For eksempel gebyrinntekter vann/avløp, husleie, byggesaksgebyr, parkering osv. 14

Hovedresultater på fokusområdene Resultatmål: God økonomistyring og budsjettdisiplin Indikator: Regnskap = budsjett Driftsinntektene ble på 1 528 millioner kroner. Dette er 99 mill mer enn budsjettert. Det er til dels store avvik mellom regnskap og budsjett innenfor de enkelte inntektsartene. Merinntekter har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på Overføringer med krav til motytelse med 70 mill kroner som i all hovedsak dreier seg om syke- og omsorgsrefusjon (55 mill) og refusjon fra staten 16 mill (som bl.a er ressurskrevende tjenester i pleie og omsorg samt ved voksenopplæringa). I tillegg har rammetilskudd og skatteinntekter til sammen en netto merinntekt på 11,5 mill. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på 13,7 mill som i tillegg til brukerbetalingene bl.a er merinntekter VAR-gebyrer. Andre statlige overføringer har en merinntekt på 3,4 mill som bl.a inneholder integreringstilskudd. Driftsutgiftene ble på 1 542 millioner kroner. Dette er 144 millioner mer enn budsjettert. Det er to vesentlige avvik. Overføringer har 88,4 mill i merutgifter, hvorav 60 mill skyldes budsjettert forventet underskudd og 26,5 mill skyldes ikke budsjettert momsutgifter (det budsjetteres brutto på de enkelte utgiftsarter). Lønnsutgifter og sosiale utgifter har 58,5 mill i merutgifter som skyldes at budsjettet ikke er regulert mot merinntekter refusjon sykelønn og omsorgspermisjon. Inntektsutvikling Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 4,7 % 28,0 % 2,7 % 17,4 % 10,7 % Brukerbetalinger Overføringer Salgs-/leieinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Inntektsskatt 36,5 % Fom 2011 er rammetilskuddet blitt kommunens viktigste inntektskilde på 36,5% av kommunens inntekter i 2011, noe som er 14 prosentpoeng høyere andel enn i 2010. Skatteinntektenes andel er redusert med 5,5 prosentpoeng til 28% og overføringer er redusert med 8,6 prosentpoeng til 17,4%. Det er to hovedårsaker til disse endringene. Det ene er endring i barnehagefinansieringen som har medført at det øremerkete driftstilskuddet nå er innlemmet i rammetilskuddet. Det andre er endring av skatteøre fra 45% til 40% som har redusert skatteinntektene og ført til økt rammeoverføring. 15

Hovedresultater på fokusområdene 45000 40000 Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) pr. innbygger 35000 30000 25000 41 691 40 692 34 980 33 702 30 720 31 643 33 158 29 273 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Som det går frem av grafen ligger Harstad høyt i frie inntekter pr innbygger i forhold til gruppe 13, selv om avstanden er redusert. Dette utgjør vel 24 mill kroner (43 i 2010) i merinntekter for Harstad sett i forhold til gjennomsnittet i gruppe 13. Hovedårsaken er Nord-Norge tilskuddet som utgjorde 64,8 mill kroner ( 69,7 i 2010) for Harstad kommune i 2011. 16

Hovedresultater på fokusområdene Utgiftsutvikling Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 5,4 % 3,4 % 22,8 % Lønn og sosiale kostnader Kjøp varer og tjenester Overføringer Avskrivninger 68,3 % Grafen viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (68,3%) som er 2,4 prosentpoeng høyere enn i 2010. Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene 7,0 5,0 3,0 1,0-1,0 6,4 6,8 3,1 2,8 5,1 4,6 2,5 3,3 2,1 0,6 1,1 1,1 3,0 2,5 2,4 3,0 2,9 2,7 3,1 3,3 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Netto Avdrag i % av driftsinntekter Netto Renter i % av driftsinntekter Måltall/forventning Grafen beskriver hvor stor del av driftsinntektene som går med til å dekke rente- og avdragsutgifter, korrigert for renteinntekter, utbytte og eieruttak (i tallene er netto tap/gevinst på finansielle instrumenter holdt utenom fom 2009. Det ble da skilt ut som egen kostnads-/inntektsart etter Terra-saken og Harstad har ikke slike tall). Resultatet ble høyere (6,3%) enn forventet i opprinnelig budsjettet for 2011 på 4,6%. Kommunen betaler 0,3 prosentpoeng mindre i avdrag enn gruppe 13. Harstad betaler kun tilnærmet minimumsavdrag. Det er her verdt å påpeke at kommunen har en langsiktig gjeld som er betydelig høyere enn gruppe 13 (se under kommentarer til balansen). Når det gjelder renteutgifter har kommunen en nettoutgift på 3,3% (vel 50 mill kroner), mens gruppe 13 har en nettoutgift på 1,1% av driftsinntektene. Dette indikerer at kommunene i gruppen har mindre renteutgifter som følge av betydelig mindre langsiktig gjeld. Det kan i tillegg også indikere at de mottar andelsmessig mer i renteinntekter, utbytte eller eieruttak enn Harstad kommune gjør. Det høye tallet for Gruppe 13 i 2008 henger sannsynligvis sammen med mindre utbytte og eieruttak som følge av finanskrisen. 17

Hovedresultater på fokusområdene Kommunens økonomiske utvikling og situasjon Realvekst i driftsutgifter og driftsinntekter 250 200 I mill kroner 150 100 50 0 151,5 109,9 110,7 105,1 80,7 69,4 64,1 32,8 2008 2009 2010 2011 Driftsutgifter Driftsinntekter Sum driftsutgifter og driftsinntekter er utgangspunktet for beregningen, korrigert for avskrivninger, justert med konsumprisindeksen. Kommunen har hatt en realvekst i inntekter på 64,1 millioner kroner, mens realveksten i utgifter er på 80,7 millioner kroner. Dette vil si at kommunen har brukt 16,6 millioner kroner mer enn det realinntektsveksten har vært på. Når man korrigerer for endringene i barnehagefinansieringen så er det rammetilskuddet som har stått for økningen i inntektene mens det er lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter som har stått for økningen av utgiftene. Pensjon Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Premieavviket Totalt innbetalt premie ble i 2011 nesten 131 millioner kroner, som er en økning på over 9 % fra 2010. Den største økningen finner vi hos KLP (eks PPD) på hele 22,5 %. Økningen i Storebrand utgjorde 11,5 %, mens det i SPK var en reduksjon på 6,9 % sammenlignet med 2010. I Storebrand er det i tillegg belastet 6 millioner kroner mer av premiefond i 2011 enn i 2010. Aktuarielt beregnet pensjonskostnad økte fra nesten 84 millioner kroner i 2010 til over 94 millioner kroner i 2011. I Storebrand var økningen på ca 8 millioner kroner. Dette gir et positivt premieavvik (ekskl PPD) på 31 mill (inkl. arb.g.avg) for alle ordninger. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arb.g.avg) på kr 122 mill som skal utgiftsføres over til sammen 14 år og vil bl.a de neste 10 år gi en årlig utgift på nesten 10 mill. Det er to ting som påvirker aktuarberegningene mye; avkastning og utviklingen i lønn og G. Lav avkastning kombinert med høy lønn og prisutvikling medfører at endringen i pensjonsforpliktelsen påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og G- veksten høyere og avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Det bidrar til premieavviket. 18

Hovedresultater på fokusområdene Premieavvik inkl arbeidsgiveravgift årene 2002-2011. År Premieavvik inkl Arbeidsgiveravgift (- er negativt) Årlig Amortisering over 15 (10) år Utgiftsføres i perioden Akkumulert årlig utgift 2002-2 385 690 2002 2003 14 663 992-2 385 690 2003 2004 9 102 427 14 663 992 2004 2005 4 869 166 9 102 427 2005 2006 3 206 928 4 869 166 2006 2007* 25 857 219 1 723 815 2008-2022 3 206 928 2007* 2008* (inkl.ppd) 22 746 366 1 516 424 2009-2023 1 723 815 2008* 2009* (inkl.ppd) 29 078 362 1 938 557 2010-2024 3 240 239 2009* 2010* (inkl.ppd) 30 507 852 2 033 857 2011-2025 5 176 933 2010* 2011* (inkl.ppd) 30 974 878 3 097 488 2012-2021 7 210 790 2011* 2012** 10 308 277 2012* Sum akkumulert premieavvik (langsiktig gjeld) per 31.12.11 121 786 960 * Amortiseres over 15 år ** Amortiseres over 10 år År Forklaring avvik regnskap/budsjett på hovedområder (tall i 1 000) Regnskap Budsjett Avvik Kommentar Fellesutgift/-inntekt Skatt, rammetilskudd og refusjoner Momskompensasjon -41 283-44 431-3 148 Mindreinntekt Skatteinntekt -428 133-464 500-36 367 Mindreinntekt Rammetilskudd -557 446-509 500 47 946 Merinntekt Eiendomsskatt -40 640-40 000 640 Merinntekt Andre statlige overføringer (rentekompensasjon m.m) -8 240-8 958-718 Mindreinntekt Overføring til investeringsregnskapet (mvakomp inv) 5 507 6 626 1 119 Mindreutgift Øvrige refusjoner -271-334 -63 Mindreinntekt Finansielle poster Netto rentekostnader 50 753 43 818-6 935 Merutgift Andre finansielle poster 32 893 33 457 564 Mindreutgift Pensjon Premieavvik inkl.amortisering -23 734-17 672 6 062 "Merinntekt" Øvrige pensjonsutgifter fellesområdet 16 447 23 015 6 568 Mindreutgift Diverse felles-fond/inntekt/utgift Rassikring Dale-Alvestad og Sørliveien 2 869 1 864-1 005 Merutgift Regnskapsmessig merforbruk (ikke inndekket) -52 398-59 629-7 231 "Merutgift" Øvrige felles-utg/innt -14 976-15 052-76 Merinntekt Sum fellesområdet -1 043 676-1 036 244 7 356 Andre fellesutg/-innt Ressurskrevende tjenester -37 060-31 383 5 677 Merinntekt Område/enheter Barnehage 106 164 105 539-625 Merutgift Grunnskole 224 822 222 653-2 169 Merutgift Helse- og omsorgstjenester 467 973 443 049-24 924 Merutgift Øvrige enheter 296 753 311 438 14 685 Mindreutgift Sum enheter 1 095 712 1 082 679-13 033 Når det gjelder Barnehager, Skoler og Helseog Omsorgstjenester så er årsaken til merforbruket at flere enheter har driftet ut over budsjettrammen det har fått tildelt. Når det gjelder netto mindreforbruk på Øvrige enheter er det tre forhold som utgjør hovedårsaken. Det er merinntekter ved voksenopplæringa, merinntekt vederlagsberegning ved institusjonsopphold samt at utgiftene til prosjekt Ren Harstad Havn er ført i investeringsregnskapet mens budsjettet var i driftsregnskapet. 19

Hovedresultater på fokusområdene Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 4 572 4 069 3 653 3 010 3 211 3 101 1 621 1 762 1 699 1 790 1 893 1 734 1 461 1 695 1 341 822 814 1 318 1 468 1 733 875 893 609 1 045 6 304 6 761 714 539 636 444 451 441 560 528 488 292 131 80 16 439 17 467 13 066 12 326 12 548 10 867 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Pleie og omsorg Grunnskolesektor Kommunal eiendomsforvaltning Administrasjon og styring Kultursektoren Kommunehelse Barnevern Introduksjonsstønad Sosialtjenesten Brann og ulykkesvern Barnehage Samferdsel Kirke Fysisk planl., kulturm., natur og nærmiljø Tilrettelegging og bistand næringslivet Harstad 2010 Harstad 2011 Gruppe 13 2010 Gruppe 13 2011 Harstad kommune bruker desidert mest av netto driftsutgifter til sektorene pleie/omsorg og grunnskolen, betydelig mer enn gruppe 13 selv om Harstad har en lavere arbeidsgiveravgift. 20

Hovedresultater på fokusområdene Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. Regnskap Regnskap Budsjett Avvik %-vis 2010 2011 2011 regnsk/bud endring Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 4,7 17,5 6,7-10,8 272,3 % Andre salgsinntekter 1,4 0,9 0,9 - -35,7 % Overføringer med krav til motytelse 8,0 7,2 4,4-2,8-10,0 % Statlige overføringer 0,6-0,2 0,2-100,0 % Andre overføringer 2,7 0,2 - -0,2-92,6 % Renteinntekter og utbytte - - - - 0,0 % Sum inntekter 17,3 25,9 12,2-13,7 49,7 % Utgifter Lønnsutgifter 1,6 2,3 - -2,3 43,8 % Sosiale utgifter 0,2 0,4 - -0,4 100,0 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 191,2 188,6 200,2 11,6-1,4 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,1 - - - -100,0 % Overføringer 33,1 20,6 4,4-16,2-37,8 % Renteutgifter og omkostninger 2,4 3,5 4,6 1,1 45,8 % Fordelte utgifter - - - - 0,0 % Sum utgifter 228,6 215,3 209,1-6,2-5,8 % Finanstransaksjoner Avdrag på lån 4,4 4,7 1,4-3,3 6,8 % Utlån 6,0 8,2 8,2-36,7 % Kjøp av aksjer og andeler 0,6 0,6 0,6-0,0 % Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr 30,3 - - - -100,0 % Avsatt til ubundne investeringsfond 12,5 17,1 17,1-36,8 % Avsatt til bundne fond - - - - 0,0 % Avsatt til likviditetsreserve - - - - 0,0 % Sum finansieringstransaksjoner 53,8 30,8 27,3-3,5-42,8 % Finansieringsbehov 265,1 220,2 224,2 4,0-16,9 % Dekket slik: Bruk av lån 255,6 208,8 214,9 6,1-18,3 % Mottatte avdrag på utlån 3,8 5,7 2,6-3,1 50,0 % Salg av aksjer og andeler - - - - 0,0 % Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr - - - - 0,0 % Overføringer fra driftsregnskapet 5,7 5,6 6,7 1,1-1,8 % Bruk av disposisjonsfond - - - - 0,0 % Bruk av ubundne investeringsfond - - - - 0,0 % Bruk av bundne fond - - - - 0,0 % Bruk av likviditetsreserve - - - - 0,0 % Sum finansiering 265,1 220,2 224,2 4,0-16,9 % Udekket/udisponert - - - - 0,0 % 21

Hovedresultater på fokusområdene Finansiering av investeringene Finansieringskilde for investeringene i % 120 6,6 100 80 60 2,9 10,6 1,3 11,5 16,6 9,9 3,8 5,7 19,8 13,5 3,1 18 21,3 17,5 109,8 2 40 20 87,5 72,0 94,9 62,6 66,4 73,1 67,7 0-20 -8,1 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Diverse intern finansiering, inklusive udekket i investeringsregnskapet Overføring fra driftsregnskapet Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v Bruk av lån (netto) Årsaken til at div. intern finansiering er negativ i 2010 og 2011 er at den i stedet for å være en finansiering av investeringene viser utgifter til dekning av tidligere års (2009) udekkede finansieringsbehov samt avsetninger til fond. Lånefinansieringsgraden i 2011 er for kommunen dermed nesten 100% og vesentlig høyere enn gruppe 13. At kommunen har høyere lånefinansieringsgrad enn gruppe 13 er en trend som har vedvart i mange år, noe som også vises i balansen med at kommunen har høyere langsiktig gjeld en gruppe 13 (se analyse av balansen). Oversikten viser at kommuner i gruppe 13 i større grad er i stand til å finansiere sine investeringer med andre midler enn lån enn det Harstad kommune er. Oversikt over enkelte prosjekt i investeringsregnskapet Opplysningene i årsrapporten vedrørende investeringsprosjektene er utarbeidet i tråd med veilederen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet som er utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet, gjeldende fra regnskapsår 2011. Oversikten nedenfor viser alle investeringsprosjektene med en investeringsramme på minimum 20 mill kroner, og viser utgiftsrammen (art 3000:3504) (tall i 1000) Regnskap 2011 Rev. budsjett 2011 Avvik i 2011 Regnskap tom 2010 Ramme t.o.m 2014 Gjenstående ramme 140048 Knorrebakken botiltak -2 378 0 2 378 72 232 73 397 3 543 140065 Stangnes omsorgsboliger 423 494 71 1 702 33 865 31 740 140069 Klubbholmen psykiatribo 65 9 479 9 414 19 592 20 000 343 140082 Seljestad ungdomsskole 18 321 17 989-332 129 562 148 447 564 140096 Nye Byggeklossen barnehage 1 446 1 445-1 63 564 65 159 149 22

Hovedresultater på fokusområdene Regnskap 2011 Rev. budsjett 2011 Avvik i 2011 Regnskap tom 2010 Ramme t.o.m 2014 Gjenstående ramme (tall i 1000) 140097 Bergsodden sykehjem 2 etager 2 951 2 793-158 2 771 251 187 245 466 140111 Seljestadhallen 29 905 22 300-7 605 80 58 483 28 497 140148 Ren Harstad Havn 2 378 0-2 378 0 180 000 177 622 150002 Friidrettsanlegg Stangnes 1 305 5 660 4 355 34 456 35 500-260 151024 Seljestadveien, etablering av 2-sidig fortau 0 0 0 25 263 23 348-1 915 153036 Vann: Harstad VV behandlingsanlegg 28 432 28 972 540 30 021 79 176 20 722 153051 Vann: Sørvik Fauskevåg 284 414 130 5 23 119 22 830 153052 Vann: Ledning Harstad vannbeh.anl-grunnvann 39 586 22 166-17 420 503 44 300 4 211 Øvrige prosjekter 92 593 97 431 4 838 211 441 559 182 255 148 T o t a l t 215 311 209 143-6 168 591 193 1 595 163 788 659 140048 Knorrebakken botiltak er ferdig og beboerne flyttet inn i 2010. Krediteringen er midler/bonus tilbakebetalt fra leverandør i hht avtale. Når prosjektet ble billigere enn forutsatt skulle gevinsten deles. Det mangler litt på fullføring av støyskjerming mot vei. 140065 Stangnes omsorgsboliger. Prosjektet er omarbeidet pga at anbudsrunde i 2011 viste store sprik mellom anbud og forventet kostnad. De nye anbudene gjennomgås nå og det vil bli lagt frem sak til behandling så snart som mulig. 140069 Klubbholmen psykiatribolig hadde mesteparten av utgiftene tom 2010 selv om budsjettet ble tidsforskjøvet til 2011. Prosjektet er nå avsluttet. 140082 Seljestad ungdomsskole ble tatt i bruk i løpet av 2011 og det er bare små ting som gjenstår før prosjektet regnskapsmessig kan avsluttes. 140096 Nye Byggeklossen barnehage ble tatt i bruk i 2010 og regnskapsmessig avsluttet i 2011. 140097 Bergsodden sykehjem er nå ute på anbud med anbudsfrist i mai. Sykehjemmet er planlagt ferdigstilt i 2014. Riving/miljøsanering av gammelt bygg er skilt ut som eget tiltak med planlagt start våren 2012. 140111 Seljestadhallen er kommet litt lengre enn forutsatt og hadde dermed høyere kostnader enn budsjettert i 2011. Budsjettet reduseres tilsvarende i 2012 slik at det er innenfor vedtatt ramme. Hallen er planlagt ferdigstilt i 2012. 140148 Ren Harstad Havn er under planlegging. Kostnadene i 2011 var budsjettert i driftsregnskapet og er det et avvik. Prosjektet er budsjettert ferdigstilt i 2013, men fremdriften vurderes i forbindelse med tertialrapporteringen i 2012. 150002 Friidrettsanlegg Stangnes. Banen ble tatt i bruk i 2011 og vil bli regnskapsmessig avsluttet i 2012. 151024 Seljestadveien er ferdigstilt, men ble først regnskapsmessig avsluttet i 2011. 153036 Vann: Harstad vannbehandlingsanlegg er under arbeid og er budsjettert ferdigstilt i 2012. 153051 Vann: Sørvik-Fauskevåg ble påbegynt i 2011 og er budsjettert ferdigstilt i 2012. 153052 Vann: Ledning Harstad vannbehandlingsanlegg-grunnvannet ble påbegynt i 2010 og er budsjettert ferdigstilt i 2012. Prosjektet fikk i 2012 utvidet rammen med 5,4 mill, men kom i tillegg litt lengre enn forutsatt og hadde dermed høyere kostnader enn budsjettert i 2011. Budsjettet reduseres tilsvarende i 2012 slik at det er innenfor vedtatt ramme. 23

Hovedresultater på fokusområdene Balansen Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31. desember. Utviklingen i balansen over tid er interessant for å kunne bedømme kommunens likvide stilling, og det gis derfor en oversikt over utviklingen de siste fire årene. Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Endr. 10-11 i mill kr Endr. 10-11 i % EIENDELER Anleggsmidler 2 997,5 3 349,9 3 649,0 3 761,8 112,8 3,1 % Herav: Faste eiendommer og anlegg 1 641,1 1 850,5 2 013,0 2 147,5 134,5 6,7 % Utstyr, maskiner og transportmidler 60,7 66,1 67,6 70,5 2,9 4,3 % Utlån 93,4 103,0 105,1 108,0 2,9 2,8 % Aksjer og andeler 16,1 15,5 16,2 16,3 0,1 0,6 % Pensjonsmidler 1 186,2 1 314,7 1 447,1 1 419,4-27,7-1,9 % Omløpsmidler 264,1 329,5 380,0 332,6-47,4-12,5 % Herav: Kortsiktige fordringer 107,2 121,1 107,6 100,4-7,2-6,7 % Premieavvik 46,9 72,7 98,0 121,8 23,8 24,3 % Aksjer og andeler - - - - - 0,0 % Sertifikater - - - - - 0,0 % Obligasjoner - - - - - 0,0 % Kasse, postgiro, bankinnskudd 110,0 135,7 174,4 110,4-64,0-36,7 % SUM EIENDELER 3 261,5 3 679,4 4 029,0 4 094,4 65,4 1,6 % EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 388,0 503,9 496,6 260,8-235,8-47,5 % Herav: Disposisjonsfond - 15,6 14,9 - -14,9-100,0 % Bundne driftsfond 17,3 32,2 29,0 31,9 2,9 10,0 % Ubundne investeringsfond 0,2 0,2 12,7 29,8 17,1 134,6 % Bundne investeringsfond 2,9 2,7 2,7 2,7-0,0 % Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -1,0-1,0-1,0-1,0-0,0 % Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - - - - 0,0 % Regnskapsmessig mindreforbruk 4,9 20,2 - - - 0,0 % Regnskapsmessig merforbruk -6,4 - -0,2-52,6-52,4 26200,0 % Udisponert i inv.regnskap - - - - - 0,0 % Udekket i inv.regnskap -0,2-30,3 - - - 0,0 % Likviditetsreserve - - - - - 0,0 % Kapitalkonto 370,3 464,4 438,5 249,9-188,6-43,0 % Langsiktig gjeld 2 678,1 2 962,4 3 289,4 3 604,2 314,8 9,6 % Herav: Pensjonsforpliktelser 1 478,3 1 579,6 1 689,5 1 833,4 143,9 8,5 % Ihendehaverobligasjonslån 150,0 150,0 150,0 150,0-0,0 % Sertifikatlån - - - - - 0,0 % Andre lån 1 049,8 1 232,8 1 449,9 1 620,8 170,9 11,8 % Kortsiktig gjeld 195,5 213,1 243,0 229,4-13,6-5,6 % Herav: Kassekredittlån - - - - - 0,0 % Annen kortsiktig gjeld 195,5 213,1 243,0 229,4-13,6-5,6 % Premieavvik - - - - - 0,0 % SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 261,5 3 679,4 4 029,0 4 094,4 65,4 1,6 % MEMORIAKONTI Memoriakonto 53,8 49,2 81,8 98,4 16,6 20,3 % Herav: - 0,0 % Ubrukte lånemidler 50,9 76,9 78,9 92,3 13,4 17,0 % Andre memoriakonti 2,8-27,7 3,0 6,0 3,0 100,0 % Motkonto til memoriakontiene -53,8-49,2-81,8-98,4-16,6 20,3 % 24

Hovedresultater på fokusområdene Eiendeler Verdien på anleggsmidlene har økt med 113 millioner kroner. Av dette skriver 137 millioner kroner seg fra økning i verdi på fast eiendom og utstyr, maskiner og transportmidler noe som betyr at kommunen har investert mer enn det avskrivningene har vært på. Det er videre en nedgang i pensjonsmidler på 28 mill. Pensjonsmidlene som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler pr 1.1.11 korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt estimatavvik. Nedgangen i pensjonsmidlene skyldes i hovedsak en forskriftsendring som medfører at estimatavviket skal balanseføres fullt ut fra og med 2011, herunder tidligere års estimatavvik som hittil har vært amortisert over 15 år. Forskriftsendringen gjelder tilsvarende for amortisering av estimatavvik for pensjonsforpliktelsen. Omløpsmidlene er redusert med 47 mill kroner, noe som skriver seg fra en reduksjon i de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) med 64 millioner kroner, en økning i premieavviket med 24 mill og en nedgang i kortsiktige fordringer med 7 mill kroner. Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning eiendeler med 65 millioner kroner. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er redusert med 236 mill kroner fra 2010 til 2011. Hovedårsakene til dette er reduksjon av kapitalkontoen med 189 millioner samt regnskapsmessig mindreforbruk på 52 mill. Endringen i kapitalkontoen gjenspeiler bl.a endringer i anleggsmidler og gjeld. Det er verdt å påpeke at kommunen ikke har noen midler på disposisjonsfond. Dette vil si at kommunen ikke har noen buffer til å håndtere svingninger i driften i årene fremover. Den langsiktige gjelden har økt med 315 millioner kroner, hvorav 144 millioner skyldes økning i pensjonsforpliktelser og resten skyldes økning i kommunens låneportefølje. Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 65 millioner kroner. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene 120,0 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 109,7 115,9 94,2 96,7 97,6 96,9 82,9 81,8 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ekskl. pensjonsforpliktelse Kommunens langsiktige gjeld og i prosent av driftsinntektene har økt betraktelig de to siste årene etter å ha vært relativ stabilt høyt i flere år. Den er også betydelig høyere enn gjennomsnittet i Gruppe 13. Se for øvrig under kommentarer netto lånegjeld pr. innbygger. 25

Hovedresultater på fokusområdene 80 Netto lånegjeld i 1000 kroner per innbygger 60 40 20 46 64 68 72 52 61 66 78 47 33 35 50 55 45 46 62 0 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Gruppe 13 Netto lånegjeld eks.pensj.forpliktelse Pensjonsforpliktelse Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger eksklusiv pensjonsforpliktelse er kr 20 813 (15 742 i 2010) høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13. Det betyr at Harstad kommune har ca. 492 millioner kroner mer i lånegjeld enn vi ville hatt hvis vi lå på gjennomsnittet i gruppe 13. Dette betyr at den økonomiske handlefriheten til kommunen er redusert som følge at en større andel av rammen vil gå med til å dekke renter og avdrag enn kommunene i gruppe 13 (se for øvrig kommentar under driftsregnskapet vedrørende rente og avdrag). Ved 40 års avdragstid utgjør dette over 12 mill kroner i merutgifter til avdrag i året (i tillegg til renteutgiftene). Harstad kommunes lånegjeld pr. 31.12.2010 er på nesten 1,8 milliarder kroner (ekskl. pensjonsforpliktelse), noe som er en økning på 171 millioner fra 2010. En gjennomsnittlig renteøkning på 1% vil medføre ca 11 mill i årlige økte renteutgifter. Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Pensjonsforpliktelsen pr. innbygger er ca kr 15 000 høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13, noe som betyr at kommunen har ca 357 millioner kroner mer i pensjonsforpliktelse enn vi ville hatt hvis vi lå på gjennomsnittet i gruppe 13. Hovedårsaken til dette er at Harstad kommune har flere ansatte per innbygger enn gjennomsnittet i gruppe 13. Pensjonsforpliktelsen er pr 31.12.2011 bokført til 1 833 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 144 millioner kroner fra 2010. 26

Hovedresultater på fokusområdene Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapital i % av driftsinntektene 30,0 20,0 25,8 24,1 26,5 24,7 10,0 0,0 5,4 8,1 9,8 6,8 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen for Harstad kommune sett i forhold til driftsinntektene er betydelig lavere enn gruppe 13, noe som betyr at kommunens evne til å betale sine forpliktelser er betydelig svakere enn gruppe 13. Ubrukte lånemidler (opptatt lån som ikke er brukt) utgjør ca 6 prosentpoeng av arbeidskapitalen i forhold til driftsinntektene, noe som tilsier at den reelle arbeidskapitalen er 0,8 prosent. Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift. Likviditetsgraden er for 2011 på 0,48 og bekrefter at den likvide situasjonen til kommunen er alarmerende. 2009 2010 2011 Kasse, bank og post 135,72 174,42 110,40 Kortsiktig gjeld 213,12 243,04 229,40 Likviditetsgrad 0,64 0,72 0,48 Bankinnskuddene består bl.a av ubrukte lånemidler til investeringene. Hvis vi korrigerer for disse får vi følgende forverrede situasjon: 2009 2010 2011 Kasse, bank og post 58,83 95,50 18,10 Kortsiktig gjeld 213,10 243,00 229,40 Likviditetsgrad 0,28 0,39 0,08 27

Hovedresultater på fokusområdene Finans- og gjeldsforvaltning Harstad kommunes finansreglement ble vedtatt i kommunestyret i sak 130/2010 i desember 2010. I dette reglementet er det lagt retningslinjer for finansforvaltningen, bla forvaltningen av kommunens likvide midler, forvaltning av kommunens låneportefølje, valutasikring og derivater. Det er videre sagt noe om fullmakter, rapportering og kontroll samt håndtering av finansiell risiko. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 31/12-2011 (ev. gj.sn. 2011) 31/12-2010 (ev. gj.sn. 2010) Endring Aktiva (brukskonto) plassert i hovedbank (mill kroner) Aktiva plassert i hovedbank (% av sum midler til driftsformål) 23 98-75 100% 100% Aktiva plassert i annen bank (mill kroner) 0 0 0 Aktiva plassert i obligasjoner o.l (mill kroner) 0 0 0 Egne rentebetingelser 3,65% 3,26% 0,39 %-poeng Benchmark ST1X (gj.sn) 2,19% 2,28% -0,09 %-poeng I hht finansreglementet skal plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål vektes mot en referanseindeks; ST1X. Som tabellen viser så har kommunen hatt vesentlig bedre avkastning enn referanseindeksen. I 2011 var kommunens overskuddslikviditet plassert på konto i kommunens hovedbank. Bakgrunnen er at gjeldende rentevilkår på innskudd i bankavtalen er gode og ligger over markedsrenten. Dette er i samsvar med de prosedyrer som er fulgt de siste årene. Rådmannen har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (i mill kroner) 31/12-2011 (ev. gj.sn. 2011) 31/12-2010 (ev. gj.sn. 2010) Endring Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i året 215 240-25 Konvertering eldre lån i året 200-200 Gjorte FRA er og SWAP kontrakter per 31/12 1 149 774 375 Netto utgift FRA er og SWAP kontrakter 16,3 13,5 2,8 Gjenstående løpetid for passiva (gj.sn) 16 16 Gjennomsnittlig rentebinding (år) 2,2 1,8 0,4 Egne rentebetingelser (gj.snitt) 4,32 3,90 0,42 Benchmark ST4X (gj.sn) 2,37 2,63-0,26 Benchmark ST4X (gj.sn) + 1% (Kalkylerente VAR) Benchmark ST4X (gj.sn) + 1,5% (rente av lån til HLK) 3,37 3,63-0,26 3,87 4,13-0,26 Sammensetning og verdi av låneporteføljen samlet og fordelt på de ulike typer passiva Kassekreditt 0 0 28

Hovedresultater på fokusområdene (i mill kroner) 31/12-2011 (ev. gj.sn. 2011) 31/12-2010 (ev. gj.sn. 2010) Endring Annen kortsiktig gjeld 229 243-14 Leasing 0 0 Lån til videreformidling 58 55 3 Pensjonsforpliktelser 1 833 1 689 144 Ihendehaverobligasjonslån 150 150 Sertifikatlån 0 0 Andre ordinære lån til investeringer 1 563 1 394 169 I hht finansreglementet skal låneporteføljen vektes mot en referanseindeks: ST4X. Det er ikke realistisk å forvente samme gjennomsnittlige rentesats som benchmarken fordi det ville medføre at alle lån måtte være i flytende rente. Dette ville medføre store svingninger i renteutgiftene ved renteendringer og ikke i tråd med det vedtatte finansreglementet. De totale renteutgifter (inkl påløpte ikke betalte renter og SWAP er) i 2011 gir en gjennomsnittsrente på 4,3% %. Det er inngått tre nye/endrede swapper slik at sum gjeld som det er rentebindingsavtaler på har økt som varslet i 2010. Rentebytteavtalene hadde en netto utgift på 16,3 mill i 2011 mot 13,5 mill i 2010. Dette er en kostnad ved å ha en viss andel av lånene knyttet til fast rente (ihht finansreglementet). I et økende rentemarked vil en ofte få en gevinst ved fast rente, mens et fallende rentemarked ofte vil gi en kostnad ved fast rente. Renteswappene i fast rente sikrer en viss stabilitet i forhold til rentesvingninger. I hht finansreglementet skal gjeldsporteføljen ha en fastrenteandel (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over) på minimum 30% og maksimum 70%. I hht finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld til enhver tid være mellom 1 og 5 år. Lån kategoriseres ofte i følgende kategorier: Kortsiktige lån 0-1 års rentebinding Mellomlange lån 1-4 års rentebinding Lange lån fra 4 års rentebinding Lånene kan tas opp med fast eller flytende rente evt. sikres ved renteinstrumenter. De siste år er de fleste lån tatt opp med flytende rente. Andelen faste lån er sikret ved at bl a løpende lån er omgjort gjennom swapper (rentebytteavtaler). Total låneportefølje pr 31.12.2011 (eks Husbankens startlån) var vel 1,7 milliarder kroner mot vel 1,5 milliarder kroner i 2010. Disse har hatt følgende fordeling mht rentebinding: Rentetyper Andel av låneportefølje Rentebinding 2010 2011 NIBOR 56% 39% 0 1 år Fast 18% 23% 1 4 år Fast 26% 38% 4 10 år Rådmannens har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglement 29

Hovedresultater på fokusområdene Driftsregnskap Netto pr. enhet (minus i avvikskolonnen viser netto merforbruk) (Ikke pliktig del av årsberetningen) Regnskap Regulert Reg.budsj./ regnskap 2011 budsjett 2011 (Alle tall i 1 000) 2011 Tjeneste-og støtteenheter Enhet Netto Netto Avvik Avvik i % Ordfører/politiske styringsorg. 01 9 306 8 767-539 -6,1 % Rådmannen 02 5 485 6 321 836 13,2 % Personal- og organisasjonsenh. 03 29 717 29 136-581 -2,0 % Økonomi- og utviklingsenheten 04 16 362 27 457 11 095 40,4 % Administrasjonsenheten 05 12208 12 321 113 0,9 % Regnskapsenheten 06 5 821 6 202 381 6,1 % Tildelingsenheten 07 5 422 5 532 110 2,0 % Fellesområdet 09-1058 653-1 051 296 7 357-0,7 % Kemnerenheten 10 6 959 7 198 239 3,3 % Areal- og byggesaktjenesten 12 9 003 7 834-1 169-14,9 % Brann- og redningstjenesten 13 18 458 18 574 116 0,6 % Bygg- og eiendomtjenesten 14 64 506 66 464 1 958 2,9 % Drift- og utbyggingstjenesten 15 15 212 18 695 3 483 18,6 % Helsehuset 17 87 970 83 431-4 539-5,4 % Nav/ Sosial og Flyktningstjenesten 18 5 233 7 172 1 939 27,0 % Barne- og ungdomstjenesten 19 51 930 49 352-2 578-5,2 % Harstad bibliotek 20 5 748 5 642-106 -1,9 % Harstadåsen barnehager 30 15 151 14 833-318 -2,1 % Byggeklossen barnehager 31 14 702 14 685-17 -0,1 % Fargeklatten barnehager 32 10 092 10 033-59 -0,6 % Heggen barnehager 33 18 928 19 048 120 0,6 % Gangsåstoppen barnehager 34 12 555 12 314-241 -2,0 % Hinnstein barnehager 35 15 269 15 269 0 0,0 % Bergsåsen barnehager 36 11 257 11 190-67 -0,6 % Gausvik oppvekstsenter. 50 5 607 5 619 12 0,2 % Medkila skole 51 15 575 15 777 202 1,3 % Sørvik skole og Sørvik bh. 52 16 759 16 378-381 -2,3 % Kila skole 53 32 260 32 392 132 0,4 % Kanebogen skole 54 20 654 20 442-212 -1,0 % Seljestad barneskole 56 17 958 18 571 613 3,3 % Seljestad ungdomsskole 57 24 001 23 315-686 -2,9 % 30

Hovedresultater på fokusområdene (Alle tall i 1 000) Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Reg.budsj./ regnskap 2011 Harstad skole 58 40 917 40 992 75 0,2 % Hagebyen skole 60 23 219 22 329-890 -4,0 % Bergseng skole 61 15592 15 746 154 1,0 % Ervik skole 62 6 613 6 582-31 -0,5 % Grytøy oppvekstsenter 65 11 042 9 557-1 485-15,5 % Stangnes 8-13 68 2 835 3 120 285 9,1 % Harstad kulturskole 78 3 524 3 677 153 4,2 % Harstad voksenopplæring 79 222 5 243 5 021 95,8 % Omsorg Stangnes 80 74875 71 475-3 400-4,8 % Omsorg sør 81 93 771 95 184 1 413 1,5 % Omsorg sentrum 82 108979 97 273-11 706-12,0 % Omsorg nord 87 96 954 90 154-6 800-7,5 % 31

Resultater på tjenesteområdene Kommentar til avvik budsjett-regnskap på den enkelte enhet (Ikke pliktig del av årsberetningen) Mindreforbruk på grunn av vakant stilling og sykefravær uten innleie av vikar. 01 Ordfører og politiske styringsorganer Netto merforbruk skyldes i hovedsak et varslet merforbruk på ca kr 370 000 i henhold til valgstyrets møte av 07.06.2011 uten at budsjettramme for kommunevalget i 2011 ble økt tilsvarende. I tillegg er det merutgifter pga etterlønn til tidligere ordfører. 02 Rådmannen Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak avsatte midler til opprettelse av juriststilling til barnevernssaker som ikke er opprettet (se kommentar på 19 Barne og ungdomstjenesten). 03 Personal- og organisasjonsenheten Merforbruk skyldes bruk av overtid ifm sykefravær, økte kostnader annonsering, avgifter og bedriftshelsetjenesten. 04 Økonomi- og utviklingsenheten Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak: Merinntekt ressurskrevende tjenester på 5,9 mill og merinntekt vederlagsinntekt institusjon på ca 0,4 mill. Regnskapet for 2011 er feil med ca 1,8 mill kr, som skyldes at vederlagsbetaling for august 2011 er inntektsført 2 ganger. I tillegg kommer bl.a. merinntekter refusjon syke- og omsorgslønn fag barnehage, udisponerte midler som var budsjettert til å gjøre om Grottebadet til et kommunalt foretak kr 0,5 mill., merkostnader Harstad felleskjøkken 0,6 mill., mindreutgift Prosjekt Ren Harstad Havn i 2011 på 1,6 mill. 10 Kemnerenheten Netto mindreforbruk 2011 grunnet vakant stilling, permisjon u/lønn, sykefravær og økte innfordringsinntekter kommunal innfordring 12 Areal og byggesakstjenesten Netto merforbruk skyldes i hovedsak stort avvik på gebyrinntektene. Mindre inntekter ble budsjettregulert på 1. tertial og anslaget er for høyt. 13 Brann- og beredskapstjenesten Driften for 2011 har vært i balanse i forhold til budsjett. 14 Bygg og eiendomstjenesten Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak reduserte lønnskostnader knyttet til ubesatte stillinger. Ellers bemerkes for hovedpost 11 ett overforbruk på energi samt mindreforbruk på kommunale avgifter og forsikringer. 15 Drift- og utbyggingstjenesten Netto mindreforbruk for enheten på ca 3,5 mill kr skyldes at det har vært besparelser i forbindelse med vakante stillinger i enheten, mindre utgifter til drift av kommunale veger på grunn av en særlig gunstig høst/forvinter og mindre utgiftsøkning enn antatt på energikostnader for gatelys. I tillegg har det vært ekstra inntekter knyttet til parkering. Innen renovasjonsområdet har det vært et overskudd som skyldes økte inntekter gjennom flere abonnenter og reduserte kostnader gjennom effektivisering av driften. 05 Administrasjonsenheten Netto mindreforbruk skyldes sykepengerefusjon. Arbeidsoppgavene er løst ved intern omorganisering. 06 Regnskapsenheten Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak turnover, vakanser samt at planlagt kjøp av dataverktøy (modul i Enterprise) som ikke ble effektuert 07 Tildelingsenheten 17 Helsehuset Driften av Harstad sykehjem gikk med et merforbruk på over 3 mill kroner i all hovedsak lønn til ekstraordinære stillinger (2. etg) og innleie av vikarer. Norsk pasientskadeerstatning har f.o.m. 2011 endret faktureringspraksis slik at premieinnbetalingene i størst mulig grad skal dekke de faktiske erstatningsutbetalingene. Statens endring av praksis medførte en merutgift på kr 455 000 som det ikke er budsjettert med. Utgiftene i forbindelse med akuttinnsatsen og oppfølging av berørte etter 22.07.11 er anslått til kr 245 000. Kvæfjord, 32

Resultater på tjenesteområdene Bjarkøy og Lødingen skal dekke omlag kr 100 000 av merforbruket ved Harstad interkommunale legevakt. 18 NAV Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak merinntekt på integreringstilskudd i forbindelse med flyktningebosetting og tilhørende merutgifter som ikke har vært like stor. 19 Barne og ungdomstjenesten Netto merforbruk skyldes at økning i antall barn plassert utenfor hjemmet fra 2010 til 2011 med 32,5% og utbetaling av delbeløp i 5 oppreisningssaker som ikke var budsjettert. Det er også merforbruk knyttet til lov om sosiale tjenester, dette skyldes kjøp av tjenester i en sak over ett lengre tidsrom en budsjettert. Midler til opprettelse av juriststilling ble flyttet til rådmannen men det er ikke gjort tilsetting og derfor også merforbruk til advokatutgifter siden midlene ikke er flyttet tilbake igjen. 20 Harstad bibliotek Merforbruk på 106 000 kr skyldes at fellesutgiftene til Kulturhuset økte med 70 000 kr i fjor i forhold til budsjett. I tillegg gikk energiutgiftene over budsjettet med nært 100 000 kr. Grunnen til at vi ikke har mer enn 106 000 i merforbruk er at vikarutgiftene er mindre enn sykelønn utbetalt, dette grunnet mangel på kvalifiserte vikarer. 30 Harstadåsen barnehager Netto merforbruk på grunn av stort kortidsfravær. Gamle bygg med reparasjoner og behov for innkjøp av nytt. Større vikarbehov på grunn av flere arbeidstakere med ekstra ferieuke. 31 Byggeklossen barnehager Netto merforbruk skyldes merforbruk på kjøp av varer og tjenester. 32 Fargeklatten barnehager Netto merforbruk til økt spes.ped tiltak og sykelønn uten rett til refusjon. 33 Heggen barnehager Mindreforbruk på grunn av periode med vakant stilling og langvarige sykemeldinger med vikarer med lavere lønn. 34 Gangsåstoppen barnehager Merforbruk skyldes økte lønnsutgifter uten full kompensasjon, permisjon tillitsvalgt og stort kortidsfravær. 35 Hinnstein barnehager Drift i balanse 2011. 36 Bergsåsen barnehager Merforbruk skyldes stort kortidsfravær som ikke gir grunnlag for refusjoner. 51 Medkila skole Netto mindreforbruk på grunn av merinntekter SFO og sykerefusjoner uten økte vikarkostnader 52 Sørvik skole Netto merforbruk skyldes i hovedsak merutgifter til vikarer ved sykefravær. 53 Kila skole Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak personalendringer som medførte vakanse på høsten. 54 Kanebogen skole Netto merforbruk skyldes merforbruk lønn, mindreinntekter SFO, manglende tilskudd lærekandidat. 56 Seljestad barneskole Netto mindreforbruk på grunn av sykefravær med billigere vikarer, merinntekter SFO. 57 Seljestad ungdomsskole Netto merforbruk skyldes i hovedsak overforbruk lønn. Refusjoner har ikke klart å dekke opp vikarbruk, overtid m.m. Det har også vært ekstra leie av musikkundervisning. Som ny skole har det vært innkjøringsproblemer som har medført til ekstra kostnader. 58 Harstad skole 33

Resultater på tjenesteområdene Netto mindreforbruk skyldes merforbruk lønn i forhold til elever med spesielle behov og mindre forbruk av lønn til morsmålsundervisning. 60 Hagebyen skole Merforbruk på Hagebyen skole skyldes stor utskifting av lærebøker, utskifting av tråløspunkter til IKT og uforutsatte utgifter angående funksjonshemmede elever. I tillegg har skolen dekket utgifter til lærere i videreutdanning, samarbeid med Møller kompetansesenter og språkklassen i Tromsø. 61 Bergseng skole Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak med merinntekter refusjon sykelønn. 62 Ervik skole Netto merforbruk på grunn økt vikarbruk til elever med spesielle behov. 65 Grytøy oppvekstsenter Merforbruk skyldes mindreinntekter leirskolen, merforbruk lønn, elevtiltak, gjesteelever, datautstyr og inventar. 68 Stangnes 8-13 Netto mindreforbruk skyldes tilskudd fra Troms fylkeskommune til Newtonrommet på kr 350.000,- og mer refusjon for sykemelding enn forbruk til vikar. 78 Harstad kulturskole Netto mindreforbruk skyldes i hovedsak større inntekter ved brukerbetaling og salg av tjenester. Noen driftsutgifter er også spart ved at lønnsutgifter til to lærere i permisjon ikke er fullt utnyttet. 79 Harstad voksenopplæring Netto mindreforbruk skyldes store merinntekter på grunn av økt antall innvandrere høst 2011. Det har også vært noe mindreforbruk lønn på grunn av redusert undervisningstilbud høsten samt at nytilsatte lærere begynte først i 2012. 80 Omsorg Stangnes Merforbruk skyldes stort bruk av overtid pga mangel på vikarer, bruk av ekstravakter til terminal pleie, skifte av datautstyr i hele enheten og nytt låsesystem på en avdeling. 81 Omsorg sør Enheten har generelt sett vært restriktiv i forhold til innleie ved fravær, og tilbakeholden med hensyn til innkjøp generelt. Likedan har enheten hatt en bevisst holdning til hvilke opplæring/ kurs vi har deltatt på og hvor mange permisjoner som er innvilget til dette formålet. Hjemmetjenesten i Sørvik spesielt effektiv og med meget lavt sykefravær. I løpet av året har enheten opplevd noe ustabilitet blant støttekontakter slik at det i perioder har vært besparelser i forhold til disse utgiftene. 82 Omsorg Sentrum Merforbruk kr 11 704 159. Slottet sykehjem : Netto merforbruk på kr. 5 547 102. Derav kr. 2 747 00, budsjettert besparelse, nedtrekk etter politisk beslutning juni 2011. Ressursene var knyttet opp mot en ressurskrevende bruker som døde, ny pasient med samme diagnose og noe mer ressurskrevende behandlingsforløp kom inn kort tid etter. Det lot seg ikke spare inn, grunnet faglig forsvarlighet. Dette nedtrekket knytter seg til bemanning, medisinsk utstyr og medikamenter. Deler av ressursbruken dekkes av Helsedirektoratet. Kr. 930 000 overtid, kr. 2 000 000 bruk av vikarbyrå, kr. 1 680 000 utgifter til faste vikarer. Øket antall yngre pasienter som er kronisk syke, med palliativ behandling og terminal pleie, samt perioder med svært urolige demente pasienter. Ca 20 % sykefravær. Olavsgården bosenter: Netto merforbruk på kr. 2 193 838. Derav er kr. 774 000 en budsjettert besparelse/ kostnadskutt fra 2010. En avdeling mangler finansiering for 3-3 turnus. Vask av tekstiler merforbruk på kr. 203 000, grunnet øket bemanning og øket antall elever / studenter / andre personer på praksisplass. Kr. 39 000, datakommunikasjon. Lavt sykefravær. Resterende er merforbruk på vikarlønn og tilleggslønn. 34

Resultater på tjenesteområdene Hjemmetjenesten Avdeling Elvevegen og Novkollen: Netto merforbruk på kr. 1 048 616,- Derav er kr. 200 000 brukerbetaling for praktisk bistand og middagsombringing, ikke kommet inn i regnskapet til Novkollen, men plassert på ansvar 8231. Merforbruk på Transport til og fra dagsentret på kr. 28 000. Kjøp av tjenester fra Uloba og Trollstein gård utgjør kr. 658 000. Resterende av merforbruket er knyttet opp mot lønn ved sykefravær. Sykefravær på 18,4 % i Elvevegen og 13,1 % i Novkollen. Hjemmetjenesten avdeling Heggen og Sentrum Netto merforbruk på kr. 4 991 635. Besparelsespost på kr. 420 000 fra år 2010. Budsjettert besparelse på kr. 194 000, i tillegg. grunnet nedgang i innsatsstyrt finansieringen, mens innvilgede timer økte. Øket leasingsutgifter, øking av trafikkuhell med skader på bil/reparasjoner, har ført til merforbruk. Kjøp av coaching-tjenester til alle ansatte i begge avdelinger, grunnet utfordrende arbeidsmiljø, kr. 73 000, var pålagt av AMU. Datakommunikasjon oppgradering kr. 108 303. Resterende merforbruk skyldes sykefravær mellom 7,6 % - 21 %, samt øket behov for tjenestetimer, og bruk av vikarbyrå og faste vikarer. 87 Omsorg nord 1,5 m,ill av merforbruket skydes en feil i fordeling av budsjettet. Øvrig merforbruk skyldes skifte av datautstyr, overbelbelegg en pasien, stort sykefravær med behov for vikarer og bruk av overtid 35

Resultater på tjenesteområdene 4.2. Organisasjon/personell Generelt Rådmannens strategi for fokusområdet org./personell tar utg. pkt. i virksomhetsplanens vedtatte resultatmål. Strategien omfatter strategisk personalledelse, personalforvaltning og administrasjon knyttet til rekruttering, utvikling og forvaltning av virksomhetens menneskelige ressurser. Prioriterte oppgaver i 2011 har vært: lederutviklingsprogram arbeidsmiljø organisatoriske tilpasninger Øvrige driftsoppgaver omfatter: evaluering av prosjekter oppfølging av innførte moduler fokus på opplæring av ledere og ansatte generell lederstøtte og rådgivning koordinering mot andre støttetjenester Lederutviklingsprogram Programmet er gjennomført som planlagt for fase 1, med nettverkssamling i desember og besøk fra nettverk Lærende kommuner. Fase 1 har omfattet 120 ledere, hvor hovedfokus har vært verdsettende lederskap i en lærende kommune med professor Tom Tiller som fagansvarlig. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og trivsel henger nøye sammen med økt frisknærvær og evne til størst mulig verdiskapning gjennom de ansatte. Arbeidsmiljøfestivalen, med fokus på trivsel og kompetanse, ble gjennomført for andre år på rad i september 2011. Denne uka samler aktiviteter og kurstilbud for ansatte. Sammen med ulike systematisk gjentagende aktiviteter, som f. eks risikovurdering med oppfølgende handlingsplan, ergonomi, gjennomarbeidet internkontroll etc ønsker vi at den skal være en bidragsyter til økt nærvær gjennom økt vi-følelse. mellomledernivå i enheter som kan ha mellom 20 til 60 ansatte. Mellomlederne i kommunen spiller en viktig rolle for videre utvikling og vår evne til å nå de omstillingsmål som fremgår av VHP. Mellomlederrollen må prioriteres med lederprogram og tilbud om interne kurs knyttet til forvaltning og administrasjon. Bakgrunn og resultatmål 2011 har gitt et godt grunnlag for å nå målsettingen, men ledere etterspør generelt mer råd og støtte enn hva som er tilgjengelig. Dette påvirker deres lederrolle og evne til utvikling og ledelse. Resultatmål: God ledelse Strategier er: Ledelse med fokus på verdsetting, myndiggjøring, empati og gode relasjoner som plattform for etablering av en lærende organisasjon. Tilrettelegge for at kommunens ledelse skal få handlingsrom og rammevilkår for slik ledelse. Fokus på etiske grunnregler og praktisering Resultat: Indikator: Enhetsledertilfredshet Indikatorkrav: 5 Nedre 2007 2009 2011 akseptable grense: 4 Helhetsvurdering 4,67 5,33 4,86 Fellesskap og samarbeid 4,57 5,00 4,75 Fysisk arbeidsmiljø 4,50 4,25 4,05 Ledelse = indikatorresultat 5,03 5,00 4,82 enhetsledertilfredshet Støtte 4,85 5,30 4,75 Resultatene for 2011 er litt svakere enn for 2009, men fortsatt akseptable. Undersøkelsen var åpen i 2011 slik at det er mulig å se hva hver enkelt enhetsleder har svart, noe som gjør det enklere for rådmannsfunksjonen og støtteenhetene å følge opp undersøkelsen. Organisasjon Nåværende organisasjonsstruktur har behov for mer og tydeligere ledelse på 36

Hovedresultater på fokusområdene Rådmanns-, ledelses- og støtteundersøkelsen Indikatorkrav: Ønsket resultat 5. Nedre akseptable 2009 2011 grense er 4 Jeg har fokus på etikk i enheten 5,33 5,52 Enhetslederne opplyser at de har stort fokus på etikk. Dette er noe det har vært jobbet målrettet med i lederutviklingsprogrammet og som oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport om kommunale anskaffelser. Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget har i 2011 avholdt 4 møter og behandlet 24 saker. Sentrale saker: Nærvær Virksomhetsplan 2012-2015 Arbeidstilsynets vedtak HMS - tilstandsrapport 2010 Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, med vedlegg. Arbeidsmiljø hjemmetjenesten Sentrum Samarbeidsplan/ handlingsplan Harstad kommune Sør-Troms HMStjeneste Fysisk aktivitet Årsrapport 2010 Harstad kommune. Søknad arbeidstilsynets godkjenning Bergsengvn.2 Avviksmelding HMS Harstad sykehjem 2 etg Medieomtaler som oppleves trakasserende av ansatte Arbeidsrelaterte ulykker/ skader Andre HMS -avvik Avvik 2010 Revisjon o I.K-HMS håndbok o Prosedyrer, retningslinjer Rapporter fra målretta helseundersøkelser Andre HMS - rapporter Orientering fremdrift: Verdsettende lederskap - en lærende kommune. Lokaler Barne og ungdomstjenesten, seksjon for barnevern Inneklima Hagebyen skole Arbeidsmiljøfestival 2011, forberedelser, gjennomføring Konstituering AMU 2011-2013 Fast sak i alle AMU`s møter: HMS- Rådgiver orienterer. Her redegjøres det for HMS-saker i arbeid, fremgang i prosjekter, utredninger, lovendringer etc Risikovurderinger: Det er ønskelig å forebygge uønskede hendelser, herunder skader og sykdom som er relatert til arbeid, på oversiktlig måte. Risikovurderingens handlingsplan skal ivareta både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjeneste: En viktig samarbeidspartner for å kunne ivareta Helse, Miljø og Sikkerhet i kommunen er Sør-Troms HMS- tjeneste. Alle kommunens fast ansatte er dekket av rammetimetallet i denne tjenesten. Frisknærvær Indikator: 2001 2010 2011 Trend frisknærvær Indikatorkrav: Økning hvert år 91,5 % 90,2 % 89,4% Det er en nedgang i frisknærværet for 2011 med 0,8 prosentpoeng sammenlignet med året før. Harstad kommune har fokus på tiltak som kan styrke arbeidsmiljø og nærvær. Eksempel på dette er: spesiell oppfølging gravide, opplæring ergoteknikere (barnehager), ryggombud (pleie og omsorg) Arbeidsmiljøfestivalen (arrangert for 2 gang i 2011), styrking av vernetjenesten, fokus på opplæring. Målet er å skape langtidsfrisk organisasjon og ansatte med fokus på hvordan situasjonen ser ut på sitt beste. Harstad kommune ble i mars 2011 tildelt HMS- prisen 2010 av Sør-Troms HMS- tjeneste. Harstad kommune har virksomhetsteam i samarbeid med NAV og NAV arbeidslivssenter. Målet er å øke friskfaktoren i Harstad kommune. Harstad kommune har inngått samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Denne ble fornyet i desember 2010. Avtalen er inngått for hele Harstad kommune. Delmål: 1. Økning i frisknærværet 37

Hovedresultater på fokusområdene 2. inkluderende rekruttering 3. øke den reelle pensjonsalderen Delmål 1: Frisknærværet sank med 0,8 prosentpoeng. Delmål 2: Som en del av oppfølging / tilrettelegging hadde 16 personer arbeidstrening i annen enhet. Harstad kommune fikk innvilget 200 søknader om tilretteleggingstilskudd (NAV) i 2010 (mot 91 i 2009). Dette utgjør et innvilget beløp på 1 859 928.- Erfaring viser at reelt utbetalt beløp er ca 15 % mindre enn innvilget beløp. Harstad kommune er fast deltaker i virksomhetsteam med 2 personalrådgivere i samarbeid med NAV og NAV arbeidslivssenter. Målet er i fellesskap å komme frem til tiltak som kan øke friskfaktoren i Harstad kommune. Delmål 3: Seniorpolitiske retningslinjer trådte i kraft 01.07.07. Ved utgangen av 2011 hadde Harstad kommune 108 avtaler. Frisknærvær fordelt på kjønn - sektorvis Frisknærvær sektor 2005 2007 2008 2009 2010 2011 endring Trend Barnehager totalt 89,6 87,7 84,6 88,7 89,4 86,2-0,2 Barnehager kvinner 89,3 87,4 84,4 89 89,3 86,2-0,1 Barnehager- menn 98,2 94,2 87,8 84,1 92,3 85,9-6,4 Skoler totalt 92,9 92,4 90,3 91,7 91,8 90,5-1,3 Skoler kvinner 91,2 91 88,5 90,3 90,8 89,0-1,8 Skoler menn 96,5 95,5 93,7 94,5 93,9 95,9 +2,0 Helse og omsorg- kvinner 84,8 87,3 87,4 +0,1 Helse og omsorg- menn 91 91,2 90,4-0,8 Helse og omsorg- totalt 85,5 87,7 87,8 +0,1 Alle Kvinner (hele kommunen) 88,5 89,2 85,5 87,8 89,1 88,0-1,1 Alle Menn (hele kommunen) 92,1 94,4 92,5 93,7 93,7 93,8 +0,1 Totalt (hele kommunen) 90,6 90,3 88,8 89,3 90,2 89,4-0,8 Som det fremgår av statistikken er det jevnt over større tilstedeværelse blant menn enn blant kvinner, som i landet forøvrig. Unntaket er i barnehagesektoren. Her har nærværet blant menn sunket med 6,4 prosentpoeng sammenlignet med året før. 38

Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Indikator: Frisknærvær: Indikatorkrav: Økning hvert år Enhet 2009 2010 2011 Endring Rådmannen 93,5 90,7 95,0 + 4,3 Personal og organisasjons. 97,0 89,2 87,3-1,9 Økonomi og utviklingsenh. 94,4 93,3 93,7 + 0,4 Administrasjonsenheten 93,8 92,8 92,9 + 0,1 Regnskapsenheten 95,3 97,4 91,0-6,4 Tildelingsenheten 95,6 97,8 91,3-6,5 Kemnerenheten 94,6 94,6 97,1 + 2,5 NAV Kommunalt ansatte 91,3 90,1 86,5-3,6 Areal og byggesak 96,3 95,2 95,5 + 0,3 Brann og beredskap 98,2 95,6 98,3 + 2,7 Bygg og eiendomstj. 85,5 87,9 87,5-0,4 (renhold) 81,1 86,6 85,2-1,4 Drift og utbyggingstj. 92,9 95,0 95,6 + 0,6 Helsehuset 87,5 88,7 89,3 + 0,6 Barne- og ungdomstj. 92,0 93,2 90,2-3,0 Fargeklatten barnehager 93,7 90,8 86,8-4,0 Byggeklossen barnehager 87,4 89,1 79,3-9,8 Harstadåsen barnehager 90,2 88,6 89,7 + 1,1 Heggen barnehager 89,4 91,3 87,7-3,6 Gangsåstoppen barnehager 89,1 88,3 91,6 + 3,3 Hinnstein barnehager 88,9 89,2 79,7-9,5 Bergsåsen barnehager 82,8 88,7 89,2 + 0,5 Gausvik skole 95,9 92,8 93,8 + 1,0 Medkila skole 90,4 87,4 90,9 + 3,5 Sørvik skole 96,7 94,1 89,8-4,3 Kila skole 88,9 92,8 93,2 + 0,4 Kanebogen skole 89,5 88,4 87,5-0,9 Seljestad barneskole 90,4 93,1 89,9-3,2 Seljestad ungdomskole 91,3 93,0 90,7-2,3 Harstad skole 92,5 93,3 94,4 + 1,1 Hagebyen skole 85,5 90,8 85,0-5,8 Bergseng skole 92,2 91,4 88,5-2,9 Ervika skole 92,3 93,4 91,1-2,3 Grytøy oppvekstsenter 94,4 91,3 87,9-3,4 Stangnes 8-13 94,0 - Harstad kulturskole 97,8 90,5 99,0 + 8,5 Voksenopplæringa 95,8 96,0 96,4 + 0,4 Omsorg Stangnes 86,9 89,4 88,9-0,5 Omsorg Sør 86,3 88,0 87,8-0,2 Omsorg Sentrum 84,7 88,5 88,5 - Omsorg Nord 83,3 84,6 84,7 + 0,1 Hele Harstad kommune 89,3 90,2 89,4-0,8 Frisknærvær tjenesteområder 2004 2007 2008 2009 2010 2011 Barnehager Skoler Endr. 10-11 87,7 87,7 86,7 88,7 89,4 86,2-3,2 92,2 92,4 91,7 91,7 91,8 90,5-1,3 Trend 85,5 87,7 87,8 + 0,1 Helse og omsorg * * Pga omorganisering og endring av ansvar, er det ikke mulig å fremskaffe historiske data som kan sammenlignes med 2008 og tidligere. 39

Hovedresultater på fokusområdene Store deler av fravær i barnehage og pleie og omsorg tilskrives belastningslidelser i armer, nakke og rygg (nasjonale undersøkelser). Flere barnehager har de senere år vært gjennom endringer i både størrelse og bygningsmessig utforming. I helse- og omsorg har Harstad kommune valgt å satse på å utdanne egne ombud på den enkelte avdeling for å ivareta opplæring og veiledning av kollegaer i riktig løfteteknikk, bruk av hjelpemidler etc. Skolen er stadig gjenstand for endring og omstilling både med hensyn til struktur og planverk. Tilbakemeldingene er økende helsemessig slitasje. Det har på nåværende tidspunkt ikke vært gjort evalueringer vedrørende hvordan dette påvirker fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det arbeides aktivt innen helse- og omsorgsektoren med å få nærværet økt og mange tiltak/tilrettelegging f. eks. endringer i turnus, risikovurdering m/ handlingsplan, ergonomisk opplæring og tilrettelegging, fokus på psykososialt miljø osv. Indikator: Antall skademeldinger for ansatte Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon hvert år 2010 2011 Bergseng skole 1 0 Gausvik skole 1 1 Hagebyen skole 1 0 Harstad skole 0 1 Kanebogen skole 19 8 Kila skole 3 21 Grytøy oppvekstsenter 0 1 Medkila barneskole 1 1 Seljestad barneskole 2 7 Seljestad ungdomsskole 3 0 Sørvik skole 3 0 Harstad kulturskole 1 0 Byggeklossen barnehager 1 0 Heggen barnehager 2 0 Hinnstein barnehager 1 2 Helsehuset 12 8 Omsorg nord 117 90 Omsorg sentrum 45 32 Omsorg sør 253 148 Omsorg stangnes 60 29 Bygg- og eiendomstjenesten 0 1 Harstad Brann- og redningstjeneste 0 1 Drift- og utbyggingstjenesten 3 7 Barne- og ungdomstjenesten 1 5 NAV kommune 9 2 Personal- og organisasjonsenheten 0 2 Kemnerenheten 1 0 Tildelingsenheten 0 1 Indikatorresultat: 540 368 Skoler 35 40 Barnehager 4 2 Helse og omsorg 487 308 Indikator: Antall skademeldinger for ansatte Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon hvert år 2010 2011 Teknisk 3 9 Øvrige 11 9 I henhold til Lov om yrkesskade eller yrkessykdom registrerer Harstad kommune alle typer skader og tilløp til skader. Materialet skal være til hjelp i enhetene ved risikovurdering og prioritering av tiltak i enhetenes Driftsplan. Det totale antall avviksmeldinger for 2011 er 368 innenfor området: Arbeidsulykke/ skade/ forulemping/trusler ansatte. Dette er en nedgang på 172 fra 2010. Det er ulik registreringspraksis i enhetene, så det er uklart om dette er en reell nedgang i antall avvik eller en endret/bedret praksis med hensyn til å registrere de faktiske forhold. Av de 368 meldte tilfeller er 175 oppgitt som skade påført av bruker (elev/ pasient/ andre). 160 tilfeller er oppgitt som trusler/ forulemping/ trakassering fra bruker/ pårørende. 14 av skademeldingene er registrert med sykefravær som direkte følge av hendelsene. Administrasjonsutvalget Har gjennomført 6 møter i 2011 4 saker er behandlet: - tilsetting av rådmann (uttalelse fra adm. utvalget) - ankesak tilsetting av vaktmester Harstadhallen - revisjon av "Nærvær ved fravær" Orienteringssaker: - status fokusområde organisasjon og personell - lederutviklingsprogram Harstad kommune - likestillingsplan, prioritering og arbeid - vikarsituasjonen i barnehagene - orientering og drøfting av reglement administrasjons - og likestillingsutvalg - virksomhetsplan 2011-2015 - kommunesammenslåing med Bjarkøy Likestilling (pliktig årsberetning): Likestilling mellom kjønnene: Administrasjonsutvalget er også likestillingsutvalg i Harstad kommune. Utvalget er orientert om at det er i utøvelse av kommunens lønnspolitikk, er lagt vekt på 40

Hovedresultater på fokusområdene følgende: kvinnelige ledere var en prioritert gruppe ved lønnsforhandlinger 2011 kvinnelige ledere innen helse og omsorg er med bakgrunn i nye stillingsbeskrivelser og fullmakter, gitt ny vurdering iht HTA 4A2 ansatte med høyskoleutdanning (flertall kvinner i helse/omsorg) ligger lavere iht gjeldende HTA, enn andre/lærere med tilsvarende lengde utdanning. Denne gruppen er gitt et tillegg mvf 2010 (ansiennitet fra 0 til 8 år) endrede prosedyrer for tilbud om utvidet stilling for deltidsansatte for redusert ufrivillig deltid Rådmannsfunksjonen består ved årsskiftet av 1 rådmann og 2 assisterende rådmenn. Alle er menn. Av enhetslederne er det 21 kvinner og 20 menn. Gjennomsnittlig årslønn for ansatte i Harstad kommune er kr. 384.423,- for kvinner og 410.826,- for menn. Dette skyldes i hovedsak at andel kvinner er størst i stillinger uten særskilt krav til utdanning. Fast ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn Kvinner Menn 2007 2008 2009 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011 0* 100 76 62 71 9 9 10 19 1 24,99 % 62 46 40 34 29 28 32 33 27 27 25 49,99 % 53 54 57 57 60 8 6 6 7 12 50 74,99 % 273 279 253 244 261 28 29 30 29 35 75 99,99 % 258 271 283 310 310 17 15 25 30 28 100 % 688 677 713 784 796 338 343 339 350 355 Sum 1 334 1 427 1422 1491 1527 419 434 442 453 476 *Stillingprosent 0 er fast ansatte som har permisjon uten lønn eller er langtidssykemeldt Tabellen viser fortsatt en positiv utvikling med ytterlig reduksjon i antallet ansatte med de minste stillingsstørrelsene, og en økning i antall stillinger over 75 %. Blant andel menn med minst stillingsstørrelse er det 12 personer i 1% stilling (brannkorpset). Dette tyder på at økningen i bemanningen det siste året stort sett er tatt ut i stillinger større enn 50 %. Bedre levekår for lesbiske, homofile, bifile: I følge LLH viser forskning at 40 % av lesbiske og homofile arbeidstakere er helt eller delvis skjult på arbeidsplassen. 20 % av gruppen gir utrykk for å ha blitt mobbet og trakassert i arbeidslivet. Harstad kommunestyre støtter målet om å sikre bedre levekår for denne gruppen mennesker. arbeidskollegaer etc. Kommunen skal bidra til å sikre gode levekår og likeverdige tjenester. Både for skole, fritidsorganisasjoner og andre som har kontakt med ungdom hver dag, er det viktig å være klar over problemstillingen og tilrettelegge for positive holdninger, fleksible ordninger og igangsette tiltak der det viser seg nødvendig. Videre identifiseres å sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen som en hovedutfordring i gjeldende kommuneplan. Harstad kommune skal innta en mer aktiv holdning til de samfunnsmessige utfordringene med vern mot diskriminering i arbeidslivet. Alle innbyggere i Harstad kommune skal kunne være hele mennesker, få lov til å dele alle sine opplevelser, erfaringer og hverdag med venner, familie, 41

Hovedresultater på fokusområdene Diverse nøkkeltall personalfunksjonen 2008 2009 2010 2011 Oppfulgte arbeidstakere i forbindelse med virksomhetsoverdragelse 123 52 10 1 og/eller er definert som mulig overtallige iht. prosedyrer for overtallighet Oppsagte arbeidstakere pga. langtidsfravær, overtallighet eller 23 27 20 25 disiplinære forhold iht. prosedyrer Saksbehandling Avtalefestet førtidspensjon (AFP) 15 24 18 20 Saksbehandling Alderspensjon(inkl.særaldersgrense) 5 7 6 2 Innvilgede tilretteleggingstilskudd (IA) 60 89 91 200 Innvilgede Tidsubestemt lønnstilskudd i regi av IA (TULT) 2 2 1 2 Annonsering eksternt og internt 298 382 723 450 Faste tilsettinger 234 321 448* 350* Søkere 2 351 4287 5174 5872 Saksbehandling fødselspermisjoner 86 (56) 61 68 93 (antall perm.inkl. fedrekvote) Senioravtaler 64 71 98 108 Antall tidsregistreringer (manuelle endringer, rådhus 1a+b og brann og beredskap) 3 160 3 500 5000 5000 * Det er utstedt 751 arbeidsavtaler pga endring i stillingsstørrelser, turnuser, endret tjenestested etc som kommer i tillegg til 350 faste tilsettinger. Vurdering av diverse nøkkeltall personalfunksjonen Tallene for AFP og alderspensjon med særalder ligger stabilt og ses i sammenheng med en økning i antall senioravtaler fra 98 til 108 stk. Rådmannen legger til grunn at seniorpolitikken utsetter forventet avgang og fungerer etter intensjon. Kostnad veies opp mot reduserte pensjonsutgifter. Det har vært en forventet nedgang i faste tilsettinger, samtidig som søknadsmengden har økt. Dette skyldes bedre interne rutiner for å redusere antall deltidsstillinger, noe som bekreftes ved svært mange nye arbeidsavtaler. Det har i flere år vært vanskelig å rekruttere i ingeniørstillinger. Det er vanskelig å rekruttere personer med erfaring fra de ulike fagområdene. Det betyr økt behov for opplæring og erfaringsutveksling. Det har påvirket saksbehandlerkapasiteten de siste årene for denne type tjenester. Indikator: turnover Indikatorkrav: mindre enn 10 % Resultat alle enheter 2009 2010 2011 2,0% 5,7% 5,3% Resultatvurdering Turnover vil være en konsekvens av den etterspørsel og tilgang av arbeidskraft som er i regionen. Fornying og utvikling gir normalt en viss turnover i en organisasjon. For Harstad kommune anses denne å være fortsatt lav for en organisasjon med stor spennvidde og kompleksitet. Vikarformidling generelt er et økende behov i hele organisasjon. Etterspørselen etter vikarer i barnehage- og helsesektor er større enn tilgangen på vikarer. Kommunen bør øke bidraget med å skaffe vikarer også eksternt. Totalt sett gir nøkkeltallene bekreftelse på at den strategi som ligger til grunn, er et riktig valg for Harstad kommune. Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Indikatorkrav: Andel faglært personale ihht bemanningsplan Indikatorkrav: 100 % Generelt kan sies at det er noe økende rekrutteringsproblemer i Harstad kommune. Enhetene melder at andelen faglært personale i enhetene er høyt. De siste par årene er det blitt merkbart også i Harstad, at arbeidsmarkedet er strammere og påvirkes av annen etablering i byen. Det har også vist seg at det er spesielt vanskelig å rekruttere arbeidstakere med krav om relevant erfaring og utdannelse innenfor ingeniøryrkene. Dette gjelder også rekruttering av sykepleiere. Faste stillinger og vikariater har vært utlyst, men med for lite søkere til stillingene som har medført økt behov for vikarer og økt forbruk at overtid. 42

Hovedresultater på fokusområdene Lærlinger- nye kontrakter pr. 2008 2009 2010 2011 år Helsefag 6 2 4 7 Barne- og 3 3 4 5 ungdomsarbeider Hospitering 0 0 0 Totalt 9 5 8 12 Samarbeidet som ble inngått mellom KomOpp og Harstad kommune i 2008 videreføres og oppleves som nyttig. For øvrig ser enhetene som mottar lærling nytte og verdiskapning av en slik ressurs. 12 kontrakter er iht målsetting. Vikarkontoret: Vikarformidling Våren 2010 ble vikarformidlingsverktøyet Notus Portal tatt i bruk. For de som publiserer ledige vakter, formidles og besettes ca 75% av vaktene via denne løsningen. Dette medfører en betydelig reduksjon i antall telefonsamtaler. Det gjennomføres daglig support/ opplæring av både ledere, ansatte og vikarer, enten pr. telefon eller ute på avdeling. Vikarpoolen (VP): ble etablert i april 2010. VP hadde i utgangspunktet 23 fast ansatte. Totalt har det vært 17 ansatte i VP. I desember 2010 startet evalueringen av vikarpoolen som var ferdigstilt primo 2. kvartal 2011. Vikarpoolen ble nedlagt mvf 1. september 2011. Hovedårsak var manglende rekruttering og fleksibilitet. Arbeidslaget 2011 har vært et meget godt år for arbeidslaget. Totalt har 22 stk deltatt i A- lagets tiltak. Disse er i alderen 16 til 45 år. Varighet fra 2 dager til 1,5 år. Arbeidslaget har også etablert et godt samarbeid med Folkeuniversitetet som har fått midler til å etablere et undervisningstilbud til ungdommene. Dette ble avsluttet våren 2011. Etikk Harstad kommune søker å etterstrebe høy etisk standard i all virksomhet. Et av virkemidlene for å få dette til er at kommunestyret har vedtatt kritisk suksessfaktor i VHP under resultatmålet god ledelse og fokus på etiske grunnregler og praktisering. Ut fra dette må alle enheter planlegge tiltak i driftsplanen som skal fokusere på etikk. Arbeidet med å implementere retningslinjene i organisasjonen er startet opp og inngår som del av lederopplæringsprogrammet. Derfra vil det bli tatt videre inn i organisasjon til den enkelte medarbeider. 43

Hovedresultater på fokusområdene Stillingshjemler pr. enhet Tabellen viser antall stillingshjemler pr. 31.12.2010 og 31.12.2011, samt endring fra 2010 til 2011. Tjeneste-og støtteenheter 2010 2011 Endring Merknader Rådmannen 6,0 6,0 0,0 Personal- og organisasjon 46,9 26,9-20,0 Nedleggelse av vikarpoolen Økonomi- og utvikling 27,1 24,8-2,3 Spes.ped. ressurser private barnehager 3,8 st., økning 0,5 st. kulturrådgiver og 1 st. prosjektleder Harstad Havn Administrasjonsenheten 15,5 15,5 0,0 Regnskapsenheten 11,5 12,5 1,0 Økning 1 st. salg tjenester til Bjarkøy kommune Tildelingsenheten 8,8 9,8 1,0 IP koordinator flyttet fra Helse og miljøtj. Kemnerenheten 14,6 14,6 0,0 Areal- og byggesak 24,8 24,3-0,5 Red. 0,5 landbruksveileder Brann- og beredskapstj. 30,1 30,1 0,0 Bygg- og eiendom 74,0 73,0-1,0 Red. 1 prosjektstilling salg av eiendommer Drift- og utbygging 63,5 66,5 3,0 Øking 1 Ingeniør vei, 1 ingeniør og 1 driftsoperatør vann, 1 driftsoperatør avløp, red. 1 renovatør Helsehuset 113,8 115,7 1,9 IP koordinator flyttet til Tildelingsenheten, økt med 1 psykolog, 1,4 overlege og 0,5 st sykehjem Nav 26,8 26,7-0,1 Barne- og ungdomstjenesten 37,9 41,8 3,9 0,5 rådgiver PALS, 1 st. Radio Harstad, 2,4 prosjektst. Rus Harstad bibliotek 7,8 7,8 0,0 Barnehager Harstadåsen barnehage 31,0 32,2 1,2 Byggeklossen barnehage 31,9 33,5 1,7 Fargeklatten barnehager 21,3 22,3 1,0 Heggen barnehager 41,5 40,5-1,0 Gangsåstoppen barnehager 26,5 27,8 1,3 Hinnstein barnehager 32,7 32,7 0,0 Bergsåsen barnehager 24,5 24,0-0,5 Skoler Gausvik skole 12,3 12,1-0,2 Medkila skole 31,4 28,7-2,7 Sørvik skole 30,9 32,9 2,0 Kila skole 53,4 62,0 8,6 Kanebogen skole 37,5 39,9 2,4 Seljestad barneskole 34,6 38,6 4,0 Seljestad ungdomsskole 43,6 40,6-3,1 Harstad skole 77,4 78,3 0,9 Hagebyen skole 42,8 41,8-0,9 Bergseng skole 32,6 29,1-3,4 Ervik skole 14,2 14,2 0,0 Grytøy oppvekstsenter 21,3 20,4-0,9 Stangnes 8-13 11,5 11,5 Harstad kulturskole 10,3 10,5 0,2 Voksenoppl. og spes.ped. senter 22,8 23,0 0,2 Pleie og omsorg 0,0 Omsorg Stangnes 116,7 115,9-0,9 Omsorg Sør 150,5 156,6 6,1 Økt 4,8 st hjemmetjenesten, 1 st tiltak funksjonshemmede Omsorg Sentrum 171,2 174,0 2,9 Økning 7,6 i institusjon og red. 4,7 i hjemmetjenesten Omsorg Nord 147,9 158,9 11,0 Økt antall stillinger er i hjemmetjenesten Sum 1 769,6 1 797,7 28,1 Sum stillingshjemler på tjenesteområder 44

Hovedresultater på fokusområdene 2010 2011 Endring Merknader Skole 424,7 441,9 17,3 Stangnes 8-13 nye 7,5 st, 1 st fra Grytøy oppv.senter og 3 st fra ALA Barnehage 235,6 236,3 0,7 Pleie og omsorg 719,9 721,0 1,2 Økt st. 21 og nedleggelse vikarpoolen 19,83 st Resultatmål: Redusere risiko Indikator: Gjennomført internkontroll i enheten Resultat: Enhetene skal rapportere på denne indikatoren ved å bekrefte at pålagt ledelsesgjennomgang er gjennomført i egen enhet. Formålet er å sikre at internkontrollkrav i lov og forskrift samt krav i kommunens kvalitetssystem er etterkommet av den enkelte enhet. Innholdet i ledelsesgjennomgangen er dokumentert i en egen prosedyre og skal gjennomføres med grunnlag i: Enhetens avviksregistreringer Kartlegging og risikovurderinger Vernerunden(e) Eventuelle opplæringsbehov Nye krav i lov og forskrifter Interne eller eksterne tilsyn/revisjoner Gjennomgangen skal resultere i forbedringstiltak på områder som ikke fungerer tilfredsstillende. For årsrapporten 2011 er det utarbeidet et skjema over internkontrollkrav enhetene må etterkomme i følge lov, forskrift og kommunale prosedyrer. Skjemaet skal besvares av enhetsleder. Skjemaet er et hjelpemiddel til å holde oversikt over de viktigste kravene enhetene må forholde seg til. Hyperkoblinger i dokumentet viser til de aktuelle kravene. 15 enheter av totalt 41 har fylt ut skjemaet. Av disse har 10 bekreftet at det er gjennomført ledelsesgjennomgang, dvs et formelt møte eller en annen form for gjennomgang, i enheten. En gjennomgang av svarene viser at enhetene i varierende grad etterkommer krav, fra én enhet som kun tilfredsstiller 10 av 24 obligatoriske krav til to enheter som oppfyller alle. Dersom tendensen er noenlunde tilsvarende i de enhetene som ikke har fylt ut skjemaet, har kommunen store utfordringer med å oppfylle de krav til internkontroll som lov/forskrifter krever. Resultatmål: God organisering Indikator: Andel stillingsbeskrivelser for alle funksjoner og kategorier Indikatorkrav: 2010: 75% - 2011: 100% 2010 2011 Resultat alle enheter 60% 70% 45

Hovedresultater på fokusområdene Resultatkommentarer: Ny rekrutteringsmodul har vært operativ fra april 2009. Denne ivaretar en enhetlig oppbygging av utlysningsteksten med det samme innhold som en stillingsbeskrivelse. Dette danner grunnlag for arbeid med ferdigstillelse av virksomhetens stillingsbeskrivelser. Der hvor det er utarbeidet gjennomgående beskrivelser, er disse utarbeidet av tjenesteområdets kvalitetsutvalg og ligger sammen med øvrige beskrivelser lagret i grunndata i rekrutteringsmodulen. Utlysningsteksten/stillingsbeskrivelsen gjenbrukes ved neste utlysning av tilsvarende stilling og grunndata oppdateres fortløpende med nye beskrivelser. Vi legger til grunn at ca 70% av alle stillinger har en beskrivelse i grunndata i rekrutteringsmodulen. Disse er godkjent som del av rekrutteringsprosessen enten av enhetsleder eller KVU for gjennomgående stillinger. Økt turnover påvirker denne utviklingen. Resultatmål: Godt kvalitetssystem for kommunen Indikator: Antall interne revisjoner pr. år Indikatorkrav: Minimum 15 Resultat: Det ble gjennomført 12 interne kvalitetsrevisjoner. Hensikten med intern kvalitetsrevisjon er å kontrollere at enhetene utøver virksomheten i samsvar med krav i lov, forskrift og interne prosedyrer og er et element i kommunens egenkontroll. I 2011 har enhetenes innkjøpspraksis vært revidert i tillegg til øvrige funksjoner. Kun 2 enheter har ennå ikke gjennomført internrevisjon etter at systemet ble etablert. IKT Brukerstøtte: Det har vært meldt inn 6.204 saker i Helpdesksystemet(Brukerstøtte IKT). Antall saker er økende. Prosjekter/aktiviteter som er startet/gjennomført i 2011: Seljestad Ungdomskole Nett, PC er/terminaler og skrivere er implementert på skolen. Ferdigstilt i april. Skolelinux Operativsystemet ble oppgradert til siste versjon sommeren 2011. PC er lærere IKT har overtatt driften av 400 lærerpc er. Alle PC er er satt opp ved hjelp av et felles verktøy og har samme standardiserte oppsett. Driften av PC ene skjer for noen av skolene i samarbeid med skolens IKTkontakt. Elektronisk meldingsutveksling Vismalink og Profilkom er installert. Vismalink utfører meldingsutveksling mellom kommune, sykehus, fastleger etc, mens Profilkom står for mottak og utsendelse av meldinger i Profil. Prosjektet kjører pilot Nytt internett Nytt internett er satt i drift. Custompublish AS er leverandør Bjarkøy kommune. Harstad kommune drifter IKT-løsning for Økonomi og lønn til Bjarkøy kommune. Det er foretatt kartlegging av IKT-løsning hos Bjarkøy kommune og laget en grov plan for overgang til å kjøre løsningen i Harstad kommunes driftsmiljø. Gjennomføringen vil bli i løpet av 2012. Notus Notus er oppgradert og har fått nytt hardware. Dette har resultert at bruk av løsningen er mye raskere enn tidligere og kan utvides med hensyn til antall brukere. Windows 7. Verktøyet Capaintaller er klargjort til at nye PC er kan kjøre windows 7. Alle nye PC er blir satt opp med Windows 7. Rammeavtale PC er. Ny rammeavtale for PC er og klienter ble tegnet med Bedriftssystemer AS. Hastighet i nett. Det har i hele 2011 vært satt fokus på å forbedre brukeropplevelsen til brukerne med hensyn til hastighet. Mange tiltak har vært gjort. Blant annet er hastigheten på aksessnettet økt betraktelig. Brukeropplevelsen har blitt bedre i løpet av året. Det vil være fokus på ytterligere forbedring i 2012. 46

Hovedresultater på fokusområdene Nettbrett politikere Prosjekt for å skaffe nettbrett til politikerne ble startet på høsten. Målsettingen er å spare penger på å slippe å skrive ut saksdokumentene på papir. Politikerne vil få tilgang til saksdokumenter, internett, kalender og epost via løsningen. Det blir igangkjøring i første halvdel av 2012. Virtualisering. Ny VMwareløsning erstatter gammel. Flere servere er virtualisert. Oppgradering omsorg. Nettstruktur og PC er er oppgradert ved samtlige omsorgsenheter. Nytt SAN Nytt SAN(Sentralt lagringsområde) fra EMC ble implementert ved starten av året. Valg 2011 Det ble gjort anskaffelse, implementering og drift av nødvendig IKT-utstyr under valget 2011. Trådløst nett. Nettet ble utvidet med ny Controller. Ved slutten av året var det 153 basestasjoner i drift. Antall Ved slutten av året omfattet løsningen: 5100 brukere 1200 PC er 1100 terminaler skoler 110 servere Generelt IKT avdelingen sliter med lite ressurser i forhold til oppgaver og ansvar. Dette krever harde prioriteringer og mange oppgaver vil ikke bli utført, særlig gjelder dette interne prosjekter. Standardisering, god struktur, gode verktøy og automatisering er nødvendig for å drifte løsningen med de ressurser som er tilgjengelig. Det legges stor vekt på å jobbe smart for å utnytte ressursene best mulig. Innkjøpsfunksjonen Innkjøpsfunksjonen ble styrket med et årsverk fra andre halvår 2011. Etter gjennomført forvaltningsrevisjon av enkelte anskaffelser i kommunen har innkjøpsfunksjonen fått utvidet ansvarsområde. Følgende tiltak er iverksatt: anskaffelsesreglement er blitt endret det er gjennomført internkurs av ansatte innkjøp er blitt fast tema ved kommunens systematiske internrevisjon gjøre relevan innkjøpsinformasjon mer tilgjengelig for brukerne styrket avtaleoppfølging Avtaler inngått i 2011 Avtaletype Kontraktsverdi eks. mva totalt inkl. Nye avtaler opsjoner PC og klienter 7-11 mill Transporttjenester Ca 5,4 mill skolesvømming m.v. Heis service og 1,8 mill vedlikehold Heis - reparasjon 400 000 Evaluering 200 000 tildelingsenheten Evaluering av skolestruktur 100 000 Prolongerte avtaler i 2011 Lærebøker Ventilasjonstjenester Blikkenslagerarbeid Bygningsglass Snekkertjenester Bygningsvarer Legemidler Service El-kjeler Malertjenester inkl. materiell Eiendomsmegler I tillegg kommer avtaler i regi av samarbeidet med Fylkeskommunen i Troms(FKIT samarbeidet). 47

Hovedresultater på fokusområdene Administrasjon styring og fellesutgifter Adm. styring og fellesutgifter omfattes av funksjonene 100, politisk styring, 110 kontroll og revisjon, 120 administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 administrasjonslokaler, 170 premieavvik, 171 amortisering av tidligere års premieavvik, 180 fellesutgifter og 190 Interne Serviceenheter (sistnevnte tas ikke med her da den netto skal gå i 0). Produktivitetstall KOSTRA til administrasjon og fellesutgifter Gruppe 13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Brutto driftsutgifter til funksjon 100, i kr pr. innb. (Lønn ordfører, Møtegodtgjørelse, Støtte politiske partier, Representasjon fra folkevalgte, Øvrige 219 268 226 307 godtgjørelse til folkevalgte) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, i kr pr. innb. (Kontrollutvalg og Revisjon) 73 71 120 111 Brutto driftsutgifter til funksjon 120, i kr pr. innb. (Administrativ ledelse, Støtte og stab, Fellesfunksjoner som resepsjon, sentralbord, kantine, post- arkivfunksjon, 2 637 2 710 2 499 2 656 regnskap og lønn) Brutto driftsutgifter til funksjon 121, i kr pr. innb. (Aktiviteter knyttet til administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til 157 177 151 158 bygg, og som er typisk forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke.) Brutto driftsutgifter til funksjon 130, i kr pr. innb. (Administrasjonslokaler) 313 323 240 208 Brutto driftsutgift til funksjon 170 og 171, i kr pr innbygger. (Premieavvik pensjon og Amortisering av tidligere års premieavvik) -481-186 -1 092-1 004 Brutto driftsutgifter til funksjon 180, i kr pr. innb. (Diverse fellesutgifter, Eldreråd, Overformynderi, Forliksråd, Sivilforsvar, Politi og Rettspleie, Utgifter til AFP) 90-11 -1 052-1 316 Brutto driftsutgifter funksjon 120 administrasjon, i kr. pr. innb. Funksjon 120: Økningen skyldes normal lønns- og prisstigning. Økning ut over det er på konsernnivå. 2 800 2 700 2 600 2 500 2 400 2 300 2 200 2 100 2 000 2 656 2 637 2 710 2 499 2010 2011 2010 2011 Funksjon 121: Økningen skyldes normal lønns- og prisstigning. Funksjon 130: Økningen er på konsernnivå. HK sett isolert har hatt en nedgang i utgiftene som i hovedsak skyldes lavere energikostnader. Funksjon 100: Harstad Gr. 13 Hovedårsaken til økte utgifter er at det i 2011 var utgifter til valg. Ser en bort fra valget er utgiftene økt med nesten ca 11,5% som skyldes etterlønn tidl. Ordfører og økte pensjonsutgifter. Funksjon 170 og 171: Her føres premieavviket for inneværende år og amortisering (utgiftsføring/inntektsføring) av tidligere års premieavvik. Forskjellen er at amortiseringen var større i 2011. Funksjon 180: Forskjellen ligger på pensjonsutgiftene. Funksjon 110: Økningen skyldes normal lønns- og prisstigning. NyAnalyse: Byråkratibarometer 2011 Byråkratibarometeret gir en sammenlikning av byråkratibyrden i norske kommuner. Kvaliteten på administrasjonstjenestene er ikke vurdert. De fem variablene som er 48

Hovedresultater på fokusområdene inkludert i Kommunenes ByråkratiBarometer 2011 er (vekt i parentes): Lønnskostnader til administrasjon per innbygger (40 %). Andel netto driftsutgifter i kommunen til administrasjon, styring og fellesutgifter (20 %). Avtalte årsverk innen administrasjon, i prosent av innbyggertallet (20 %). Andel av samlede kommunale årsverk avtalt innen administrasjon (10 %). Lønnskostnader til politisk styring per innbygger (10 %). Hver kommune rangeres fra best til dårligst i hver enkelt kategori. Et vektet gjennomsnitt av rangeringen i de fem kategoriene avgjør endelig plassering. Harstad kommune kommer i denne undersøkelsen på 22. plass av 426 kommuner i Norge. Dette er et resultat av bevisste prioriteringer. Både administrativ og politisk ledelse har hatt fokus på og styrt mot å ha en liten og kostnadseffektiv administrasjon. Dette for å frigjøre mest mulig ressurser til kommunens tjenesteproduksjon og viktige forvaltningsoppgaver. Konsekvensen er at kapasiteten i endel administrative funksjoner er knapp, noe som har betydning for kvaliteten og omfanget på servicen overfor innbyggerne, politisk nivå og ansatte/egen organisasjon. Videre er det en faktor som er utfordrende i oppfølging av kommunens ansvar for kvalitetssikring og pålagt egenkontroll. Kommunal fakturering Antall utgående faktura (stk) 2010 2011 Endringer Harstad kommune 72 697 73 173 +0,66 % KomRevNord 193 179-7,25 % Sum antall utgående faktura 72 890 73 352 +0,6% I tillegg ble det sendt 11 453 purringer i 2011, som er 2 190 flere enn i 2010 (9 263). Purringer utgjør hele 15,65 % av totalt utsendte fakturaer fra Harstad kommune, d.v.s. at hver 15. faktura ble ikke betalt innen forfall, mot hver 13. i 2010. Utfakturert beløp (kr) 2010 2011 Endring i % Harstad kommune, netto 324 284 076 341 046 117 + 5,17 % KomRev Nord, netto 25 032 385 26 767 229 + 6,93 % Sum 349 316 461 367 813 346 + 5,3% Kommunal innfordring 2010 2011 Endring Utestående fordringer pr.31.12. 40 128 669 35 725 481-4 403 188 Restanser forfalt pr. 31.12. 8 405 835 10 001 833 + 1 595 998 Herav; Utestående krav over 90 dager 5 286 087 6 129 194 + 843 107 Avsetning påregnelig tap 1 552 319 1 994 942 + 442 623 Avsetning i % av total forfalte restanser 18,47 19,95 Avsetning i % av total utfakturert beløp HK 0,48 0,58 Langtidsovervåking 2 583 992 Det er 18,9% økning av kommunale restanser i 2011 kontra 2010. Størst økning i diverse fakturering, med økning på 1,592 mill kr fra 2010 til 2011. Kommunale avgifter har nedgang. Langtidsovervåking er krav som er sikret fra foreldelse, men ikke har kunnet innkreves på bakgrunn av skyldners økonomiske situasjon. Saker på langtidsovervåking, Diverse fakturering samt sosiale lån har ikke vært prioritert fulgt opp de seneste år, grunnet ressursmangel. Krav med størst beløp har vært prioritert; Kommunale avgifter, barnehage/sfo, husleie og kulturskole. Økning i antall purringer har medført økt ressursbruk på innkrevingssiden. Det er også økt ressursbruk for kommunale avgifter, etter økning fra 2 til 4 terminer pr år fra 2009. Kapasiteten på kommunal innfordring er sprengt, og denne arbeidsfunksjonen må få tilført ressurser for å klare av den økte arbeidsmengden innenfor dette området. Alternativt bruk av inkassobyrå bør også vurderes for enkelte typer kommunale krav. Hvis ikke, vil utviklingen med økte restanser fortsette. 49

Hovedresultater på fokusområdene Vederlagsberegning Inntekter 2010 2011 Endring Endring i % Harstad kommune 26 241 898 *26 039 071-202 827-0,77 % Også her bør nye ressurser tilføres for opplæring. *Det er fratrukket 1,8 mill pga at revisjon har bemerket at regnskapet for 2011 er feil med ca 1,8 mill kr, som skyldes at vederlagsbetaling for august 2011 er inntektsført 2 ganger. Feilen ble avdekket først etter at regnskapet for 2011 var avlagt, og korrigering er ført på regnskapsåret 2012. Det medfører at det i realiteten er en liten nedgang i vederlagsinntektene fra 2010 til 2011 som skyldes færre sykehjemsplasser. Skatt År Ant innbyggere Ant arb.givere LTO 2009 23 257 1 009 1 129 899 2010 23 423 986 1 175 170 2011 23 640 976 Økning LTO skyldes at innberetning fra NAV Pensjon for hele landet er registrert på kontorkommune Harstad. År Innfordret totalt Harstad kommunes andel Endring fra forrige år for Harstad Budsjettert Harstad Diff. Harstad budsjett/regnskap 2008 1 581 129 050 401 389 568-3 509 554 413 225 000-11 835 433 2009 1 796 722 311 488 816 662 87 427 094 478 368 000 10 448 660 2010 1 739 926 189 489 483 418 666 756 450 392 000 39 091 418 2011 1 765 090 967 427 895 728-61 587 690 476 334 000-48 438 272 Det er nedgang på 12,58 % i forhold til 2010. Hovedårsak til lavere skatteinngang i 2011: Den kommunale skattøren redusert fra 12,8 % i 2010 til 11,30 % i 2011, en nedgang på 1,5 % Korrigering av RAFT (forskuddstrekk) i mai 2011 (feil innberetning i 2010 fra NAV) Postmottak, arkiv og trykkeri Arkivdepot Arkivdepot har hatt 1214 forespørsler om eldre arkivmateriale i 2011. 1124 henvendelser var interne mens 90 kom fra publikum. Hovedårsaken til økning i interne henvendelser fra år 2010 (+991) er på grunn av at det ryddes i kommunens byggesaksarkiv. Det er mottatt 70 hyllemeter arkivmateriale fra andre enheter i løpet av 2011. Det er makulert ca. 100 hyllemeter. I 2011 som i 2010 har personregistermapper vært prioritert. Det kommer fortsatt nye mapper. Alt som er kommet inn er på plass men det gjenstår fortsatt mye ordningsarbeid. Saksbehandlingssystemet Ephorte År/dokumenttype 2008 2010 2011 U Utgående brev 10 853 12 724 15826 S - Politiske/delegerte 633 741 596 saker N - Notater til 626 424 690 oppfølging X - Notater uten 848 1 200 1197 oppfølging I - Inngående brev 14 865 14 887 16006 Journaler 29 514 29 976 34315 Regnskapsfunksjonen Regnskapet 2011 for Harstad kommune ble med stor innsats fra ansatte avlagt 23.02.2012. Regnskapene for Bjarkøy kommune og KomRevNord ble ferdigstilt innen fristen 15.02.2012. Enheten har i 2011 hatt stor turnover, men alle stillinger er nå besatt. Den totale bilagsmengden har økt fra 2010 til 2011. Spesielt stor økning i antall utlønninger pr år, samt sykemeldinger og egenmeldinger. Saksbehandlingen av disse to områdene er blitt mer kompleks og ressurskrevende. Dette har medført nedprioritering av kontroll- og utviklingsarbeid. Økonomisk internkontroll er redusert i 2011. Det samme gjelder støtte og opplæring til enhetene. Oppfølging av 50

Hovedresultater på fokusområdene Bokføringsloven innenfor begrensede ressurser er utfordrende. Det er utfordrende å prioritere mellom kvalitet, økonomisk internkontroll og registrering av innbetalinger/utbetalinger. Tabellene under viser utviklingen i antall registrerte bilag samt antall utlønninger. 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2 011 10 000 0 faktura-skannet regnskapsbilag ebilag sykemeldinger egenmeldinger lønnsbilag-variable el. reiseregninger Antall utlønninger pr år 45 000 a n t a l l 40 000 35 000 30 000 29 698 31 373 34 736 35 233 35 834 37 399 39 569 25 000 20 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 år 51

Hovedresultater på fokusområdene 4.3. Tjeneste/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Antall klager avvikssystem Indikator: Antall klager forvaltningsvedtak Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Tjenesteområde Forvaltningslov /særlov Avvikssystem 2010 2011 Trend 2010 2011 Trend Støtte 2 1 0 3 Drift- og utbyggingstjenesten 181 295 0 0 Bygg- og eiendomstjenesten 0 0 0 0 Areal- og byggesakstjenesten 50 56 0 0 Eiendomsskatt Motorferdsel Seksjonering Plan- og bygningsloven Delingsloven Matrikkel Konsesjonsloven Odelsloven NAV kommune 6 5 4 2 Barnehager 12 6 4 3 Skoler 12 15 2 2 Helse og omsorg 10 13 43 40 Øvrige 6 6 1 2 Sum 279 397 54 52 Indikator: Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Harstad kommune har i likhet med mange andre kommuner valgt å benytte resultater fra spørreundersøkelser som indikator for brukertilfredshet. Med tydelige spørsmål og god svarprosent, kan resultater av spørreundersøkelser være en god indikator på hva brukerne mener. Mål og resultater fra brukerundersøkelsene er presentert under de enkelte enheter/tjenester. Spørreundersøkelser for elever utarbeidet av Undervisningsdirektoratet, er obligatorisk for 7. og 10. trinn for alle skoler i landet. Rådmannen har instruert enhetene om at de skal gjennomgå resultatene fra undersøkelsene med ansatte og representanter for brukere og iverksette tiltak på områder med svake resultater. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser rettet mot mottakere av kommunale tjenester i 2011 av budsjettmessige årsaker. Antall registrerte klager i det kommunale avvikssystemet er redusert i 2011. Enhetene kan synes lite bevisste på å bruke klagesystemet og antallet registrerte klager er trolig langt lavere enn det reelle tallet. Det viser til kommentarer under de enkelte tjenesteområder. 52

Hovedresultater på fokusområdene 4.4. Samfunn Resultatmål: Bærekraftig utvikling Indikatorene knyttet til bærekraftig utvikling er delt inn bærekraft-tema fra miljøstyringssystemet "Bærekraftige kommuner i praksis" (KS). Indikatorer er tilpasset lokale forhold og skal evaluere kommunens bærekraftige utvikling. Harstad kommunestyre vedtok i august prosjektetablering av "Ren Harstad Havn" med tiltaksomfang i hht revidert tiltaksplan (Multiconsult, juli 2011) og deponi i strandkanten i Seljestadfjæra. Kostnadsramme for prosjektet er ca 180 mill. Det er inngått avtale om et samarbeidsprosjekt med Kystverket om miljøopprydding og farledsutdyping av havna, med Kystverket som byggherre og prosjektleder. Ved utgangen av 2011 er planleggingsfasen i prosjektet nesten ferdig og i hht fremdriftsplan. Anleggsstart planlegges juni 2012. For å få en oversikt over luftkvaliteten i sentrum, foretok Norsk institutt for luftforskning en forundersøkelse av konsentrasjonsnivået av nitrogendioksid (NO 2 ) i januar/februar. De høyeste konsentrasjonene ble målt på prøvepunktene i Sjøgata. Grenseverdi for årsmiddel NO 2 på 40 ug/m³ (mikrogram pr kubikkmeter luft) er høyst sannsynlig overholdt med god margin selv ved de mest eksponerte målepunktene. Harstad fikk fire nye Miljøfyrtårn i 2011; Altibygg AS, Vinmonopolet, Service NordEngros AS og Harstad tannhelsedistrikt. Ved utgang av året var det 13 miljøfyrtårnbedrifter i Harstad. Harstad kommune satser på en mer miljøvennlig bilpark og kjøpte i 2011 inn fem hybridbiler med oppgitt utslipp av 89g CO 2 /km og fire avgassfrie elbiler. Disse erstattet firehjulsdrevne biler med utslipp på over 230g CO 2 /km. Det ble etablert fem ladepunkt for disse elbilene med støtte fra Transnova. Retningsanalyse for bærekraftig utvikling i Harstad kommune: Positiv utvikling Negativ utvikling Nr Resultat: Ønsket Bærekraft Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Bærekraftindikatorer resultat -tema 2007 2008 2009 2010 2011 Antall innbyggere pr 23107 23126 23257 23423 23640 31.12 Sykkel-, gangveier/turstier Ingen Livskvalitet 9 9-9 9 med kommunalt reduksjon 1 driftsansvar, km/10.000 innb (Kostra) Antall lokaliteter med Uendret Biologisk - - 0 0 0 viktige naturtyper som er mangfold 2 berørt av nye tiltak (Naturbasen, egne data) Andel vernet areal i Økning Biologisk 0,07 0,07 0,07 0,07 0,07 3 prosent (Miljøstatus mangfold Troms) Jordbruksareal i drift i daa Uendret/økningRessursforvaltning - - 17185 17369 17402 4 (kostra) Andel innvilgete søknader Reduksjon Ressursforvaltning 100 100.. 100 100 5 om dispensasjon i LNF områder i % (Kostra) Mengde husholdningsavfall Reduksjon Ressursforvaltning 321* 306 304 371 IR i kg pr innbygger 1 (Kostra, 6 datagrunnlag HRS regionen) Trend 53

Hovedresultater på fokusområdene Resultat: Ønsket Nr Bærekraftindikatorer resultat Antall innbyggere pr 31.12 Andel gjenvunnet Økning husholdningsavfall % 1 7 (Kostra, datagrunnlag HRS regionen) Utslipp av klimagasser i Reduksjon tonn CO 8 2-ekvivalenter pr innbygger (SSB stat. klimagasser/innbyggertall) Utslipp av klimagasser fra Reduksjon vegtrafikk i kg pr 9 innbygger (SSB stat. Klimagasser/innbyggertall) Antall kommunale Økning 10 miljøfyrtårn (Egne data) Antall etablerte Økning stasjoner/kommunale enheter for kildesortering av fraksjonene papir, mat, 11 glass/metall, ikke brennbart, farlig avfall, EE-avfall i og fra kommunale bygg (egne data) Kommunale utgifter til Reduksjon 12 fyring og belysning pr. innbygger (Kostra) Antall miljøsertifiserte Økning bedrifter pr 1000 13 innbyggere (Kilde: ISO, EMAS, Debio, Miljøfyrtårn, Svanemerket) Bærekraft -tema Ressursforvaltning Energi og klima Energi og klima Kommunal Drift Kommunal Drift Kommunal Drift Bærekraftig produksjon og forbruk Harstad 2007 Harstad 2008 Harstad Harstad Harstad 2009 2010 2011 23107 23126 23257 23423 23640 *77 79 76 82 IR 2,8 2,7 2,7 2,6 IR 1557 1385 1340 IR 0 0 0 0 0 - - 0 0 0 891 1.102 901 1.435 1.131 0,61 0,78 0,82 1,02 1,18 Trend **SSBs Klimagasstall rapporteres et år forsinket, dvs at tallene som rapporteres i februar 2011 egentlig er 2009-tall. Kommunetallene for klimagassutslipp er eksklusive utslipp fra olje/gassvirksomhet på sokkelen og utenriks sjø- og luftfart. For Harstad kommune er det heller ikke innenlands luftfart, da vi ikke flyplassen innenfor kommunegrensen. IR = ikke rapporterte tall fra kilde. 1. Sykkel-/gang- og turveier Tallene har vært stabile de siste årene, men realisering av Vegpakke Harstad ventes å tilføre ca 30 km med nye gang- og sykkelstier. 2. Inngrep i viktige naturlokaliteter Det er ikke gjort inngrep/nye tiltak i viktige naturlokaliteter det siste året. 3. Andel vernet areal i prosent Ingen nye områder er vernet i 2011. 4. Jordbruksareal i drift Det har vært en svak økning i jordbruksareal i drift. 5. Andel innvilgete søknader om disp nytiltak i LNF områder i % Alle dispensasjonssøknader er innvilget. 6. og 7. Husholdningsavfall Avfallsstatistikk for foregående år er ikke tilgjengelig i det årsrapporten utarbeides. Det er verdt å legge merke til at mengden husholdningsavfall økte markant mellom 2009 og 2010, og utviklingen må følges nøye. Mer positivt er det at andelen avfall til gjenvinning eller energiutnyttelse øker i samme periode. 8. og 9. Utslipp av klimagasser i tonn CO2-ekvivalenter pr. innbygger SSB publiserer ikke kommunefordelt utslippsstatistikk for 2011 fordi det har vært knyttet stor usikkerhet til kvaliteten på dataene. SSB vil i løpet av 2012 avklare om statistikken endelig skal avsluttes, eller om det skal innarbeides forbedringer slik at den kan videreføres i 2013. Harstad kommune har tradisjonelt hatt forholdsvist lavt utslipp av klimagasser, pga lite industri- og prosessutslipp, samt at det ikke beregnes utslipp fra avfallsforbrenning og flyreiser innenfor våre kommunegrenser. 54

Hovedresultater på fokusområdene Hovedmengden av utslipp stammer fra veitrafikk (ca 50%). 10. Antall kommunale miljøfyrtårn Fortsatt er ingen kommunale enheter sertifisert. 11. Antall kildesorteringsstasjoner i eksisterende sorteringsfraksjoner ved kommunale bygg Ingen. 12. Kommunale utgifter til fyring og belysning pr. innbygger Kommunale utgifter til fyring og belysning gikk ned i 2011 sett opp mot foregående år. 2010 ga en kald vinter og spesielt høye energipriser. 13. Antall miljøsertifiserte bedrifter pr 1000 innbyggere 13 Miljøfyrtårn-bedrifter 3 ISO 14001 bedrifter 11 Debio-godkjente bedrifter 1 bedrift med svanemerket produkt Totalt 28 miljøsertifiserte bedrifter, som gir 1,18 bedrifter pr 1000 innbygger. Resultatmål: tryggere lokalsamfunn Resultat: Trend i 2011 viser økning i antall trafikkulykker i Harstad fra 2010 men lavere enn i 2008 og 2009. Økningen skyldes en markant stigning i antall syklister involvert i trafikkulykker etter at statistikken har vist reduksjon både i 2009 og 2010. Trafikkulykker 2002 2008 2009 2010 2011 Trend Indikator: Antall trafikkulykker Ønsket resultat: Reduksjon Indikator: Antall trafikkskadde Ønsker resultat: Reduksjon 132 150 199 124 134 166 189 152 168 179 Bilførere 59 63 54 70 63 Bilpassasjerer 32 25 33 41 44 Mc/moped 9 18 15 9 3 Snøscooter 2 2 1 1 Syklister 53 64 40 36 60 Fotgjengere 11 13 7 10 8 Annet 2 4 1 1 I forhold til antall rapporterte voldsepisoder (med skader) ser det ut til å være en positiv utvikling i 2011, etter en periode med økende tendens til antall voldstilfeller over tid. Indikator: Antall voldstilfeller Ønsket resultat: Reduksjon 1994 2008 2009 2010 2011 Trend Bostedskommune Harstad Skadekommune Harstad 68 87 99 94 78 98 107 118 97 88 *Øverste linje viser de som er bosatt i Harstad kommune mens nederste linje viser sum voldstilfeller i kommunen uavhengig av kommunetilhørigheten til de involverte. For å nå målet om tryggere lokalsamfunn er sikkerhet og forebygging viktig. Som felles indikatorer for alle enheter i kommunen er det valgt skademeldinger registrert på brukere av kommunale tjenester og brukernes opplevelser av trygghet (spørreundersøkelser). 55

Hovedresultater på fokusområdene Indikator: Antall skademeldinger brukere Indikatorkrav: Ønsket resultat: Reduksjon 2010 2011 Trend Barne- og ungdomstjenesten 2 5 NAV kommune 0 3 Bergseng skole 0 2 Bergsåsen barnehager 1 1 Byggeklossen barnehager 1 0 Fargeklatten barnehager 3 0 Gangsåstoppen barnehager 1 0 Harstadåsen barnehager 3 10 Heggen barnehager 8 4 Hinnstein barnehager 7 13 Gausvik skole 1 1 Kanebogen skole 6 12 Kila skole 42 30 Grytøy oppvekstsenter 2 0 Harstad skole 0 1 Medkila skole 7 8 Seljestad barneskole 14 10 Seljestad ungdomsskole 13 2 Helsehuset 14 16 Omsorg sør 23 16 Omsorg sentrum 35 27 Omsorg nord 32 21 Omsorg Stangnes 16 31 Harstad voksenopplæring 2 0 Resultat indikator 233 213 Skoler 87 66 Barnehager 24 28 Helse og omsorg 106 111 Barne- og ungdomstjenesten, NAV og Voksenopplæringen 4 8 Tallgrunnlaget omfatter trusler og forulemping fra andre tjenestemottakere eller pårørende/foresatte, skader påført av andre tjenestemottakere og andre fysiske skader. Skadene varierer fra spytting og kloring til svært alvorlige fysiske skader. Barne- og ungdomstjenesten: Skademeldinger er knyttet til aktivitetsarenaer med barn og ungdom. Resultat: Helse- og miljøtjenesten Indikator: Regodkjenning som Trygt lokalsamfunn Indikator: Ferdigstilt handlingsplan (revitalisering) Resultat: Ikke regodkjent Harstad søkte om regodkjenning 20.12.2011 og venter nå på svar fra WHO/Karolinska institutt. Handlingsplan for Harstad som trygt lokalsamfunn ble vedtatt i kommunestyret 22.06.2011, sak 11/91. Rådmann og kommuneoverlegen har ansvar for at planen blir ivaretatt og fulgt opp. 56

Resultater på tjenesteområdene 5. Resultater på tjenesteområdene 5.1. Nærings- og samfunnsutvikling Resultatmål: God tilrettelegging for næringslivet og etablering av nye arbeidsplasser Harstad kommune har god kontakt med næringslivet gjennom deltakelser på møter i regi av Norsk Petroleumsforening avd. Harstad, Destination Harstad A/S, Harstadregionens Næringsforening samt Kunnskapsparken Nord A/S. Rundt 50 % av næringsrådgivers tid brukes i kontakt med næringslivet og næringslivets organisasjoner. Resten av tiden benyttes til prosjektledelse/arbeid, saksforberedelse til utvalg/kommunestyre, etableringsveiledning (se eget punkt) samt annen møtevirksomhet vedr. næring. Kommunens næringsfond i 2011 var på kr. 860 000,-. Samtlige midler ble fordelt til prosjekter etter søknad. Totalt var til behandling 48 søknader. Av disse ble 25 søknader innvilget tilskudd med ulike beløp. Næringsrådgiver har i 2011 hatt 83 møter med aktuelle nyetablerere. Noen har resultert i tilskudd fra næringsfondet, andre er henvist til Innovasjon Norge og lokale banker. I 2011 har Harstad kommune hatt en utvidet samarbeidsavtale med Innovasjon Norge. Dette medfører at Innovasjon Norge har faste møtedager i kommunen, og involverer kommunen i saker som gjelder utredning om, utvikling av og etablering av næringsvirksomhet. Indikator: Etablert nytt næringsareal Resultat: Rådmannen saksbehandlet kommuneplanens arealdel til kommunestyrevedtak den 29.04.2010 hvor nytt næringsareal på Nordvikmyra/Nordlysparken, Stangnes og Langmoan kom med. I tillegg ble Harstad Sentrum og Kanebogen etablert som handelssentrum med Seljestad som avlasting til Harstad sentrum. Reguleringsplanen for nytt næringsområde på Stangnes ble møtt med innsigelse fra Statens vegvesen. Disse innsigelsene er nå ivaretatt gjennom vedtatte Vegpakke Harstad. Når Vegpakke Harstad nå er vedtatt vil det arbeides videre med utvikling av Stangnes næringsområde. Nordvikmyra/Nordlysparken: Planprogram med konsekvensutredning ble i 2010 fastsatt av planutvalget. Private aktører har igangsatt reguleringsprosesser på Nordvikmyra (Nordlysparken). Det er foretatt fortetting/salg av tomter på Stangnesbasen. Eks: Postterminal. Det er i tillegg flere mindre reguleringer i gang i samme område. En rekke private reguleringsforslag er behandlet, eller er under behandling. Av større bedriftsetableringer i 2011 kan nevnes: Aibel A/S (Hydrobygget i Kanebogen) Wurth A/S (Stangnesbasen) Flere store spennende planer for utbygging og etablering i Harstad er blitt presentert for kommunens administrasjon og politiske ledelse. Indikator: Antall sysselsatte i Harstad kommune Indikatorkrav: økning Resultat: Arbeidsstyrketall 2010: 12186 Arbeidsstyrketall 2011: Disse tallene foreligger ikke ennå. ( Kilde NAV ) Dette er alle arbeidstakere mellom 16 67 år i Harstad kommune ( Kilde NAV ). Indikator: Gjennomført handlingstiltak i næringsplan Resultat: Ut fra kommunestyrets vedtatte næringsplan er det igangsatt prioriterte prosjekter slik: - Utvikling av Trondeneshalvøya. 57

Resultater på tjenesteområdene - Utvikle Harstad som cruisedestination. - Kampflybase Evenes - Kompetansesenter for risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene, herunder Nordområdekonferansen - Omdømmeprosjektet - Videreutvikle og øke petroleumsvirksomheten i Harstad. - Veipakke Harstad - Kunst og Kulturintendant. Prosjektet gjennomføres av Harstad Kulturhus. - Prosjekt Selsbanes Seil - Prosjekt Harstad Narvik Lufthavn, Evenes - Rekrutteringsprosjektet Look north rekruttering. Prosjektet gjennomføres av Kunnskapsparken Nord A/S. Resultatmål: God tilrettelegging for utvikling av boligområder Indikator: Antall planer vedtatt siste år Resultat: 2011:5 Indikator: Antall planer for boligbygging siste år Resultat: 2009: 3 2010: 3 2011: 1 Indikator: Antall innsigelser fremmet fra sektormyndighet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 0 Resultat: 2009: 3 2010: 4 2011: 4 Resultatmål: God byutvikling Indikator: Gjennomført handlingsplan til kommuneplan Hovedtiltak i gjeldende kommuneplan, befolkningsvekst gjennom stedsutvikling og aktiv næringsutvikling er ikke realisert i 2011. Kommunestyret har vedtatt og finansiert en idekonkurranse for sentrum, men en sentrumsplan er ikke finansiert. Kommuneplanens handlingsdel har en rekke infrastrukturtiltak for å legge til rette for stedsutvikling og næringslivet. Mange av tiltakene søkes løst i Veipakke Harstad. Resultatmål: God regional utvikling Indikator: Gjennomførte tiltak i RUP for Sør- Troms: Resultat: Prosjekter gjennomført i 2011: Gjennomførte tiltak i RUP for Sør-Troms: 1. Astafjordprosjektet. Prosjekteiere: Sør-Troms Regionråd. 2. Sør-Troms 2020 Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. 3. Explore 2015 Harstad som oljemotor i Troms Prosjekteiere: Troms Fylkeskommune, Kunnskapsparken Nord A/S samt Harstad kommune. 4. Rute 69 gr. Nord Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. Indikator: Gjennomført to felles prosjekt i regionsamarbeidet Livskraftige kommuner innen 2010. KS avsluttet prosjektet livskraftige kommuner i 2010. Nettverket har prioritert Prosjektet Rute 69 grader nord. Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. Egen prosjektleder ble ansatt i 100 % stilling i 2011. Stillingen har fokus på en videreføring av hovedprosjektet. 58

Resultater på tjenesteområdene 5.2. Barnehage Resultatmål: Full barnehagedekning Indikator: Venteliste Indikatorkrav: Ønsket resultat = 0 Barnehagedekning i Harstad per 15.12.2011 800 700 600 500 400 300 200 100 0 4 1 804 806 33 2 466 444 6 8 2 8 3-5 år (2011) 3-5 år (2010) 1-2-år (2011) 1-2-år (2010) 0-år (2011) 0-år (2010) Barn med plass Pr. 15.12.2011 hadde 1.272 barn, fordelt på ca 1.240 plasser, plass i barnehagene i Harstad. Dette er en økning på ca 10 plasser fra 2010. Plassene fordeles slik: 888 barn i kommunale barnehager og 383 i private barnehager. 466 barn i aldersgruppen 1-2 år har barnehageplass, noe som gir en barnehagedekning på 81 % for denne aldersgruppen. Av disse har 423 barn lovbestemt rett til plass, noe som gir en dekningsprosent for denne gruppen på 89%. 2 barn med plass er født i 2011. 798 barn i aldersgruppen 3-5 år har barnehageplass, noe som gir en barnehagedekning på 100 % for barn over 3 år. For alle barn med lovbestemt rett til barnehageplass er dekningsgraden på 96%. 423 barn under 3 år og 798 barn over 3 år. 5 barn med barnehageplass er født i 2005 og hadde utsatt skolestart barnehageåret 2011/2012. Etter hovedopptak 2011 hadde alle barn med lovbestemt rett til barnehageplass fått et tilbud fra oppstart nytt barnehageår. Barn uten rett til barnehageplass som ikke gis et tilbud ved hovedopptak, kan risikere å måtte vente til neste års hovedopptak før de får et tilbud. Ved utgangen av 2011 var det 43 barn på Barn på venteliste venteliste som ønsket plass innen utgangen av 2011. 22 av disse ville hatt rett til barnehageplass høsten 2011 dersom de hadde søkt innen fristen. Ved utgangen av 2011 var det i tillegg 87 barn som ønsket plass i perioden januar august 2012. Ventelisten viser at Harstad kommune barnehageåret 2011/12 har dekt behovet til barn med rett til barnehageplass i hht barnehagelovens bestemmelser. Den viser også at det fortsatt er et udekket behov i befolkningen, både ved hovedopptak og i løpet av året. Foreldre gir uttrykk for et stort behov for barnehageplass etter endt fødselspermisjon, og ved flytting til byen, uansett tidspunkt i året. Høsten 2011 startet Fagerlia og Mølnholtet private familiebarnehager opp med plass til totalt 12 barn under 3 år. Harstadåsen barnehager drives fortsatt på eiendommer og i bygg som eies av UNN. Det er inngått midlertidig leieavtale for Kaarbøjordet og Rønningjordet barnehager, med totalt 97 plasser, ut 2013. Det er inngått leieavtale for Brattbakken, med totalt 27 plasser, ut 2014, med mulighet for en forlengelse av leieforholdet. Det er etablert et forprosjekt med sikte på å etablere en ny barnehage med 67 plasser på Gullhaugen innen utgangen av 2013. 59

Resultater på tjenesteområdene Det vil være viktig å forsere arbeidet med lokalisering av nye tomter til ny(e) barnehage(r) som kan erstatte barnehagebygg i leide lokaler som etter hvert må fases ut. I den sammenheng må det også vurderes bedre barnehagedekning som følge av forventet økning i barnetallet i aldersgruppen 0-5 år. Kommunestyret vedtok i 2011 at Løvåsen private Idrett og Friluftbarnehage får utvide med totalt 27 plasser høsten 2013. Den vedtatte Veipakken innebærer oppstart av arbeid med tunell på Seljestad i løpet av 2013. Det kan bety at Seljestad barnehage med 36 plasser må rives. Plassene må i så fall reetableres i andre lokaler sentrumsnært. Vedtaket innebærer også at lokalene til Selja barnehage, med 28 plasser, må flyttes til en egnet sentrumsnær tomt. Selja barnehage er midlertidig lokalisert til en rigg som eies av Harstad kommune. Det er en forutsetning at plassene så snart som mulig flyttes til permanente lokaler i ny barnehage. Siste SSB prognose for befolkningsutvikling viser at antall barn i Harstad i alderen 0-5 år vil øke i årene fremover. Prognosene mot 2015 viser en økning på om lag 100 barn i denne alderskategorien. Tallene mot 2020 anslår en ytterligere økning på 100 barn. Rådmannen viser til at dette er usikre tall. Strategisk plan for barnehagene må prioriteres oppdatert. Rådmannen viser forøvrig til Statoil sin beslutning om styrking av Harstad som driftssenter for oljevirksomhet i Nord. Ringvirkninger av dette vil medføre en betydelig økning i antall arbeidsplasser som igjen vil gi en tilflytting av småbarnsfamilier. Behovstabell barnehagedekning: Alle tall pr. 15.12.11 Alder Barn med plass Barn på venteliste Antall barn i kommunen Antall Dekning Antall Dekning Dekningsprosent ved full barnehagedekning 0 år 249 2 1 % 6 2 % 3 % 1-2 år 572 466 81 % 33 6 % 87 % 3-5 år 800 804 101 % 4 1 % 101 % TOTALT 0-5 år 1 621 1 272 78 % 43 3 % 81 % TOTALT 1-5 ÅR 1 372 1 270 93 % 37 3 % 95 % Samordnet opptak mellom kommunale og private barnehager fungerer godt og gir god oversikt over det reelle antallet søkere. Et klart flertall av foreldrene ønsker hel plass, men det er også noen som ønsker delt plass. Kommunen vurderer muligheten for å imøtekomme foreldrenes ønsker om tilpasset oppholdstid, og etterkommer dette så langt som mulig innenfor de gitte rammebetingelsene. Org./personell Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Indikator: Andel faglært personale i hht bemanningsplan: Indikatorkrav: 100% Resultat: Det er pr. 31.12.11 gitt dispensasjon fra krav om førskolelærer utdanning for 7,4 stillinger i kommunale barnehager og 4,2 stillinger i private barnehager. Dette gir en samlet underdekning av førskolelærere på 12% for alle kommunale og private barnehager. For de kommunale barnehagene er den på 10 %. Harstad kommune har ikke klart å rekruttere nok førskolelærere til å dekke det behovet som utbyggingen av nye barnehager har medført. Andelen ansatte med dispensasjon fra krav om førskolelærer er forholdsvis stabilt. 60

Resultater på tjenesteområdene Indikator: Andel faglært personale ihht Enhet bemanningskrav Indikatorkrav: 100% 2010 Alle barnehager 90% 2011 Alle barnehager 90% dette tilbudet viser at tiltaket har avgjørende betydning for familiene. HiH, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, startet høsten 2009 opp samlingsbasert førskolelærerutdanning, lokalisert til Harstad. Studentene vil være ferdig utdannet våren 2012. Resultatmål: God kvalitet på kommunale tjenester Indikator: Antall avvik etter intern kvalitetsrevisjon, tilsyn samt eksterne tilsyn. Barnehagene melder at de har gått vernerunder og registrert, gjennomført og behandlet eventuelle avvik i tråd med gjeldende prosedyrer. Det er foretatt tilsyn etter forskrift om Miljørettet helsevern. Resultatet fra disse viser at flere barnehager bærer preg av nedslitt uteområde og bygg. Det er også avdekket en del mindre avvik som barnehagene har rettet opp. Strategiplan barnehager ble vedtatt i K-styret i sak 11/81. Planen vurderer bl.a.: bygningsmessige forhold og krav om universell utforming krav etter forskrift om miljørettet helsevern fremtidige behov for barnehageplasser og krav til godkjenning etter barnehagelovens bestemmelser For å fange opp endringer i befolkningen og tilpasse utbyggingstempo, må en vurdering av behovet gjøres årlig. Harstad kommune har satt i verk en rekke tiltak der foreldre kan få hjelp til å styrke egen foreldrerolle samt gi det enkelte barn hjelp til å utvikle sine sosiale ferdigheter. PMTO er en metode som brukes i forhold til familier med barn i alderen 3-12 år som har utviklet, eller står i fare for å utvikle atferdsvansker. Ressurser tilsvarende 30% stilling er lagt ut til barnehager som har egen kompetanse til å gi foreldre-veildning. BUT har ansvaret for en 80 % stilling som foreldreveileder for saker i barnehager som ikke har egen kompetanse eller kapasitet. Tilbakemeldingene fra foreldre som mottar Økonomi: 110 000 90 000 70 000 50 000 30 000 10 000 Netto driftsutgifter til barnehage pr. innbygger 1-5 år 18 299 108 628 16 407 106 832 2011 2011 Harstad Gr. 13 Bakgrunnen for økte netto driftsutgifter til barnehage pr innbygger 1-5 år er overgangen til ny finansieringsordning for drift av kommunale og private barnehager. 160 000 150 000 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 Korrigerte brutto driftsutgifter til barnehage pr. barn 145 621 155 441 140 285 149 375 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Bakgrunnen for økte korrigerte driftsutgifter til barnehage pr barn er hovedsaklig generell lønns- og prisstigning. Den statlige fastsatte maxpris som foreldrene betaler er holdt uendret i denne perioden. 61

Resultater på tjenesteområdene G-13 Harstad Mål og nøkkeltall Måltall 2010 2011 2010 2011 12-15 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 90,6 93,5 92,1 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 80,1 81,0 85,6 81,3 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,8 96,9 98,5 99,9 100 Andel barn i barnehager i forhold til alle barn i barnehage 43,3 70,5 69,9 75 Andel barn i kommunal barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 94,3 95,3 95,6 98 98 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 33,1 33,6 33,5 33,5 34 Korr. Brutto du pr barn (ekskl. minoritetsspråklige) som får 343 463-254 145 583 296 ekstraressurser i komm. Barnehage Andel barn (ekskl. minoritetsspråklige) som får ekstraressurser i forhold til alle barn i kommunale barnehager 4,6-6,2 3 Resultatmål: Effektiv tjenesteproduksjon Indikator: Antall ledige plasser Indikatorkrav: Ønsket resultat = 0 (registrert etter hovedopptak) Resultat: Det var pr. 15.12.2011 ca. 6 ledige plasser i de kommunale barnehagene. Plassene var fordelt på flere barnehager. Alle plassene ble fylt opp fra januar 2012. 62

Resultater på tjenesteområdene 5.3. Grunnskole og skolefritidsordning Skolene arbeidet i 2011 med skoleutvikling innen de samme områder som i 2010. Disse er nærmere omtalt i årsrapporten for 2010 der de skoleomfattende tiltakene er: Vurdering for læring, Begynneropplæring i begrepsundervisning, lesing, skriving og matematikk og PALS. Disse er omtalt på Harstad kommunes hjemmeside: http://www.harstad.kommune.no/skole-ogsfo. På nettsiden (www.skoleporten.no) kan alle studere tilstanden for grunnskolen i Harstad. Resultatene fra Kostra, GSI, og elevundersøkelsen gjør det mulig å sammenligne skoler og kommuner. Elevtall første trinn over tid: 400 Utvikling av antall grunnskoleelever på 1. klassetrinn 300 262 277 200 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Elever pr. gruppe og årsverk 17,0 15,0 Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 10. årstrinn 13,0 11,0 9,0 7,0 5,0 11,1 15,5 14,4 13,9 11,4 11,3 10,6 2011 2011 13,9 Gj.sn. gruppestørrelse 8. til 10. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 4. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 5 til 7. årstrinn Harstad Gr. 13 63

Resultater på tjenesteområdene Antall barn med skolefritidstilbud 600 576 500 510 400 306 291 295 300 Hele plasser 200 100 161 166 185 135 Delplasser 0 2007 2008 2009 2010 2011 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 48,1 48,4 64,8 66,7 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Det er en sterk nedgang i antallet barn som benytter kommunalt SFO tilbud. Det var 266 helplasser og 135 delplasser i kommunal SFO skoleåret 2011/12. Privat SFO/Løvåsen hadde 40 helplasser dette skoleåret. Behovet for kommunale hel - og delplasser er redusert. Oversikt over elevtall og stillingshjemler i skolene: 1. År 2.Antall elever 3. Antall klasser (inkl. ekstra klassedeling) 4. Stillingshjemler lærere 5. Ant elever pr. st. hjemmel 6. Generell styrkning i antall stillinger 2001 3332 172 376 8,9 97 57 2002 3311 176 375 8,8 90 68 2003 3327 171 350 9,5 48 60 2004 3268 164 353 9,3 68 59 2005 3233 156 354 9,1 62 55 2006 3211 152 358 9,0 62 66 2007 3139 149 362 8,7 62 70 2008 3003 138 327 9,2 46 73 2009 2968 138 362 8,2 46 79 2010 2931 136 375 7,8 45 84 2011 2848 133 375 7,6 45 82 7. antall stillinger til spesial pedagogiske tiltak 64

Resultater på tjenesteområdene Organisasjon/personell Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Andel faglært personale ihht bemanningskrav Indikator: Indikatorkrav: 100% Enhet Gausvik skole 100% Medkila skole 100% Sørvik skole 95,1% Kila skole 95% Kanebogen skole 99% Seljestad barneskole - Seljestad ungdomskole 100 % Harstad skole 95% Hagebyen skole - Bergseng skole 100 % Ervika skole - Grytøy oppvekstsenter, Lundenes - Stangnges 8-13 100 % (- angir manglende rapportering)tabellen viser at indikatorkravet er nådd ved de skolene som har rapportert 100% faglært personell. I Strategisk plan for kompetanseheving for skoleledere og pedagogisk personell er utvikling av skolene som lærende organisasjoner sentralt. Innsatsområdene er kompetanseutvikling for ledelsen og reformrelatert kompetanseutvikling av det pedagogisk personalet. Etter- og videreutdanning I den statlige strategien for etter- og videreutdanning Kompetanse for kvalitet prioriteres videreutdanning for pedagogisk personell. Hvert fylke får tildelt studieplasser ved Universitet eller høyskoler med pedagogisk utdanning. I et fulltidsstudium finansierer staten 40 % av kostnader, kommunene finansierer 40 % og deltakende lærere svarer for 20 % i form av arbeidsinnsats. Kommunestyret har bevilget kr. 500.000,- årlig til videreutdanning for lærere. Våren 2011 fullførte 4 lærer videreutdanning, 2 i leseopplæring 1 i engelsk og 1 i norsk som andrespråk. Høst 2011 startet 4 lærer på videreutdanning. 2 i matematikk og 2 på leseopplæring. 2 rektorer startet på rektorutdanning i regi av Høyskolen i Oslo. Prioriterte områder i IKK for etterutdanning er begynneropplæring i begrepsutvikling(bu), lesing/skriving og matematikk, læringsmiljøet PALS og ART, elevvurdering, IKT, fagdidaktikk og ledelse. Totalt i IKK har det vært ca 2000 etterutdanningsenheter i 2011 (1 enhet=1 persons deltakelse 1 dag i etterutdanning opptil 8 dager varighet). Harstads andel av dette er ca 97 %. Digital kompetanse Resultatmål: Digital kompetanse Indikator: Antall elever pr. PC. Indikatorkrav: Ikke over 3 elever pr. PC Antall elevmaskiner i grunnskolen 2011 Antall elever i Harstad kommune 2011 Resultat 965 2 848 Resultat: 2,95 I 2011 hadde skolene kr. 860.000,- til investering i digitalt utstyr som bl.a. datamaskiner, digitale tavler, projektorer og høyttalere. Enkelte skoler har nå digitale tavler i alle undervisningsrom. Læringsplattformen Fronter brukes i varierende grad. Det er et mål å øke lærernes kompetanse. I 2011 fikk alle skolene hjemmeside under domenet til Harstad kommune. Harstad kommune har eget IKTforum som via dialogprosesser jobber med den videre skoleutviklingen med IKT. 65

Resultater på tjenesteområdene Resultatmål: God måloppnåelse for alle elever i samsvar med Kunnskapsløftet - Faglig godt tilpasset undervisning - Godt tilbud til elever med spesielle behov Indikator: Resultat fra nasjonale prøver i fagene lesing, engelsk og matematikk. Indikatorkrav: Likt eller bedre resultat enn G13 og nasjonalt gjennomsnitt. Resultat: Nasjonale prøver ble i 2011 gjennomført på 5. og 8. trinn. Resultatene i engelsk på 5. trinn er ikke offentliggjort. Tabellene viser tall for snittet nasjonalt, gruppe 13, og Harstad kommune. På 5. trinn ligger Harstad under landsgjennomsnittet og Gr13 i lesing og regning. Resultatet i begge fag er dårligere enn foregående år. I regning skårer vi lavere enn vi har gjort de to foregående år. På 8 trinn har Harstad lavere skår enn landsgjennomsnittet og Gr13 i engelsk. Dette er dårligere skår enn de to foregående år. I lesing skårer Harstad lavere enn de øvrige. Resultatet er likt resultatet i 2010. I regning har resultatet for Harstad vært lavere enn Gr. 13 og nasjonalt de to siste år. Denne tendensen er ytterligere forsterket i 2011. Indikatorkravet er ikke nådd i 2011 i nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Resultater Nasjonale prøver 5.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt ENGELSK 09/10 10/11 11/12 Nasjonalt 2,0 2,0 - Gr. 13 2,0 2,0 - Harstad 2,0 2,1 - LESING 09/10 10/11 11/12 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 Gr. 13 2,0 2,0 2,0 Harstad 2,0 2,0 1,9 REGNING 09/10 10/11 11/12 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 Gr. 13 2,0 2,0 2,0 Harstad 1,9 1,9 1,8 Resultater Nasjonale prøver 8.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt ENGELSK 09/10 10/11 11/12 Nasjonalt 3,0 3,0 3,0 Gr. 13 3,0 3,0 3,0 Harstad 3,0 3,0 2,8 LESING 09/10 10/11 11/12 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 Gr. 13 3,1 3,1 3,2 Harstad 3,1 3,0 3,0 REGNING 09/10 10/11 11/12 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 Gr. 13 3,1 3,1 3,2 Harstad 3,0 2,9 2,8 66

Resultater på tjenesteområdene Indikator: Gjennomsnittlig avgangsprøveresultat og standpunktskarakterer. Indikatorkrav: Likt eller bedre resultat enn G13 og nasjonalt gjennomsnitt. Avgangsprøveresultat Harstad G-13 Norge 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Engelsk 3,8 3,6 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,1 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 Norsk skriftlig 3,8 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 Snitt 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Standpunktkarakterer Harstad G-13 Norge 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Engelsk 3,8 3,8 3,8 3,9 3,8 3,9 Matematikk 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Norsk skriftlig 3,8 3,8 3,6 3,9 3,8 3,9 Snitt 3,7 3,7 3,66 3,8 3,7 3,8 Skala: Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Resultater: Avgangsprøveresultatene viser at Harstad har dårligere snitt resultat enn 2010. Dette skyldes lavere skår i engelsk og norsk skriftlig. Resultatet i regning er forbedret. Vi har samme snitt som G13 og nasjonalt i 2011. Indikatorkravet er nådd i 2011. Standpunktresultatene er som i 2010 for Harstad. G-13 og Norge har høyere skår enn Harstad. Harstad skårer lavere i engelsk og norsk. Indikatorkravet samlet er ikke nådd i 2011. Resultatene fra Nasjonale prøver, avgangsprøveresultatene og standpunktkarakterer gjennomgås hvert år og analyseres av skoleeier og Kvalitetsutvalg for skole. Også ved den enkelte enhet gjennomgås og analyseres resultatene fra de nasjonale prøvene. Det arbeides systematisk og metodisk for å skape et godt faglig grunnlag for bedret resultat. Skolene skal bruke Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse i arbeidet med kartlegging av egne resultat. Kontinuerlig etterutdanning av undervisningspersonell og barnehagepersonell i BU (begynneropplæring), og begrepsundervisning i lesing, skriving og matematikk er et hovedsatsningsområde for å kunne tilpasse opplæringen i skolen og skape bedre resultater. I følge opplæringsloven skal kommunen ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Høsten 2009 ble det innført et krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier. Som en del av oppfølgingen av Strategi for oppvekst, ble Newtonrommet etablert som fast del av den kommunale realfagssatsningen. Det er naturlig at framtidig innhold og organisering av Newtonrommet ses i sammenheng med elevenes resultater presentert ovenfor. For å bedre læringsresultatene i matematikk vil rådmannen vurdere de skoler som har gode resultater om deres læringspraksis kan overføres til andre skoler. Indikator: Etablert plan for skolebasert vurdering Resultater: Ni av kommunens 12 skoler har etablert en plan for skolebasert vurdering. Indikator: Prosentvis andel elever over kritisk grense som kan lese etter 2. årstrinn Ønsket resultat: 100% Resultat: Det er kun ved 4 av skolene 100% av elevene som kan lese etter 2. årstrinn. 67

Resultater på tjenesteområdene Oppsummering læringsresultater: Rådmannen viser til at resultatene og tendensene over ikke er gode. Som følge av dette vil Rådmannen evaluere effekten av de etterutdanningsprogram som pedagoger har deltatt på siden 2006. Indikator: Andel fagbehov dekt: Indikatorkrav: 100% Resultat: I kommunens 12 skoler er det ved 4 av skolene en dekning av fagbehovet med 100% Indikator: Brukertilfredshet elever Indikatorkrav: Ønsket resultat er 4,5. Nedre akseptable grense er 2,5. Læringsmiljø: Fra spørreundersøkelse elever - vurderingsskala fra 1-5 Resultat: 7. trinn Harstad Troms Nasjonalt 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Motivasjon 4,1 3,9 4,1 4,1 4,2 4,2 Sosial trivsel 4,3 4,2 4,3 4,2 4,4 4,4 Mobbing 1,6 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4 Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Faglig veiledning Snitt(eks mobbing) 10. trinn 3,3 3,3 3,3 3,4 3,6 3,6 2,9 3,0 3,1 3,1 3,2 3,2 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,6 3,56 3,6 3,64 3,76 3,76 Motivasjon 3,6 3,8 3,7 3,7 3,8 3,8 Sosial trivsel 4,2 4,1 4,2 4,1 4,3 4,3 Mobbing 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 Elevmedvirkning Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Faglig veiledning Karriereveiledning 2,2 2,2 2,2 2,2 2,4 2,4 3 3,0 3 3,0 3,2 3,2 2 2,2 2,3 2,4 2,7 2,8 3,1 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 Snitt(eks mobbing) 3,1 3,19 3,16 3,16 3,3 3,31 Snitt 7. og 10. årstrinn 3,35 3,38 3,38 3,4 3,53 3,54 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt indikator mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Elevene på 7. og 10. trinn har i 2011 gjennomført Utdanningsdirektoratets nettbaserte elevundersøkelse. Elevundersøkelser utarbeidet av Undervisningsdirektoratet, er obligatorisk for 7. og 10. trinn for landets skoler. Skolene skal gjennomgå resultatene fra undersøkelsene med ansatte og representanter for brukere og iverksette tiltak på områder med svake resultater. Resultatene på 7. trinn er lavere enn i 2010 på motivasjon og sosial trivsel og bedring på fysisk læringsmiljø. Det er fortsatt dårligere skår på dimensjonen mobbing for Harstad, enn Troms og Nasjonalt, på 7. trinnet. På 10. trinn har Harstad noe høyere skår enn i 2010 på motivasjon og fysisk læringsmiljø, 68

Resultater på tjenesteområdene faglig veiledning og karriereveiledning. Dette er imidlertid dårligere snitt enn Troms og Nasjonalt. Resultatene er i snitt bedre på 7. trinn enn på 10. trinn. Ønsket indikatorkrav er ikke nådd i 2011. Indikator mobbing Skala 1-5 Indikatorkrav: Ønsket resultat: 1 Resultat: (se tabell over) Det er likt resultat på 7. og 10. trinn i 2011 som i 2010. Fylkesmannen gjennomførte i 2010 tilsyn med Harstad kommune etter Kapittel 9 i Opplæringsloven. Etter tilsynet har interne styringsdokumenter blitt utbedret for å bedre praksis for oppfølging av barn og unges arbeidsmiljø. Rådmannen vil se til at styringsdokumentene følges som en del av skolens praksis. Indikatorkravet er ikke nådd i 2011. Indikator: %-vis andel elever i grunnskolen som får spes. undervisning 2009 2010 2011 Trend Indikatorkrav: Reduksjon 4,9% 5,3 % 6,3 % I 2010 hadde 5,3% av elevene enkeltvedtak, mens det i 2011 var 6,3%. Utviklingen er ikke i tråd med målet om reduksjon. Måleindikatoren beskriver antall elever med enkeltvedtak, ikke ressursbruken. Resultatmål: Godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Indikatorresultater: Ønsket resultat er reduksjon: 2010 2011 Fysisk vold mot ansatte 25 24 Fysisk vold mot andre elever 13 15 Verbal trakassering av ansatte og andre elever Skader på bygning og inventar forårsaket av elever 8 12 1 2 trakassering av ansatte og elever har økt. Det samme gjelder for indikatoren for skader på bygninger og inventar. Siden skoleåret 2007/2008 har alle skolene foruten Seljestad ungdomsskole praktisert PALS. Resultatene viser at det er nødvendig å ha enda sterkere fokus i arbeidet med positivt læringsmiljø, ansvar og omsorg. Indikator: Godkjent skolebygg og utemiljø Indikatorkrav: Virksomheten skal være godkjent i hht forskrift om miljørettet helsevern Resultat: Alle skolene er godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern. Tabellen viser utviklingen de siste 2 år. Fysisk vold mot ansatte og mellom elever er på omtrent samme nivå i 2011 som i 2010 og 2009. Registreringer på indikatoren verbal 69

Resultater på tjenesteområdene Indikator: Prosentandel elever med 0-1 alvorlige hendelser pr. skoleår (grønt område) Resultat 2011 Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Medkila 93% Harstad skole 90.23% Sørvik 89% Bergseng 25% Kila 98,9% Kanebogen 93% Seljestad barneskole 92.35% Gausvik - Ervik - Grytøy oppvekstsenter - Hagebyen 97,5% Resultatmål: Godt tverrfaglig forpliktende barne- og ungdomsarbeid og samhandling Resultat: Høsten 2010 ble Strategi for oppvekst vedtatt. I denne forankres det tverrfaglige samarbeid med felles mål for oppvekstområdet. 70

Resultater på tjenesteområdene Økonomi 120 000 Driftsutgifter i grunnskolen (tall for 2009 mangler) 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 9 612 6 720 16 331 8 820 19 249 7 907 14 205 14 176 75 604 82 360 68 985 71 734 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev Merknad: I de kommunene som har spesialskoler vil kostnadene til spesialskolelokaler vises som en del av undervisningskostnaden I stedet for kostnader til skolelokaler. Utgiftene til skoleskyss er ikke per elev, men per elev som får skyss. Når man ser på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjon 202, 214, 215, 222, 223) så bruker Harstad kommune ca 36 mill. kr. mer pr. år (inkludert SFO) enn gjennomsnittet i gruppe 13. 71

Resultater på tjenesteområdene Driftsutgifter i grunnskolen (eksklusiv spesialskoler) 100 000 95 000 90 000 85 000 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 19 939 22 545 18 038 18 095 73 791 80 494 65 129 67 954 2010 2011 2010 2011 Lønnsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Harstad Gr. 13 Andre driftsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Driftsutgifter SFO 28 654 29 543 23 490 24 300 7 212 6 590 2 956 3 061 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kommunal bruker Netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6-9 år Tabellene ovenfor viser at Harstad kommune har høyere driftsutgifter til grunnskole og SFO enn Gruppe 13. En Forklaringsvariabler til dette er at Harstad har en desentralisert skolestruktur med få elever pr klasse og skole, sett i forhold til kommunene i Gruppe 13. 72

Resultater på tjenesteområdene 5.4. Voksenopplæring Resultatmål: God måloppnåelse for alle deltakere i samsvar med Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap - Faglig god tilpasset undervisning Indikator: 90% av kandidatene skal bestå muntlig norskprøve og 65% skal bestå skriftlig norskprøve Indikator: 2010 2011 Norskprøve 2 Muntlig 93% 91% Norskprøve 2 Skriftlig 64% 66% Norskprøve 3 Muntlig 63% 54% Norskprøve 3 Skriftlig 56% 57% Norskprøve (NOP) 3 er vanskeligst For NOP 2 ligger resultatene 1 % over nasjonale mål og resultat. For NOP 3 er resultatene under nasjonale mål, men bedre enn nasjonale resultat skriftlig og dårligere muntlig. Indikator: Antall elever pr. PC Indikatorkrav: Ikke mer enn 3 elever per PC Resultat: 7,6 bosatte deltakere per PC. Tallet er regnet i forhold til de bosatte deltakerne og PCer utenfor Linux-systemet. Linuxmaskinene dekker ikke de faglige behovene. Indikator: Etablert lokal plan for skolebasert vurdering Resultat: Skolebasert vurdering utføres ihht egen plan. Indikator: Andel fagbehov dekt Indikatorkrav: 100% Resultat: 100% Det er ønskelig med mer engelskkompetanse. Resultatmål: Godt læringsmiljø Indikator: 2010 2011 Fysisk vold mot ansatte 0 0 Fysisk vold mot andre deltakere 0 0 Verbal trakassering av ansatte og andre deltakere 1 0 Skader på bygning og inventar forårsaket av elever 0 0 Trusler/forulemp./ trakass. fra bruker/pårørende Tjenestemott. utsatt for forulemp./ truss/trakass. 2010 2011 2010 2011 0 0 1 0 Resultatmål: Deltakermedvirkning Indikator: Antall møter i deltakerråd Indikatorkrav: Minimum 6 møter per år Resultat: 6 møter Indikator: Antall deltakersamtaler Indikatorkrav: Minimum 2 per år per deltaker Resultat: 2 pr. år per deltaker Indikator: Antall møter med NAV for individuell plan Indikatorkrav: Minimum 2 møter (for flyktninger) Resultat: 2 møter G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger 182 174-26 9 73

Resultater på tjenesteområdene 5.5. Helse Forebyggende tjenester 2010 2011 Jordmor - nyregisterte gravide 211 259 Antall gravide som har gjennomført fødselsforberedende kurs i helsestasjons regi 154 Jordmor konsultasjoner 1 306 Antall førstegangsbesøk til nyfødt innen 2 uker etter hjemkomst 263 Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke (6-ukers kontroll) 187 Antall fullførte 2-3 års kontroller 258 Antall fullførte 4 års kontroller 217 Helsestasjon for barn konsultasjoner 0-5 år 7 107 Skolestartsundersøkelser 226 225 Videregående skoler - konsultasjoner 458 Helsestasjon for ungdom - konsultasjoner 995 717 Flyktningehelsesøstrene kontakter 1 740 herav konsultasjoner 720 Flyktninger (mottak og gjenforening) 62 79 satte reisevaksiner 1 990 konsultasjoner inkl influensa* 2 224 herav influensavaksiner 470 Helsestasjonstjenesten drives etter det programmet som er anbefalt i nasjonal veileder, redusert med 2 konsultasjoner mellom 4 og 18 måneder og ikke tilbud om legeundersøkelse ved 2 og 4 års alder. På grunn av ressursknapphet og mangel på ledige konsultasjonsrom er tilbud om 2 og 4 års undersøkelser forsinket med 4 7 måneder. Tilbud over 6 måneder etter fylte 2 og 4 år er brudd på kvalitetsmålene og dermed avvik. På grunn av forsinket mottak av fødselsepikrise fra kvinneklinikken og knapphet på tid er det vanskelig å følge retningslinjene om at barnet skal veies 7-10. døgn. Helsesøstrene i skolehelsetjenesten brukes i økende grad til 1) Oppfølging av barn og unge med psykiske vansker og psykososiale problemstillinger som følges opp med samtaler over tid, 2) samtaler med, og veiledning av foreldre og 3) samtaler med og veiledning til lærere og andre samarbeidspartnere. Mål og nøkkeltall Aktivitetssentrene Registerte brukere Frivillige Hjelpere Solgte middager Kunder hos I alt Frisør Fotterapeut 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Sama 52 53 8 723 9 384 964 890 1 200 997 Kanebogen 3 4 9 371 9 430 650 796 536 500 Sum 1 020 960 55 57 18 094 18 814 1 614 1 686 1736 1 497 74

Resultater på tjenesteområdene Miljørettet helsevern Stillingen som avdelingsleder miljørettet helsevern stod vakant fra 2. september 2011. Kommunal Virksomhetstype Antall Tilsyns klasse Tilsyns frekvens Utført Grunnlag Badeanlegg 1 1 Årlig 1 Bassengforskriften Terapibasseng 1 1 årlig 0 Bassengforskriften Skolebasseng 1 2 Hvert 2.år 0 Bassengforskriften Barnehager 22 2 Hvert 2.år 0 Miljørettet h.v. sk/bh Familiebarnehager 8 3 Hvert 3.år 0 Miljørettet h.v. sk/bh Barne- og ungdoms 12 2 Hvert 2.år 3 Miljørettet h.v. sk/bh skoler Videregående skoler 3 3 Hvert 3.år 0 Miljørettet h.v. sk/bh Folkehøgskole 1 3 Hvert 3.år 0 Miljørettet h.v. sk/bh Serveringssteder Ca 45 4 Etter klage 0 Røykeforskriften Fotpleiere 2 2 Etter klage 1 Hygieneforskriften Frisørsalonger ca 40 4 Etter klage 0 Hygieneforskriften Hudpleiesalonger ca 21 4 Etter klage 2 Hygieneforskriften Tatovering/piercing 1 1 Årlig 1 Hygieneforskriften Skadedyrbekjempere 4 Etter melding 0 Skadedyrforskriften Kjøletårn 2 4 Private Virksomhetstype Antall Tilsyns klasse Tilsyns frekvens Utført Grunnlag Barnehager 10 2 Hvert 2.år 2 Miljørettet h.v. sk/bh Familiebarnehager 4 2 Hvert 2. år 2 Miljørettet h.v. sk/bh Skoler 1 2 Hvert 2.år 2 Miljørettet h.v. sk/bh Tilsynsklasse 1: Høy risiko/mange berørte Tilsynsklasse 2: Middels risiko/mange berørte. Tilsynsklasse 3: Liten risiko/få berørte. Tilsynsklasse 4: Etter klage/ved behov (ikke planlagt) ReHabiliteringstjenesten 2009 2010 2011 Barn Voksne Ergoterapi Henvisninger totalt 502 544 640 Antall brukere totalt 441 470 582 40 542 Fysioterapi Henvisninger totalt 455 503 479 Antall brukere totalt 392 420 441 239 203 IP Koordinator Antall IP/ koordineringansvar 49 59 På venteliste 7 Korttids- og rehabiliteringsavdelingen Antall brukere totalt 385 Private fysioterapeuter* Kvinner Menn Antall pasienter 1 745 1 610 1 060 550 Antall behandlinger 32 573 33 313 22 483 10 830 75

Resultater på tjenesteområdene Hjelpemidler 2 008 2009 2010 2011 Utlån fra det kommunale lageret(rengjøring, utkjøring og montering) 570 692 779 932 Leveranser fra hjelpemiddelsentralen (mottak, utkjøring og montering) 5 133 4 857 6 215 5 064 Drift av kommunens trygghetsalarmer 2 008 2009 2010 2011 Trygghetsalarmbrukere 350 386 413 421 Fastlegeordningen Leger Listestørrelse Konsultasjoner Per lege Herav øyeblikkelig hjelp Antall 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Sama legesenter 5 5 137 5 082 13 626 13 980 2 725 2 796 3 844 3 153 Havnegata legesenter 5 4 830 4 788 10 884 11 433 2 177 2 287 3 694 3 814 Sjøkanten legesenter *5 3 490 3 777 10 498 2 625 Rødbergveien legesenter 5 4 564 4 552 13 342 12 280 2 668 2 456 5 485 5 192 Kanebogen legesenter 5 4 745 4 621 11 522 11 616 2 304 2 323 Solopraksiser Frode Risdal 1 136 138 330 350 330 350 Bjørn Lindboe** 1 228 207 Morten Mangersnes 1 683 683 2 544 2 683 2 544 2 683 140 200 Sum 28 23 813 23 908 52 248 62 840 13 163 12 359 Kommentar:* En deleliste. **Lindboe benytter ikke data, noe som gjør det vanskeligere å levere statistikk. Sjøkanten og Kanebogen legesenter skiller ikke mellom ordinære konsultasjoner og øyeblikkelig hjelp. Totalt antall konsultasjoner legevakta i Harstad 2000-2011 2000 2010 2011 10 724 8 229 8 733 Det er en økning ift 2010 og det kan være pga at det i flere perioder ikke har vært åpne fastlegelister i Harstad. Antall overgrepsmottak på Harstad interkommunale Legevakt 2010 2011 4 12 I 2011 mottak legevakta 10 kvinner og en mann, og en overgriper, dvs totalt 12 mottak. 90% av de overgrepsutsatte var ruspåvirket. I 7 av 11 tilfeller kjente ikke den overgrepsutsatte gjerningspersonen fra før. 2010 2011 Steder Kontroller I snitt Steder Kontroller I snitt Salg 18 46 2,56 19 55 2,89 Skjenking/røyking *35 98 2,80 36 92 2,56 Totalt 53 144 2,72 55 147 2,67 Skjenkestedene ved hotellene er telt hver for seg 71 skjenkekontroller ble utført med 2 kontroller, 1 ekstrakontroll Kursing i Ansvarlig vertskap Harstad kommune: I henhold til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 01.07.2008 30.06.2012, er det vedtatt kursing av ledere og ansatte i skjenke- og salgsnæringen. Ansvarlig vertskap og ansvarlig salg er et samarbeid mellom: Nordnorsk Kompetansesenter Rus i Narvik, Sosial og helsedirektoratet, Harstad politistasjon, utelivsbransjen i Harstad og Harstad kommune. Nordnorsk Kompetansesenter Rus har dekket kostnader til forelesere, organisering og koordinering av kursene. 76

Resultater på tjenesteområdene Resultat: Kurs i Ansvarlig vertskap Deltakere 2010 2011 Salg 38 22 Skjenking 86 59 Med dette er de aller fleste innen utelivsbransjen og salgsbransjen (butikker og grossister) i Harstad kommune blitt kurset. Videre kurs i AV vår og høst legger opp til kursing av nyansatte samt nyetableringer i bransjen. Økonomi 1 500 1 293 1 790 Kommunehelsetjenesten 1 893 1 611 1 360 1 110 1 192 1 734 1 000 500 0 338 159 347 402 418 186 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Netto driftsutg til forebygging, skole- og helsestasjonstj pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Sum netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 98 124 Sum netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten og spesielt til diagnose, behandling og rehabilitering er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 13. 77

Resultater på tjenesteområdene 5.6. Omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at alle som har behov for pleie- og omsorg gis nødvendig og individuelt tilpassede tjenester innenfor lovverk. Behovet for hjemmetjenester er økende og påvirkes av faktorer som antall sykehjemssenger, antall eldre, enslighet, antall unge brukere, sammensatte sykdomstilstander og raskere utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Økt spesialisering i sykehusene krever kortere liggetid. Økt poliklinisk virksomhet krever etterbehandling i hjemmet og spesialisering av sykehjemmene. Helse og omsorgstjenesten er gjenstand for utvikling, effektivisering og endring i måter å organisere og drifte tjenesten på. Samhandlingsreformen legger krav og forventninger til den kommunale tjenesten. Det var ikke etablert nye botiltak i 2011. Tildelingsenheten ble evaluert. Rapporten ble ferdigstilt medio desember. Det var satt av kr 100 000 til dette formål. Sykehjemskapasiteten er på 197 senger, hvorav 61 senger er for demente. I samsvar med statlige tilrådninger og kommunale mål er det en økende bruk av korttidsplasser. Det bygges opp kompetanse rundt demenstilbudet til pasienter ved Stangnes sykehjem. Flere ansatte har og er fortsatt under grunnopplæring Demens ABC. Omsorg Stangnes har gitt dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette ble avsluttet november med bakgrunn i nedtrekk økonomiske rammer. Det er egen prosjektgruppe som skal jobbe frem forslag til innhold i det nye Helsehuset og beliggenhet. Arbeidet med å få på plass elektronisk meldingsutveksling er i startfasen. Pilotavdelinger prøver dette ut. Dette skal bidra til en mer effektiv og kvalitetssikker kommunikasjon. Prosjektarbeid med innføring av Multidose i pilotavdelinger er i startfasen. Multidose er legemidler pakket i doser. På hver pose er det oppført pasientdata, tablettnavn, styrke, antall og brukstidspunkt. Det er et ønske fra Helse og omsorgsdepartementet at flest mulig starter med dette. Helse- og omsorgplanen er ferdig utarbeidet. Planen beskriver kommunens utfordringer og tiltak ved realisering av Samhandlingsreformen. Konferanse Vi tar eldrebølgen ble arrangert på høsten. Intern kvalitetsrevisjon er utført ved BUT og Helsehuset 1 etg. Ordning med vikarpool ble opphevet da evaluering viste at den ikke fungerte i henhold til mål. Enhetene har kvalifisert personell i faste større stillinger. Det er vanskelig å skaffe vikarer med etterspurt kompetanse og spesielt i ferier. Overtid har vært nødvendig samtidig som vikarbyråer har vært benyttet. Befolkningsandel % 1.1.2011 1.1.2012 0-66 år 86,5 86,2 67-79 år 9,0 9,3 80-89 år 3,9 3,8 90 år + 0,6 0,7 Sum 100 100 Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand pr. 31.12 2010 2011 %- vis endring Bare hjemmesykepleie 373 316-15 Bare praktisk bistand 112 119 6 Både hjemmesykepleie og praktisk bistand 681 658-3 SUM 1 166 1 093-6 Over 67 år 680 678 Under 67 år 486 415-15 78

Resultater på tjenesteområdene Omsorgslønn, støttekontakt avlastning og trygghetsalarmer (antall vedtak pr 31.12) 2010 2011 %- vis endring Personer med avlastning 64 52-19 Personer med støttekontakt 172 174 1 Personer m/omsorgslønn 56 52-7 Personer med brukerstyrt personlig assistanse 11 10-9 Personer med middag 333 289-13 Antall brukere med trygghetsalarm 416 428 3 Dekningsgrader boliger til pleie- og GR. 13 Harstad omsorgsformål 2010 2011 2010 2011 % vis endring Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 3,4 3,6 6,1 4,2-31 Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen 80+ 27-34 29-15 Brukere pleie og omsorg 50 40 30 20 10 0 43,4 43,3 33 32,8 14,7 13,3 12,5 12,6 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Andel innbyggere 80 år og over som er mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Grafen viser at sykehjemsdekning og hjemmetjeneste i Harstad kommune er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Organisasjon/personell Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Indikator: Andel faglært personale ihht bemanningskrav. Indikatorkrav: 100 % Resultat: Det er utfordringer med å skaffe nok og kvalifisert personell ved sykefravær. Det ansettes fagpersonell i ledige stillinger. Flere enheter rapporterer at 100% av fast ansatte er faglærte. Flere kommunalt ansatte, både ufaglærte og faglærte, har fullført eller er under videreutdanning på høyskole og videregående nivå. Dette er finansiert av tilskudd fra Fylkesmannen og kommunale midler. Målet med å ferdigstille kompetanse- og rekrutteringsplan ble ikke nådd. Dette jobbes det med. Enhetene har egne opplæringsplaner som gjennomføres lokalt. Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Indikator: Antall skademeldinger for ansatte Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon hvert år 2010 2011 Helsehuset 12 8 Omsorg nord 117 90 Omsorg sentrum 45 32 Omsorg sør 253 148 Omsorg stangnes 60 29 Helse og omsorg 487 308 79

Resultater på tjenesteområdene Resultat: Det har vært en gledelig reduksjon i antall skader for ansatte innen helse og omsorg. Noen av skadene inngår i en såkalt normal hverdag. Det kan være snakk om lugging, spytting, slag, spark. Avvik registreres for å belyse den ansattes hverdag. Det kan også være snakk om trusler/trakassering/vold. Enhetene har hatt fokus på registrering av skader og skadeforebyggende arbeid. Prosedyrer følges og HMS-tiltak iverksettes ved behov. Resultatmål: Godt og helhetlig tjenestetilbud Indikator: Antall benyttede liggedøgn i sykehjem (gj. snitt) Indikatorkrav: Ønsket resultat: Minimum 98 % kapasitetsutnyttelse pr. sykehjem Resultat: Liggedøgnstatistikken viser god utnyttelse av sengekapasiteten. 2010 2011 Trend 99,3 98,1 Indikator: Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Harstad 2010 2011 Trend 13,7 16,8 Landsgjennomsnittet u/oslo 15,1 16,5 Indikator: Antall avvik feilmedisinering og fall med skader Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon 2010 2011 % endring Trend Totalt antall medikamentavvik i Pleie og omsorg 557 675 21 Herav antall feilmedisinering 93 105 12 Totalt antall fall i sykehjem 407 342-15 Herav fall med skader i sykehjem 78 62-20 Resultat: Det har vært en økning i antall feilmedisinering. En enhet signaliserer at de har hatt fokus på at alle avvik skal registreres. Dette kan ha påvirket resultatet. Avvik tas opp kontinuerlig med sikte på å avdekke systemfeil, rutine og prosedyresvikt. Innføring av Multidose i pilotavdelinger vil kunne bidra til reduksjon av medikamentavvik. Antall fall i sykehjem viser en liten reduksjon. Det jobbes kontinuerlig i fagmiljøer for å redusere risiko. Noen pasientgrupper har ikke innsikt eller forståelse for konsekvens av å forflytte seg uten bistand. Det vurderes støtabsorberende gulvbelegg ved bygging av nytt sykehjem. Indikator: Antall klager etter kommunehelselov/ sos. tj. lov som får medhold hos fylkesmannen. Ønsket resultat = 0 Resultat: Av 13 klager fikk 2 klager medhold hos Fylkesmannen. En sak ble avvist av Helsetilsynet. Indikator: Antall klager fra brukere eller pårørende på tjenester. Ønsket resultat: Færrest mulig klager Resultat: Helse og omsorg registrerte i 2011 til sammen 40 klager på tjenesten, mot 43 i 2010. Den enkelte klage følges opp i henhold til vedtatte prosedyrer. Klager vil være viktig med tanke på forbedring. Avvik kan være på ikke utført oppdrag, feil på middagsbestilling, forsinkelser, redusert innhold på oppdrag. En av klagene er alvorlig og følges opp av enheten. 80

Resultater på tjenesteområdene Indikator: Ikke utførte oppdrag i henhold til vedtak om: - hjemmesykepleie, - praktisk bistand i hjemmet - tjenester sykehjem Indikatorkrav: Antall avvik: 0 Hjemmesykepleie Praktisk bistand Tjenester sykehjem 2010 2011 % endring Trend 116 121 4,3 59 36-10,6 51 20-39 Resultat: avvikene med bakgrunn i mangel av vikarer ved sykefravær. Avvikene er halvert fra 2010. Den enkelte situasjon/avvik blir vurdert fortløpende med hensyn til forsvarlighet. Tildelingsenheten Enheten ble eksternt evaluert i 2011. Hovedkonklusjon: det samlede inntrykk er at enheten vurderes som bra ut i fra hvordan dette oppleves av brukere og samarbeidspartnere. Ingen ønsker den avviklet. Det er ut fra evaluering skissert opp enkelte forbedringsforslag som må følges opp. Tildelingsenheten har medvirket til samordning og mer likt tjenestetilbud i kommunen. Det erfares god samhandling med utførende enheter og øvrige samarbeidspartnere. Dette konkluderes også i evalueringen. Status Antall saker Antall brukere Gjennomsnitt behandlingtid 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Innvilget 2 926 3 037 1 278 1 326 *17 *21 Avslått 117 162 109 145 30 30 Avsluttet uten behandling 390 284 322 231 33 24 Totalt 3 433 3 483 1 369 1 404 19 22 *Status saksbehandling, iverksetting av fysio- og ergoterapi inkludert i den totale saksbehandlingstiden Opphold i sykehjem 2011: Type Antall pasienter Antall opphold Tidsbegrenset / annet 45 100 Tidsbegrenset/rehabilitering 63 128 Tidsbegrenset/ utredning 81 127 Avlastning 27 60 Totalt 216 415 I tillegg er det innvilget 44 nye langtidsopphold i sykehjem. 81

Resultater på tjenesteområdene Økonomi Driftsutgifter GR. 13 Harstad 2010 2011 2010 2011 % vis endring Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester 189 387 198 173 193 093 228 699 18 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 0-66 år 18 18 25 23-8 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 67-79 år 73 70 86 89 3 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80 år og over 330 328 434 433 0 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av 27-34 29-15 bef. 80+ Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,3-18,7 18,6 0 Netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenesten 12 573 13 066 16 439 17 467 6 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 884 697 907 242 *977 107 1 006 725 3 *Korrigert brt. driftsutgifter institusjon omfatter sykehjem, avlastingsboliger, psykisk utv. hemmede, barneboliger osv. Når et tiltak avsluttes i løpet av året inngår kostnadene i oppsettet mens antall plasser er pr 31.12. Helse- og omsorgstjenesten i Harstad kommune driftes dyrere enn sammenlignbare grupper. Det jobbes med å finne årsaken for å redusere kostnadene ved effektivisering av tjenestene. Alle enheter er pålagt 3% nedtrekk samt at budsjett skal i balanse. Driftsutgifter pr sykehjem: Brutto driftsutg. pr plass Regnskap 2010 Regnskap 2011 % vis endring Harstad sykehjem 727 710 800 395 10,0 Stangnes sykehjem 886 580 950 690 7,2 Slottet sykehjem 935 228 936 547 0,1 Sama sykehjem 664 265 729 735 9,9 Kveldsol sykehjem og servicesenter 639 979 698 817 9,2 Olavsgården sykehjem 801 941 909 381 13,4 Gjennomsnitt per plass 779 865 837 273 7,4 Tabellen viser driftsutgiftene i det enkelte sykehjem. Bygnings-, lege- og felleskostnader er ikke med. Harstad sykehjem har fått tilført ressurser i forbindelse med etablering av en rehabiliteringsavdeling. Stangnes- og Slottet sykehjem har fått tilført ekstra ressurser pga ressurskrevende pasienter. Driftsutgiftene pr plass er korrigert for kapasitetsutnyttelse. En lav kapasitetsutnyttelse vil gi en høyere driftsutgift pr. plass. 82

Resultater på tjenesteområdene Egenbetaling pr sykehjemsplass 140 000 135 000 130 000 125 000 120 000 115 000 110 000 105 000 100 000 132 107 134 485 129 909 14,5 % 13,6 % 13,1 % 2009 2010 2011 16,5 % 16,0 % 15,5 % 15,0 % 14,5 % 14,0 % 13,5 % 13,0 % 12,5 % 12,0 % Egenbetaling pr plass Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Tabellen viser en liten økning i egenbetaling pr. plass og at brukerbetalingens andel av driftsutgiftene øker litt. Avlastning barn og unge Avlastningstjenesten i barne og ungdomstjenesten følger opp hjelpetiltak til familier med barn som har funksjonsnedsettelser mellom 0-18 år. Etter etablering av Kanebogen avlastningssenter er det mulig å gi en bedre og mer tilpasset avlastning til familiene og barna. Det er fortsatt behov for å kjøpe avlastningstjenester fra private, knyttet til barn med ulike adferdsdiagnoser og psykiske utfordringer. Avlastning barn 2010 2011 Familier som mottar avlastningstjenester 60 fam 66 barn 56 fam 62 barn Støttekontakt 39 38 Avlastning 46 46 Omsorgslønn 26 23 Avlastning i kommunal institusjon/kas: 11 Avlastning i privat institusjon: 2 Avlastning; kjøp i mindre private foretak: 15 Avlastning i familier: 21 Noen har hatt kombinasjon KAS og avlastning i familie, noen har gått fra KAS til avlastning i familie. 83

Resultater på tjenesteområdene 5.7. Sosialtjenesten og flyktningebosetting Resultatmål: Alle sosialhjelpsmottakere og flyktninger i arbeid eller aktivitet Indikator: Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Ønsket resultat i 2011/måltall: 43 Resultat 2010 Resultat 2011 43 31 Tallet har gått ned siden etableringen av tiltaket. Vi mener tallet 31 for 2011 viser det reelle behov for dette tiltaket. Tiltaket er et tilbud og 31 fikk dette i 2011. For 2012 har vi fått sentralt måltall om å gi tilbudet til 50 stk. Indikator: Andel av deltakere i kvalifiseringsprogram som går over til jobb/utdanning/andre tiltak. Ønsket resultat 2011: 100% Resultat 2010 Resultat 2011 80% 78% Her skal ambisjonene være høye og NAV trenger å få mer erfaring med tiltaket. NAV har Arbeid først! som fokus for all aktivitet. At 78% går over til jobb/aktive tiltak er et godt resultat. Indikator: Andel saker der økonomisk rådgivning og/eller gjeldsrådgivning er gitt og som ikke utløser sosialstønad Ønsket resultat i 2011: Økning Resultat 2010 Resultat 2011 27% 20% Rådmannen viser til at sosialstønad kan ha blitt gitt på et senere tidspunkt. Det er i tillegg også flere som har fått redusert sosialhjelpsytelsen ved at de har fått lavere trekk på sin inntekt. Indikator: Andel flyktninger som går over til jobb/utdanning/andre tiltak etter endt introduksjonsprogram Ønsket resultat i 2011: 75% Resultat 2010 Resultat 2011 74% 84% I forhold til andre sammenlignbare kommuner har vi høy måloppnåelse på dette. Dette regnes ut på ulike måter, men vi teller alle som avsluttes til aktive tiltak, inklusive grunnskole og NAV-tiltak. Indikator:Antall bosatte flyktninger i Harstad Ønsket resultat: 60 Resultat 2010 Resultat 2011 60 + 18 familiegjenforente 60 + 16 familiegjenforente Ant. familiegjenforente er et uforutsigbart tall, men har vært stigende de siste årene. Dette får betydning for budsjett da det følger penger med som kommer i etterkant og ikke er budsjettert med i opprinnelig budsjett. Indikator: Vedtak om introduksjonsprogram Ønsket resultat: 100% Resultat 2010 Resultat 2011 91% 98% Alle som bosettes fra asylmottak får tilbud om program innen 3-månedersfristen. For overføringsflyktninger påvirkes oppstart i programmet av ulike forhold, spesielt barnehageplasser. Indikator: Gjennomsnittlig stønadslengde øk. sosialhjelp Ønsket resultat: 4 mnd Resultat 2010 Resultat 2011 3,7 4,2 Det er flere på supplerende ytelse. Det vil si at det er flere som har AAP, uføreytelse, kvp og introduksjonsprogram som har så lav inntekt i forhold til familiens størrelse og normen på sosialhjelp, at de har krav på økonomisk sosialhjelp. Det lages da lange vedtak, som gjerne samsvarer med lengden på «hovedytelsen». Det er bekymringsfullt at de statlige ytelsene er så lave at supplerende sosialhjelp er nødvendig. Gjelder også personer som har lav lønnsinntekt pga lav stillingsprosent. Indikator: Antall behandlede opplyste sosialsaker innen 14 dager. Ønsket resultat: 80% Resultat 2010 Resultat 2011 100% 100% Eget økonomiteam er en viktig suksessfaktor 84

Resultater på tjenesteområdene for at NAV har en rask, effektiv og korrekt saksbehandling før vedtak. G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,5 2,5 2,3 2,4 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 7 495-6 418 6 963 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 4,9-3,7 4,2 Andel mottakere med sosialhjelp/introduksjonsstønad som 49,2 47,2 57,1 61,3 hovedinntektskilde Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 2 716 2 829 2 148 2 390 Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20-66 år 255 271 93 105 Netto driftsutgifter til tilbud til pers. med rusproblemer pr. innbygger 20-66 år 405 432 326 450 Utvikling i utgifter ved sosialtjenesten (tall i 1000) 25 000 22 500 20 000 17 500 15 000 12 500 10 000 7 500 5 000 22 767 21 009 20 121 15 565 7 750 7 969 2010 2011 Brutto sosialhj.-utgifter (Bidrag og lån) Netto sosialhj. utgifter (Bidrag og lån) Netto lønnskostnad, ansatte sosialkontoret 85

Resultater på tjenesteområdene 5.8. Barnevern Resultatmål: Godt forebyggende barnevernsarbeid Resultat 2009 Resultat 2010 Trend Indikator: Andel saker med familierådslag Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning. 24,9 % 29,8 % Resultat 2010 Resultat 2011 3 4 Trend Fokus på familieråd har i løpet av 2011 blitt forsterket i og med at barnevernet deltar i et nasjonalt prosjekt knyttet til bruk av familieråd. Indikator: Antall familier med PMTO tiltak Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Resultat Resultat 2010 2011 12 familier 9 familier Trend Nedgang i antall familier med PMTO tiltak skyldes avviklet svangerskapspermisjon og sykemelding store deler av 2011. Indikator: Andel vedtak om tiltak utenfor hjemmet i forhold til totalt antall saker Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Barnevernet har ved utgangen av 2011 omsorg for 57 barn. Økning fra 2010 til 2011 i antall barn som mottar hjelp utenfor hjemmet med 32,5 %. Resultatmål: Frister overholdes Indikator: Andel undersøkelser med fristoverskridelser Indikatorkrav: Ønsket resultat er 0 Resultat 2010 Resultat 2011 0 % 0 % Trend I 2011 fikk barnevernet 190 nye meldinger. Dette er en økning med 11 % fra 2010. I tillegg til økning i antall meldinger er sakene som meldes til barnevernet alvorlige. Sakene er svært arbeidskrevende og preges av å være sammensatte og komplekse. Barnevernet har også i 2011 gjennomført ett år uten fristoverskridelser. G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Måltall 11-14 Barnevern Barn med undersøkelse i forhold til antall innb. 0-17 år 3,4 3,7 3,3 3,4 2,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. antall innb. 0-17 år 4,2 4,3 4,7 4,5 3,6 Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk 19,5 18 18,3 14 17,8 Andel undersøkelser som fører til tiltak 47,0 46,3 53,3 55,1 48,0 Andel undersøkelser med beh.tid over 3 mnd 20,7 20,5 11,7 11,8 0 Barnevernet har i 2011 vært ajour med behandling av tilmeldte saker. Antall barn med tiltak innenfor barnevernet har vært stabilt de siste årene. Alvorlighetsgraden i sakene er fortsatt høy, og krever omfattende innsats i hver enkelt sak. Antall barn som mottar hjelp utenfor hjemmet fra 2010 til 2011 er økt med 32,5 %. Dette er både resursskrevende og kostnadskrevende. I 2011 har barneverntjenesten fått tilført 1,4 årsverk fra regjeringens satsing på kommunalt barnevern. I tillegg til dette har barneverntjenesten avsluttet prosjekt knyttet til ettervern og barnevern ut i skole og barnehager som har vært støttet med ressurser fra Fylkesmannen. Det siste året har det vært svært høy ressursinnsats knyttet til saker som har vært behandlet i rettsapparatet, og ca 2 årsverk har til en hver tid vært opptatt med dette arbeidet. Forebyggende seksjon i enheten jobber med risikoutsatte barn og ungdommer og deres familier. 86

Resultater på tjenesteområdene Koordinator for forebyggende arbeid er sekretær for Forebyggende forum på oppvekstområdet. Forumet samler alle ledere innenfor oppvekstområdet 1 gang i mnd. Forebyggende forum har i 2011 jobbet med å evaluere dette arbeidet og å revidere håndbok for tverrfaglig forpliktende samarbeid. I 2011 ble KS-prosjektet sammen for barn og unge avsluttet. Tidlig innsats for barn i risikogruppen (TIBIR) fortsetter, og det er 3 PMTO-terapeuter (2 stk i BUT), 22 foreldreveiledere, 10 sosiale ferdighetstrenere og 18 kartleggere fordelt ut i ulike kommunale tiltak. På slutten av året fikk BUT ansvaret for en 80 % stilling som foreldreveileder for saker i barnehage. Tilbakemeldingene fra foreldre som mottar dette tilbudet viser at tiltaket har avgjørende betydning for familiene. Oppsøkende ungdomsteam får fortsatt svært gode tilbakemeldinger. Tiltaket gir oppfølging og veiledning til familier og ungdommer som har behov for tett oppfølging. I 2011 har BUT avsluttet ett prosjekt knyttet til oppfølging av ungdom med rusproblematikk støttet av Fylkesmannen. Dette arbeidet er nå innarbeidet i OUT. I 2011 har BUT hatt tilskudd av prosjektmidler til hjemmekonsulent fra Fylkesmannen for å videreutvikle tiltaksapparatet. Dette prosjektet fortsetter i 2012. Økonomi Netto driftsutgifter til barnevern fordelt på funksjon - andel i % 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 40,9 45,6 40,7 49,9 50,9 34,1 34,6 13,5 9,4 15,0 13,6 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Saksbehandling Tiltak i familien Tiltak utenfor familien 51,8 Netto driftsutgifter til barnevern 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 7 732 6 617 5 510 5 838 1 461 1 695 1 281 1 341 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Pr. innbygger Pr. innbygger 0-17 år 87

Resultater på tjenesteområdene 5.9. Vann Harstad kommune har helkontinuerlig vakt innen VA-området. Denne omfatter overordnet vakt, rørleggervakt og spylevogn. Disse ivaretar alle meldinger og avvik knyttet til kommunale VA-anlegg. Det er i 2011 ikke påvist avvik på drikkevannskvaliteten som har krevd umiddelbare tiltak. Det ble i 2010 satt i gang bygging av nytt vannbehandlingsanlegg for Harstad vannverk. Det vil settes i ordinær drift i mai/juni 2012. Det har i 2011 også vært til behandling ny reguleringsplan for sikring av vannverkets nedbørsfelt. Kommunestyret har fattet vedtak om planen, men den er påklaget av bl.a. Mattilsynet. Klagebehandlingen ventes gjennomført i løpet av våren 2012. Resultatmål: Utbygging av en sikker og hygienisk betryggende kommunal vannforsyning i tråd med hovedplan vann Indikator: Gjennomførte utbyggings- og fornyingstiltak i tråd med VHP og driftsplan Resultat: Utbygging: Grøtavær vannverk, høydebasseng og UV Nytt behandlingsanlegg Harstad vannverk Trykkøkning Bynndalsvegen Sørvik-Fauskevåg (Planlegging) Hovedvannledning, Steinsåsvannet Bergselvdammen Utvidelse av trykksone i Harstadåsen Fornying hovedvannledning Bessebostad VA St. Olavs gate (planlegging) Trykkøkning Skaret Kommentar: Det er i hovedsak startet og/eller gjennomført de tiltakene som var omfattet av VHP og driftsplan for 2011. Når det gjelder nytt vannbehandlingsanlegg for Harstad vannverk, så er byggingen i hovedsak ferdig og det planlegges satt i ordinær drift mai/juni 2012. Når det gjelder fornying av ledningsnettet, så er det store utfordringer. Det er gjennomført tiltak i områder som er vurdert som kritiske med hensyn til vannlekkasjer. Det er også tatt hensyn til samordning med tiltak innen fornying av avløpsnettet. Indikator: Antall avvik i henhold til drikkevannsforskriften Resultat: 2 Det har i 2011 vært ett par driftsmessige avvik ved vannverkene Storhaugen og ved Lundenes-Kjøtta vannverk ved at det ble registrert e. coli i tatte nettprøver. Ved Storhaugen ble det iverksatt kokepåbud, men i begge disse tilfellene viste imidlertid standard oppfølgingsprøver ingen koliforme bakterier. Driften av vannverkene er gitt stor prioritet, og det har ført til en sikker drift. 3 000 2 500 2 000 1 500 Gebyr vann bolig 120 kvm - per 1/1 2 560 2 711 2 842 2 195 2 064 2 128 2 265 1 762 1 911 1 756 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Harstad Gr. 13 Landet u/oslo 88

Resultater på tjenesteområdene 5.10. Avløp Resultatmål: Rydde opp i og fjerne alle tilførsler av kommunalt avløp som utgjør en helserisiko eller en estetisk forringelse av det fysiske miljø Indikator: Gjennomførte utbyggings- og fornyingstiltak i tråd med VHP og driftsplan Resultat: Det er i 2011 arbeidet med følgende tiltak: Utbygging: Revsbekken RA Opprusting Stangnes RA Opprusting Holstneset RA Opprustning Bergsodden RA (planlegging) Fauskevåg (planlegging) Indikator: Antall avvik fra fastlagte måleparametre gitt i utslippstillatelse og forurensningsforskrift Resultater: Det er ikke registrert avvik på måleparametrer i utslippstillatelse eller forurensningsforskrift. De 3 nye primærrenseanleggene Revsbekken, Stangnes og Holstneset har gjennomgått en prøvedrift i siste halvår av 2011, og prøveresultatene er innen gitte krav for slike anlegg. De øvrige avløpsrenseanleggene Bergsodden, Medkila, Holte og Ruggevik, som skal tilfredsstille primærrensekravene skal opprustes innen fristen 31.12.2015. Kommentar: Harstad kommune har bygd avløpsanlegg med tilhørende renseanlegg for vel 90% av kommunens eiendommer. De etablerte anlegg er bygd og drives i henhold til gitte krav for slike anlegg. Det er bygd opp en profesjonell organisasjon knyttet til disse områdene. Det gjennomføres et utbyggingsprogram som skal sikre kvaliteten på anleggene, samt tilfredsstille fastsatte krav fra forurensningsmyndigheten og annen statlig myndighet. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 Gebyr avløp bolig 120 kvm - per 1/1 2 930 3 104 3 206 2 237 2 306 2 382 2 483 2 500 2 588 2 169 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Harstad Gr. 13 Landet u/oslo 89

Resultater på tjenesteområdene 5.11. Renovasjon og avfall Resultatmål: Bærekraftig utvikling Indikator: Mengde husholdningsavfall i kg per innbygger Indikatorkrav: Reduksjon Resultat 2010: Resultat 2011: 241,8 kg/innb. 249,0 kg/innb. Trend Kommentar: Det er en økt mengde levert avfall til den kommunale avfallsordningen i 2011 sett i forhold til 2010. Denne økningen er i hovedsak innen fraksjonen brennbart avfall, mens det har vært en svak reduksjon i mengden matavfall. Økt avfallsmengde fra husholdningene er en trend som også er på landsbasis. Indikator: Andel gjenvunnet husholdningsavfall i %. Indikatorkrav: økning videreutviklet, samt at dypoppsamlere er ytterligere tatt i bruk innen bl.a. borettslag. Det er etablert et godt utbygd nettverk med returpunkter. Det er registrert økende bruk av returpunktene og forsøplingen rundt disse er redusert. Det vurderes løpende tiltak for å bedre tjenesten. I 2012 vil det bl.a arbeides videre med at innsamling av grovavfall skal inngå i den samla avfallstjenesten, og at det skal skje innen dagens økonomiske ramme. 300 250 200 150 Fordeling av innsamlet avfall i kilo pr. innbygger 14,6 31,6 14,9 14,98 29,6 30,02 Resultat 2010: Resultat 2011: Trend 92% 92% - Kommentar: Dette er en gjenvinningsgrad som er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. HRS arbeider videre med ytterligere videreutvikling av avfallsbehandlingen og ytterligere økning i gjenvinningsgraden. Det er gjennomført henting av 2 avfallsfraksjoner (brennbart avfall og matavfall) hos abonnenten i tråd med vedtatte avfallordning. I tillegg er det leveringsordning for 4 avfallsfraksjoner (papir, drikkekartong, glass- og metallemballasje og ikke brennbart avfall) på sentralt plasserte returpunkter. Det er få klager med avfallsordningen. Innhentingen er i 2011 effektivisert ved at bruken av enmannsbetjente biler er 100 50 0 189,0 197,3 204,0 2009 2010 2011 Glass og metallemb., returpunkt kg/innbygger Papir, returpunkt kg/innbygger Våtorganisk og restavfall kg/innbygger 90

Resultater på tjenesteområdene 3 000 Gebyr avfall bolig 120 kvm - per 1/1 2 500 2 000 1 500 2 736 2 822 2 822 2 822 2 180 2 274 2 296 2 413 2 149 1 985 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Harstad Gr. 13 Landet u/oslo **) I Harstad kan det velges mellom lite, normal og stort abonnement. Tallene for Harstad i tabellen er normal. Det gis også fradrag ved tilknytning til felleskonteiner med kr 160 i 2011. 91

Resultater på tjenesteområdene 5.12. Fysisk planlegging kulturminner, natur og miljø og byggesak Resultat: Areal- og byggesakstjenesten Areal- og bygg har over lang tid forsøkt å få bevilgninger til nykartlegging. Dette ble ikke innarbeidet i VHP 2010. Dette hadde store negative konsekvenser for samarbeidende Geovokts-partnere. I nært samarbeid med drifts- og utbyggingstjenesten og Statens kartverk Tromsø er dette på plass i 2011. Resultat: Drift- og utbyggingstjenesten I sentrum er Generalhagen etablert som en grønn lunge, som kan brukes til ulike aktiviteter. Det er også etablert en lekeplass innen parken. Den gamle musikkpaviljongen har fått en fin lokalisering som gir muligheter for en aktiv bruk. Flyttingen har gitt plass for etablering av ny paviljong/scene, som det dessverre ikke er bevilget midler til realisere. Dette vil være et viktig tiltak for å kunne avholde konserter i parken, for eksempel med Forsvarets musikkorps og i anledning ulike arrangement som for eksempel Festspillene i Nord-Norge og andre lokale kulturfestivaler. Harstad kommune har også ansvar for friluftsområde i Folkeparken, Kanebogstranda, Altevågen og Gresholman. Det er stor utfart til alle disse områdene, men særlig stor helårsbruk av Folkeparken. Det er med disse totalt 9 gapahuker i Folkeparken. Disse er forsynt med bålplass og ved. De er mye i bruk og vi får gode tilbakemeldinger på det tilbudet. Om vinteren er det etablert løypenett med utgangspunkt ved snuplass/ parkeringsplass i Skarvegen/Bjørnebåsen. Løypenettet er knyttet til boligområdene i Dalsletta, Harstadbotn, Blåbærhaugen og Sama. Det er i 2011 etablert nytt toalettbygg ved inngangen til Folkeparken. Dette ble ferdigstilt ved årsskiftet. Harstad kommune har i 2011 bidradd med byggesett og montering av gapahuk på Gangsåstoppen. Det er gjort i samarbeid med Gangsåstoppens venner. Det er i 2011 utarbeidet et planutkast for universell utforming av områdene rundt Rikard Kaarbøs plass. Dette vil være sentral i arbeidet med å utarbeide ny sentrumsplan. Det er også startet et planarbeid for utarbeidelse av kommunedelplan for universell utforming med tverrfaglig deltakelse innen kommunen. Denne ferdigstilles i 2012. Fysisk tilrettelegging og planlegging Gj.snittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 innbygger i kommunen G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Måltall 11-14 453 135 180 336 72 85 95 90 43 53 120 Rekreasjon og friluftsliv G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Måltall 11-14 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk i km per 10 000 innbyggere.kommunal driftsansvar 34 32 31 12 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper 116 50 50 50 92

Resultater på tjenesteområdene Økonomi Brutto driftsutgifter 700 600 500 400 300 200 100 0 592 627 551 599 176 30 98 103 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv 93

Resultater på tjenesteområdene 5.13. Kultur, bibliotek, kino, idrett, musikk og kulturskole G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner 1 652 1 699 1 621 1 762 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Enhet: Kroner 36 692 37 236 36 619 12 714 Netto driftsutgifter til muséer pr innbygger 50 58 69 78 Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger 105 111 179 186 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 196 218 60 127 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 168 170 277 280 Kino Netto driftsutgifter til kino per innbygger i kr Netto driftsutgifter til kino per besøkende Besøk per kinoforestilling G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 12 17 3 11 4,1 5,6 1,2 4,7 29,9 28,9 29,6 27,2 Harstad kino hadde 55 434 besøkende i 2011. Det er økning på 1,43% sammenliknet med året før. Omsetningsøkningen var på 23%. Kinoen ble digitalisert i mars 2011. I forbindelse med installeringen av nye kinomaskiner, måtte kinoen holde stengt i 3 uker. Likevel økte besøkstallet på årsbasis. Digitaliseringen førte til økning i billettprisene på kino. Visninger i 3D-format er populære, men det er dyrere å produsere slike filmer. Dermed øker billettprisene. En stadig større del av billettene til kinoen, selges via internett. I samarbeid med Harstad Sparebank tilbyr Harstad kino gratis skolekino for alle grunnskoleelevene i Harstad kommune. Bibliotek Bibliotek G-13 Harstad (funksjon 370) 2010 2011 2010 2011 Utlån alle medier per innbygger 5,4 5,2 5,0 4,3 Omløpshastighet barnebøker i 1,8 1,9 1,3 1,1 bøker Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne i 1,1 1,1 0,7 0,7 Bibliotek G-13 Harstad (funksjon 370) 2010 2011 2010 2011 bøker Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 241 244 223 244 Biblioteket har nedgang i utlån alle media pr innbygger. Av Harstad biblioteks driftsmidler så går rundt regnet 800 000 kr i året til faste utgifter som strøm, fellesutgifter for Kulturhuset, renovasjon og rengjøring, noe som ikke er vanlig i andre bibliotek. I tillegg har Harstad bibliotek 350 mennesker mer pr årsverk enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13. (Gr. 13: 2 880, Harstad: 3 212) Disse før nevnte faktorene i tillegg til mye sykefravær vanskeliggjør driften av Harstad bibliotek. Biblioteket har vanskelig for å rekruttere kvalifiserte bibliotekarer til vikariater. Dette kan sees på utlånstall som faller i forhold til før. Det er et stort behov for online tjenester, streaming og nedlasting, for musikk og lydbøker. Harstad og Bjarkøy bibliotek har inngått avtale i samarbeid med Troms fylkesbibliotek om å begynne innkjøp og utlån av e-bøker utpå høsten. Norsk kulturindeks kåret Harstad bibliotek til Norges sjette beste bibliotek i fjor. Resultatmål: Biblioteket skal være et kultur-, kompetanse- og informasjonssenter Indikator: Antall datamaskiner til bruk for publikum 94

Resultater på tjenesteområdene Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Resultat: 2010: 2 stasjonære og 5 bærbare 2011: 2 stasjonære og 5 bærbare Musikk- og kulturskole Indikator: Antall elever i grunnskolealder i kulturskolen i prosent av antall elever i grunnskolen Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Resultat Resultat Resultat 2009 2010 2011 14% 15,5% 17 % Med dagens ressurser vil dette tallet variere fra år til år i forhold til alderen på elevene og antall grunnskoleelever. Økningen er altså ikke p.g.a. endringer eller flere plasser ved kulturskolen. Stortingets målsetting; Stortinget har en uttalt målsetting om at minst 30% av grunnskoleelevene skal ha et tilbud om plass i musikk-kulturskole. Harstad er altså ca. halvveis. 1000 900 800 700 600 500 792 Kulturskole - dekning 813 Ungdomstiltak 751 908 782 857 Høst 2009 Høst 2010 Høst 2011 Antall plasser På venteliste Centrum ungdomsklubb gir tilbud til unge i alderen 5-7 klasse. Antallet besøkende har hatt en nedgang fra 4565 i 2010 til 3458 i 2011. Pl@stelin@ er ungdommens eget hus. Det har igjennom 2011 vært avholdt en rekke konserter og huset benyttes til øvingsarena daglig. Filmgruppen samarbeider med Tvibit i Tromsø. Flere dansegrupper benytter lokalene som øvingsarena. Besøkstallet for Pl@stelin@ har hatt en nedgang fra 11 504 i 2010 til 9 297 i 2011. Kanebogen ungdomsklubb er ett tilrettelagt fritidstilbud for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Det tilrettelegges ulike aktiviteter for denne gruppen gjennom hele året. Besøkstallet er kun målt for torsdagsklubben. Torsdagsklubben har hatt en nedgang fra 2 204 i 2010 til 2 193 i 2011. Radio Harstad er ett fritidstilbud for ungdom og er et samarbeid mellom Harstad kommune og eierstyret i radioen. Radioen har hatt en stor nedgang i antall besøkende i 2011. Resultatmål: Godt ungdoms- og fritidstilbud Indikator: Antall besøk fritidsklubber og Plastelina Sted Forrige resultat Plastelina 11 504 9 297 Centrum fritidsklubb Kanebogen Torsdagsklubben Idrett 4 565 3 458 2 204 2 193 Resultat 2011 Trend Det er etablert samarbeid med Harstad idrettsråd og idrettslagene knyttet til utvikling av nye idrettsanlegg og drift av bestående anlegg. Det er bred kontakt med lag som utfører anleggsutbygging og søker finansiering bl.a. fra spillemidlene. Forhåndsgodkjenning av anleggene og lokal saksbehandling gjøres av kommunen. Tildeling av spillemidlene gjøres av Fylkeskommunen med bakgrunn i tildelt ramme. Det er registrert for lav kapasitet for trening både i de tradisjonelle idrettshaller og i fotballhallene. Det ble i 2011 startet bygging av ny idrettshall i tilknytning til Seljestad skole. Den vil stå ferdig til høsten 2012 og vil bedre hallkapasiteten. I tillegg er Harstad stadion holdt vinteråpen for å bedre treningstilbudet vintertid for fotballen. Det har vært arbeidet med en utredning om storhall i Harstad, hvor første fase var å bestemme lokaliseringen av slik hall. Utredningen ble gjort i et samarbeid mellom kommunen, idretten og næringslivet. Utredningen ble lagt fram for kommunestyret våren 2011, men det ble ikke fattet noe endelig lokaliseringsvedtak. Bakgrunnen var at det på aktuelle tidspunkt ikke var disponibel finansiering til videre forprosjekt. Det anbefalte forslaget er imidlertid tatt inn i 95

Resultater på tjenesteområdene reguleringsforslag for utbyggingsområde på Nordvikmyra fremmet av Nordlysparken. Etter mange år med planlegging og utbygging ble det i 2011 åpnet et nytt friidrettsanlegg på Stangnes. Dette ble tatt vel i mot av brukerne og anlegget fikk mye skryt av disse og deres organisasjoner. Det ble i 2010 lagt fram forprosjekt for tribuner for Harstad stadion med en kostnadsramme på ca 70 mill kr. Behovet for en tribuneløsning ved Harstad stadion var imidlertid så stor at det i 2011 ble gjennomført et midlertidig tiltak. Det omfattet en enkel tretribune mot Hålogalandshallen. Den ble finansiert og gjennomført av Harstad kommune. Dugnadsgjeng fra Harstad idrettslag bidro i forbindelse med byggingen av denne. I tillegg til dette ble det både på nye tribunen mot Hålogalandshallen og på den tidligere etablerte tribune på sørsiden montert seter. Dette ble finansiert av diverse sponsorer i samarbeid med Harstad il. Disse tiltakene har bedret forholdene for tilskuere på Harstad stadion til beste for alle brukerne. En stor takk til alle bidragsytere. 96

Resultater på tjenesteområdene 5.14. Kirke, tros- og livssynssamfunn G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner 420 441 444 451 Medlem av DNK i prosent av antall innbyggere 77,6 76,5 86,3 85,4 Tabellen viser at kostratallet for Harstad er litt høyere enn i G-13. Dette gjenspeiler at det er flere medlemmer i DNK i Harstad enn i G-13. Det er 8 kirker og 12 kirkegårder i Harstad. Både antall kirker og kirkegårder er høyere i Harstad enn i sammenlignbare kommuner. Harstad kirkelige fellesråd fikk i 2011 et netto tilskudd fra Harstad kommune (etter fradrag for momskompensasjonsordningen) på 10.166.000,- millioner kroner for å ivareta kommunens ansvar i hht kirkeloven og gravferdslov. Som engangsmidler ble det i tillegg bevilget kr 400.000,-. Deler av tilskuddet kommer også andre trossamfunn til gode som f. eks. ved utgifter til kirkegård og krematorium. Tilskudd til andre trossamfunn var kr 568.836,- og er beregnet slik at tilskuddet pr. medlem er like stort som pr. medlem i statskirken. 97

Resultater på tjenesteområdene 5.15. Samferdsel og parkering Indikator: Etterslep vegvedlikehold i kroner Indikatorkrav: Ikke økning Resultat: Det ble i 2004 og 2007 utarbeidet rapporter om vedlikeholdsstatusen på det kommunale vegnettet. De ble utarbeidet av rådgiveren Carl Bro A/S og viser at etterslepet på vegvedlikeholdet i perioden 2004-2007 økte fra ca 20 mill kr til ca 36 mill kr. Dette viser at det må satses på økt strukturelt vedlikehold på det kommunale vegnettet. Det bør minimum styrkes med 3,5 mill. kr ekstra årlig for å beholde dagens standard. For å bygge vegkapitalen opp til opprinnelig nivå i løpet av 10 år må det bevilges ca. 9 mill. kr ekstra årlig. Dette har ikke vært prioritert i 2011 og fører til at det samla forfallet på de kommunale vegene fortsetter. Det er i perioden 2007-2011 bevilget 45 mill kr til opprustning av diverse vegstrekninger, hvor bl.a Eldstenga, Oldervegen og del av Lamoa og Stalheimvegen er ferdigstilt i 2011. Dette har vært nødvendig opprustning for disse vegstrekninger. Noen av de prioriterte strekningene er ikke ferdigstilt innen 2011. Årsaken til det er redusert administrativ kapasitet og behov for samkjøring med planlagt utbygging av VA-anlegg. Disse vil bli ferdigstilt i 2012. Indikator: Gjennomføre minst ett større trafikksikkerhetstiltak i henhold til prioritering i TS-plan Resultat: Det har i 2011 vært arbeidet med utarbeidelse av nye reguleringsplaner for fortau langs Landsåsvegen, St. Olavs gate og del av Gangsåsvegen. Dette skal være grunnlag for utbygging av fortau langs disse vegstrekningene i henhold til Harstadpakken. Det er for St. Olavs gate startet detaljprosjektering i en samordnet utbygging av VA-anlegg, fjernvarme og fortau. Anleggsstart for dette vil bli i 2012 og ferdigstillelse i 2013. Resultatmål: Bidra til å utvikle samferdselssektoren både i Harstad og i Midtre Hålogaland til beste for næringsliv og innbyggere Indikator: Etablere samarbeidsfora Vedtak om finansieringsmodell med bruk av lokal egenbetaling Resultat: Det har i 2011 vært behandlet saker om konseptvalgsutredning (KVU) for veg-utbygging for Harstad. Det ble anbefalt et konsept hvor det satses på tiltak som kombinerer kollektivtiltak, g/s-veger, sentrale vegkryss og tunell forbi sentrum. Denne saken ble fulgt opp med behandling av sak om lokal finansieringsmodell, som omhandlet delvis bompengefinansiering, for gjennomføring av det anbefalte konseptet innen en ramme på 1,24 mrd kr. Denne behandlingen skapte stort engasjement og saken ble tatt opp til gjentatte behandlinger med skiftende vedtak. Endelig positivt vedtak ble fattet av kommunestyret på nyåret 2012. Finansieringspakken er vedtatt med en samlet finansieringsbistand på 410 mill kr fra staten og Troms fylkeskommune. Saken forventes ferdigbehandlet i Stortingen i løpet av høsten 2012. Parkering Det synes å være tilfredshet med antall disponible parkeringsplasser i sentrum og med drift. Det er lagt til rette for bruk av betalingskort på en stor del av parkeringsautomatene. Kommende år står kommunen foran en forbedring av tilbudet gjennom fornying av automater på grunn av nye krav til slike. I 2011 utgjorde betaling med kort 50%. Det er også stor bruk av parkulator/ SmartPark i Harstad som utgjør ca. 10% av samlet betaling. 98

Resultater på tjenesteområdene Statistikk for kontrollvirksomheten: Type 2010 2011 Gebyr a kr 500 658 713 Anmerkninger a kr 300 1 780 2 412 Kontrollavgifter a kr 500 248 558 Borttauinger 4 4 Det ble i 2011 behandlet 295 klager/søknader om ettergivelse hvorav 177 av disse ble imøtekommet. Årsaken til økningen i antall ileggelser er bl.a på grunn av økning i antall kontrollområder. 99

Resultater på tjenesteområdene 5.16. Boliger og Husbankmidler G-13 Harstad 2010 2011 2010 2011 Måltall 13-16 Boliger Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 19 20 20 20 20 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 82 75 71 70 70 Søknader og venteliste Antall søknader i alt per 1000 innbyggere 8 7 9 6 5 Tildelte kommunale boliger av antall søknader på bolig, prosent 45 42 70 75 35 100

Resultater på tjenesteområdene 5.17. Brann og ulykkesvern Resultatmål: God brannsikkerhet Indikator: Antall øvelser Indikatorkrav: antall planlagte øvelser 100 Resultat 2011: 162 Kommentar: Det er viktig at øvelsene er relevant i forhold til behovet i vaktlagene sammenholdt med aktuelle mulige hendelser. Dette for å etablere nødvendig håndteringsevne. Indikator: Andel tilsyn ihht brannlov Ønsket resultat A og B objekter: 100% Resultat 2010 20% A- objekt 9% B-objekt Resultat 2011 86,3% A- objekt 82,1% B- objekt 50 % i C- objekt Trend Kommentar: Ny branninspektør er ansatt fra årsskiftet 2011 og produksjonen i henhold til forventet. Indikator: Andel feiing ihht brannlov Ønsket resultat: 100% Resultat Resultat 2010 2011 100% 100% Kommentar: Feiing er utført ihht planen Indikator: Andel tilsyn piper/ ildsteder Ønsket resultat 100% Resultat 2010 Resultat 2011 60 % 58 % Trend Kommentar: Feiere har gjennomført 1.036 tilsyn med piper og ildsteder. Det er kun tilsynet ved fyringsanlegget som er hjemlet i lov, men i tillegg driver de generell informasjon om brannsikkerhet i hjemmene under tilsynet. Harstad brann- og redning var med på 2 sentralt initierte brannvernkampanjer i 2011: Brannvernuka 2010 med åpen brannstasjon der nesten 1000 av byens borgere var innom i løpet av 4 timer. Aksjon boligbrann med røykvarslerens dag 1. des. og boligtilsynskampanje der et utvalg boligeiere fikk tilbud på frivillig basis om kontroll av brannsikkerheten i egen bolig. Resultatmål: God informasjon om brannsikkerhet Indikator: Deltakelse i nasjonal brannvernkampanjer Resultat: I hht planen Økonomi Brann og ulykkesvern 1000 800 600 400 200 0 59 74 24 35 816 819 589 609 2010 2011 2010 2011 Harstad Gr. 13 Netto driftsutgifter til 339 Beredskap pr. innbygger Netto driftsutgifter til 338 Forebygging pr innbygger 101

Resultater på tjenesteområdene 5.18. Kommunal eiendomsdrift Resultatmål: Bærekraftig utvikling Indikator: Antall etablerte stasjoner for kildesortering av fraksjonene papir, glass/metall, ikke brennbart, spesialavfall og EE avfall i og fra kommunale bygg Indikatorkrav: økning Resultat: Det er ikke gjennomført tiltak i 2011 for økt kildesortering. Indikator: Kommunale utgifter til fyring og belysning, per innbygger i kroner Indikatorkrav: reduksjon Resultat: Det er gitt tilskudd til igangsetting av noen Enøk tiltak blant annet innføring av system for energikontroll og oppfølging av forbruksdata. Drift og vedlikehold av bygninger Driftsbudsjett for vedlikehold av kommunale bygg er ikke tilstrekkelig til å opprettholde bygningenes verdi. Ut over løpende driftskostnader er det lite rom for systematisk vedlikehold av bygg og tekniske anlegg. Det ble gjort en undersøkelse i 2008 som viste et etterslep på vedlikehold med 250-350 mill. kroner for kommunens bygningsmasse. Det er økende utfordringer knyttet til universell utforming av bygg. Mangelfullt vedlikehold forårsaker ofte følgeskader som ved normalt vedlikehold kunne vært unngått og påfører således kommunen økte kostnader over tid. Renhold og vaktmestertjeneste i kommunale bygg Plan for konkurranseutsetting av deler av renholdstjenesten er lagt i bero. Det har vært arbeidet med å få på plass nye renholdsplaner for kommunale bygg tilpasset den virksomhet som drives. Boligforvaltning Boliger eid av kommunen 331 Innleide boliger framleie 32 Boliger der kommunen har tilvisningsrett Sum boliger som kommunen disponerer Søknader om kommunal bolig 107 470 Innvilgede søknader 101 Avslåtte søknader 31 Sum behandlede søknader 210 Avviksbehandling og Intern-kontroll Kravene til IK- elektriske anlegg, tekniske anlegg, brannalarm og nødlysanlegg, heisanlegg, kjelanlegg er økt i omfang og kompleksitet. Bygg og eiendomstjenesten har et FDVprogram (Forvaltning, drift og vedlikehold) hvor oppfølging og systematisering av kontrollrutinene skal dokumenteres. Det arbeides med å dokumentere behovet og systematisere rutinene for bedre kontroll og oppfølging av oppgavene. 102

Resultater på tjenesteområdene Viktige nye byggeprosjekter Det er et stort behov for å gjøre noe med Rådhuset hvor det fysiske arbeidsmiljøet har store bygningsmessige mangler. Rådhuset trenger en utvikling/ombygging for å kunne fylle sin rolle. Prosjektering av nytt rådhus ble igangsatt på slutten av 2010. Videreføring av prosjektet er foreløpig lagt på vent. Seljestad Ungdomsskole er tatt i bruk, og arbeidet med idrettshall er påbegynt og forventet ferdigstilt i 2012. Anbudsprosessen for bygging av Bergsodden sykehjem pågår og det forventes byggestart sommeren 2012. Omsorgsboliger for eldre med psykiatri har vært ute på anbud. På grunn av høyt prisnivå ble byggeprosjektet utsatt og omarbeides for å få ned byggekostnadene. Ny utlysning av anbud 1. kvartal 2012. Det pågår utredninger for etablering av 2 nye barnehager som skal erstatte innleide barnehager fra UNN. Det er startet utredning av Helsehus, et prosjekt knyttet til samhandlingsreformen. Det påregnes noe ombygging av skolebygg som følge av ny planlagt skolestruktur. Nøkkeltall i kvm for kommunale formålsbygg Bygningstype Renhold 2010 Renhold 2011 FDV 2010 FDV 2011 Skoler 54 096 54 096 54 008 54 833 Barnehager 7 435 7 823 8 865 8 865 Institusjoner 5 424 5 013 27 707 27 707 Kultur og idrettsbygg 3 370 2 621 18 000 18 000 Rådhus 1a og 1b * 12 523 10 640 12 000 12 000 Boliger 0 0 15 000 15 000 Diverse bygg 1 321 9 000 9 000 Renhold andre byggeiere 2 397 3 694 SUM 85 245 85 208 144 580 145 647 * For renhold ligger også fjernarkivet og inntakshus Steinsåsvannet i tallene 103

104