Sammen for vannet Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 Rogaland vannregion Skjema for høringsinnspill Du kan bruke dette skjemaet til å gi innspill til planprogrammet. Innspillene vil hjelpe oss med å legge ein god plan for å hente kunnskap om ditt lokale vannmiljø og utarbeide en god forvaltingsplan. Alle innspill er viktige! Vi foretrekker innspil på e-post. Det er allikevel anledning til å sende innspill per post. Se adresser nedenfor. Frist for høringsinnspill: 4. juli 2019 Send innspill til: Vannregionmyndighet for Vannregion Rogaland (VRM) Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no / 51 51 66 00
Skjema for høringsinnspill - planprogram Navn: Organisasjon/sektormyndighet (om relevant): Adresse: Randi Storhaug, Rådgiver landbruk og miljø Arealbruk Sola kommune, Arealbruk E-post: randi.storhaug@sola.kommune.no Telefon: Dato: 26.06.2019 Vi ønsker særlig svar på følgende spørsmål: Er det tydelig når og hvordan ulike myndigheter skal delta i planleggingen? TIPS. Tidsplan for arbeidet med vannforvaltingsplanen er vist i Figur 3. Plan for deltakelse og medvirkning er vist i punkt 7.3 og tabell 4. Planprogrammet har gode figurer som viser tidsplan for gjennomføringen og tabell 4 viser på en oversiktlig måte når og hvordan de ulike myndighetene skal delta i planleggingen. Er det tydelig når og hvordan ulike interessenter kan medvirke i arbeidet fram mot revidert og oppdatert forvaltingsplan og tiltaksprogram? TIPS. Plan for deltakelse og medvirkning er vist i punkt 7.3 og tabell 4. Er det behov for å vise tydeligere mulighetene for medvirkning i arbeidet? Har dere ønsker og tips om hvordan vi får til bedre medvirkning? Planprogrammet gir en god oversikt i tabell 4 hvordan ulike kommuner og andre sektormyndigheter og vannområdene skal involveres. Det bør beskrives bedre hvordan andre brukerorganisasjoner, grunneiere og næringsinteresser kan medvirke. Hvordan bør vi organisere arbeidet i vannregionen etter 1.1.2020?
TIPS. Forslag til organisering arbeidet i vannregionen er drøftet i kapittel 6. Forslag til organisering er vist i figur 5. Har du synspunkter eller forslag til andre løsninger? Sola kommune støtter forslag om å videreføre organiseringen i vannområder med et vannområdeutvalg, arbeidsgruppe og med en vannområdekoordinator. Kommunene har mye nytte av en vannområdekoordinator for å holde trykket oppe for å klare å følge opp forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Erfaringer med Jæren vannområde viser at det gjennom en årrekke har vært behov for en koordinator. Spesielt med tanke på organiseringen av kunnskapsinnhenting og overvåking over tid og for å hjelpe til med samarbeid mellom de ulike kommunene. Dette tilsier at det bør jobbes for at koordinator-stillingene gjøres permanente og ikke som i dag som 3 årige prosjektstillinger. Erfaringer fra arbeidet med Jæren vannområde viser videre at det er behov for en sterkere politisk forankring. Medlemmene i vannområdeutvalget bør ha en sentral rolle i sitt politiske virke for å kunne påvirke de politiske avgjørelsene i en kommune. Det har fra leder i vannområdeutvalget ved flere anledninger vært ytret ønske om at dette prioriteres høyere politisk i neste periode. Oppsummert: samarbeidet må styrkes ytterligere for å få til en felles satsing på vannforvaltning. Temagrupper kan være nyttige og Jæren vannområde har en temagruppe for vann og avløp som tar opp felles problemstillinger og forskrifter innenfor fagområdet. Det kan være en ide å få til tilsvarende temagrupper innenfor andre områder også (plan, landbruk, forurensing osv.). Temagruppene er avhengig av en sekretær/koordinator for å fungere. Er det behov for å justere grensene for vannområdene? TIPS. I kapittel 6.4 omtales inndelingen og organiseringen av lokale vannområder, og kap. 5.2.3 åpner for endringer av grensene for vannområdene knyttet til kommunereformen. Har du synspunkter på de foreslåtte endringene eller andre forslag? I så fall fint om forslagene begrunnes. Vi ser ikke behov for endring utover det som er naturlig i forbindelse med at kommunene Stavanger, Rennesøy og Finnøy slås sammen. Dette fører til at Rennesøy, Finnøy, og Kvitsøy, går fra Ryfylke vannområde til Jæren vannområde slik som foreslått. Påvirkningene og problemstillingene er mye de samme og Rennesøy, Finnøy, og Kvitsøy hører derfor naturlig til Jæren vannområde. Av samme grunn er det hensiktsmessig og naturlig at Forsand fortsatt er en del av Ryfylke vannområde uavhengig av kommunesammenslåing mellom Sandnes og Forsand. Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? TIPS. Kapittel 8 omtaler tema som vi tenker å jobbe meir med når vi skal oppdatere vannforvaltingsplanene, og for å kunne utrede konsekvensene som planen vil ha på miljø og samfunn. Er du enig i forslagene, eller mangler det noe?
I kunnskapsgrunnlaget for vannforvaltingsplanen inngår karakterisering av elver, grunnvann og kystvann og vurderingen av miljøpåvirkning fra menneskelig aktivitet. Da må disse temaene også belyses: Akvakultur det er et politisk ønske om å øke denne oppdrettsnæringen kraftig i årene som kommer. Dette vil få konsekvenser for økosystemene i fjordene våre som; økning i lakselus, rømt oppdrettsfisk, bruk av medisiner og andre kjemiske midler (til for eksempel avlusing), økt bruk av leppefisk, forurensing fra plast/mikroplast, næringsstoff fra fór og fiskekloakk. Samlet kan dette føre til lokal ødeleggelse av havbunnen med ukjent virkning for fjordsystemet. Her må førevar- prinsippet komme fram og kunnskap må innhentes. Sammenlignet med landbruket som gjenbruker fosfor til ny matproduksjon, har havbruksnæringen ingen krav knyttet til fangst og gjenbruk av næringsstoff. Utslipp fra offentlige og private avløp fører til et samlet ukjent utslipp til havet og den samlede påvirkningen er ukjent. Disse utslippene inneholder alt fra næringstoffer til miljøgifter (for eksempel PFOS forbindelser)og plast/mikroplast. Det trengs mer kunnskap om den samlede belastningen i kystvannsforekomstene. Plast er mer enn forsøpling og vil om vi ikke gjør noe være et økende problem i økosystemene våre. Følgende av mikroplast (fra industri og husholdning) vet vi i dag lite om på lang sikt, men det vil kunne ha store konsekvenser på det akvatiske livet. Belyse problemstillinger knyttet til fremmede arter både i ferskvann og kystvann hindre videre spredning for de arter som dette er realistisk for. Informasjon og holdningsskapende arbeid. Fokus på tiltaksdelen for å hindre ytterligere spredning. Gjøre Vann-nett mer brukervennlig og tilgjengelig i kommunenes kartløsninger. Badevann må også komme fram i oversikter knyttet til friluftsliv. Det bør være et større fokus på arealinngrep i og nær vassdrag. Arealene i tilknytning til vannforekomstene er under sterkt press fra flere hold som økt urbanisering og stadig høyere krav til økt produksjon i landbruket. Kantsoner er viktig for renere vassdrag og vil i tillegg være gunstig for biologisk mangfold. Er det mangler i det foreslåtte programmet for konsekvensutredninger for miljø og samfunn? TIPS. Kapittel 9 foreslår en metode og program for konsekvensutredning. Er du enig eller mangler det noe? Konsekvensene av krav om økt matproduksjon i: Oppdrettsnæringen Landbruket Metoder for målinger utover det tradisjonelle knyttet til miljøtilstand, for eksempel plast/mikroplast, fremmede arter, forurensing/kjemi.
Har dere innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes, og eventuelle prioriteringer i det vidare planarbeidet? TIPS. Kapittel 11 omtaler prioriteringer for arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltingsplan og tiltaksprogram. Har dere forslag til andre eller flere tiltak og prioriteringer for å bedre vannmiljøet som vi bør vurdere/utrede? I status og gjennomføring av tiltak, tabell 5 er det knyttet stor usikkerhet og det er trolig usikkert grunnlag som knytter seg til første generasjon Vann-nett. Sektormyndighetene må oppdatere tiltakene i vann-nett. Tiltak og prioriteringer som bør vurderes utredet: Plastforurensing Restaurering av vannforekomster (eks. bekkeåpning) Kantsoner økt fokus på betydningene av å bevare/tilbakeføre kantsoner med vegetasjon med trær og busker. Dette vil i tillegg til vannrensing ha betydning for biologisk mangfold (insekter, fugler og vilt). Er det ønskelig med en regional planbestemmelse knyttet til vannforvaltingsplanen (plan- og bygningsloven 8-5)? TIPS. Det er anledning til å fastsette planbestemmelser i den regionale vannforvaltingsplanen knyttet til retningsliner for arealbruk, for eksempel forbud mot bygging i visse område (etter plan- og bygningslovens 8-5). Kommunene, fylkeskommunen og andre planorgan må legge regionale planbestemmelser til grunn i sin planlegging og saksbehandling. Er det ønskelig med planbestemmelser i vannforvaltingsplanen og vil det bidra til å sikre en betre vannforvalting? Ja det er ønskelig at det gis planbestemmelser for å etablere en praksis knyttet til forvaltningen av vassdragsnaturen. Dette kan være hensynsoner langs vassdrag, og hensynssoner knyttet til næringsutslipp i nedbørsfelt. Det er viktig at vannforvaltning tas hensyn til tidlig i en planleggingsfase. Har dere andre kommentarar og innspill TIPS. Her kan dere gi tilbakemelding på det dere mener er bra med planprogrammet og det som ikke er så bra eller som mangler. Kom gjerne med konkrete forslag til forbedringer. Det bør gjøres en grundig jobb med å vurdere om de virkemiddel vi har er nok for å komme videre i vannforvaltningsarbeidet. Det må komme fram hva som er årsakene til at det ikke skjer en vesentlig bedring i vannforekomstene (s. 11 Samman for vannet Hovedutfordringene). Tiltak og måloppnåelse henger ikke sammen. Tiltak er i dag i all for stor grad knyttet opp mot frivillige tiltak. Vi etterlyser forpliktende tiltak for å komme videre i arbeidet med å oppnå en god miljøtilstand for våre vassdrag. Mangler effektive virkemiddel i landbruket for å få til resultater framover. Hva med krav om næringsstoffregnskap?
Målkonfliktene må komme tydelig fram Landbruk/økt matproduksjon opp mot målene om bedre økologisk tilstand i vassdragene og økt biomangfold. Arealbruk/utbygging opp mot målene om bedre økologisk tilstand i vassdragene og økt biomangfold. Havbruksnæring/økt matproduksjon opp mot målene om bedre økologisk tilstand i vassdragene og økt biomangfold. Er det mulig å få til med dagens virkemiddel? Planprogrammet er oversiktlig og lesbart, veldig bra at klimapåvirkning tas med som tema i det videre arbeidet.