Kartlegging av mattilbud i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune

Kartlegging av mattilbud i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune Survey of food availability at canteens at upper secondary schools in the community of Oslo Bacheloroppgave Samfunnsernæring Vår 2015

Forord I denne oppgaven har vi gjennomført en generell kartlegging av matvaretilbudet i åtte kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. Videre så vi på om kantinene som deltok i kartleggingen fulgte Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet fra 2003, og om matvarene hadde et høyt sukkerinnhold. Dette temaet interesser oss fordi vi ser at ungdom er en sårbar gruppe når det gjelder ernæring og det fortsatt er lite kunnskap om deres matvaner og kosthold. De tilbringer store deler av dagen sin på skolen og en kartlegging av mattilbudet i skolekantiner kan gi et lite innblikk i hva de kan kjøpe og hva som kan være en del av deres kosthold. Vi ser behovet for mer forskning på dette området, og vi håper at vår kartlegging vil åpne muligheter for videre arbeid med temaet. Vi ønsket med denne oppgaven å bidra til mer kunnskap, som muligens kan bedre matvaretilbudet i kantiner på sikt. Dette har vært en krevende oppgave med mye som skulle gjøres, men tiden vi har brukt på denne oppgaven har vært veldig lærerik. Gjennom arbeidsprosessen har vi fått mer kunnskap om helseproblemer til dagens ungdom og mulige årsaker til at disse forekommer. Vi ønsker å takke de kantinene som deltok i vår kartlegging, og var villige til å bruke sin begrensede tid til å ta imot to studenter. Vi ønsker også å takke vår veileder Mari Myhrstad for all veiledning, råd og tilbakemelding vi har fått underveis i denne prosessen. Oslo, 1. Juni 2015 III

Sammendrag Bakgrunn: Ungdommens kostvaner og måltidsmønster er vanskelig å kartlegge grunnet mer frihet og mindre foreldrekontroll over matinntaket. I dag er 27% av guttene og 25% av jentene i en videregåendeskolealder overvektige og/eller fete, ofte som følge av et dårlig kosthold. De kostvanene som etableres i ungdomsårene kan ofte tas med over i voksenlivet. Ungdom tilbringer store deler av dagen sin på skolen, og en eller flere av dagens måltider spises der. Videregående skoler har ofte egne kantiner der elevene kan kjøpe mat, og dermed kan skolen være en viktig arena for å skape gode kostvaner blant elevene. I 2003 utarbeidet Helsedirektoratet retningslinjer for mattilbudet i skolekantiner. Disse består av konkrete matvaregrupper som bør og ikke bør tilbys i kantinen. Problemstilling: Vi ønsket å kartlegge mattilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. Videre ville vi se om kantinene fulgte Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet, og om de tilbød mat- og drikkevarer med et høyt sukkerinnhold. Metode: Åtte kantiner på videregående skoler deltok i kartleggingen, der data om mattilbudet deres ble samlet inn. I seks av de åtte kantinene ble kantineansvarlige intervjuet for å samle inn tilleggsinformasjon om kantinedriften, tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold og daglig tilbereding av ferskvarer. Resultater: ne på videregående skoler i Oslo Kommune drives av kommunen, og ulike private aktører. ne hadde et variert mattilbud som fulgte deler av Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet. Tilbudet inkluderte ferdigpåsmurt med variert pålegg, frukt og grønnsaker, varme- og ferdigretter, meieriprodukter, drikkevarer og søtsaker og snacks. I alle åtte kantiner var det avvik fra retningslinjene, og få kantiner hadde tilbud om melk, oppskåret frukt og grønnsaker. Videre solgte alle kantinene matvarer med et høyt sukkerinnhold. Nøkkelord: Kartlegging, mattilbud, kantine, videregående skole, Oslo Kommune, retningslinjer for skolemåltidet fra 2003, sukker Antall ord i bacheloroppgaven: 10.090 IV

Innholdsfortegnelse Forord... III Sammendrag... IV Figurer og tabeller... VII Akronymer... VIII Ordforklaringer... VIII 1. Teoretisk bakgrunn... 10 1.1 Globale helseutfordringer... 10 1.2 Kostrelaterte helseutfordringer i Norge... 10 1.3 Helsetilstanden og kostholdet til ungdom... 11 1.4 Forankring av skolemåltidet i offentlige dokumenter og regelverk... 13 1.5 Tidligere undersøkelser gjennomført på matvaretilbudet i skolekantiner... 15 2. Problemstilling... 16 3. Metode og utvalg... 17 3.1 Rekrutering og utvalg av kantiner som deltok i kartleggingen... 17 3.2 Utforming av kartleggingsskjema og gjennomføring... 17 3.3 Utforming av intervjuguide og gjennomføring av intervju... 19 3.4 Analyse av dataene fra kartleggingen og intervjuet... 19 4 Resultat... 20 4.1 Intervju med ansvarlige for kantinedriften... 20 4.2 Kartlegging av matvaretilbudet ved hjelp av kartleggingsskjema... 24 4.3 Tilbudet av matvarer som bør og ikke bør tilbys i henhold til retningslinjene utarbeidet av helsemyndighetene... 29 4.4 Sukkerinnhold i de utvalgte matvaregruppene som tilbys i kantinene... 31 5 Diskusjon... 36 5.1 Resultatdiskusjon... 37 5.1.1 Intervju... 37 5.1.2 Kartlegging og retningslinjer for skolemåltidet... 37 5.1.3 Tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold i skolekantiner... 39 5.2 Utfordringer/begrensning knyttet til metode... 40 5.3 Styrker og svakheter... 41 5.4 Etiske refleksjoner... 41 V

5.5 Anbefalinger til videre arbeid... 41 6. Oppsummering... 42 Referanseliste... 43 Oversikt over vedlegg... XLVII Vedlegg 1... XLVIII Vedlegg 2... XLIX Vedlegg 3... L Vedlegg 4... LV VI

Figurer og tabeller Figur 1. Gjennomsnittlig antall matvarer alle 8 kantinene tilbød innenfor hver matvaregruppe. Figur 2. Matvarer kantinene bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene. Figur 3. Matvarer kantinene ikke bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene. Figur 4. Gjennomsnittlig antall meieriprodukter kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per 100 gram matvare. Figur 5. Gjennomsnittlig antall meieriprodukter kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per hele matvare. Figur 6. Gjennomsnittlig antall drikkevarer kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per 100 gram drikkevare. Figur 7. Gjennomsnittlig antall drikkevarer kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per hele drikkevare. Tabell 1. Kartlegging av aktører som driver de deltakende kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune. Tabell 2. Svar på spørsmålet om salget av matvarer med et høyt sukkerinnhold. Tabell 3. Svar på spørsmålet om salget av ferskvarer som lages daglig i kantinen. Tabell 4. Kartlegging av kantinenes tilbud om brødvarer og salte bakervarer. Tabell 5. Kartlegging av kantinenes tilbud om frukt og grønnsaker. Tabell 6. Kartlegging av kantinenes tilbud om varmmat. Tabell 7. Kartlegging av kantinenes tilbud om drikkevarer. Tabell 8. Kartlegging av kantinenes tilbud om meieriprodukter. Tabell 9. Kartlegging av kantinenes tilbud om snacks og søtsaker. Tabell 10. Sukkerinnhold i gram per hele matvare, samt prosentandelen av det anbefalte daglige sukkerinntaket. VII

Akronymer E% Energiprosent NCD Ikke smittsomme sykdommer (eng. Non communicable diseases) WHO World Health Organization Ordforklaringer Ord som er uthevet med kursiv og fet første gang ordet skrives i oppgaven, er forklart nedenfor. Anbefalt sukkerinntak Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent E% av det totale energiinntaket. Ved normal fysisk aktivitet vil 10 E% tilsvare et sukkerinntak på opptil 55 gram per dag for jenter og 70 gram per dag for gutter (Drevon & Blomhoff, 2012). Et høyt sukkerinnhold Et høyt sukkerinnhold: >15 gram sukker per 100 gram matvare. Et høyt sukkerinnhold: >20 gram sukker per hele matvare. Et lavt sukkerinnhold Et lavt sukkerinnhold: <5 gram sukker per 100 gram matvare. Et lavt sukkerinnhold: <10 gram sukker per hele matvare. Et moderat sukkerinnhold Et moderat sukkerinnhold: 5 15 gram sukker per 100 gram matvare. Et moderat sukkerinnhold: 10 20 gram sukker per hele matvare. Grove brødvarer Grove brødvarer defineres som alle brødvarer som ikke er lyse/fine, med synlige korn, og/eller mørkere i fargen. Ikke smittsomme sykdommer (NCD) Eng. Non communicable diseases; kroniske sykdommer som ikke overføres fra person til person, som hjerte/karsykdommer, VIII

diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer (World Health Organization WHO, 2015b). Et spisested/spiselokale med selvbetjening ved en bedrift, institusjon, militærforlegning, skole eller liknende. Livsstilsykdommer Sykdommer forårsaket av vår livstil, som kosthold, fysiskaktivitet, overdreven bruk av alkohol, tobakk og det ytre miljøet (Norsk Helseinformatikk, 2014). Sukker Sukker tilhører mikronæringsstoffgruppen karbohydrater og forekommer naturlig i mange matvarer. I denne oppgaven ser vi på raske karbohydrater, de fordøyes fort og gir en rask blodsukkerstigning. De bidrar med mye energi i kostholdet, men lite av de andre viktige næringsstoffene. Et eksempel på dette er hvitt sukker (Drevon & Blomhoff, 2012). Tilsatt sukker/hvorav sukkerarter Raffinert sukker og andre sukkertyper tilsettes i mat- og drikkevarer. I denne oppgaven vil det fokuseres på undergruppen under karbohydrater - hvorav sukkerarter og/eller tilsatt sukker. Vi vil ikke gå dypere inn på hva produsenten mener med disse begrepene, og det er mulig at enkelte verdier under hvorav sukkerarter og/eller tilsatt sukker vil komme naturlig fra frukt eller melk. IX

1. Teoretisk bakgrunn 1.1 Globale helseutfordringer I dag er ikke smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske lungesykdommer en av de viktigste årsakene til død i verden, og det er stadig flere barn og unge som berøres av disse (WHO, 2014). En rask endring i verdens matsituasjon skaper store utfordringer for verdens matforsyning og helse. Det blir flere rimeligere ferdigprodukter, som ofte er saltet eller sukret for å forbedre holdbarheten. Videre øker forbruket av animalske matvarer, og totalen av dette i et kosthold skaper økt risiko for NCD, overvekt og fedme (Drevon & Blomhoff, 2012). På en annen side står vi ovenfor en dobbelbyrde, hvor man kan finne undervekt og overvekt i samme samfunn og miljø (WHO, 2015c). The World Health report utgitt av Verdens Helse Organisasjon i 2002 forteller at et usunt kosthold og fysisk inaktivitet er blant de ledende årsakene til NCD og den økte vekten (WHO, 2002). Erfaringen viser at det for de fleste er vanskelig a oppna vektreduksjon na r man først har blitt overvektig, og forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. I tillegg til de nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med, og betydning for en rekke andre helseplager som sykdommer i sirkulasjonssystemet, gallestein, muskel- og leddplager, enkelte krefttyper og type 2-diabetes, søvnapne og psykiske lidelser (Departementene, 2007). Helsebudsjettene i stadig flere land brukes mer til behandling av livsstilsykdommer enn til forebyggende helsetiltak (Drevon & Blomhoff, 2012). 1.2 Kostrelaterte helseutfordringer i Norge Helsesituasjonen i den norske befolkningen ser ut til å likne på det vi observerer på verdensbasis. Stadig flere nordmenn preges av NCD som følge av endringer i levelengde og levevaner (Folkehelseinstituttet, 2014). På en annen side ser det ut til at utviklingen i det norske kostholdet over en lenger tidsperiode har fulgt en positiv progresjon. Barn og voksne har et tilfredsstillende kosthold, men det er likevel mye som gjenstår før kostholdet i alle deler av befolkningen møter de statlige anbefalingene. Det spises fortsatt for mye mettet fett, sukker og salt, og for lite fiberrikematvarer som grove kornprodukter, grønnsaker og frukt (Helsedirektoratet, 2015c). Det har vært en betydelig økning i forbruket av frukt og 10

grønnsaker, men inntaket er fortsatt lavere enn anbefalt i hele befolkningen (Departementene, 2007). Nordmenn klarer i stor grad å dekke de anbefalte mikronæringsstoffnivåene, men matforsyningsstatestikken og forbruksundersøkelsene viser at dette skjer på bekostning av at kostens samlede energiinnhold har hatt en økning de siste årene. Videre har dette ført til at forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes har hatt en sterk økning i alle aldersgrupper de siste 15 årene. Det er vanskelig å si om det er endringer i energiinntak eller energiforbruk som kan forklare vektøkningen de siste årene, eller en kombinasjon (Helsedirektoratet, 2015c). Forbruket av sukker har minsket de siste ti årene, men er ikke tilfredsstillende og det er en utfordring å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Blant de fleste barn og unge er sukkerinntaket betydelig høyere enn anbefalt, og leskedrikk og godteri er hovedkilden (Helsedirektoratet, 2015c). Dette er matvarer som ikke bør ha for stor plass i et variert og sunt kosthold (Drevon & Blomhoff, 2012). 1.3 Helsetilstanden og kostholdet til ungdom Ungdom defineres i denne oppgaven som personer i alderen 16 19 år, og er en gruppe i samfunnet som er sårbar når det gjelder næringsinntak. De er i en alder der de ønsker å være mest mulig selvstendige, og de får mer penger til rådighet. Deres kosthold bestemmes i mindre grad av foreldre og i større grad av deres egne venner, som gjør spise- og drikkemønsteret vanskelig å følge (Pedersen, Müller, Hjartåker & Anderssen, 2012). Det er en periode i livet da kostvanene etableres, dermed er det viktig å ha fokus på et sunt kosthold blant denne gruppen (Drevon & Blomhoff, 2012). Det bør derfor fokuseres på å bedre næringsinntaket og måltidsmønsteret blant norsk ungdom (Øverby & Høigaard, 2012). Ernæringsbehovet deres er stort grunnet høy aktivitet og at de fortsatt er i vekst. Kroppen har et økt behov for næringsstoffer for å kunne utvikles og bygges på en best mulig måte (Pedersen et al., 2012). Et variert kosthold i ungdomsårene vil dekke behovet for de aller fleste mikronæringsstoffene. Det er likevel mange jenter som har et for lavt jern- og kalsiuminntak, mens gutter har problemer med å få dekket kalsium- og sink behovet (Pedersen et al., 2012). Grunnen er ofte for lavt energiinntak eller utbytting av næringsrike matvarer med brus, godteri og andre industriframstilte produkter. 11

Overvekt og fedme har økt kraftig blant barn og unge over hele verden de siste årene (Astrup & Pedersen, 2011), parallelt med et økt fokus på en slank kropp og et lavt energiinntak (Pedersen et al., 2012). Data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) peker på en negativ utvikling av økt kroppsvekt blant 13 18 åringer i årene 1968 2008. Data fra HUNT viser at 27 % av guttene og 25 % av jentene i aldersgruppen 16 19 år var overvektige (Folkehelseinstituttet, 2014). En stor kroppsmasse etablert i barne- og ungdomsårene blir ofte tatt med videre i den voksne alder og fører til en økt risiko for komplikasjoner assosiert med den økte vekten. Det er ikke bare kostholdet som forårsaker overvekt og fedme, men lav fysisk aktivitet og en manglende tilgang til fiberrike matvarer spiller trolig en vesentlig rolle i fedmeproblematikken (Astrup & Pedersen, 2011). Ungdommenes sukkerinntak ligger nå på omtrent 18 E% (Helsedirektoratet, 2014b), mens Helsedirektoratet anbefaler et sukkerinntak på under 10 E% for personer i alderen 14 17 år. Dette tilsvarer 70 gram sukker per dag for gutter og 55 gram sukker for jenter. Årsaken til begrensningen av sukkerinntaket er at det ikke inneholder essensielle næringsstoffer, og det overtar plassen til næringsrike matvarer som grove kornprodukter, frukt og grønnsaker (Drevon & Blomhoff, 2012). Sukker ødelegger også appetitten som igjen fører til et lavt matog næringsinntak (Helsedirektoratet, 2014b). Et økt sukkerinntak kan bidra til både vektøkning og forekomst av karies ifølge WHOs retningslinjer for sukkerinntak (WHO, 2015a). Karies ses på som en av de mest utbredte av NCD på verdensbasis, og er like kostbart å behandle som fedme. Det høye sukkerinntaket fører til vansker med å dekke behovet for næringsstoffer uten å overstige det daglige kaloribehovet (Norsk Helseinformatikk, 2013). Overskuddet av sukker lagres i kroppen i form av fett og en reduksjon i sukkerinntaket vil være gunstig for kroppsmassen og helsen (WHO, 2015a). Kartlegging av kostholdet til ungdom fra tidligere undersøkelser UNGKOST 2000 er en undersøkelse som kartla kostholdet til barn og unge (4. 8. klasse) og ble gjennomført høsten 2000-2001. Resultatene viste at kostholdet til barn og unge i stor grad var i tråd med de daværende anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet 1. Den pekte også på et for høyt forbruk av mettet fett og sukker, samt et for lavt inntak av fiberrike matvarer som grovt brød, potet, frukt og grønnsaker. Over 13 E% av det daglige anbefalte 1 I 2008 skiftet navn til Helsedirektoratet (Store norske leksikon, 2009). 12

inntaket kom fra mettet fett, og inntaket av sukker lå på rundt 18 E%. Til sammenlikning ble det da anbefalt et inntak på under 10 E% for både mettet fett og sukker (Øverby & Andersen, 2002). De samme anbefalingene gjelder i dag (Helsedirektoratet, 2015a). Hovedkildene til mettet fett var kjøtt, meieriprodukter, smørbare fett typer, sjokolade og søtsaker, mens brus, saft, sukker og søtsaker bidro til det høye sukkerinntaket. Inntaket av frukt og grønnsaker var lavere enn det anbefalte 750 gram (inkludert poteter) per dag og gjennomsnittet lå på 250 gram per dag (Øverby & Andersen, 2002). En studie av Bugge fra 2010 viste at inntak av sjokolade, søtsaker, kaker, salt snacks og sukkerholdige drikker blant norske ungdommer i alderen 15 til 24 år var høyere enn anbefalt. Syv av ti i denne aldersgruppen spiste ukentlig sjokolade og seks av ti spiste/drakk søtsaker, salt snacks og sukkerholdig bruks like ofte. Samtidig hadde unge et lavere inntak av frukt og grønnsaker enn voksne. Det var kun tre av ti som spiste fersk frukt daglig, og fire av ti spiste friske grønnsaker ukentlig (Bugge, 2010). En annen studie gjennomført på norske barn og ungdommer viste at de som hadde et høyt inntak av sukker hadde 30 40 % lavere inntak av frukt og grønnsaker sammenliknet med lavkonsumentene (Øverby, Lillegaard, Johansson & Andersen, 2003). Øverby og Høigaard (2012) viste i sin studie at et høyt inntak av usunne matvarer som søte drikker, sjokolade, snacks og andre industriframstilte produkter hadde en negativ innvirkning på elevenes oppførsel. Et høyt inntak av disse matvarene ga økt risiko for psykiske problemer og atferdsproblemer. Dette ble ikke direkte forbundet med sukker, men heller med næringsstoffmangel som følge av et dårlig kosthold (Øverby & Høigaard, 2012). Det er også vist at et gunstig sammensatt kosthold med begrenset sukkerinntak kan bidra til økt fokus og bedre læringsevne blant elevene. Kostholdet har derfor muligens en innvirkning på prestasjon i skolesammenhengen (Waling & Hörnell, 2014). 1.4 Forankring av skolemåltidet i offentlige dokumenter og regelverk I Departementenes Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) presenteres det konkrete tiltak til hvordan kostholdet blant ungdom kan bedres. Blant de generelle målene for utviklingen i kostholdet nevnes det en reduksjon i forbruket av sukker, sukkerholdige leskedrikker og andre søte drikker, søtsaker, snacks og fete potetprodukter (Departementene, 2007). Bakgrunnen for handlingsplanen ligger i St. meld. nr. 16, Resept for et sunnere Norge (St.meld. nr. 16 (2002-2003) som har rettet fokuset mot folkehelsearbeid i Norge, og fremmer 13

viktigheten av et sunt kosthold blant barn og unge. Blant tiltakene som presenteres i handlingsplanen fokuseres det særlig pa a legge til rette for sunne ma ltider i skolen ved a øke inntaket av frukt og grønnsaker, samt begrense inntaket av mettet fett og tilsatt sukker (Departementene, 2007). ne er lovforpliktet til å følge hva som bør- og ikke bør tilbys av mat- og drikkevarer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. trådte i kraft 1.1.1996, og har som hensikt å fremme helse, trivsel, gode sosiale- og miljømessige forhold og forebygging av sykdom os skade i barnehager og skoler. I denne forskriften er det en egen paragraf som omhandler måltidet. Merknader til 11. Måltid; Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering, slik at den ernæringsmessige verdi av ma ltidet sikres (Forskr om miljørettet helsevern i skoler mv, 1995, 11). Retningslinjer for skolemåltidet/skolen som helsefremmende arena Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for skolemåltidet der videregående skole også inkluderes. Disse retningslinjene bør følges ved matserveringen, slik at man i større grad kan sikre den ernæringsmessige verdien av måltidet (Helsedirektoratet, 2003). På denne måten kan man arbeide med å minke andelen overvektige unge i samfunnet (Drevon & Blomhoff, 2012). Driften av kantinene bør i samsvar med næringsmiddellovgivningen ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat. Retningslinjene gir anbefalinger om hvordan skolemåltidet bør organiseres, hva som bør serveres og hvilke matog drikkevarer som ikke bør tilbys (Helsedirektoratet, 2013). Disse ble sist revidert i 2003, og er for tiden under revisjon og nye anbefalinger for mat og måltider i skole og skolefritidsordningen ventes våren 2015 (Helsedirektoratet, 2015b). På videregående skole har elevene ofte mer frihet og kan i større grad bestemme over sine matvalg. Ungdommene som benytter seg av videregåendeskole opplæringen tilbringer flere timer om dagen på skolen og mange av dem spiser opptil flere måltider der (Helsedirektoratet, 2013). På denne måten er skolen en viktig arena for å gi kunnskap og tilgang til sunn mat og samtidig begrense tilgangen til de unødvendige matvarene (Quetel, 2014). Et sunt kosthold er likevel ikke bare det vi spiser men også når, hvordan og i hvor store mengder maten inntas. Kostholdet bør kobles sammen med fysisk aktivitet, som kan bidra til å holde kroppen i energibalanse (Poskitt & Morgan, 2011). 14

1.5 Tidligere undersøkelser gjennomført på matvaretilbudet i skolekantiner Tidligere er det gjennomført to landsdekkende undersøkelser for å kartlegge mattilbudet i kantiner på videregående skoler (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013). Undersøkelsen fra 2000 ga grunnlaget for de gjeldene retningslinjene fra 2003. Undersøkelsen ble gjennomført ved å bruke et spørreskjema som ble besvart av koordinator ved skolen, elevene og kantineansvarlige. Resultatene fra denne peker på at over 80 % av kantinene hadde et tilbud om melk, kaffe/te, juice, brus, ulike brødvarianter, yoghurt og frukt, og to tredjedeler av kantinene solgte salat og pizza. Under halvparten av kantinene tilbød vann fra mugger, grønnsaker, varmretter eller middag. ne hadde også en stor andel matvarer med et høyt sukker- og fettinnhold, som diverse søte bakervarer, vafler, sjokolade og godteri (Bjelland & Klepp, 2000). En ny undersøkelse ble utført i 2013 for å se på utviklingen siden forrige kartlegging fra 2000 (Helsedirektoratet, 2013). Resultatene har bidratt med relevant informasjon for utviklingen av nye retningslinjer for skolemåltidet som Helsedirektoratet skal utgi i løpet av 2015 (Helsedirektoratet, 2015b). Kartleggingen av mattilbudet i 2013 viste at en høy andel av videregående skoler hadde et daglig tilbud om mat- og drikkevarer som Helsedirektoratet fraråder å tilby. Videre peker resultatene på en økt andel kantiner som tilbød diverse brødvarer med variert pålegg, lettmargarin/mykmargarin, frokostblandinger og yoghurt, sammenliknet fra 2000. Frukt og grønnsaker ble tilbudt daglig hos de aller fleste kantinene. Det ble solgt potetgull, snacks og godteri i hver femte kantine, mens ca. 43 % av kantinene tilbød kaker, vafler og boller daglig, dette er i samsvar med resultatene fra 2000. Alle skolene tilbød kaldt drikkevann og de fleste hadde lettere melketyper og juice. En positiv utvikling ble sett når det gjelder tilbud av brus og andre sukkerrike drikker, der andelen kantiner som tilbød disse sank fra 80 % til 60 % (Helsedirektoratet 2013). Begge undersøkelsene ga uttrykk for at mange kantiner tilbød brus, godteri og sjokolade, mens tilbudet av grønnsaker var dårlig. Dette begrunnes med at tilbudet må tilpasses elevene slik at kantinen kan konkurrere med nærbutikkene både når det gjelder pris og utvalg (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013). Disse ble gjennomført ved å benytte spørreskjema (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013), og ingen av de deltakende kantinene ble fysisk besøkt. 15

2. Problemstilling Formålet med bacheloroppgaven var å øke kunnskap om matvaretilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. Gjennom en generell kartlegging av mattilbudet ønsket vi å undersøke hvilke type matvarer kantinene tilbød, og om disse var i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (2003). De spesifikke problemstillingene er formulert som følger: - Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. - Følger kantinene Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet? - Tilbyr kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune mat- og drikkevarer med et høyt innhold av sukker? Avgrensning Oppgaven avgrenses til å se på mattilbudet i et utvalg (8 kantiner) kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune på grunn av bacheloroppgavens tidsbegrensning og omfang. Videre ønsket vi å se på matvarer med et høyt sukkerinnhold grunnet et for høyt sukkerinntak blant målgruppen. 16

3. Metode og utvalg Kartlegging og intervjuer ble gjennomført i tidsrommet 8. 20. april 2015. 3.1 Rekrutering og utvalg av kantiner som deltok i kartleggingen Rekrutering og utvalg av kantiner Nettsiden til Oslo Kommune ble benyttet for å hente kontaktinformasjonen til videregående skoler som telefonnummer og mailadresse. Det ble sendt mail til 26 offentlige videregående skoler i Oslo Kommune (se vedlegg 1). 13 skoler svarte hvorav 8 kantiner ble med i kartleggingen. Alle de utvalgte skolene er godkjente av utdanningsdirektoratet for skoleåret 2014-2015. I rekrutteringsfasen skrev vi en mail til de utvalgte skolene med forklaring av oppgaven, hva som skulle gjennomføres ved besøket og mulige datoer for kartlegging. Mailen ble sendt ut til alle de aktuelle skolene, og en uke etter utsendelsen ble de som ennå ikke hadde svart oppringt, for å gi en påminnelse før påskeferien. Rett etter påske ble det sendt en påminnelse til de som videresendte mailen til de kantineansvarlige, for å høre om svaret var kommet. Det ble tatt hensyn til at plasseringen av skolene skulle være spredt og variert, derfor lå de utvalgte skolene i ulike bydeler i Oslo Kommune. Hvis flere skoler i samme bydel takket ja, ble en tilfeldig valgt slik at kun en av kantinene ble med i kartleggingen. Det var ikke mulig å besøke alle skolene som svarte grunnet tidsmangel. I utvalget av videregående skoler ble det kun inkludert skoler med antall elever på mellom 400 og 1400 elever. Videregående skoler med under 400 elever ble ekskludert, grunnet manglende tilgang til egen kantine, samt skoler som spesialiserer seg på funksjonshemmede og privatskoler. 3.2 Utforming av kartleggingsskjema og gjennomføring Utforming av kartleggingsskjema Et kartleggingsskjema (vedlegg 3) ble utformet for å samle inn relevant data for kartleggingen av matvaretilbudet i kantiner på videregående skoler. Skjemaet ble laget i god tid før selve kartleggingen ble gjennomført. Skjemaet ble utformet for å dekke matvaregruppene som er skissert i Retningslinjene for skolemåltidet fra Helsedirektoratet (2003). Hovedkategoriene 17

var; varierte brødvarer, diverse påleggstyper, frukt, grønnsaker, drikkevarer. I tillegg ble det satt opp ekstra matvaregrupper som varmmat, meieriprodukter, samt snacks og søtsaker. Hver hovedkategori hadde et annet-felt, for å sikre at kartleggingen ble gjort så grundig som mulig. Dette ble gjort på bakgrunn av at vi ønsket å dokumentere hver eneste matvare som ble solgt i kantinene. I starten av planleggingen ble det gjennomført en observasjon i kantinen tilhørende Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling Kjeller, for å få en generell oversikt over hvilke matvarer som tilbys der. I kartleggingsskjemaet ble det notert om matvaren fantes i kantinen eller ikke. Antall typer av en matvare som ble tilbudt ble notert i notatkolonnen. Hvis en kantine hadde tre ulike smaker av samme yoghurtvariant ble dette totalt tre. Det var ti ulike hovedkategorier av matvarer, og de ble fordelt slik; ferdigpåsmurt, variert pålegg, frukt, grønnsaker, varmmat, drikke, meieriprodukter, søtsaker og snacks. Kartleggingsskjemaet ble utformet slik at matvaregruppene; meieriprodukter, drikkevarer og søtsaker og snacks, var mer detaljert og hadde flere matvarer i ulike størrelser og typer. Grunnen til dette var at matvarer i disse gruppene kan inneholde store mengder sukker, og et målene med oppgaven var å se på tilbudet av matvarer med et høyt sukkerinnhold i kantinene. Matvaregruppene ble definert på følgende måte: Ferdigpåsmurt Ferdigpåsmurte ferske brødvarer, wraps og Wasa knekkebrød, samt salte bakervarer som calzone, pizzaboller og børek. Pålegg Pålegg i porsjonspakninger, inkludert egg. Frukt Hele og oppskåret frukt, inkludert ferskpresset juice og smoothie som lages i kantinen. Grønnsaker Hele og oppskåret grønnsaker, salat og grønnsaker som pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene. Varm og ferdigretter Varmmat/middagsrett laget daglig i kantinen, samt måltider i kopp, nudler og havregrøt. 18

Meieriprodukter Matvarer som inneholder melk, ekskludert de med melk. Drikkevarer Produkter solgt i kartong/flaske, inkludert pulverdrikk. Søtsaker og snacks Godteri, søte bakervarer, energibarer, potetgull, nøtte- og fruktposer. Vi utarbeidet en tabell der matvarer med sukkerinnhold per 100 gram matvare, og per hele matvare ble brukt (se vedlegg 4). Tallene ble brukt til å lage tabell 10 i resultatdelen. Gjennomføring av kartleggingen Kartleggingen ble gjennomført tidlig på dagen mellom klokken 9 og 11 for å samle inn mest mulig informasjon om maten som fantes i kantinen før friminuttet, da det meste av maten kunne ha blitt utsolgt og informasjonen ville blitt mangelfull. 3.3 Utforming av intervjuguide og gjennomføring av intervju For å samle inn ytterligere informasjon om kantinene gjennomførte vi et kort intervju med en kantineansatt i seks av de åtte utvalgte kantinene. Et møte med en driftsansvarlig eller en kantineansatt ble avtalt på forhånd. Det ble stilt tre spørsmål som var forberedt i en intervjuguide (se vedlegg 2) på forhånd av besøket. Intervjuet ble gjennomført i forkant av kartleggingen. Årsaken til besøket ble forklart og de forberedte spørsmålene om driften og matvaretilbudet ble stilt. Svarene ble notert i intervjuguiden underveis. 3.4 Analyse av dataene fra kartleggingen og intervjuet Funn fra alle kartleggingsskjemaene ble ført inn i en felles Excel-fil (se vedlegg 5). Filen ble benyttet til det videre arbeidet med resultatdelen. Hver matvare ble kodet for antall varianter kantinen hadde tilbud om. ne ble anonymisert ved å få et nummer fra 1 8, hvor 1 tilsvarte kantinen ved skole 1. Dataene fra Excel-filen ble brukt for å utarbeide tabeller (tabell 1-9) og figurer (figur 1-7) til resultatdelen. I tabellene og figurene ble det benyttet antall matvarer kantinene tilbød, hvilke matvarer de forskjellige kantinene hadde og eventuelt hvor mange kantiner som tilbød de ulike matvarene. I matvaregruppene ble enkelte matvarer slått sammen dersom de tilhørte samme matvaretype. For eksempel ble alle brus varianter og andre matvarer bestående av vann med fruktkonsentrat eller kunstig aroma slått sammen til leskedrikker med sukker. 19

4 Resultat I denne delen av oppgaven vil vi beskrive resultater fra kartleggingen ved åtte kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. Vi gjennomførte intervjuer med de ansvarlige for kantinedriften ved seks av kantinene og kartla matvaretilbudet ved alle åtte. 4.1 Intervju med ansvarlige for kantinedriften Gjennom intervjuet ønsket vi å finne ut hvem som drev kantinen, og om de kantineansvarlige mente kantinen tilbød matvarer med et høyt sukkerinnhold. Vi spurte også om det ble laget ferske brødmåltider, varmmat, frukt og grønnsaker daglig. I 6 av 8 kantiner ble det foretatt et intervju. Resultater fra intervjuene er presentert i tabell 1-3. Tabell 1. Kartlegging av aktører som driver de deltakende kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune. 1 2 3 4 5 6 7 8 Driftsansvarlig Kommune Catering -firma 1 Kun gjennomført kartlegging Privat -person Privat -person Catering -firma - 1 Kommune - 1 Resultatene som presenteres i tabell 1 viser at 2 av kantinene ble drevet av kommunen, 2 av en privatperson og 2 av et cateringfirma. Hvem som drev kantinene på skole 6 og 8 ble ikke kartlagt, grunnet manglende intervju med de ansvarlige for driften på disse. Vi ønsket å undersøke om de driftsansvarlige mente at det fantes matvarer et høyt sukkerinnhold i deres kantine. Følgende spørsmål ble stilt: Selges det mange matvarer med sukker, som for eksempel søtsaker/søte bakervarer og liknende? Svarene presenteres i tabell 2. 20

Tabell 2. Svar på spørsmålet om salget av matvarer med et høyt sukkerinnhold. 1 Ja, her selger vi ikke brus. Vi selger muffins, og disse juicene til Tine. Det er klart, disse juicetypene er nesten samme som brus, det er mye sukker i dem.. eeh. men vi må ha et tilbud, fordi hvis vi ikke har det så går de et annet sted, men brus har vi ikke. Er på en måte tatt i betraktning. 2 Ja, det selges en god del, det gjør det ( ) når det er mye etterspørsel og sånn om vi skal liksom ikke selge dette her men vi ser at elevene går til den nærmeste butikken også kjøper enda usunnere, også ( ) kanskje bare det er lurt å ha det tilbudet her at de kan velge om de kjøper den (peker på boller og vaffel o.l.) en gang også noe sunnere alternativ en annen. 3 Vi har veldig mye sjokolade ( ) Men det er ingen som bryr seg her, jeg var på en annen skole før og der var det mer strengt. Men det er jo sunn mat her og da, salater og.. Men det er mye med sukker. Det er mye med sukker. Mest med sukker.. 4 Det er vel to ting, det er muffins også er det NewEnergy-bar. 5 Det er forskjellig. Måtte forhandle oss inn med elevene, sånn at de skal få lov til å kjøpe noen typer brus, noen typer kjærligheter, noen type sjokolade, noe pastiller.. selv om de ikke alltid har sukker da ( ) Noen ganger selges det kaker, men da må det være spesielle anledninger for det og vi gjør noe ut av det. Da kaller vi det eksamenskake, eller russeåpningsfest-kake også selger vi det da en dag her og der. Vi har også mellomalternativer, som YT serien. Der er det da balansen mellom det vi kan tjene penger på også da, mellom hva som er greit og ikke er greit, siden vi bruker jo kioskvarene som mersalgsprodukter 6-1 7 Prøver å ikke ha så mye med sukker, ikke sant, vi selger ikke sjokolader eller sånne kaker, vi baker ikke kaker, ikke sant. Vi har bare boller eller lefser, ikke sånt, og bestiller sånne YTsjokolader med sånn müsli og.. som er litt sunnere, ikke sant. Vi har bestilt sånne kaker (energibarer FlapJacks), de er litt sunnere, ikke sant, søte og gode men med sånne havregryn og müsli og tyttebær og rosiner som selger vi. Også de liker det, men kanskje den er litt sunt, jeg vet ikke Men ja, det er ikke mye søtt her. 8-1 1 Kun gjennomført kartlegging 1 og 7 som ble styrt av kommunen uttalte at de hadde et begrenset tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold, men at tilbudet likevel var tilstede. 2 og 3 som var drevet 21

av private aktører, uttrykte at de hadde et stort utvalg av matvarer som søte bakervarer og sjokolade, mens kantine 4 og 5 fortalte at de prøvde å begrense sortimentet av matvarer med et høyt sukkerinnhold. Flere av kantinene uttrykte at de bevisst valgte å ha et tilbud av disse matvarene grunnet stor etterspørsel fra elevene. Det siste spørsmålet som ble stilt var: Hvordan type ferskvarer lages det daglig i kantinen? Svarene presenteres i tabell 3. 22

Tabell 3. Svar på spørsmålet om salget av ferskvarer som lages daglig i kantinen. 1 Påsmurt bagett og den slags ting, og pastasalater og en varmrett som er hver dag. Kylling og ris, med grønnsaker. Relativt, det er ikke noe ferdigprodukter. 2 Vi lager varmmat her hver dag, en varmrett. Også brødmat, sånn påsmurt bagetter som vi steker selv her. Wraps og salater ( ) varmretten er forskjellig hver dag 3 Vi lager.. alle bagetter og alt sånn. Vi har jo fine og grove og korte og lange og. Og forskjellig pålegg. Ooog, og sånne pastasalater, wraps, øøh, pizza, i dag har vi pølser. Ja, det lager vi hver dag. Ikke pølser da, det har vi kun på fredag 4 Ja, alt blir jo på en måte laget ferskt da. Fordi alt smøres jo her og alt lages jo her. Vi får liksom ikke noe utenifra ( )Bagetter, ciabatta, horn, rundtstykker, calzoner, pizzaboller, eller det lager vi ikke, det får vi utenifra ( ) Calzoner, panini og toast det får vi utenifra ( ) også har vi pastasalat ja og grønnsalat. Det har vi hver dag. 5 Vi lager fersk mat i kantinen hver dag, både varmmat og brødmat. Vi er avhengige av å tilby en del halal på grunn av elevgruppen ( ) Vi har veldig stort sortiment. Fra enkle, billig rundstykker, til store grove bagetter med ordentlig pålegg. Også har vi sandwich, som er den del av de billige variantene.. Jaa, også har vi wraps som vi lager sjøl fra bunnen av, og vi har salater som vi lager selv. Og vi har også noen ganger fruktsalater som vi lager fra bunnen av.. Boller og bakervarer tilbys etter 9.. eller er det 10.. Også lages det alle typer klassiske enkle retter, egentlig ny rett hver dag. Det lages varmmat hver dag, alt fra ris og kylling og slike ting. 6-1 7 Jaaa.. Det er mest sånne lager vi forskjellige bagetter og rundstykker og salat. Lager masse salat, med forskjellige tilbehør ( ) Med tunfisk, kylling, eller reker, eller laks, eller fetaost. Og det er veldig godt synes elevene. ( ) Calzone lager vi hver eneste dag. Det er veldig populært og, man vil ha sånn litt varmmat kanskje. 8-1 1 Kun gjennomført kartlegging. Alle seks kantineansvarlige fortalte at de hadde et tilbud av varmmat mellom en og fem dager i uken. I alle kantinene ble det påsmurt ferske brødvarer hver dag, både fine- og grove brødvarer med variert pålegg. 2, 3 og 5 hadde wraps som lages daglig i kantinen, 23

Antall matvarer per matvaregruppe videre hadde kantine 3, 4 og 7 salte bakervarer. 1, 3 og 4 tilbød pastasalat, samt kantine 2, 4, 5 og 7 hadde et daglig tilbud av salater. Resultatene fra intervjuene med de 6 kantineansvarlige viste at kantinene drives av ulike aktører. De kantineansvarlige ga utrykk for at deres kantiner hadde et tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold, og at det ble daglig laget ulike varianter av ferskvarer, som for eksempel brødvarer med variert pålegg og varmmat. 4.2 Kartlegging av matvaretilbudet ved hjelp av kartleggingsskjema En generell kartlegging av mattilbudet i kantiner For å kartlegge matvaretilbudet i de 8 utvalgte kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune talte vi antall matvarer innenfor hver matvarekategori som beskrevet i metodedelen. Resultatene som presenteres i figur 1 og tabellene under (tabell 4-9) viser matvaretilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. Figur 1 viser et gjennomsnittlig antall matvarer innenfor hver matvaregruppe; brød, pålegg, frukt, grønnsaker, varmmat, drikke, meieriprodukter og søtsaker og snacks. Det gjennomsnittlige antallet matvarer ble regnet ut ved å legge sammen alle matvarer innenfor matvaregruppen, fra alle kantinene og ble delt på 8 (kartlegging gjennomført i totalt 8 kantiner). 30 25 20 15 10 5 0 Figur 1. Gjennomsnittlig antall matvarer alle 8 kantinene tilbød innenfor hver matvaregruppe. Det var størst tilbud av drikkevarer, hvor gjennomsnittet lå på 27 matvarer per kantine. Gjennomsnittlig antall brødprodukter var 9, og pålegg som selges løst var tilnærmet 0. Det ble 24

gjennomsnittlig tilbudt 3 fruktvarianter per kantine. Det ble tilbudt i gjennomsnitt 5 grønnsaker, hvor dette tilsvarer grønnsaker i form av pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene og som pakket salat. I gjennomsnitt tilbød kantinene 9 varmmatprodukter. Meieriprodukter og søtsaker og snacks lå henholdsvis på 13 og 11 matvarer per kantine. Tabell 4-9 viser om kantinene hadde eller ikke hadde de ulike matvarene innenfor hver matvaregruppe. Antallet matvarer er ikke vist i disse tabellene (tabell 4-9). Tabell 4. Kartlegging av kantinenes tilbud om brødvarer og salte bakervarer. Fine brødvarer 3 Grove brødvarer 3 1 2 3 4 5 6 7 8 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Wasa 1 1 0 1 1 1 1 0 knekkebrød 4 Calzone 1 0 0 1 1 0 1 0 Salte 0 2 0 0 1 1 1 0 0 bakervarer 5 1 1 viser at kantinen tilbød denne matvaren. 2 0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren. 3 Ferdigpåsmurt i kantinen. 4 Ferdigpåsmurt knekkebrød, industrielt pakket. 5 Diverse ferdiglagde salte bakervarer som f.eks. pizzabolle, børek o.l. Tabell 4 viser at 8 av 8 kantiner hadde et tilbud om grove- og fine brødvarer. Seks av kantinene solgte Wasa knekkebrød, 4 av 8 tilbød calzone og 3 av 8 kantiner hadde salte bakervarer. I tabell 5 ble matvaregruppene frukt og grønnsaker slått sammen i en tabell. Det ble gjort på bakgrunn av få matvarer innenfor disse to gruppene. 25

Tabell 5. Kartlegging av kantinenes tilbud om frukt og grønnsaker. 1 2 3 4 5 6 7 Hel frukt 1 1 0 2 0 1 1 1 1 1 Smoothie 0 1 0 0 0 0 1 0 Ferskpresset 0 1 0 0 0 0 0 0 juice Hel grønnsak 0 0 0 0 0 0 0 0 Grønnsak 1 1 1 1 1 1 1 1 pålegg 3 Salat 4 1 1 0 0 1 0 1 1 1 1 viser at kantinen tilbød denne matvaren. 2 0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren. 3 Grønnsaker i form av pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene. 4 Ferdigpakket salat laget i kantinen. 8 Tabell 5 viser at 6 av 8 kantiner tilbød helt frukt, smoothie ble solgt i 2 av 8 kantiner og 1 kantine hadde tilbud om ferskpresset juice. Ingen av kantinene tilbød hele grønnsaker, men alle brukte grønnsaker som pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene. Fem av kantinene tilbød ferdigpakket salat. Varmmat er definert som oppvarmet mat som lages daglig i kantinen, eller industrielt pakkede matvarer som tilberedes ved å tilsette varmt vann eller som varmes i mikrobølgeovn. Tilbudet av dette presenteres i tabell 6. Tabell 6. Kartlegging av kantinenes tilbud om varmmat. 1 2 3 4 5 6 7 Måltid i 1 1 1 1 1 1 1 1 1 kopp 3 Pastasalat 4 1 1 0 0 1 0 0 1 Dagens 1 1 1 1 1 1 1 1 varmrett Havregryn 0 2 1 1 1 1 0 0 0 1 1 viser at kantinen tilbød denne matvaren. 2 0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren. 3 Rett i koppen - produkter, Fjordland pastaretter og nudler. 4 Pastasalat som lages i kantinen. 8 Tabell 6 viser at alle de 8 kantinene i kartleggingen hadde tilbud om måltid i kopp og dagens varmrett. Fire av 8 kantiner solgte pastasalat, samt salg av havregryn. 26

I tabell 7 inngår både drikkevarer som selges på flaske/kartong eller de som selges i form av pulver og må blandes ut i væske. Tabell 7. Kartlegging av kantinenes tilbud om drikkevarer. 1 2 3 4 5 6 7 Melk 3 1 1 0 2 1 0 0 0 0 0 Smakstilsatt 1 1 1 1 1 1 1 1 melk 4 Juice 1 1 1 1 1 1 1 1 Saftprodukt 5 0 1 1 1 0 0 0 1 Vann 1 1 1 1 1 1 1 0 Smaksvann 6 1 1 1 1 1 1 1 1 Leskedrikk m/ 1 1 1 1 1 1 1 1 sukker 7 Leskedrikk u/ 0 1 1 1 1 0 1 1 sukker Energidrikk 8 0 1 1 1 0 0 0 1 YT-produkt 9 1 0 0 0 0 0 1 0 Iste m/sukker 1 1 1 1 1 1 1 1 Iste u/ sukker 1 0 0 0 0 1 1 0 Iskaffe m/ 1 1 1 1 1 1 1 1 sukker Iskaffe u/ 1 1 1 1 1 1 0 0 sukker Pulverdrikk 10 0 0 0 1 0 1 1 0 Smoothie 11 1 1 0 0 0 0 0 1 1 1 viser at kantinen tilbød denne matvaren. 2 0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren. 3 Lett melk, ekstra lett melk og skummet melk. 4 Litago sjokolademelk, Litago jordbærmelk, Litago lettere, Tine Sjokomelk, Styrk. 5 Solrik, Kuli og Caprisonne. 6 Vann med tilsatt smak; med og uten kullsyre, samt VitaminWell og Aloevera. 7 Brus med kullsyre, Noicy og MER. 8 Burn, Redbull, Monster. 9 Sportsdrikk, Smoothie, Shake og drikkeyoghurt fra YT. 10 Porsjonspakket pulverdrikk som Nescafé og Rett i koppen. 11 Industrielt laget smoothie som Bendit, Biola, Froosh og SupreSaker. 8 Tabell 7 viser at 2 av 8 kantiner tilbød melk med ulik fettprosent, og alle 8 kantinene solgte smakstilsatt melk, på lik linje med juice. Fire av 8 kantiner solgte saftprodukter, og 7 av 8 kantiner tilbød vann med eller uten kullsyre. Alle kantinene hadde et tilbud om smaksvann og leskedrikk med sukker, mens 6 av 8 kantiner hadde leskedrikk uten sukker. Halvparten av kantinene hadde tilbud om energidrikk, og 2 av 8 solgte flytende YT-produkter. Alle kantinene tilbød iste med sukker, og 3 av 8 kantiner hadde iste uten sukker. I 8 av 8 kantiner solgte de iskaffe med sukker, og 6 av 8 kantiner hadde iskaffe uten sukker. Tre av kantinene tilbød pulverdrikk og smoothie. 27

Tabell 8 presenterer resultater for matvaregruppen meieriprodukter. Drikkevarene som inneholder melk ble presentert i tabellen over (se tabell 7). Tabell 8. Kartlegging av kantinenes tilbud om meieriprodukter. 1 2 3 4 5 6 7 Yoghurt med 1 1 1 1 1 1 1 1 1 topping 3 Yoghurt med 0 2 0 0 0 0 1 0 1 smak 4 Skyr 5 0 0 0 1 0 1 0 0 Tine 14 6 1 1 1 0 1 1 1 0 Dessert 1 1 1 1 1 1 1 1 yoghurt 7 Byggrynslunsj 0 0 1 0 0 1 1 0 Gresk yoghurt 0 0 0 0 0 0 0 0 med topping 8 1 1 viser at kantinen tilbød denne matvaren. 2 0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren. 3 Yoghurter med variert topping som Go morgen, Activia og Safari. 4 Yoghurt med tilsatt smak, uten tilbehør som topping. 5 Alle typer skyr i størrelsen 160g, 175g og Skyr med müsli. 6 Serien Tine 14, bestående av Havregryn, Gresk yoghurt, Cottage cheese og 90kcal. 7 Matvarer produsenten kategoriserer som dessertprodukter som Piano duo, rislunsj, riskrem og piano sjokoladepudding (Tine, udatert). 8 Synnøve helt ekte Gresk Yoghurt med müsli eller med nøtter og honning. 8 Tabellen over viser at alle kantinene hadde tilbud om yoghurt med topping, og dessertyoghurt. I 2 av 8 kantiner solgte de yoghurt med smak, 2 av 8 kantiner solgte skyr. Seks av 8 kantiner hadde Tine 14-produkter, og 3 av 8 kantiner hadde tilbud om Byggrynslunsj. Ingen av kantinene i kartleggingen hadde tilbud om gresk yoghurt med topping. nes tilbud av snacks og søtsaker vises i tabell 9. Her inngår både matvarer som er laget industrielt og laget ferskt i kantinen. 28

Tabell 9. Kartlegging av kantinenes tilbud om snacks og søtsaker. 1 2 3 4 5 6 7 Energibar 3 1 1 1 0 1 1 0 0 0 Sjokolade 4 0 2 1 1 1 1 0 0 1 Sukkergodteri 5 0 1 1 1 0 1 0 1 Salt snacks 6 0 1 0 1 0 0 0 0 Søte kjeks 7 1 0 1 1 1 0 1 1 Søte bakervarer 8 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 viser at kantinen tilbød denne matvaren. 2 0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren. 3 Energibarer: New Energy nøttebar, Wasa nøttebar, Eat Natural og YT-bar. 4 Ulike sjokoladevarianter, både hel- og i barform. 5 Gele- og sukkergodteri, samt drops og pastiller. 6 Potetgull og nøtteposer. 7 Lefser, cookies, muffins og kjeks som er industrielt pakket. 8 Dagens kaker, vafler og boller. 8 I tabell 9 vises det at 4 av 8 kantiner solgte energibarer, og i 5 av kantinene ble det solgt sjokolade og sukkergodteri. Salt snacks kunne kjøpes i 2 av de 8 kantinene. Søte kjeks og søte bakervarer ble tilbudt i 6 av 8 kantiner i kartleggingen. Oppsummert hadde alle de 8 kantinene et variert mattilbud. Alle tilbød varierte brødvarer med ulik pålegg, varmmat, måltider i kopp, yoghurt med topping og dessertyoghurt. Seks av 8 kantiner hadde fersk frukt, salat ble solgt i 5 kantiner, mens ingen hadde hele grønnsaker til salgs. Samlet ble det tilbudt flest matvarer innen drikkevarekategorien, der alle solgte smakstilsatt melk, juice, smakstilsatt vann, leskedrikk-, iste- og iskaffe med sukker. Alle kantinene hadde et tilbud om søtsaker og snack. Seks av kantinene solgte søte bakervarer og søte kjeks, 5 tilbød sjokolade og sukkergodteri, 4 hadde energibarer mens 2 hadde salte snacks. 4.3 Tilbudet av matvarer som bør og ikke bør tilbys i henhold til retningslinjene utarbeidet av helsemyndighetene Vi ønsket deretter å undersøke om Helsedirektoratet sine retningslinjer for skolemåltidet (2003) ble fulgt av kantinene. Figur 2 viser matvarer som kantinene på videregående skoler bør tilby ifølge retningslinjene (2003) og antallet kantiner som hadde disse. 29

Antall kantiner Antall kantiner 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 2. Matvarer kantinene bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene. ne i kartleggingen solgte ikke lett/myk margarin løst, og det var ikke mulig å se om det ble brukt på de ferdigpåsmurte brødvarene. Alle de 8 kantinene tilbød grove brødvarer med variert pålegg. I 6 av 8 kantiner ble det solgt hel frukt, og 1 av 8 kantiner hadde tilbud om oppskåret frukt. Ingen av kantinene tilbød oppskårede grønnsaker, 5 av kantinene hadde grønnsaker i form av salat, og 3 av 8 kantiner tilbød grønnsaker i varmretten eller som tilbehør til denne. To kantiner tilbød melk, alle kantinene solgte juice, og 7 av 8 tilbød vann. Figur 3 viser matvarer som kantinene på videregående skoler ikke bør tilby ifølge retningslinjene (2003) og antallet kantiner som hadde disse. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Brus/ saft Potetgull/ snacks Godteri Søte bakervarer Figur 3. Matvarer kantinene ikke bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene. 30

Figur over viser at alle de 8 kantinene som deltok i kartleggingen solgte brus, saft eller annen leskedrikk, samt hadde alle daglig tilbud om søte bakervarer. Syv av 8 kantiner tilbød godteri, mens halvparten av de deltakende kantinene hadde tilbud om potetgull eller annet salt snacks. For å oppsummere hadde kantinene både et utvalg av matvarer som bør og som ikke bør tilbys i følge retningslinjene (2003). Alle kantinene manglet oppskårede grønnsaker og under halvparten av kantinene hadde tilbud om melk og oppskåret frukt. Fem eller flere kantiner tilbød grønnsaker i salat, hel frukt, grove brødvarer med variert pålegg, juice og vann. Alle tilbød søte bakervarer, brus og saft. Videre tilbød 7 av 8 godteri, og halvparten av kantinene hadde potetgull og snacks. Salget av disse matvarene bør unngås. 4.4 Sukkerinnhold i de utvalgte matvaregruppene som tilbys i kantinene Resultatene som presenteres i figur 4-7 belyser om kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune tilbød mat- og drikkevarer med et høyt sukkerinnhold. For å undersøke om kantinene tilbød mat og drikke med et høyt sukkerinnhold ble det sett nærmere på to matvaregrupper der sukkerinnholdet i matvarene er kjent. Figur 4-7 viser sukkerinnholdet i de utvalgte matvaregruppene; meieriprodukter og drikkevarer. Det totale gjennomsnittlige antallet matvarer kantinene tilbød innenfor meieriprodukter var 13, mens drikkevarer lå på 27 matvarer. Figur 4 viser fordelingen av meieriprodukter med sukkerinnhold per 100 gram matvare. Under 5 gram sukker ble sett på som et lavt sukkerinnhold, 5 15 gram sukker ble sett på som et moderat sukkerinnhold og over 15 gram sukker tilsvarte et høyt sukkerinnhold i 100 gram matvare. 31