Mottak nye barn og familier

Mottak nye barn og familier Barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek. (Barnehageloven 1) Vi ønsker å ha foreldre som er deltakende i barnets hverdag.. Hvordan vi tar imot våre nye familier er viktig for barnets trivsel i barnehagen. Det er vår oppgave som ansatte, og som representanter for norsk barnehage å sørge for dette samarbeidet. Vi kan ikke legge dette ansvaret på foreldrene. Hvilken holdning vi møter familiene med er avgjørende for dette første møtet. Berit Bae sier: Vår væremåte skal i størst mulig grad være anerkjennende (Pedagogisk plattform- kommunale barnehager i Gjøvik kommune) Å se foreldrene som eksperter på sine barn, og en ressurs for oss er viktig for å opprettholde rett maktbalanse. En god dialog er maktfri og likeverdig, med et personlig språk hvor alle bidrag lyttes til og anerkjennes. En anerkjennende dialog fører til et likverdig møte og en villighet til å lytte og lære av hverandre. (Kommuneforlaget 2004, i Gjervan 2006:42) Med dette som mål er fokuset på rett sted. Ikke belære men lære. Vi vil her ta for oss temaene Hjemmebesøk Informasjon til foreldrene Synliggjøring av kultur og språk Foreldre inn i læringen 1

Hjemmebesøk: Et likeverdig møte er villighet til å lytte og lære av hverandre (Gjervan:2006:43) Hvorfor: Å begynne i barnehage kan være en skremmende prosess for mange barn og foreldrene deres. Å sende sin førstefødte sønn eller datter i noen andres varetekt og stole på at de blir forstått og tatt vare på like bra som hjemme, er ikke alltid greit for foreldrene. Det er ikke lettere for barna å begynne i barnehagen. Det er forsket på at barns kortisolnivå(stresshormonet) er på topp den første tiden i barnehagen, det går fra å være alene hjemme med mor og far og kanskje noen søsken rundt seg, til å være uten familien på en ukjent arena med mange barn og nye voksne å forholde seg til. Om familien kommer fra en annen kultur og har et annet språk vil kanskje overgangen være enda vanskeligere. Kanskje er barnehageplassen pålagt dem, og ikke noe de egentlig ønsker selv. Kanskje er egne erfaringer av barnehage/skolesystemet negativt eller uklart fra hjemlandet. I enkelte samfunn er det familie og nærmiljø som oppdrar barna, og barnehage er et ikke-ord. I en del land er skolesystemet svært myndig og dominerende, og å sende barna i norsk barnehage med dette som eneste erfaring, kan derfor være svært traumatisk for foreldre. Vi mener at det første møtet med barnehagen legger grunnlaget for et godt samarbeid. Det er viktig at det første møtet blir en positiv opplevelse for barn og voksne. Ved å tilby hjemmebesøk for alle nye foreldre og barn uansett nasjonalitet og alder, håper vi å øke barnas og foreldrenes trygghet til at barnehagen. At den er et fint sted å være og at vi ivaretar alles behov. Forhåpentligvis vil dette minke barnets kortisolnivå ved oppstart. Rammeplanen sier: Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk.( s 20) 2

Ei jente med etnisk norsk bakgrunn begynte i barnehagen. Hun ville ikke prate. Hun var helt stille i lang tid, og slet fælt med å finne seg til rette i gruppa, og å stå på sine krav. Hadde ikke personalet vært hjemme hos denne jenta og sett hvordan og hvor mye hun pratet, og hvor trygg hun var på hjemmebane, ville dette vært mer alvorlig for barnehagen enn det ble. Pga at personalet ble kjent med henne i hennes eget hjem så de at hun var et sosialt menneske med bra språk som bare trengte å bli trygg i barnehage. Hvordan: Alle nye barn og foreldre får tilbud om hjemmebesøk hos oss. De fleste sier ja til dette tilbudet, noe vi er svært glade for. Vi reiser to personer fra barnehagen hjem til barnet. Besøket legger vi en til to uker før oppstart, så det ikke går for lang tid mellom treffene. Med oss har vi et hjemmelaget hefte fra avdelingen barnet skal begynne på. Dette heftet har bilde av barnehagen, av de voksne som jobber der, og lekesituasjoner inne på avdelingen og ute. Det er også bilder av plassen til barnet, med navn og bilde hvis vi har dette. Har barnet vært på besøksdagen 1 fra før, vil også de bildene ligge i dette heftet. Det er styrer eller assisterende styrer og primærkontakt som drar på besøk. Det er primærkontakten som i utgangspunktet skal bli kjent med barnet, leke sammen med barnet og knytte gode relasjoner. Styrer/assisterende styrer blir kjent med foreldrene og finner ut mer om familien og hva som er viktig for dem. Livssyn, familieforhold, allergier, matforbehold og slike ting. Vårt fokus er å få informasjon om barnet, ikke nødvendigvis gi informasjon på dette første møtet. For foreldrene er det en stor trygghet å ha det første møtet hjemme. Det er lettere å spørre oss om ting de lurer på, hjemme hos seg selv. Vi bruker en halv time til en time hos familien. For barnet er det en enorm fordel å bli kjent med barnehagens voksne hjemme hos seg selv. På en trygg arena. Der er mamma og pappa, der er lekene, kjente lukter og lyder for barnet. Forholdene er da til stede for å danne en god relasjon som grunnlag for læring, også etter oppstart i barnehagen. Barna husker lenge at barnehagen har vært på besøk hos dem. Det er noe som setter spor. 1 Alle får invitasjon til å besøke barnehagen og sin avdeling en dag på sommeren. 3

For foreldrene er det også en trygghet å være hjemme hos seg selv ved første besøk. Der er det lettere å spørre om ting de lurer på. Tilbakemeldinger vi har fått fra foreldrene er at de er svært fornøyde med å få besøk hjemme, og syns dette letter oppstarten til barnet deres. De sier også at de kjenner seg tryggere på at barnas behov blir møtt i barnehagen, på grunn av tidlig relasjon. Gjennom å bli kjent med foreldrene og deres tanker og kunnskaper om barna sine, får personalet viktig informasjon om barna (Gjervan:2006: 41) Å dra på hjemmebesøk er også for barnehagen en bra ting. Vi ser hvordan barnet forholder seg til andre når det er trygg, vi blir kjent med favorittleker og kosedyr, og alle inntrykk vi tar med oss fra besøket, kommer barnet til nytte når det begynner i barnehagen.. 4

Informasjon til foreldrene: Hvorfor: I samarbeid med foreldre fra en annen kultur, er det viktig å være bevisst hva slags informasjon vi gir ut og hvorfor. Barnehagen er preget av den norske kulturen og våre verdier, og vi tar det som en selvfølge at alle tenker som oss. Vi vet ingenting om andres forutsetninger for å forstå det vi ønsker å formidle. Vi snakker ut i fra vårt eget ståsted og vår kunnskap om den norske barnehageverden. I formålsparagrafen står det tydelig at vi skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek. Er dette noe vi tenker over i hverdagen vår. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1) Kanskje har foreldrene ingen eller lite skolegang. Kanskje vil en traumatisk fortid stenge for informasjonen som kommer inn, eller det kulturelle spriket gjør budskapet uforståelig. Når vi gir ut planer og skriv, informasjon om ditt og datt, for eksempel: Stengt pga planleggingsdag, vi skal på tur- ha med pølse og varme klær. Ha ullklær på barna. Vi er ute uansett vær. Osv osv, gjør vi dette på en måte som er forståelig for alle? Hvordan: Anerkjennelse handler om likeverdighet, og det å vise respekt for den andres opplevelsesverden. Fokuset på den indre opplevelsesverden og på det å prøve å forstå hvordan en opplevelse kan ha mening og være gyldig for den det gjelder, uavhengig av hvordan det oppleves av andre. (Bae 2004 i Gjervan:2006 :42) I Gjøvik barnehage er vi bevisste dette. Det er ønskelig for oss at den informasjonen vi gir ut, blir oppfattet riktig og forstått av alle. Ved oppstart får foreldrene en perm som inneholder informasjon fra barnehagen samt skjemaer som skal fylles ut. Vi gjennomgår denne permen med foreldrene i barnehagen, i stedet for å sende med denne hjem. På denne måten kan vi, der vi ser det trengs, tilby oss å skrive det foreldrene svarer, og være tolk av innholdet. 2 Årsplanen, som ligger i denne permen, er også et dokument som består av mye bilder og lite tekst. Vi har valgt å bruke rammer for teksten, og bildeforklaringstekst. Slik vil det være lettere å oppfatte innholdet i barnehagens viktigste dokument. 2 Dette må skje på en slik måte at foreldrene ikke kjenner seg ukompetente 5

I all informasjon vi gir ut må språket være enkelt og tydelig. For eksempel når det gjelder månedsplaner, månedsbrev, informasjonsskriv og slike ting, vil det være mye tekst og mye informasjon. Da er det i hvert fall viktig å bruke bilder som støtte til teksten- ikke som pynt. Skal vi på skitur, sett inn bilde av ski. Er det tur i skog og mark hjelper det ikke å sette inn bilde av en blomst. Vær bevisste de bildene som brukes, at de er forklarende for leseren. Foreldre med norsk som 2. språk, oppfatter bildene før teksten. En annen måte å gjøre det på er å markere hovedelementene i brevet/planen. Slik kan foreldrene lettere finne innholdet som er viktig i brevet. Noen ganger må man også informere muntlig om hva som står på planen, så alle har mulighet til å være deltakende i hverdagen til barnet sitt. Vi har hatt foreldre i barnehagen som er analfabeter, og derfor ikke vil forstå planene vi gir ut. Det er viktig at de også kjenner seg respektert, og delaktig i barnehagehverdagen, og føler seg kompetente som foreldre. Denne måten å tenke på er også viktig i forhold til foreldresamtale. Vi kan ikke i etterkant av en samtale bli oppgitt over foreldrene fordi de ikke gjør noe av det vi snakket om på samtalen. Det er vårt ansvar å formidle på en slik måte at det er forståelig for andre. Vi har foreldresamtaler to ganger i året, og disse er viktige for å opprettholde den gode kontakten med foreldrene. Det man må tenke på i samtale med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn, er at vi gir nok tid til å diskutere og snakke om hvert punkt vi skal ha med. Oppfatter vi budskapet likt? Det er også viktig å tenke på hvordan man formulerer seg. Å bruke mange faguttrykk kan komplisere budskapet. Bruk tydelige 3 og beskrivende ord, og forklar det som sies i praksis, der det er mulig. Er det informasjon vi kan vente med, så gjør det. Noen ganger kan det være lettere å få med seg innholdet om det ikke er så mange beskjeder på en gang. Der det er mulig, vis og synliggjør det du mener. Vi tar fram klærne i gangen og viser hva vi mener. Hva mener vi med gode ullklær, vinterdress, regndress. Hva er støvler, og hva mener vi med passe store sko? I norske barnehager har vi mange tradisjoner i løpet av et år. Disse er tradisjoner vi har vokst opp med, og som er en del av den norske kulturarven eller barnehagehverdagen. Å forstå våre tradisjoner er ikke en selvfølge og man kommer fra andre land. Hvorfor feirer vi Lucia, og hvordan gjøres dette. Hva er Hvitveisdagen? Adventstiden i barnehagen, handler den om religion? For at foreldrene skal kjenne seg trygg på hva våre tradisjoner handler om, lager vi tradisjonshefter i vår barnehage. Disse heftene er på en måte et oppslagsverk med enkel tekst 3 3 Å være tydelig i talen betyr ikke å snakke sakte og høyt 6

og bilder som beskriver de tradisjonene vi har hos oss. Ved at foreldrene får bedre informasjon om hva som foregår, vil også ungene få delta mer i aktivitetene i barnehage. Bilder eller videoklipp brukes også for å beskrive barnehagehverdagen. Et budskap forstås bedre om man kan se det. Det er ikke en selvfølgelighet at foreldre forstår hvorfor vi ikke gir et barn som gråter viljen sin, eller hvorfor vi ikke alltid går inn i leken og blander oss om et barn ikke får være med, men heller hjelper barnet til å se hva det kan tilføre leken. Pedagogiske leveregler er lettere å forklare med et bilde. Det er likevel den daglige kontakten med foreldre som er den viktigste kontakten. Vi setter av tid til å snakke med foreldrene når barnet hentes, forteller hva vi har gjort og viser også bilder på en skjerm, om ikke hver dag, så noen ganger i uka i hvert fall. En kopp kaffe på morgenen mens pappa venter på skyss kan legge grunnlag for et flott samarbeid. Mammaen til Maritha leverte sjelden barnet sitt selv i barnehagen, men sendte heller storesøster. Maritha var et skeptisk barn, hun knyttet seg ikke til oss voksne og mor var kort og morsk i stemmen når hun var innom barnehagen. Jeg spurte henne om hun kunne levere Maritha litt oftere selv, fordi vi savnet henne i barnehage. Datteren mi er bedre på norsk, så det er bedre at hun leverer var svaret jeg fikk. Men vi trenger ikke snakke så mye sier jeg. Vi vil bare se deg og bli kjent med deg. Mor lyste opp, hun leverte oftere, og vi fikk en kjempegod kontakt etter dette. Mor ble trygg, og da ble Maritha også trygg.. På samme måte som i foreldresamtale er vi opptatte av hvordan foreldremøtene innbyr til deltakelse for alle foreldre. Å legge til rette for at alle kan delta uavhengig av språk. Kanskje kan møtene deles opp i diskusjonsgrupper hvor 4-5 foreldre drøfter caser som omhandler læring, konfliktløsing, lekkompetanse, vennskap, relasjoner eller trygghet. Kanskje kan man bruke bilder som utgangpunkt for diskusjon i grupper. Eller som Powerpointframvisning for å synliggjøre hverdagen vår, eller et spesielt tema som f.eks vennskap eller lek. Ved bruk av bilder og video får foreldrene mye bedre oversikt over hva barnehagen er, og hva vi står for. 7

De ser at barna har venner, de spiser bra, og de trives og leker i barnehagen. Vi har gjort dette med suksess. Vi har vært heldige og har en stor tilslutning på foreldremøtene. Det er jo det vi ønsker. Foreldre som er trygge på oss og stoler på at vi ønsker det beste for barna deres. Fremdeles har vi foreldre som tar seg tida til en prat over gjerdet selv om barna har sluttet i barnehagen for flere år siden. De forteller og er veldig åpne om livet sitt, om hjemlandet, familien, om trivsel, rollefordelinger og lignende. Dette er fordi de i tiden i barnehagen kjente seg delaktige i barnets barnehageliv, og fordi tryggheten om at vi vil deres og barnets beste var til stede. 8

Synliggjøring av kultur og språk: Språk er identitet. Vi ønsker barn som er stolte over hvor de kommer fra og den kulturelle bakgrunn de har. Hvorfor: Ved å ha en anerkjennende holdning til andre kulturer, religioner og språk, åpner vi opp verden for barna. Å bli anerkjent for den man er, er viktig for sin egen selvbevissthet, og identitetsdannelse. Ved å møte forståelse og bekreftelse får barnet sjansen til å trekke positive konklusjoner om sitt eget verd. Dette er i seg selv en forutsetning for videre læring, sier Berit Bae.(1996:164) Siden vi har et samfunn som består av flere kulturer og religioner, er det dette vi må anerkjenne. Vi må prøve å forstå andres levesett, selv om det er forskjellig fra vårt. Vi må akseptere at andre tror noe annet enn oss, uten at dette er negativt og vanskelig, og vi må respektere at mennesker tenker ulikt. Å være en flerkulturell barnehage forutsetter dette. En måte å vise dette på er å synliggjøre kultur og språk. Språket er en del av enhver kulturs kommunikasjonsmiddel, og derfor en del av barnets identitet. Å gi barna tilgang til bøker på sitt morsmål, og å synliggjøre alfabetet som vi har representert i barnehagen, skaper en kunnskap om verden som vår generasjon ikke fikk da vi vokste opp. Barna erfarer at verden er større enn der de bor. Ved å leve sammen i et flerkulturelt fellskap, får barna tidlig erfaring med at mennesker lever forskjellig, og tror på forskjellig ting. Ved å godta og akseptere andre kulturers regler og levesett, føler foreldrene seg respektert og anerkjent og tør være seg selv, og snakke sitt eget språk i barnehagen. Hvordan: Hvert år holder Gjøvik barnehage en internasjonal fest. Denne festen viser hvem vi er. Dette er foreldrenes fest. De bidrar med noe de syns representer deres kultur, enten i form av mat, klesdrakter, redskaper, pynt, musikk eller annet. Dette blir stilt ut, hengt opp eller smakt på. 4 Vi sørger for underholdning. Vi har i mange år fått musikalske bidrag fra Burmaforeningen, vi har også spurt musikkskolen om å opptre for oss, vi har hatt foreldre som har danset magedans, eller spilt piano, og andre privatpersoner i nærmiljøet som har 4 Vi har delt rommene inn i verdensdeler. Alt som hører til under Afrika, er i afrikarommet, Norge har et eget rom. 9

bidratt med sang og musikk til festen vår. Denne festen er vi stolt av. Denne representerer oss. Den viser hva vi er stolte av å være en del av. Gjøvik barnehage er en flerkulturell barnehage. Det er vi ikke fordi vi har mange minoriteter representert hos oss men fordi alle våre kulturer, språk, religioner og levesett er en del av oss. Alt dette setter sitt preg på vår hverdag, og skaper vår barnehagedag. Allerede før man går inn døra på Gjøvik barnehage, møtes man av et skilt med velkommen på mange språk. Vi ønsker å møte foreldrene på deres språk, og slik vise av vi bryr oss om hvor de kommer fra. På avdelingene henger det informasjonsplakater fra hvert land. Disse plakatene inneholder informasjon om de landene vi har representert hos oss, og gode beskrivende bilder fra landet. Slik kan personalet lære seg om barnas kultur, og slik kan foreldre bli kjente med hverandres kultur, samtidig som man føler seg anerkjent for hvor man selv kommer fra. En mor fortalte meg en historie da hun så på plakaten fra hjemlandet sitt, Sudan. På plakaten var det et bilde av et typisk sudanesisk hus. Sånn som det huset der, sa hun, slik hus hadde bestemoren min. Når vi hadde spist middag, måtte vi forte oss opp på taket av huset for da kom løven. I gangen vår henger det alfabet på thai, rissisk og arabisk. Det norske alfabetet henger på avdelingene. Vi har i tillegg til dette også noen bokser med små bokstaver som barna kan bruke. Dette er det russiske alfabet og det arabiske i tillegg til det norske. Vi har også ett tallrom i barnehagen. Her er det mange små og store bokstaver og tall på veggene og i skuffer i hylla. Dette rommet ble laget på tilbakemelding fra barna om at tall og bokstaver var morsomt. 10

Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen sier: Barnehagens oppgave er å være positiv til alt språklig mangfold og å arbeide for at barn kan utvikle et positivt forhold til sitt eget språk. Barn utvikler kulturell toleranse når de voksne er modeller for toleranse.(10) I garderoben henger det også oversikt over hvilke flagg barna på avdelingen tilhører. Dette merker vi ungene lærer svært mye av. De vet at Yassin har det blå flagget med stjerne på. De vet at Jørgen sitt flagg er svart og rødt og med måne i midten, De vet også at Jørgen har norgeflagget. 5 Denne kunnskapen om flagg og tilhørighet er med på å styrke barnas egen identitet, i tillegg til at de vil få kunnskap om verden og hverandre. Vi har kjøpt flerspråklige bøker som foreldrene kan låne med hjem eller som kan leses i barnehagen av voksne med samme morsmål som barna. 6 Vi merker at ved å gi tilgang til språk og bokstaver, skrift, kultur, flagg, klesdrakter, kostymer og gjenstander skaper vi en atmosfære som er flerkulturell. Flere kan kjenne seg igjen i banehagen, og derfor føle tilhørigheten sterkere. Det tror i hvert fall vi på. 5 Det er det ungene kaller det norske flagget. 6 Vi har ikke tospråklige assistenter, men flere på språk- og arbeidspraksis, med flerkulturell bakgrunn. 11

Invitere foreldrene inn i læring. Rammeplanen sier: Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (s 35) Hvorfor: Morsmålet er en del av barnas kulturelle ryggsekk. Det er det språket barnet hørte først, det er i morsmålet at følelsene og tankene får komme fram. Morsmålet er grunnlaget for 2. språkinnlæringen. 7 Jo mer solid et morsmål er, jo lettere vil det være å lære et 2. språk. Dette er foreldrenes viktigste oppgave. Vår jobb er å bevisstgjøre foreldrene om viktigheten av å lese for barnet, reflektere og undre seg sammen, og bruke morsmålet bevisst for å lære seg om verden rundt. Med et bra morsmål, legges et godt grunnlag for utbygging av 2. språket. Morsmålet er på en måte grunnmuren i språktilegnelsen. Uten muren vil ikke huset, eller norskspråket, være stødig. Der hvor foreldrene er best på å lære barna morsmålet, har personalet et ansvar for utviklingen av barnets norske språkferdigheter. Mye av språket kommer etter hvert som barnet deltar i lek og leken krever et språk,( )men ikke alle utvikler et tilfredsstillende språk av seg selv, og dette krever god kompetanse hos personalet.(nou 2010:7:102) Og her er det helt nødvendig å spille på lag med foreldrene. For at minoritetsspråklige barn skal utvikle både morsmål og norsk på et tilfredsstillende nivå kreves det at hjem og barnehage hjelpe aktivt til, og at barnehagene makter å trekke barnets erfaringsverden inn i språkinnsatsen.(st,meld 23: 23) Det tar ca 6-7 år å lære et språk bra. 8 Dette forteller at det er begrenset hva vi får gjort i barnehagen alene, og at våre viktigste samarbeidspartnere er foreldrene. Er morsmålet bra, vil i følge Engen og Kulbrandstad barnet knytte dette til all ny læring Vår kunnskap om omverden og de begrepene vi bruker for å forstå og kommunisere om denne kunnskapen, er ikke knyttet til et bestemt språk når begrepene først er lært. 7 2. språket er i dette tilfellet norsk. Det andre språket barnet lærer seg/sekundærspråket. 8 Engen og Kulbrandstad 2004:188( 4-6 år), Bakken 2007: 21 (5-7 år)st.meld.nr 23:23 12

Om et barn har utviklet sitt begrepsforråd på ett språk, så innebærer andrespråksinnlæringen i stor utstrekning å sette nye språklige etiketter på allerede kjente begreper (Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning s 188) Øzerk sier: Språket følger den kompetansen barna utvikler, slik at de etter hvert som de tilegner seg nye erfaringer, kler dem i språk ( NOU 2010:7 s 102) Hvordan: Allerede på den første foreldresamtalen har vi språk som tema. For å få et helhetlig og bedre bilde av barnet språk, også hjemme, ber vi de minoritetsspråklige foreldrene fylle ut et kartleggingsskjema som er hentet fra Kristiansand kommune 9 og tilpasset vårt behov. (vedlegg 1) Foreldrene blir bedt om å kartlegge hvordan de oppfatter barnets språk, sammenlignet med barn på samme alder? Barn med samme morsmål? Sammenlignet med etnisk norske barn? Det spørres også om barnet kan gjøre seg forstått på morsmålet, og om det har venner som prater morsmål eller norsk. Denne kartleggen spør også foreldre om barnet blir lest for hjemme og hvor ofte dette er. Med denne innledningen benytter vi oss av å fortelle hvor viktig morsmålet er for barnets norskspråklige tilegnelse og å anerkjenne bruk av morsmålet i læringen av det norske språket i barnehagen. Det er foreldrenes og barnehagen personale som har felles ansvar for barns trivsel og utvikling. ( Rammeplan s 20) 9 http://www.kristiansand.kommune.no/documents/_oppvekst/minokart%20revidert%20utg.pdf 13

I lek, samtaler, observasjoner og på språkgrupper ser vi hva barna trenger å trene mer på, og hva som er barnets interesse og styrke. Dette bringer vi med oss i hente/bringe situasjon og formidler til foreldrene hva vi har oppdaget. Her er det viktig å ta det som er positivt først, for deretter fortelle hva vi kunne tenkte oss å jobbe mer med. Vi pleier å tilby oss å lage en bok til barnet. Denne boka inneholder bilder og tekst og kanskje oppgaver eller fargeleggingsark som omhandler det tema barnet trenger litt mer fokus på. Dette kan være navn på verktøy, det kan være over og undergruppering, farger, mengde eller preposisjoner. Denne boka får foreldrene med hjem. Assisterende styrer eller pedagog forklarer foreldrene hvordan vi tenker at boka skal brukes, vi går igjennom innholdet, side for side, og hvorfor jobbing med dette er viktig. Dette skal ikke være en skolebok med riktig eller galt svar, men et redskap for samtale og læring. Denne samtalen følges opp. Hvordan har det gått? Har dere fått sett i boka? Hvordan gikk det? Hva tenker du vi må jobbe med videre? Hva kan vi gjøre? I andre tilfeller kommer foreldre selv og trenger råd om barnets språk. De ønsker å jobbe med språket men mangler redskapene. Da hjelper vi med dette. Alle bøker og fokusområder jobbes også med på avdelingene og på språkgruppe, så det blir et helhetlig fokus i barnehage og hjem. Dette samarbeidet er mulig fordi vi har en god dialog med foreldrene og involverer dem fra begynnelsen av. Vi tilbyr også bøker til hjemlån av barnebøker på barnets morsmål. Vi har kjøpt flerspråklige bøker til barnehagen til dette formålet. Bøkene kjøpes hos: http://dfb.deichman.no/ eller http://www.grom.no/hundespor.html#scene_1 Disse bøkene tilbyr vi foreldre eller søsken å låne med seg hjem slik at de kan lese for barnet på morsmålet. Vi låner også bøker fra det lokale biblioteket. 14

Litteraturliste: Bae Berit, Det interessante i det alminnelige, pedagogisk forum, 1996 Engen(red), Minoritetselever og språkopplæring, Oplandske Bokforlag,2003 Engen og Kulbrandstad, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning,gyldendal akademisk, 2004 Gjervan(red), Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdepartementet, 2006 Høigård, Mjør og Hoel, Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, 2009 Kaldheim m fl, NOU 2011:14 Bedre integrering mål, strategier, tiltak, Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning, 2011 Kibsgaard og Husby, Norsk som andrespråk i barnehage og småskole, Universitetsforlaget, 2002 Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011 Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding 23- språk bygger broer, språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne, 2007-2008 Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding 41-Kvalitet i barnehagen, 2008-2009 Østberg m fl, NOU 2010 Mangfold og mestring-flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet, 2010:7 http://gjovik.bhg.gjovik.no/ http://www.hioa.no/om-hioa/nafo http://www.kristiansand.kommune.no/documents/_oppvekst/minokart%20revidert%20utg.p df Vedlegg: Vår kartlegging av barnas morsmål- utdrag fra MINOKART (Kristianssand kommune) 15

DEN FØRSTE FORELDRESAMTALEN -KARTLEGGING AV BARNETS UTVIKLING OG SPRÅK Gjøvik barnehage Dato: Barnets navn: Barnets alder: Mors morsmål: Fars morsmål: Hvilket språk snakker familien til barnet? mor morsmål Norsk Annet far morsmål Norsk Annet søsken morsmål Norsk Annet Annen familie morsmål Norsk annet Hvilket språk bruker barnet i samtale med andre? Mor Morsmål Norsk annet Far Morsmål Norsk Annet Søsken Morsmål Norsk annet Annen familie Morsmål Norsk Annet Venner Morsmål Norsk annet Når hørte barnet norsk for første gang?. Når bruker barnet det norske språket? Hvilket språk opplever du at barnet bruker mest? 16

Hører barnet etter når andre snakker?(morsmål) Kan barnet si alle lydene i morsmålet? Kan barnet forstå hva andre barn sier(morsmål) Kan voksne forstå hva barnet sier (samme morsmål) Lite Nokså lite Nokså mye Mye Hva gjør barnet når det ikke forstår hva andre sier?(på morsmål) Spør om hjelp Uttrykker med kroppsspråk at det ikke forstår Trekker seg tilbake Blir sint Later som det forstår Annet 17