Elvebredd i endring Mandal Nedre Malmø
Situasjonsplan M 1:1000
Mandal Nedre Malmø Mandal har sitt eget særpreg. Dette særpreget er først og fremst bestemt av elva og kan oppsummeres gjennom fi re punkter: Elva formet landskapet. I møtet med havet la elvesanden seg til rette, elva skiftet retning og nytt land vokste fram. Både Sjøsanden og betingelsene for å bygge en hel by ble skapt. Elva formet byen. Elvesanden dannet bygrunn i ly av markante fjellknauser. Mandal fi kk sitt særpreg med en tett byvev imellom disse knausene. Knausene var bestemmende for organiske gateløp, skapte plassdannelser og forskjellige byrom med ulike roller og kvaliteter. Elva binder byen sammen. Byens historiske sentrum, senterdannelsen nord for bybrua, og bebyggelsen på Malmø omringer elverommet. Nye promenader langs elva kan forsterke opplevelsen av at dette er byens viktigste rom. Nedre Malmø Elva danner byens største barriere. Avstanden på tvers er lang og omstendelig. Nye bruer kan ivareta funksjonelle forbindelser og regissere nye felles opplevelser på begge sider av elva. Prosjektet har en intensjon og foreslår et hovedgrep som forsterker Mandals særpreg og kan oppsummeres gjennom de samme fi re punktene: 2007 1936 1640 Et prosjekt som markerer og tar opp i seg at elva skifter retning. Et prosjekt som knytter seg til og avslutter den tette byveven. Møtet mellom byveven og det nye kulturhuset/hotellet, og møtet mellom kulturhuset/ hotellet og elva, skaper forskjellige plassdannelser og byrom med ulike roller og kvaliteter. Et prosjekt hvor Mandal framstår som en samlet helhet på begge sider av elva, og som understreker elva som byens viktigste rom. Et prosjekt som opphever elva som en barriere ved å lokalisere en bru bestemt av den beste beliggenheten i forhold til gående og syklende på tvers gjennom hele byen, og som samtidig formidler ulike opplevelser av det unike byrommet som elva skaper.
D Mandal Nedre Malmø SENTRUM II SENTRUM I E L V A S L A N A NEDRE MALMØ M SJØSANDEN Mandal - dagens situasjon BOLIGER / SKOLE P GISMERØYA Nedre Malmø som del av sentrum Ny bro og sammenhengende havnepromenade Ny forbindelse Nedre Malmø Den nye bydelen på Nedre Malmø danner et nytt tyngdepunkt i samspill med andre deler av Mandal sentrum. Med etableringen av en ny gangbru vil den nye bydelen samtidig danne et naturlig midtpunkt for hele Mandal som inkluderer både etablerte og planlagte boligområder. Den nye bydelen skaper blandede og urbane kvaliteter med vekt på kultur, og kan overordnet inndeles i to utbyggingsområder som står i kontrast til hverandre: Forlengelsen og avslutningen av den etablerte byveven. Den nye bebyggelsen tar opp i seg eksisterende gater, er tett utformet, og inneholder boliger og byrelatert næring. Bebyggelsen er underlagt et tradisjonelt hierarki i forhold til offentlige, halvprivate og private uterom, og består i hovedsak av hvite bygninger på 3 og 4 etasjer. Kulturhuset og hotellet er lagt på en stor fl ate ut mot elva. Gjennom form, dimensjon og materialbruk danner bygningsmassen en tydelig kontrast til den øvrige nye bebyggelsen samtidig som den skaper ulike romlige sekvenser både i forhold til den øvrige bebyggelsen og i forhold til elva. Fra vest foreslås gangbrua lagt for enden av rundkjøringa i forlengelsen av Torjusheigata. Det skaper den beste forbindelsen for gående og syklende fra vest, og avgrenser sammen med Bybrua et indre elverom knyttet til Mandals historiske sentrum. Mot øst blir brua del av den nye plassdannelsen mellom det nye kulturhuset og annen ny bebyggelse i forlengelsen av den gamle bebyggelsen på Malmø. Gang og sykkelveien fortsetter videre østover langs Balastgata mot det nye industriområde med mange arbeidsplasser på Gismerøya. Mellom kulturhuset og den generelle bybebyggelsen framstår en ny skjermet plass med harde fl ater og stor åpenhet. Plassen har en organisk og lineær form, gjerne med lokal referanse til den gamle Gågata med tilhørende plassdannelser på andre siden av elva, eller mer ambisiøst; til Campo San Stefano i Venezia hvor den langstrakte plassen skaper et organisk uttrykk med varierte dimensjoner og bruksmuligheter. Den nye plassen i Mandal skaper samtidig sikt tilbake over elva til byens historiske sentrum, og danner hovedinngangene for publikum både til kulturhuset og biblioteket. Plassen blir Mandals nye Kulturtorg. Elvebredden foreslås opparbeidet som en promenade og med trinn ned mot elva som ivaretar ulik tilgjengelighet til vannet. Nord for den nye brua trekkes vannet inn i en liten poll for å skape stor nærhet i Havnegatas møte med vannet. Sør for den nye brua følger elvepromenaden elvas og kulturhusets krumning før promenaden utvides til en arena med et amfi og scene for ulike kulturelle hendelser. Promenaden fortsetter forbi hotell til prosjektets andre store plassdannelse som ligger sydvendt mot elva og gir plass både til uteservering og hotelladkomst. Referansene kan fortsatt hentes fra Venezia hvor Campo San Marco åpner seg mot sjøen samtidig som plassen henvender seg innadvendt mot byen. Plassen blir Mandals nye Solside. Det er lagt vekt på enkle forbindelser mellom den etablerte Kulturfabrikken og kulturhusets hovedinngang for mulig samarbeid og felles arrangementer. Kulturhuset og hotellet er lagt til hver sin bygning. Passasjen mellom bygningene skaper sikt fra Kultortorget mot sydvest, og ivaretar samtidig økonomiadkomst både til hotellet og kulturhuset. Biladkomst til området er via Gismerøyveien og Balastgata. Et stort pasrkeringsanlegg er lagt innunder hele området og med innkjøring fra Sandskorngata. Bestemt av krav til fl omhøyde og nødvendig parkering foreslås gjennomgående bakkeplan i området i prinsippet etablert på cote + 3. Konkurranseprogrammet diskuterer kulturminneverdien av den gamle industrihallen i området. Hallen gir store planmessige begrensninger og er lite egnet i forhold til program og byggeteknikk. Bl.a. er hallen uisolert. Hallens største kvalitet er knyttet til store glassfl ater og gjennomlys fra fl ere sider. Denne kvaliteten kan vanskelig opprettholdes i forhold til områdets utvikling og hallens mulig framtidige bruk. Overkant dagens gulvnivå ligger dessuten for lavt i forhold til krav til fl omhøyde (uisolert). Prosjektet foreslår derfor at hallen blir revet. Hallens fotavtrykk er imidlertid gjentatt i avtrykket av kulturhusets ulike saler.
kontor bolig bibliotek forretning kontor kulturkulturtorg fabrikken kulturhus kontor forretning hotell solsiden forretning kontor bolig Funksjoner Fysiske sammenhenger Kulturhuset Hotell Utvikling over tid/attraktivitet Kulturhuset har hovedinngang fra det nye kulturtorget. En sammmenhengende vestibyle knytter sammen kulturhusets ulike funksjoner og skaper forbindelser, ulike romlige sekvenser og åpenhet mot promenaden og elva utenfor. Hotellet er formet som et eget volum på 5 etasjer og i samspill med kulturhuset. Bygningene er knyttet sammen med en baldakin som gir beskyttelse for adkomst til felles bruk. Hotellet er foreslått med 125 rom som har ulike kvaliteter bestemt av varierende henvendelse mot elva, Sjøsanden, byen eller Kulturtorget. Prosjektet er foreslått slik at det kan utvikles og gjennomføres i ulike etapper som samtidig ivaretar nødvendig attraktivitet i forhold til den enkelte etappe: Kulturhus/hotell og øvrige utbygging kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Kulturhus og hotell kan gjennomføres uavhenmgig av hverandre. Hotellet kan bygges først og gjennomføres før Buehallen rives. Bibliotek og kommunale kontorer kan i prinsippet også gjennomføres uten at Buehallen rives. Utviklingen av den øvrige bebyggelsen foreslås å starte nærmest Sandskorngata for å ivareta parkering og tilhørende adkomst. Bebyggelsen for øvrig kan inndeles i flere prosjekter uavhengig av hverandre både i forhold til eierskap og tidplan. Kulturhuset foreslås bygget i en kombinasjon av tre og metall. Taket over salene er gitt en spesiell form og beslått med rustfritt stål som et blankt sjømerke i kontrast til husets øvrig hvite ytre. Kulturhusets hovedfunksjoner er løst på følgende måte: Biblioteket ligger ut på brinken mellom kulturtorget og elva, bl.a. med leseplasser direkte henvendt mot vannet og med utsikt mot museet på andre siden av elva. Galleri for ulike utstillinger er lagt i et eget volum i forlengelsen av biblioteket. Storsal, biscene og kino er samlet i et felles volum med tilhørende birom, skuspillergarderober etc. Storsalen kan gjennom skyvbare glassvegger integreres og iscenesettes både visult og fysisk med amfiet og elva utenfor, samtidig som salen kan lokkes av for full lyskontroll. Øvings og produksjonsarena for frivillig kulturliv og kulturskolen ligger i 2.etasje over kino og biscene. Informasjon og servicetorg skaper synergieffekter for hele kulturhuset og ligger sentralt i vestibylen i forbindelse med bibliotekskranke. I vestibylen ligger også en kafé som kan kombineres med ulike arrangementer, forfattermøter osv. Kulturadministrasjon og andre kommunale kontorer er lagt i etasjene over biblioteket. Snitt c-c M 1:400 Bru Gang og sykkelbrua over elva er delt i 3 sekvenser. Et buespenn av stål mot nord med fri seilingshøyde på 3.5 innefor en sekvens på 20 m, et svingbart element hengt opp i wire som skaper led for høyere fartøyer, og en bredere trebrygge mot syd. Brua er på begge sider gitt et rolig møte med land som kontrasteres gjennom det svingbare bruelementet. Elementet er hengt opp i en sentralsøyle i samme posisjon som eksisterende fortøyningssøyler i elva. I åpen tilstand blir det svingbare bruelementet liggende som en båt i forlengelsen av de allerede fortøyde båtene og skaper samtidig 2 mulige seilingsleder. Brubanen har en bredde på 5 meter som i hele brulengden foreslås bygget av tre. Visuelle sammenhenger
Fasade mot elv M 1:400 Detaljutsnitt a-a M 1:200 bibliotek torget elva kulturhus hotell Transparens brohode økonomiadkomst havnepromenade bibliotek galleri kafé vestibyle kino inngang kulturtorg storsal biscene amfi utescene konferanse restaurant resepsjon solsiden inngang 1. etasje Plan 1. etasje M 1:400 kontor kulturskole administrasjon hotellrom spa 2. etasje Flytdiagram kulturhus
Fasade mot kulturtorg M 1:400 Plan 2. etasje M 1:400 Plan 3. etasje M 1:400 Snitt b-b M 1:400
Fasade sør M 1:400 Utsikt til elverommet: vestibylen med innganger til kulturhus og bibliotek Kulturhuset er lokalisert i fotavtrykket fra Buehallene Snitt a-a M 1:400
AREALER AREALER FOR HELE OMRÅDET Planen viser en samlet utvikling fra Kulturfabrikken og Halse Eiendoms arealer. Plangrepet kan også gjennomføres ved at eiendommene utvikles separat, men det er valgt å vise en situasjonsplan som søker den mest optimale løsningen for helheten i området. Kulturfabrikken og Halse Eiendoms arealer er samlet vist med 60% BYA. Det er prioritert en høyere tetthet for å kunne redusere bygningshøydene og danne bedre overgang mot de eksisterende bebyggelsen og skalaen i Mandal generelt. Lekearealet er lagt inn i kvartal B tettere på eksisterende boligområdet og i nær tilknytning til Kulturfabrikken. Den offentlige plassen er lagt inn i området og strekker seg fra brua til elva i sør. Den offentlige havnepromenaden er lagt til yttersiden av kulturhuset. Det søndre kvartalet er i situasjonsplanen vist i henhold til reguleringsplanen. Areal BYA Etasjer BRA Halse Eiendom 13.400 m2 6.700 m2 4 etg 26.800 m2 Kulturfabrikken 3.500 m2 1.750 m2 3 etg 5.200 m2 16.900 m2 8.450 m2 32.000 m2 BYA Etasjer BRA Kulturhus* 3.770 m2 2/4 etg 8.750 m2 Hotell 1.400 m2 5 etg 7.000 m2 Kvartal A 2.150 m2 4/3 etg 7.850 m2 Kvartal B 2.110 m2 3 etg 6.500 m2 Eks. bygg Kulturfabrikken 750 m2 2/3 etg 1.900 m2 Totalt 10.180 m2 2/5 etg 32.000 m2 Søndre kvartal 2.700 m2 1.350 m2 3 etg 4.050 m2 *for beregning av BRA er det lagt inn fiktive dekker for: storsalen med 2 dekker 450 m2 bisenen med 1 dekke 180 m2 fellesfoyer 620 m2 sum 1.250 m2 AREALER FOR KULTURHUSET BYA Kulturhus* 3.770 m2 300 m2 overbygget kopling mot hotell * 3.000 m2 kommunale kontorer inngår i BYA for kulturhuset BTA Kulturhuset 1. etg. 3.585 m2 2. etg. 890 m2 3. etg. Sum 4.470 m2 BTA Kommunale kontorer 1. etg* 2. etg. 1.450 m2 3. etg. 1.550 m2 Sum 3.000 m2 *felles foyer og inngang med kulturhuset Totalt 7.470 m2 BTK Uetg* 1.450 m2 *det er beregnet kjellerareal under kjernen med salene BTV Kulturhuset Bibliotek og foyer 8.475 m3 Foyer åpent opp 2.430 m3 Storsal 5.400 m3 Biscene 1.080 m3 Øvrige arealer 5.180 m3 Sum 22.565 m3 BTV Kommunale kontorer 2. og 3. etg 10.060 m3 Totat 23.625 m2 YUM Uetg* 3.625 m3 *det er beregnet kjellerareal under kjernen med salene YOM Kulturhuset 2.273 m2 Kommunale kontorer 1.223 m2