Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Vår ref: 15/65/ST Dato: 09. juni 2015 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 Norsk teater- og orkesterforening (NTO) ønsker som tidligere år å komme med innspill til Kulturdepartementets arbeid med kommende års statsbudsjett, med særlig vekt på kapitlene 323 Musikkformål og 324 Scenekunstformål. NTO er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for profesjonelle, offentlig støttede virksomheter innenfor musikk og scenekunst. Foreningen har 43 medlemmer. Disse omfatter alle landets større, offentlig støttede institusjoner innenfor områdene teater, dans, opera og musikk. I 2014 sto NTOs medlemmer for 11 703 forestillinger og konserter og et totalt publikumstall på ca. 12,3 millioner. Medlemmenes samlede omsetning var over 3 milliarder kroner. Vennlig hilsen Norsk teater- og orkesterforening Bernt Bauge styreleder Morten Gjelten direktør
2 LØNNS- OG PRISKOMPENSASJON NTO anmoder om at institusjonene sikres tilstrekkelig høyt nivå på lønns- og priskompensasjonen. Dette er en forutsetning for å møte den alminnelige veksten i faste kostnader som lønn og pensjon, uten å måtte redusere aktivitetsnivå og kvalitetskrav. Tradisjonelt har det vært solid politisk enighet om at kultursektoren er et viktig offentlig ansvarsområde, noe som har resultert i en årlig vekst i bevilgningen til kulturformål det siste tiåret. NTO er i store trekk fornøyd med den kulturpolitikken som føres og at det er vist politisk vilje til å investere i musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammevilkår. Foreningen mener likevel det er grunn til å merke seg en stagnasjon i bevilgningene til kulturformål i inneværende års budsjett. Flere betydelige institusjoner fikk svekket sine rammevilkår på grunn av en underkompensasjon for lønns- og prisvekst. Denne innstrammingen er delvis forbundet med regjeringens generelle «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform», og det er varslet at denne reformen skal inngå som en fast del av regjeringens budsjettarbeid i årene fremover. NTO finner det betenkelig at regjeringen tar til orde for et likt «effektivitetskutt» i bevilgningene til institusjonene og at kuttet omtales som «insentiv til effektivisering» eller «produktivitetsgevinst», uten hensyn til de enkelte virksomhetenes økonomiske situasjon og forutsetninger for ytterligere effektivisering av driften. Vi vil særlig understreke at dette generelle kuttet er påført musikk- og scenekunstinstitusjonene på et tidspunkt hvor flere allerede har måttet foreta betydelig innstramning på driften på grunn av de raskt voksende pensjonskostnadene, og hvor krevende omstillingsprosesser allerede er i gang. I en slik situasjon er det svært uheldig for institusjonene å få svekket sine økonomiske rammevilkår ytterligere, og man risikerer at tiltak som på sikt kunne bidratt til mer effektiv ressursutnyttelse må erstattes av kortsiktige innsparinger som går utover den kunstneriske aktiviteten. Både store og små omstillinger krever hva man gjerne kan kalle en omstillingsøkonomi som gjør det mulig å investere i forbedringer. En slik økonomisk buffer er fraværende, eller i beste fall svak, i kunstinstitusjonene. NTO viser til de periodiske evalueringene som så langt er gjort av seks teatre og tre orkestre. Evalueringene viser gjennomgående god måloppnåelse både med hensyn til kunstnerisk kvalitet og ressursutnyttelse. Noen av de evaluerte institusjonene har allerede foretatt omorganiseringer og nedbemanninger for å effektivisere driften, og andre har satt i gang langsiktige omstillingsprosesser med planlagte strategier som støttes av evalueringspanelet.
3 Musikk- og scenekunstinstitusjonene er som kjent personalintensive virksomheter, og for de store teatrene og orkestrene utgjør faste kostnader til lønn og pensjon den største delen av virksomhetenes budsjetter. Den største andelen av lønnsutgiftene er knyttet til funksjoner som er helt nødvendige for og som inngår direkte i den kunstneriske produksjonen. I gjennomsnitt går nærmere 80 pst. av lønnskostnadene ved de største teatrene og over 90 pst. av lønnskostnadene ved symfoniorkestrene med til de tre funksjonene kunstnerisk, teknisk og plan/produksjon. Ved teatrene går de resterende 9 pst. til kommunikasjon, 8 pst. til administrasjon og 4 pst. til drift. Tilsvarende tall for orkestrene er 3 pst. til kommunikasjon og 4 pst. til administrasjon. Slik det fremkommer i flere av evalueringene, er det ofte begrensinger i produksjons- og formidlingsapparatet som hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet i institusjonene. Dette betyr at det er svært begrenset hvor mange årsverk man kan rasjonalisere bort før det får konsekvenser for den kunstneriske aktiviteten og formidlingsinnsatsen. Lønnsveksten i institusjonene er et resultat av ordinære lønnsforhandlinger som normalt sikrer at de ansatte tar del i den samme lønnsutviklingen som kommer øvrige yrkesgrupper i samfunnet til gode. Vi vil på denne bakgrunnen, i år som tidligere, understreke at reell lønns- og priskompensasjon er det viktigste enkeltgrepet for å hindre at ordinære lønnsøkninger går utover institusjonenes tilbud til publikum. PENSJON Institusjonene står overfor meget alvorlige utfordringer som følge av økte pensjonskostnader. Disse utfordringene kan kun løses gjennom aktiv medvirkning også fra eiere og tilskuddsparter. Vi anmoder departementet om å sikre at staten bidrar aktivt til en bærekraftig og fremtidsrettet løsning. De seneste årene har det tegnet seg et stadig tydeligere bilde av at dagens pensjonsavtaler skaper en alvorlig og svært krevende økonomisk situasjon som institusjonene ikke alene kan håndtere. Alvoret i situasjonen forverres med akselererende kraft og virksomhetenes produksjonsrammer er allerede strammet merkbart inn. NTOs styre fattet i 2013 vedtak om at foreningen skulle arbeide for å endre pensjonsordningen som omfattet de medlemmene NTO hadde forhandlingsansvaret for. Dette innebære i prinsippet en endring fra offentlig ytelsespensjonsordning til en pensjonsordning som ikke medfører balanseføring av fremtidige kostnader. I praksis vil dette mest sannsynlig bety innskuddspensjon. Hovedbegrunnelsen for dette er å få kontroll over fremtidig kostnadsbilde og etablere et bærekraftig kostnadsnivå for medlemmene.
4 Målet er å få til endring av pensjonsordning så raskt som mulig. Dette forutsetter krevende og grundige prosesser med de ansattes organisasjoner. Ved hovedoppgjøret i 2014, la arbeidsgiversiden frem et konkret tilbud om ny pensjonsplan etter innskuddsmodellen som dessverre ble avvist av forhandlingsmotpartene. I stedet ble det oppnådd enighet om å nedsette et partssammensatt utvalg som har utredet saken. Det ble gjenopptatt reelle forhandlinger ved mellomoppgjøret 2015. Årets lønnsoppgjør ble gjennomført 23. april uten at partene kom til enighet om pensjonsordning. NTO og Arbeidsgiverforeningen Spekter holder departementet fortløpende orientert om utviklingen i saken. Foreningen har hele tiden understreket at det hviler et betydelig ansvar på tariffpartene for å løse dette problemet. Pensjonsproblemene kan imidlertid ikke løses kun ved en ny avtale mellom de to tariffpartene. Bærekraftige langsiktige løsninger forutsetter medvirkning fra det offentlige både i sin rolle som eier og som tilskuddspart. Foreningen legger til grunn at Kulturdepartementet vil bidra til å finne løsninger når partene kommer med sine forslag. Blant annet forventer vi at staten tar et større ansvar for de allerede opparbeidete forpliktelsene i den nåværende pensjonsordningen. Vi må finne bærekraftige løsninger for å håndtere en tung pensjonsgjeld som følge av den opptjeningen alle sektorens ansatte tar med seg videre også etter at en ny ordning trer i kraft. Først gjennom en slik medvirkning fra tre ansvarlige parter vil vi kunne etablere en reell bærekraftig og fremtidsrettet løsning for teatrene og orkestrene. KULTURMOMS NTO ber om en endring i merverdiavgiftsloven, slik at foreningens medlemmer blir omfattet av avgiftsplikten med lav sats. Som kjent kom scenekunst og musikk ikke inn i avgiftssystemet for kulturmoms i 2010 da det ble innført lav sats (8 pst.) moms for deler av kultursektoren, herunder for omsetning av billetter til gallerier, museer, opplevelsessentre og fornøyelsesparker. Den vedtatte lovendringen var i strid med kulturmomsutvalgets forslag om en såkalt «breddemodell» som innebar at adgang til de fleste former for kulturarrangementer skulle omfattes av avgiftsplikten i merverdiavgiftsloven med en sats på 8 pst. (NOU 2008:7). Bakgrunnen for at avgiftsunntakene for billettomsetning til scenekunst og musikk ble videreført, var innspill fra et mindre antall aktører som var negative til innføring av kulturmoms for deler av bransjen. For en stor del synes denne skepsisen å bunne i mangelfull oversikt over de faktiske konsekvensene av forslaget om avgiftsplikt. Dette var grunnen til at NTO, sammen med flere av
5 de organisasjonen som protesterte mot kulturmomsutvalget forslag, ba om en nærmere konsekvensutredning i 2012. På daværende tidspunkt ble dette avvist av Finansdepartementet. For NTOs medlemmer vil det innebære betydelige forenklinger i avgiftsbehandlingen å bli underlagt avgiftsplikt med lav sats. For mange virksomheter kan dette også være økonomisk fordelaktig ettersom avgiftsplikten medfører rett til fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser. Etter vårt syn bør det tillegges adskillig vekt at en slik lovendring vil bidra til et enklere og mer enhetlig og oversiktlig regelverk innenfor kultursektoren. Spørsmålet om kulturmoms er blitt aktualisert etter at Skatt Vest og Skatt Sør, med hjemmel i konkurransebestemmelsen i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven), har varslet henholdsvis Kilden TKS og Stavanger kulturhus om tilbakebetaling av merverdiavgift som er pådratt ved oppføring og drift av kulturhus. En lovendring hvor omsetning av billetter til scenekunst og musikk blir avgiftspliktig, vil føre til at kommunale kulturhus vil kunne få fradragsrett etter merverdiavgiftsloven, og man unngår i all hovedsak utfordringene knyttet til konkurransebestemmelsen i kompensasjonsloven. Vi er kjent med at også Kultuthusnettverket tar til orde for en slik langsiktig løsning. Vi viser også til utredningen om kunstnerøkonomi, Kunstens autonomi og kunstens økonomi, hvor det foreslås at merverdiavgiftsregelverket for kunstfeltet utredes nærmere, med sikte på et mer oversiktlig og helhetlig regelverk som gir lavere administrative kostnader. NTO kommer til å sende et eget notat om kulturmomssaken til Finansdepartementet, og vi ber om Kulturdepartementets støtte for en lovendring hvor omsetning av billetter til scenekunst og musikk blir avgiftspliktig med lav sats, men med fortsatt unntak for artistenes vederlag for opptreden, innspillinger mv. FYLKESKOMMUNAL/KOMMUNAL ØKONOMI OG FUNKSJONSDELINGEN NTO anmoder om at staten tar sitt ansvar for at kommunene og fylkeskommunene har økonomi til å følge opp bevilgningene til region- og landsdelsinstitusjonene, i henhold til 70/30 fordelingen mellom stat og region. Etter vårt syn er ordningen med delt finansieringsansvar og fast fordelingsnøkkel for region- /landsdelsinstitusjonene (70/30 mellom stat og region), en svært viktig ordning som bidrar til forutsigbare rammevilkår for institusjonene. Dette er en ordning som sikrer at de kunstinstitusjonene som staten vektlegger som en viktig del av den nasjonale infrastrukturen har direkte bevilgninger fra staten. Samtidig sikrer ordningen lokalt eierskap og lokal forankring, og den danner et sikkerhetsnett ved at virksomhetene ikke er avhengige av én finansieringspart alene.
6 Dagens finansieringsordning for region-/landsdelsinstitusjonene bidrar til å sikre dagens infrastruktur med autonome teatre og orkestre landet rundt. Denne infrastrukturen legger til rette for lokalt forankret produksjon og kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnerne også utenfor hovedstadsområdet og de største byene. Samtidig er dette nettet av autonome institusjoner, med en kunstnerisk ledelse på åremål, med på å sikre desentraliserte kunstfaglige beslutninger slik at flere kvalitetsforståelser er i spill og uttrykksmangfoldet styrkes. Musikk- og scenekunstinstitusjonene som inngår i denne infrastrukturen representerer også sterke kompetansemiljø og bidrar med betydelige ressurser for det øvrige lokale kunstlivet. Flere steder i landet bidrar imidlertid svak fylkeskommunal og kommunal økonomi til å sette ordningen under press. Enkelte region- landsdelsinstitusjoner risikerer betydelige kutt i bevilgningen fra kommune og/eller fylkeskommune. Dette medfører store reduksjoner i den samlede offentlige bevilgningen og setter de berørte institusjonene i en alvorlig økonomisk situasjon. Det er viktig at staten tar sitt ansvar for å sikre at kommunene og fylkeskommune har økonomi til å følge opp bevilgningene i henhold til fordelingsnøkkelen. Samtidig er det vesentlig at kommunene og fylkeskommunene tar sin del av ansvaret for at ordningen opprettholdes, og at avtalen ikke settes under press gjennom nedprioriteringer av kunsten i kommunale og fylkeskommunale budsjetter. Vi vil understreke at ordningen med direkte statstilskudd og regional medfinansiering må videreføres og tenkes inn i den pågående kommune- og fylkeskommunereformen. PRIVAT FINANSIERING NTO vil oppmuntre til en grundigere prinsipiell debatt om statens mål og virkemidler for å fremme privat finansiering, også i et demokratisk perspektiv. Foreningen ser på privat kulturfinansiering som et viktig supplement til offentlige investeringer og er positiv til en vurdering av tiltak som kan styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for sektoren. Samtidig mener vi det er viktig at politikkutformingen er basert på et realistisk bilde av potensialet for økt privat finansiering. Foreningen er positiv til at regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til å styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for kultursektoren. For de virksomhetene som nyter godt av private inntekter som sponsormidler og gaver er dette et viktig supplement til den offentlige støtten. Vi merker oss imidlertid at en vurdering av statlige insentivordninger for mer privat finansiering var formulert som en hovedprioritering i inneværende års budsjettproposisjon samtidig med at bevilgningene til kulturformål stagnerer. NTO er kritisk til en tenkning der målet med slike
7 statlige insentiver skulle være at kulturlivet på sikt får en lavere andel offentlig finansiering. Samspillet med private finansieringskilder må skje som et supplement til et fortsatt sterkt offentlig engasjement. Foreningen vil i den forbindelse oppfordre til en politikkutforming som legger til grunn et realistisk bilde av potensialet for økt privat finansiering. NTOs årlige kartlegginger av medlemmenes sponsor- og gaveinntekter viser at slike inntekter i gjennomsnitt utgjorde kun 1 pst. av virksomhetenes driftsinntekter i 2014, og at det har vært en markant realnedgang i slike inntekter på over 30 pst. siden 2008. Funnene bekrefter bildet fra andre undersøkelser om at slik privat finansiering generelt er vanskelig tilgjengelig for profesjonelle, offentlig støttede kunstinstitusjoner i Norge (jf. bl.a. Sponsor Insight, Arts & Business statusrapporter og Stiftelser i det moderne Norge (Institutt for samfunnsforskning, 2010)). Samlet sett viser disse undersøkelsene at bedrifter og pengeutdelende stiftelser i hovedsak prioriterer andre formål enn kultur, og at de som prioriterer kultur foretrekker frivillige organisasjoner, lokal amatørvirksomhet og festivaler. Kostnadene ved å skaffe gave- og sponsorinntekter og opprettholde sponsoravtalene gjennom gjenytelser er ikke trukket fra i NTOs undersøkelse. Vi vet at dette er et ressurskrevende arbeid, og noen av de større teatrene og orkestrene har opparbeidet seg en betydelig kompetanse på området. Imidlertid er musikk- og scenekunstinstitusjonene generelt underadministrerte virksomheter, med begrensede ressurser å avsette til slikt kommersielt arbeid, og ofte kan resultatene være marginale i forhold til innsatsen. Vi minner om at gavetradisjonen i Norge er langt svakere enn for eksempel i USA og Storbritannia, hvor arbeidsdelingen mellom stat og sivilsamfunn er utstrakt, og hvor kultursektoren i mindre grad ansees for å være et sentralt offentlig ansvarsområde. Norge skiller seg også fra våre nordiske naboland, hvor det finnes et langt større antall pengeutdelende stiftelser for allmennyttige formål enn i Norge. Ulike gavetradisjoner er forankret i historiske og kulturelle forskjeller mellom landene og utvikles over lang tid. Likevel tror vi det kan være hensiktsmessig å vurdere nærmere hvordan staten kan bidra til at det etableres flere fond og stiftelser, fremfor at offentlig støttede kunstinstitusjoner skal konkurrere med sine lokale samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner om allerede begrensede midler.
8 Foreningens undersøkelser viser også at private bidrag er ujevnt fordelt og i høy grad er konsentrert om de største institusjonene i Oslo, Bergen og Stavanger. Det betyr at den eventuelle gevinsten av en mulig gaveforsterkningsordning lett vil bli konsentrert om noen få virksomheter som samtidig vil motta en større andel av tilgjengelige offentlige midler på bekostning av de virksomhetene som har vanskeligere vilkår for å skaffe private inntekter. I en eventuell utforming av slike ordninger på musikk- og scenekunstområdet vil det derfor være viktig å være seg bevisst i hvilken grad de kan bidra til en skjevfordeling av tilgjengelige offentlige midler. BYGG OG VEDLIKEHOLD NTO anmoder om at departementet fortsatt er oppmerksom på behovene for å videreutvikle den kulturelle infrastrukturen og særlig behovet for at kunstneriske og organisatoriske utfordringer blir vektlagt ved innflytting i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Vi vil understreke betydningen av at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til vedlikehold ikke går utover institusjonenes kjernevirksomhet. Slik det understrekes i budsjettproposisjonen, er det fortsatt store udekkede behov for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler i tillegg til nye bygg. På teaterområdet er flere byggesaker fremdeles på trappene. Det planlegges viktige nye bygg bl.a. for Det samiske nasjonalteatret Beaivvás i Kautokeino, BIT Teatergarasjen og Carte Blanche i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim og Hordaland Teater i Bergen. Brageteatret i Drammen har behov for mer egnede lokaler i forbindelse med utviklingen av regionteatervirksomhet, Haugesund Teater mangler prøvelokaler som er nødvendige for å utnytte teatrets potensial, og Rogaland teater har langsiktige planer om et nytt teaterbygg i Stavanger. Disse byggesakene har ulik grad av statlig medvirkning på byggesiden, men staten vil være helt avgjørende når det gjelder å etablere gode rammer for drift. NTO er, som alltid når det reises nye bygg, opptatt av å understreke betydningen av at de som skal produsere innhold til byggene sikres realistiske rammer, og at ulike kunstneriske og organisatoriske, samt drifts- og vedlikeholdsmessige, utfordringer blir tatt på alvor. Vi vil særlig fremheve den akutte situasjonen for BIT Teatergarasjen og Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans. BIT Teatergarasjen er uten egne lokaler på syvende året, og Carte Blanche må flytte ut av nåværende, midlertidige lokaler innen utgangen av 2018. Det er nå særdeles viktig at også staten bidrar til en beslutning som gjør at gjenstående tid uten produksjons- og visningslokaler for disse institusjonene blir kortest mulig. Vi viser til mulighetsstudien av Sentralbadet som viser at dette bygget kan gi rom for Carte Blanche, BIT Teatergarasjen og prøvelokaler for den Nationale Scene.
9 Flere av de eldre husene står også overfor særlige utfordringer når det gjelder vedlikehold og drift av selve bygningsmassen. NTO har tillit til at arbeidet med disse utfordringene fortsetter i dialog mellom departementet og virksomhetene. Foreningen er i denne sammenheng glad for at regjeringen i 2012 satte i gang en konseptvalgutredning (KVU) som tar for seg behovet for modernisering og rehabilitering av Nationaltheatret i et 50-års perspektiv. NTO ser frem til at bygge- og rehabiliteringsprosjektet tas videre til forprosjektering og KS2-prosess, slik at det tradisjonsrike teatret moderniseres og tas vare på for fremtidens generasjoner. Bygningsmessige og scenetekniske utfordringer finner vi også ved Den Nationale Scene, og NTO er glad for at det i 2013 ble satt i gang en tilsvarende konseptvalgutredning for teatret. SAMARBEID NTO vil understreke betydningen av at musikk- og scenekunstinstitusjonene har økonomiske rammebetingelser som gjør det mulig å videreutvikle samarbeidet med selvstendige scenekunstkompanier, musikkensembler og enkeltkunstnere. Slik departementer påpeker i inneværende års budsjettproposisjon er samvirket mellom institusjonene og selvstendige scenekunstkompanier, musikkensembler og enkeltkunstnere økende. I 2014 ble det kanalisert om lag 1,1 milliarder kroner i form av lønn, honorar og vederlag til kunstnere, hvorav 416 mill. kroner (40 pst.) til frilanskunstnere. I tillegg kommer betydelige pensjonskostnader. 1 Utover dette kjøpte de produserende NTO-virksomhetene forestillinger fra andre produsenter for omtrent 18 mill. kroner i 2014. Også dette er midler som for en stor del går tilbake til frilanskunstnere i form av lønn og honorar. Med stadig mer samarbeid mellom institusjonene og selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere, kanaliseres også en økende del av teatrenes og orkestrenes ressurser til ulike typer samproduksjoner. Ofte videreformidles produksjonene av andre arrangører som festivaler, kulturhus etc. slik at det genereres ytterligere inntekter for de involverte kunstnerne og forestillingene når et større publikum. På denne måten spiller institusjonsøkonomien en stadig større rolle for de selvstendige kompanienes arbeids- og formidlingsvilkår. Dette er imidlertid 1 Med den utviklingen vi har hatt i pensjonskostnader de siste årene, vil dette innebære betalbare pensjonsutgifter på mellom 15 og 25 % av lønnsgrunnlaget, avhengig av virksomhetens historikk, særaldersgrenser mm.
10 pengestrømmer som vanskelig lar seg tallfeste ettersom ressursene for en stor del er knyttet til institusjonenes faste produksjons- og formidlingsapparat. Det er etter vårt syn gode grunner til å stimulere det tiltakende samarbeidet. Gjennom utveksling av kompetanse og kunstneriske ressurser kan det realiseres prosjekter som hver enkelt aktør alene ikke ville kunne gjennomføre, og publikum får tilgang til et rikere kunsttilbud. Samtidig kan flere gjestespill ved teatrene bidra til flere visninger og styrket formidling av kompanienes produksjoner. Vi vil understreke at det er avgjørende for et vellykket samarbeid at det er kunstnerisk motivert fra begge sider og ikke konstruert for å imøtekomme politiske krav eller forventninger om samarbeid. En forutsetning for at samarbeidet skal kunne videreutvikles og styrkes er at musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammevilkår opprettholdes. Svekket institusjonsøkonomi betyr svekkede vilkår for frilansere og samarbeidprosjekter med uavhengige grupper og enkeltkunstnere. DE PROGRAMMERENDE TEATRENE NTO anmoder om at staten opprettholder og styrker sitt ansvar for finansieringen av Black Box Teater som en viktig del av den nasjonale infrastrukturen innenfor scenekunsten. NTO har tidligere pekt på at en styrking av de tre programmerende teatrene BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box Teater er blant de viktigste virkemidlene for å bedre produksjonsvilkårene for selvstendige kompanier og kunstnere, samt for å heve kvaliteten og styrke formidlingen. Det er derfor gledelig at regjeringen har prioritert å styrke disse teatrene «for å sikre produksjon og visning av frittstående, prosjektbasert norsk og internasjonal scenekunst». Det er likevel underlig at departementet, i det man tar til orde for en styrking, overfører tilnærmet hele ansvaret for Black Box Teater til Oslo kommune i et pragmatisk makeskifte, tilsynelatende uten å ta hensyn til de konsekvensene dette på sikt kan få for Black Box Teater. Etter vårt syn bør staten tvert imot ta et større ansvar for de institusjonene som den selv anser for å være en viktig del av den nasjonale infrastrukturen. De programmerende teatrene må nettopp sees i en slik sammenheng, og ikke som enkeltstående, lokale virksomheter. Disse tre programmerende teatrene har en uvurderlig betydning for utviklingen i scenekunsten, både som formidlere og co-produsenter av scenekunst med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt, og i kraft av den unike kompetansen de besitter. På denne bakgrunnen har NTO lenge tatt til orde for at staten bør ta et større finansielt ansvar for å sikre disse teatrene forutsigbare rammevilkår.
11 Vi kan heller ikke se at det er foreslått noen forpliktende avtale mellom staten og Oslo kommune som sikrer at kommunen for fremtiden vil videreføre eller styrke sitt tilskudd til Black Box Teater. Dette betyr at teatrets rammevilkår i all hovedsak vil avgjøres av Oslo kommunes lokale prioriteringer og ikke av statens nasjonale kulturpolitikk. NTO vil advare mot enhver regionalisering av det økonomiske ansvaret for institusjoner som staten selv anser for å være en viktig del av den nasjonale kulturelle infrastrukturen. RIKSTEATRET For å sikre at scenekunsttilbudet lokalt og regionalt ikke svekkes, anmoder NTO om at Riksteatrets økonomiske rammevilkår opprettholdes. Vi ser med uro på realreduksjonen i bevilgningen til Riksteatret i inneværende års budsjett. I tillegg til det såkalte «effektivitetskuttet» på 1 pst., som alle statlige etater er pålagt, opplevde Riksteatret ytterligere kutt på drøyt 3 millioner. I løpet av de siste fem årene har teatret gjennomført en ressurseffektivisering, og antall faste årsverk er redusert gjennom naturlig avgang og nedbemanning. Drifts- og fastlønnsutgiftene har derfor ligget nominelt stabile gjennom perioden, og teatret har en liten administrasjon. Riksteatret og Nationaltheatret har fra 1. oktober 2014 dessuten opprettet felles verksted, som gir en effektiviseringsgevinst for begge institusjonene og samtidig ivaretar et unikt fagmiljø. Riksteatret har dermed allerede gjennomført en betydelig effektivisering, og har lite å ta av i driften, utenom rene oppsigelser. En videreføring av dagens aktivitetsnivå forutsetter at de økonomiske rammevilkårene opprettholdes. Etter vårt syn bør turnévirksomhet både i regi av Riksteatret og andre teatre inngå som en viktig del av regjeringens varslede regionale satsing innenfor scenekunsten. Riksteatret spiller i denne sammenhengen en betydelig rolle og på flere av de over 70 faste spillestedene er Riksteatrets forestillinger det eneste scenekunsttilbudet utenom Den kulturelle skolesekken. Lavere aktivitet vil bety dårligere tilbud, med reduksjon i antall forestillinger og visninger på færre steder. Teatret er en viktig partner for mange av landets kulturhus, og har et utbredt samarbeid både med andre teaterinstitusjoner og kompanier rundt om i landet. Bare i 2014 samproduserte og turnerte Riksteatret med Figurteatret i Nordland, kompani NIE (New International Encounter), Cirka teater og Trøndelag Teater, samt Den Nationale Scene i Bergen. Gjennom slikt samarbeid spiller Riksteatret en viktig rolle for den lokale og regionale kunstneriske aktiviteten.
12 KOR NTO anmoder om en forsterket satsing på symfoniorkestrenes og region- og distriktsoperaenes profesjonalisering av korvirksomheten. NTO har tidligere tatt til orde for en styrking av profesjonelle kor, og vi er glade for økte bevilgninger til Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor i inneværende års budsjett, og vi imøteser en fortsatt styrking av disse korene. Samtidig vil vi understreke at profesjonalisering av kor også handler om symfoniorkestrenes og region- og distriktsoperaenes muligheter for å heve kvaliteten på kor- og orkesterverk og operafremførelser, og at det er behov for å styrke rammevilkårene for en videre profesjonalisering. INTERNASJONAL VIRKSOMHET Vi ber om en helhetlig gjennomgang av ansvarsdeling, mål og virkemidler på det utenrikskulturelle området, som kan munne ut i konkrete tiltak for å styrke også musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale arbeid og rolle. NTO har ved flere anledninger understreket behovet for å avklare det politiske og forvaltningsmessige ansvaret og tydeliggjøre mål og prinsipper for den videre politikkutformingen på det internasjonale området. I dag er det en påfallende diskrepans mellom ambisjoner og virkemidler på det utenrikskulturelle området. Kulturpolitiske mål og forventninger om internasjonalisering følges ikke tilsvarende opp med virkemidler, og Utenriksdepartementets økonomiske innsats er kraftig redusert de siste par årene. NTO er imidlertid tilfreds med at Kulturdepartementet tar til orde for å tydeliggjøre Kulturrådets internasjonale ansvar. Vi velger å lese dette som et signal om en utvidelse og styrking av statens kunstpolitiske ansvar for å fremme internasjonal aktivitet, forankret i overordnede mål om kvalitet og uttrykksmangfold. Samtidig vil vi understreke betydningen av en koordinert kulturog utenrikspolitikk på dette området. Mens det innenfor andre områder og for andre virksomheter finnes særskilte organer og stimuleringsordninger for å fremme internasjonalisering, er dette fraværende for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Dette er forskjelligartede institusjoner med ulike mål, ambisjoner og arbeidsmåter også når det gjelder internasjonal virksomhet. Flere av virksomheten deltar for eksempel i langsiktige
13 samarbeidsprosjekter og nettverk, utveksler kunstnerisk kompetanse og arbeidskraft, coproduserer forestillinger som vises i både Norge og utlandet, arrangerer internasjonale festivaler og deltar på internasjonale arenaer gjennom turneer og gjestespill. For å utløse potensialet for økt internasjonal virksomhet innenfor musikk- og scenekunstområdet, er det helt nødvendig at det fremskaffes bedre kunnskap om aktivitet og behov innenfor hele feltet som grunnlag for en samlet gjennomgang av mål og virkemidler. DIGITAL DISTRIBUSJON OG FORMIDLING NTO ber om at det etableres en særskilt støtteordning for digital distribusjon av teater- og musikkproduksjoner. Den digitale teknologien gir nye muligheter for musikk- og scenekunstinstitusjonenes videreutvikling av formidlingsarbeidet og for overføringer av utvalgte konserter og forestillinger på nettet, til kinoer, storskjermer og andre digitale medier. På denne måten kan teknologien bidra til en bedre utnyttelse av de ressursene som allerede er investert i den kunstneriske produksjonen. Gjennom digital distribusjon er det mulig å nå et større publikum uavhengig av geografisk plassering, samt et publikum som av ulike grunner ikke har forutsetninger for å besøke teatret eller konsertsalen. Slik også Enger-utvalget påpeker, mangler imidlertid musikk- og scenekunstinstitusjonene økonomi til fullt ut å utnytte det formidlings- og distribusjonspotensialet som ligger i den digitale teknologien. Det er knyttet betydelige kostnader både til investeringer i teknologisk utstyr og produksjon, og for teatrenes del, løsninger på opphavsrettsproblematikk. Noen av de større musikk- og scenekunstinstitusjonene har igangsatt pilotprosjekter på dette området og er i ferd med å bygge opp nødvendig kompetanse. NTO mener det er behov for å stimulere slikt forsøks- og utviklingsarbeid som kan komme hele feltet til gode gjennom kompetanseoverføring. SKUESPILLER- OG DANSERALLIANSEN NTO anmoder om at Skuespiller- og danseralliansen etableres som en permanent ordning og utvides med et større antall frilansdansere og -skuespillere. Skuespiller- og danseralliansen har i perioden 2012-2015 drevet som et prøveprosjekt i redusert omfang. Eiere er Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Norsk teater- og orkesterforening. Formålet med alliansen er å sikre de tilsatte skuespillerne og danserne
14 inntekter og sosiale rettigheter i perioder mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Ordningen legger til rette for at de frilanskunstnerne som er ansatt i alliansen kan utvikle bærekraftige profesjonelle karrierer uten faste ansettelser. På denne måten bidrar Skuespiller- og danseralliansen til å bedre skuespillere og danseres arbeidsvilkår og imøtekommer samtidig arbeidsgivers behov for fleksible ansettelser. Skuespiller- og danseralliansen kan vise til svært gode erfaringer fra første driftsperiode. Vi viser til utredningen om kunstnerøkonomi, hvor alliansen fremheves som et viktig kunstpolitisk tiltak, samt til alliansens egen uttalelse til utredningen for utdyping. KUNST I SKOLEN SOM EN DEL AV ALLMENNDANNELSEN NTO imøteser at den varslede oppfølgingen av rapporten Det muliges kunst skal føre til en bedre koordinering av kultur- og utdanningspolitikken, og vi vil særlig understreke at kunst- og kulturfagene i skolen må styrkes. Foreningen har ved flere anledninger understreket behovet for en mer koordinert kultur- og utdanningspolitikk som sikrer at satsingen på barn og unge i kultursektoren følges opp med en tilsvarende satsing i skole- og utdanningspolitikken. For å befeste kunstens betydning i samfunnet, må det finnes et fremtidig kompetent og interessert publikum. Å forstå og reflektere kritisk over kunsten krever fagkunnskap og historiske og teoretiske referanserammer. Dersom vi skal lykkes med å gjøre kunstforståelse til en del av allmenndannelsen, må kunst- og kulturfagene styrkes allerede fra grunnskolenivå. Mange musikk- og scenekunstinstitusjoner setter store ressurser inn på formidlingsprogram overfor barn og unge, delvis for å kompensere for skolenes egen sviktende satsning og delvis fordi det er i institusjonenes langsiktige interesse å gjøre dette. Her er det nødvendig å tydeliggjøre skolens ansvar og gjennomgå rollefordelingen mellom skolen og institusjonene. Både rapporten Det muliges kunst, Kulturutredningen 2014 og forskningsrapporten Den kulturelle skolesekken uttrykker en sterk bekymring for at de estetiske fagene i skolen er svekket de senere årene. Denne forvitringen skjer til tross for at de estetiske fagenes betydning for elevene som egne fag og betydningen av estetiske læringsprosesser i andre fag er vel dokumentert. NTO vil særlig fremheve behovet for å styrke de estetiske fagene i skolen med kompetanse og kvalitet, parallelt med en styrking av kulturskolene. I 2014 manglet nærmere 40 pst. av lærerne som underviser i musikk, og nærmere halvparten av de som underviser i kunst- og håndverk i grunnskolen, faglig fordypning (jf. SSBs kompetanseprofil i grunnskolen 2913/2014).
15 Samtidig ser vi behov for større innsikt i hvordan også andre deler av skolepolitikken, herunder gratisprinsippet i skolen og manglende økonomisk kompensasjon til skolene, virker inn på forutsetningene for å nå kulturpolitiske mål som også er nedfelt i Den kulturelle skolesekken. På den ene siden har Den kulturelle skolesekken bidratt til at langt flere barn og unge enn tidligere får oppleve profesjonell musikk og scenekunst av høy kvalitet i skolen. På den annen side har kombinasjonen av gratisprinsippet og Den kulturelle skolesekken utilsiktet ført til at skolenes besøk ved institusjonene reduseres og ved noen skoler faller helt bort (jf. skolelederundersøkelsen, Perduco Kultur 2008). På denne bakgrunnen mener vi det er viktig legge bedre til rette for at skolebarn, i tillegg til turnéforestillinger på skolen, får mulighet til å oppleve forestillinger og konserter fremført på en profesjonell scene. KRITIKK OG OFFENTLIG MENINGSUTVEKSLING NTO anmoder om at staten opprettholder sitt ansvar for å legge forholdene til rette for ytringsfrihet og ytringsmangfold, også gjennom sterk statlig støtte til mediene. Foreningen er glad for en styrking av avsetningen til stipender for kritikere i inneværende års budsjett. Vi etterlyser samtidig en nærmere vurdering og styrking av særskilte virkemidler som kan bidra til å styrke det seriøse, offentlige ordskiftet om kunsten. Etter vårt syn bør det være en integrert del av kunstpolitikken å sikre vilkårene for et seriøst, offentlig ordskifte om kunsten. Slik også kunstnerøkonomiutredningen fremholder er kunstkritikk en viktig kilde til kunnskap om og forståelse av kunst. Kritikken fremmer refleksjon over kunstens ulike uttrykk og bidrar til kontinuerlige, flerstemmige vurderinger av om kunstnerisk kvalitet. Foruten å bidra til den faglige kunstdiskursen, er kritikken viktig for å synliggjøre kunsten og øke interessen og kunstforståelsen hos et bredere publikum. På denne måten er kunstkritikken ikke minst viktig i et formidlingsperspektiv. Vi erfarer allerede at medienes pressede økonomiske situasjon fører til en nedprioritering og marginalisering av den grundige kulturjournalistikken og kunstkritikken, og at eksisterende virkemidler ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å opprettholde og videreutvikle mangfold og kvalitet på dette området. De politiske rammevilkårene for kunstkritikken og for kulturjournalistikken omfatter virkemidler på flere nivåer og på tvers av kultur- og mediepolitikken slik som kringkastingsavgift, direkte og indirekte pressestøtte, produksjonsstøtte til kulturtidsskrifter og stipendier for journalister og kritikere.
16 Vi er glade for at regjeringen styrket avsetningen til stipender for kritikere i inneværende års budsjett. Dette er ett blant flere virkemidler som kan bidra til kvalitetsheving og profesjonalisering av kritikken. Det er også svært gledelig at en allmennyttig privat stiftelse som Fritt ord satser på «den gode kritikken» gjennom stipendordninger for kritikere og prosjektstøtteordninger for ulike typer medier og kritikere som leverer til dem. Vi vil samtidig understreke at slike satsinger fra private aktører må fungere som et supplement til offentlige stimuleringsordninger og på ingen måte som en erstatning for manglende offentlig innsats. I tillegg til styrkingen av stipendene for kritikere, mener vi det er behov for en økning i tidsskriftstøtten for å styrke den analyserende og dyptgående kritikken, samt en nærmere vurdering av mulige ordninger som kan bidra til å styrke den mer umiddelbare og aktuelle kritikken og formidlingen av denne i dagspressen.