HØRINGSUTTALELSE OM STATSBUDSJETTET PROP. 1 S ( )

Transkript

1 Stortingets familie- og kulturkomité Kopi: Kulturdepartementet Vår ref: 14/65/ST Dato: 6. november 2014 HØRINGSUTTALELSE OM STATSBUDSJETTET PROP. 1 S ( ) Vedlagt følger høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) om Prop. 1 S ( ). NTO er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for profesjonelle, offentlig støttede virksomheter innenfor musikk og scenekunst. Foreningen har 42 medlemmer. Disse omfatter alle landets større offentlig støttede institusjoner innenfor områdene teater, dans, opera og musikk (se vedlagte medlemsliste). I 2013 sto NTOs medlemmer for forestillinger/konserter og et totalt publikumstall på ca. 2,5 millioner. NTOs medlemmer sto i 2013 for en samlet årlig omsetning på over 3 milliarder kroner. Vennlig hilsen Norsk teater- og orkesterforening Bernt Bauge styreleder Morten Gjelten direktør

2 2 HØRINGSUTTALELSE OM STATSBUDSJETTET PROP. 1 S ( ) OPPSUMMERING KULTURPOLITIKKENS OVERORDEDE MÅL OG BERETTIGELSEN AV EN STERK GRAD AV OFFENTLIG FINANSIERING NTO anmoder komiteen om å tydeliggjøre kulturpolitikkens hovedmål og sikre videreføring av en kulturpolitikk med sterk grad av offentlig finansiering. Vel vitende om det begrensede potensialet for private inntekter i Norge, vil vi understreke at et sterkt innslag av offentlig finansiering er en forutsetning for kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og ytringsmangfold. PRIVAT FINANSIERING NTO vil oppmuntre til en prinsipiell debatt om statens mål og virkemidler for å fremme privat finansiering. Foreningen ser på privat kulturfinansiering som et viktig supplement til offentlige investeringer og er positiv til en vurdering av tiltak som kan styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for sektoren. Samtidig mener vi det er viktig at politikkutformingen er basert på et realistisk bilde av potensialet for økt privat finansiering. MÅL- OG RESULTATSTYRING NTO anmoder komiteen om å støtte en revisjon av departementets mål- og resultatstyring som legger til grunn at institusjonene selv definerer konkrete mål for sin virksomhet, forankret i overordnede kulturpolitiske mål for statens bevilgninger. Foreningen ønsker en forenkling av den årlige rapporteringen velkommen, og vi vil samtidig understreke betydningen av at opplegget for periodiske evalueringer videreutvikles for å sikre størst mulig grad av etterrettelighet. LØNNS- OG PRISKOMPENSASJON NTO anmoder komiteen om å sikre tilstrekkelig høyt nivå på lønns- og priskompensasjonen som en forutsetning for at institusjonene kan møte den alminnelige veksten i faste kostnader som lønn og pensjon, uten å måtte redusere aktivitetsnivå og kvalitetskrav. PENSJON NTO ber komiteen merke seg de meget alvorlige utfordringene institusjonene står overfor som følge av økte pensjonskostnader. Disse utfordringene kan kun løses gjennom aktiv medvirkning også fra eiere og tilsuddsparter, og vi anmoder komiteen om å sikre at staten bidrar aktivt til en bærekraftig og fremtidsrettet løsning.

3 3 FYLKESKOMMUNAL/KOMMUNAL ØKONOMI OG FUNKSJONSDELINGSSYSTEMET NTO anmoder komiteen om å bidra til at staten tar sitt ansvar for at kommunene og fylkeskommune har økonomi til å følge opp statens bevilgninger til region- og landsdelsinstitusjonene, i henhold til 70/30 fordelingen mellom stat og region. KULTURMOMS NTO ber om at komiteen medvirker til at det innføres kulturmoms for institusjonene på kapittel 323 og 324, post 70/71/72 og 78. BYGG OG VEDLIKEHOLD NTO anmoder om at komiteen fortsatt er oppmerksom på behovene for å videreutvikle den kulturelle infrastrukturen og særlig behovet for at kunstneriske og organisatoriske utfordringer blir vektlagt ved innflytting i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Vi vil understreke betydningen av staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til vedlikehold ikke går utover institusjonenes kjernevirksomhet. SAMARBEID NTO vil understreke betydningen av at teatrene og orkestrene har økonomiske rammebetingelser som gjør det mulig for dem å videreutvikle samarbeidet med selvstendige scenekunstkompanier, musikkensembler og enkeltkunstnere. DE PROGRAMMERENDE TEATRENE NTO anmoder komiteen om å bidra til at staten opprettholder og styrker sitt ansvar for finansieringen av Black Box Teater som en viktig del av den nasjonale infrastrukturen innenfor scenekunsten. RIKSTEATRET For å sikre at scenekunsttilbudet lokalt og regionalt ikke svekkes, anmoder NTO komiteen om å bidra til at Riksteatrets økonomiske rammevilkår opprettholdes. KOR NTO anmoder komiteen om å be regjeringen om en nærmere utredning som grunnlag for den videre strategien for utvikling av profesjonelle kor i Norge. REGIONTEATRE OG OPPFØLGING AV «BAK KULISSENE» NTO anmoder komiteen om å medvirke til videre opptrapping av tilskuddet til Brageteatret som tilfredsstiller 70/30-fordelingen, slik at teatret har økonomiske vilkår for å utvikle regionteatervirksomhet som forutsatt. Vi anmoder også komiteen om å medvirke til at Akershus Teater har økonomisk handlingsrom til å videreutvikle virksomheten.

4 4 INTERNASJONAL VIRKSOMHET Vi ber komiteen om å bidra til en gjennomgang av ansvarsdeling, mål og virkemidler på det utenrikskulturelle området som kan munne ut i konkrete tiltak for å styrke også musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale arbeid og rolle. DIGITAL DISTRIBUSJON OG FORMIDLING NTO ber om at komiteen medvirker til at det etableres en særskilt støtteordning for digital distribusjon av teater- og musikkproduksjoner. TALENTUTVIKLING OG KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN NTO anmoder komiteen om å bidra til at en videre satsing på talentutvikling sees i sammenheng med eksisterende tiltak på tvers av kultur- og utdanningssektoren og oppfølgingen av rapporten «Det muliges kunst». KRITIKK OG OFFENTLIG MENINGSUTVEKSLING NTO anmoder komiteen om å medvirke til at staten opprettholde sitt ansvar for å legge forholdene til rette for ytringsfrihet og ytringsmangfold, også gjennom sterk statlig støtte til mediene. Foreningen er glad for en styrking av avsetningen til stipender for kritikere, og etterlyser samtidig en nærmere vurdering og styrking av særskilte virkemidler som kan bidra til å styrke det seriøse, offentlige ordskiftet om kunsten. FORSKNING NTO anmoder komiteen om å bidra til en videre styrking av forskningen på kulturområdet, samt til at kultursektorforskningen sees i sammenheng med behovene for å styrke den grunnleggende humanistiske forskningen.

5 5 KULTURPOLITIKKENS OVERORDEDE MÅL OG BERETTIGELSEN AV EN STERK GRAD AV OFFENTLIG FINANSIERING NTO anmoder komiteen om å tydeliggjøre kulturpolitikkens hovedmål og sikre videreføring av en kulturpolitikk med sterk grad av offentlig finansiering. Vel vitende om det begrensede potensialet for private inntekter i Norge, vil vi understreke at et sterkt innslag av offentlig finansiering er en forutsetning for kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og ytringsmangfold. Tradisjonelt har det vært solid politisk enighet om at kultursektoren er et viktig offentlig ansvarsområde, noe som har resultert i en årlig vekst i bevilgningen til kulturformål det siste tiåret. Tekniske endringer i proposisjonen vanskeliggjør lesningen av budsjettfremlegget for 2015, men NTO mener det er grunn til å merke seg at bevilgningene til kulturformål stagnerer. Foreningen minner om at kulturpolitikken i Norge er ung og uferdig, og at de senere årenes satsing på dette området må sees i sammenheng med etterslep i nødvendige investeringer. Som tilfellet er på de fleste andre politikkområder er det ingen spesiell grunn til å hevde at den offentlige satsingen har nådd et metningspunkt. Tvert imot tror vi at kunstens og kulturens rolle i samfunnsutviklingen vil få enda større betydning i tiden fremover. ARMLENGDES AVSTAND OG KUNSTNERISK FRIHET Det er i dag bred enighet om overordnede kulturpolitiske mål, og grunnleggende styringsprinsipper som sikrer at kunstfaglige beslutninger blir tatt på en armlengdes avstand fra bevilgende myndigheter er vel etablert i norsk kulturpolitikk. NTO er positiv til at regjeringen tydeliggjør at mål- og resultatkrav må utformes i tråd med armlengdesprinsippet, «slik at kunst- og kulturfaglige avgjørelser, redaksjonelle valg osv. blir tatt på fritt grunnlag». Vi merkes oss at departementet også foreslår et tydeligere skille mellom statens rolle og ansvar for å definere overordnede kulturpolitiske mål og virksomhetenes ansvar for selv å definere konkrete mål for oppgaveutførelsen. Etter vårt syn er dette viktige presiseringer som kan bidra til å befeste armlengdesprinsippet ytterligere. Som tidligere debatter har vist, vil det alltid være en spenning mellom politiske krav og kunstens autonomi. NTO har i høyeste grad opplevd å bli hørt i tidligere diskusjoner om hvor skillene går, og med denne regjeringens presiseringer har vi enda større tillit til at statlige bevilgninger ikke medfører politiske føringer på virksomhetenes programmering og innholdsproduksjon. På denne bakgrunnen er det med undring vi merker oss regjeringens bekymring for at ensidig offentlig finansiering gjør kunsten «maktavhengig» og kan svekke kunstens frihet. Slik det er formulert i Ot.prp. nr. 50 ( ) Om lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) rokker ikke armlengdesprinsippet ved «det ansvaret offentlege styresmakter har for å skaffa kultursektoren føremålstenlege rammevilkår».

6 6 Foreningen er positiv til en styrking av private finansieringskilder til kultursektoren. Vel vitende om det begrensede potensialet for private inntekter i Norge, vil vi like fullt understreke at et sterkt innslag av offentlig finansiering er en forutsetning for kunstnerisk frihet. Innenfor kunsten handler frihet i stor grad om økonomisk handlingsrom til å kunne konsentrere seg om kjernevirksomheten, og statlige bevilgninger til kulturformål bidrar nettopp til å fremme ytringsfrihet og ytringsmangfold, ikke til å begrense denne friheten. KUNSTPOLITIKKENS BEGRUNNELSE Vi registrer også at regjeringen vil rette økt oppmerksomhet mot «den omfattende delen av norsk kultur- og opplevelsesøkonomi som bygger på private investeringer og donasjoner, kunstnernes egeninnsats og kulturbrukernes egeninnsats», med utgangspunkt i en oppfatning om at «publikum og marked utgjør grunnlaget for kulturlivets kommunikasjon med brukerne». Etter vårt syn bør kulturpolitikken fortsatt ta utgangspunkt i at det er selve uttrykket som danner grunnlaget for kommunikasjonen, og ikke markedet. I tråd med dette mener vi at kunstpolitikkens overordnede mål er å legge til rette for ytringsmangfold og kvalitet. I skjæringspunktet mellom kulturpolitikk og næringspolitikk er det i tillegg interessant å se nærmere på hvordan det kan legges til rette for utviklingen av lønnsomme kulturnæringer. Vi er derfor tilfreds med at regjeringen i andre deler av budsjettproposisjonen begrunner statlige bevilgninger til kulturformål med sektorens overordnede samfunnsrolle som innenfor kunsten er «å utvikle kunstneriske uttrykk av høy kvalitet» og «ivareta sentrale verdier som ytringsfrihet, demokrati og likeverd». Denne begrunnelsen for kulturpolitikken er vel fundert både i Grunnlovens 100 som «pålegger statens myndigheter å legge forholdende til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale» og i Kulturloven. Dette samsvarer også godt med Enger-utvalgets begrep om «ytringskultur» som retningsgivende for kulturpolitikken, og deres syn på kunstinstitusjonene som viktige arenaer for meningsdannelse og meningsutveksling. Vi opplever regjeringens formuleringer om markedsstyrt etterspørsel og lønnsomhet i kulturbudsjettets innledningskapittel som noe forvirrende. Foreningen etterlyser derfor en tydeliggjøring av kulturpolitikkens hovedmål som er i tråd med den lovfestede begrunnelsen for statens bevilgninger til kulturformål.

7 7 PRIVAT FINANSIERING NTO vil oppmuntre til en prinsipiell debatt om statens mål og virkemidler for å fremme privat finansiering. Foreningen ser på privat kulturfinansiering som et viktig supplement til offentlige investeringer og er positiv til en vurdering av tiltak som kan styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for sektoren. Samtidig mener vi det er viktig at politikkutformingen er basert på et realistisk bilde av potensialet for økt privat finansiering. NTO vil oppmuntre til en bredere prinsipiell diskusjon om statens mål og virkemidler for å stimulere til mer privat finansiering, også i et demokratisk perspektiv. Foreningen er positiv til at regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til å styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for kultursektoren. For de virksomhetene som nyter godt av private inntekter som sponsormidler og gaver er dette et viktig supplement til den offentlige støtten. Vi merker oss imidlertid at en vurdering av statlige insentivordninger for mer privat finansiering kommer som en hovedprioritering i budsjettfremlegget samtidig med at bevilgningene til kulturformål stagnerer. NTO er kritisk til en tenkning der målet med slike statlige insentiver skulle være at kulturlivet på sikt får en lavere andel offentlig finansiering. Samspillet med private finansieringskilder må skje som et supplement til et fortsatt sterkt offentlig engasjement. Foreningen vil i den forbindelse oppfordre til en politikkutforming som legger til grunn et realistisk bilde av potensialet for økt privat finansiering. NTOs årlige kartlegginger av medlemmenes sponsor- og gaveinntekter viser at slike inntekter i gjennomsnitt utgjorde kun 1 pst av virksomhetenes driftsinntekter i 2013, og at det har vært en markant realnedgang i slike inntekter på over 30 pst. siden Funnene bekrefter bildet fra andre undersøkelser om at slik privat finansiering generelt er vanskelig tilgjengelig for profesjonelle, offentlig støttede kunstinstitusjoner i Norge (jf. bl.a. Sponsor Insight, Arts & Business statusrapporter og Stiftelser i det moderne Norge (Institutt for samfunnsforskning, 2010)). Samlet sett viser disse undersøkelsene at bedrifter og pengeutdelende stiftelser i hovedsak prioriterer andre formål enn kultur, og at de som prioriterer kultur foretrekker frivillige organisasjoner, lokal amatørvirksomhet og festivaler. Kostnadene ved å skaffe gave- og sponsorinntekter og opprettholde sponsoravtalene gjennom gjenytelser er ikke trukket fra i NTOs undersøkelse. Vi vet at dette er et ressurskrevende arbeid. Noen av de større institusjonene har opparbeidet seg en betydelig kompetanse på området. Imidlertid er teatrene og orkestrene generelt underadministrerte virksomheter, med begrensede ressurser å avsette til slikt kommersielt arbeid, og ofte kan resultatene være marginale i forhold til innsatsen. Vi minner om at gavetradisjonen i Norge er langt svakere enn for eksempel i USA og Storbritannia, hvor arbeidsdelingen mellom stat og sivilsamfunn er utstrakt, og hvor

8 8 kultursektoren i mindre grad ansees for å være et sentralt offentlig ansvarsområde. Norge skiller seg også fra våre nordiske naboland, hvor det finnes et langt større antall pengeutdelende stiftelser for allmennyttige formål enn i Norge. Ulike gavetradisjoner er forankret i historiske og kulturelle forskjeller mellom landene og utvikles over lang tid. Likevel tror vi det kan være hensiktsmessig å vurdere nærmere hvordan staten kan bidra til at det etableres flere fond og stiftelser, fremfor å oppfordre offentlig støttede kunstinstitusjoner til å konkurrere med sine lokale samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner om allerede begrensede midler. Foreningens undersøkelser viser også at private bidrag er ujevnt fordelt og i høy grad er konsentrert om de største institusjonene i Oslo, Bergen og Stavanger. Det betyr at den eventuelle gevinsten av en gaveforsterkningsordning lett vil bli konsentrert om noen få virksomheter som samtidig vil motta en større andel av tilgjengelige offentlige midler på bekostning av de virksomhetene som har vanskeligere vilkår for å skaffe private inntekter. I utformingen av slike ordninger vil det derfor være viktig å være seg bevisst i hvilken grad ordningene kan bidra til en skjevfordeling av tilgjengelige offentlige midler. MÅL- OG RESULTATSTYRING NTO anmoder komiteen om å støtte en revisjon av departementets mål- og resultatstyring som legger til grunn at institusjonene selv definerer konkrete mål for sin virksomhet, forankret i overordnede kulturpolitiske mål for statens bevilgninger. Foreningen ønsker en forenkling av den årlige rapporteringen velkommen, og vi vil samtidig understreke betydningen av at opplegget for periodiske evalueringer videreutvikles for å sikre størst mulig grad av etterrettelighet. NTO er positiv til forslaget om å justere mål- og resultatstyringen med utgangspunkt i et tydeligere skille mellom statens ansvar for å definere overordnede kulturpolitiske mål og virksomhetenes ansvar for selv å definere konkrete mål for oppgaveutførelsen, slik vi tidligere har tatt til orde for. Vi merker oss imidlertid forslaget om å tilføye begrepet «etterspørsel» i de overordnede målformuleringene for musikk- og scenekunstinstitusjonene, uten at vi finner noen nærmere forklaring på hvilke føringer dette er ment å legge for institusjonenes virksomhet. Foreningen er også enig i at en vurdering av teatrene og orkestrenes måloppnåelse krever mer omfattende analyser over tid enn den årlige rapporteringen. Vi er derfor tilfredse med at regjeringen ønsker å videreføre og videreutvikle arbeidet med periodiske evalueringer av institusjonene.

9 9 NTO har tidligere stilt spørsmål ved hvorvidt dagens felles politiske føringer og rapportering kan bidra til å gjøre virksomhetene likere, fremfor å dyrke organisatorisk og kunstnerisk egenart. Samlet synes de foreslåtte endringene å være i tråd med foreningens etterlysning av en forenklet årlig rapportering kombinert med periodiske evalueringer basert på hver enkelt virksomhets egendefinerte mål. Samtidig ser vi at endringene kan føre til at de periodiske evalueringene får større betydning i vurderingen av institusjonenes måloppnåelse. Vi vil derfor understreke at de økonomiske og tidsmessige rammene for evalueringene må være tilstrekkelige, og at opplegg og metode må videreutvikles, for å sikre et grunnlag for etterrettelige evalueringer av så vidt komplekse virksomheter som teatrene og orkestrene. LØNNS- OG PRISKOMPENSASJON NTO anmoder komiteen om å sikre tilstrekkelig høyt nivå på lønns- og priskompensasjonen som en forutsetning for at institusjonene kan møte den alminnelige veksten i faste kostnader som lønn og pensjon, uten å måtte redusere aktivitetsnivå og kvalitetskrav. Regjeringen tar til orde for å prioritere sentrale musikk- og scenekunstinstitusjoner lokalt og regionalt for å «sikre at kulturen bygges nedenfra». I følge departementet vil dette bidra til maktspredning og et profesjonelt kulturliv med scenekunst/musikk av høy kvalitet i alle landets regioner». Dette er helt i tråd med NTOs argumentasjon for å sikre en nasjonal infrastruktur med autonome og forskjelligartede institusjoner, som hver for seg representerer regionale fagmiljøer og lokalt forankret produksjon. I dette perspektivet er vi tilfreds med at symfoniorkestrene, samt noen av teatrene, har fått opprettholdt og i enkelte tilfeller styrket sine rammevilkår. Vi kan likevel ikke helt se at regjeringens uttalte satsing på en nasjonal infrastruktur gjenspeiles i budsjettforslaget når flere betydelige institusjoner får svekket sine rammevilkår på grunn av manglende lønns- og priskompensasjon. Beklageligvis er veksten lavere enn den lønns- og prisstigningen staten selv legger til grunn, og mange av institusjonene får en realnedgang i sine bevilgninger i 2015 på grunn av en underkompensasjon for lønns- og prisvekst. De fleste virksomhetene har fått en lønns- og priskompensasjon på 2,31 % eller lavere, mens regjeringen synes å legge til grunn en lønnsvekst på 3,25 % og en prisvekst på 2,1 %. Denne innstrammingen er delvis forbundet med regjeringens generelle «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform», som innebærer et kutt på 0,5 pst i driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Slik vi forstår det er både statlige virksomheter og tilskuddsinstitusjoner innenfor

10 10 kulturområdet omfattet av reformen, som skal inngå som en fast del av regjeringens budsjettarbeid i årene fremover. NTO finner det betenkelig at regjeringen foreslår et likt «effektivitetskutt» i bevilgningene til institusjonene og at kuttet omtales som «insentiv til effektivisering» eller «produktivitetsgevinst», uten hensyn til de enkelte virksomhetenes økonomiske situasjon og forutsetninger for ytterligere effektivisering av driften. Vi vil særlig understreke at dette generelle kuttet blir påført musikk- og scenekunstinstitusjonene på et tidspunkt hvor flere allerede har måttet foreta betydelig innstramning på driften på grunn av de raskt voksende pensjonskostnadene, og hvor krevende omstillingsprosesser allerede er i gang. I en slik situasjon er det svært uheldig for institusjonene å få svekket sine økonomiske rammevilkår ytterligere, og man risikerer at planlagte strategier som på sikt kunne bidratt til mer effektiv ressursutnyttelse må erstattes av kortsiktige innsparingstiltak som går utover den kunstneriske aktiviteten. NTO viser til de periodiske evalueringene som så langt er gjort av seks teatre og tre orkestre. Evalueringene viser gjennomgående god måloppnåelse både med hensyn til kunstnerisk kvalitet og ressursutnyttelse. Noen av de evaluerte institusjonene har allerede foretatt omorganiseringer og nedbemanninger for å effektivisere driften, og andre har satt i gang langsiktige omstillingsprosser med planlagte strategier som støttes av evalueringspanelet. Musikk- og scenekunstinstitusjonene er som kjent personalintensive virksomheter, og for de store teatrene og orkestrene utgjør faste kostnader til lønn og pensjon den største delen av virksomhetene budsjetter. Vi minner om at lønnsveksten i institusjonene er et resultat av ordinære lønnsforhandlinger som normalt sikrer at de ansatte tar del i den samme lønnsutviklingen som kommer øvrige yrkesgrupper i samfunnet til gode. Den største andelen av lønnsutgiftene er knyttet til funksjoner som er helt nødvendige for og som inngår direkte i den kunstneriske produksjonen. I gjennomsnitt går 79 pst av lønnskostnadene ved de største teatrene og 92 pst av lønnskostnadene ved orkestrene med til de tre funksjonene kunstnerisk, teknisk og plan/produksjon. Ved teatrene går de resterende 9 pst til kommunikasjon, 7 pst til administrasjon og 5 pst til drift. Tilsvarende tall for orkestrene er tre pst til kommunikasjon, 5 pst til administrasjon og 1 pst til drift. Slik det fremkommer i flere av evalueringene, er det ofte begrensinger i produksjons- og formidlingsapparatet som hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet i orkestrene og teatrene. Dette betyr at det er svært begrenset hvor mange årsverk man kan rasjonalisere bort før det får konsekvenser for den kunstneriske aktiviteten og formidlingsinnsatsen. Vi vil på denne bakgrunnen, i år som tidligere, understreke at reell lønns- og priskompensasjon er det viktigste enkeltgrepet for å hindre at ordinære lønnsøkninger går utover institusjonenes tilbud, og vi ber om at minimum rammepåslag økes tilstrekkelig for å unngå at dette skjer.

11 11 PENSJON NTO ber komiteen merke seg de meget alvorlige utfordringene institusjonene står overfor som følge av økte pensjonskostnader. Disse utfordringene kan kun løses gjennom aktiv medvirkning også fra eiere og tilsuddsparter, og vi anmoder komiteen om å sikre at staten bidrar aktivt til en bærekraftig og fremtidsrettet løsning. De seneste årene har det tegnet seg et stadig tydeligere bilde av at dagens pensjonsavtaler skaper en alvorlig og svært krevende økonomisk situasjon som institusjonene ikke alene kan håndtere. Alvoret i situasjonen forverres med akselererende kraft, og de økende pensjonskostnadene har allerede resultert i langt strammere produksjonsrammer. NTOs styre fattet i 2013 vedtak om at foreningen skal arbeide for å endre pensjonsordningen som omfatter de medlemmene NTO har forhandlingsansvaret for. Dette innebærer i prinsippet en endring fra offentlig ytelsespensjonsordning til en pensjonsordning som ikke medfører balanseføring av fremtidige kostnader. I praksis vil dette mest sannsynlig bety innskuddspensjon etter grunnmodellen. Hovedbegrunnelsen for dette er å få kontroll over fremtidig kostnadsbilde og etablere et bærekraftig kostnadsnivå for medlemmene. Målet er å få til endring av pensjonsordning så raskt som mulig. Dette forutsetter krevende og grundige prosesser med de ansattes organisasjoner. Ved hovedoppgjøret i 2014, la vi frem et konkret tilbud om ny pensjonsplan etter innskuddsmodellen som dessverre ble avvist av forhandlingsmotpartene. I stedet ble det oppnådd enighet om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utrede saken innen utgangen av 2014, og slik at det kan opptas reelle forhandlinger ved mellomoppgjøret NTO har hele tiden understreket at det hviler et betydelig ansvar på tariffpartene for å løse dette problemet. Pensjonsproblemene kan imidlertid ikke løses kun ved en ny avtale mellom de to tariffpartene. Bærekraftige langsiktige løsninger forutsetter medvirkning fra det offentlige både i sin rolle som eier og som tilskuddspart. Foreningen legger til grunn at Kulturdepartementet vil bidra til å finne løsninger når partene kommer med sine forslag i Blant annet forventer vi at staten tar et større ansvar for de allerede opparbeidete forpliktelsene i den nåværende pensjonsordningen. Vi må finne bærekraftige løsninger for å håndtere en tung pensjonsgjeld som følge av den opptjeningen alle sektorens ansatte tar med seg videre også etter at en ny ordning trer i kraft. Først gjennom en slik medvirkning fra tre ansvarlige parter vil vi kunne etablere en reell bærekraftig og fremtidsrettet løsning for teatrene og orkestrene. Det er derfor bekymringsfullt at budsjettforslaget ikke sier noe om hvordan staten kan legge til rette for løsninger på dette alvorlige problemet.

12 12 FYLKESKOMMUNAL/KOMMUNAL ØKONOMI OG FUNKSJONSDELINGSSYSTEMET NTO anmoder komiteen om å bidra til at staten tar sitt ansvar for at kommunene og fylkeskommune har økonomi til å følge opp statens bevilgninger til region- og landsdelsinstitusjonene, i henhold til 70/30 fordelingen mellom stat og region. Etter vårt syn er ordningen med delt finansieringsansvar og fast fordelingsnøkkel for region- /landsdelsinstitusjonene, der de offentlige driftstilskuddene deles med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, en viktig ordning som bidrar til forutsigbare rammevilkår for institusjonene. Samtidig med at ordningen sikrer virksomhetene direkte statstilskudd, legger den til rette for lokal forankring og sørger for at institusjonene ikke alene er avhengige av én finansieringspart. Flere steder i landet bidrar imidlertid svak fylkeskommunal og kommunal økonomi til å sette ordningen under press. Enkelte region- landsdelsinstitusjoner risikerer betydelige kutt i bevilgningen fra kommune og/eller fylkeskommune. Dette medfører store reduksjoner i den samlede offentlige bevilgningen, og setter de berørte institusjonene i en alvorlig økonomisk situasjon. KULTURMOMS NTO ber om at komiteen medvirker til at det innføres kulturmoms for institusjonene på kapittel 323 og 324, post 70/71/72 og 78. Vi viser til at scenekunst og musikk/konserter ikke kom inn i avgiftssystemet for kulturmoms pr. 1. juli Årsaken til dette var at en del organisasjoner protesterte mot forslaget om kulturmoms, og at Kulturmomsutvalget ikke hadde utredet godt nok de konsekvensene de protesterende organisasjonene var opptatt av. NTO har sammen med flere av de protesterende organisasjonene tatt til orde for en nødvendig utredning av spørsmål som Kulturmomsutvalget ikke berørte, og foreningen har ved flere anledninger bedt om at det innføres kulturmoms for medlemsinstitusjonene.

13 13 BYGG OG VEDLIKEHOLD NTO anmoder om at komiteen fortsatt er oppmerksom på behovene for å videreutvikle den kulturelle infrastrukturen og særlig behovet for at kunstneriske og organisatoriske utfordringer blir vektlagt ved innflytting i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Vi vil understreke betydningen av staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til vedlikehold ikke går utover institusjonenes kjernevirksomhet. Slik det understrekes i budsjettproposisjonen, er det fortsatt store udekkede behov for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler i tillegg til nye bygg. På teaterområdet er flere byggesaker fremdeles på trappene. Det planlegges viktige nye bygg bl.a. for Det samiske nasjonalteatret Beaivvás i Kautokeino, BIT Teatergarasjen og Carte Blanche i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim og Hordaland Teater i Bergen. Brageteatret i Drammen har behov for mer egnede lokaler i forbindelse med utviklingen av regionteatervirksomhet, Haugesund Teater mangler prøvelokaler som er nødvendige for å utnytte teatrets potensial, og Rogaland teater har langsiktige planer om et nytt teaterbygg i Stavanger. Disse byggesakene har ulik grad av statlig medvirkning på byggesiden, men staten vil være helt avgjørende når det gjelder å etablere gode rammer for drift. NTO er, som alltid når det reises nye bygg, opptatt av å understreke betydningen av at de som skal produsere innhold til byggene sikres realistiske rammer, og at ulike kunstneriske og organisatoriske samt drift- og vedlikeholdsmessige utfordringer blir tatt på alvor. Flere av de eldre husene står også overfor særlige utfordringer når det gjelder vedlikehold og drift av selve bygningsmassen. NTO har tillit til at arbeidet med disse utfordringene fortsetter i dialog mellom departementet og virksomhetene. Foreningen er i denne sammenheng glad for at regjeringen i 2012 satte i gang en Konseptvalgutredning (KVU) som tar for seg behovet for modernisering og rehabilitering av Nationaltheatret i et 50-års perspektiv. NTO ser frem til at bygge- og rehabiliteringsprosjektet tas videre til forprosjektering og KS2-prosess, slik at det tradisjonsrike teatret moderniseres og tas vare på for fremtidens generasjoner. Bygningsmessige og scenetekniske utfordringer finner vi også ved Den Nationale Scene og ved Rogaland Teater. Vi er tilfredse med at det er foreslått en økning i tilskuddet til Rogaland Teater delvis for å bidra til å dekke utgifter til nødvendige investeringer i ny scenerigg, og at Den Nationale Scene får midler til å videreføre KVU-arbeidet. Det er også gledelig at staten medvirker finansielt i fornyelsen av Grieghallen som huser sentrale institusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Nasjonale Opera og BIT 20 Ensemble.

14 14 SAMARBEID NTO vil understreke betydningen av at teatrene og orkestrene har økonomiske rammebetingelser som gjør det mulig for dem å videreutvikle samarbeidet med selvstendige scenekunstkompanier, musikkensembler og enkeltkunstnere. Slik det påpekes i budsjettfremlegget, og slik NTO også tidligere har påpekt, er samvirket mellom institusjonene og selvstendige scenekunstkompanier, musikkensembler og enkeltkunstnere økende. Innenfor musikken er symfoniorkestrenes musikerressurser også en del av eksistensgrunnlaget for flere av de profesjonelle musikkensemblene. På denne måten spiller teatrene og orkestrene en betydelig rolle for produksjons- og formidlingsvilkårene for selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere. Sammen med Arbeidsgiverforeningen Spekter vil NTO få utredet ulike typer samarbeid og tilhørende pengestrømmer for å få bedre innsikt i reelle pengestrømmer i et komplekst musikk- og scenekunstlandskap. Det er etter vårt syn gode grunner til å stimulere det tiltakende samarbeidet. Gjennom utveksling av kompetanse og kunstneriske ressurser kan det realiseres prosjekter som hver enkelt aktør alene ikke ville kunne gjennomføre, og publikum får tilgang til et rikere kunsttilbud. Samtidig kan flere gjestespill ved teatrene bidra til flere visninger og styrket formidling av kompanienes produksjoner. Vi vil understreke at det er avgjørende for et vellykket samarbeid at det er kunstnerisk motivert fra begge sider og ikke konstruert for å imøtekomme politiske krav eller forventninger om samarbeid. En forutsetning for at samarbeidet skal kunne videreutvikles og styrkes er at musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammevilkår ikke svekkes. Slik Enger-utvalget påpeker, er slikt samarbeid ressurskrevende for institusjonene, og i mange tilfeller vil samproduksjoner og gjestespill være blant det første som nedprioriteres i en presset økonomisk situasjon. DE PROGRAMMERENDE TEATRENE NTO anmoder komiteen om å bidra til at staten opprettholder og styrker sitt ansvar for finansieringen av Black Box Teater som en viktig del av den nasjonale infrastrukturen innenfor scenekunsten. NTO har tidligere pekt på at en styrking av de tre programmerende teatrene BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box Teater er blant de viktigste virkemidlene for å bedre produksjonsvilkårene for selvstendige kompanier og kunstnere, samt for å heve kvaliteten og styrke formidlingen. Det er derfor gledelig at regjeringen foreslår å

15 15 styrke disse teatrene «for å sikre produksjon og visning av frittstående, prosjektbasert norsk og internasjonal scenekunst». Det er likevel underlig at departementet, i det man tar til orde for en styrking, overfører tilnærmet hele ansvaret for Black Box Teater til Oslo kommune. Vi merkes oss at departementet forslår å redusere statens ansvar som følge av et pragmatisk makeskifte med Oslo kommune, tilsynelatende uten å ta hensyn til de konsekvensene dette på sikt kan få for Black Box Teater. Etter vårt syn bør staten tvert imot ta et større ansvar for de institusjonene som den selv anser for å være en viktig del av den nasjonale infrastrukturen. De programmerende teatrene må nettopp sees i en slik sammenheng, og ikke som enkeltstående, lokale virksomheter. Disse tre programmerende teatrene har en uvurderlig betydning for utviklingen i scenekunsten, både som formidlere og co-produsenter av scenekunst med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt, og i kraft av den unike kompetansen de besitter. På denne bakgrunnen har NTO lenge tatt til orde for at staten bør ta et større finansielt ansvar for å sikre disse teatrene forutsigbare rammevilkår. Vi kan heller ikke se at det er foreslått noen forpliktende avtale mellom staten og Oslo kommune som sikrer at kommunen for fremtiden vil videreføre eller styrke sitt tilskudd til Black Box Teater. Dette betyr at teatrets rammevilkår i all hovedsak vil avgjøres av Oslo kommunes lokale prioriteringer og ikke av statens nasjonale kulturpolitikk. NTO vil advare mot enhver regionalisering av det økonomiske ansvaret for institusjoner som staten selv anser for å være en viktig del av den nasjonale kulturelle infrastrukturen. RIKSTEATRET For å sikre at scenekunsttilbudet lokalt og regionalt ikke svekkes, anmoder NTO komiteen om å bidra til at Riksteatrets økonomiske rammevilkår opprettholdes. Vi ser med uro på at regjeringen foreslår en realreduksjon i bevilgningen til Riksteatret. Nominelt reduseres bevilgningen med kr fra 2014 til Den reelle effekten er på 4,3 mill kroner. Fratrukket det såkalte «effektivitetskuttet» på 1 pst, som alle statlige etater er pålagt, og som i Riksteatrets tilfelle utgjør 1,3 mill. kroner, innebærer budsjettforslaget en netto realreduksjon i bevilgningen på 3 millioner. I løpet av de siste fem årene har teatret gjennomført en ressurseffektivisering, og antall faste årsverk er redusert gjennom naturlig avgang og nedbemanning. Drifts- og fastlønnsutgiftene har derfor ligget nominelt stabile gjennom perioden, og teatret har en liten administrasjon. Riksteatret og Nationaltheatret har fra 1. oktober 2014 dessuten opprettet felles verksted, som gir en effektiviseringsgevinst for begge institusjonene og samtidig ivaretar et unikt fagmiljø.

16 16 Riksteatret har dermed allerede gjennomført en betydelig effektivisering, og har lite å ta av i driften, utenom rene oppsigelser. Med det foreslåtte kuttet blir det ikke mulig å videreføre dagens aktivitetsnivå. Etter vårt syn bør turnévirksomhet både i regi av Riksteatret og andre teatre inngå som en viktig del av regjeringens varslede regionale satsing innenfor scenekunsten. Riksteatret spiller i denne sammenhengen en betydelig rolle og på mange av de over 70 faste spillestedene er Riksteatrets forestillinger det eneste scenekunsttilbudet utenom Den kulturelle skolesekken. Lavere aktivitet vil bety dårligere tilbud, med reduksjon i antall forestillinger og visninger på færre steder. Teatret er en viktig partner for mange av landets kulturhus, og har et utbredt samarbeid både med andre teaterinstitusjoner og kompanier rundt om i landet. Bare i 2014 samproduserte og turnerte Riksteatret med Figurteatret i Nordland, kompani NIE (New International Encounter), Cirka teater og Trøndelag Teater, samt Den Nationale Scene i Bergen. Gjennom slikt samarbeid spiller Riksteatret en viktig rolle for den lokale og regionale kunstneriske aktiviteten. KOR NTO anmoder komiteen om å be regjeringen om en nærmere utredning som grunnlag for den videre strategien for utvikling av profesjonelle kor i Norge. NTO har tidligere tatt til orde for en styrking av er profesjonelle kor, og vi er glade for at det foreslås økte bevilgninger til Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor. Samtidig foreslår vi at komiteen ber om en nærmere utredning som grunnlag for den videre strategien for utvikling av profesjonelle kor i Norge. REGIONTEATRE OG OPPFØLGING AV «BAK KULISSENE» NTO anmoder komiteen om å medvirke til videre opptrapping av tilskuddet til Brageteatret som tilfredsstiller 70/30-fordelingen, slik at teatret har økonomiske vilkår for å utvikle regionteatervirksomhet som forutsatt. Vi anmoder også komiteen om å medvirke til at Akershus Teater har økonomisk handlingsrom til å videreutvikle virksomheten. I St.meld. nr. 32. ( ) Bak kulissene og tilhørende innstilling fra Stortinget, lå det blant annet en intensjon om å utvikle regionteatermodeller i Akershus, Buskerud og Østfold, med andre ord en 70/30-fordeling mellom stat og region. NTO viser til tidligere uttalelse om meldingen, og har forventninger til at intensjonene følges opp i statsbudsjettene.

17 17 Brageteatret fikk formell status som regionteater i 2014, slik foreningen tidligere har tatt til orde for. NTO er glad for at dette følges opp med forslag om økning i tilskuddet som en del av opptrappingen mot 70/30-fordeling mellom stat og region, og vi har forventninger om videre opptrapping. Vi er imidlertid bekymret for at bevilgningen til Akershus Teater er foreslått redusert med 12,1 pst. uten nærmere begrunnelse. INTERNASJONAL VIRKSOMHET Vi ber komiteen om å bidra til en gjennomgang av ansvarsdeling, mål og virkemidler på det utenrikskulturelle området som kan munne ut i konkrete tiltak for å styrke også musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale arbeid og rolle. NTO har ved flere anledninger understreket behovet for å vurdere den politiske og forvaltningsmessige ansvarsdelingen på det internasjonale området. Vi mener en slik vurdering er viktig for å tydeliggjøre hvilke prinsipper og mål som skal ligge til grunn for politikkutformingen. Vi er kritiske til at Utenriksdepartementets tilskudd til «næringsfremme, kultur-, Norgesfremme og informasjonsformål» er kuttet med nærmere 20 mill. kroner. Etter vårt syn aktualiserer Utenriksdepartementets sviktende kultursatsing spørsmålet om ansvarsdelingen mellom departementene. NTO er tilfreds med at Kulturdepartementet tar til orde for å tydeliggjøre Kulturrådets internasjonale ansvar. Vi velger å lese dette som et signal om en utvidelse og styrking av statens kunstpolitiske ansvar for å fremme internasjonal aktivitet, forankret i overordnede mål om kvalitet og uttrykksmangfold. Samtidig vil vi understreke betydningen av en koordinert kulturog utenrikspolitikk på dette området. DIGITAL DISTRIBUSJON OG FORMIDLING NTO ber om at komiteen medvirker til at det etableres en særskilt støtteordning for digital distribusjon av teater- og musikkproduksjoner. Vi registrerer med undring at digital distribusjon og formidling av musikk- og scenekunst ikke er omtalt i regjeringens budsjettforslag.

18 18 Den digitale teknologien gir nye muligheter både for virksomhetenes videreutvikling av formidlingsarbeidet og for overføringer av utvalgte konserter og forestillinger på nettet, til kinoer, storskjermer og andre digitale medier. På denne måten kan teknologien bidra til en bedre utnyttelse av de ressursene som allerede er investert i den kunstneriske produksjonen. Gjennom digital distribusjon er det mulig å nå et større publikum uavhengig av geografisk plassering, samt et publikum som av ulike grunner ikke har forutsetninger for å besøke teatret eller konsertsalen. Slik også Enger-utvalget påpeker, mangler imidlertid musikk- og scenekunstinstitusjonene økonomi til fullt ut å utnytte det formidlings- og distribusjonspotensialet som ligger i den digitale teknologien. Det er knyttet betydelige kostnader både til investeringer i teknologisk utstyr og produksjon, og for teatrenes del, løsninger på opphavsrettsproblematikk. Noen av de større musikk- og scenekunstinstitusjonene har igangsatt pilotprosjekter på dette området. NTO mener det er behov for å stimulere slikt forsøks- og utviklingsarbeid som kan bidra til å utvikle mulighetene for digital distribusjon og styrket formidling, og som kan komme flere institusjoner til gode gjennom erfaringsoverføring. TALENTUTVIKLING OG KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN NTO anmoder komiteen om å bidra til at en videre satsing på talentutvikling sees i sammenheng med eksisterende tiltak på tvers av kultur- og utdanningssektoren og oppfølgingen av rapporten «Det muliges kunst». NTO er tilfreds med at regjeringen løfter frem talentutvikling som et satsingsområde. Den knappe omtalen av forslaget til et nytt program gir oss imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av dette konkrete tiltaket, og vi savner en klargjøring av sammenhengen mellom det foreslåtte talentutviklingsprogrammet og eksisterende tiltak på tvers av kultur- og utdanningssektoren. Vi mener at en satsing på talentutvikling også bør sees i sammenheng med oppføligingen av rapporten Det muliges kunst fra ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen. Foreningen har ved flere anledninger understreket behovet for en mer koordinert kultur- og utdanningspolitikk som sikrer at satsingen på barn og unge i kultursektoren følges opp med en tilsvarende satsing i skole- og utdanningspolitikken. NTO vil særlig fremheve behovet for å styrke de estetiske fagene i skolen med kompetanse og kvalitet, parallelt med at kulturskolene styrkes og sees i sammenheng med Den kulturelle skolesekken. Samtidig ser vi et behov for større innsikt i hvordan også andre deler av skolepolitikken, herunder gratisprinsippet, virker inn på forutsetningene for å nå kulturpolitiske mål som også er nedfelt i Den kulturelle skolesekken.

19 19 KRITIKK OG OFFENTLIG MENINGSUTVEKSLING NTO anmoder komiteen om å medvirke til at staten opprettholde sitt ansvar for å legge forholdene til rette for ytringsfrihet og ytringsmangfold, også gjennom sterk statlig støtte til mediene. Foreningen er glad for en styrking av avsetningen til stipender for kritikere, og etterlyser samtidig en nærmere vurdering og styrking av særskilte virkemidler som kan bidra til å styrke det seriøse, offentlige ordskiftet om kunsten. Etter vårt syn bør det også være en integrert del av kunstpolitikken å sikre vilkårene for et seriøst, offentlig ordskifte om kunsten, og ikke minst for en kontinuerlig, flerstemmig vurdering av kunstnerisk kvalitet i det offentlige rom. Dette er av avgjørende betydning både for vilkårene for refleksjonen rundt kunsten og vilkårene for formidlingen av kunsten til et større og mer sammensatt publikum. Vi erfarer allerede at medienes pressede økonomiske situasjon fører til en nedprioritering og marginalisering av den grundige kulturjournalistikken og kunstkritikken, og at eksisterende virkemidler ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å opprettholde og videreutvikle mangfold og kvalitet på dette området. Det er på denne bakgrunnen urovekkende at regjeringen «har som mål å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak», og at departementet med denne argumentasjonen foreslår å kutte i pressestøtten, samtid med at det foreslås 8 pst plattformnøytral merverdiavgift på aviser og en frysing av kringkastingsavgiften på dagens nominelle nivå. Når regjeringen begrunner kutt i statens mediestøtte med at «større økonomisk uavhengighet også [vil] gi større redaksjonell uavhengighet», mener vi at den opprinnelige begrunnelsen for mediepolitikken, forankret i Grl. 100, snus på hodet. Det er snarere svak økonomi enn statsstøtte som nettopp skal bidra til ytringsfrihet og ytringsmangfold som begrenser medienes redaksjonelle frihet. De politiske rammevilkårene for kunstkritikken og for kulturjournalistikken omfatter virkemidler på flere nivåer og på tvers av kultur- og mediepolitikken slik som kringkastingsavgift, direkte og indirekte pressestøtte, produksjonsstøtte til kulturtidsskrifter og stipendier for journalister og kritikere. Det er gledelig at regjeringen har styrket avsetningen til stipender for kritikere, tilsvarende 8 nye kritikerstipender. Vi mener dette er ett blant flere virkemidler som kan bidra til å styrke det offentlige ordskiftet og refleksjonen rundt kunstens innhold og kvalitet. I tillegg mener vi det er behov for en økning i tidsskriftsstøtten for å styrke den analyserende og dyptgående kritikken, samt en vurdering av egne støtteordninger som kan bidra til å styrke den

20 20 mer umiddelbare og aktuelle kritikken i dagspressen. Innenfor musikken og scenekunsten kunne også etablering av en uavhengig reisestøtteordning for kritikere få stor betydning. Musikk og teater er øyeblikkets kunst som skjer foran et publikum, og innenfor disse kunstformene er det et spesielt behov for at kritikeren er til stede der og da når forestillingen eller konserten finner sted. Vi vil understreke at relativt små investeringer på dette området kan gi store utslag. FORSKNING NTO anmoder komiteen om å bidra til en videre styrking av forskningen på kulturområdet, samt til at kultursektorforskningen sees i sammenheng med behovene for å styrke den grunnleggende humanistiske forskningen. NTO har ved flere anledninger tatt til orde for å styrke forskningen på kulturområdet, og er tilfreds med at det etableres et nytt forskningsprogram om kultur- og mediesektoren under Norges forskningsråd. Vi ser frem til at denne satsingen kan bidra til en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk og til å imøtekomme kulturlivets egne kunnskapsbehov. Tidligere har foreningen særlig påpekt behovet for å styrke den tverrfaglige kulturforskningen, ikke minst for at samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler kan suppleres med humanistiske og estetiske analyser av innhold og kvalitet. Vi vil understreke at solide humanistiske og estetiske fagmiljøer ved universitetene er essensielt for å sikre grunnleggende forskning som er kultursektorrelevant, men også for å styrke humanistiske og estetiske perspektiver i den mer brukerrettede forskningen. Etter vårt syn er det derfor viktig at Kulturdepartementets forskningsstrategi, i dialog med Kunnskapsdepartementet, også innreflekterer situasjonen for humaniora, som er med på å legge forutsetningene for kompetente kultursektorrelevante forskningsmiljøer.

21 21 Vedlegg NTOs medlemmer Forvaltningsbedrift Kap. 324 Scenekunstformål, post 01: Riksteatret Nasjonale institusjoner Kap. 324 Scenekunstformål, post 70: Den Nationale Scene Den Norske Opera & Ballett Det Norske Teatret Nationaltheatret Kap. 323 Musikkformål, post 70: Oslo-Filharmonien Stiftelsen Harmonien Region- og landsdelsinstitusjoner Kap. 324 Scenekunstformål, post 71: Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet Brageteatret Carte Blanche Haugesund Teater Hordaland Teater Hålogaland Teater Nordland Teater Nord-Trøndelag Teater Rogaland Teater Sogn og Fjordane Teater Teater Ibsen Teater Innlandet Teatret Vårt Trøndelag Teater Kap. 323 Musikkformål, post 71: Det Norske Blåseensemble Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester Stavanger Symfoniorkester Trondheim Symfoniorkester

22 22 Regionopera Kap. 324 Scenekunstformål, post 73: Bergen Nasjonale Opera Nasjonal institusjon Kap. 324 Scenekunstformål, post 78: Dansens Hus Kap. 323 Musikkformål, post 78: Riksscenen Andre scenekunstinstitusjoner og musikkensembler Kap. 324 Scenekunstformål, post 78: Akershus Teater BIT Teatergarasjen Black Box Teater Dramatikkens Hus Norsk Scenekunstbruk Teaterhuset Avant Garden Teater Manu Østfold Teater Kap. 323 Musikkformål, post 78: Det Norske Kammerorkester Det Norske Solistkor Kap.320 Allmenne kulturformål, post 56 Norsk kulturfond: BIT 20 Ensemble Kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget: Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Åarjelhsaemien Teatere Teaterinstitusjon som mottar årlig støtte fra Oslo kommune: Oslo Nye Teater