Danse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 ( ) BAK KULISSENE

Transkript

1 Danse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 ( ) BAK KULISSENE Danse- og teatersentrum vil først uttrykke sin tilfredshet med St. meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene. For første gang henvises ikke den frie scenekunsten til en egen underpost, men omtales konsekvent som en likeverdig del av det totale scenekunstbildet. I innledningen til Del III, Framtidens scenekunst, leser vi for eksempel at «hovedmålet for scenekunstfeltet er et scenekunsttilbud av høy kvalitet ( ) som når hele befolkningen ( ). Dette målet skal blant annet nås gjennom et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, dans og andre scenekunstuttrykk gjennom sterke institusjoner med tydelige oppdrag, gode rammer for den frie scenekunsten, og gode ordninger for gjestespill og turnéer (vår utheving).» Positiv likestilling I meldingen omtales den frie scenekunsten som en like viktig kunstnerisk ressurs som institusjonsteatret. På dette punktet er meldingen nytenkende, da den ikke lenger ser de frie kompaniene og gruppene som midlertidige tiltak, men i stedet fullt ut anerkjenner feltets behov for stabilitet. Meldingens kap. 9 post 7, Styrket produksjon og formidling av teater utenfor institusjonene, vektlegger sammenhengen mellom produksjon, formidling og visningsarena. Det slås fast at «tilskuddsordningen for teater/annen scenekunst primært (er) en produksjonsordning» og at dette «innebærer at midlene ikke brukes til visninger eller turnering». Konklusjonen er at det bør finnes «løsninger» på disse «utfordringene» (s. 139). Videre understreker meldingen at det er «et mål å legge til rette for at forestillinger produsert utenfor institusjonene kan tilbys et bredt og mangfoldig publikum», men at «antall aktuelle scener for scenekunst produsert i det frie feltet er få og uten unntak knyttet opp til de større byene. Aktørene som produserer teater og dans, må kunne tilby flere visninger av sine forestillinger enn hva tilfellet er i dag og det bør derfor legges bedre til rette for å turnere forestillinger» (s.139). Dette er helt nye tanker. Behandlingen av feltet har tidligere vært langt mer fragmentert, og det er første gang det tas høyde for at dersom man styrker støtten til feltets produksjoner, må det logisk føre til at man også styrker formidlingsmulighetene, det vil si midlene til turnering og antall aktuelle arenaer, slik at produksjonene skal kunne vises for det publikum de er skapt for. Gledelig er det også at meldingen så sterkt vektlegger scenekunstens behov for stadig «fornyelse». Det frie feltet har alltid anerkjent estetisk innovasjon som en drivkraft, og Danseog teatersentrum reagerer meget positivt på at meldingen både understreker at «institusjonene må også selv bidra til fornyelse og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og frie grupper» (Kap. 2, post 2,1, s. 15), og minner om at «erfaringen viser at estetisk mangfold åpner for etnisk mangfold» og dermed også for kulturelt mangfold (Kap. 12,2 s. 164). Det frie feltets finansieringsordninger På enkelte punkter mener vi likevel at meldingen ikke er så konkret og så forpliktende som vi mener en slik melding bør være. I kulturbudsjettet for 2007 innførte kulturminister Trond Giske en fire-årig basisfinansiering for frie grupper, en ordning Danse- og teatersentrum lenge hadde arbeidet for å få på plass. I 2007 ble det satt av seks millioner til ordningen, og de er blitt delt mellom Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret. Vi har tidligere meddelt komiteen behovet for betydelig økning av

2 denne potten både ved behandlingen av budsjettforslaget for 2008 (ingen økning) og for 2009 er basisfinansieringen utvidet til 12 millioner og i første halvår 2009 vil Kulturrådet utpeke to nye kompanier som får nyte godt av ordningen. Gjennom de tre siste budsjettfremleggene har ordningen fått et preg av litt her og litt der. Bak kulissene understreker at «avsetningene til fri scenekunst (må) økes» og vil også ta «sikte på å styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper» (kap.9, post 7.1, s. 140). Vi hadde derfor ventet at denne Stortingsmeldingen ville signalisere en opptrappingsplan for basisfinansieringen, slik at ordningen innen rimelig tid kan oppnå et volum som er i samsvar med feltets behov. Vårt anslag i dag er at minst 15 kompanier er kvalifisert for en slik ordning i dag. Vi vil nytte anledningen til å påpeke at Løken-utvalgets rapport, Forenklet, samordnet og uavhengig, som skal resultere i en stortingsmelding i løpet av våren, foreslår at basisfinansieringen inngår i en ny post 74, Virksomhetsstøtte, som skal «benyttes til drift, infrastruktur og utstyr, det vil si mer permanente tiltak som er nødvendige for at kunstneren eller virksomheten skal kunne utøve sin kunst»,(kap. 6, post s. 66). Først når basisfinansieringen, eller en mer langsiktig driftsstøtte, kommer opp i et visst omfang, vil det etableres en stabil infrastruktur som ikke bare vil føre til et mangfold av uttrykksformer innen den frie scenekunsten, men også til at feltets øvrige støtteordninger vil kunne fungere i et mer effektivt og dynamisk samspill. Vi ber nå komiteen bidra til at meldingen etter stortingsbehandlingen tilkjennegir en konkret strategi for å nå målet om gode rammer for den frie scenekunsten hvor nettopp en ordning som sikrer langsiktighet og økonomisk finansiell forutsigbarhet for våre etablerte kompanier er en avgjørende bærebjelke. En etablert og velfungerende basisfinansiering er nøkkelen en høyst tiltrengt forutsigbarhet for det frie feltet. I dag har det frie feltet tre støtteordninger: Cirka Teater i Trondheim, Grenland Friteater i Porsgrunn og Stella Polaris i Stokke mottar en fast, men størrelsesmessig meget varierende, årlig støtte over post 78. Jo Strømgren Kompani, Verdensteatret og to ennå ikke utvalgte kompanier skal i fire år motta tre millioner årlig over post 74, Tiltak under Norsk kulturråd, mens det er satt av 23,1 millioner på Kulturrådets budsjett til prosjektstøtte. Denne tredelingen er viktig og bør fortsette: Dagens prosjektstøtte oppmuntrer til nyskapning og nytenkning, og er både åpen og fleksibel, mens flere anerkjente og etablerte kompanier enn i dag bør få den kunstneriske tryggheten som følger med en basisfinansiering på fra tre til seks år. Dessuten bør flere virkelig permanente ensembler sikres fast plass og en rimelig støtte over post 78. Slik vil vi kunne få en fruktbar dynamikk mellom de tre støtteordningene. Her bør kostnader vurderes nøkternt men realistisk, og vi bør få samme forpliktelseskvalitet overfor det frie profesjonelle scenekunstfeltet som kommer institusjonsteatrene til del. Dette er viktig også for oppfatningen av likeverdighet i scenekunstfeltet som sådan. Feilslått likestilling Vi er naturligvis glade for at meldingen går inn for å likestille oss med det institusjonelle feltet. Men på ett konkret, meget viktig prinsipielt punkt går denne likestillingen for langt. I kulturbudsjettet for 2007 ble det bestemt at «institusjoner og virksomheter med fast årlig tilskudd ikke skal søke tilskudd fra Norsk kulturfond», og i budsjettet for 2009 ble det presisert at «departementet legger til grunn at de programmerende teatrene selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen

3 virksomhet, og disse teatrene skal som hovedregel derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd». Innovasjon og kunstnerisk mangfold kjennetegner det frie feltet, og det betyr at veien mellom idé til handling er, og må være, kort. Endringsfaktoren hos oss er høy, og dette er en ressurs som kommer hele feltet til gode. Det betyr at kombinasjonen av dette prinsippet og dagens budsjettramme vil motvirke meldingens ønske om styrking av feltets rammevilkår, kunstnerisk utvikling og innovasjon samt samarbeid med institusjonene. Den samme problemstilling ser vi også for viktige festivaler sin del, Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og CODA for å nevne noen. I den sammenhengen vil vi legge til at vi håper kulturministeren vil følge opp Løken-utvalgets forslag om å endre sammensetningen av Kulturrådet, redusere antall medlemmer fra 13 til sju eller ni, og la Kulturdepartementet utnevne samtlige på kunstfaglig grunnlag. Dette forslaget har vår fulle støtte. Norsk scenekunstbruk Meldingen understreker at «Norsk scenekunstbruk er pekt ut som en aktør til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken. For bedre å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst har departementet nå bestemt at Scenekunstbruket fra og med 2009 skal ta over forvaltingen av produksjonsmidlene til scenekunst i Den kulturelle skolesekken som Norsk kulturråd tidligere har disponert, jf. St.meld. nr. 8 ( )» (Kap. 9, post 4.7, s. 121). Dette er positivt, men samtidig er meldingen lite konkret hva angår styrkingen av Scenekunstbruket. De ulike oversiktene i meldingen viser at fylker som er med i Scenekunstbruket har et større tilbud innen flere former for scenekunst enn de som ikke er medlemmer. Ett eksempel her er Oppland som ennå ikke har eget teater, men er med i Scenekunstbruket, og som kan vise til et langt større mangfold innen scenekunst enn Nord- Trøndelag som har holdt seg utenfor Scenekunstbruket. Det er meget positivt at Norsk Scenekunstbruk med sin mangeårig erfaring på området skal samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken. Meldingen om den Kulturelle skolesekken tar til orde for at Scenekunstbruket også kan formidle oppsetninger fra institusjonsteatrene i Den kulturelle skolesekken. Kulturdepartementet «vil vurdere ulike sider ved forslaget nærmere». (Kap. 9, post 4.7, s.121). Vi mener at i egenskap av nasjonal aktør på feltet bør Scenekunstbruket også kunne koordinere institusjonsteatrenes tilbud, og få økte ressurser til oppgaven. Det er her viktig å påpeke at en slik koordinering ikke stenger for direkte kontakt mellom være seg den enkelte gruppe eller institusjon og den enkelte fylkeskommune for direkte avtaler. Vi vil samtidig understreke at vi er glade for prinsippet om at alle oppsetninger som skal tilbys skolene gjennom Den kulturelle skolesekken underkastes de samme kvalitetsvurderinger, enten de er produsert av frie grupper eller av institusjonsteatre. Scenekunst for barn og unge Det er positivt at scenekunstmeldingen vektlegger betydningen av scenekunst av høy kvalitet for barn og unge. I den sammenheng vil vi minne om at det er viktig å stimulere til ny scenekunst både innenfor og utenfor institusjonene. Dramatikkens Hus vil her kunne spille en sentral rolle, men det også viktig å stimulere produksjonsmiljøene direkte. På dette spesielle område har de frie scenekunstgruppene alltid stått i spissen for utvikling og fornyelse.

4 Internasjonalisering, festivaler med mer Bak kulissene nevner internasjonalisering som en positiv utvikling, men burde gitt klarere føringer om at dette arbeidet skal styrkes. Vi mener det er viktig at internasjonaliseringen av norsk scenekunst får en god og omfattende gjennomgang i nær fremtid. Det er viktig at flere aktører kompanier og institusjoner, programmerende teatre, festivaler andre organisasjoner - kan arbeide på internasjonalt nivå. I den sammenheng vil vi også understreke festivalenes betydning for presentasjonen av samtidens scenekunst over landegrensene. Scenekunstmeldingen tar til orde for at «hovedmålet for scenekunstfeltet er et scenekunsttilbud av høy kvalitet ( ) som når hele befolkningen ( ). Dette målet skal blant annet nås gjennom et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, dans og andre scenekunstuttrykk gjennom sterke institusjoner med tydelige oppdrag, gode rammer for den frie scenekunsten, og gode ordninger for gjestespill og turnéer.» Det er ikke lenger slik at det er en sensasjon at norske kompanier og teatre har en internasjonal virksomhet. Særlig for den frie scenekunsten er internasjonaliseringen en del av den normale aktiviteten. I 2006 ble det presenteret 384 produksjoner ute produsert i det frie feltet. Det gir i snitt visning av mer enn en forestilling hver dag hele året på den internasjonale arena. Danseog teatersentrum har derfor gjennom flere år arbeidet med et internasjonalt så vel som et nasjonalt perspektiv i sin virksomhet. Dette gjelder både som nasjonalt informasjons og kompetansesenter, prosjektaktør og forvalter. Fra og med 2003 har vi vært forvalter av Utenriksdepartementets støtteordning for norske scenekunstnere til utlandet og departementets og ambassadenes rådgiver på scenekunstfeltet. Vi driver også utstrakt informasjons og koblingsvirksomhet mellom norske og internasjonale festivaler og miljøer. Vi er også prosjektaktør for flere internasjonale prosjekter, også i samarbeid med andre norske virksomheter, bl.a Norsk Filminstitutt (Vietnam) og Ibsen Awards (India). Gjennom dette arbeidet har vi sett et stort behov for både videreføring og utvikling av DTS som kompetanse og informasjonssenter med et nytt tydelig statlig oppdrag der også det internasjonale perspektivet blir vektlagt. Det nasjonale og det internasjonale perspektivet fungerer i en helhetlig sammenheng der vekslingen mellom import og eksport er et nødvendig nav i arbeidet. Scenekunstmeldingen anbefalte å skille ut Norsk Scenekunstbruk som egen virksomhet. Omdannelse til aksjeselskap eiet av DTS, skjer i disse dager. Som følge av dette grepet, ble også DTS virksomhet vurdert av styret og behandlet på ekstraordinært årsmøte før jul. DTS er som følge av dette pr etablert som en ny stiftelse med engelsk navngivning ved siden av det norske, Norwegian Assocation for Performing Arts. Vi vektlegger fri scenekunst i vårt arbeid som nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter, av den enkle grunn at det er her en internasjonale aktiviteten er størst, men ikke bare DTS skal også være det nasjonale knutepunktet for nasjonalt og internasjonalt samarbeid, nettverk og formidling. Dette åpner for en bred vinkling av arbeidet, uavhengig av hvor initiativene kommer fra innenfor eller utenfor. Vi arbeider også nå med å dokumentere og arkivere den ikke-institusjonelle scenen i et prosjekt støttet av Norsk kulturråd, og som også skjer i et fruktbart samarbeid med Danseinformasjonen som gjør det samme innenfor dansefeltet.

5 Dansemiljøet har Danseinformasjonen, nå ønsker vi også at tilsvarende virksomhet også skal kunne omfatte øvrige deler av scenekunstfeltet, men vi har i tillegg lagt inn en tydelig internasjonal profil i våre nye vedtekter. Det er et helt scenekunstmiljø i form av våre 85 medlemskompanier fra hele landet som enstemmig har sluttet seg til dette. Organisasjonsutviklingen besvarer slik sett et uttalt behov, initiativet er tatt av styret i DTS, og er et reelt nedenfra og opp initiativ. DTS har de beste forutsetninger med sine 32 års virksomhet i feltet, i tett dialog med ulike aktører som representerer ulike estetiske uttrykk og strategier (teater, dans, nysirkus, performance, figurteater m.m.) DTS har dermed også fulgt opp scenekunstmeldingens påpekning om at virksomheter som mottar statsstøtte normalt skal være organisert enten som stiftelse eller aksjeselskap. I og med at dette arbeidet har pågått parallelt med behandlingen av scenekunstmeldingen, er det viktig at vårt initiativ også synliggjøres i Stortingets behandling av meldingen. Vi ber derfor komiteen om å tydeliggjøre behovet for et utvidet oppdrag for DTS i tråd med det statlige hovedmålet der både det nasjonale og det internasjonale perspektivet aksentueres. Konklusjon For øvrig konkluderer vi med scenekunstmeldingens egne ord: «Den frie scenekunsten er i stadig utvikling og det er viktig at tilskuddsordninger gir rom for at nye initiativ og ideer kan bli fanget opp og at hele sjangerbredden blir ivaretatt.» (Kap.9, post 7, s. 139) Danse- og teatersentrum Norwegian Association for Performing Arts Tove Bratten Daglig leder