Anmodning om møte med kultur- og kirkeministeren

Transkript

1 Statsråd Thorhild Widvey Kultur- og kirkedepartementet Postbok 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 16. oktober 2013 Anmodning om møte med kultur- og kirkeministeren Norsk teater- og orkesterforening (NTO) ønsker å gratulere statsråd Thorhild Widvey med utnevnelsen som kultur- og kirkeminister. Vi ser frem til et samarbeid om den videre utformingen av norsk kulturpolitikk og tillater oss å be om et møte med statsråden med utgangspunkt i vedlagte to notater. Det første notatet handler om den langsiktige politikkutviklingen og kommenterer omtalen av kulturpolitikkområdet i Regjeringsplattformen. Det andre notatet kommenterer den avtroppende regjeringens budsjettforslag. NTO er en arbeidsgiver- og interesseforening for profesjonelle, offentlig støttede virksomheter innenfor musikk og scenekunst. Foreningen har 42 medlemmer som består av nasjonale og regionale institusjoner innen teater, opera, orkester og dans samt offentlig støttede programmerende teatre, produserende teatre og scener, profesjonelle kor, ensembler og orkestre. Vennlig hilsen Norsk teater- og orkesterforening Bernt Bauge (s) styreleder Morten Gjelten direktør

2 2 Vedlegg I Innspill til regjeringens kulturpolitikk fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) Etter vårt syn har den kulturpolitikken som er blitt ført de siste tiårene, og som det har vært bred enighet om på Stortinget, i store trekk vært tilfredsstillende. Vi viser til Kulturutredningen 2014 som peker på at kulturpolitikken i Norge er ung og uferdig, og at de senere årenes satsing på dette området kan betraktes som en kompensasjon for et etterslep i nødvendige investeringer. Vi viser også til utvalgets, etter vårt syn, reflekterte begrunnelse for det offentliges grunnleggende og viktige rolle på kulturfeltet, forankret i verdiene demokrati, rettferdighet og mangfold. På denne bakgrunnen har vi tro på at den nye regjeringen ønsker å videreføre satsingen på kulturområdet som et viktig offentlig ansvarsområde. Vi har merket oss at regjeringen legger betydelig vekt på at den vil bygge sin politikk på respekten for kunnskap, og vi ser frem til at den videre utviklingen av kulturpolitikken vil basere seg på foreliggende kunnskap om feltet og samtidig fremme ny kunnskap som er relevant for de ulike virksomhetene og for politikkutformingen. FRIHETSREFORM OG MAKTSPREDNING Vi har merket oss at regjeringen vil gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken, og at maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger (Regjeringsplattformen). NTO er selvsagt positiv til regjeringens tydelige signaler om at kunsten skal være fri for detaljerte politiske føringer. Likevel vil vi understreke at en offensiv kulturpolitikk med sterk grad av statlig støtte, etter vårt syn, på ingen måte truer den kunstneriske friheten eller uttrykksmangfoldet. Vi opplever at det er bred enighet om overordnede kulturpolitiske mål, og at grunnleggende styringsprinsipper som sikrer kunstnerisk frihet er vel etablert i norsk kulturpolitikk. Slik fjorårets debatt om armlengdesprinsippet viste, vil det imidlertid alltid være en spenning mellom politiske krav og kunstens autonomi. NTO opplevde i høyeste grad å bli lyttet til i denne debatten, og vi har stor tillit til at også vår nye kulturminister vil bidra til å finne en god balanse og sikre at det ikke legges politiske føringer på institusjonenes programmering og innholdsproduksjon. I en slik situasjon oppleves statstøtte, som sikrer forutsigbare rammevilkår, snarere som en forutsetning for kunstnerisk frihet og for at institusjonene skal kunne konsentrere seg om kjernevirksomheten. Direkte statlig tilskudd er samtidig med på å sikre at det finnes kunstinstitusjoner landet rundt som representerer regionale fagmiljøer og sikrer lokalt forankret produksjon. Vårt syn er derfor at alle virksomheter som staten oppfatter som en del av en nasjonal kulturpolitikk også skal ha direkte statlig tilskudd. Vi vil også understreke at dagens infrastruktur med autonome kunstinstitusjoner landet rundt, og med kunstneriske ledere på åremål, allerede representerer en desentralisert kunstnerisk

3 3 beslutningsmyndighet. Gjennom forskjelligartede institusjoner, som hele tiden utfordrer hverandres og Kulturrådets definisjonsmakt, settes flere kvalitetsforståelser i spill på en måte som bidrar til å styrke uttrykksmangfoldet. For å sikre spredt definisjonsmakt og mangfold mener vi det er viktig å sikre og videreutvikle denne infrastrukturen. NTO er tilfreds med regjeringens tydelige signaler om at kunstens skal være fri for detaljerte politiske føringer. Vi vil samtidig understreke at statsstøtte, som sikrer forutsigbare rammebetingelser, er en viktig forutsetning for institusjonenes kunstneriske frihet. For å sikre at det finnes regionale fagmiljøer, lokalt forankret produksjon og spredt kunstfaglig definisjonsmakt, er det viktig å opprettholde og styrke dagens infrastruktur med autonome kunstinstitusjoner landet rundt som har hver sin kunstneriske egenart. STYRKING AV PRIVATE BIDRAG NTO er positiv til en vurdering av tiltak som kan bidra til å styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for sektoren, slik som gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser. Vi mener likevel at det kan være grunn til å diskutere nærmere i hvilken grad og på hvilken måte en overføring av beslutningsmyndighet fra staten til private givere og sponsorer kan bidra til større kunstnerisk frihet og til å fremme mangfold og kvalitet. I utformingen av slike ordninger vil det være viktig å være seg bevisst i hvilken grad ordningene kan bidra til en skjevfordeling av tilgjengelige offentlige midler. NTOs årlige kartlegging av medlemmenes sponsorinntekter/gaver viser at private bidrag er ujevnt fordelt, og at de i høy grad er konsentrert om de største institusjonene i Oslo, Bergen og Stavanger. Dersom en gaveforsterkningsordning virker, betyr dette at gevinsten lett vil bli konsentrert til noen få virksomheter som samtidig vil motta en større andel av de tilgjengelige offentlige midlene på bekostning av de virksomhetene som ikke er like attraktive for private givere. Vi vil samtidig advare mot en overdreven tro på at denne typen ordninger på sikt vil kunne redusere avhengigheten av offentlig finansiering (Regjeringsplattformen). I gjennomsnitt utgjør sponsorinntekter /gaver en marginal del av NTO-medlemmenes driftsinntekter (1,3 pst i 2012), og finanskrisen har vist hvor konjunkturavhengige og ustabile slike inntekter er. Vi mener at private bidrag bør betraktes som et kjærkomment supplement til offentlig støtte, men at slike bidrag ikke kan erstatte en offentlig grunninvestering. NTO imøteser en dialog om utformingen av ordninger som kan bidra til å styrke private bidrag til kultursektoren som et supplement til den offentlige investeringen i sektoren.

4 4 LØNNS- OG PRISKOMPENSASJON Det viktigste elementet i statens bevilgninger til institusjonene er å sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom reell kompensasjon for forventet pris- og lønnsutvikling. Dette er vesentlig for institusjonenes muligheter for godt og langsiktig arbeid. Vi minner om at lønnsveksten i institusjonene er et resultat av ordinære lønnsforhandlinger som normalt sikrer at de ansatte tar del i den samme lønnsutviklingen som kommer øvrige yrkesgrupper til gode. Med den generelle lønnsveksten i samfunnet og økte pensjonskostnader, har økningen i bevilgningene til institusjonene de senere årene vært nødvendig for å opprettholde den kunstneriske aktiviteten. Institusjonene befinner seg i dag i en svært krevende økonomisk situasjon (jf. avsnittet om pensjonsutfordringene nedenfor). I denne situasjonen er det viktig at institusjonene utnytter de mulighetene som finnes for å oppnå en mest mulig effektiv ressursutnyttelse, og at organisering, arbeidsmåter og overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene gjennomgås for å sikre nødvendig fleksibilitet. Vi vil likevel minne om at musikk- og scenekunstinstitusjonene er ekstremt personalintensive virksomheter, og at det er begrenset hvor mye man kan spare gjennom ny teknologi og andre rasjonaliseringstiltak uten at det går utover aktivitetsnivået og kvaliteten. Samtidig vil vi understreke at institusjonene på ingen måte er overadministrerte. Tvert i mot er det ofte manglende personalressurser i form av ulike administrative og tekniske fagfunksjoner som begrenser utnyttelsen av det kunstneriske potensialet i institusjonene. Samtidig er ulike fagfunksjoner nødvendige for å møte kravene om profesjonell formidling overfor et stadig mer sammensatt publikum. NTO vil understreke at det viktigste elementet i statens bevilgninger til institusjonene er å sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom reell kompensasjon for forventet pris- og lønnsutvikling. PENSJON De seneste årene har det tegnet seg et stadig tydeligere bilde av at dagens pensjonsavtaler skaper en alvorlig og svært krevende økonomisk situasjon som institusjonene ikke alene kan håndtere. Og alvoret i situasjonen forverres med akselererende kraft. Styret i NTO har våren 2013 fattet vedtak om at NTO skal arbeide for å endre pensjonsordningen som omfatter de medlemmer NTO har forhandlingsansvaret for. Dette innebærer i prinsippet en endring fra offentlig ytelsespensjonsordning til en pensjonsordning som ikke medfører balanseføring av fremtidige kostnader. I praksis vil dette bety innskuddspensjon eller hybridpensjon etter grunnmodellen. Hovedbegrunnelsen for dette er å få kontroll over fremtidig kostnadsbilde og etablere et bærekraftig kostnadsnivå for medlemmene.

5 5 Målet er å få til endring av pensjonsordning så raskt som mulig. I praksis vil dette bety at spørsmålet blir tema ved hovedoppgjøret 1. april Dette arbeidet blir krevende, men skal preges av åpenhet og dialog med de ansattes organisasjoner. NTO ser frem til et samarbeid om pensjonssaken, og understreker at departementet både som eier og tilskuddspart vil være en helt nødvendig bidragsyter i arbeidet med å finne løsninger på de alvorlige utfordringene vi står overfor på dette området. MOMS Vi viser til at scenekunst og musikk/konserter ikke kom inn i avgiftssystemet for kulturmoms pr. 1. juli På vegne av flere organisasjoner innen musikk og scenekunst har NTO bedt om en nærmere utredning av spørsmålet. Etter vårt syn bør det innføres kulturmoms for institusjonene som hører inn under kapitlene 323 post 70/71/72 og 78, samt institusjonene under kapittel 324 post 70/71/72/ og 78. For disse institusjonene vil det være økonomisk gunstig å bli innlemmet i merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst., og det vil innebære forenklinger i institusjonenes avgiftsbehandling. Samtidig vil man unngå en konkurransevridning mellom de kulturvirksomhetene som er innenfor og utenfor avgiftssystemet. NTO vil fortsatt følge opp saken overfor Finansdepartementet, og håper på kulturministerens støtte i arbeidet for at det innføres kulturmoms for institusjonene på kapittel 323 og 324 post 70/71/72 og 78. INSTITUSJONER OG FRIE GRUPPER NTO er enig i at det er behov for å styrke de økonomiske vilkårene for frie grupper og ensembler. Kulturfondet bør styrkes, og Kulturrådets autonomi bør tydeliggjøres. Vi er fornøyde med at Dansens Hus er blitt styrket de senere årene og mener at også de øvrige programmerende teatrene BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden bør styrkes betraktelig, ikke minst for å oppnå større maktspredning og supplere Kulturrådets kvalitetsforståelse. I tillegg bør Norsk scenekunstbruk styrkes slik at deres formidlingsordning kan utvides. Skuespiller- og danseralliansen bør videreføres og styrkes både for å bedre frilansskuespillere og -danseres arbeidsvilkår og for å imøtekomme arbeidsgivers behov for fleksible ansettelser. Samtidig vil vi understreke betydningen av samarbeidet mellom de produserende teatrene og frie grupper. De senere årene har det funnet sted en vekst i antall samproduksjoner og gjestespill. Vi ser også tendenser til mer samarbeid og kompetanseutveksling mellom produserende og programmerende teatre og en tilnærming i arbeidsmåter. Etter vårt syn er dette en positiv utvikling som det er grunn til å stimulere. En forutsetning for at samarbeidet skal kunne videreutvikles og styrkes er imidlertid at de nasjonale institusjonene og region-/ landsdelsinstitusjonene har rammevilkår som muliggjør slikt samarbeid. Slik Enger-utvalget påpeker, er samarbeid ressurskrevende for institusjonene, og i mange tilfeller vil samproduksjoner og gjestespill være blant det første som nedprioriteres i en presset økonomisk situasjon.

6 6 Det betyr at en opprettholdelse av de nasjonale institusjonenes og region/- landsdelsinstitusjonenes rammebetingelser er en forutsetning for at de ressursene som i dag kanaliseres til de frie gruppene gjennom disse institusjonene ikke reduseres, og at det kunstneriske potensialet og formidlingspotensialet som ligger i økt samarbeid videreutvikles. Samtidig vil en styrking av dette samarbeidet bidra til å spre den kunstneriske definisjonsmakten ytterligere. Vi har også merket oss at regjeringen vil gjennomgå bevilgningene på kulturfeltet. NTO vil i den sammenhengen understreke betydningen av at det foretas en tilstrekkelig nyansert analyse av pengestrømmer og ressursbruk som stemmer overens med dagens komplekse musikk- og scenekunstlandskap. NTO er positiv til regjeringens signaler om å styrke de økonomiske vilkårene for frie grupper og ensembler. Vi vil særlig understreke betydningen av at en styrking av Kulturfondet ledsages av en betydelig styrking av Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden. Samtidig er det viktig at de produserende teatrene har rammebetingelser som gjør det mulig for dem å videreutvikle samarbeidet med frie grupper. Vi vil advare mot å tenke institusjonsfeltet og det frie feltet som to adskilte og enhetlige felt. INTERNASJONAL VIRKSOMHET NTO har lenge etterlyst en samlet gjennomgang av kunstpolitiske og utenrikspolitiske virkemidler og tiltak for å fremme internasjonalt samarbeid innenfor scenekunsten. Vi har særlig pekt på behovet for å vurdere ansvarsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. Etter vårt syn er ikke den forrige regjeringens Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats annet enn en ansats til videre utredning av den utenrikskulturelle innsatsen. Vi kan ikke se at det her er foretatt noen helhetlig vurdering av det samlede virkemiddelapparatet som også burde omfatte teaterinstitusjonenes og orkestrenes vilkår for internasjonal virksomhet. Mens det innenfor andre områder og for andre virksomheter finnes særskilte ordninger for å fremme internasjonalisering, er dette fraværende for symfoniorkestrene og teaterinstitusjonene. Vi mener også at utenrikskomitéens knappe innstilling til meldingen illustrerer behovet for å vurdere ansvarsdelingen på det utenrikskulturelle området. En samlet merknad fra komitéen gjenspeiler, etter vårt syn, et ureflektert og instrumentelt syn på den utenrikskulturelle satsingen: Komiteen vil understreke at det er viktig at norske kulturelle verdier gjenspeiles i Norges internasjonale kulturarbeid. Presentasjon av norsk kultur og støtte til norske kunstneres internasjonale virksomhet er viktig for å fremme kunstens egenverdi, men også for fremme av viktige verdier ( Innst. 332 S( )). At representasjon av norske verdier skal være et sentralt kriterium for fordelingen av offentlig støtte til internasjonal virksomhet innenfor kunst og kultur, er neppe i overensstemmelse med det vi oppfatter som en tverrpolitisk enighet om at kunsten skal være fri for politiske føringer. Vi har tillit til at den nye regjeringen vil vise et større engasjement for den utenrikskulturelle satsingen enn det vi har sett hos tidligere regjeringer, og at kulturministeren vi bidra til en

7 7 grundig gjennomgang som kan munne ut i konkrete tiltak for å styrke også symfoniorkestrenes og teaterinstitusjonenes internasjonale arbeid og rolle. KULTUR- OG UTDANNINGSPOLITIKK Vi har merket oss at regjeringen er opptatt av å sikre barn og unge mulighet til gode kulturopplevelser. NTO vil understreke betydningen av at barn og unge også sikres et profesjonelt kunsttilbud, og at satsingen på barn og unge følges opp gjennom en koordinert kultur- og utdanningspolitikk. Både Kulturutredningen 2014 og forskningsrapporten Den kulturelle skolesekken påpeker at den kulturpolitiske satsingen på barn og unge, blant annet gjennom Den kulturelle skolesekken, har skjedd parallelt med en svekkelse av de estetiske fagene i skolen. På bakgrunn av skolens nøkkelrolle som dannelsesinstitusjon og som en arena for opplæring i kunst- og kulturfag, uttrykker Enger-utvalget bekymring for den relative reduksjonen av timeantallet for de estetiske fagene i grunnskolen og for at estetiske fag svekkes i lærerutdanningene. NTO deler denne bekymring for de estetiske fagene i skolen. Vi mener at det er behov for en bedre koordinering mellom kultur- og utdanningspolitikk for å sikre at satsingen på barn og unge i kultursektoren ledsages av en tilsvarende styrking av de estetiske fagene i grunnskolen og lærernes kompetanse i disse fagene. Samtidig ser vi et behov for større innsikt i hvordan også andre deler av skolepolitikken, herunder gratisprinsippet, virker inn på forutsetningene for å nå kulturpolitiske mål som også er nedfelt i Den kulturelle skolesekken. Vi mener at det er behov for en bedre koordinering mellom kultur- og utdanningspolitikken for å sikre barn og unge et profesjonelt kunsttilbud.

8 8 Vedlegg II Uttalelse til kulturministeren om Prop. 1 S ( ) fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) NTO er svært fornøyd med at målet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål er nådd med den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett. Det har vært bred politisk enighet om å styrke kultur som et viktig offentlig ansvarsområde, og vi har tillit til at den nye regjeringen vil opprettholde og videreføre denne satsingen. NTO er tilfreds med at det vises politisk vilje til i stor grad å opprettholde institusjonenes rammevilkår. Vi er fornøyde med at flere av musikk- og scenekunstinstitusjonene får midler til å gjennomføre nødvendige bygningsmessige investeringer, og at noen også får økninger til kunstnerisk virksomhet. Det er likevel bekymringsverdig at budsjettforslaget forholder seg så vidt passivt til pensjonsutfordringene. Det er gledelig at avsetningen til både scenekunst og musikk under Kulturfondet er foreslått økt. Vi er fornøyde med den foreslåtte økningen til Dansens Hus. Derimot er vi svært bekymret over manglende styrking av de øvrige tre programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden. Vi etterlyser også en tydelig strategi for profesjonalisering av kor og en tilrettelegging for digital distribusjon. PENSJON NTO er tilfreds med at det i budsjettforslaget vises vilje til i høy grad å kompensere for pris- og lønnsvekst og opprettholde institusjonenes rammevilkår. Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at det hos mange av foreningens medlemmer likevel akkumuleres en finansiell underdekning fordi lønnsoppgjørene og utviklingen av pensjonskostnader de siste tiårene som hovedregel har oversteget veksten i tilskuddet. Slik det påpekes i budsjettforslagets tilstandsvurdering, har de senere års lave rentenivå og høye lønnsvekst medført en sterk økning i institusjonenes pensjonskostnader. NTO arbeider for å få til en endring av pensjonsordningen så raskt som mulig, men departementet vil være en helt nødvendig bidragsyter for å løse problemene på dette området. Det er bekymringsfullt at budsjettforslaget forholder seg så vidt passivt til pensjonsutfordringene. Flere av institusjonene har allerede måttet foreta betydelig innstramning på driften for å dekke inn de raskt voksende pensjonskostnadene. NTO vil på det sterkeste uttrykke alvoret i situasjonen og har tillit til at den nye regjeringen aktivt vil bidra i arbeidet med å finne løsninger på de betydelige utfordringene vi står overfor på pensjonsområdet.

9 9 KULTURFONDET NTO er tilfreds med at bevilgningen til scenekunstformål under Kulturfondet er foreslått økt med nærmere 15 % og at tilsvarende bevilgning til musikk er foreslått øket med 9 %. Vi er også positive til at skillet mellom teater og dans løses opp gjennom sammenslåinger og utvidelse av enkelte støtteordninger. Vi har imidlertid merket oss at den foreslåtte økningen innenfor hvert fagkapittel allerede er fordelt på bestemte ordninger, til tross for at den avtroppende regjeringen tidligere har tatt til orde for å styrke Kulturrådets fullmakter til selv å fordele fondsmidlene mellom de ulike ordningene innenfor hvert fagkapittel. Etter vårt syn er det et uklart skille mellom politiske prioriteringer og kunstfaglige vurderinger i forvaltningen av Kulturfondet. NTO støtter forslaget om å styrke avsetningen til musikk og scenekunst under Kulturfondet og anmoder om at den nye regjeringen bidrar til en tydeliggjøring av Kulturrådets autonomi i forvaltningen av fondet. DE PROGRAMMERENDE TEATRENE NTO er fornøyd med at det er foreslått en økning av tilskuddet til Dansens Hus. Derimot er vi svært bekymret over at det ikke er foreslått noen styrking av de øvrige tre programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden utover økningen til BIT Teatergarasjen som i hovedsak er knyttet til utredning og prosjektering av nytt bygg. Dette til tross for at det har vært politisk enighet om å styrke disse tre teatrene, senest i Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats. Vi viser til at den reelle økonomiske veksten i bevilgningene til Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden har vært begrenset i Kulturløftperioden (jf. Enger-utvalget). Tilskuddsøkning fra Staten i 2009 sammenfalt med at tidligere tilskudd til Nettverk for Scenekunst (NfSK) falt bort, og institusjonene mistet samtidig muligheten til å søke Norsk kulturråd om prosjektmidler. Den reelle økningen var altså relativt lav. En styrking av disse teatrene vil være blant de viktigste virkemidlene for å bedre produksjonsvilkårene for kunstnere og frie grupper og for å heve kvaliteten og styrke formidlingen. Både som formidlere og co-produsenter av scenekunst med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt, og i kraft av den unike kompetansen de besitter, har disse tre programmerende teatrene en betydning for utviklingen i scenekunsten som på ingen måte gjenspeiles i bevilgningsnivået. NTO mener derfor at staten må ta et større ansvar for finansieringen av Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden. En styrking av disse tre teatrene vil også bidra til større muligheter for å rekruttere nye talenter som ikke nødvendigvis er støttet av Kulturrådet. Dermed kan flere kompetente fagmiljøer gjøre selvstendige kvalitetsvurderinger, definisjonsmakten spres og uttrykksmangfoldet styrkes ved at flere kvalitetsforståelser settes i spill.

10 10 BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden er underfinansierte og behøver et varig løft for å kunne fortsette satsingen på kvalitet, rekruttering av nye talenter, formidling og internasjonalisering. NTO ber om at den nye regjeringen bidrar til et betydelig og varig løft for disse tre programmerende teatrene. DIGITAL DISTRIBUSJON I følge budsjettforslaget skal det legges til rette for at institusjonene tar i bruk moderne IKT i sine kjerneaktiviteter og institusjonenes arbeid med digital formidling fremheves, slik som for eksempel direkte overføringer til kinoer av forestillinger og konserter. Vi kan likevel ikke se at det foreligger noen forslag til strategier for å styrke slik digital distribusjon, og vi viser til Enger-utvalget som påpeker institusjonenes manglende økonomiske muligheter for å ta i bruk den nye teknologien. NTO ber om at den nye regjeringen bidrar til at det etableres en særskilt støtteordning for overføringer av teater- og musikkproduksjoner til kinoer, storskjermer og andre digitale medier. PROFESJONALISERING AV KOR Kulturløftene I og II har ikke prioritert behovet for å bygge profesjonelle kor i Norge (utover Operakoret) og har heller ikke bidratt til en klar strategi for utvikling på området. I tillegg behandles kor og vokalensembler som en og samme størrelse, på tross av at bevilgningene er fordelt på ensembler på fra seks sangere opptil kor som Det Norske Solistkor og Kor Vest som tidvis synger med over 20 sangere, og som lønnes etter profesjonstariffer. I statsbudsjettet foreslås en økning av bevilgningene til kor med 3 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner skal øremerkes såkalt semiprofesjonelle (?) kor. NTO mener at de foreslåtte 3 millioner kronene i sin helhet bør fordeles på Det Norske Solistkor og Kor Vest. Det er disse profesjonsbaserte korene med høyest kvalitet og størst aktivitet som bør styrkes først.