Kulturdepartementet e-post: Oslo, 21. juni Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Transkript

1 Kulturdepartementet e-post: Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa) er et uavhengig landsomfattende fag- og kunstnerforbund, med rundt 870 medlemmer. 1. Innledning Aller først ønsker Norske Dansekunstnere å få takke for en historisk vekst for dansekunsten under kulturløftet 1 og 2. Forholdene for dansekunst har blitt oppgradert bl.a. gjennom egne finansieringsordninger med eget fagutvalg i Kulturrådet, gjennom Dansens Hus, basisfinansiering, Skuespiller- og danseralliansen og fremvekst av regionale dansemiljøer. I år fremla departementet Norges første nasjonale strategi for videre utvikling av dansekunsten, noe NoDa ser svært positivt på. Vi takker med dette for anledningen til å komme med innspill til Kulturløftet Oppsummering Med dette innspillet ønsker NoDa å løfte frem områder som vi mener trenger et spesielt fokus i kommende periode. Vi ønsker at dans videreføres som satsningsområde i Kulturløftet 3, og ønsker et punkt som inneholder følgende: Videreføre oppbyggingen av dansekunstens rammevilkår, hovedsaklig gjennom oppfølging av regjeringens strategi for dans fra Ivareta de nyetablerte regionale dansesentrene, sikre dem forutsigbare rammebetingelser og rom til videreutvikling. Vurdere behov og løsninger for mere varige og langsiktige virksomheter på dansekunstområdet. Tilrettelegge for økt visning og formidling, herunder styrke arrangørleddet og bygge nettverk for turne og kompetanse. 3. Bakgrunn 3.1 PRODUKSJON AV DANS Dansekunst i Norge, som i all hovedsak baseres på prosjektfinansiering, utgjør i dag en stor sektor der mange kunstnere har vært produktive gjennom både ett og flere tiår. Mange aktører føler et sterkt behov for mer langsiktighet over finansieringen. Departementet har selv sett dette behovet, og skriver i strategien at (s18) Det er ønskelig å legge til rette for at flere dansegrupper kan få økt stabilitet og forutsigbarhet, enten gjennom basisfinansiering av frie scenekunstgrupper eller andre former for flerårig støtte. NoDa støtter dette, og ønsker her å trekke fram noen tiltak som kan styrke produksjonen Basisfinansieringsordningen sin maksimumstid på 3 perioder av 4 år bør fjernes. Det bør også vurderes en annen ordning for de mest etablerte, som har vært lenge i basis, der de får en lengre tidshorisont enn 4 år, en basis II. Eventuelt bør det vurderes om enkelte kompanier/virksomheter skal flyttes til en fastere finansiering under departementets budsjettområde. (Se også kapittel 3.4.)

2 NoDa ønsker en mer fleksibel og nyansert basisfinansiering med henblikk på støttebeløp og antall års varighet. Målet er økt langsiktighet til flere etablerte kunstnerskap. Vi ser for oss at en ny og mer nyansert basisfinansiering blir tyngdepunktet i Kulturrådets finansieringsmodell for dans, der de fleste etablerte koreografer/kompanier med jevn virksomhet vil være inkludert. Det vil innebære en vektforflytning ifra prosjektstøtteordningen ( tilskuddsordningen for dans ), som idag er volum-ordningen på feltet. Prosjektstøtteordningen vil da fokusere mere på enkeltstående prosjekter, unge kunstnere, koreografer som ikke har kontinuerlig virksomhet, tilveksten til feltet, m.m Lokaler å produsere i er en forutsetning for dans, da tilnærmet hele produksjonsprosessen foregår på et stort gulv. Generelt bør det stimuleres til sambruksmodeller med kulturskoler, kulturhus, o.l. I strategien skriver departementet at (s26) Behovet for produksjonslokaler i Oslo er stort. Departementet vil sammen med Oslo kommune bidra til egnede produksjonslokaler for dans i Oslo i NoDa er svært takknemlige for at departementet tar dette ansvaret, sammen med Oslo Kommune, og NoDa bidrar mer enn gjerne i denne prosessen Et fungerende produsentledd optimaliserer kompaniets/kunstnerens potensiale, og bidrar sterkt til å profesjonalisere arbeidsvilkårene i bransjen. Grunnet lite økonomi i prosjektene benyttes produsenter i for liten grad, samtidig som vi nå også ser tegn til bedring. I strategien erkjenner departementet at (s26) Det er også behov for å styrke produsentfunksjonen knyttet til produksjon og formidling av dans. Vi ser at der det gis langsiktighet i støtten og økte økonomiske rammer, engasjeres det også kompetente produsenter. 3.2 VISNING Det produseres mye norsk dansekunst som burde nå ut til flere, men incentivene for visning finnes ikke på samme måte som for produksjon. Dette har departementet sett og strategien fastslår at (s23) Departementet ønsker å legge til rette for flere visninger av de forestillingene som blir produsert. Under peker vi på noen relevante tiltak: Et sentralt tiltak er å stimulere til etablering av turnenettverk, samt bygge videre på eksisterende nettverk som Scenekunstbruket, Nettverk for scenekunst, Riksteateret, Bærum kulturhus sin nettverksaktivitet, Kulturhusnettverket, o.a. Apropos Riksteateret mener vi at deres danseaktivitet burde styrkes, og at man vurderer opprettelsen av et Riksdans tilknyttet Riksteatret og deres kompetanse, som har egne og bedre strukturerte midler til danseturneer, gjenopptakelser, m.v. NoDa støtter departementet som i strategien skriver at (s23) For å styrke formidlingen av dans ser departementet det som ønskelig at det etableres ulike nettverk for formidling. Vi er enige i at det er nødvendig med flere og ulike nettverk, for å ivareta prinsipper om mangfold, maktfordeling, nedslagsfelt, publikumsgrupper, m.m Arrangørstøtteordningen for dans som kom i 2012 fylte et hull og var et meget treffende tiltak for å stimulere til økt grad av visning av danseforestillinger. Det er også positivt at det gis flerårig støtte fra ordningen og at den kan nyttes til nettverksbygging. NoDa er derfor fornøyde med at departementet i sin strategi slår fast at (s 23) Arrangørstøtteordningen for dans som forvaltes av Norsk kulturråd bør derfor også styrkes Gjestespillstøtten (formidling) hos Kulturrådet ble styrket i 2012 med 1 mill kroner til danseformål. Åpenbart et treffende tiltak for å stimulere til dansevisninger, men dessverre

3 uten varig effekt utover dette ene året, da øremerkingen ikke er beholdt og ordningen som sådan er felles for all scenekunst De programmerende teatrene har spilt og spiller en svært viktig rolle for dansekunsten, da de utgjør de mest sentrale formidlingsarenaene for dans. De har også ofte påtatt seg et større ansvar for produksjonene og kunstnerne på ulike måter, bl.a. gjennom coproduksjoner, å stille lokaler eller andre ressurser til rådighet, promotering, eksponering opp mot internasjonale kontakter, nettverking, m.m. NoDa vil derfor understreke viktigheten av strategiens punkt om at (s23) Det er i tillegg ønskelig å styrke formidlingen av dans ved de programmerende teatrene At det etableres regionale dansesentre rundt i landet representerer en radikal forbedring av mottaksapparatet for gjestespill, de skaper lokal forankring for møtet med profesjonell dansekunst og driver langsiktig publikumsbygging Festivaler har en særskilt betydning i det prosjektbaserte livet dansekunstnere befinner seg i. Festivaler som Oktoberdans, CODA og Barentsdans fungerer som omdreiningspunkter for hele bransjen. De har stor betydning som arbeidsplass, og enda større funksjon som markedsplass. NoDa vil understreke viktigheten av at dansefestivalene sikres og styrkes Det er behov for en åpen scene i hovedstaden for å ivareta mangfoldet og slippe til de mange ulike stemmene som lager dansekunst. Både Black Box Teater og Dansens Hus er kuraterte scener der mange kunstnere med ferdige forestillinger ikke kommer igjennom programnåløyet, og derfor får store problemer med å få vist sin kunst i en profesjonell ramme. Det samme forholdet gjelder for det prosjektbaserte teaterfeltet, så kanskje kunne man finne en eksisterende eller ny scene som kunne møte dette behovet og driftes på utleiebasis Den Kulturelle Skolesekken er en stor aktør for visning av danseforestillinger. Gjennom etableringen av en rammeavtale i 2012 er det skapt ryddige lønns- og arbeidsvilkår for de kunstnerne som er ute og reiser i DKS. Imidlertid mangler det et godt system for å kompensere de kunstnerne som ikke reiser, men som har skapt forestillingen (koreograf, komponist, scenograf, videodesign, lysdesigner, kostymemaker, o.a.). Dersom man skal sikre at det for fremtiden leveres kvalitativt gode danse-(og teater-)produksjoner til DKS, at disse ikke bare skal bestå av tomannshow med noen enkle tøystykker som scenografi, da må dette hullet tettes. Kunstnernettverket er meget gjerne en partner i en slik dialog. Forøvrig er NoDa glade for at strategien sier at (s23) Det er ønskelig å prioritere en styrking av Scenekunstbrukets formidling av forestillinger til barn og unge Midler til gjenopptakelse av danseforestillinger bør styrkes for å muliggjøre flere visninger av allerede produserte forestillinger. For mange forestillinger spilles kun selve premierehelgen, - og uansett blir det lengre opphold mellom eventuelle senere gjestespill. Mange produksjoner vil derfor trenge gjenopptakelsesprøver før de er klare for ny spillejobb. Problematikken forsterkes av at det ofte må erstattes dansere, fordi prosjektformen medfører at man ikke disponerer over personene som var i originalcastet, og noen av dem er typisk ikke tilgjengelige når man blir tilbudt en spillejobb. Det er i dag ikke tilstrekkelig finansieringsordninger å søke på for å dekke kostnadene til lønn og leie av lokale for disse ekstra prøvedagene som er nødvendig for en gjenopptakelse.

4 3.3 REGIONALE DANSEMILJØER Under årene med Kulturløftet 2 og ved hjelp av pilotprosjektordningen for regionale dansemiljøer er vi nå vitne til at terrenget endrer seg i norsk dansekunst; en hittil meget sentralisert kunstart (på profesjonelt nivå) gror nå opp på små og store steder over hele landet. De regionale virksomhetene bygger på kompetanse om lokale forhold og premisser, og drives frem av nøkkelpersoner med store porsjoner idealisme. Departement og Kulturråd har på imponerende vis klart å utvikle kartet simultant med det skiftende terrenget. Pilotordningen ble en stor suksess, bl.a. gjennom godt håndverk i Kulturrådet som har vist fleksibilitet i forvaltningen og god dialog med aktørene. Imidlertid bør det også sies at den største æren har drivkreftene bak virksomhetene som sponser prosjektene stort med egen arbeidsinnsats. Det er derfor positivt at departementet viderefører ordningen for profesjonelle dansemiljøer, den har vist seg vellykket for å dyrke frem nye gode lokale virksomheter. Samtidig fremstår det klart for NoDa at vellykkede prosjekter etter pilotfasen må sikres videreføring, slik at ikke bare ordningen som sådan består, men at de enkelte regionale virksomheter består, basert på en mer varig finansieringsform. Som andre næringsetableringer er disse kulturnæringsvirksomhetene sårbare overfor uforutsigbare rammebetingelser. Regionale dansesentre er en oppbygging av infrastruktur for dansekunst i dette landet, og at vi lykkes her er avgjørende for at visjonen om Dans i hele landet (strategiens tittel) skal lykkes. De regionale dansesentrene er virksomheter med kontinuerlig drift, som i liten grad passer til en prosjektfinansieringsform, som i dagens støtteordning. De regionale dansesentrene har potensiale til å fylle mange funksjoner på en ressurseffektiv måte, innen et bredt spekter som bl.a. produksjon, formidling, kompetanse- og publikumsutvikling. De er lokalt tilpassede og fleksible virksomheter, som skaper lokal forankring for dans. I departementets dansestrategi står det at (s26) Departementet vil legge til rette for en styrking av regionale dansemiljøer landet rundt og tar sikte på at ordningen med statlig støtte skal bli permanent. Pilotprosjektordningen er under evaluering. Departementet vil vurdere den videre finansieringen av regionale dansemiljøer når evalueringen foreligger. Krav om regional medfinansiering på 40 pst av det totale offentlige tilskudd vil fortsatt være en forutsetning. NoDa støtter prinsippet om regional medfinansiering, det er med på å ansvarliggjøre, forankre og engasjere lokalmiljøer. NoDa ser frem til den nevnte vurdering av finansieringsform, i kjølvannet av evalueringen, og i lys av det vi skriver ovenfor deltar vi gjerne i en dialog rundt fremtidige finansieringsformer. Vi er kjent med at fem av de regionale dansesentrene som har mottatt midler fra pilotprosjektordningen i flest år har samarbeidet om et innspill til denne strategien, og NoDa støtter deres innspill. 3.4 MER FAST FINANSIERING Det er et naturlig ledd i oppbyggingen av dansekunsten i Norge å vurdere en fastere finansieringsform for noen virksomheter. Vi har i dag kun ett produserende moderne kompani med fast finansiering. For kunstartens fundament som sådan, og for et utvalg individuelle kunstnerskap, og samtidig også for arbeidsplasser og vilkår, er det en fordel om ikke rubb og rake av det som skjer er avhengig av kulturfondet. Da er man samtidig prisgitt kulturrådets fagutvalg på fire personer, som stadig skiftes ut, - og selv om disse gjør en god jobb på sine premisser, vil noe virksomhet, og ikke minst noen typer virksomhet, bedre ivaretas under andre premisser. Eksempel på type virksomhet som passer dårligere til kortsiktig fondsstøtte er infrastruktur-tiltak som bl.a. etablerte regionale dansesentre. Det er også essensielt at det sikres en viss mengde produksjon av dansekunst i landet, og i så måte er fast finansiering av enkelte produserende kompanier sikrere enn dagens situasjon hvor alt finansieres over Kulturfondet. I dagens system er 4 års horisont på virksomheten det aller beste man kan

5 oppnå (basis). Hvert 4., 3., 2. eller eneste år søker man i konkurranse med alle andre, overfor nye fagutvalgspersoner, og opplever en usikker fremtid. Samtidig kan vi fastslå at utfra det prosjektregimet dansen har levd under seneste tiår har det kommet et stort volum danseproduksjoner, mange aktive aktører, mye kvalitativ bra dansekunst, som også hevder seg internasjonalt. NoDa mener at dansekunsten også i fremtiden i hovedsak skal bygge på finansiering gjennom Kulturrådet, som i dag. Likevel ber vi om noe mer fast grunn under infrastrukturen i bransjen, og noe mer enn dagens ene produserende kompani med fast finansiering. I den forbindelse vil vi også få påpeke at landets hovedstad er uten et fast moderne dansekompani. 3.5 LEVEKÅR Informasjonen NoDa får fra våre medlemmer tyder ikke på at den individuelle kunstners levekår er vesentlig endret fra tidligere år. Som en av våre koreografer uttrykte det; han er fortsatt overarbeidet og underbetalt. For å belyse dette ønsker NoDa at det iverksettes en ny levekårsundersøkelse blant kunstnere. Ved sist levekårsundersøkelse var dansekunstnere blant kunstnergruppene med lavest inntekt. Forøvrig vil vi peke på at Skuespiller- og danseralliansen bør oppskaleres til å ivareta et mange ganger høyere antall utøvende kunstnere. Videre at stipendmidlene bør styrkes, - og især for koreografene, som ikke omfattes av alliansen. Koreografene har enda lavere inntekt enn danserne, samtidig som det er dem som skal initiere og skape nye arbeidsplasser. Det er essensielt med god tilgang på stipendordninger for koreografer, slik at de er i stand til å utvikle seg kunstnerisk, utvikle nye ideer og søke finansiering til nye prosjekter. Bedre arbeidsvilkår for kunstnere blir også et resultat når virksomheter blir mer stabile og profesjonaliserte, noe de blir gjennom mer langsiktige ordninger og økte økonomiske rammer. Vennlig hilsen Norske Dansekunstnere Peder Horgen forbundsleder