Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON

Transkript

1 Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON Evaluering av Forprosjektordningen og Arrangørstøtteordningen for scenekunst Sak 16/4061 Kravspesifikasjon Side 1 av 11 Parafering: /

2 Evaluering av Forprosjektordningen for scenekunst Bakgrunn og historikk Etter anbefaling fra Faglig utvalg for scenekunst vedtok Norsk kulturråd i juni 2013 å slå sammen de to ordningene for koreografiutvikling og scenetekstutvikling til én felles forprosjektordning som skulle gjelde for all scenekunst. Anbefalingen var begrunnet med utviklingen av nye praksiser i scenekunsten. I behandlingen av søknader så både fagutvalget og fagadministrasjonen et behov for en mer fleksibel forprosjektordning som favnet bredere enn koreografi og tekstutvikling. Begge forprosjektordningene hadde eksistert i et par tiår. Støtten til koreografiutvikling ble innført på begynnelsen av 1990-tallet og var organisert i to ordninger: én for kunstnere og én for institusjoner som ville engasjere koreografer på korttidskontrakter. Støtteordningen for scenetekstutvikling het opprinnelig støtteordningen for ny norsk dramatikk og ble innført på midten av 1990-tallet. Den var organisert på samme måte som ordningene for koreografiutvikling. For å holde tritt med den kunstneriske og metodiske utviklingen i scenekunsten ble imidlertid ordningen for ny norsk dramatikk i 2002 utvidet til Støtteordning for ny norsk dramatikk og annen scenetekst, senere til Ordningen for scenetekstutvikling. Som begrep ble scenetekstbegrepet vurdert å favne et bredere tilfang av teksttyper og arbeidsmetoder enn dramatikkbegrepet. Ordningen for korttidsengasjement av forfattere ble avsluttet i 2008, mens den tilsvarende ordningen for koreografer ble lagt ned fra og med budsjettåret I begge tilfellene skyldtes avslutningen lave søkertall. Hensikten med å gjøre ordningene for koreografiutvikling og scenetekstutvikling om til én, bredere forprosjektordning var å imøtekomme den kunstneriske og metodiske utviklingen i scenekunsten. Ambisjonen var å gjøre forprosjektordningen relevant for flere kunstnere og arbeidsformer, men uten å utelukke kunstnere som tidligere hadde identifisert seg med scenetekstutvikling og koreografiutvikling. Behovet for kunstnerisk oppdaterte støtteordninger ble også påpekt i proposisjonen til statsbudsjettet for : Ordningene for det frie scenekunstfeltet må reflektere utviklingen feltet står overfor. Bl.a. er skillelinjene mellom kunstartene dans og teater ikke lenger like klare. Det er derfor nødvendig å slå sammen enkelte ordninger slik at de blir mer helhetlige og fleksible. Det vil også kunne åpne for nye former for kunstneriske utforskning knyttet til utviklingsprosjekter innen scenekunst. (Prop 1 S : 54). Etter første utlysningsrunde i november 2014 ble utlysningsteksten for Forprosjektordningen presisert og justert. Fagutvalget og fagadministrasjonen så et behov for å definere klarere hva som mentes med forprosjekt, hvem som kunne søke, samt å forenkle søkeprosessen. Det var særlig behov for å Kravspesifikasjon Side 2 av 11 Parafering: /

3 tydeliggjøre forskjellen mellom forprosjekt og produksjon, og dermed grenseoppgangen mellom Ordningen for forprosjekt, Ordningen for fri scenekunst dans og Ordningen for fri scenekunst teater. Forenkling av porteføljen av ordninger på scenekunstområdet i Kulturfondet var en annen motivasjon for endringen. I forbindelse med sammenslåingen ble ansvaret for ordningen plassert hos Faglig utvalg for scenekunst. Foruten forprosjektordningen behandler dette fagutvalget søknader til ordningene for andre scenekunsttiltak, gjestespill/formidling og arrangørstøtte. Om Forprosjektordningen for scenekunst Støtteordningen for forprosjekt ble iverksatt i Avsetningen dette året var på fem millioner kroner. Ordningen har som formål å: stimulere til utvikling og utforskning av nye metoder, konsepter og idéer som kan lede til nye scenekunstprosjekter. Forprosjektet skal forståes som en kunstnerisk prosess som skjer forut for, eller uavhengig av, en eventuell produksjon. Den gjelder alle former for scenekunst, uansett uttrykksform. I krav til søknaden understrekes at prosjektbeskrivelsen skal: inneholde en utdyping av den kunstneriske idéen. Det skal redegjøres for forprosjektets målsetting og metodiske tilnærming til komposisjon og dramaturgi. Dersom forprosjektet sees i sammenheng med en produksjon, er det forprosjektet som skal utdypes i prosjektbeskrivelsen. Hovedprosjektet, produksjonen, kan, hvis nødvendig, skisseres kort. På Kulturrådets hjemmeside presiseres det også hvem som kan søke støtte fra ordningen. Målgruppen er definert som: dramatikere/forfattere som skal videreutvikle en idé eller et konsept til et dramatisk verk eller annen scenetekst koreografer som skal utvikle et bevegelsesmateriale ut fra en idé eller et konsept scenekunstnere som ønsker å utvikle et forprosjekt alene eller i samarbeid med andre aktører. Avsetningen er i 2016 på fem og en halv millioner kroner. Fra og med 2016 er antallet søknadsfrister per år redusert fra fire til to og er nå 1. juni og 1. desember. Se også utlysning og søknadsveiledning: /vis/forprosjekt-scenekunst Kravspesifikasjon Side 3 av 11 Parafering: /

4 Søknader i perioden Forprosjektordningen har vært lyst ut åtte ganger over to år og vil i 2016 lyses ut to ganger. Tabellen under viser antall behandlede søknader, samlet søknadssum, samt antall tildelinger og bevilgede midler for 2014 og År Antall søknader Samlet søknadssum Antall tildelinger Bevilgede midler * ** *** *Avsetningen var kroner i kroner (ubrukte midler fra andre avsetninger) ble overført til Forprosjektordningen i det siste møte i **I løpet av 2015 kom det inn 472 søknader på ordningen hvorav 404 ble behandlet. 68 søknader ble avvist fordi de var ufullstendige eller ble trukket av søker. *** Avsetningen var kroner i kroner (ubrukte midler fra andre avsetninger) ble overført til Forprosjektordningen i det siste møte i Evalueringens hensikt og mål Hensikten med evalueringen er å fremskaffe kunnskap om erfaringer med forprosjektordningen, og å vurdere om ordningen bidrar til kunstnerisk utvikling av scenekunstområdet gjennom støtte til utvikling og utforskning av nye metoder, konsepter og idéer. Evalueringens første mål er å undersøke hvordan ordningen har fungert i forhold til søkernes behov, søkernes erfaring er med ordningen, samt å vurdere om ordningen er innrettet på en hensiktsmessig måte. Aktuelle spørsmål kan være: Hvem er søkerne og hva kjennetegner deres kunstneriske praksiser? Hva kjennetegner prosjektene som støttes gjennom ordningen? Er begrepet «forprosjekt» egnet som betegnelse på de kunstneriske praksiser som søkes realisert gjennom ordningen? Har overgangen til én felles forprosjektordning ført til endringer i søknadstilfanget? Er ordningen like relevant for kunstnere i etableringsfasen som for etablerte kunstnere? Står ordningen i et hensiktsmessig forhold til andre støtteordninger for scenekunst i Norsk kulturråd Kravspesifikasjon Side 4 av 11 Parafering: /

5 Evalueringens andre mål er å innhente kunnskap om ordningens virkning på utviklingen av scenekunstfeltet. Aktuelle spørsmål kan være: Har ordningen fungert som en produktiv rammebetingelse for nyskaping og utvikling innen ulike sjangre og uttrykksformer? På hvilke måter stimulerer ordningen til kunstnerisk utforskning av nye metoder, konsepter, ideer og materiale? Er det forvaltningsmessige skillet mellom forprosjekt og produksjon hensiktsmessig i forhold til søkernes kunstneriske praksiser? Gjennomføring og metode Evalueringen skal være empirisk forankret, og tilbudsbeskrivelsen skal gjøre nærmere rede for metode, gjennomføring og organisering. Aktuelle fremgangsmåter kan være intervjuer, dokumentstudier, estetiske studier av utvalgte prosjekter, prosesser, resultater eller kunstnerskap og surveyundersøkelser. Med hensyn til intervjuer vil det være viktig å dekke et bredt spekter av kunstneriske posisjoner og erfaringsbakgrunner. Kunstnere og andre relevante fagpersoner og aktører, representanter for fagforbund, samt fagutvalgsmedlemmer og ansatte i Kulturrådet vil være relevante informanter. Innsamling av data må godkjennes av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og følge deres krav. Med hensyn til dokumentstudier vil relevante kilder være søknader, rapporter, Kulturrådets strategier og områdeplaner for scenekunst, scenekunstfaglig litteratur og kulturpolitiske dokumenter. I tillegg til evalueringsfaglig kompetanse må oppdragsmiljøet/oppdragstaker ha kunstfaglig kompetanse og kunnskap om scenekunst i Norge. Oppdraget kan gjerne løses i et samarbeid mellom flere fagpersoner. Økonomisk ramme Evalueringen har en økonomisk ramme på kr eks. mva. Publisering Evalueringen vil bli publisert i Kulturrådets rapportserie. For mer informasjon om Kulturrådets evalueringer vises det til Kulturrådets nettsider: Formidling Oppdragstaker skal innenfor den økonomiske rammen kunne legges frem evalueringen inntil to ganger i forbindelse med lanseringsseminar. Tidsramme Evalueringsrapporten skal være ferdigstilt innen Kravspesifikasjon Side 5 av 11 Parafering: /

6 Evaluering av Arrangørstøtteordningen for scenekunst Bakgrunn Siden 1990-tallet har det vært en økning i antall arenaer som har som formål å presentere scenekunst. Foruten den spesialiserte virksomheten til de faste programmerende teatrene Black Box Teater i Oslo, BIT Teatergarasjen i Bergen og Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, samt Dansens Hus i Oslo, preges denne utviklingen av framveksten av festivaler flere steder i landet. I tillegg har enkelte regionale kulturhus satset på visning av dansekunst som en sentral del av sin virksomhet. Felles for disse arenaene er at de presenterer forestillinger skapt av kunstnere og grupper med et selvstendig kunstnerisk virke, som ikke har en fast produserende institusjon i ryggen. Mange av arenaene presenterer et internasjonalt program som inkluderer forestillinger produsert i Norge og i utlandet. Fordi de fyller en rolle overfor kunstnere som er avhengig av arrangører for å vise sitt arbeid, utgjør disse arenaene en sentral infrastruktur for vising av scenekunst. Etableringen av Arrangørstøtteordningen for scenekunst må ses på bakgrunn av denne utviklingen. Historikk Tyngdepunktet i støtteordningene for scenekunst i Norsk kulturfond har lenge vært støtte til produksjon av scenekunst. Over tid er det blitt synliggjort et behov for nye ordninger og justeringer som kan bidra til at forestillingene som skapes blir vist flere ganger og på flere arenaer. Et første skritt i denne retningen ble tatt i 1999, da Ordningen for gjestespill ble innført, først som forsøksordning og siden som fast ordning. Gjennom denne ordningen gis det tilskudd til gjestespill både i og utenfor Norge samt til visning av utenlandske gjestespill i Norge. Etter hvert ble ordningen utvidet til å gjelde både for enkeltgjestespill og turnéer. I 2010 ble også formålet med produksjonstilskuddet som gis over ordningene for fri scenekunst, utvidet til å inkludere støtte til flere visninger enn selve premieren. De tyngste programmerende scenene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Dansens Hus får tilskudd direkte over statsbudsjettet. Det gjør også en håndfull andre arrangører. Kulturfondet har på sin side manglet en dedikert ordning for festivaler og arenaer som programmerer og presenterer et scenekunstprogram. I stedet for å søke en tilrettelagt ordning for arrangørstøtte eller festivalstøtte i Kulturfondet, har arrangører uten statsstøtte i hovedsak måttet satse på en kombinasjon av gjestespillstøtte og tilskudd over ordningen for andre scenekunsttiltak for å dekke så vel forestillingsprogrammer som seminarer, foredrag og workshops. Først i 2012 etablerte Norsk kulturråd en egen støtteordning for arrangører i scenekunstfeltet. Ordningen ble lansert i Proposisjon 1 S som en ordning kun for arrangører av dansekunst. I proposisjonen ble den nye ordningen plassert i sammenheng med Kulturdepartementets satsning på dans. Satsningen inkluderte øremerking av midler til dans i Ordningen for gjestespill/formidling, samt en styrking av Ordningen for fri scenekunst dans og det som den gangen het Ordningen for utvikling av profesjonelle dansemiljøer (nå Ordningen for regionale kompetansesentra for dans). Satsningen som ble Kravspesifikasjon Side 6 av 11 Parafering: /

7 presentert i budsjettproposisjonen, kom i påvente av Kulturdepartementets varslede strategi for dans som ble lansert senere i Arrangørstøtteordningen for dans ble følgelig etablert i Kulturfondet i Formålet med ordningen var å «gi programmeringsmidler til arrangører som presenterer profesjonell dans av høy kunstnerisk kvalitet» (Kulturrådets retningslinjer for Arrangørstøtteordningen for dans). Ordningen gjorde det mulig å gi økonomisk forutsigbarhet til sentrale dansefestivaler og arenaer som presenterer danseforestillinger gjennom året, ved å bevilge både ettårig og flerårig tilskudd til kunstnerisk programmering. Søknadene til denne ordningen ble behandlet av Faglig utvalg for dans. I Kulturrådets budsjettsøknad for 2014 ble det søkt om å utvide Arrangørstøtteordningen for dans til å gjelde all scenekunst, og om en styrking av ordningens avsetning. En felles ordning for arrangørstøtte skulle forenkle søkeprosessen for arrangørene som tidligere måtte søke flere ordninger i Kulturfondet for å dekke sine aktiviteter, og bidra til større økonomisk forutsigbarhet for disse aktørene. Den nye ordningen hang også sammen med overføringen av flere scenekunstarrangører fra Kulturdepartementets budsjett til Kulturfondet. Proposisjon 1 S fulgte opp budsjettsøknaden ved å utvide Arrangørstøtteordningen for dans til å gjelde all scenekunst, og ved å styrke avsetningen med friske midler (Prop 1 S : 93) var det første året søknader fra scenekunstarrangører ble behandlet i sammenheng under én ordning for arrangørstøtte som åpnet for alle sceniske uttrykksformer. Tilsagnene som tidligere var gitt fra avsetningen til Arrangørstøtte dans og til øvrige arrangører fra andre avsetninger ble overført til den nye arrangørstøtteordningen. Den totale avsetningen for ordningen i 2014 var 7 millioner kroner. Om Arrangørstøtteordningen for scenekunst Arrangørstøtteordningen for scenekunst har som formål å gi programmeringsmidler til arrangører som presenterer profesjonelle scenekunstproduksjoner av høy kunstnerisk kvalitet. Målgruppen er arenaer som festivaler, kulturhus og andre regionale arrangører, som presenterer offentlige visninger av profesjonell scenekunst og kan vise til ansvarlig drift og kontinuitet i virksomheten. Ordningen har følgende målsettinger, den skal: stimulere til visning av nasjonal og internasjonal scenekunst stimulere til nyskapende formidlingsmåter bidra til at arrangører med et høyt kvalitetsnivå utvikles gi forutsigbarhet i programmeringsarbeidet som strekker seg over et eller flere år. I søknaden er arrangøren bedt om å legge fram et kunstnerisk program for hvert år med kortfattet informasjon om konkrete kunstnere og forestillinger, og reflektere over helheten i programmeringen. Tidsrammen for avviklingen av programmet skal gjøres rede for, både for inneværende og eventuelt kommende år dersom søknader gjelder flerårig tilskudd. Målgruppen skal også fremgå av søknaden. Kravspesifikasjon Side 7 av 11 Parafering: /

8 Ingen vedlegg er obligatoriske, men utlysningsteksten opplyser om at intensjonsavtaler og CV-er på hovedaktører kan bidra til å styrke søknaden. I vurderingen av søknadene legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Søknadens relevans i forhold til ordningens formål og Norsk kulturråds overordnede strategi for området vurderes også. Andre hensyn som vektlegges i den samlede prioriteringen av søknader, er gjennomføringsevne, geografisk fordeling og mangfold. I 2016 er den totale avsetningen for ordningen på 9,5 millioner kroner. Se også utlysning og søknadsveiledning: /vis/arrangorstotte-scenekunst Søknader i perioden Per april 2016 er det gjennomført tre søknadsrunder for Arrangørstøtteordningen for scenekunst, to i 2014 og én i Avsetningen var i 2014 på kroner og i 2015 på kroner. Det gjennomføres én søknadsrunde også i 2016, med søknadsfrist 1. mars og behandling i juni. Tabellen under viser antall behandlede søknader, samlet søknadssum, samt antall tildelinger og bevilgede midler for 2014 og År Antall søknader Samlet søknadssum Antall tildelinger Bevilgede midler * ** *Inklusive tilsagn for 2015 og Det var også gitt tidligere tilsagn for 2014 og 2015 fra Arrangørstøtteordningen for dans som ble opprettet i Disse tilsagnene ble overflyttet til den nye avsetningen. ** Inklusive tilsagn for 2016, 2017 og 2018 Evalueringens hensikt og mål Evalueringen har som mål å undersøke om Arrangørstøtteordningen for scenekunst er innrettet hensiktsmessig med sikte på å realisere sine mål. Knyttet opp mot målsettingene er det nødvendig å undersøke forholdet mellom nasjonal og internasjonal scenekunst i programmeringen. Videre om ordningen bidrar til at produserte forestillinger vises flere ganger og på flere arenaer og om den derigjennom bidrar til utvikling av kunstnerøkonomien. Det må undersøkes om ordningen også bidrar til et mangfold i publikumstilbudet. Dessuten er det nødvendig å spørre hvordan arrangørene vektlegger og arbeider med formidling. Har formidlingsarbeidet utviklet seg på grunn av arrangørstøtten og i så fall på hvilke måter? Har ordningen Kravspesifikasjon Side 8 av 11 Parafering: /

9 bidratt til økt profesjonalitet i formidlingsarbeidet og er det utviklet nyskapende formidlingsmåter som en følge av ordningen? Det er videre nødvendig å undersøke hvordan ordningen innvirker på arbeidsvilkårene til tilskuddsmottakerne. Har ordningen for eksempel bidratt til etablering av flere arenaer, og til endringer i organisering av arbeidet på etablerte arenaer? Innebærer ordningen en økt forutsigbarhet for arbeidet og har det i så fall innvirkning på profesjonalitet og kvalitet i arbeidet? Det er også ønskelig at evalueringen gir et bilde av arrangørenes virke lokalt og regional. Aktuelle spørsmål kan være: Hvordan er dialogen med den lokale/regionale kulturforvaltningen? I hvilken grad og hvordan samarbeider arrangørene med andre kulturaktører? Hvilken rolle spiller arrangørene i det lokale/regionale kulturlivet? Gjennomføring og metode Evalueringen skal være empirisk forankret, og tilbudsbeskrivelsen skal gjøre nærmere rede for metode, gjennomføring og organisering. Aktuelle fremgangsmåter kan være intervjuer, estetiske analyser og dokumentstudier. Med hensyn til intervjuer vil det være viktig å dekke et bredt spekter av posisjoner og erfaringsbakgrunner. Arrangører, kunstnere, samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og eventuelt internasjonalt, kritikere og andre relevante fagpersoner, fagutvalgsmedlemmer og ansatte i Kulturrådet vil være relevante informanter. Innsamling av data må godkjennes av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og følge deres krav. Kunstneriske og estetiske vurderinger skal være en del av evalueringen med vekt på søkernes kunstneriske profiler og kunstneriske valg i programmeringsarbeidet. Med hensyn til dokumentstudier vil relevante kilder være søknader, rapporter, arrangørenes kunstneriske og faglige programmer, medieomtaler/kritikker, Kulturrådets strategier og områdeplaner for scenekunst, scenekunstfaglig litteratur og kulturpolitiske dokumenter. I tillegg til evalueringsfaglig kompetanse må oppdragsmiljøet/oppdragstaker ha kunstfaglig kompetanse og kunnskap om scenekunst. Oppdraget kan gjerne løses i et samarbeid mellom flere fagpersoner. Økonomisk ramme Evalueringen har en økonomisk ramme på kr eks. mva. Publisering Evalueringen vil bli publisert i Kulturrådets rapportserie. For mer informasjon om Kulturrådets evalueringer vises det til Kulturrådets nettsider: Kravspesifikasjon Side 9 av 11 Parafering: /

10 Formidling Oppdragstaker skal innenfor den økonomiske rammen kunne presentere evalueringsrapporten inntil to ganger. Tidsramme Evalueringsrapporten skal være ferdig innen Kravspesifikasjon Side 10 av 11 Parafering: /

11 Litteraturliste Arntzen, Knut Ove (2004). Rom for en situasjonistisk kunst. Evaluering av Rom for kunst-programmet med vekt på noen utvalgte prosjekter. Rapport nr. 32. Oslo: Morsk kulturråd. Berg, I.T, Høyland, E og Leinslie, E. (2007). Scenekunst nå. Oslo: Spartacus. Brandser, G, Brekke, O.A, Homme, A og Nyrnes, A (2015). Arena, kunst og sted. Norske kulturarenaer i møte med kunstens nye krav. Oslo: Norsk kulturråd. Brandser, G, Brekke, O.A og Homme, A (2015). Arena, kunst og sted. Resultater fra undersøkelsen «Kunst Kultur Arena». Oslo: Norsk kulturråd. Bråthen, T.R. (2007). ta dans på ordet! Finansiering og utvikling av dansekunst i Norge. Rapport. Oslo: Norske dansekunstnere. Fieldseth, Melanie (2015). Fri scenekunst i praksis. Utviklingen av fri scenekunst i Norge på 2000-tallet. Bergen: Fagbokforlaget. Graffer, S og Sekkelsten, Å (2014). Scenekunsten og de unge. En antologi fra Scenekunstbruket. Oslo: Vidarforlaget. Hylland, O.M., Kleppe, B. og Mangset, P. (2010). Frihet og forutsigbarhet. En evaluering av basisfinansieringsordningen for fri scenekunst. Oslo: Norsk kulturråd. Kulturdepartementet. (2013) Dans i hele landet. Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge. Oslo: Kulturdepartementet. Lehmann, H-T. (2006). Post-Dramatic Theatre. Abingdon: Routledge. Lenslie, E (2010). Norwegian Avant-Garde Theatre. Oslo: Danse- og teatersentrum. NOU 2002: 8. Etter alle kunstens regler en utredning om norsk scenekunst. Oslo: Kultur- og kirkedepartementet. NOU 2013: 4. Kulturutredningen Oslo: Kulturdepartementet Skarstein, Vigdis Moe. (2015). Kunstens autonomi og kunstens økonomi. Oslo: Kulturdepartemenetet Kravspesifikasjon Side 11 av 11 Parafering: /