Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten
|
|
- Ragnhild Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Jeg viser til hyggelig møte før påske. For å kunne sette Regjeringens Kulturløfte og dets virkninger i perspektiv, har vi gitt IdaLou Larsen i oppdrag å gjennomgå feltet historisk, i tillegg til å utarbeide en kortfattet tallgjennomgang, slik vi ble enige om. Vi forholder oss nå til dette eksakte tallmaterialet, ikke til det som det tidligere ble opplyst om muntlig. I det følgende har vi knyttet noen kommentarer til denne historiske gjennomgangen. Vi forsøker også å følge opp innspillet vårt til Utvalget langs de linjer vi ble enige om på møtet. Til tross for Kulturløftets uttalte ambisjoner om også å styrke det frie feltet, viser tallene at den økonomiske utviklingen har vært nedslående lav. Vi har valgt å konsentrere oss om den frie scenekunstens andel av de totale bevilgningene på kap. 324, scenekunstformål. Den viser en gjennomgående og konsekvent fordelingspolitikk der institusjonene er «vinnerne». Fra starten på 1970-tallet har det frie scenekunstfeltet kunstnerisk og forvaltningsmessig etablert et eget «system» der de enkelte kunstnerskap finansieres direkte gjennom ulike støtteordninger, som forvaltes av Norsk kulturråd. Feltet kan i dag vise til et stort mangfold av scenekunstformer, uttrykk og strategier. Felles for alle grupper er at de selv velger hva de vil produsere, med hvem, for hvilken målgruppe og på hvilken måte. Et eksistensielt kunstnerisk valg ligger altså til grunn for disse virksomhetene. Enten de er et enkeltmannsforetak, en forening, et AS eller en stiftelse er de er frie produksjonsenheter som bygger på selvstendige og autonome kunstneriske initiativ. Når de søker produksjonsstøtte, formulerer de selv sin målsetting. Utgangspunktet for støtteordningene til dette feltet er at vi faktisk har frie kunstneriske ytringer, og det frie scenekunstfeltet er en viktig del av det demokratiske Norge. Vesentlig er også viljen til å skape scenekunst forankret i egen tid. Morgendagens tradisjoner skapes i dagens samtidsorienterte kunstnerskap. I Norge har selvstendige produksjonsenheter ytterst sjelden egne produksjons -og visningslokaler. De er derfor avhengige av å finne samarbeidspartnere for produksjon, visning og formidling både hjemme og ute. De arbeider dermed aldri isolert, men i et dynamisk samspill med andre som Scenekunstbruket/Den kulturelle Skolesekken, festivaler, teaterhus m.fl. De aller fleste kompaniene/gruppene har ikke eget ensemble. Infrastrukturen på feltet er svært sårbar, og det har verken vært politisk forståelse for, eller vilje til, å skaffe gruppene utviklingsmuligheter på dette punktet. De er derfor avhengige av den 1
2 infrastrukturen som kunstfeltet, bl.a takket være ulike støtteordninger i Norsk kulturråd, på eget initiativ har utviklet over flere år. Men i dag er mange av disse initiativtakerne stengt ute fra å søke Kulturrådet, for dersom de får støtte over Kulturdepartementets faste poster, skal de normalt ikke kunne søke Rådet. Dette prinsippet håndheves ganske strengt, og virksomheter med fast støtte får sjelden gjennomslag - selv om summen de søker er liten, de selv arbeider innenfor det marginalt støttede frie feltet, og de dessuten er i besittelse av den nødvendige oversikt, kompetanse, innovasjons- og gjennomføringsevne, som Black Box Teater (1985) Norsk Scenekunstbruk (1994) Dansens hus, (2006)Teaterhuset Avantgarden, (1084) Danseinformasjonen (1994) Danse- og teatersentrum (1977) for å nevne noen. 1 Institusjonsfeltet versus det frie scenekunstfeltet De statlige institusjonene er etablert av Stortinget, og har som oppgave å produsere scenekunst i tråd med målene som årlig formuleres i de statlige tilsagnsbrevene. De produserer for og i sine teaterhus, noen har turnéplikt i sin region, iblant samarbeider de på tvers, men felles for dem er at de arbeider innenfor et definert system. De slipper å finne spillesteder, slik de frie aktørene må. Før oppsetningen er ferdig, det vil si uavhengig av det kunstneriske resultatet, planlegger de hvor mange ganger den skal spilles, om den skal turnere i eget fylke, eller inngå i Riksteatrets repertoar. Og ikke minst, alt arbeid utføres innen etablerte tariffområder. Institusjonene har også en teatersjef ansatt på åremål som tar de avgjørende kunstneriske valgene. Hun eller han avgjør hva som skal settes opp, hvilken instruktør og hvilke utøvere som skal brukes. Dette skaper en helt bestemt organisasjon og kultur. Det frie feltet kjennetegnes derimot ved at aktørene velger selv, hvilket naturligvis skaper en helt annen organisering og kultur. Slik sett kan en si at Norge har to ulike produksjonsstrukturer som utfyller hverandre. Sammen kan de bidra til at et bredt publikum har tilgang til en levende kunstform, som kun eksisterer i møtet mellom scene og sal. Men hva er den politiske årsaken til at disse to kunstneriske modellene har så ulike produksjonsvilkår - ikke minst når statistikken viser at begge modellene tiltrekker seg et stort publikum? Statistisk sentralbyrå har følgende tall for 2010: Institusjonene: publikummere. Antall viste forestillinger: De frie gruppene: publikummere. Antall viste forestillinger: Totalt: publikummere. Antall viste forestillinger: Et godt eksempel på manglende samhandling mellom Kulturrådet og Kulturdepartementet er Danseog teatersentrums som tar sikte på å bli en samlende portal med så vel et komplett arkiv over norsk teaterhistorie som løpende orientering om dagens scenekunstbegivenheter, et nyttig nasjonalt og ikke minst internasjonalt verktøy som med støtte fra UD nå oversettes til engelsk. I forsøksperioden fikk vi støtte av Norsk kulturråd, men selv om tiltaket treffer politiske/statlige mål, formulert i Kulturløftet og andre steder har vi siden ikke fått noen respons fra Kulturrådet. selv om Rådet visstnok støtter en statlig oppfølging av prosjektet. 2
3 Det frie scenekunstfeltets publikumsandel i 2010 var dermed litt over 31,6 %, mens antall forestillinger var ca. 39,8 prosent. Men det frie feltet hadde bare cirka 5 % av statens bevilgninger til scenekunst. Til sammenligning: I 1996 sto den frie scenekunsten for 30 % av alle forestillinger, for 20% av publikum og hadde 3 % av bevilgningen. Tallenes tale er klar: For 2012 er det totalt innvilget mill. til kap. 324 Scenekunstformål, og avsetning til scenekunst under Norsk Kulturfond er på 106,3 millioner. Av denne summen går bare vel 70 prosent til direkte produksjonsstøtte til danse- og teatergrupper. Denne støtten vil dermed være i underkant av mill. eller på ca. 4,7 av det totale scenekunstbudsjettet. Det betyr at siden 1997 har produksjonsstøtten til det frie scenekunstfeltets ikke økt med mer enn 1,7 % - til tross for rapporter om det frie feltet, kulturmeldinger, scenekunstmeldinger og ikke minst Kulturløftene, både I og II! Tar vi med den indirekte støtten til det frie feltet, er de totale statlige bevilgninger til denne viktige delen av scenekunsten på til sammen 162, 62 mill., eller 9,47 prosent av det totale scenekunstbudsjettet. Som IdaLou Larsen påpeker er det et tydelig misforhold mellom de frie gruppene og det øvrige teaterfeltet. I Norge i dag er det altså to systemer for produksjon av scenekunst: «innenfor og utenfor». I dag anerkjenner de to systemene hverandre estetisk og profesjonelt i større grad enn tidligere. Dette har inspirert til samarbeid på tvers så vel av de ulike systemene som av de ulike produksjonskulturene. Politikerne ser svært positivt på dette samarbeidet. Samarbeidet mellom innenfor og utenfor dikotomien mellom fri og institusjonell scenekunst. I dag snakkes det gjerne om «den nye dynamikken mellom feltene», og det hevdes at «forskjellen mellom innenfor og utenfor er bygget dramatisk ned.» Dette er nok riktig hva den kunstneriske estetikken angår, men, som vi har vist, arbeider de to produksjonsmodellene innen to ulike systemer og strukturer, der ulikheten - uavhengig av kunstnerisk kvalitet - er stor, til dels urettferdig stor, mener mange. Utvalget har bedt oss knytte noen kommentarer til samarbeidsprosjektene. Når disse to systemene, eller produksjonskulturene, møtes, kommer ofte store motsetningertil syne. Arbeidsmøtet mellom aktører som har valgt hverandre og aktører som får roller, kan være krevende. Videre dukker det ofte opp ulike holdninger til selve samarbeidet: institusjonene vil ikke oppfattes som et slags bevilgende «kulturråd» for kompaniene, og de frie gruppene vil ikke oppfattes som fattige fettere, og være nødt til å finne seg i mye «tøys kunstnerisk fordi man er redd for at prosjektet blir for smalt eller lite salgsfremmende». DTS sitter på interne rapporter der nettopp slike motsetninger og kulturforskjeller formuleres. Vi har for lite kunnskap om hva samarbeidet mellom institusjoner og frie grupper egentlig dreier seg om: Går det ut på at et kompani, som står selvstendig ansvarlig for sin produksjon, slippes til på en institusjonsteaterscene? Dreier det seg om en reell 3
4 samproduksjon mellom en institusjon og et kompani? Eller består samarbeidet i at institusjonen henter inn en frigruppe-instruktør til å sette opp innenfor, slik det er blitt gjort flere ganger? Danse- og teatersentrum har i flere år etterlyst, og søkt om, forskningsmidler til en feltanalyse av nettopp samarbeidsmodeller, utfordringer, kunstneriske gjensidige gevinster/tap etc. Det er viktig at miljøene selv får initiere og definere feltanalyser og rapporter det ligger mye makt i det å definere nettopp problemstillinger og utgangspunkt for slike arbeider. Dette har vi for øvrig meldt til Grund-utvalget. Utviklingen av støtteordningene. Som nevnt ble DTS opprinnelig stiftet for å få etablert støtteordninger for det frie scenekunstfeltet. Fremdeles er innretningen og nivået på ordningene viktige for vårt arbeid. Perspektivet er imidlertid flyttet fra å arbeide for de frie gruppenes interesser (1977) til å fremme teater og dans som kunstnerisk uttrykksmiddel med fokus i det frie scenekunstfeltet (2012). I dag har vi to bærende støtteordninger: støtten til prosjekter, og basisfinansieringen som daværende kulturminister Trond Giske opprettet for seks år siden. Politikerne lovet en gang en «monaleg auke» på det frie scenekunstfeltet, men satte aldri løftet ut i livet. Vi ser med bekymring på dagens utvikling der Kulturrådet, grunnet manglende bevilgninger, ved første tildelingen i 2012 har skåret ned på prosjektstøtteordningen for å skaffe midler til basisfinansieringer. Å få basisfinansiert flere kompanier, har vært et mål for DTS siden ordningen ble innført. Men vi ser med bekymring på utviklingen: Når basisfinansieringen bare kan utvides med midler fra andre støtteordninger, er det fare for at dynamikken mellom de ulike ordningene uteblir. Det er nemlig en dynamisk sammenheng mellom to ordninger som svarer til kompanienes ulike behov fra de entrer feltet med nye ideer til de har utviklet et eget uttrykk, og utforsker det. Derfor er det behov både for en romslig basisfinansiering 2, og for en større og fleksibel prosjektfinansiering. Det har også skapt uro i miljøene at Kulturrådet på sitt møte i mars i år uten forvarsel, og uten dialog med, eller informasjon til feltet har presentert en ny tildelingspolitikk. I vedlegg 1 siterer vi fra en e-post vi har mottatt fra et basisfinansiert kompani. Denne utviklingen i kulturrådets forvaltningspraksis finner sted i Kulturrådets lukkede rom. Verken fagutvalgenes tilrådinger eller Rådets beslutninger skjer i åpen dialog med aktører på feltet. Det systemet står i sterk kontrast til kravet om økt transparens i forvaltningen. DTS har vært tilhenger av Kulturrådets kunstneriske autonomi angående hvilke grupper som skal få støtte, men vi ønsker å drøfte om autonomibegrepet bør utvides til å gjelde dagens praksis slik den er beskrevet overfor. Det er uheldig at Kulturrådet 2 25 kompanier burde i dag hatt fireårig basisfinansiering, med mulighet for forlengelse. 4
5 nå ser ut til å bli mer lukket og utilgjengelig før beslutningene fattes. Skal ikke Stortinget fortsatt ha styringsrett over utviklingen av støtteordningene på det frie feltet? Hvordan sikre transparens, åpenhet og gruppenes medvirkning til utvikling av ordninger som er etablert for dem? Gryende motsetningsforhold mellom ulike kunstuttrykk under utvikling innen fri scenekunst. Begge Kulturløftene har hatt dans som eget satsingsområde. Vi viser til spørsmålet fra Utvalget som kom opp i møtet rundt et eventuelt motsetningsforhold innen fri scenekunst og prioriteringene på dansefeltet. Vi understreker at vi finner det helt legitimt at man politisk ønsker å støtte opp under ulike uttrykk, slik det f.eks. har skjedd med opera. Imidlertid er det også viktig å sørge for at de politiske prioriteringene ikke begynner å skape motsetningsforhold mellom ulike kunstuttrykk innen ett felt der mange utfordringer er felles. DTS har fra starten av vært opptatt av helheten i det frie feltet, og vektlagt å arbeide til beste for alle feltets aktører, uavhengig av kunstuttrykk. DTS har også vært opptatt av at feltets forvaltning skal være så smidig som mulig, i god balanse mellom aktørenes ulike behov. Inndelingen i to avsetninger med hvert sitt faglige utvalg (dans og øvrig scenekunst) er, slik vi ser det, blitt godt forvaltet av Kulturrådet. I dag er imidlertid søknadspresset større på avsetningen for scenekunst enn på avsetningen for dans, mens summene til tildeling er lavere for scenekunst enn for dans. Vi er av den oppfatning av avsetningene bør stå i forhold til presset på de to støtteordningene. Vi ser med bekymring på den forskjellen som nå utvikler seg mellom scenekunstnere som står overfor de samme utfordringene, men som, grunnet politiske føringer, har ulik ressurstilgang. Det er vårt ønske at alle scenekunstnere i det frie feltet f eks. skal kunne lønnes etter de avtaler som er fremforhandlet mellom fagforbundene og Norsk teater- og orkesterforening. I dag er scenekunstgruppene mindre i stand til dette enn dansekompaniene. Dette kan da ikke være villet politikk? Det er positivt at dansekompaniene har gode vilkår/ordninger, - poenget er at de samme vilkårene burde gjelde for scenekunstgruppene. Delvis skyldes den situasjonen som nå er oppstått, at når politikerne ikke ser det frie feltet under ett, men deler det i dans på den ene siden og scenekunst på den andre, er det lettere for dem å skape synlige resultater ett sted, mens det blir politisk vanskelig å oppnå et reelt løft for feltet i sin helhet.. Det frie scenekunstfeltet legitimerer i dag sin eksistens gjennom et mangfold av uttrykksfomer på høyt kunstnerisk nivå, og spiller en avgjørende rolle for utviklingen av scenekunstutrykkene. Internasjonal scenekunst. Det frie scenekunstfeltet har alltid vært internasjonalt orientert. I takt med den økte og hurtige globaliseringen, er de frie scenekunstkompaniene de mest aktive internasjonale aktørene på sceneområdet i Norge. Igjen de ulike systemene har ulik 5
6 innvirkning på den internasjonale aktiviteten. Institusjonenes viktigste oppgave er å skape scenekunst av høy kvalitet for et stort og økende publikum i hele Norge. Det frie feltets mange kunstneriske oppgaver gjør at de blir konkurransedyktige også utenfor Norges grenser. I arbeidet for å fremme økt internasjonalisering, bør man ta hensyn til forskjellen mellom de to systemenes indre logikk som resulterer i at de to systemene både vil ha ulike behov, og føre ulike internasjonale strategier. Det er positivt at institusjonene styrker og utvikler sin internasjonale aktivitet, men det bør skje i direkte dialog mellom institusjonene og de relevante departementene. Fordi de to systemene er så ulike, vil det ikke være hensiktsmessig å lage en felles ordning for hele scenekunstområdet. 3 En løsning kan være å styrke reisestøtteordningen som DTS forvalter på vegne av UD, slik at den også dekker frakt og andre relevante reiseutgifter. I disse tider hvor finanskrisen endrer det internasjonale markedet, er det også viktig direkte å styrke den internasjonale scenen (dvs. ulike festivaler o.l som ønsker å presentere norsk scenekunst med flere kompanier). Slik kan Norge bidra til å opprettholde internasjonale infrastrukturer, og dermed til å ivareta den kulturutvekslingen og det samarbeidet som skaper viktige felles kulturelle og ikke-kommersielle referanser i en utsatt og sammensatt verden. En slik støtte kan forvaltes av de ulike forvalterorganisasjonene (deriblant DTS) fordi de gjennom forvaltningen av reisestøtteordningene, både har god oversikt og tette nettverk. I dag bistår DTS kompaniene med å finne internasjonale samarbeidspartnere og visningssteder. Å styrke DTS i dette arbeidet, vil være et godt tiltak, og det er svært ønsket av kompaniene som ser verdien av DTS` arbeid på et samlet nivå enkeltkompaniene selv ikke makter - for eksempel organisering av kompanienes deltakelse på utvalgte internasjonale bransjetreff i nordisk regi, og systematisk, målbevisst informasjonsarbeid. (Vi viser her til vår rapport for 2010 og ) Politiske prioriteringer. Vi har full forståelse for at Enger-utvalget bare har mandat til å foreslå tiltak innenfor rammen av statens kulturbudsjett. Men Kulturløftene til tross, har det frie feltet og dets infrastruktur så dramatisk store behov at det er vanskelig for oss å komme med forslag som ligger innenfor de pålagte rammene for Enger-utvalget, fordi det innebærer at vi må foreslå omfordelinger. Vi vil advare mot nok en gjennomgang av hele feltet, for mens hele feltet utredes, skjer det ingenting. Vi vil i stedet anmode Enger-utvalget om å vise politisk vilje, og legge fram en strategi som kan dekke alle feltets behov, og løfte det opp fra dagens 3 Ett eksempel: Institusjonen Carte Blanche og frigruppen zero visibility corp holder like høy kunstnerisk kvalitet, men Carte Blanche vil ha lettere enn zero visibility corp. for å få en utenlandsk kontrakt, fordi mens Carte Blanche allerede har dekket sine lønnsutgifter osv., vil kontrakten måtte dekke honorarutgiftene til zero visibility corp. 6
7 9,47 prosent til 25 prosent av det totale scenekunstbudsjettet, på kort sikt en relevant budsjettandel. For - igjen - det er viktig å forstå og akseptere at det i Norge i dag finnes to strukturer for scenekunst, ulike på flere områder, men likeverdige kunstnerisk sett. Gapet mellom de to produksjonsmodellene er urimelig stort i forhold til hva de ulike modellene leverer og betyr for scenekunstfeltet og publikum både hjemme og ute. Derfor må det gis et politisk svar på hvordan det i fremtiden skal prioriteres. Vi er av den oppfatning at en fordelingsdebatt mellom «innenfor» og «utenfor» kompliserer dialogen, og setter ulike strukturer unødig opp mot hverandre. Vi har videre erfart at den frie profesjonelle scenekunsten først har opplevd å bli styrket når vi har vunnet fram med at det er viktig at det i Norge finnes en sterkt kunstnerisk fundert ikkeinstitusjonalisert fri scenekunst, som gjennom innovasjon og fordypning i nye uttrykk får stor betydning for utviklingen av all norsk scenekunst. Feltet representerer spennende bærekraftig næringsutvikling, estetisk entreprenørskap og har en stor aksjonsradius både hjemme og ute. Politikerne må erkjenne at de over tid har sviktet det frie scenekunstfeltet. De bør derfor nå prioritere å skaffe friske midler til feltet, samtidig som de bør sørge for en grundig gjennomgang av de ulike politiske prinsippene som styrer dagens tildelinger, dvs. støtteordningenes innretning, feltets infrastruktur og ikke minst Norsk kulturråds rolle i fremtiden. Det er selvsagt også nyttig å følge institusjonenes utvikling med et åpent og skjerpet blikk. Har vi i Norge de strukturer som er ønskelige anno 2012? Vedlegg 1 Sitater fra et vedlegg Danse-og teatersemtrum nylig har mottatt fra et basisfinansiert kompani: «1. Kulturrådet har fått større handlingsrom når det gjelder bevilgede midler, men det gjør støtteordningene MINDRE forutsigbare for gruppene. Nå har de tatt fra Fri Scenekunstpotten for å få flere grupper inn i Basisordningen, og dermed virker den MOT sin hensikt. De har også øket bevilgningen kraftig til noen grupper, og indeksregulert andre. (Vi) opplever det som uforutsigbart og rart at ikke alle får en lik økning, eller at det var mulig for ALLE grupper på ordningen å søke om en økning? Da bør vi jo vite at det er mulig å søke mer! Slik det er nå, så hadde vi bare dårlig timing forrige gang vi søkte. 2. Hva skjer med ordningen fremover. Skal man kunne søke om å være på ordningen i mer enn 12 år? 3. Hvordan skal KR kunne opprettholde å ha så mange grupper på ordningen, hvis det ikke kommer flere friske midler inn? 4. Forvaltningen av ordningen innad i KR er nå uklar og vanskelig å forholde seg til for kunstnerne. Vi savner informasjon!» 7
Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten. Jeg viser til hyggelig møte før påske.
Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Jeg viser til hyggelig møte før påske. For å kunne sette Regjeringens Kulturløfte og dets virkninger i perspektiv,
DetaljerDanse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 ( ) BAK KULISSENE
Danse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 (2007-2008) BAK KULISSENE Danse- og teatersentrum vil først uttrykke sin tilfredshet med St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene. For første gang henvises
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2017
Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler
DetaljerOslo INNSPILL KULTURMELDINGEN 2018 Fra Stiftelsen Danse- og teatersentrum.
Oslo 15.02.2018 INNSPILL KULTURMELDINGEN 2018 Fra Stiftelsen Danse- og teatersentrum. Innledning I Regjeringens plattform vektlegges nytenkning knyttet til modeller for forutsigbare rammebetingelser også
DetaljerRiksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer
17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller
DetaljerNTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:
NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling
DetaljerOslo, 15. August 2012. Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten
Oslo, 15. August 2012 Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten Danse- og teatersentrum ble etablert som interesseorganisasjon i 1977,
DetaljerAd: Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov i kunstfeltet for endringer i tilskuddsforvaltningen
Høringsuttalelse avgitt av Danse- og teatersentrum Dato: 01.09.2008 Vår ref: teb/43/2008 Deres ref: Ad: Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov i kunstfeltet for endringer i tilskuddsforvaltningen
DetaljerSkriftlig innspill til scenekunstmeldingen med frist 22. mars 2019 fra Panta Rei Danseteater:
Skriftlig innspill til scenekunstmeldingen med frist 22. mars 2019 fra Panta Rei Danseteater: Hvem er vi Panta Rei Danseteater (PRD) er et dansekompani med base i Oslo. Kompaniets signatur er forestillinger
DetaljerDTS FORSLAG OM NY TILSKUDDSORDNING FOR «NASJONALE KOMPANIER»
DTS FORSLAG OM NY TILSKUDDSORDNING FOR «NASJONALE KOMPANIER» Til: Kulturdepartementet Kopi: Danse- og teatersentrum Norsk kulturråd Vår ref.: 18/65/ST Dato: 02.07.2018 Vi viser til notat fra Danse- og
DetaljerUttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats
Vår ref.:10/65/st Dato: 19. april 2013 Til Utenriks- og forsvarskomitéen Uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 (2012-2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Norsk teater-
Detaljerd-trøndelag Teater AS
Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015
STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------
DetaljerInnspill til Forsvars og utenrikskomiteen Meld St 19 (2012 2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats
Innspill til Forsvars og utenrikskomiteen Meld St 19 (2012 2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Åpen Høring : Mandag 29. April 2013 Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum - en av de syv forvalterorganisasjonene
DetaljerUTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013
Til Stortingets familie- og kulturkomité UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013 NTO registrerer med tilfredshet at budsjettet på overordnet
DetaljerINNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder.
Oslo 15.08.2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder. OM DANSE- OG TEATERSENTRUM Stiftelsen Danse- og teatersentrum er et nasjonalt
DetaljerKLAGE - GENERELLE KULTURMIDLER 2010 HØST - FESTIVITETSTEATERET. Fylkesrådet legger saken fram for felles klagenemnd med slikt forslag til
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 17.01.2011 Saknr. 10/7309-2 Ark.nr. 223 C Saksbehandler: Bjørn Westad Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for felles klagenemnd med
DetaljerHøringsuttalelsen Kulturutredningen 2014 fra Landsforbundet Teatrets Venner
Kultur- og kirkedepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo 1. juli 2013 Høringsuttalelsen Kulturutredningen 2014 fra Landsforbundet Teatrets Venner Landsforbundet Teatrets Venner (LTV) er en ideell
DetaljerScenekunsten i Kulturløftet. av Anne Britt Gran og Sigrid Røyseng
1 Scenekunsten i Kulturløftet av Anne Britt Gran og Sigrid Røyseng 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Scenekunstfeltets opplevelse av Kulturløftet - hva sier høringsuttalelsene?... 4 2.1 Scenekunstens
DetaljerKulturdepartementet
Scenekunst i hele Norge Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Dato: 29. januar 2019 Vår ref: ÅOS/2019/68 Innspill til Kunstnermeldingen Scenekunstbruket er et nasjonalt kompetansesenter for scenekunst
DetaljerInnspill til scenekunststrategi fra Akershus Teater
Det Kongelige Kulturdepartement Lillestrøm 22.03.2019 Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Innspill til scenekunststrategi fra Akershus Teater Kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet betinger
DetaljerProduksjoner rettet mot barn og unge i 2016
Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016 62 Black Box Teater 5 581 tilskuere 61 forestillinger/arrangement 5 produksjoner/aktiviteter Dansens hus 5 960 tilskuere 75 forestillinger/arrangement 11 produksjoner/aktiviteter
DetaljerKulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere
Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2016
Områdeplan for scenekunst 2016 Beskrivelse av feltet Utvidelse er et sentralt kjennetegn ved utviklingen i det frie scenekunstfeltet. Mangfoldet av kunstneriske tilnærminger til scenekunstproduksjon har
DetaljerInnspill til scenekunststrategi
Scenekunst i hele Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Dato: 22. mars 2019 Vår ref: GH/ÅS/40/2019 Innspill til scenekunststrategi Norsk scenekunstbruk skal i dette innspillet
Detaljer2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes.
Saknr. 2429/08 Ark.nr. 223 C33. Saksbehandler: Øyvind Larsen ETABLERING AV TEATER INNLANDET AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken
DetaljerHovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk
Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.
DetaljerFRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole
FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole Fra KULTURUTREDNINGEN 2014, 12.21.. har det i lang tid vært et samvirke mellom det profesjonelle og det frivillige
DetaljerUTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED UTARBEIDELSEN AV St PROP 1 FOR BUDSJETTÅRET 2013
Kulturdepartementet Postbok 8030 Dep 0030 Oslo Oslo 6. juni 2012 UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED UTARBEIDELSEN AV St PROP 1 FOR BUDSJETTÅRET 2013 NTO ønsker som
DetaljerRådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13
Rådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13 Norsk kulturråd bidrar til produksjon, bevaring og formidling av kunst og kultur
DetaljerMåloppnåelse og resultater
Årsrapport 2010 Innledning 2010 ble et år med store økonomiske utfordringer, god utvikling av publikum, og arbeid med utvikling av organisasjonen og stab. Påtroppende kunstnerisk leder Arne Fagerholt trakk
DetaljerTo Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011
To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til
Detaljerfylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN Vår dato Deres dato
AKERSHUS fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJNEN Det kongelige Kulturdepartement Postboks 8030 Dep 0030 SL Vår saksbehandler Brit Holtebekk Telefon Vår dato 14.03.2019 Deres dato Vår referanse (oppgis ved
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerTil Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund
Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
DetaljerOmrådeplan for scenekunst
Områdeplan for scenekunst BESKRIVELSE AV FELTET Norsk kulturfond 2015 Utvidelse er et sentralt kjennetegn ved utviklingen i det frie scenekunstfeltet. Mangfoldet av kunstneriske tilnærminger til scenekunstproduksjon
DetaljerOmrådeplan for musikk 2017
Områdeplan for musikk 2017 Beskrivelse av feltet Det frie, profesjonelle musikklivet er stort og sammensatt og kjennetegnes av betydelig spennvidde i form, uttrykk, aktører og markedsbetingelser. En stor
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerHva er en dramatiker?
Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
Detaljer5. Scenekunst, teater og dans
Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar
DetaljerDET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerDet er viktig at utviklingen i den nasjonale scenekunstpolitikken ikke stagnerer på grunn
Høringsuttalelse fra Stiftelsen Danse og teatersentrum om Rapport fra Ekspertutvalg: regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Ekspertutvalget mener finansieringsansvaret
DetaljerTil Kulturdepartementet e-post: Deres ref. 18/663-3
Til Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Deres ref. 18/663-3 Oslo, 20. mars 2019 Innledning Skuespiller- og danseralliansen takker for muligheten til å gi innspill til Kulturdepartementets
DetaljerInnspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen
Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerKULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle
KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør
DetaljerTilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.
Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerSamstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012
Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten
Detaljer5 Norsk kulturråds ærespris i jubileumsåret 2015 (V)
NORSK KULTURRÅD Til: Fra: Vår referanse: Dato: Kulturrådet MK 15/12 04.03.2015 R 2/15 Møte i Norsk kulturråd tirsdag 17. og onsdag 18. mars 2015 Tid: tirsdag kl. 10.00-16.00, onsdag kl. 10.00-17.00 Sted:
Detaljer3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.
INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.
DetaljerStrategiplan. Bilder fra PRODA OSLO / Fotograf: Elin Osjord
Strategiplan Bilder fra PRODA OSLO / Fotograf: Elin Osjord Strategiplan 2019-2024 PRODA skal være et relevant og samlende fagtilbud for hele dansefeltet, og en inspirerende arena for faglig utvikling.
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009
STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerHovedpunkter i strategien
1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010
DetaljerSt.meld. nr. 32 (2007 2008) Bak kulissene
St.meld. nr. 32 (2007 2008) 2 St.meld. nr.? 2007 2008 scenekunst i Norge St.meld. nr. 32 (2007 2008) Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 20. juni 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen
Detaljer-ÅRSRAPPORT 2007- HOVEDTREKK
-ÅRSRAPPORT 2007- HOVEDTREKK DANSE- OG TEATERSENTRUMS årsrapport refererer til handlingsplanen og de mål denne formulerer og tilsagnsbrevet fra Norsk kulturråd der følgende målsettinger er formulert for
DetaljerFORNYELSE SAMARBEID KVALITET STRATEGIDOKUMENT FOR KULTURTANKEN
FORNYELSE SAMARBEID KVALITET VÅR VISJON Vi åpner dører til kunsten og framtiden for alle elever i Norge! VÅRE KJERNEOPPGAVER Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS),
DetaljerStrategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017
Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre
DetaljerDIALOGMØTE OM ENDRINGENE I NORSK KULTURRÅD
Referat Du store verden!s temasamling 2011 DIALOGMØTE OM ENDRINGENE I NORSK KULTURRÅD www.du-store-verden.no 21. MARS 2011 NORSK KULTURRÅD, AUDITORIET INNLEDNING Du store verden! produserer kunst innenfor
DetaljerNordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale
Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2014 68210/2014 2010/6519 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/219 Formannskapet 19.11.2014 Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale
Detaljer- ÅRSRAPPORT Totalt ble 18 nye forestillinger inkludert i Scenekunstbrukets repertoar i 2007.
- ÅRSRAPPORT 2007 - Norsk scenekunstbruk formidlet i 2007 forestillinger til i alt 211 434 tilskuere. Dette er en publikumsnedgang fra 2006 og viser tydelig at Scenekunstbruket har nådd toppen av aktivitetsnivået
DetaljerHøringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert
DetaljerSkriftlig innspill til kunstnermeldingen med frist 1. februar 2019 fra Panta Rei Danseteater:
Skriftlig innspill til kunstnermeldingen med frist 1. februar 2019 fra Panta Rei Danseteater: Hvem er vi Panta Rei Danseteater (PRD) er et dansekompani med base i Oslo. Kompaniets signatur er forestillinger
Detaljer- et profesjonelt teaterkompani som lager utforskende teater for barn og voksne ved bruk av figurer, dukker og objekter.
- et profesjonelt teaterkompani som lager utforskende teater for barn og voksne ved bruk av figurer, dukker og objekter. Kompani13 Etablert 13.09.2013 Kompani13s visjon er å etablere et markant scenekunstensemble
DetaljerStrategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune
Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.02.2011 8141/2011 2011/1394 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/25 Formannskapet 23.02.2011 Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse
DetaljerVedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst :
Dato: 22. mai 2008 Fullmaktssak /08 Tilskudd elektronisk kunst 2008 TTJE SARK-3315-200801325-9 Hva saken gjelder: På tjeneste 37760 Tverrestetisk er det i 2008 avsatt kr. 150 000,- som frie tilskuddsmidler
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerLæreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerMelding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening
Utenriksdepartementet avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll Kopi: Kulturdepartementet Vår ref.:10/65/ud/st Dato: 15. november 2012 Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8
Strategi SCENE 8 SAMFUNNSOPPDRAGET / 2 / Strategi - SCENE 8 Hvorfor er vi her? Scene 8 skal skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet med vekt på opplevelser for unge. Fordi kunst og kultur spiller
DetaljerHøringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner
Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner
DetaljerGjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse
Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Viser til brev av 14. september
DetaljerHva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken
Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerMøte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl President: Marit Nybakk
Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl. 10.00 President: Marit Nybakk Muntlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kulturministeren Datert: 07.03.2012 Besvart: 07.03.2012 av kulturminister Anniken
DetaljerStrukturmelding - Drøfting på Kunstakademiet Kunstakademiets fagkollegium har i møte 7.10.2014 drøftet regjeringens strukturmelding og spørsmål knyttet til denne i Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev.
DetaljerProp. 22 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet for 2011 under Kulturdepartementet
Prop. 22 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet for 2011 under Kulturdepartementet Tilråding fra Kulturdepartementet 18. november 2011, godkjent
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerAnmodning om møte med kultur- og kirkeministeren
Statsråd Thorhild Widvey Kultur- og kirkedepartementet Postbok 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 16. oktober 2013 Anmodning om møte med kultur- og kirkeministeren Norsk teater- og orkesterforening (NTO) ønsker
DetaljerInnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014
Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon
DetaljerNorske kulturhus takker for muligheten til å komme med innspill til scenekunststrategien.
Norske kulturhus - Innspill til scenekunststrategi Norske kulturhus takker for muligheten til å komme med innspill til scenekunststrategien. Kort om Norske kulturhus: Norske kulturhus er kulturhusenes
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerINNSPILL TIL GJENNOMGANGEN AV NORSK KULTURRÅD FRA STIFTELSEN DANSE- OG TEATERSENTRUM
INNSPILL TIL GJENNOMGANGEN AV NORSK KULTURRÅD FRA STIFTELSEN DANSE- OG TEATERSENTRUM Vi viser til Kulturdepartementets brev av 29. januar d. å og er svært glade for anledningen til å gi innspill til arbeidet
DetaljerSTIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING
Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:
Detaljer- et profesjonelt teaterkompani som lager utforskende teater for barn og voksne ved bruk av figurer, dukker og objekter.
2014 - et profesjonelt teaterkompani som lager utforskende teater for barn og voksne ved bruk av figurer, dukker og objekter. Kompani13 Etablert 13.09.2013 Kompani13 ble etablert i forbindelse med forestillingen
Detaljer