Handlingsplan FOR SCENEKUNST

Transkript

1 Handlingsplan FOR SCENEKUNST

2 INNHOLD Innledning Visjon og målsettinger Visjon 1.2 Målsetninger 2. Om planen Begrepsavklaring 2.2 Definisjon av Scenekunst 2.3 Begrensning av planen 2.4 Forutsetninger 2.5 Stavanger Scenekunst i stavanger i dag Nåværende situasjon 4. Scenekunst i stavanger - de viktigste utfordringer Etablering av et profesjonelt formidlingsapparat for scenekunst 4.2 Behov for flere produksjons- og visningslokaler for scenekunst 4.3 Kompetanseutvikling 4.4 Nettverksbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt 4.5 Økte midler til forproduksjon, produksjon- og formidling av scenekunst 5. Tiltak, kostnader og tidsplan for gjennomføring Vedlegg: Stipend og støtteordninger for scenekunst i Stavanger kommune -Andre stipend og støtteordninger for scenekunst -Bidragsytere til revidering av scenekunstplanen 3

3 Innledning I løpet av de siste årene har nye produksjonsmiljøer etablert seg i Stavanger. For Stavanger kommune er det av stor betydning at de nye scenekunstmiljøene blir værende i Stavanger-regionen, og ikke må flytte for å finne tilfredstillende arbeids og levevilkår, større produksjons miljø, flere kollegaer og oppdragsgivere, eller for å få tilskudd til sin virksomhet. Strategiplan for scenekunst ble første gang vedtatt i Denne har vært en veileder for kommunens arbeid frem til Planen ble sendt ut på ny høring lokalt, regionalt og nasjonalt våren 2006, og legges nå frem i revidert form som handlingsplan for scenekunst Den reviderte planen for scenekunst er handlingsorientert og har forslag til konkrete tiltak for å styrke utviklingen av den profesjonelle scenekunsten i Stavanger regionen. Stavanger kommune skal være en pådriver for at byen utvikles til et attraktivt sted å etablere seg i, gjennom gode støtteordninger, nye samarbeidsformer, publikumsbygging og tilrettelegging av produksjons- og visningslokaler. Vi ser en økende tendens til sjangeroverskridelse og tverrfaglighet i prosessen med å utvikle nye scenekunstproduksjoner. Dette er ofte forestillinger som utforsker kommunikasjonen med publikum, og skaper et behov for flere og nye arenaer for formidling av scenekunst i Stavanger og regionen. Innen den frie scenekunsten er det som regel knyttet usikkerhet til finansieringen av prosjekt/produksjoner. De fleste frie scenekunstnere i Stavanger i dag må ha lønnet arbeid ved siden av. De utvikler og arbeider med sitt fag, enten i prosjektperioder eller ved deltids engasjement. Stavanger kommune ønsker derfor å samarbeide både interkommunalt og regionalt om produksjons- og visningsarenaer, formidling og finansiering innen scenekunstfeltet. Stavanger kommune vil også sikre en tett dialog med Norsk Kulturråd som forvalter store deler av tilskuddsordningene til fri scenekunst, blant annet ved å invitere til dialog, kurs og årlige møter mellom rådet og scenekunstmiljøene i Stavangerregionen. Stavanger kommune vil ved lokale tilskudd og overfor statlige finansieringsinstitusjoner rette søkelyset mot at produksjonsmidler til samproduksjoner prioriteres og økes. Det at flere aktører og institusjoner går sammen om en produksjon og gjør bruk av ulike kunstneriske uttrykk og ressurser, vil ha en effekt utover selve produksjonen, ved at en skaper et større og kunstnerisk nyskapende produksjonsmiljø innen lokal og regional scenekunst. Stavanger kommune ønsker gjennom plan for scenekunst å rette søkelyset mot tiltak som kan støtte opp under, stimulere og videreutvikle scenekunstmiljøet i regionen, herunder økt mulighet for tilskudd til scenekunst, stipender og prosjektstøtte. 5

4 1. Visjon og målsettinger 1.1 Visjon Stavanger skal være en by der publikum får oppleve et nyskapende og bredt spekter av scenekunstuttrykk med høy kunstnerisk kvalitet, utført av profesjonelle kunstnere. 1.2 Målsetninger : Stavanger kommune vil særlig legge til rette for at scenekunstnere får bedre produksjonsvilkår, og at norsk og internasjonal scenekunst får en mer sentral plass i scenekunstformidlingen. Ved å sikre gode rammevilkår for den profesjonelle scenekunsten skal Stavanger kommune være en pådriver for at byen utvikles til et attraktivt sted å etablere seg i, gjennom gode støtteordninger, nye samarbeidsformer, publikumsbygging og tilrettelegging av produksjons- og visningslokaler. Foto: Emile Ashley. Rogaland Teater. 6

5 2. Begrepsavklaring 2.1 Begrepsavklaring Det profesjonelle scenekunstområdet kan grovt deles inn i to områder - Scenekunstinstitusjoner som er finansiert av det offentlige - Fri scenekunst, frie scenekunstnere, grupper, ensembler Definisjon av scenekunst hva er scenekunst: Den frie scenekunsten er dans, teater, figurteater og musikkteater. Scenekunstbegrepet dekker også alle de sceniske uttrykksformene som er tverrkunstneriske og genreoverstridende, som sprenger grensen for de faste kunstformene og kombinerer teater, dans, performance, billedkunst, musikk, samt scenekunst og ny teknologi. Den frie scenekunsten er organisert i faste dans- og teaterkompanier, eller som enkeltstående prosjekter over lenger eller kortere tid. Den omfatter flere enkeltutøvere. Begrensning av planen Stavanger-regionen har en rik amatør- og revyteater virksomhet. Byen har også et aktivt teatermiljø ved de videregående skolene. Planen vil ikke omhandle dette feltet. Foreliggende plan vil ikke berøre utdanningsspørsmål innenfor scenekunstfeltet. 2.1 Kulturplaner Planer og forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet med handlingsplan for scenekunst er : * Stortingsmelding nr. 48; Kulturpolitikk fram mot 2014 * Forslag til ny scenekunstmelding : NOU 2002:8, Etter alle kunstens regler * Stavanger-regionens status som europeisk kulturhovedstad i 2008 * Bjergsted- visjonen- Bygg til kulturskole, videregående skole, og institutt for musikk og dans i Bjergsted som er under behandling. * RAS Regional arena for samtidsdans, Sandnes kulturhus * Høringsdokumentet Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett * Norsk kultursåd: Strategiplan for scenekunst Stavanger2008 Under arbeidet fram mot Stavanger2008 har Stavanger kommune hatt utstrakt kontakt med regionens frie scenekunstnere, Tou Scene, Sandnes kulturhus, Rogaland Teater, Haugesund Teater, og andre nasjonale scenekunstinstitusjoner og aktører. Dette arbeidet har gitt oss et oppdatert blikk på scenekunstområdet i dag. Dette ønsker vi å benytte til å formulere en handlingsplan for profesjonell scenekunst opp mot og etter Stavanger2008. Som handlingsplan for arbeidet med scenekunst i Stavanger kommune skal planen være handlingsorientert og angi holdninger og retninger innen utviklingen av scenekunstfeltet. 7

6 3.Scenekunst i Stavanger i dag 3.1. Nåværende situasjon Rogaland Teater er den eneste profesjonelle institusjonen for scenekunst i Stavanger. Årlig spilles det mellom forestillinger på teatrets tre scener.ved siden av teater- produksjon for voksne driver teatret et unikt barne- og ungdomsteater. Rogaland Teater har de siste årene engasjert skuespillere og dansere fra det frie scenekunstfeltet i Stavanger. Etter flere tiår hvor byens frie scenekunstfelt stort sett har bestått av et rikt revymiljø og skoleteatre, har en de siste årene sett en utvikling av nye teatergrupper og nye produksjonsmiljøer som arbeider med scenekunst. Her kan nevnes bl.a. Molitri Scenekunst, dybwikdans, Gilbert and Grape, Stavanger friteater, Tvangsteateret, Skamteatret, Skromlehjulet Figurteater og Entre 13. Noen av disse er unge scenekunstnere utdannet fra Universitetet i Stavanger avd. musikk og dans som f.eks. aktørene bak Dancepro og Carma. Andre er utdannet i Oslo, London, København eller andre steder, og som har et ønske om å etablere seg i Stavanger. Dette er kreative scenekunstnere som sprenger de tradisjonelle formene og tar kunsten inn i nye scenerom. Fremveksten av disse gruppene har synliggjort behovet for prøve- og visningslokaler, og en infrastruktur for formidling og produksjon. Sandnes Kulturhus og Tou Scene kan på sikt å bli en viktig arena for disse miljøene når det gjelder produksjon og formidling. Når det nye konserthuset er på plass i 2011 kan dette også være en arena for visning av scenekunst. Teater og revymiljøet har vært i kontakt med konserthusadministrasjonen om fremtidig bruk av nåværende konserthus i kuppelhallen. Stavanger har i løpet av de siste årene utviklet et utdanningstilbud på universitetsnivå for dansepedagoger. Dette gjenspeiler seg i nivået og kvaliteten på de forestillingene som har vært produsert lokalt. Dette har hatt konsekvenser for oppbygging og utvikling av et publikum som vi registrerer stadig vokser. De nye scenekunstformene er nært knyttet til utviklingen innenfor kunstartene. Nye uttrykksformer og sjangeroverskridende kunst stiller nye krav til lokaliteter, infrastruktur, samarbeidsmønstre, nytenking og formidling. Universitetet i Stavanger, avdeling for musikk og dans leier undervisningslokaler for dans i Bjergsted terrasse. Denne leieavtalen er nå sagt opp. Rådmannen foreslår i Bjergstedvisjonen at Stavanger kommune leier 1. etasje i utenriksterminalen til undervisning fra januar Dette kan eventuelt på sikt gi sambruksmuligheter for det frie scenekunstfeltet. Interessen for dans har vært økende i Stavanger regionen de siste årene. Dybwikdans har sammen med Molitri Scenekunst produsert flere forestillinger, som både er vist lokalt og nasjonalt. Sandnes kulturhus har jevnlig besøk av Carte Blanche, Nasjonalballetten og andre kjente 8

7 dansekompanier gjennom Riksteateret, og har etablert en abonnementsordning for dans. De har også inngått et fast samarbeid med dybwikdans. Sandnes kulturhus ønsker å satse på dans i årene fremover. Til grunn ligger plan for utvikling av Sandnes kulturhus som regional arena for samtidsdans (RAS). Tou Scene har til nå vist et program innen scenekunst som legger opp til mindre forestillingsformat og eksperimentell scenekunst. Det er nærliggende å se for seg et samarbeid mellom Sandnes kulturhus og Tou Scene, da dette kan gi publikum og aktører en større bredde i scenekunsttilbudet. Først og fremst dreier dette seg om format på forestillinger, men også faglig vil det være mulig å trekke et grensesnitt mellom de to ved at Tou Scene i større grad viser danseproduksjoner som grenser mot performance. Sandnes kulturhus har også en samtidsdansprofil, men vil i større grad presentere større kompanier, med en mulig bredere danseprofil enn den profil som Tou Scene har. På denne måten dekkes et bredt spekter av dansefeltet i regionen. Ved en mer bevisst satsing, bør en kunne samarbeide om markedsføring og formidling av forestillingene. Det forutsetter at Stavanger kommunene og Sandnes kommune samarbeider tett for å legge forholdene til rette for en mer spisset regional satsing. Scenekunst i uterom har tradisjoner i Stavanger-regionen. Her kan bl.a. nevnes Teater i Landskap i 1996, Kielland-jubileets forestilling ute i Kongsgård Roser&Støv i 1999, Kela 2000 i Breiavatnet, Pasjonsspillet i 2000 og I tillegg har nye scenekunstgrupper de siste årene satt sitt preg på byens uterom i sommerhalvåret med mindre utendørs produksjoner f. eks. dybwikdans. I tillegg kommer produksjoner som inntar butikklokaler, Internett eller andre utradisjonelle arena- og formidlingskanaler. Stavanger 2008 planlegger i samarbeid med Rogaland teater en stor utendørs forestilling på Lundsneset på Hundvåg, Eventyr i landskap er et unikt frilufts-teaterprosjekt i europeisk målestokk. Det vil ta utgangspunkt i fellestrekk i den europeiske eventyrtradisjonen, og sette fortellingene inn i samtidens form- og formidlingsspråk. Prosjektet skal utfordre våre konvensjoner om og forventninger til teater i friluft. Det vil redefinere et teater som angår barn, unge og voksne. Det optimale er at Eventyr i landskap blir en symbiose av flere kunstarter. Forestillingen vil bestå av tre likeverdige, utfyllende og integrerte deler, nemlig tekst, musikk og bevegelse. Hafrsfjordspelet har bidratt til å etablere Hafrsfjord og Møllebukta som arena for historisk utendørs musikkteater, hvor profesjonelle og amatører deltar (Bl.a Stavanger Operakor) I økende grad utdanner regionen dansere som velger å etablere seg i større byer som Oslo, Bergen, København, London, Amsterdam og Brussel. Det er en målsetning for Stavanger kommune å legge forholdene til rette for at disse ressurspersonene, kan jobbe i det regionale nettverket på prosjektbasis, og i tillegg bidra til at unge nyutdannede blir motivert til å etablere seg og/-eller jobbe i Stavangerregionen. 9

8 Samtidig er det en målsetning å støtte og videreutvikle arbeidet som gjøres av scenekunstnere som bor og arbeider i Stavangerregionen ved å sikre en større forutsigbarhet gjennom flerårig støtte og planlegging. Den kulturelle skolesekken skal være med å gi barn i grunnskolen en opplevelse av profesjonell kunst og kultur. Rogaland fylkeskommune har en egen produsent som jobber med den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er med på å åpne for at profesjonell scenekunst vises frem i grunnskolen, noe som igjen har ført til større arbeidsmarked for scenekunstnere i regionen. For Den kulturelle skolesekken er det viktig at regionen har et bredt spekter av stabile grupper og produksjonsmiljøer med kontinuerlig profesjonell drift, som de kan utvikle et spennende scenekunstprogram i samarbeid med. Regionen mangler teatergrupper med en fast struktur som jobber sammen over lengre tid. Entre 13 og Stavanger Friteater, består i stor grad av de samme aktørene som også ofte dukker opp i Rogaland Teater sine produksjoner og i store roller i norsk film. Enkelte aktører er, eller har vært fast ansatt på Rogaland Teater. Dette sier en hel del om at nivå og kvalitet på skuespillere og forestillingene som regel ligger på et høyt nivå, mens organiseringen og finansieringen av forestillingene er mangelfull og tilfeldig. Det er også et stort behov for å utvikle produsentleddet og det tekniske støtteapparatet. 10

9 4. Scenekunst i Stavanger -de viktigste Prioriteringer Under dette kapitlet er målet å beskrive de utfordringer som Stavanger og regionen står overfor når det gjelder utvikling av det profesjonelle frie scenekunstfeltet. Hvert avsnitt uttrykker et område innenfor scenekunsten som trenger en bevisst politikk med gjennomtenkte tiltak. De kan godt kalles for kommunens satsingsområder og strategiske mål om å forbedre scenekunstens produksjons og visningsmuligheter frem mot * Etablering av et profesjonelt formidlingsapparat for scenekunst. * Behov for flere produksjons- og visningslokaler for scenekunst. * Kompetanseutvikling for scenekunstaktører. * Nettverksbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt. * Økte midler, samt øremerkede midler til produksjon, og til stipendordninger og formidling av scenekunst. 4.1 Etablering av et profesjonelt formidlingsapparat for scenekunst Vi har de senere årene sett flere eksempler på at det er blitt produsert gode og gjennomarbeidete forestillinger som har blitt positivt mottatt både blant publikum og presse. Det har etter hvert også blitt lettere å få finansiert disse forestillingene. Problemet har vært å nå ut til varierte publikumsgrupper med disse forestillingene. I tillegg til at flere får gode opplevelser, vil det gi lengre levetid og økte inntekter fra hver enkelt forestilling. Det er behov for å bygge nettverk både regionalt og nasjonalt for å formidle disse forestillingene ut til et større publikum, gjennom å bygge opp et lokalt formidlingsapparat som kan ta seg av turnevirksomhet, publikumskontakt, salg og markedsføring på et profesjonelt nivå, samt knytte nasjonale og internasjonale kontakter og være et samlende organ for scenekunstnerne i regionen og et viktig bindeledd for regional formidling av scenekunst. I forbindelse med at Sandnes kulturhus ønsker å etablere seg som en regional arena for samtidsdans vil de engasjere en dansekonsulent som ansvarlig for formidlingsdelen. Foreløpig er ikke det lokale dansemiljøet større enn at det kan være nyttig å samarbeide om en slik funksjon. Tiltak: Det opprettes en ordning med scenekunstkonsulent i Stavangerregionen, i samarbeid mellom kommunene i regionen og Rogaland fylkeskommune. Scenekunstkonsulenten skal stå for formidling av scenekunst og kunstnere i regionen. Det etableres et markedsføringssamarbeid innen scenekunst mellom Stavanger og Sandnes kommune. Gjøre scenekunstnere og miljøer kjent i regionen og i scenekunstmiljøet, gjennom etablering av database og brosjyre som skal inneholde oversikt over de profesjonelle miljøene, produksjons- og visningssteder, stipender og støtteordninger, samt ordninger for artists in residence.sikre dialog og større grad av samarbeid mellom kulturinstitusjonene scenekunstmiljøene og scenekunstnere imellom, gjennom etablering av møteplasser og bedre organisering/infrastruktur. 11

10 4.2 Behov for flere produksjons- og visningslokaler for scenekunst Behovet for egnede produksjons- og visningslokaler er stort innen det frie scenekunstfeltet. I prinsippet er det et variert og bredt spekter av visningssteder. Problemer oppstår når en ikke har tilstrekkelig med produksjons og prøvelokaler og må båndlegge bruken av lokaler i lange perioder, for å prøve frem nye forestillinger. Stavanger kommune her i flere år gitt tilskudd til leie av The Loft, et tidligere fabrikklokal i privat leie, som har vært brukt til prøvelokale for danseforestillinger. Denne leieavtalen er nå sagt opp og det er behov for alternative lokaler. Det er behov for prøvelokaler for scenekunstnere og grupper som jobber i regionen, i tillegg til andre som er knyttet til gjestespill, workshops, daglig trening, eksperimentering, og visninger av work in progress. Et prøvelokale vil virke samlende på det regionale scenekunstmiljøet, og være med å knytte relasjoner mellom scenekunstnere som jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Tou Scene har 2 scener for scenekunst, scene 1 og scene 2. Scene 1 har vært i funksjon siden mai 2005, og siden dette har Tou Scene regelmessig tilbudt lokaler til regionale, nasjonale, og internasjonale grupper i form av leie, koproduksjoner og samarbeidsprosjekt. Lokalene fungerer godt til mange produksjoner, men har begrensninger både vedr. størrelse, tilgang på teknisk utstyr og personell. Dette resulterer i at det blir relativt kostbart for frigruppene å være der. Ved en mulig utvidelse av Tou Scene og bygging av scene 3 vil en kunne tilby en mer anvendelig scenestørrelse, og muliggjøre en gunstig vekselbruk mellom musikkog scenekunstprogram. Det jobbes mot å få til et prøvelokale knyttet til scenene. Tou Scene har i løpet av sin korte driftsperiode vist et variert og sammensatt program innen dans, teater, performance og tverrkunstneriske konsepter, men har pr. i dag ikke de nødvendige ressurser til å videreutvikle dette Stavanger Konserthus har tidligere vist danseforestillinger, men huset er ikke primært en visningsarena for dans. Konserthuset ser det som viktig at det arbeides videre med å styrke produksjonsmiljøene for scenisk kunst. Ikke minst gjelder det dans og beslektede former som viser seg å ha et betydelig nedslagsfelt hos barn og unge. I Bjergsted finnes kompetanse i miljøene ved Kulturskolen og UIS, avdeling for musikk og dans, som har stor betydning for utvikling av et lokalt dansemiljø. Med nytt konserthus vil den ene av de nye salene være velegnet for danseproduksjoner. Revymiljøet i byen har vært i kontakt med konserthusadministrasjonen for å drøfte mulighet for fremtidig bruk av kuppelhallen til revy. Det er behov for en sal med plasser. I denne sammenheng er det viktig å se på muligheter for sambruk med amatør musikklivet og andre sceniske uttrykk. Rogaland Teater har vist gjestespill, samt vært med på tverrkunstneriske samarbeidsprosjekter hvor andre teaterinstitusjoner og profesjonelle scenekunstnere har bidratt. Rogaland Teater ønsker å utvikle sin spisskompetanse når det gjelder scenekunst for og med barn og unge ved satsninger på Barne- og ungdomsteateret (BUT). 12

11 Teateret er nylig utbygd med nye verksteds/ produksjonslokaler og har overtatt den gamle turnhallen som bygges om for å huse BUT: Når disse lokalene om kort tid står ferdig, disponerer teateret, tilstrekkelige funksjonelle og tilfredstillende lokaler. Sandnes Kulturhus satser på scenekunst og samtidsdans. De gir prøvelokale i begrenset omfang til scenekunstnere i regionen og nasjonale gjestespill knyttet til visning av forestillinger.sandnes kulturhus har en egen strategiplan RAS som legger til rette for en satsning på regional arena for samtidsdans Internasjonalt Hus i Stavanger er en internasjonal scene for bl.a. musikk og scenekunst. Eksempler på mer uformelle spillesteder som tidligere har vært benyttet i kortere perioder er bl.a. Cementen, Rogaland kunstsenter, Tollboden og Molitri Prosjektrom. Universitetet i Stavanger, avd. musikk og dans har noe ledig utleiekapasitet på dansesalene hovedsakelig i helger. Det lokale dansemiljøet leier seg inn her for å ha profesjonell trening GDT (Gratis daglig trening) og UiS og kammermusikkfestivalen har i flere år samarbeider om gjennomføring av Internasjonal Summer Academy (ISA) som tilbyr profesjonelle workshops innen dans. Bjergsted- visjonen om Bygg til kulturskole, videregående skole og institutt for musikk og dans i Bjergsted vedtatt høsten 2006 legger opp til at det innredes undervisningslokaler for dans i utenriksterminalbygget til bruk for UiS og kulturskolen. The Loft er et 600m rått loftslokale i et gammelt fabrikkbygg i østre bydel som siden 1999 har vært benyttet som prøvelokale til scenekunst. Kulturavdelingen har bidratt til å dekke deler av leieutgiftene slik at scenekunstnere som leier seg inn betaler en lav leie som går til dekking av strømutgifter. Høsten 2006 har huseier sagt opp leieavtalen med The Loft pga transformering av bygget til annet formål. Tiltak Støtte utviklingen av Rogaland Teater som hovedsenter for scenekunst i regionen. Støtte utviklingen av barne- og ungdomsteater ved Rogaland Teater som et internasjonalt kompetansesenter Utvikle Tou Scene ved forbedring av den tekniske infrastrukturen. Se på muligheten for utvikling av scene 3 med sikte på gode forhold for dans ved Tou Scene. Utrede behovet for lokaler til øving, produksjon og preproduksjon innen scenekunst. Sørge for at det frie scenekunstmiljøet blir ivaretatt ved realisering av Bjerstedvisjonen både ved fremtidig bruk av utenriksterminalen og ved ny bruk av Kuppelhallen. 4.3 Kompetanseutvikling Institusjons- og regionteatrene har en viktig rolle som kompetansesentre, utviklingspådrivere og inspirasjonskilder i regionen, ikke minst for de frie gruppene. I Stavanger har spesielt Rogaland Teater et slikt ansvar. Ved å bygge ned skillet mellom de som arbeider innenfor institusjonene og de som arbeider utenfor, vil en kunne skape dynamikk og gi impulser til utviklingen av scenekunstmiljøet. Produksjons- og visningssamarbeid i forbindelse med oppsetningen av teaterforestillingen Melancholia og Masinandreina er et par eksempel på dette. Her samarbeidet regionale og nasjonale teatre med frigrupper og freelancere. 13

12 Denne type produksjoner bidrar til fornyelser i scenekunstmiljøet og en bedre utnyttelse av teaterressursene i regionen, samtidig som frie grupper får anledning til å forholde seg til, og benytte seg av et profesjonelt produksjons apparat. Scenekunstmiljøet har behov for at det arrangeres workshops, kurs og seminar som kan videreutdanne scenekunstnere og produsenter. Kompetanseutvikling innenfor økonomi, finansiering, organisering, rapportering, avtaler, juridiske forpliktelser, markedsføring, internasjonale nettverk, turneplanlegging og gjennomføring. Stavanger kommune har de siste årene initiert kurset Å overleve som kunstner og Fra lidenskap til foretak som har vært rettet mot kunstnere i etableringsfasen. Kurset har vært gjennomført i samarbeid med bl.a. Rogaland Kunstsenter, Rogaland fylkeskommune, Norsk Kulturtråd og Innovasjon Norge. Dette har vist seg å dekke et stort behov. Stavanger kommune vil fortsette å gjennomføre nye kurs i samarbeid med regionale og nasjonale kunstinstitusjoner og scenekunstnere. For å ta vare på den profesjonelle kvaliteten og kompetanseutviklingen i miljøet, kan Stavanger kommune også tenke seg å støtte ordninger som Artist in residence, hvor kunstnere kan delta i prosjekter eller hospitere i andre miljø enn de vanligvis arbeider i. Innen det visuelle kunstfeltet har Stavanger kommune positiv erfaring med dette. Ordningen er under evaluering og det vil være naturlig å se nærmere på behovet i scenekunstmiljøet for dette. Det har vært arrangert en rekke kurs og workshops av blant andre UiS, Kammer. musikkfestivalen, Tou Scene, Rogaland Teater, Molitri Scenekunst i samarbeid med Stavanger kommune de siste årene. Det er et ønske fra Stavanger kommune å fortsatt støtte slike kurs og kompetanseheving for scenekunstnere og produsenter i regionen. Tiltak: Videreføre kurs og oppfølging av scenekunstnere som vil etablere seg i Stavanger-regionen med egen kunstproduksjon og kulturbaserte virksomheter. Legge til rette for at nyutdannende scenekunstnere skal kunne etablere seg i regionen, gjennom støtte til profesjonell trening, kompetanseheving og prosjektstøtte Sikre at sentrale institusjoner og instanser innen scenekunstfeltet bidrar til ulike fagkurs, seminarer, workshops og artists in residence - programmer i regionen 4.4 Nettverksbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt Det er viktig å styrke formidlingen av gjestespill med høy kunstnerisk kvalitet i regionen. Dette kan bl.a. skje gjennom ulike scenekunstnettverk nasjonalt og internasjonalt eller direkte mellom arrangører og produsenter. De tre viktigste nasjonale formidlingsinstitusjonene for fri scenekunst er Black Bo i Oslo, Bit ( Bergen Internasjonale teater), Teatergarasjen i Bergen og Avant Garden i Trondheim. Disse har betydd mye for spredningen av norske og internasjonale forestillinger. Gjennom nettverk for scenekunst (NfSk) skaper de nye muligheter for koproduksjon og formidling av teater og dans. Etableringen av Dansen Hus i Oslo høsten 2004 var en viktig milepæl for samtidsdansen i Norge. Med sine gjestespill og koproduksjoner er DH en viktig aktør i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Dansens Hus arrangerer kunstsamtaler og støtter blant 14

13 annet Ultima film-dans for kamerafestivalen. Dansen Hus er med i netteverket IDEE (Improvement of Dance through European Echange) Et prosjekt initiert av European Dancehouse Network (EDN) og støttet av EU CULTURE 2000 FRAMEWORK PROGRAMME. Andre internasjonale formidlingsnettverk er bl.a. det EU-støttede produksjonsog formidlingsnettverket for unge scenekunstnere Junge Hunde /EDENPA, IETM/Innformal European Theatre meeting og dansenettverket Eurowaves. Det største europeiske nettverket for scenekunst, IETM ( Innformal European Theatre Meeting) arrangerer årlige møter hvor aktuelle scenekunsttema belyses, workshop, og nye uformelle nettverk utvikles. Danse og Teatersentrum er frigruppenes organisasjon. Danse og Teatersentrum har siden 1995 drevet formidlingsprosjektet Norsk Scenekunstbruk. De har også en aktiv internettside for sine medlemmer, diskusjonsforum for scenekunstnere nasjonalt og internasjonalt. Black Bo teater eies av Danse og Teatersentrum, som tilbyr sine medlemmer reduksjon i leieprisen. I dag har Danse og Teatersentrum 2 grupper som medlemmer fra Rogaland. Rogaland Fylkeskommune deltar i formidlingsprosjektet Norsk Scenekunstbruk gjennom den kulturelle skolesekken. Norsk Kulturråd og Utenriksdepartementet gir støtte til gjestespill. Dette er ordninger som både institusjoner og frie produsenter kan søke på. Andre støtteorganer er Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Nordscene e.t.c. Unescos Internasjonale Dansen Dag feires over hele verden hvert år den 29. april. Senter for dansekunst i Oslo foretar den nasjonale koordineringen ved å samle all informasjon om aktivitet og produsere en folder og legge det ut på Regionens scenekunstnere har vært involvert siden oppstart av dette i 2001, i større eller mindre grad. Nasjonale og internasjonale scenekunstfestivaler er arena for scenekunstnere å få vist frem arbeider, knytte nettverk og drive kompetanseheving. Nasjonalt er Oktoberdans, Meteorfestivalen, CODA, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestivaler m.m. viktige festivaler. Internasjonale festivaler som Dance Umbrella, Julidance og Tanzwochen Vienna viktige arena for visning av forestillinger, workshops og nettverksbygging. Tiltak: Øke muligheten for tilskudd til internasjonalt kultursamarbeid, (studier, reiser, opphold) som øker utvekslingen mellom scenekunstnere i Stavanger og europeiske/internasjonale scenekunstmiljøer. Sikre at scenekunstgrupper i Stavanger-regionen blir medlem av Danse- og teatersentrum, slik at lokale aktører kan synliggjøres nasjonalt og nyte godt av organisasjonens medlemsfordeler 15

14 4.5 Økte midler til produksjon og formidling av scenekunst Stavanger kommune ser behovet for økte midler til produksjon og etablering av gode stipendordninger for scenekunst i Stavanger og regionen. Det er et ønske fra kommunen sin side å stimulere til vekst innen scenekunst i regionen, og offentlige tilskudd er et viktig fundament for dette. Stipend Stavanger har i mange år delt ut 3 årlige kulturstipend á kr til kunstnere og kulturarbeidere i Stavanger. I tildelingen har det vært lagt vekt på mulighet for kunstnere til å videreutvikle seg ved å reise ut, ta videreutdanning eller kurs eller bruke stipendet til spesielle formål som vil gi en utvikling i deres karriere. Kultursjefen har sett nødvendigheten av å videreutvikle stipendene og har blant annet sett på hvordan dette gjøres i andre byer, eksempelvis Bergen og Trondheim. Et viktig formål med økt antall stipender er å sette fokus på bedre arbeidsforhold for kunstnere og kulturarbeidere og å trekke nye kunstnere til byen. Dette er gjort helt bevisst i Bergen der kunstnernes arbeidsforhold og plass i byen er et sentralt tema i Handlingsplan for kunst og kunstnere i Bergen. Stipendordningen for Stavanger er endret i tråd med det som skjer i Bergen og Trondheim og ut fra de behov som er fremkommet under arbeidet med handlingsplanene innen de ulike kunstfelt. Stipendbeløpet er nå justeres til kr og det vil bli fordelt 6 stipend for å imøtekomme utviklingen i kulturlivet i Stavanger. Foreløpig er ett av disse stipendene forbeholdt sceniske uttrykk. Ved en ytterligere vekst i scenekunst miljøet vil det være naturlig å utvide stipendordningen på sikt. Tre-årig prosjektstøtte: Stavanger kommune ser behovet for å etablere en tre-årig prosjektstøtte til scenekunstkompani for å sikre en større forutsigbarhet og utvikling i scenekunstmiljøet. Dette er også i samsvar med utviklingen av den nasjonale kulturpolitikken for de frie scenekunst gruppene. Tiltak : Etablere stipendordning for scenekunstnere Utvide rammene for tilskudd til sceniske produksjoner Opprette en tre-årig prosjektstøtte. TILTAK : 16

15 5. Tiltak, kostnader og tidsplan for gjennomføring. Pri Det opprettes en ordning med regional scenekunstkonsulent som skal stå for formidling av scenekunst og kunstnere. Ansvar: Stavanger kommune og Sandnes kommune i samarbeid med Rogaland fylkeskommune Det etableres et markedsføringssamarbeid innen scenekunst mellom Stavanger og Sandnes kommune. Ansvar: Stavanger kommune i samarbeid med Sandnes kommune Gjøre scenekunstere og miljøer kjent i regionen og i scenekunstmiljøet, gjennom etablering av database og brosjyre som skal inneholde oversikt over de profesjonelle scenekunstmiljøene, produksjons- og visningssteder, stipender og støtteordninger, samt ordninger for artists in residence. Ansvar: Stavanger kommune i samarbeid med scenekunstaktørene, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune Sikre dialog og større grad av samarbeid mellom kulturinstitusjonene, scenekunstmiljøene og scenekunstnere imellom, gjennom etablering av møteplasser, nettverk og bedre organisering/infrastruktur Ansvar: Stavanger kommune og scenekunstaktørene 5. Støtte utviklingen av Rogaland Teater som hovedsenter for scenekunst i regionen. Ansvar: Stavanger kommune i samarbeid med øvrige tilskuddspartnere Støtte utviklingen av barne- og ungdomsteater ved Rogaland Teater som et internasjonalt kompetansesenter Se på muligheten for utvikling av scene 3 med sikte på gode forhold for dans ved Tou Scene Utvikle Tou Scene ved forbedring av den tekniske infrastrukturen. 9. Utrede behovet for lokaler til øving, produksjon og preproduksjon innen scenekunst 17

16 Sørge for at det frie scenekunstmiljøet blir ivaretatt ved realisering av Bjergstedvisjonen både ved fremtidig bruk av utenriksterminalen og ved ny bruk av Kuppelhallen. Videreføre kurs og oppfølging av scenekunstnere som vil etablere seg i Stavanger-regionen med egen kunstproduksjon og kulturbaserte virksomheter. 12. Legge til rette for at nyutdannende scenekunstnere skal kunne etablere seg i regionen, gjennom støtte til profesjonell trening og kompetanseheving Sikre at sentrale institusjoner og instanser innen scenekunstfeltet bidrar til ulike fagkurs, seminarer, workshops og artists in residence - programmer i regionen 14. Øke muligheten for tilskudd til internasjonalt kultursamarbeid, (studier, reiser, opphold) som øker utvekslingen mellom scenekunstnere i Stavanger og europeiske/internasjonale scenekunstmiljøer Sikre at scenekunstgrupper i Stavangerregionen blir medlem av Danse- og teatersentrum, slik at lokale aktører kan synliggjøres nasjonalt og nyte godt av organisasjonens medlemsfordeler. 16. Etablere stipendordning for scenekunstnere Opprette Tre- årig prosjektstøtte Utvide rammene for tilskudd til sceniske produksjoner Utgifter i 2007 vil bli tatt fra kulturavdelingens budsjett. Forslag til eventuelle nye tiltak vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten Flere av de foreslåtte regionale tiltakene er avhengig av tilskudd fra flere tilskuddspartnere Strategiplan for scenekunst ble vedtatt i 2003 våren 2006 ble den sent ut til berørte parter til høring med ønske om å få innspill med konkrete forslag til endringer /nye tiltak. 18

17 Ved høringsfristens utløp var det kommet innspill fra følgende: Rogaland fylkeskommune v/ Svein Arne Tinnesand Rogaland Teater v/ Hanne Tømta Tou Scene v/ Nils Henrik Asheim Stavanger Konserthus v/ Anna- Marie Antonius Sandnes kommune v / Per Harald Nilsson Dybwikdans v/ Siri Dybwik Tale Dolven Carma v/ Liv Runesdatter Joakim Foldøy Anne-Marthe Eidseth Rygh, Performanse kunstner, TAHO residens, Høringene er innarbeidet i planen. Linda Birkedal i samarbeid med kultursjefens stab har vært ansvarlig for revisjon av Handlingsplan for scenekunst. Foto: Marit Anna Evanger. Rogaland Teater. 19

18 Vedlegg Regionale og nasjonale stipender og støtteordninger for scenekunst Rogaland fylkeskommune Prosjektstøtte, e.t.c. Statens kunstnerstipend og statens garantiinntekt for kunstnere Stipend for profesjonelle kunstnere som hovedsaklig bor og virker i Norge, Arbeidsstipend, materialstipend, reisestipend, e.t.c. Søknadsfrist 15. oktober Norsk Kulturråd Prosjektstøtte, gjestespillstøtte, e.t.c. Søknadsfrist scenekunst 1. September og 1. februar Fond for Lyd og Bilde Tilskudd til gjenopptakelse og spredning av sceneforestillinger. Behandling fortløpende i takt med fondets styremøter. Fond for utøvende kunstnere Fondets midler er øremerket de utøvende kunstnere som deltar i prosjekter. Midlene går i hovedsak til freelancevirksomhet og til frie grupper. Norsk Scenekunstbruk Arrangørstøtteordning, UD-støtte Reisestøtte til profesjonelle scenekunstnere i forbindelse med forestillinger i utlandet. Kontakt Danse - og teatersentrum for informasjon, søknadsskjema og frister. NordScen Støtteordning til nordiske samarbeidsprosjekter Riksteateret Formidling av forestillinger, Rikskonsertene Kjøp av forestilling/prosjekt. 20

19 Stipender og støtteordninger for scenekunst i Stavanger kommune Prosjekttilskudd Det gis støtte til scenekunstforestillinger og produksjoner som er åpne for alle og som annonseres på vanlig måte. Støtten kan også gis i form av underskuddsgaranti. Søknader kan sendes hele året til Anne Grete Gitlesen, agitlese@stavanger.kommune.no, tlf.: Det kan også søkes om midler til forprosjektering av større scenekunstproduksjoner med flere co-produsenter og/eller samarbeidspartnere. Driftstilskudd Det kan gis driftsstøtte til grupper og organisasjoner som jobber innenfor scenekunst. Minste medlemstall for å få støtte er 10 betalende medlemmer. Eget skjema finnes på Søknadsfrist: 1.mars Anne Grete Gitlesen, agitlese@stavanger.kommune.no, tlf.: Internasjonalt kulturarbeid Det kan gis støtte til deltagelse i utvekslingsprogram eller internasjonale workshops, seminarer, festivaler, co-produksjoner m.v. Ungdom oppfordres til å søke. Søknadsfrist: 1.februar Anders Jårvik, anders.jaravik@stavanger.kommune.no tlf.: Til arrangementer som nevnt ovenfor, kan det også søkes om støtte til internasjonale kulturtiltak i Stavanger. Søknader kan sendes hele året, i god tid før arrangementet. Anders Jårvik, anders.jaravik@stavanger.kommune.no tlf.: Kulturstipend Det kan søkes på ordningen for stipend til kunstnere og kulturarbeidere som ønsker å videreutvikle seg. Søknadsfrist: 1.mars John Ingvar Skåtøy, jskatoy@stavanger.kommune.no tlf.: Leilighet i Berlin for Stavangerkunstnere Kunstnere tilbys gratis studieopphold I kommunens kunstnerleilighet i Berlin, som er på 60 m2 med stue/arbeidsrom, soverom, kjøkken og bad. Søknaden må være begrunnet og inneholde cv, ønsket tidsrom (ma. 3. mnd.) og dokumentasjon på tidligere arbeid. Kulturavdelingen kan gi et stipendbeløp til delvis dekning av reise-/oppholdsutgifter. Søknadsfrist: 1.mai Inger S. Bjerga, ibjerga@stavanger.kommune.no 21