INNSPILL TIL PRØVELOKALE FOR DANS I UTENRIKSTERMINALEN FRA DANSIS TIL STAVANGER KOMMUNE VÅREN 2012.

Transkript

1 INNSPILL TIL PRØVELOKALE FOR DANS I UTENRIKSTERMINALEN FRA DANSIS TIL STAVANGER KOMMUNE VÅREN Innhold Side 1: FORSIDE Side 2: KORT BAKGRUNN FOR INNSPILL Side 3-4: DANSIS-DANSEKUNST I STAVANGERREGIONEN Side 5-6: BESKRIVELSE AV DANSEMILJØET I STAVANGER OG REGIONEN Side 7: BESKRIVELSE AV BEHOV FOR ROMTYPER OG FUNKSJONER Side 8-9: BRUKSOMRÅDE FOR UTENRIKSTERMINALEN Side 10: BELIGGENHET OG SAMSPILL MED UTDANNINGS- OG VISNINGSARENAER Side 11: FORSKJELLER, SYNERGIEFFEKT OG SAMARBEID MED RAS/SANDNES KULTURHUS Side 12: ANDRE SAMMENLIGNNBARE ARENAER Side 13: OVERSIKT OG FORKLARING PÅ ORGANISASJONER KNYTTET TIL DANS I NORGE Side 14: KULTURPOLITISK UTVIKLING Side 15: ARKITEKTTEGNING OG KORT BESKRIVELSE FRA HELEN&HARD 1

2 KORT BAKGRUNN FOR INNSPILL På 80-tallet eksisterte Gjøglerhuset, prøvelokale for fri scenekunst. Huset var eid av Stavanger kommune, og i Gjøglerhuset kunne de frie scenekunstgruppene jobbe. Scenekunstmiljøet betalte ikke husleie, det var dekket av Stavanger kommune. Det frie scenekunstmiljøet organiserte innholdet med nøkler og kontrakter. Gjøglerhuset var først lokalisert på Madlaveien, deretter på Storhaug. Tilbudet ble lagt ned, da de ansvarlige ikke lenger kunne ta på seg den frivillige jobben med organiseringen og lokalene ble leid ut til andre formål. I 1999 startet Linda Birkedal prøvelokalet The Loft i østre bydel. Lokalet ble brukt av en rekke scenekunstnere. Linda Birkedal stod økonomisk ansvarlig for lokalet, med noe støtte fra Stavanger kommune. Bygget skiftet eiere i 2006, alle kunstnere i bygget måtte flytte ut og bygget gjennomgikk renovering og huser i dag andre næringer. Linda Birkedal har siden 2006 jobbet for å få til et prøvelokale for dans i regionen. Hensikten har vært at de profesjonelle dansekunstnerne skulle kunne ha et sted å produsere danseforestillinger, men også for å kunne huse PRODA profesjonell dansetrening, og være et samlingssted for dansemiljøet. I 2007 kom Sandnes kulturhus med prosjektet RAS-regional arena for samtidsdans. RAS har hatt begrenset tilgang til prøvelokale for dans i liten sal i kulturhuset. Tilgangen er begrenset da kulturhuset er avhengig av å leie ut denne salen for å få inn leieinntekter. RAS har derfor behov for et eget produksjonsrom. DansiS-Dansekunst i Stavangerregionen ble stiftet som en forening av de profesjonelle dansekunstnerne i regionen i mai Initiativet kom etter et behov for å samle og synliggjøre det profesjonelle dansemiljøet i regionen, samt et sterkt ønske om å få på plass et prøvelokale for dans organisert av dansemiljøet selv gjennom foreningen DansiS. DansiS er inspirert av og har fått innspill til etableringen fra DansiT- senter for dansekunst i Trondheim ( Det har vært dialog med Stavanger kommune siden 2006 om prøvelokale for dans i Stavanger. Da det ble ledig i Hermetikkbygget som eies av Stavanger kommune, klarte DansiS å få til en midlertidig avtale om leie av festsalen fra mai Sommeren 2011 brukte DansiS til å ruste opp lokale slik at det kunne brukes av de profesjonelle dansekunstnerne i regionen. Det ble lagt dansematter, mobile speil, barr og lydanlegg, med støtte fra Norsk kulturråds Rom for kunst midler. DansiS leier lokalet midlertidig og har 1 måned gjensidig oppsigelse med Stavanger kommune. Politikerne i Stavanger har foreslått å selge bygget for å kunne finansiere andre prosjekter. Bygget er ikke egnet som permanent prøvelokale da gulvet ikke er tilrettelagt for danseaktivitet, ventilasjonen ikke er bra, og det ikke finnes dusjmuligheter og det er kaldt. Det er påvist mugg i bygget nært prøvelokalet, noe som ikke er helsemessig forsvarlig. DansiS administrerer prøvelokalet fra leid kontor i kulturbanken i Stavanger sentrum, og har har som mål å få til et permanent prøvelokale for de profesjonelle dansekunstnerne i Stavanger og regionen for øvrig. Når et miljø er i vekst opplever en ofte også at kvaliteten blir bedre. Det er flere årsaker til dette, og miljøet i Stavanger og regionen har i løpet av de siste 15 årene gått fra å være en region hvor dans har vært et uttrykk mange har assosiert med ballett, til å bli et aktivt, bredt og sammensatt dansemiljø. Etter at dans ble studieretning ved videregående skole og den 3-årige faglærerutdannelse i dans på UiS kom på plass (nå 4- årig), har interessen og samtidig forståelsen for hva dans er og kan være stadig blitt større og sterkere. DansiS mener at regionen er klar for et løft hvor det satses på infrastrukturen som nå må på plass for at det profesjonelle dansemiljøet ytterligere skal kunne vokse og videreutvikles. Dette dokumentet er en redegjørelse og oversikt over behovet for etablering av et permanent prøvelokale for den profesjonelle dansekunsten i Stavanger, med et konkret forslag om å ta i bruk 2. etasje i utenriksterminalen. Utredningen er basert på informasjon DansiS allerede har samlet, i tillegg til at medlemmer har blitt forespurt direkte for å få en mer nøyaktig kartlegging av det eksakte behovet som i dag finnes for prøvelokale. DansiS viser til kommunedelplan for kunst og kultur i stavanger hvor et dansehus/prøvelokale for scenekunst er tatt med. På side 11 i denne planen står det under visjon og mål for Stavangers kulturpolitikk side 11, punkt 2.3. Målsetninger for kulturområdet i Stavanger/Handlingsplan for scenekunst; Stavanger skal være en by der publikum får oppleve et nyskapende og bredt spekter av scenekunstuttrykk med høy kunstnerisk kvalitet, utført av profesjonelle kunstnere. Dette innspillet er rettet mot kommunens arbeid med kulturarenaplanen. Det er ønskelig med en fortsatt dialog med Stavanger kommune om fremdrift og finansiering av prøvelokale m.m i 2. etg. i Utenriksterminalen. DansiS har søkt midler for 2012, og søker om faste driftsmidler fra kommuner og fylket

3 DANSIS-DANSEKUNST I STAVANGERREGIONEN DansiS er en interesseorganisasjon for profesjonelle dansekunstnere i Stavangerregionen, dette inkluderer hele Rogaland. DansiS er en forening med medlemmer, registrert i Brønnøysundsregisteret. DansiS ledes av styret, som er høyeste myndighet mellom årsmøtene. Det jobbes for å få på plass finansiering for en fast dansekonsulentstilling fra 2012 som tar seg av all administrasjon. En modell kan være som i Trondheim hvor de har flere mindre stillinger. DansiS skal legge til rette for økt aktivitet innen produksjon, kompetanseheving og nettverksbygging. Blant våre medlemmer finner en dansere, koreografer og pedagoger. DansiS ble stiftet mai 2010 og har pr. i dag 35 medlemmer. Det er et økende antall profesjonelle dansekunstnere som ønsker å bo og arbeide med dans i Stavangerregionen, så vi regner med at antall medlemmer vil øke. DansiS oppgaver er å støtte, styrke og synliggjøre dansekunstfeltet i Stavangerregionen og Rogaland gjennom: Å være en nettverksarena Å være en impuls til mangfold og samarbeid på det sceniske dansekunstfeltet i Rogaland Å drive informasjonsarbeid Kompetanseheving gjennom klasser, kurs og workshops Å være et støttende produksjonsapparat for koreografer og kompanier, og jobbe for økt produksjon av forestillinger Å jobbe for realiseringen av et permanent prøvelokale for dans, inkludert kontor og residens, samt drifte dette når det blir en realitet Å koordinere PRODA Profesjonell dansetrening i Rogaland Prøvelokale og kontor DansiS leier i dag midlertidig kontor- og prøvelokale i Hermetikken. Med dette kan vi tilby medlemmer produksjonstid etter søknad, samt noe residens og leie av prøvelokalet. DansiS har kontor i kulturbanken. Begge steder leies av Stavanger kommune med en måneds oppsigelsesfrist. Prøvelokalet Hermetikken. Gjennom DansiS kan medlemmer søke om å jobbe med ideer, og jobbe frem forestillinger i prøvelokalet. DansiS foretar ikke en kunstnerisk utvelgelse, men har som kriterium at man skal være profesjonell dansekunstner og medlem. I Hermetikken arrangeres PRODA profesjonell dansetrening, og andre kurs og workshops. Prøvelokalet har ingen lagringsmulighet for kostyme/scenografi og heller ingen dusjmuligheter. Lokalet har få tekniske muligheter om man vil jobbe med lys eller projeksjoner. Dette er noe av det vi ønsker å få til i det permanente prøvelokale. Ved å være plassert på den blå promenade, på aksen mellom Bjergstedvisjonen og Tou Scene ser vi at det ligger til rette for samarbeid med begge steder. DansiS har på kort tid hatt stor aktivitet i Hermetikken. Dansekunstnere/kompanier som DansiS har støttet med prøvetid i 2011 er: Findlay/Sandsmark med A study of fractured, Molitrix Scenekunst med forprosjekt til In between, Glow med det kulturelle skolesekkprosjektet Moving Stories,Therese Markhus med forprosjektet KP, Erikk McKenzie med et kulturelt spaserstokkprosjekt Livsfaser, Findlay/Sandsmark, Maja Roel og Kristine 3

4 Slettevold med festivalen Rethink Dance (DansiS i samarbeid med RAS og Tou Scene) og Andreas Dyrdal med forprosjektet Uten tittel. I tillegg så har DansiS hatt noe leieinntekt gjennom utleie til Bjergsted videregående skole og Den kulturelle skolesekken i Rogaland. Prøvelokale Hermetikken. Utenriksterminalen med det nye konserthuset i bakgrunnen. Kompetanseheving DansiS er regional arrangør av PRODA, profesjonell dansetrening ( samt arrangør av en rekke andre kurs og workshops av forskjellig lengde og innhold, som medlemmene etterspør. Dette er for å legge til rette for profesjonell kontinuerlig trening og kompetanseheving innen profesjonell dans i regionen. Høsten 2011 arrangerte DansiS kurs i budsjettering og prosjektplanlegging i samarbeid med Proscen ( hvor foredragsholder var scenekunstprodusent Sol Gletnes med erfaring fra blant annet Jo Strømgren kompani. Våren 2012 planlegger DansiS en oppfølging av dette, med et selvangivelseskurs/regnskapskurs og leier inn kompetanse på dette området. DansiS planlegger også andre kurs, blant annet i koreografiveiledning, lysdesign, pr./markedsføring, samt workshops i forskjellige danseteknikker. Kursene skal dekke behov som ikke blir dekket andre steder i regionen. Formidling og webside for medlemmer DansiS opererer som formidler av danseoppdrag i regionen med blant annet en planlagt informasjonsportal for dansekunstnere på websiden (ferdigstilles februar 2012), samt ved kontakt mellom potensielle oppdragsgivere og dansekunstnere. I 2008 ble det produsert og gitt ut en folder, Dansekunst i Rogaland, denne vil bli oppdatert i løpet av Det er også planer om en samlende portal for danseinformasjon i Rogaland, en dansekalender på websiden for regionen. Fremover ser DansiS for seg både å være arrangør for større arrangementer som for eksempel Unescos Dansens Dager, som arrangeres over hele verden i april, men i samarbeid med for eksempel Tou Camp eller på sikt få til åpen scene eller liknende innen danse- og scenekunst i regionen. En åpen scene eller en arena/festival kan legge til rette for visning av mindre arbeider og arbeid i utvikling. DansiS som samlende organ Dansemiljøet har lenge etterspurt et samlingssted hvor man kan møtes og diskutere i fagfeltet. Til nå så har PRODA Rogaland til en viss grad hatt denne funksjonen. I 2011 arrangerte DansiS, RAS og Tou Scene en Dansefest, en start på et møtested. DansiS fikk signaler på at det var ønskelig å videreføre dette, og har nå inngått et samarbeid med Siv Sivertsen og Stills Cafe og Scene om et uformelt treffsted for dansemiljøet en gang i måneden. DansiS har i løpet av kort tid fått mange henvendelser fra dansekunstnere som er nye i regionen, og ser at behovet er stort for å ha et samlende sted som DansiS. 4

5 BESKRIVELSE AV DANSEMILJØET I STAVANGER OG REGIONEN Dansemiljøet i Stavanger og Rogaland har de siste årene vært i sterk vekst. Hovedtyngden av de profesjonelle jobber som pedagoger i grunnskoler, kulturskoler, UiS, eller private ballettskoler. Mange dansekunstnere jobber kombinert både som skapende, utøvende og som pedagoger. Kompanier i regionen er dybwikdans, Molitrix Scenekunst, Findlay/Sandsmark, Glow, Lene Aareskjold, Erikk McKenzie og Kompani Haugesund. En del kompanier har ikke hatt aktivitet de siste årene som Idans, Momentum, Camilla Kompani og Stine I. Knutsen. Dette på grunn av familiære årsaker eller videreutdanning. I tillegg til de som bor og jobber fast så finnes det dansekunstnere som har tilknytning til regionen og som jobber her i perioder. Noen av disse er Mia Habib, Tale Dolven, Elisabeth Vassvik og Lene Puntervold. De siste årene har det kommet flere steder som gir opplæring i dans og videreutdanning i form av sommerkurser. Fra 2011 arrangerer UiS i samarbeid med Bjergstedvisjonen sommerkurs i august, og fra 2011 arrangerer Chavvadance sommerkurs i juni. DansiS har i dag 35 medlemmer. Et av medlemskravene for å ha et fullt medlemskap er at en må ha fullført høyere utdanning innen dansekunst, utøvende rettet eller pedagogisk. Flere av medlemmene underviser i dag, noen jobber aktivt som dansere i andre byer, men begge grupper sier at dersom de hadde hatt tilgang til et prøvelokale i Stavanger, kunne de godt tenke seg å jobbe mer utøvende og med eget kunstnerisk arbeid. Nedenfor følger kort informasjon om de mest aktive innen produksjon og visning. I tillegg til disse så er det ca som jobber som dansere og pedagoger. Det er et behov å få kartlagt antall og aktivitet i dansemiljøet Dybwikdans Siri Dybwik startet sitt virke som dansekunstner i Stavanger i Som en naturlig forlengelse av et aktivt koreografisk virke, ble dybwikdans startet i Siden den gang har dybwikdans hatt en kontinuerlig produksjon av arbeider innen scenekunstfeltet og kompaniet har samarbeidet med en rekke kulturinstitusjoner i Norge. Dybwikdans plasserer sitt uttrykk innenfor den praksis som tilhører samtidsdansen og kompaniet streber etter å reflektere de skiftninger som er i samfunnet og i kunstfeltet. Siri Dybwik er førsteamanuensis ved danseutdanningen ved UiS. Kompaniet har produsert en rekke forestilinger for alle alderstrinn. Kompaniet er støttet av og har sin base ved UiS. Det betyr blant annet at UiS støtter kompaniet med prøvelokale. Kompaniet har derfor ikke i så stor grad behov for prøvelokale, men i travle perioder vil det være aktuelt. Siri Dybwik er medlem i DansiS. Kompaniet mottar jevnlig støtte fra kommuner, fylket og staten. Molitrix Scenekunst Molitrix Scenekunst har hatt base i Stavanger siden Kunstnerisk leder Linda Birkedal har i tillegg til å produsere og vise dansekunst av høy kvalitet vært aktiv i utviklingen av dansemiljøet i regionen drev hun prøvelokale The Loft, et lagerlokale i østre bydel. I 2004 tok hun over ansvaret for, og utviklet PRODA Rogaland. I 2010 tok hun initiativet til å stifte foreningen DansiS, hvor hun er styreleder Molitrix Scenekunst jobber nå med en langsiktig fremdrifts og handlingsplan Kompaniet har planer om å produsere tre nye forestillinger , samt turnere eksisterende forestillinger. Molitrix Scenekunst har til flere prosjektet hatt støtte både fra kommuner, fylket og statlig gjennom Norsk kulturråd. Linda Birkedal har mottatt en rekke stipend, og i perioden mottok hun statens arbeidsstipend for unge kunstnere tar Linda Birkedal videreutdaning i Nordisk master i dansevitenskap ved NTNU, samtidig som hun driver Molitrix. Kompaniet har hatt prøvetid i DansiS prøvelokaler 2011, og har i perioder stort behov for prøvelokale. Kompaniet er tildelt prøvetid hos DansiS høsten Marit Sandsmark/Iver Findlay Marit Sandsmark har vært aktiv dansekunstner i Stavanger, først som danser i Molitrix Scenekunst. Senere har hun produsert og vist egne prosjekter. De siste årene har hun vært en del av konstellasjonen Findlay/Sandsmark. De produserer forestilllinger årlig som vises i Stavanger, Oslo og New York. Findlay/Sandsmark jobber i grenselandet mellom dans og teater. Kompaniet mottar jevnlig støtte fra kommuner, fylket og statlig. Marit Sandsmark har mottatt en rekke stipend de siste årene. Hun har vært involvert i DansiS fra stiftelsen i 2010, og er i dag nestleder i styret. Findlay/Sandsmark har hatt prøvetid i prøvelokalet til DansiS 2011, og har behov for prøvelokale for å kunne gjennomføre sine prosjekter. Glow Dance Company Glow Dance Company er et frittstående Jazz og Hip Hop dansekompani med allsidige profesjonelle dansere. Kompaniet har base i Stavanger/ Sandnes området og gjør oppdrag for eventbyrå, firma, kunstinstitusjoner samt egne prosjekter og produksjoner. Glow leier inn ulike koreografer til sine oppdrag og produksjoner noe som gjør at Glow sitt dansespråk og utrykk hele tiden er i utvikling. Daglig leder for Glow er Lill- Mari Hafsø Solstad. Kompaniet mottar jevnlig støtte fra kommuner, fylket og statlig. Lill-Mari Hafsø Solstad er medlem av DansiS. Kompaniet har hatt prøvetid i prøvelokalet til DansiS 2011, og har behov for prøvelokale for å kunne gjennomføre sine prosjekter. Kompaniet er tildelt prøvetid hos DansiS sommer

6 Erikk McKenzie Erikk McKenzie studerte dans og koreografi i Stavanger og senere ved School for New Dance Development i Amsterdam, hvor han mottok bachelor grad i dans og koreografi i Parallelt med studiene har han utviklet sitt eget uttrykk gjennom ulike media og samtidsmusikk. Hans forestillinger varierer mellom dans, performance kunst, musikalsk kabaret, politisk poesi og urbane ritualer. Erikk McKenzie er aktiv dansekunstner i regionen både med egne prosjekter og i samarbeid med andre. Han har mottatt en rekke stipend og støtte til produksjoner. Han er styremedlem i DansiS. Erikk har hatt prøvetid i prøvelokalet til DansiS i 2011, og har behov for prøvelokale for å kunne gjennomføre sine prosjekter. Erikk er tildelt prøvetid hos DansiS våren Therese Markhus Therese Markhus er danser og koreograf. Hun har de siste årene produsert og vist en rekke samarbeidsprosjekter. I 2010 produserte hun sin første helaftens forestilling som ble vist på flere scener i Norge. Siden det har hun produsert og vist mindre prosjekter. I 2011 tok hun over som leder for RAS-regional arena for samtidsdans på Sandnes kulturhus samtidig som hun fortsetter som skapende og utøvende dansekunstner. Therese Markhus har mottatt statens arbeidsstipend for yngre kunstnere. Hun er tidligere styremedlem i DansiS. Therese har hatt prøvetid i prøvelokalet til DansiS 2011, og har behov for prøvelokale til samarbeidsprosjekter. Lene Aareskjold Lene Aareskjold er aktiv dansekunstnere i regionen. Hun planlegger helaftens forestilling høsten 2012 på RAS/Sandnes Kulturhus og 2012 har hun jobbet med mindre prosjekter i samarbeid med musiker, og vært arrangør av improvisasjonsmøter og undervist. Lene Aareskjold har også vært vikar på RAS i Lene er medlem av styret i DansiS. Hun har behov for prøvelokale for å kunne gjennomføre sine prosjekter, og er tildelt prøvetid hos DansiS høsten Anne-Linn Akselsen Anne-Linn Akselsen er frilans dansekunstner med base i Bergen, Stavanger og Brussel. Hun er initiativtaker til kompaniet Human works. I 2011 har hun vært aktiv både som danser og pedagog i Stavanger, og en viktig bidragsyter, og deltaker i DansiS. Chavva Smith Hofstad Chavva S. Hofstad er aktiv dansekunstner i regionen. Hun underviser for det meste og driver Dont forget to dance sommerkurs med pedagoger fra utlandet siden Hun underviser også fast ved Steps dansestudio og har undervist i PRODA. Ida Catrin Utvik: Ida C. Utvik er frilans danser og pedagog. Hun er engasjert som danser i Kompani Haugesund og jobber for dybwikdans i tillegg til andre prosjekter og undervisning ved blant annet Vågen videregående skole. Hun er medlem av styret i DansiS. Kompani Haugesund Kompani Haugesund ble opprettet 9. januar 2011 og er et prosjektbasert dansekompani med tilhørighet til Haugalandet. Kompaniet består av over 20 profesjonelle dansekunstnere med tilhørighet til Haugesund og omegn. Momento, V/ Maren Stabelen Tvedt/Gry Galta van Merkensteijn. Camilla Compani v/camilla Nordhagen, Stine I. Knudsen, og Idans, Idans v/ Kristine L. Sjo Jespersen har for tiden ikke nye produksjoner på gang. 6

7 BESKRIVELSE AV BEHOV FOR ROMTYPER OG FUNKSJONER PRØVELOKALER Ettersom dans er en fysisk kunstform er det naturlig at et prøvelokale vil ha noen spesifikke krav til rommet. Her beskrives noen punkter som er vesentlig i forhold til romløsninger, med ideer for hvordan dette kan løses i 2. etasje i utenriksterminalen. Merk at dette kun er forslag ut fra behov og løsninger med tanke på at ombygninger skal kunne gjøres relativt raskt og rimelig. Størrelse på prøvelokale: Et rom hvor det skal produseres dans må være av en viss størrelse for at det ikke skal virke hemmende på arbeidet. Et prøvelokale hvor det også skal være muligheter for undervisning (PRODA og workshops) vil også være med å bestemme hvor stort rommet bør være. Med utgangspunkt i plan over 2. etasje i utenriksterminalen ser vi at det er gode muligheter for å ha et rom i hver ende av bygget for å tilfredsstille kravet om størrelse på rommet. Vi vil foreslå å lage to rom hvor det ene er 12x14 meter og det andre er 12x16 meter. Vi ser for oss at det ene kan brukes til PRODA, kurs og workshops, samt utleie, mens det andre brukes hovedsakelig til prøvetid til medlemmene i DansiS. Når det gjelder høyde under tak, er det optimalt med god takhøyde, men det settes ingen krav utover normal takhøyde for at rommet skal være brukbart. Gulv og underlag: Dersom en skal kunne ha dans som yrke uten å få varige skader, er det essensielt at gulvet har en viss svikt i seg. Dansegulvene består av flere lag som gjør at gulvet gir en lett svikt og derfor kalles gjerne gulvet for flytende gulv. I utenriksterminalen vil det være aktuelt at 2 rom får lagt gulv som er av denne typen. Firmaet Harlequin ( er spesialister på gulv og dansematter, men det bør også kunne dras nytte av erfaringene fra UiS, Vågen videregående skole, Bjergsted videregående skole og Stavanger kulturskole der det er lagt flytende gulv og dansematter/gulv de siste årene. Krav til lys og teknisk utstyr: De to rommene som DansiS ser for seg, kan gjøres om til prøvelokale bør inneha utstyr som gjør at rommet kan endres. I utgangspunktet vil rommene DansiS tenker å benytte til prøverom også egne seg godt med tanke på mulighetene for å ta inn dagslys fra vinduene som vender ut mot havet. Det vil være ønskelig å gjøre om et av rommene til en black box, noe som enkelt kan gjøres med hengende sort stoff som kan trekkes for, alt etter behov. I tillegg til dette vil det på sikt være nødvendig med en enkel lysrigg som henger permanent i taket. En slik teknisk løsning er det i prøvelokalet hos Dansearena Nord i Hammerfest. ( Begge rom må ha musikkanlegg med god lydkvalitet. Annet utstyr det må jobbes med å få på plass er videokamera, DVD spiller med flatskjerm for innstudering, og videoprosjektor. DansiS ser for seg at prøvelokalene i tillegg til å kunne være rom å jobbe i også skal være rom der dansekunstnere viser arbeid i utvikling. Dette innebærer at det må være tilstrekkelig med rømningsveier i forhold til antall publikummere. Det er ikke planer om å vise ferdige arbeider, da visningssteder som Stavanger konserthus, Tou Scene og Sandnes kulturhus dekker dette behovet. 7

8 BRUKSOMRÅDE FOR HELE UTENRIKSTERMINALEN Prøvelokale/residens Avlastningsrom Kjøkken/garderobe/møteplass Kontorplass/AV rom/ lager Administrasjon Prøvelokale: Her følger en beskrivelse av hvordan DansiS forstår og definerer ordet: Et prøvelokale er et lokale som i denne sammenheng fortrinnsvis skal gi medlemmer av DansiS mulighet til å jobbe med egne prosjekter, som enkeltstående kunstner, eller som del av større gruppe/kompani. Et prøvelokale vil kunne gis for en avtalt periode, men ellers ha tydelige begrensninger i forhold til tid. Med dette menes at prøvelokalet til enhver tid vil ha aktivitet av forskjellige former og ikke kunne disponeres av koreograf/kompani 24 timer i døgnet, men bli gitt med en ramme på maks antall timer daglig over en gitt periode. Prøvelokalet som DansiS vil drifte skal ikke ha en agenda utover å være et tilbud til alle, uansett bakgrunn og erfaring, men hvor et medlemskap i DansiS naturlig vil støtte og forsterke søknaden. Det er viktig å presisere disse forholdene da det er flere måter å drifte et slikt lokale på. En motsatt modell vil være at søknadene blir behandlet av et kunstnerisk råd, og at tiden som blir gitt kan gis som en del av en coproduksjonsavtale. DansiS har ingen mål om å produsere og vise forestillinger, og vil derfor ikke gi tid i prøvelokale som del av co- produksjonsavtale, men tiden blir gitt som en støtte, og er en av fordelene man kan få ved å være medlem i organisasjonen. Det er viktig å understreke betydningen av forskjellene mellom DansiS bruk av begrepet prøvelokale og RAS bruk av begrepet produksjonslokale. RAS/Sandnes kulturhus jobber for å få på plass et produksjonslokale. Forskjellen ligger i at et produksjonslokale vil bli gitt til en koreograf/kompani som vil ha eksklusiv tilgang til rommet, og ha større muligheter for å jobbe med scenografiske virkemidler og annet som krevet at man disponerer rommet 24 timer i døgnet i en periode. Det er naturlig for en scene som RAS å kunne tilby et produksjonslokale å jobbe i. DansiS støtter RAS sitt arbeid med å få et produksjonslokale på plass fordi det skal dekke et annet behov enn prøvelokalet som knyttes til DansiS som organisasjon. DansiS ser for seg på sikt å kunne tilby residens til dansekunstnere som ønsker å komme til Stavanger for å jobbe med eget materiale. Dette er noe som flere byer i inn og utland tilbyr kunstnere, og det finnes mange muligheter for billedkunstnere i Stavanger til å søke om residens. En residensordning tror vi vil være med på å øke den generelle aktiviteten i miljøet. Vi mener også at gjester i residens vil stimulere til en kompetanseheving blant øvrige kunstnere noe som naturlig skjer som følge av en slik ordning. Som eksempel kan vi vise til at DansiS i 2011 hadde et prøveprosjekt med residenskunstner Andreas Dyrdal. Dette var veldig vellykket med tanke på utveksling med dansemiljøet, og Andreas var tilbake i januar 2012 for å jobbe en kort periode på UiS. Slik ser man raskt effekten av en slik residens. Dyrdal overnattet privat. Dersom DansiS skal gjøre dette igjen, må vi kunne tilby overnatting. Dansemiljøet vil få utbytte av en residensordning ved å få kjennskap til ulike måter å jobbe på gjennom klasser eller foredrag som koreografen/kompaniet vil tilby. En slik faglig utveksling er viktig for å kunne holde seg oppdatert og vil kunne gi stimulans og tilbud som en ellers må reise bort for å finne. 8

9 Avlastningsrom DansiS ønsker å kunne tilby dansekunstnere som har residens overnatting i tillegg til tid i prøvelokale. DansiS ønsker derfor at det skal lages enkelt rom for overnatting. DansiS for seg at antall overnattinger vil være begrenset i løpet av et år, og at i de perioder det ikke er residensgjester brukes til avlastning for dansekunstnere/kompanier som jobber mye i perioder og legger inn pauser i arbeidet. Dansens Hus i Oslo har begrenset residens med overnatting for kunstnere, og DansiT i Trondheim har residens med overnatting. I Stavanger er det flere av de lokale og regionale dansekunstnerne som jobber med kunstnere som ikke bor fast i byen, og hvis de har prøveperiode vil det være naturlig å kunne tilby overnatting, noe som vil redusere produksjonskostnadene til dansekunstnerne. Viktigheten av å kunne tilby overnatting som en del av et residens tilbud er stor fordi det vil gjøre det attraktivt for andre nasjonale, men også utenlandske koreografer å komme til Stavanger for å jobbe. Kjøkken/garderobe/møteplass Kjøkken og garderobe er felles for hele huset. Dette området skal fungere som et møte- og samlingspunkt for alle som til enhver tid jobber på huset. Kontorplass/AV rom/ lager DansiS administrasjon har behov for et par kontorplasser. I tillegg må der være en kontorplass til PRODA ansvarlig. DansiS ser for seg å ha en kontorplass hvor dansekunstnere og kompanier kan leie/låne i perioder. Ved behov kan det leies/lånes ut kontorplass til kompanier av en viss størrelse og som har behov for dette. I tillegg vil det være mulig å leie ut kontorplass til andre som jobber med dans i korte perioder for eksempel dersom Stavanger konserthus har et kompani på besøk i en lenger periode i sammenheng med uvikling av en produksjon. DansiS mener også det bør være et rom som kan inneholde bibliotek, filmer, tv, ++ hvor dansekunstnere kan jobbe med AV utstyr for eksempel til prosjekter eller dansefilmproduksjon. Flere dansekunstnere i regionen vil ha bruk for lagringskapasitet av kostymer og scenografi. Dette er også noe DansiS vil se på om det er mulig å kunne tilby. Administrasjon DansiS ser det som naturlig å ha kontor i samme bygg som hvor nevnte aktivitet vil foregå, og driften av prøvelokale og residensen vil administrasjonen til DansiS ta seg av. Administrasjonen vil ha et hovedfokus rettet mot aktiviteten som skjer på bygget, det være seg å følge opp dansekunstnere som er på huset, kurser i regi av DansiS, utleievirksomhet og en generell oppfølging av medlemmer. DansiS jobber for å få til samme modell som DansiT i Trondheim hvor det er ansatt 4 dansekonsulenter i 50% stilling, samlet 2 hele årsverk. DansiS er klar over at dette må bygges opp over tid, men ser dette som et mål. I tillegg vil prosjektleder for PRODA utgjøre en 20% stilling. Dersom det er et ønske fra kommuner og fylke om en annen driftsmodell så kan vi se på det. Utenriksterminalen, eierskap og økonomi Utenriksterminalen eies av Stavanger kommune. DansiS ser for seg å leie lokalet av Stavanger kommune. I og med at DansiS skal være for hele Rogaland så må man se på hvem som skal finansiere 1. Ombygging, og 2.drift. En modell er at eierne står for utgiftene til ombygging, og at samlet kommuner og fylke står for dift sammen med andre finansieringer som medlemskontigent, statlig støtte, annen støtte og utleieinntekter. I dette dokumentet så er det innhentet konsulenthjelp i å lese gjennom tekst av Tone Øvrebø Johannessen. Det er innhentet hjelp til å få laget arkitekttegning fra Helen&Hard. Dette arbeidet dekkes av Norsk kulturråds Rom for kunst midler bevilget for 2011 og DansiS har verken kapasitet eller økonomi på nåværende tidspunkt til å leie inn hjelp til å få laget en kostnadsoversikt over en ombygging, men håper at vi kan få til det i dialog med Stavanger kommune da dette ser vi for oss må inn i en driftssøknad for

10 BELIGGENHET OG SAMSPILL MED UTDANNINGS- OG VISNINGSARENAER Argumenter for hvorfor 2. etasje utenriksterminalen er et egnet bygg for profesjonell dansekunst i. Plasseringen er sentral på den blå promenade mellom Stavanger konserthus og Tou Scene. ii. Plasseringen vil være en del av Bjergstedvisjonen hvor opplæring av dans foregår med ny videregående skole, Stavanger kulturskole og UiS. iii. iv. Bygget huser allerede danseaktivitet. Bygget er til en viss grad egnet for, og trenger begrenset med midler til å kunne tas i bruk til profesjonell danseaktivitet. Det har skjedd en enorm utvikling i områdene som den blå promenade går gjennom, fra Stavanger konserthus og Bjergstedvisjonen i vest til Tou Scene i øst. DansiS ser på plasseringen i utenriksterminalen som veldig gunstig med tanke på samarbeid og betydningen av å være plassert mellom utdanningsinstitusjoner og arenaer for visning av scenekunst. Dette kan gi en viktig synergieffekt for alle aktører hvis det blir realisert. Mange av DansiS medlemmer jobber på UiS, Bjergsted videregående skole og Stavanger kulturskole. DansiS har styremedlemmer som jobber på Tou Scene, og Stavanger konserthus. Studenter fra UiS er og medlem av DansiS. På den måten ser vi at DansiS kan ha en samlende funksjon i dette området ved å være plassert tett på Bjergsted men på den blå promenade som fører til Tou Scene, en viktig visningsarena for dans i regionen. Et annet argument er at plasseringen ligger sentralt i forhold til tilreisende som for eksempel skal gi PRODA klasser. Plasseringen er sentral og tilgjengelig både med flybuss og båt. Det er også godt med transport mellom Stavanger og Sandnes hvor flere av DansiS medlemmer jobber på Vågen videregående skole, Sandnes kulturskole og RAS. DansiS er for hele regionen. Samarbeidet med Sandnes er tett og vi jobber for å legge bedre til rette også for samarbeidet med Haugesund. 10

11 FORSKJELL, SYNERGIEFFEKT OG SAMARBEID MELLOM DANSIS og RAS/SANDNES KULTURHUS DansiS er en forening med medlemmer stiftet av profesjonelle dansekunstnere i regionen mai DansiS skal ha en samlende funksjon og skal legge til rette for pedagogisk, skapende og utøvende virksomhet. Dette skal foregå gjennom å kunne tilby prøvelokale hvor dansekunstnerne i regionen kan jobbe over en periode med prosjekter, kompetanseheving gjennom PRODA Rogaland (eksistert siden 2001) kurs som ikke tibys andre steder i regionen som budsjettkurs, selvangivelseskurs, lyskurs, komposisjon/koreografi e.t.c. DansiS skal også ha en formidlende funksjon ved å være kontaktpunkt og formidler av jobber. RAS er en visningsarena for dans eid av Sandnes kommune med base på Sandnes kulturhus. RAS har eksistert siden I tillegg til visning av lokal, nasjonal og internasjonal dans, støtter RAS dansemiljøet med noe øvingstid knyttet til produksjon av dans. Dette er ikke tilstrekkelig og RAS jobber derfor med å få et eget produksjonslokale slik at de kan tilby mer til de produksjoner som skal vises. RAS jobber også med publikumsoppbygging gjennom å arrangere klasser knyttet til de forestillingene som vises på huset. Målgruppen er elever, studenter og de profesjonelle. Etter forestillinger arrangeres det ettersnakk som er rettet mot publikum. Dette sammen med danseabonnementet som Sandnes kulturhus har kunnet tilby siden huset ble åpnet, er med på å legge til rette for publikumsoppbygging i regionen. RAS velger kunstnerisk hvem de ønsker å støtte og vise. Forestillingene som vises skal være fullfinansiert for å bli vist. Siden stiftelsen av DansiS i 2010 har DansiS og RAS samarbeidet på flere områder. I 2011 arrangerte DansiS og RAS en dansefest for dansemiljøet i regionen i tett samarbeid med Tou Scene. Alle 3 instansene samarbeidet med RETHINK DANCE hvor DansiS bidro med prøverom og formidling av festivalen. PRODA Rogaland har for 2012 prøvd å få til et samarbeid med RAS om å legge noen PRODA klasser til Sandnes, det har av forskjellige årsaker ikke lykkes våren 2012, men vi prøver igjen høsten DansiS har støttet Erikk Mckenzie, Findlay/Sandsmark og Molitrix Scenekunst med prøvelokale 2011, i sammenheng med produksjoner som enten arrangeres, eller har co-produksjonsavtaler med RAS. Det samme gjelder Sommeren 2012 skal Glow ha prøvetid hos DansiS 5 uker før de skal ha premiere på RAS med forestillingen Henne. DansiS støtter Molitrix Scenekunst høsten 2012 med prøvetid og premiere på Tou Scene. Lene Aareskjold sakl også ha prøvetid hos DansiS høsten 2012 og premiere på RAS høsten På denne måten ser vi et klart samarbeid og en synergieffekt mellom DansiS og RAS, men hvor også Tou Scene har vært en viktig medspiller. Kort oppsummert kan vi si at forskjell på DansiS og RAS er at DansiS er en medlemsorganisasjon for all profesjonell dans i Rogaland, et samlende organ som skal støtte og realisere muligheten for å jobbe som dansekunstner. RAS er en programmerende scene eid av Sandnes kommune som hovedsakelig står for produksjon, visning og formidling av danseforestillinger basert på kunstnerisk utvelgelse. Det er viktig å påpeke denne forskjellen for å understreke at DansiS og RAS begge har begrensninger og skal utfylle hverandre. Modellen under er et forslag som vi begge jobber med å forbedre, men prøver å si noe om hvor vi er forskjellige og hvor vi kan samarbeide. 11

12 ANDRE SAMMENLIGNBARE ARENAER Stiftelsen av DansiS kommer etter at man ser hva andre byer og dansemiljøer har fått til. I arbeidet med DansiS så har DansiT i Trondheim vært både støttespiller men også til veldig god hjelp i viktige spørsmål. Oversikten nedenfor er et forsøk på å vise at DansiS ikke er det eneste stedet som prøver å samle og styrke dansemiljøet. Et av fellestrekkene hos noen av disse er organiseringen av PRODA over flere år. Styreleder i DansiS Linda Birkedal har gjennom mange års jobbing både med PRODA og NoDa fått førstehånds innsikt i hvordan disse er organisert og jobber. DansiT (Trondheim) DansiT er et ressurs- og kompetansesenter for scenisk dans i Trondheim og Sør-Trøndelag. DansiT forvalter og drifter produksjonslokaler for dans på Svartlamon. DansiT organiserer PRODA profesjonell dansetrening i Trondheim, samt holder workshops og seminarer for dansekunstnere. DansiT tilbyr også residens for gjestende koreografer og kompanier, og arrangerer blandt annet Åpen Scene for Dans (hvert semester) og Multiplié Dansefestival (biennale). DansiTs oppgave er å støtte og styrke dansekunstfeltet i Trondheim og Sør-Trøndelag. DansiS (Stavanger) DansiS er et samlende organ for de profesjonelle dansekunstnerne Rogaland. DansiS oppgaver er å støtte, styrke og synliggjøre dansekunstfeltet i Stavangerregionen og Rogaland. DansiS forvalter og drifter prøvelokalet Hermetikken. PRODA Rogaland er et prosjekt under DansiS. Forruten å arrangere PRODA så holder DansiS kurs og workshops for medlemmene. Mer utfyllende informasjon står andre steder i dette dokumentet. Dansearena Nord (Hammerfest) Stiftelsen Nordnorsk landsdelscene for Dans ble stiftet i 2004 av Fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Nordland og Hammerfest kommune. Bakgrunnen for etableringen av stiftelsen var, at man ønsket å bygge på det mangeårige arbeidet som allerede var gjort av dansekunstner Solveig Leinan-Hermo i Stellaris DansTeater. I 2010 endret stiftelsen navn fra Nordnorsk landsdelscene for Dans til Dansearena nord. Stiftelsen har som formål å være et regionalt kompetanse og nettverkssenter for dansekunst i Nord Norge og bidra til produksjon og formidling av ny norsk scenisk dans med Nord Norge som prioritert område. Dansearena Nord holder til i det Arktiske kultursenteret i Hammerfest, og disponerer der et studio på 173m2, samt et eget hus med 4 soverom til residensgjester. Bergen Dansesenter (Bergen) Bergen Dansesenter holder til på Verftet i Bergen. De disponerer 2 dansesaler som dansekunstnere i Hordaland kan booke seg inn i og jobbe med prosjekter. Bergen dansesenter formidler oppdrag for dansekunstnere, er regional arrangør av PRODA profesjonell dansetrening, og tar faglige iniativ på vegne av dansemiljøet i Hordaland. Rom for dans (Oslo) Rom for Dans har som overordnet mål å skape et sted hvor ulike mennesker i ulike aldre kan jobbe sammen i dansekunstneriske prosjekter. Andre:

13 OVERSIKT OG FORKLARING PÅ DANSEORGANISASJONER I NORGE Nedenfor er et forsøk på å si noe om noen av organisasjonenen som jobber for og med dans i Norge. I tillegg til disse finnes også Danseinformasjonen som er nasjonal informasjonssenter for dans og eiere av Dansens Hus i Oslo og Danse-og teatersentrum som er en interesseorganisasjon for dans og teater i Norge og som er eiere av Black Box teater i Oslo. Norske Dansekunstnere, NoDa: (nasjonal) Norske Dansekunstnere er et uavhengig landsomfattende fag- og kunstnerforbund som ble opprettet i 1947 for dansere, koreografer og pedagoger. I dag har forbundet rundt 870 medlemmer spredt over hele landet. NoDas formål er å ivareta medlemmenes kunstneriske, faglige og økonomiske interesser og behov og fremme dansen som kunstform. Forbundet er landsomfattende og jobber med de store politiske sakene, forhandler tariffavtaler, men bistår også individuelle dansekunstnere i saker hvor de trenger hjelp. Øverste organ i NoDa er generalforsamlingen som holdes på våren hvert år. Storstyret i NoDa er et organ hvor representanter fra regioner sitter. For 2012 er Linda Birkedal representant for region sørvest, vara er Marit Sandsmark. Det var NoDa som stiftet PRODA i 1988 og Danseinformasjonen NoDa har også jobbet for etableringen av Dansens Hus. PRODA: Profesjonell dansetrening (nasjonal og regional) PRODA profesjonell dansetrening er en stiftelse som har som formål å kunne tilby kontinuerlig gratis daglig trening til dansekunstnere i Norge uavhengig av organisasjonsmessig tilhørighet. For å få adgang til klassene som PRODA arrangerer må en ha gjennomført 3-årig høyskole/fagutdannelse i dans, eller ha flere års profesjonell danseerfaring. PRODA tilbys nå i flere byer. I Oslo har en tilbud om daglig trening, mens PRODA Rogaland kan tilby helger i året og i perioder en dag i uken. PRODA Rogaland har eksistert siden I 2004/5 ble organiseringen profesjonalisert ytterligere og det ble lagt halvårlige planer. Det ble også søkt om støtte fra Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland Fylkeskommune i tillegg til støtten fra Oslo. PRODA Rogaland ligger fra 2011 inne som et eget prosjekt i DansiS. DansiS: Dansekunst i Stavangerregionen (regional og lokal) DansiS er en organisasjon som ble opprettet i mai 2010 etter ønske om å samle og synliggjøre det profesjonelle dansemiljøet i regionen. Formålet med opprettelsen av DansiS har vært å bedre vilkårene og gjøre det mer attraktivt for dansekunstnere å bo og jobbe i regionen. I tillegg fungerer DansiS som et kompetansesenter som gjennom kurser og workshops gir medlemmer mulighet til å øke sin kompetanse på feltet sitt. DansiS øverste organ er årsmøtet med medlemmer, styret blir valgt på årsmøtet og forvalter DansiS mellom hvert årsmøte. DansiS har i dag midlertidig administrasjon i form av dansekonsulenter og innleid arbeidskraft. Organisasjonen har pr. i dag 35 betalende medlemmer, med 3 ulike medlemskap: Fullt medlemskap Studentmedlemskap Støttemedlemskap PROSCEN: Produsentenhet for scenekunst (Vestlandet) Proscen er en interesse-/nettverksorganisasjon samt kompetansesenter for scenekunst på Vestlandet, med fokus på produsentleddet. Proscen har base i Bergen. 13

14 KULTURPOLITISK UTVIKLING FOR DANSEKUNST OG PRIORITERING AV PRØVELOKALE FOR DANS I UTENRIKSTERMINALEN DansiS setter med denne henvendelsen søkelyset på det store behovet profesjonelle dansekunstnere har for et permanent prøvelokale i kommunen. I kommunedelplanen for kunst og kultur i Stavanger , er det påpekt at: Det er også et stort udekket behov for lokaler til øving, produksjon og preproduksjon innen fri scenekunst som må løses, (side 39, under Dansens Hus/prøvelokaler for dans) Dansekunst skiller seg i Norge fra teater og musikk ved kun å ha to kompanier der danserne er fast eller åremålsansatte. Innenfor teater og musikk finnes det en rekke teatre og orkestre med status som nasjonale-, region- og landsdelsinstitusjoner. Disse utgjør sentrale deler av infrastrukturen innen disse kunstartene. For dansekunst er det derimot et typisk trekk at dansekunstnerne arbeider prosjektbasert og at svært mange driver egne mindre kunstneriske enheter. Dette har resultert i en dynamikk og fleksibilitet i dansekunstproduksjon i Norge som er svært positiv, men som igjen har ført til lite infrastruktur rundt dansekunstnerne. I mange byer er det derfor svært få prøvelokaler tilpasset for dansekunst, noe som gjør produksjonsarbeidet, det å utvikle kunstneriske forestillinger, vanskelig. For å styrke dansekunstnernes arbeidsmuligheter må kulturpolitikken på kommunalt, regionalt og statlig nivå bidra til tiltak og virkemidler som får reell positiv effekt på basisbehovene. Kulturloven som trådte i kraft har som formål å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk( 1). Fylkeskommunen og kommunen skal legge til rette for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt( 4). I Regjeringens Kulturløftet I og II er dansekunst fremhevet som ett av kunstområdene som skal styrkes. Det har som følge av Kulturløftene kommet økte midler til Norsk Kulturråds prosjektstøtteordninger for dans og til Dansens Hus i Oslo, men prøvelokaler er i liten grad prioritert fra statlig hold. I st.meld. 32 Bak kulissene ( ), er behovene på dansekunstområdet presisert gjennom beskrivelse av utfordringene knyttet til produksjon og formidling av profesjonell dansekunst. Stortinget vedtok i februar 2009 denne scenekunstmeldingen med en lang tiltaksliste, hvor bedring av produksjons- og formidlingsvilkårene står sentralt. Regjeringen satte i 2011 i gang arbeidet med en strategi for profesjonell dansekunst , denne er ventet at blir lansert i løpet av første halvår Å legge til rette for at dansekunstnerne i Stavanger får bedre arbeidsmuligheter i form av prøvelokaler, kontor og residensmuligheter gjennom DansiS, vil sikre økt sysselsetting og økt produksjon av dansekunst i Stavanger. Dette vil igjen føre til at dansekunstnere etter utdanning for eksempel ved UiS ønsker å bosette seg i Stavanger, noe som vil generere et større miljø som kan gi kunstnerisk utvikling, nye uttrykk og spennende samarbeid. Målet med permanent prøvelokale er at profesjonelle danseforestillinger utvikles og skapes for deretter å bli vist for eksempel ved RAS/Sandnes kulturhus, Tou scene, Konserthuset eller på andre scener i Stavanger regionen. På sikt vil publikum i andre deler av landet også kunne få glede av forestillinger skapt i Utenriksterminalen i Stavanger. Stavanger kommune vil ved å bidra til realisering og finansiering av et permanent prøvelokale for dansekunst i Utenriksterminalen følge opp kulturlovens 4 og sikre at kommunen bidrar til konkrete tiltak som strategien for profesjonell dansekunst vil omtale. Linker til relevante kulturpolitiske dokumenter: Kulturloven: Kulturløftet II: Kulturloeftet-II Kulturløftet I: St. meld 32, Bak kulissene, ( ): 14

15 ARKITEKTTEGNING OG KORT BESKRIVELSE FRA HELEN&HARD I 2009 tegnet arkitektene Helen & Hard en skisse som et eksempel på hvordan et prøverom med residens kan se ut. Dette ble tegnet før DansiS ble stiftet og før det forelå et konkret fysisk sted. DansiS har i 2012 bedt de samme arkitektene se på den eksisterende romløsningen som foreligger i 2. etasje i utenriksterminalen, og komme med et forslag til en arkitekttegning. Tegningen skal vise hvordan man med enkle grep kan bygge om den nåværende løsningen til en løsning som tilfredstiller behovet som DansiS har beskrevet tidligere i dette dokumentet. Foto fra Tou Camp, Scenekunstlaboratoriet på Tou Scene. Et samarbeid mellom Tou Scene, DansiS og RAS Sandsmark/Finlay. Human Works. Lene Aareskjold. Molitrix Scenekunst. Therese Markhus. 15

16 Vedlegg: 1. Dansekunst i Rogaland. (Katalog produsert i 2007, mål om å oppdatere denne i 2012) 2. Anbefalinger fra dansekunstnere og organisasjoner 3. Presse 4. DansiS folder og visittkort 6. Kriterier for lokaler til danseundervisning i videregående skole fra NoDa