Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OPPRETTELSE AV OPERA ROGALAND SOM NYTT SELSKAP

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGG-12/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for kultur og idrett / Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / OPPRETTELSE AV OPERA ROGALAND SOM NYTT SELSKAP Forslag til vedtak: Stavanger kommune godkjenner opprettelsen av Opera Rogaland som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper 4. Forslag til selskapsavtale datert vedtas som selskapsavtale for selskapet. Ved vesentlige endringer i rammebetingelsene for selskapet, for eksempel gjennom oppnådd statstilskudd eller ved tiltredelse i selskapet av nye deltagere, vil det være naturlig å gjennomgå selskapsavtalen på nytt. I etableringsfasen legges hovedkontoret til Sandnes og daglig ledelse ivaretas av Sandnes kunst- og kulturhus KF, mens Stavanger kommune utnevner styreleder. Det kommunale tilskuddet til selskapet i 2014 gis i form av et kapitalinnskudd på kr fordelt likt mellom Stavanger og Sandnes kommuner. Som Stavanger kommunes representanter og vararepresentanter i representantskapet velges: Representanter Vararepresentanter

2 Sammendrag Stavanger kommune behandlet opprettelse av regionalt operaselskap i formannskapet i september 2013 i sak 166/13 og gjorde følgende vedtak: Stavanger kommunes andel til etablering og drift av Opera Rogaland i form av et årlig tilskudd på kr innarbeides i Handlings- og økonomiplan Det forutsettes at operaselskapet etableres med Stavanger konserthus og Sandnes kunst- og kulturhus som likeverdige eiere, og at eierkommunene forplikter seg til å gi årlige driftstilskudd I denne saken foreslås det opprettet et regionalt operaselskap, Opera Rogaland, som et interkommunalt selskap med Stavanger og Sandnes kommuner som deltagere. Forslag til selskapsavtale for selskapet er vedlagt saken. Saken er utarbeidet i samarbeid med Sandnes kommune og fremmes parallellt i begge kommunene. Saken har vært behandlet i styrene for Sandes konserthus og Stavanger konserthus og er enstemmig vedtatt. 2

3 OPPRETTELSE AV OPERA ROGALAND SOM NYTT SELSKAP Bakgrunn Opera og musikkteater har stor publikumsoppslutning på Nord-Jæren. Den regionale kulturundersøkelsen på Nord-Jæren viser at 10,7 % av Sandnes befolkning og 9 % av Stavangers befolkning går på opera minst en gang i året, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 8% (Norsk kulturbarometer 2012). 33,3 % av Sandnes befolkning og 32,3 % av Stavangers befolkning går på musikal minst en gang i året. Henholdsvis 20,2 % og 24,1 % av Sandnes og Stavangers befolkning oppgir at de er svært eller litt interesserte i opera, og 58,9 % og 57 % av befolkningen i Sandnes og Stavanger oppgir at de er svært eller litt interesserte i musikaler. Opera og annet musikkteater har jevnlig vært oppført i Sandnes og Stavanger. Inntil åpningen av Stavanger konserthus har fullt sceniske forestillinger for det meste blitt satt opp i Sandnes kulturhus. De helprofesjonelle operaforestillingene har stort sett blitt satt opp i et samarbeid med Stavanger symfoniorkester og Den Norske Opera og Ballett. I tillegg har det blitt vist andre eksterne profesjonelle forestillinger fra forskjellige ensembler. Ved siden av de helprofesjonelle forestillingene har det, særlig i Sandnes, vært laget forestillinger med blandet profesjonell og amatørdeltagelse. Saken om etablering av et regionalt operaselskap strekker seg helt tilbake til I 2009 behandlet Stavanger og Sandnes kommuner er forslag utarbeidet av en regional administrativ arbeidsgruppe. Det ble her foreslått at det skulle opprettes et regionalt operaselskap selskapet eid av Haugesund kommune, Sandnes kommune, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Saken ble behandlet i Stavanger formannskap i sak 3027/09 og i Utvalg for kultur og oppvekst i Sandnes i sak 2/09. De respektive politiske utvalgene godkjente at det per 1. mars 2009 skulle sendes søknad til Kulturdepartementet med en samlet budsjettramme på 9,6 mill. Følgende fordelingsnøkkel skulle legges til grunn: 70 % stat, 10 % fylkeskommune og 20 % fordelt på kommunene. Det ble i årene deretter sendt tre søknader til staten om bevilgning uten at dette ga resultater. Kulturdepartementet har meddelt at det ikke er aktuelt med statlig støtte før selskapet er etablert. Det har de siste årene vært ført en dialog mellom kulturadministrasjonen i de tre kommunene, fylkeskommunen, konsert- og kulturhusene og symfoniorkesteret med sikte på framdrift i planene. Etter at fylkeskommunen og symfoniorkesteret klargjorde at de ikke ønsker å delta på eiersiden, er modellen justert, slik at det nå legges til grunn at eierskapet skal ligge i Stavanger og Sandnes kommuner. Sandnes bystyre behandlet saken på nytt i februar 2012 etter innspill fra Sandnes kulturhus og gjorde følgende vedtak i sak 22/12. «Sandnes kommune går inn for etablering av et operaselskap i Rogaland sammen med Stavanger konserthus IKS. Selskapsformen skal være aksjeselskap. Sandnes kommune skal like mange aksjer som Stavanger konserthus IKS. Kommunens eierskap forvaltes gjennom Sandnes kulturhus KF. Eierne skal gjensidig forplikte seg til å gi årlig driftstilskudd. En fastsatt sum eller verdi i form av tjenester per aksje. Avsatte midler i økonomiplan til regionalt operaselskap finansierer aksjekjøp og Sandnes kommunes andel av driftstilskuddet for Det lages egen sak vedrørende selve stiftelsen av operaselskapet. 3

4 Parallelt med etableringen av selskapet sendes søknad til Kulturdepartementet om tilskudd på statsbudsjettet fra 2013.» Stavanger kommune behandlet opprettelse av regionalt operaselskap i formannskapet i september 2013 i sak 166/13 og gjorde følgende vedtak: Stavanger kommunes andel til etablering og drift av Opera Rogaland i form av et årlig tilskudd på kr innarbeides i Handlings- og økonomiplan Det forutsettes at operaselskapet etableres med Stavanger konserthus og Sandnes kunst- og kulturhus som likeverdige eiere, og at eierkommunene forplikter seg til å gi årlige driftstilskudd. Samarbeid med andre partnere Det samlede faglige miljøet for profesjonell produksjon av opera og musikkteater i regionen er godt. De viktigste lokale profesjonelle miljøene som må trekkes inn i arbeidet er Stavanger symfoniorkester og andre deler av Bjergstedmiljøet. Nasjonalt vil en spesielt peke på Den Norske Opera og Ballett. Operaen har ved flere anledninger gjestet regionen i samarbeid med Stavanger symfoniorkester og de to kulturhusene. Operaen var også deltager i den første samarbeidsavtalen som ble skrevet i Den Norske Opera og Ballett har i de senere årene vært tydelige på at fremtidig samarbeid må basere seg på profesjonalitet i alle ledd av forestillingene, når det gjelde orkester, kor og øvrige produksjonsforhold Videre vil en peke på de mulighetene som åpner seg gjennom samarbeid med regionoperaene som er etablert i Bergen, Bergen nasjonale opera, og Kristiansand, Opera Sør. Både samproduksjoner og visning av forestillinger fra de andre institusjonene er aktuelle samarbeidsformer. Sandnes kulturhus deltar allerede i et nettverkssamarbeid med Ad Opera. Andre deltagere i samarbeidet er Bergen internasjonale opera, Opera Sør (Kilden teater og konserthus), Opera Østfold, Nordnorsk opera og symfoniorkester og Trondheim symfoniorkester. Det vil være naturlig at Opera Rogaland overtar plassen i nettverket. Deltagere i selskapet Ved oppstart av arbeidet med et regionalt operaselskap i Rogaland så en for seg et selskap hvor både Rogaland fylkeskommune og Stavanger symfoniorkester skulle inn som deltagere. Rogaland fylkeskommune og Stavanger symfoniorkester har senere meddelt at de ikke ønsker å tre inn på eiersiden i selskapet. De vil allikevel være svært viktige samarbeidspartnere i det videre arbeidet i selskapet. Aktuelle selskapsformer Organisasjonsformene for regionoperaene er forskjellige. Opera Nord er en del av virksomheten til Nordnorsk opera og symfoniorkester A/S. I Trondheim ivaretas operavirksomheten av Trondheim symfoniorkester som er en stiftelse. Bergen nasjonale opera er en stiftelse, mens Opera Sør er en avdeling av Kilden Teater- og Konserthus IKS på linje med Agder teater og Kristiansand symfoniorkester. Det finnes altså flere selskapsformer og tilknytningsformer innenfor feltet. Felles for dem er at de alle har gitt faglig og organisatorisk grunnlag for statsstøtte som regionopera. Den viktigste forutsetningen for slik støtte gis i i scenekunstmeldingen: Statstilskudd til nye virksomheter må komme som resultat av en lokal/regional satsing som har vist seg kunstnerisk og økonomisk levedyktig. For at modellen med regionopera skal kunne fungere godt, må eksisterende kunstinstitusjoner med tilskudd over departementets budsjett medvirke til satsingen. Dette gjelder særlig institusjoner på musikk- og teaterfeltet. Det er således nødvendig at orkestrene og teatrene blir trukket med i et forpliktende samarbeid om et regionalt operatilbud så langt det er mulig. (St. meld. nr. 32 ( ) s 145) 4

5 Det er altså ikke organisasjonsformen i seg selv som er viktig, men at de aktuelle tiltakene har et forpliktende samarbeid med profesjonelle kunstneriske institusjoner innenfor musikk og teaterfeltet. Til grunn for arbeidet med etablering av operaselskapet lå en operautredning som ble gjennomført med medvirkning fra både Rogaland teater og Stavanger symfoniorkester. Orkesteret er en helt sentral medspiller i arbeidet med å sette opp opera i Rogaland og tilbys plass i styret for selskapet. For Rogaland teaters vedkommende er det mer naturlig at de trekkes inn i et samarbeid på prosjektbasis. Avgjørende for valg av selskapsform vil derfor dels være begrunnet i hva som tjener selskapets formål best og dels i kommunenes eierskapspolitikk. De aktuelle selskapsformene vil være et aksjeselskap etter aksjeloven, et IKS etter lov om interkommunale selskap, eller en stiftelse etter stiftelsesloven: Selskapsform Ansvar Styringsform Kommentarer Aksjeselskap Aksjeloven Deltagerne er kun ansvarlige for den innskutte aksjekapitalen og eventuelle avtalte driftstilskudd Øverste organ er generalforsamlingen. Styret velges av generalforsamlingen Vedtekter vedtas av generalforsamlingen Selskapsformen anses normalt ikke egnet for virksomheter som ikke har økonomiske formål, men er brukt i kultursammenheng, særlig av teatrene. IKS Lov om interkommunale selskaper Stiftelse Stiftelsesloven Deltagerne hefter prosentvis for selskapets samtlige forpliktelser og for eventuelle avtalte driftstilskudd. Stifterne avgir sin avtalte del av stiftelseskapitalen til stiftelsen og hefter for eventuelle avtalte driftstilskudd Selskapsavtale vedtas av deltagende kommunestyrer eller representantskap for IKS del. Endringer i selskapsavtale krever normalt enighet mellom deltagerne og vedtas av kommunestyrene/representants kapet i deltagende IKS Styret er etter stiftelsesloven øverste myndighet. Valg til styret reguleres gjennom stiftelsesdokumentet, men styremedlemmer er ikke representanter for stifterne i den forstand at stifterne har instruksjonsmyndighet over styremedlemmene. Begrenser deltagelse til kommuner, fylkeskommuner og IKS. Vil stenge SSO og Rogaland teater ute fra evt senere deltagelse i selskapet. Sikrer selskapet frihet fra stifterne og brukes derfor ofte som selskapsmodell for institusjoner med kunstnerisk formål. 5

6 Vurdering: Det er stor interesse for og deltagelse i opera og musikkteatervirksomhet i Rogaland. Regionen har faglig kompetente miljøer både på utøver- og produksjonssiden. Så langt har det ikke vært mulig å omsette dette i en regionopera med statlig driftstilskudd. Rogaland er nå den eneste regionen med profesjonelt symfoniorkester og teater som ikke har en regionopera. En av årsakene kan være at en ved tidligere forsøk har ønsket å avvente resultatet av søknadene om statstilskudd før selskapsdannelsen. Departementet har på sin side gitt signaler om at selskapet må være etablert og ha aktivitet før statstilskudd kan vurderes. Arbeidet for en regionopera har i særlig grad vært drevet frem av Sandnes kunst og kulturhus og Stavanger konserthus IKS. Det er viktig å forankre også det videre arbeidet i disse institusjonene. Samtidig er det viktig å sikre et forpliktende samarbeid fra de profesjonelle institusjonene Stavanger symfoniorkester og Rogaland teater. Dette ble gjort gjennom operautredningen i Det er videre ført jevnlige samtaler med Stavanger symfoniorkester. I forslaget til selskapsavtale er det tatt hensyn til at det kreves et særlig samarbeid med orkesteret gjennom formuleringer i 4. I forslaget til selskapsavtale foreslås det også at Stavanger symfoniorkester tilbys en plass i selskapets styre. Likeledes har Bjergstedmiljøet, og spesielt Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger, store faglige ressurser å bringe inn i et operasamarbeid. Det foreslås derfor også at UiS ved Institutt for musikk og dans tilbys en plass i styret. I tillegg er det viktig å sikre styrets faglige kompetanse gjennom en frittstående ekstern representant. Det er viktig for selskapets utvikling at det er en tett kontakt mellom de to husene og operaselskapet. Husene sitter på en bred kompetanse som spenner fra det rent faglige, via produsentkunnskaper og erfaringer til de rene tekniske ressursene. Det foreslås derfor følgende styresammensetning: Stavanger og Sandnes kommuner: 1 representant hver De daglige lederne for Stavanger konserthus IKS og Sandnes kunst- og kulturhus. En representant for Stavanger symfoniorkester En representant for Universitetet i Stavanger ved Institutt for musikk og dans. En fri ekstern representant Alle aktuelle selskapsformer har sine fordeler og ulemper. En antar at stiftelsesformen er den minst aktuelle, ved at selskapet da blir fullstendig fristilt stifterne fordi stifterne ikke har instruksjonsmyndighet overfor de styremedlemmene som kommer fra stifterne. Aksjelovens 1, 3. ledd sier at loven ikke gjelder for selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap. Det er altså ingen ting formelt i veien for å etablere selskapet som et aksjeselskap, men ettersom operaselskapet ikke vil ha et økonomisk formål, ligger det ikke innenfor lovens hovedvirkeområde. En har tidligere antydet at et aksjeselskap ville være en egnet selskapsform. Dette var primært begrunnet med at det ville gjøre det mulig for Stavanger symfoniorkester å tre inn på eiersiden. Det er nå avklart at orkesteret ikke ønsker det. Et IKS gir eierne samme mulighet for overordnet styring som et AS. Det åpner også for at andre offentlige interessenter kan tre inn som eiere på et senere tidspunkt. Her tenker en særlig på Haugesund kommune som tidligere har medvirket ved utredning av et felles operaselskap. Et IKS er også den selskapsformen som er valgt ved en rekke andre interkommunale samarbeid. På kulturområdet kan nevnes Interkommunalt arkiv og Stavanger2008. Ved et valg av IKS som selskapsform vil selskapet bli underlagt offentlighetsloven og, forvaltningsloven uten at det er spesifisert i selskapsavtalen. Videre vil selskapet være berettiget til momskompensasjon. Sandnes kunst- og kulturhus er et kommunalt foretak. Det er ikke en selvstendig juridisk person og kan derfor ikke være eier av selskapet. Stavanger konserthus IKS er et interkommunalt selskap og kan derfor etter loven sitte som eier av et IKS. Det vurderes allikevel som hensiktsmessig at 6

7 eierskapet forvaltes på samme nivå i begge kommunene, også fordi Stavangers deltagelse finansieres gjennom øremerkede tilskudd fra kommunen utenom ordinære driftstilskudd til Stavanger konserthus. For å sikre forankringen mot kulturhusene er det foreslått at de daglige lederne for de to husene er medlemmer i styret. I motsetning til andre interkommunale samarbeid er det her lagt opp til en likedeling av tilskuddene fra de forskjellige eierne. Dette er gjort fordi en ønsker en best mulig fordeling av selskapets aktivitet i de to husene. Dette gjenspeiles også i forslagene til selskapsavtale i 4. Likeledes er det i forslaget til selskapsavtale lagt opp til en funksjonsdeling gjennom at Stavanger skal ha styreleder, mens selskapets adresse skal være Sandnes. I oppstartfasen av selskapet vil det ikke være økonomisk rom for å tilsette en daglig leder. Denne funksjonen forutsettes da lagt til Sandnes kulturhus. Sandnes kunst- og kulturhus KF og Sandnes kommune har lenge vært aktive i arbeidet med å få etablert selskapet og tok også initiativ til å få laget operautredningen i Det vil i etableringsfasen og inntil en oppnår statstilskudd for virksomheten være naturlig at selskapets hovedkontor ligger i Sandnes og at funksjonene ivaretas av Sandnes kunst- og kulturhus KF. Det foreslås videre at Stavanger kommune utnevner styreleder i etableringsfasen. Ledervervet for representantskapet skal gå på omgang mellom deltagerne. Ved vesentlige endringer i rammebetingelsene for selskapet, for eksempel gjennom oppnådd statstilskudd eller ved tiltredelse i selskapet av nye deltagere, vil det være naturlig å gjennomgå selskapsavtalen på nytt. Formålet med selskapet skal være produksjon og formidling av profesjonelle opera og musikkteaterforestillinger. En ser for seg en kombinasjon av egenproduksjon med både lokale og eksterne krefter med samarbeidsforestillinger med Den norske opera og Ballett og visning av andre profesjonelle forestillinger. Ved produksjon av lokale forestillinger vil en naturlig samarbeidspartner være Universitetet i Stavanger og det øvrige Bjergstedmiljøet. Begge husene har ønsker om å tilby musikkteaterproduksjoner også utenfor samarbeidet om operaselskapet. Dette er det tatt høyde for gjennom 4, 8 ledd. For etablering av en regionopera med statsstøtte er det en forutsetning at produksjonene er profesjonelle i alle ledd. Det har imidlertid gjennom lang tid i regionen vært et aktivt amatøroperamiljø, særlig i Sandnes og Haugesund. Ved etableringen av et regionalt operaselskap vil det opparbeides en betydelig kompetansebase på musikkteater i regionen. Selv om selskapets drift ikke vil omfatte amatørvirksomhet, er det viktig at kompetansen på området også kommer amatørvirksomheten til gode. Dette er det tatt høyde for gjennom selskapsavtalens 4, 3 ledd. Årlig bevilgning til selskapet på kr er allerede lagt inn i gjeldende økonomiplan i Sandnes. Stavanger kommune har lagt tilsvarende beløp inn i rådmannens forslag til økonomiplan for Det foreslås at tilskuddet i 2014 gis i form av et kapitalinnskudd. Sandnes har helt siden vedtaket om bygging av Sandnes kulturhus lagt sterk vekt på musikkteater og opera. Bygget ble i sin tid utformet nettopp med dette for øyet, med scenetårn og orkestergrav. I hele husets levetid har det jevnlig blitt vist opera og musikkteater både profesjonelt og fritidsbasert. Gjennom opprettelse av selskapet styrkes arbeidet både i byen og i regionen. Konklusjon Stavanger kommune godkjenner opprettelsen av Opera Rogaland som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper 4. Forslag til selskapsavtale datert vedtas som selskapsavtale for selskapet. 7

8 Ved vesentlige endringer i rammebetingelsene for selskapet, for eksempel gjennom oppnådd statstilskudd eller ved tiltredelse i selskapet av nye deltagere, vil det være naturlig å gjennomgå selskapsavtalen på nytt. I etableringsfasen legges hovedkontoret til Sandnes og daglig ledelse ivaretas av Sandnes kunst- og kulturhus KF, mens Stavanger kommune utnevner styreleder. Det kommunale tilskuddet til selskapet i 2014 gis i form av et kapitalinnskudd på kr fordelt likt mellom Stavanger og Sandnes kommuner. Som Stavanger kommunes representanter og vararepresentanter i representantskapet velges: Representanter Vararepresentanter Inger Østensjø rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Rolf Norås kultursjef Anne Grete Gitlesen saksbehandler Vedlegg: Selskapsavtale datert Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 8