Høringssvar fra Virke Kultur - Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene.

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Oslo, Vår ref: Line Endresen Normann/ Høringssvar fra Virke Kultur - Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Vi viser til høringsbrev av 06. april 2018 om ekspertutvalgets rapport som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn virksomheter med ansatte i bredden av næringslivet og frivillig sektor. Virke Kultur organiserer kulturvirksomhetene, herunder museumssektoren, kinobransjen, musikklivet og kunstfeltet. Virke Kulturs høringssvar dreier seg om del V - Kultur og kulturminnevern. Oppsummert Virke Kultur er opptatt av en kulturpolitikk som legger til rette for at det kan skapes og formidles kultur i hele landet. Ekspertutvalgets vurderinger reduserer kulturlivet til å være instrumentell. Virke Kultur mener det er viktig at de kulturpolitiske vurderingene hensyntas før beslutning om utflytting av oppgaver innen kulturfeltet. Vi mener det er svært viktig at dette diskuteres i Kulturmeldingen og at denne legges frem før endelig behandling av ekspertutvalgets forslag i Stortinget. Virke Kultur mener det er viktig å sikre en helhetlig og nasjonal kulturpolitikk også etter regionreformen. Dette for å sikre sterke kompetansemiljøer, aktivitet i hele landet og for å gi mulighet til å sette i gang større nasjonale satsninger der det er behov. Virke Kultur er opptatt av at man opprettholder sterke kunnskapsmiljøer og et nasjonalt blikk på kulturpolitikken. Kulturrådet kan gis en viktig rolle i arbeidet Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 og det er viktig at de nasjonale nettverkene som i dag bidrar til samhandling på tvers av fylkesgrensene ikke pulveriseres i regionreformen. Vi er negative til ekspertutvalgets forslag om å stykke opp velfungerende tilskuddsordninger som Musikkutstyrsordningen og Kulturrådet som faglig organ. Kulturarven er vårt felles kollektive minne. Hvem som skal ha ansvar for innsamling, ivaretakelse og formidling må tydelig defineres nasjonalt. Det kan ikke overlates til regionene å selv vurdere hva som er viktig og vi mener det derfor avgjørende med en statlig kulturpolitikk der det nasjonale ansvaret ikke kun innebærer «hovedstadsoppgaver». Vi mener at den tredelte finansieringsmodellen der stat, fylkeskommune og kommune bidrar vil gi de beste vilkårene for å utvikle museene som viktige og sentrale samfunnsaktører også i fremtiden. Generelt Ekspertutvalgets forslag vil bety en dramatisk omlegging av dagens kulturpolitikk og endre forvaltningen av institusjonene og museene over hele landet. Utvalgets mandat har vært å vurdere overføring av oppgaver og ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene med mål om å bygge opp om fylkeskommunenes samfunnsrolle. Generalistprinsippet har ligget til grunn, som innebærer at alle fylkeskommuner uavhengig av størrelse skal ha ansvar for samme type oppgaver, disponere samme type virkemidler og er likestilte som forvaltningsorganer i forhold til statlig styring. Virke Kultur er enige i at kultur er viktig for å skape bolyst og bygge regioners attraktivitet, og det derfor er naturlig at utviklingen av kulturlivet sees i sammenheng med øvrige fylkeskommunale oppgaver som næringsutvikling, idrett, opplæring, stedsutvikling, integrering og kulturminneforvaltning. Samtidig er den største utfordringen med ekspertutvalgets forslag deres snevre syn på kultur, der kulturlivet reduseres til å være ren instrumentell. Vurderingene rundt hvilke ansvarsområder, tema og ressurser som kan flyttes er gjort med utgangspunkt i en teknisk og funksjonell tilnærming, uten kulturpolitiske vurderinger eller analyse av hvordan de ulike sektorene fungerer i dag. Denne tydelige instrumentaliseringen av kulturens rolle mener Virke Kultur er et skritt bort fra en allmenn oppfatning av at kulturen har en selvstendig egenverdi og reduserer kulturlivet til å kun bli et redskap for andre formål. Kulturmeldingen må komme først Kultur har en egenverdi og en instrumentell verdi - samtidig. Det er ikke enten eller, det er både og. Kultur gir skaperglede, undring, dybde, utvikling, forståelse, folkehelse, fellesskap, næringsutvikling, eksportmuligheter og demokratiforståelse, alt på en gang. Kulturens beste må derfor komme foran behovet for å tilføre regionene oppgaver. Oppgaver i kulturlivet er i svært liten grad lovpålagte, og det følger relativt sett lite midler med ansvaret. Vi er bekymret for at kulturen i fremtiden skal bli en salderingspost i de regionale budsjettene ved prioritering av lovpålagte oppgaver

3 Virke Kultur mener at man trenger nasjonale verktøy for å gjennomføre nasjonal kulturpolitikk. Vi mener det er verdifullt med et helhetsperspektiv da dette sikrer overordnede interesser, likebehandling og gir muligheter til å gjennomføre sentrale satsinger og prioritere innsats. De kulturpolitiske argumentene, mål og refleksjoner rundt hva som ønskes av kulturpolitikken bør være en viktig del av vurderingene før beslutning om utflytting av oppgaver fattes. Virke Kultur forutsetter at denne rollen defineres og diskuteres i den forespeilede Kulturmeldingen, og mener det vil være avgjørende at denne legges frem før endelig behandling av ekspertutvalgets forslag behandles i Stortinget. Dette for å sikre at fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle ikke vurderes isolert, men sees i sammenheng med kulturens egen samfunnsrolle og oppdrag i det videre arbeidet med å definere nye oppgaver for de nye fylkeskommunene. Vi anmoder også om at det i vurderingsgrunnlaget gjøres en analyse av hvordan de ulike sektorene fungerer i dag. Nasjonal infrastruktur og kompetansemiljøer God kvalitet, faglig frihet og en tydelig kulturell egenverdi må fortsatt være et mål i Norge også etter en regionreform. Vi mener det er viktig med en helhetlig og nasjonal kulturpolitikk, både for å sikre sterke kompetansemiljøer, aktivitet i hele landet og for å gi mulighet til å sette i gang større nasjonale satsninger der det er behov. Virke Kultur mener det er avgjørende at de nasjonale nettverkene opprettholdes og at disse håndteres nasjonalt. Kulturrådet har et sterkt fagmiljø og spiller i dag en viktig rolle for å utvikle og ivareta en nasjonal kulturpolitikk. Gjennom den fagfellevurderingen som i dag er prinsippet bak vurderingene i kulturfondet, sikres et helhetlig perspektiv der man ser sammenheng mellom de lokale og nasjonale prosjektene. Virke Kultur er positive til å øke kulturkompetansen i regionene, men mener det fortsatt vil være behov for sentrale fagmiljøer som kan være ressurser for kompetanseøkning i regionene, samt koordinere felles tiltak og satsinger. Å splitte opp velfungerende ordninger som Musikkutstyrsordningen og Kulturrådet som faglig organ er ikke veien å gå. Gjennom museumsreformen har det vært et statlig koordinert fokus på faglig utvikling gjennom prosjekt, utviklingsmidler og samarbeid i nasjonale faglige museumsnettverk, der museum fra ulike steder i landet samarbeider om felles faglige tema. Dette har vært avgjørende for kvalitetshevingen i sektoren. Å skape større enheter, sterkere faglige nettverk og bidra til profesjonalisering og kompetanseheving, var en av målsetningene i museumsreformen. Kulturrådet har også her bidratt til en kvalitetsheving av museene i det nasjonale museumsnettverket, gjennom å legge til rette for faglig utveksling, styrking av sikringsarbeidet ved museene og stimulering til utviklingsarbeid og felles faglige standarder. En reversering av museumsreformen? I internasjonal sammenheng er forholdet mellom museer og myndigheter i Norge i dag på mange måter enestående. Museene gis ikke bare rom for, men gjennom statlige

4 styringssignaler forventes de å være kritiske til maktapparat og myndighetsutøvelse. Gjennom samfunnsrollen har museene stor faglig frihet til å definere og avgrense hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv. Prinsippet om armlengdes avstand garanterer museenes rett og plikt til å være kritiske, og dette er et viktig bidrag til en velfungerende kritisk offentlighet. En slik uavhengig posisjon er avgjørende for at museene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag og fylle en rolle som premissleverandører for offentlig diskusjon. Den tredelte finansieringsmodellen der både stat, regionale og lokale myndigheter bidrar, er positiv fordi den både gir støtte, forankring og engasjement på ulike nivåer og ofte på utfyllende måter. Sentralt for denne utviklingen har vært vilje og evne til å satse på økonomisk styrking av sektoren fra statlig hold og en forventning om at dette følges opp lokalt og regionalt og vice versa. Denne utviklingen har skjedd med en nasjonal kulturpolitikk som bakteppe. Vi mener at dette samspillet mellom stat, fylkeskommune og kommune vil gi de beste vilkårene for å utvikle museene som viktige og sentrale samfunnsaktører også i fremtiden. I Sverige har man de senere årene opplevd forsøk på faglig styring av tema og vinklinger i museenes valg av tema for utstillinger, noe som har ført til diskusjon av armlengdes avstands-prinsippet og kulturinstitusjonenes rolle som instrumentelle verktøy for andre formål. Ønsket om en tydeligere stadfesting av armlengdes avstands-prinsippet har vært en viktig grunn til at forslaget om en museumslov ble tatt godt imot hos de svenske museene. I forbindelse med arbeidet med overflytting av ansvar til de nye fylkeskommunene bør det derfor også være hensiktsmessig å diskutere behovet for etablering av en egen museumslov her hjemme, som kan bidra til å definere museenes viktige rolle for å bevare og formidle vår kulturarv. Museumsreformen har vært svært viktig for utviklingen av museumssektoren. Undersøkelsene i forbindelse med Museumsmeldingen viste at reformen har bidratt til en økonomisk og administrativ profesjonalisering av museene, og at de aller fleste har opplevd faglige gevinster på flere områder. En sentral kjerne i reformen er at et stort samlet nasjonalt museumslandskap utgjør kjernen i langsiktig bevaring og formidling av kulturarven, og samarbeider om dette i flere faglige nettverk. Ekspertutvalget foreslår å overføre bevilgningene for «flertallet av museene» fra stat til fylkeskommune, noe som medfører en betydelig endring i det nasjonale ansvaret for museene. Ekspertutvalgets anbefalinger vil i praksis bety en reversering av museumsreformen, men også flere tiår med kulturpolitisk villet, nasjonal museumsutvikling. I 2017 vedtok Stortinget å gjøre en vurdering av museumsreformen og synliggjøre fremtidsutfordringene i et helhetlig museumstilbud (Dokument 8:13 S ( ), Vedtak 486). Virke Kultur forventer at denne evalueringen blir sluttført før forslaget om overføring av ansvaret for musene til fylkeskommunene blir behandlet i Stortinget. Ubesvarte spørsmål økonomi og kompetanseøkning En rekke spørsmål er ikke berørt i ekspertutvalgets forslag til nye oppgaver for regionene. De knytter seg dels til økonomien i dette og hvorvidt man ser for seg en styrking av regionene eller bare en utflytting av eksisterende midler til institusjonene. Hvordan man skal fordele nasjonale kulturbyggmidler, midlene i

5 Musikkutstyrsordningen og prosjektmidlene som utvalget foreslår å dele ut er heller ikke tydelig beskrevet. Dersom man skal spre midlene fra institusjonene som flyttes ut til fylkene etter en beregning av folketall og befolkningsgrupper, vil dette føre til en pulverisering av midlene, tynt smurt utover. I stedet bør man sikre at midlene gir mulighet for større satsinger på bygg etter behov i enkelte regioner, samt andre midler som i dag styres sentralt til arkiv- og museumsutvikling og som benyttes til satsinger som gjelder flere institusjoner og bidrar til kompetanseutvikling og nettverksbygging. Prosjektmidlene Kulturrådet deler ut gjennom programmene har en slik funksjon i dag, og bidrar også til kvalitetsheving. Forslaget vil kreve omfattende kompetanseoppbygging innen kultur- og museumsfeltet i mange av fylkene og det er uklart hvordan dette er tenkt løst. Det kan se ut som ekspertutvalget legger til grunn at denne kompetansen allerede finnes i tilstrekkelig grad i fylkene. Kostnadene knyttet til kompetanseoppbygging og merarbeid i fylkene er heller ikke tematisert. I mange tilfeller følges oppgavene i kulturlivet av relativt små midler. I tilfeller der sentrale virkemidler splittes opp vil behovet for økt administrasjon spise opp store deler av midlene. Dette strider imot retningslinje 1 i mandatet. Det må være tydelig fra staten hva regionene skal ha ansvar for. Vi oppfordrer til å stille krav om å utarbeide grundige kulturplaner med hensyn til både amatører og profesjonelle, bredde og kvalitet på tilbudet, og med Kulturloven som grunnlag. Ta gjerne kontakt for utfyllende informasjon. Med vennlig hilsen Line Endresen Normann Direktør Virke Kultur Mobil: Epost: len@virke.no