Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

Like dokumenter
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier?

Nytt fra Folkehelseinstituttet

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Legionellaveilederen:

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

Legionella i VVS-anlegg

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionellaveilederen:

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose i Trondheim

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella risiko og tiltak for

Legionellaveilederen:

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

SMITTEKILDER Legionella

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Regelverk om legionella

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

legionellasmitte en veiledning

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Legionella Olav B. Natås Stavanger Universitetssjukehus

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak?

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Naturfag for ungdomstrinnet

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella risiko og tiltak - informasjon til byggeiere og teknisk personell

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Hvordan oppstår Legionella og hvordan vet man om man har anlegg hvor bakterien kan blomstre?

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Læringspunkter etter tilsynskampanje med miljørettet helsevern i sykehjem

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Informasjon fra styret i Søndre Blåbærstien boligsameie. Innkalling til ekstraordinært sameiermøte

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Transkript:

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 27.03.14

Første utbrudd av antatt Legionellose beskrevet i 1947. Legionærsyken fikk navnet i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) 21.-24. juli samlet 4.400 til kongress på Bellevue-Stratford Hotel i Philadelphia. 221 personer utviklet akutt og alvorlig lungebetennelse. 34 personer døde. Årsak: Legionellainfisert air condition system.

Hva er legionellose? Legionellose er to sykdommer: 1. Legionærsyken: Farlig lungesykdom, lav attakkrate (Sarpsb./Fr.stad 2005: 103 syke/10 døde) 2. Pontiacfeber: Ufarlig influensa, høy attakkrate (Eks. Sunnmøre 2006: Hele fotballaget (21 personer) syke) Smitter via aerosoler + aspirasjon, ikke kjent smitte mellom mennesker

Hva er legionellose? 1. Legionærsyken: Legionella lungebetennelse Lav attakkrate (0,1-5%) Inkubasjonstid: 2-10 dager, men kan være lenger (>20?) Symptomer: Høy feber, muskelsmerter, hodepine, slapphet og tørrhoste, noen får også magesmerter og diaré Dødelighet: 3-5% (ubehandlet 5-30%) Legionellapneumoni kan klinisk ikke skilles sikkert fra andre pneumonier (lungebetennelser). Urin-antigentest nå mye brukt, men detekterer kun L. pneumophila serogruppe 1!

2. PONTIACFEBER (Pontiac, MI, 1968) Legionella pneumophila Høy attakrate (>90 %) Inkubasjonstid 2-48 t, vanligst 12-24 t Influensaliknende; uten lungebetennelse Full restitusjon etter 2-5 d (<7 d) uten behandling Boblebad er en typisk smittekilde!

SUNNMØRSPOSTEN, 16.08.06: 21 fotballspelarar smitta av ei mild form for legionella-sjukdom etter dusjing på Valdervoll SJÆLLANDS NYHEDER, 10.08.11 Legionella-invalid sagsøger kommune Den nu 74-årige Bent Nørby Rasmussen blev i april 2009 alvorligt syg efter at være blevet smittet med den livsfarlige legionella-bakterie i brusedebadsanlægget i Helsingør Svømmehal. En borger er død og flere andre er også smittede og syge.

Om Legionellabakterier Minst 56 arter legioneller, og 74 serogrupper er beskrevet. Viktigste art: L.pneumophila.(Minst 20 arter sykdomsfremkallende hos mennesker) 19 serogr. av L. pneumophila (L. pn. serogr. 1, 4 og 6 viktigst L. pneumophila serogruppe 1 utgjorde 87,8% av bekreftede tilfeller med kjent årsak i 2009. (legionnaires disease in Europe 2009, ECDC) Flere arter i samme prøve forekommer

EGENSKAPER Legionella er en vannbakterie som ofte finnes i lave konsentrasjoner i vann. I enkelte man-made vannsystemer kan forholdene bli lagt til rette for masseforekomst. Infiserer jord- og vannlevende protozoer (amøber). Når protozoene sprekker, frigjøres store mengder legioneller Amøbene gir beskyttelse mot effekten av desinfekjonsmidler! Nødvendig klorkonsentrasjon for kontinuerlig klorering er angitt til 2-4 mg/l fritt klor! (tid for rekolonisering etter endt behandling: 1-2 uker). 0,5 1,0 mg/l Cl0 2 nødvendig ved bruk av Klordioksid. (tid for rekolonisering: ukjent.)

Vekstbetingelser (1) Vokser til masseforekomst under gunstige betingelser i biofilm (slimlag på flater som er i kontakt med vannet, eller fuktighet) Må få tilførsel av næringsstoffer via vann eller luft Kan vokse ved 20-55 ºC Trives best ved: 25-50 ºC Nakne bakterier inaktiveres i løpet av minutter ved 60 o C Kilde:WHO

Vekstbetingelser for Legionella (2) Mikroben kan arves videre til neste generasjon amøber. Amøbene er derfor kalt mikrobenes Trojanske hest, og konsentrasjonen av Legionella øker inne i amøbene, inntil de blir så mange at amøben sprekker og dør. Temp <20 grader bakteriene blir spist Temp >20 grader bakteriene kan vokse i amøbene. NB! Legioneller som har vært inne i amøber har endret utseende, økt virulens og økt resistens mot desinfeksjonsmidler (opptil 3 000X økning)

Hvem er mest utsatt? Legionærsyken: Risikogrupper: Kronisk lungesyke Immunsupprimerte (for eksempel personer som benytter cellegift) Røykere, alkoholikere Personer med nedsatt immunforsvar av andre grunner (f.eks. personer med sukkersyke) Personer over 55 år (menn mer enn kvinner) Pontiacfeber: Risikogrupper: Alle

Litt statistikk - legionærsykdom 140 120 100 80 60 Norge Ukjent Utlandet Totalt 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC): Betydelig underrapportering: 10% registreres Årsak til bekreftede LD: L. pneumophila: 98,4 %, L. pn. sg. 1: 87,8 % Dødelighet: Gj sn: 11,2 %, Helseinst: 31,1% L. pn. sg. 6 og 10 høyeste «case/fatality-rate»

Legionellautbruddet i Stavanger 2001 26 verifiserte og 2 mulige syketilfeller. 7 personer døde! Median alder for de syke var 55 år, og 80 for de som døde. 79% var menn! Pasientene kom fra 9 kommuner og kun 3 hadde overnattet på hotellet med det smittsomme kjøletårnet.

Legionella utbruddet i Fredrikstad/Sarpsborg 2005 Totalt:103 syke og 10 døde Smittekilde: Biologisk renseanlegg ved Borregaard industries, evt. via Gassvasketårn (scrubber) el.l. Aldersgr K M Totalt 30-39 1 1 40-49 2 3 5 50-59 1 4 5 60-69 3 8 11 70-79 5 4 9 80-89 4 3 7 90-99 1 1 Totalt 16 23 39

Hvordan spres legionellabakterier? Although antimicrobials damage outer cell layers, the biofilm community is resistant. Starvation can induce bacteria to shrink and adopt a spore-like state, known as ultramicrobacteria, which wait in water, soil, rock or tissue until conditions are suitable for active growth. Chemical gradients create microenvironments for different microbial species or levels of activity. Propelled by shear forces, aggregated cells can become detached, or roll or ripple along a surface in sheets and remain in their protected biofilm state. Active bacteria can attach to almost any surface. Changes in gene expression transform swimmers to stickers within minutes. Attached bacteria multiply and encase the colonies with a slimy matrix. Nutrients diffuse into the matrix. Persisters The close proximity of cells in the matrix facilitates the exchange of molecular signals that regulate behaviour. Wall formers Dispersers Fra: L. Hall-Stoodley et al: 2004, Nature Reviews, vol. 2, pp 95-108

Legionella løsner og fester seg igjen Løsner tidvis fra biofilmen på grunn av: endrede hydrauliske forhold endrede kjemiske forhold andre tilfeldige forhold En amøbe vil raskt kunne feste seg på nytt andre steder i biofilmen og fortsette å vokse der når strømningsforholdene endres.

Smittemåter Smitter via ørsmå legionella-holdige vanndråper (aerosoler, <5mm) som pustes ned i lungene eller ved aspirasjon (vanlig hos sengeliggende personer) Smittefare oppstår når Legionella frigjøres fra amøbe/ciliat og overføres til aerosol. Smitter ikke mellom mennesker! Smitte fra dusjen hjemme sannsynligvis mest vanlige årsak til legionærsykdom

Aerosoler 20-50 o C

Litt statistikk 2009: Av totalt 120 sikkert registrerte kilder «Smittekilde» Andel, % Husinstallasjoner 88,4 Boblebad 3,3 Kjøletårn 0,8 Annet 7,5 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC)

Smittekilder via drikkevannssystemer Kjøletårn Luftskrubbere Klimaanlegg m/luftfukting Dusjhoder Boblebad Befuktningsanlegg Pustemaskinutstyr Innendørs pyntefontener Høytrykkspylere

Interne vannfordelingsnett Høyrisikoanlegg Sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner Offentlige dusjanlegg/idrettshaller/badeanlegg, hoteller? Andre? Dimensjonerende temperaturer 60 o C innen ett minutts tapping Minst 60 o C i sirkulasjonsledning 70 o C i varmtvannsberedere

Kjøletårn/luftskrubbere/biodammer? Kjøletårn Risikokategori 1 Luftskrubbere Kan være risikokategori 1 Frikjente anlegg : Temperatur: <20 eller >60 o C ph<3 eller >10 sjøvann

Andre innretninger Tannlegeutstyr og annet medisinsk utstyr Luftede biodammer Biofiltre Anlegg for forbehandling av metaller som skal overflatebehandles Skjærevæsker for metallbearbeiding VVs-anlegg på skip og offshoreinnretninger Eksempler på andre mulige smittekilder Vanningsannlegg i hager, parker og i landbruket Brannvernanlegg Nøddusjer Avisingsanlegg Plantejord

Se også: www.fhi.no/legionellaveileder for mer informasjon. Takk for meg!