Dato: 04.02.2015 Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016 Byggenæringens Landsforening ønsker med dette å komme med følgende innspill til regjeringens behandling av statsbudsjettet for 2016. BNL ønsker et arbeidsliv der bedriftene har egne fast ansatte og som tar inn lærlinger for å sikre rekruttering. Et av Norges største konkurransefortrinn har vært grunnholdningen om at den formelt kvalifiserte utfører sitt arbeid bedre og smartere enn den ukvalifiserte. Sammen med en meget flat struktur i arbeidslivet (hierarki) og selvgående arbeidstakere som løser oppgavene, har dette gitt Norge en produktivitet i verdensklasse. BNL mener det er viktigere enn noen gang å hegne om disse verdiene. Derfor mener BNL Regjeringen må prioritere følgende hovedsatsinger i statsbudsjettet for 2016: Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet Styrke bedrifter som vil satse på egne ansatte gjennom å forbedre permitteringsregelverket Gjennomføre et yrkesfagløft som lovet Infrastruktur og boligbygging Kampen mot arbeidskriminalitet må prioriteres Den 20. november ble kontrolletatenes felles situasjonsbeskrivelse av Arbeidsmarkedskriminaliteten lagt fram i en møte i Samordningsorganet. Det foreligger også særskilte situasjonsbeskrivelser av arbeidsmarkedskriminalitet for bygg- og anleggsnæringen. De beskrivelser som framkommer i disse to analysene viser tydelig at det er behov for et krafttak i kampen mot kriminelle og useriøse aktører. Organiserte kriminelle etablerer eller bruker firma i byggenæringen som framstår som ordentlige i det ytre, som skalkeskjul for annen alvorlig kriminalitet. Svart arbeid særlig i markedet for oppussing av hytter og hus brer kraftig om seg og konkurrerer ut bedrifter som er opptatt av kvalitet, seriøsitet og rekruttering. Det finnes ikke noe offisielt anslag på hvor stor omfanget av svart arbeid er, men i verste fall er det som Skattedirektøren antyder så mye som 1 av 3 kroner i byggenæringen som kan være svarte. I den siste medlemsundersøkelsen som BNL har gjennomført blant medlemsbedriftene svarer så mange som annenhver bedrift at det svarte markedet har vokst de siste fem årene. Mens ROT markedet har vokst BNL er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Byggenæringens Landsforening Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon 23 08 75 00 Organisasjonsnummer 983 060 463 E-post firmapost@bnl.no / www.bnl.no
de siste fem årene er det bare 10 prosent av BNLs bedrifter som har tatt del i denne veksten. Stadig flere bedrifter varsler at de trekker seg ut av ROT-markedet eller at det er svært vanskelig å få oppdrag i dette markedet, fordi de utkonkurreres av useriøs aktører. For å forebygge at bedriftene får kriminelle og useriøse aktører inn i prosjektene anbefaler BNL bedriftene å følge rådene i BNLs Veileder for valg av seriøse bedrifter. Politi, Skatteetaten og Arbeidstilsynet anbefaler nå bedriftene å følge denne og implementere den i sine kvalitetssikringssystemer. Men bedriftene alene klarer ikke å hindre at useriøse og kriminelle aktører kommer inn i prosjektene. Det trengs et bredt sett av tiltak som må bidra til å gjøre det lettere å være seriøs og vanskelig å være useriøs. Den framlagte strategien mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen presenterte den 13. januar er et godt utgangspunkt og det er viktig at det ikke tar lang tid før tiltakene settes i verk. Enkelt å være seriøs De foreslåtte tiltakene i rapporten "Enkelt å være seriøs" må gjennomføres. Dette vil være viktig for å sikre kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Det er en nær sammenheng mellom tiltakene som foreslås. Tiltakene bør derfor gjennomføres samlet, for å oppnå ønsket resultat. Tiltakene omfatter: Etablering av en ny Sentral Godkjenning. Utvidelse og forbedringer i ID-kortordningen. Etablering av et kompetanseregister Etablering av ny registreringsordning for arbeid på eiendom (seeiendom.no). Sterkere og mer målrettet tilsyn og kontroll. Automatisk informasjonsflyt mellom offentlige myndigheter og sektorer. Elektronisk lesbare ID kort i byggenæringen vil bli et langt viktigere verktøy i kampen mot de useriøse og vil gjøre sjekk av arbeidstakere og deres kompetanse betydelig enklere både for bedriftene og for kontrollinstansene. Dette tiltaket bør kunne gjennomføres raskt. Dagens manglende samordning og koordinering mellom forskjellige offentlige register og etater er en stor svakhet. Dette fører i mange tilfeller til dobbeltbehandling men også til manglende informasjonsflyt. Det er behov for å bedre samspillet mellom sektorene. Det ligger et stort forbedringspotensial i å tilrettelegge for automatisk informasjonsflyt mellom offentlige registre og mellom ulike etater. Sterkere og mer målrettet tilsyn og kontroll BNL mener at det må til fundamentale endringer i regimet for kontroll og tilsyn med byggeplasser og bedrifter i byggenæringen. Vi foreslår derfor at det opprettes et førstelinjetilsyn for å få til et langt mer omfattende tilsyn ute på byggeplass. Styrking av tilsyn og myndighetskontroll er avgjørende for å sikre bedre kvalitet og rettferdig konkurranse. Tilsynene må skje så hyppig at de useriøse aktørene opplever muligheten for tilsyn som reell. Det er et sterkt behov for bedre koordinering mellom tilsynsog kontrolletatene for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet mer effektivt. Både arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner i bygge- og anleggsnæringen har i lengre tid uttrykt bekymring for en utvikling som er i ferd med å komme ut av kontroll. De samme signalene får vi fra kontrolletatene
selv, gjennom deres tilsyns- og kontrollvirksomhet. De melder om at omfanget av slik arbeidsmarkedskriminalitet er økende, noen steder betydelig. Det er også meldt om trusler mot det personellet som gjennomfører kontrollene og at Arbeidstilsynet vurderer tiltak for å beskytte kontrollørene mot denne utviklingen. BNL mener at førstelinjetilsynet må være nært koblet til den utviklingen som skjer med samlokalisering av ulike tilsynsetater. I Bergen er det etablert et felles kontor der Kemneren, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV sitter sammen. Politiet skal også inngå i dette samarbeidet. Erfaringene så langt er positive. BNL mener at det må etableres slike regionale kontorer i de større byene i hele landet. Den nasjonale overbygningen for de regionale kontorene bør være samordnet med en nasjonal analyse og strategienhet hos politiet og koordinert med DiBK som skal forvalte den nye sentrale godkjenningsordningen. BNL mener også at det er svært viktig at Regjeringen må sikre at alle relevante kontrolletater må bli underlagt en og samme føring i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet. Denne føringen må nedfelles i de respektive etaters tildelingsbrev. I tillegg til disse organisatoriske endringene mener BNL at det må sikres tilstrekkelige ressurser til etablering av en slik ny modell og til gjennomføring av et omfattende førstelinjetilsyn i 2016. Innfør ROT-fradrag BNL er svært bekymret for utviklingen i markedet for oppussing av hytter og hus (ROT-markedet). Bedriftene svarer i en spørreundersøkelse gjennomført blant BNLs medlemsbedrifter at omfanget av svart arbeid er økende. Mange seriøse aktører trekker seg ut av dette markedet som er på om lag 65 mrd kroner. Aksepten for kjøp av svart arbeid i Norge er urovekkende høy. Situasjonen for de som jobber ulovlig i denne delen av markedet er også bekymringsfull. Alvorlig mangelfull HMS, ingen pensjonsgivende inntekt, ingen tariffavtale og heller ingen gyldige forsikringer er ikke arbeidsforhold som på noen måte kan sies å være forbundet med et anstendig arbeidsliv. Det er på tide å ta et oppgjør med dette. BNL viser til rapporten om ROT-fradrag som Finansdepartementet offentliggjorde den 10. desember 2014. Rapporten undervurderer etter BNLs syn omfanget av svart arbeid i ROT markedet. Samtidig som svenske bedrifters vurderinger av hvordan markedssituasjonen i dag er etter at ROT fradraget i Sverige ble innført knapt gjengis. BNL vil også peke på at de tiltakene som departementet viser til at er innført mot svart arbeid i ROTmarkedet, ikke er målrettet mot å få bukt med svart arbeid. F.eks drives det i dag knapt kontroll i ROT-markedet fra Arbeidstilsynets side. Samlet sett framstår vurderingen som en teoretisk økonomisk vurdering, uten den nødvendige innsikt i markedet som de skal analysere.
BNL mener at det må til incentiver som stimulerer forbrukerne til å velge hvitt. Erfaringene fra Sverige er svært positive når det gjelder erfaringene med fradraget. Bedriftene melder om at svart arbeid er så å si forsvunnet i denne delen av markedet. Skattemyndighetene er også tydelige på at ROT-fradraget gir en innberetning av informasjon som setter dem i stand til å sjekke om arbeidsgiveravgift og øvrige skatter er riktig innbetalt. I Sverige har ROT-fradraget blitt en permanent ordning fordi det bidrar til et anstendig arbeidsliv i denne delen av markedet. BNL ber om at ROT-fradraget innføres etter den svenske fakturamodellen, men at maks beløp pr voksen person i husholdningen settes til 25 000 kr. Infrastruktur og boliger Norge har en historisk høy befolkningsvekst. En vekst som er langt høyere enn prognosene de siste årene har forutsatt. Veksten skjer først og fremst i og rundt de store byene. Men infrastruktur, boliger, skoler, helsebygg og barnehager er ikke bygd ut i tilstrekkelig grad. Kø, kort og kaos på veier og i kollektivtrafikken er allerede en situasjon i flere bystrøk. Samtidig har vi sett en enorm vekst i boligprisene. Årsakene er at det de siste årene ikke har vært bygd nok boliger til å møte veksten i befolkningen. Det er derfor avgjørende viktig å gjennomføre en kraftig satsing på investeringer i infrastruktur. Samtidig som er må legges nasjonale føringer som sikrer fortetting av boliger rundt kollektivknutepunkt. Dette må også skje sammen med en planmessig utbygging av barnehager, skoler og øvrig næringsbebyggelser. BNL vil særlig trekke fram: For å sikre forutsigbarhet for anleggsbransjen er det viktig at NTP følges opp. I Regjeringsplattformen er det varslet at bevilgningene skal økes ut over vedtatt NTP. Det er viktig at Regjeringen redegjør for hvordan de varslede økninger ut over NTP er tenkt innfaset i kommende budsjetter. For å få ønsket effekt av investeringene i ICE-triangelet er det avgjørende at ny tog-tunell kommer raskt på plass. Ny t-banetunell er også viktig. Så fort konseptvalgutredningen (KVUen) for transportløsninger gjennom Oslo foreligger, må regjeringen legger til rette for en optimal og rask planprosess og hurtig igangsetting av arbeidene. I budsjettprosessen er det viktig at regjeringen sikrer midler både til planlegging og nødvendige planretningslinjer. Vedtatt statsbudsjett når det gjelder bymiljøpakker ligger svært langt etter NTP. Bevilgningene må heves kraftig og flere byer må omfattes av pakkene. Dette er nødvendig for å sikre utbygging av kollektivtrafikk i og rundt de større byene i landet. BNL mener at de varslede reformene om utbyggingsselskap og reformen innen jernbanesektoren sikrer like konkurransevilkår for bedriftene. Ikke minst er det viktig at det lages en plan for konkurranseutsetting av vedlikehold på jernbane. Permitteringsreglene må endres BNL ønsker bedrifter som satser på fast ansatte og kvalifiserte arbeidstakere. Permitteringsregelverket
har vært med på å sikre at faglig kvalifiserte arbeidstakere har kunnet bli i bedriften på tross av uforutsigbare markedsmessige svingninger. Det argumenteres med at permitteringsregelverket bidrar til en innlåsingseffekt. Men dette er etter BNLs vurdering en ønsket side av ordningen. Dagens regelverk fører til at bedriftene tvinges til å si opp ansatte og dermed miste verdifull kompetanse og erfaring som bedriftene trenger til seinere oppdrag. Med tanke på de store oppdragene som samfunnet står overfor, er det kritisk for bedriftene å ha kvalifiserte arbeidstakere som kan sikre kvalitet, produktivitet og gjennomføringsevne. En medlemsundersøkelse som BNL har gjennomført blant nesten 1000 medlemsbedrifter viser at hver tredje bedrift nå sier opp framfor å permittere ansatte. BNL mener at markedssituasjonen for bedriftene i byggenæringen gjør det helt nødvendig å få reversert endringene i permitteringsregelverket som ble innført høsten 2013. Å få redusert dagpengeperioden fra 20 til 10 dager har førsteprioritet. Yrkesfagløft og arbeidet med kvalifikasjoner Fagutdanningen og lærlingordningen i byggenæringen er i dag under press, med store utfordringer. Dette gjelder både på en svekket rekruttering til Bygg og anleggsteknikk, at lærlinger er mindre etterspurt i markedet og at kvaliteten og gjennomføringen i fagutdanningen ikke er god nok. Dette kan få store negative konsekvenser knyttet til kvalitet, produktivitet og effektivitet hos utførende håndverkere og fagarbeidere. I tillegg vil næringen miste mange potensielle ledere, ingeniører med videre med fagbakgrunn. For å møte denne utviklingen må man prioritere følgende tiltak: Det må tilføres tilstrekkelige ressurser og tiltak for å følge opp tidligere stortingsvedtak om et yrkesfagløft og følge opp stortingsmelding nr 20 på rett vei. Bedrifter med lærlinger må prioriteres i offentlige anbudsprosesser, og det må stilles krav om lærlinger i det enkelte prosjekt. Lærlingtilskuddet må økes slik at det tilsvarer kostnadene staten har ved en skoleplass. Det må utvikles nye muligheter for at arbeidsinnvandrere kan få vurdert sine kvalifikasjoner, og gjennom praksiskandidatordningen kunne gå opp til norsk fagbrev. Næringen og det offentlige må arbeide sammen overfor ungdom og fremsnakke næringen, vise frem karrieremuligheter, og motivere ungdom til å velge og utdanne seg til fagarbeider. Kvalifikasjonen må knyttes opp til ID-kortet og samles i et eget kvalifikasjonsregister for arbeidstakerne i byggenæringen Skattefradrag for ENØK Regjeringen har lovet å innføre en rettighetsbasert skattefradragsordning for ENØK-tiltak i husholdningene. Dette løftet ble ikke oppfylt i statsbudsjettet for 2015. Den midlertidige ordningen med rettighetsbasert støtte via Enova er bedre enn tidligere ordninger, men den har en stor svakhet; det er ikke satt av friske midler til støtteordningen. Siden hvert tiltak som støttes vil gå ut over andre satsinger i Enova, vil ikke Enova ha noen insentiver for å ville lykkes med ordningen. BNL er
bekymret for at typen tiltak som støttes ikke vil være de som fører til størst energieffektivisering av boligmassen og heller ikke de som folk flest har mest behov for. BNL mener også at ordningen må knyttes opp til bruk av kvalifiserte foretak. BNL ber derfor om at Regjeringen innfører en slik ordning senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Bygg21 Bygg21 strategien ble i høst overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet. BNL vil understreke betydningen av at denne strategien nå følges opp i nært samarbeid med næringens organisasjoner og at det settes av tilstrekkelige ressurser til de utpekte satsingsområdene. Det er viktig at Forskningsrådet og Innovasjon Norge er rustet for å bli med på det løftet som strategien forutsetter. Det er behov for et eget program i rekken Store programmer i Forskningsrådet for å kunne iverksette strategien. Med vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening Jon Sandnes