Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNEDE MÅL FOR VIRKSOMHETEN... 3 2. SATSINGSOMRÅDER... 4 3. NYE TILTAK OG AKTIVITETSENDRINGER FRA 2008 TIL 2009... 6 4. RAMMEBETINGELSER FOR BUDSJETTERING... 9 5. BUDSJETT FOR 2009... 10 6. ØKONOMIPLAN 2009-2012... 11 2
1. OVERORDNEDE MÅL FOR VIRKSOMHETEN Selskapets formål Selskapet påtar seg på vegne av deltakerkommunene å sørge for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall som faller inn under det til enhver tid gjeldende kommunale ansvarsområdet etter Forurensningsloven og supplerende bestemmelse gitt av sentral forurensningsmyndighet. Visjon: Follo Ren skal bli best i Norge på kildesortering og gjenbruk. Hovedstrategi Selskapet skal være deltakerkommunenes kompetansesenter, og på vegne av deres innbyggere sørge for en økonomisk og miljømessig optimal handtering av avfallet fra husholdningene. Samfunnsøkonomiske vurderinger av alternative løsninger og livsløpsanalyser for sammenligning av produkter og enkeltfraksjoner skal ligge til grunn for hva som legges i begrepet «miljømessig optimalt». Tilbakeføring av våtorganisk avfall til kretsløpet som vekstjord skal vektlegges positivt så lenge det er rimelig balanse mellom indirekte miljørelaterte kostnader for samfunnet og direkte bedriftsøkonomiske kostnader. Nasjonale mål Det er et nasjonalt mål at samlet gjenvinning (sum av energi- og materialgjenvinning) skal være over 75 % av total avfallsmengde fra husholdningene innen 2010. Fra 2011 er samme mål 80 %. Selv om Follo Ren IKS har nådd det nasjonale gjenvinningsmålet i en årrekke, arbeides det kontinuerlig med å forbedre resultatene ytterligere. 3
2. SATSINGSOMRÅDER Våre satsingsområder i 2008 har vært kundeservice, økonomi og miljø. Disse vil videreføres i 2009. Nedenfor er kort beskrevet utførte tiltak i 2008. Kundeservice Follo Ren IKS har et høyt kundefokus og arbeider hele tiden med tiltak for å øke kundetilfredsheten og forbedre tilbudet til våre kunder. Utvikling av gjenvinningsstasjonene Basert på en intern rapport fra 2007 der potensialet for utvikling av gjenvinningsstasjonene ble kartlagt, ble en rekke tiltak gjennomført i 2008. Nye betalingsløsninger ble innført, med dataregistrering av kunder, besøkstidspunkt og avfallsmengde. Dette har ført til korrekte oversikter over aktiviteten på gjenvinningsstasjonene, og benyttes til videre optimalisering av driften (bemanning, åpningstider). Felles åpningstider for alle tre gjenvinningsstasjoner ble innført fra 1.1.2008. Samtidig ble åpningstiden nær doblet. Med nye åpningstider ble bemanningen også doblet. Resultatet for første halvår 2008 viser klart at økt bruk av ressurser og lengre åpningstid på gjenvinningsstasjonene er økonomisk fordelaktig. Vi ser at antallet besøk har økt kraftig, parallelt med økt inntjening. I 2008 ble det også investert i flere nye maskiner for å effektivisere arbeidet. Det ble også innført tiltak for å hindre ran og tyveri. Droppsafe og nattlige vekterbesøk. Servicetorg Det ble opprettet servicetorg i 2008, og bemanningen ble økt for å styrke kundeservicen. Kom Tek ble innført som fagsystem, for å kvalitetssikre henvendelser og kunderegistreringer. Innføring av servicetorg frigjorde også ressurser til avlastning av administrasjonen. Kommunikasjon Ny kommunikasjonsansvarlig ble ansatt 1.1.2008. Dette har medført nye og bedre rutiner for kommunikasjonflyten internt og eksternt i selskapet. Nettsidene er videreutviklet og intranett er innført. En rekke tjenester er nå tilgjengelig på nett for våre kunder. Økonomi Optimalisering av drift fokus på innkjøp En rekke store og små avtaler utløp i 2008, noe som medførte muligheter til å samkjøre og optimalisere relaterte avtaler. Gjenvinnbart avfall i form av metall, papir og plast øker stadig i verdi. Vi har med nye kontrakter utnyttet markedsmekanismene, noe som fører til økte inntekter og reduserte kostnader som totalt beløper seg til millioner for de neste par årene. 4
Innføring av dataregistrering av fyllegrad på returpunkt og elektroniske bestillingsrutiner for vareflyt ut av gjenvinningsstasjonene har gitt oss en kontrollfunksjon som vil medføre bedre driftsøkonomi. Elektroniske bestillingsrutiner for vareflyt medfører en stor mulighet for nøyaktig oppfølging av døgnmulkter for forsinkelse av utførte tjenester i henhold til våre nye kontrakter. Økte bemanningsressurser har ført til bedret driftsøkonomi. Økt bemanning har medført bedre sortering ved gjenvinningsstasjonene, optimalisering av avtaler/kontrakter, økt inntjening i forbindelse med kundebesøk, forenkling og videreutvikling av rutiner, elektroniske webløsninger og styringssystemer. Miljø Ny renovasjonsordning under utredning KRETSLØP FOLLO Målet med Kretsløp Follo er å utvikle et optimalt kretsløp med et sorteringsanlegg og et biogassanlegg. Det planlagte anlegget sorterer ut en større andel matavfall fra restavfallet enn det som er mulig med andre sorteringsløsninger. Dette muliggjør en optimal innsamlingsordning for kildesortering av restavfall og matavfall i samme fraksjon, sett i forhold til miljø og økonomi. Anlegget skal omdanne matavfall og husdyrgjødsel til energirik biogass og til biorest som benyttes til gjødsel og jordforbedring. Det utsorterte restavfallet omdannes til energi via forbrenningsanlegg. De viktigste miljøgevinstene er økt ressursutnyttelse ved at avfallet i større grad omdannes til høyverdig energi og tilbakeføring av næringsstoffene til jord. Prosjektet er ikke fremmet for vedtak i kommunestyrene, grunnet forsinkelse som skyldes uavklart lokaliseringsalternativ. Ved avklaring av lokaliseringsalternativ (avklaring avventes fra Ås kommune) vil en full konsekvensutredning for de ulike alternativene bli utført. Umiddelbart etter dette vil Follo Ren kunne fremme sak til behandling i kommunestyrene. Nye avtaler gir bedre utnyttelse og mindre transport Det er potensiale for optimalisering av driften på ulike hold. Det er satt fokus på optimalisering av tømmefrekvens, containerstørrelse og antall ved våre returpunkt. I de nye kontraktene er det krav om minimumstonnasje og elektronisk bestilling av henting av fraksjoner på gjenvinningstasjonene. Tiltakene fører til bedre utnyttelse av oppsamlingsutstyret og mindre transport per tonn, noe som medfører lavere utslipp til miljø. Tiltak for å bedre innsamling av farlig avfall Follo Ren innførte våren 2008 tilbud om hjemmehenting av farlig avfall. Ordningen blir evaluert på slutten av året og eventuelt nye tiltak vil innføres i 2009. 5
3. NYE TILTAK OG AKTIVITETSENDRINGER FRA 2008 TIL 2009 Generelt Vi kan gledelig konstatere at vi har planlagt nye tiltak og aktivitetsøkning fra 2008 til 2009 uten å øke totalrammen for driftsbudsjettet. Det medfører at eierkommunene ikke vil få økte kostnader til renovasjon i 2009. Økt bemanning i 2008 har ført til at vi kan arbeide mer effektivt, blant annet med innkjøp og håndheving av kontrakter, noe som på sikt gir store besparelser. Økte åpningstider ved gjenvinningsstasjonene gir et bedre tilbud til våre kunder, større inntekter, god veiledning gir lavere restavfallsmengder og lavere kostnader. Arbeidet med nye styringssystemer i virksomheten er godt i gang og gir allerede effekter. Vi har på langt nær tatt ut hele potensialet, og venter stor effekt av tiltak i 2009. Tiltak som vedrører driftsbudsjettet Justeringer i åpningstider ved gjenvinningsstasjonene delvis økning i bemanning Innføring av nye betalingsløsninger 1.1.2008 har gitt oss god statistikk i forhold til evaluering av de nye åpningstidene med bemanningsplaner. Gjenvinningsstasjonene har ulik belastning når det gjelder antall kunder og mengde avfall. Oppegård og Bølstad har behov for 1 person ekstra for å kunne drifte optimalt. Det foreslås derfor å legge inn en ny stilling på hver stasjon. Stillingen forutsettes å dekkes inn i hovedsak av forbedret totalresultat fra stasjonen. Vi ønsker å gjøre ytterligere forbedringer i åpningstidene for 2009, basert på tilbakemeldinger og erfaringer i 2008. Videre prosjektering Kretsløp Follo Det beregnes kostnader til videre prosjektering av Kretsløp Follo, sammenfatning av tidligere rapporter og saksframstilling til kommunestyrene. Sorteringsanalyse Det er budsjettert med midler til utførelse av en ny sorteringsanalyse av husholdningsavfallet ( svartsekken ) som hentes ukentlig hos innbyggerne. Dette for å vurdere hvilke mengder av restavfallet som vi potensielt kan sortere ut på en bedre måte i framtiden. Bildrift Follo Rens bilpark er liten og uhensiktsmessig. Vi har store årlige driftsutgifter (utenom drivstoff) som skyldes gammel bilpark med høyt vedlikeholdsbehov. Det foreslås å selge to biler og lease tre, hvorav to hybridbiler for å redusere utslipp til miljø. Beregninger viser at denne løsningen vil gi bedre driftsøkonomi i tillegg til miljøgevinsten. Optimalisering av driften/avtaler Flere avtaler utløper i 2009. Nytt renovasjonsanbud med virkning fra oktober 2010 må også av praktiske hensyn lyses ut tidlig i 2009. Personalstilling foreslås endret fra innleid tjeneste til fast stilling Erfaringen med innleid tjeneste på personal har vært god. Behovet er permanent og ikke midlertidig. At en person har ansvar for personalarbeidet har gitt umiddelbare effekter i forhold til struktur, organisering og prioritering av ressursbruk. 6
Tiltak som vedrører investeringsbudsjettet Innføring av moderne, nedgravde oppsamlingsløsninger for returpunkt, fellesløsninger m.m. Flere kommuner som for eksempel Stavanger har gode erfaringer med nedgravde løsninger for returpunkt, større borettslag og sameier. Ved nybygging etterspørres moderne løsninger. Tradisjonelle beholdere, avfallshus og avfallsrom som fellesløsninger er uønsket av utbyggere og tungvint å renovere. Follo Ren benytter i dag store ressurser til daglig opprydding og ettersyn av returpunkt. Dagens returpunkt er ingen gunstig løsning med tanke på renhold, forsøpling og logistikk. Ved dagens løsning finnes det ikke gode nok systemer for oppfølging av fyllegrad og tømming av fulle containere, noe som medfører økte kostnader til transport i tillegg til økt miljøbelastning. Nedgravde løsninger er plassbesparende, renslige, ryddige og fleksible. Man kan lett endre fraksjonstyper, for eksempel ved endringer i renovasjonssystem. Det foreslås en gradvis innføring av nye moderne returpunkt samtidig som det åpnes for etablering av samme system for større fellesløsninger i sameier og borettslag. En slik løsning kan benyttes som fellessystem uavhengig av hvilke framtidige løsninger som velges i forhold til renovasjonssystem. Det foreslås å innføre 25 stk.(1/3 av dagens antall returpunkt) nedgravde returpunkt i 2009, fortrinnsvis fordelt på eierkommunene. Lokalisering planlegges i samarbeid med kommuneadministrasjonene, og må byggemeldes. Helhetlig investeringsplan Bølstad Ubenyttede midler fra tidligere års investeringsbudsjett planlegges benyttet i 2009. Midlene står ubenyttet fordi det nå utarbeides en helhetlig investeringsplan med skisse over framtidens stasjon. Dette for å sikre optimalisering av utviklingsprosessen slik at både økonomiske og praktiske hensyn ivaretas. Det foreslås som nytt tiltak i 2009 å investere i vekt for transport av fraksjoner ut fra gjenvinningsstasjonen. Revisor har gitt innspill på at vi har behov for større egenkontroll på tonnasjen. Det foreslås også investeringer i endring av rampe og kjøreveier i 2009. Helhetlig investeringsplan Teigen Ubenyttede midler fra tidligere års investeringsbudsjett planlegges benyttet i 2009. Midlene står ubenyttet fordi det nå utarbeides en helhetlig investeringsplan med skisse over framtidens stasjon. Dette for å sikre optimalisering av utviklingsprosessen slik at både økonomiske og praktiske hensyn ivaretas. Det foreslås som nytt tiltak i 2009 å investere i vekt for transport av fraksjoner ut fra gjenvinningsstasjonen. Revisor har gitt innspill på at vi har behov for større egenkontroll på tonnasjen. Det foreslås også investeringer i endring av rampe og kjøreveier i 2009. 7
Helhetlig investeringsplan Oppegård Ubenyttede midler fra tidligere års investeringsbudsjett avventes benyttet inntil videre. Oppegård kommune har selv fått utformet en investeringsplan med skisse for stasjonen. Kommunen har i møter gitt klart uttrykk for at kommunen selv ønsker å ta investeringen og styre utviklingen av ny gjenvinningstasjon. Ubenyttede midler til investeringer på kr 2.200.000,- for Oppegård gjenvinningsstasjon avventes benyttet inntil nærmere avklaring med kommunen. Det planlegges derfor heller ikke med nye investeringstiltak for 2009. 8
4. RAMMEBETINGELSER FOR BUDSJETTERING Avfallsmengder /abonnentantall Økningen i total avfallsmengde i 2007 var 4,1 %. Så langt i 2008 har vi registrert 10 % økning i avfallsmengdene ved gjenvinningsstasjonene. Denne økningen kan forklares ved høy konjunktur og utvidete åpningstider ved gjenvinningsstasjonene. For restavfallet fra husholdningene som går til forbrenning, er mengden stabil korrigert for endring i folketall. Det er stipulert en økning i abonnenter på 1,5%. Pris-/ kostnadsutvikling Kostnadsvekst: 3 % på varer og tjenester utenom transport Transportindeks fra 2008 til 2009: 10 % Plastråvareprisen: Det regnes med 10 % økning i 2009 og 2010. Prisene på papir, glass, metaller og plast med mer: Økende inntekter fra salg av papir og metall. Lønnsvekst: Basert på senere års lønnsvekst beregnes det med 6 % per år. 9
5. BUDSJETT FOR 2009 Vedlagt følger budsjettforslaget for 2009 som består av driftsbudsjett og investeringsbudsjett, se vedlegg 1. Tabellen nedenfor viser historisk og budsjettert driftstilskudd fra deltakerkommunene. Driftstilskudd totalt (1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 58 300 869 63 379 000 73 409 000 73 409 000 FORDELING AV DRIFTSTILSKUDDET Driftstilskuddet fordeles på deltakerkommunene etter antall abonnentenheter som følgende: Fordelinga av Eierandeler 355 357 Totalt driftstilskudd 2009 Frogn kommune 16,6% 7783 4403 12186 Nesodden kommune 17,0% 7970 4509 12480 Oppegård kommune 23,8% 11159 6313 17471 Ski kommune 26,1% 12237 6923 19160 Ås kommune 16,5% 7736 4376 12112 Totalt 100 % 46885 26524 73409 10
6. ØKONOMIPLAN 2009-2012 Økonomiplanen skal etter 20 i lov om interkommunale selskaper; gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. På dette tidspunkt har vi ikke kommet langt nok i arbeidet med vedtak om nytt renovasjonssystem til å kunne sette opp en økonomiplan for en ny ordning. Endringer i renovasjonssystem vil bli lagt inn i en rullering av økonomiplan umiddelbart etter evt. vedtak i kommunestyrene om framtidens løsning. Nedenstående tabell viser beregnet driftstilskudd oppdelt i hovedansvar for 2009 til og med 2012. Beløpene for 2010, 2011 og 2012 fremkommer ved å ta utgangspunkt i budsjettforslaget for 2009 og ekstrapolere til påfølgende år på basis av økning i innbyggertall, økning i avfallsmengde, generell kostnadsutvikling, lønnsutvikling og transportindeks. ØKONOMIPLAN 2009 til 2012 (1000 kr) Hovedansvar år 2009 år 2010 år 2011 år 2012 100 Administrasjon 7684 8176 8701 9259 101 Renovasjon 40025 42591 45320 48226 102 Returpunkter 8983 9559 10171 10824 104 Teigen 4597 4892 5205 5539 105 Oppegård 5563 5919 6299 6703 106 Bølstad 6033 6420 6831 7269 107 Kompostanlegget 524 557 593 631 Netto driftsutgift 73409 78114 83121 88451 11