TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013 2017 SKÅNLAND KOMMUNE MED TILHØRENDE HANDLINGSPROGRAM Planbehandling: Vedtak om planstart: Kommunestyret 05.11.2009, sak nr. 51/09. Varsel om planstart: 27.02.2013 og 22.04.2013. 1.gangs behandling i planutvalget: Offentlig ettersyn: 2. gangs behandling i planutvalget: Vedtak i kommunestyret: Arkivsak: 09/509 Arkivkode: Q80 Skånland kommune, driftsenhet for tekniske tjenester, 18. juni 2013.
INNHOLD. 1. INNLEDNING... 4 2. PLANENS MÅLSETINGER... 5 2.1. Nullvisjonen.. 5 2.2. Troms fylkeskommune.. 6 2.3. Skånland kommune... 7 2.4. Overordnet målsetting for Skånland. 7 2.5. Delmål... 7 3. KRITERIER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE... 8 3.1. Organisatoriske tiltak... 8 3.2. Plan og forvaltning 8 3.3. Helse og omsorg... 9 3.4. Oppvekst, barnehage og skole.. 9 3.5. Kultur 9 4.0 KRITERIER FOR EN TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE. 9 4.1. Trafikksikkerhet i barnehagen generelt 9 4.2. Transport i barnehagens regi 9 4.3. Trafikkopplæring i barnehagen 10 4.4. Samarbeid mellom barnehage og hjem 10 5.0 KRITERIER FOR EN TRAFIKKSIKKER SKOLE. 10 5.1. Trafikksikkerhet i skolen generelt 10 5.2. Transport i skolens regi 10 5.3. Trafikkopplæring i skolen 10 5.4. Samarbeid mellom skole og hjem 11 6.0 FORHOLD TIL ØVRIG KOMMUNALT PLANVERK.. 11 6.1. Kommunens ansvar.. 11 6.2. Samarbeidspartnere.. 12 7.0 EKSISTERENDE FOHOLD OG DOKUMENTASJONER.. 12 7.1. Generelt 12 7.2. Skoler.. 12 7.3. Barnehager 13 7.4. Eksisterende veisystemer.. 13 7.5. E10 13 7.6. Tjeldsundbrua 13 7.7. Riksveger/fylkesveger... 13 7.8. Øvrige fylkesveger 14 7.9. Kommunale veger. 14 7.10. Fortau og gang-/sykkelveger i Skånland... 14 8.0 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK UNDER PLANLEGGING/ UTBYGGING.. 14 8.1. Fortau langs Fv 115 gjennom Lilleskånland. 14 8.2. Fortau og gang-og sykkelveg Evenskjer sentrum Skånland skole 15 8.3. Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak 15 9.0 REGISTRERINGER. 16 9.1. Ulykkesstatistikk.. 16 9.2. Skoleveg. Kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak i utvalgte kommuner... 17 9.3. Trafikkulykkenes samfunnsøkonomiske omfang. 18 2
10.0 INNPILL/FORSLAG TIL TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK... 19 10.1. Skoleveiundersøkelsen 2004.. 19 10.2. Innspill til planforslaget 2013 2017 19 10.3. Behandling av innspill/forslag/uttalelser... 20 11.0 HANDLINGSPROGRAM. 20 11.1. Økonomiske rammer. 20 11.2. Finansieringskilder... 20 11.3. Kampanjer i regi av TFTU 21 11.4. Store trafikksikkerhetsprosjekt i Troms Handlingsplan for gang og sykkeltilrettelegging i Troms 23 11.5. Definisjon av tiltak 24 11.6. Hva er en trafikksikker skoleveg?... 24 12.0 UNIVERSELL UTFORMING 25 13.0 HOLDNINGSSKAPENDE ARBEIDE.. 26 13.1. Trafikanttiltak 26 13.2. Sentrale aktører i holdningsskapende arbeide.. 27 14.0. HANDLINGSPROGRAM TILTAKSDEL. 27 14.1. Holdningsskapende tiltak. 27-28 14.2. Fysiske tiltak. 29-36 14.3. Øvrige tiltak.. 36 15.0 BEHANDLING AV PLANEN SAMT OPPFØLGING. 37 15.1. Behandling. 37 15.2. Effekt. 38 15.3. Revidering av planen. 39 15.4. Organisering og videre trafikksikkerhetsarbeid. 39 15.5. Sluttord.. 40 16.0. VEDLEGG 1 14.. 40-87 3
1.0 INNLEDNING. Den første ble utarbeidet i 1988 og vedtatt samme år. Den andre ble utarbeidet for perioden 2004 2009 og vedtatt av kommunestyret den 10.02.2005. Handlingsprogrammet ble vedtatt av kommunestyret den 22.06.2005. Dette er tredje utgave av trafikksikkerhetsplan (TS-plan) for Skånland. Den 05.11.2009 vedtok kommunestyret at planen med tilhørende handlingsprogram skulle være gyldig ut år 2011. Den forrige plan var et resultat av en bred planprosess. En arbeidsgruppe oppnevnt av formannskapet stod for utarbeidelsen. Det ble også gjennomført en skoleveisundersøkelse hvor det ble gitt gode innspill fra alle fire skoler i kommunen. Administrasjonen har ved utarbeidsels av denne planen ikke hatt nødvendig kapasitet til tilsvarende prosessrettet arbeide tilsvarende den som ble gjennomført i 2004. Av kapasitetsmessige årsaker er en først nå kommet i gang med utarbeidelse av tredje utgave av trafikksikkerhetsplan for vår kommune. Denne gang for perioden 2013 2017. Også nå inneholder trafikkksikkerhetsplanen handlingsprogram for samme periode. Planen er utarbeidet ved driftsenhet for tekniske tjenester. Planutvalget er ansvarlig politisk organ. Dvs. planutvalget har behandlet planforslaget, lagt det ut til offentlig ettersyn, tatt stilling til uttalelser og merknader og til slutt innstillt overfor kommunestyret. Til slutt er planforslaget behandlet og vedtatt av kommunestyret. Planmaterialet bygger i det vesentlige på følgende: Trafikksikkerhetsplan og handlingsprogram for perioden 2004 2009. De ferskeste statistikker og prognoser. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for perioden 2010 2013. Handlingsplan for trafikksikkerhet for Troms Fylke for perioden 2008 2011. Statens Vegvesen Vegdirektoratet.Skoleveg kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak i Skånland kommune, rapport av 28.02.2008. Innspill fra skoler og barnehager i Skånland. Innspill fra lag, foreninger og enkeltpersoner i Skånland. Planen er vedtatt av Skånland kommunestyre i sak../.. 2013. Evenskjer, den../ 2013. 4
2. PLANENS MÅLSETTINGER. 2.1. Nullvisjon. Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker eller drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Denne visjonen har fått betegnelsen «Nullvisjonen». Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål og det skal være noe å strekke seg etter.det er en visjon for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge om en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker blir drept eller livsvarig skadet. Tap av liv og helse i vegtrafikken skal ses på som like grunnlegende uakseptabelt som innenfor flytrafikk, togtrafikk, skipsfart og arbeidsliv. «Nullvisjonen innebærer at transportmidlene og transportsystemet må formes på en slik måte at de fremmer riktig atferd og samtidig beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser. Samtidig må trafikantene påvirkes til en sikker atferd. Nullvisjonen er ambisiøs og krever mye av alle, både trafikantene og de som skal legge forholdene til rett for, og følge opp trafikantene.» I vegtrafikken betyr dette at vegene bør bygges slik at de innbyr trafikantene til å handle riktig, samtidig som trafikantene gjennom informasjonsvirksomhet, opplæring og annet skal påvirkes til å velge riktig atferd. En forutsetning i nullvisjonen er at trafikantene følger de reglene som gjelder i trafikken. Selv om trafikantene ønsker å handle riktig kan de likevel gjøre feil. Da skal vegsystemet og kjøretøyene være utformet slik at disse feilene ikke fører til at noen blir drept eller varig skadd. Noen kommuner og fylker har allerede begynt å tenke i de baner. Men skal man lykkes er det viktig at alle deltar. Vegvesenet, politiet, kommunene, politikere, skoleverket, næringslivet, frivillige organisasjoner, bilprodusentene og alle andre som ferdes i trafikken- alle må gjøre sitt for å nærme oss visjonen. Ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 16 (2008.2009) Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel inen 2020. Nullvisjonens tre grunnpilarer er: Etikk: Nullvisjonen er både en moralsk og etisk vegviser, og samtidig en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. 5
Vitenskapelighet: Menneskets fyskiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikkksstemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar: Trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy, og andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrettelegge for å bidra til trafikksikkerheten blir best mulig. Nærmere utdyping av nullvisjonen framgår av Nasjonal tiltaksplan for trafikkksikkerhet på veg 2010-2013. Tiltaksplanen er utarbeidet av Statens Vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirketoatet og Trygg Trafikk. 2.2.Troms fylkeskommune: I Handlingsplan for trafikksikkerhet i Troms 2008 2011 har Troms fylkeskommune tiltrådt nullvisjonen Videre har Troms fylkeskommune en egen handlingsplan for gang-og sykkeltilrettelegging i Troms (G/S-planen). Planen ble vedtatt av fylkestinget den 07.12.2010, sak nr 73/10. Av planens handlingsprogram framgår at to prosjekter for Skånland ligger inne, hhv fortau langs Fv 115 gjennom Lilleskånland og gang- og sykkelveg Evenskjer Sentrum Skånland Skole. Troms fylkeskommune har et eget utvalg for trafikksikkerhet, Troms Fylkes Trafikkksikkerhetsutvalg (TFTU). Utvalget har et sekretariat som kun jobber med trafikksikkerhetssaker. TFTU bruker ca. 5 mill. kroner årlig til sykkeltilrettelegging gjennom Troms fylkes plan for gang- og sykkeltilrettelegging (GS-planen). I tilleggs brukes ca. 2 mill. kroner årlig til holdningsskapende arbeide. Sekretariatsfunksjonen var inntil 2010 tillagt Statens Vegvesen region nord. Etter 01.01.2010 har Samferdselsetaten hos Troms Fylkeskommune vært sekretariat for TFTU. Alle søknader og spørsmål om støtte til holdningsskapende eller fysiske trafikksikkerhetstiltak rettes direkte til fylkeskommunen. På e-post til postmottak@tromsfylke.no. 6
Postadresse: Troms Fylkeskommune, Postboks 6600, 9296 Tromsø. Telefon 777 88000. Telefax: 777 88001. 2.3.Skånland kommune: I vår kommune er både fylkesveger og kommunale veger ofte skoleveger og veger til fritidsaktiviteter, familie og venner. Kommunens ansvar for trafikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjenger og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Med utgangspunkt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, og handlingsplan for trafikksikkerhet i Troms, vil følgende målsettinger være de viktigste i Skånland kommunes trafikksikkerhetsplan: 2.4. Overordnet målsetting for Skånland. Skånland kommune slutter seg til «Nullvisjonen» som beskrevet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og handlingsplan for trafikksikkerhet i Troms. Visjon om 0 drepte og 0 skadde i trafikken i Skånland. Vi skal jobbe for bedre trafikksikkerhet for alle i Skånland. 2.5. Delmål Den kommunale trafikksikkerhetsplan skal være det viktigste virkemiddel for å fremme trafikksikkerheten i kommunen. Kommunale areal- og reguleringsplaner skal utvikles slik at de ivaretar trafikksikkerheten. Kommunale areal- og reguleringsplaner skal legges fram for barnas talsperson (Barnerepresentanten i plansaker). Skånland kommune skal gjennom planlegging og fysiske tiltak sikre befolkningen et mest mulig trafikksikkert nærmiljø. Skånland skal spesielt rette innsats mot 6-åringer i trafikken og gjøre skoleveien sikrest mulig for alle skoleelever. Likeledes gjøre trafikkforholdene sikrest mulig i barnehagers og skolers umiddelbare nærhet. Skånland kommune skal aktivt arbeide for trafikkopplæring i skoler og barnehager. Skånland kommune skal aktivt arbeide for å forbedre trafikantenes holdninger og adferd i traikken. Skånland kommune og anleggseier bør aktivt arbeide for og legge til rette for gode trafikksikkerhetsmessige løsninger i tilknytning til eksisterede idrettsanlegg og frilufslivsanlegg som til tider genererer stor biltrafikk. Det samme gjelder ved planlegging av nye anlegg. Dette gjelder særlig for å hindre farlig parkering langs offentlig veg i forbindelse med arrangementer. 7
Ved vedlikehold av veger og gater skal hensynet til trafikksikkerhet og fremkommelighet prioriteres. 3.0. Kriterier for trafikksikker kommune. (Innspill fra Trygg Trafikk). 3.1. Organisatoriske tiltak: Kommunestyret og utvalgene. Det politiske system i kommunen har til enhver tid det overordnede ansvaret i kommunen, mens det administrative systemet har ansvar for å følge opp, planlegge og rapportere til det politiske systemet. Kommunestyret behandler planer av overordnet art gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunestyret er bevilgende myndighet og har ansvar for prioriteringer til trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Under henvisning til overnevnte får vi følgende: Kommunen har forankret ansvar for kommunens trafikksikkerhetsarbeid hos ordfører og rådmann. Delansvar kan tillegges den enkelte driftsleder. Planutvalget har ansvar for trafikksikkerhetsplanlegging. Kommunens trafikksikkerhetsplan (TS-plan) er forankret i Troms fylkes trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningskapende og fysiske tiltak. Kommunen kan innarbeide trafikksikkerhet i HMS/internkontroll-systemet. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. 3.2.Plan og forvaltning. Alle planer som blir lagt fram for politikerne skal ha vurdert hensynet til trafikksikkerhet. Kommunens areal- og reguleringsplaner skal legges fram for barnas representant i plansaker. 3.3. Helse og omsorg. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell. 8
Kommunens prosjektgruppe for Skånland kommune deltar i prosjektet «Troms fylke trygt og tilgjengelig». Kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Helsestasjonen skal dyktiggjøres til å veilede småbarnsforeldre om personlig verneutstyr som refleks, bilbelte og bruk av barnestoler på en betryggende måte. 3.4. Oppvekst, barnehage og skole. Kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikre barnehager og skoler blir implementert og fulgt opp. 3.5. Kultur. Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. 4.0. Kriterier for en trafikksikker barnehage. (Innspill fra Trygg Trafikk ). 4.1. Trafikksikkerhet i barnehagen generelt. Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Kommunen forplikte seg som bygningseie at av- og påstigningsforhold er gode oversiktlige. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. 4.2. Transport i barnehagens regi. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil. Det stiles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. 4.3. Trafikkopplæring i barnehagen. Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. 9
Barna blir vant med å bruke bilbelte, sykkelhjelm og refleks. 4.4. Samarbeid mellom barnehage og hjem. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er integrert som et eget tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhets-arbeid. Foreldrene har hovedansvaret for trafikkopplæring av barna. 5.0. Kriterier for trafikksikker skole. (Innspill fra Trygg Trafikk). 5.1. Trafikksikkerhet i skolen generelt. Skolen har en plan for å ivareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går, sykler eller blir kjørt. Skolen har gode rutinger for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. 5.2. Transport i skolens regi. Skolen har utarbeidet rutinger for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil/bus eller med kollektiv transport. Kommunen forplikter seg som bygningseier at av- og påstigningsforholdene er gode og oversiktlige. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. 5.3. Trafikkopplæring i skolen. Skolen har en lokal lærerplan i trafikk. Skolen legger til rette fora at det blir gjennomført god trafikkopplæring i samsvar med planen for eksempel ved innkjøp av materiell eller kursing av ansatte. 5.4. Samarbeid mellom skole og hjem. Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. 10
Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom FAU. At flest mulig skoleelever bruker skoleveien aktivt i forhold til økt bevissthet om betydningen av aktivitet og helse. Økt bevissthet om betydningen av systematisk trafikkopplæring, tryggere lokalsamfunn og gode oppvekstvilkår for barn og unge. 6.0. Forhold til øvrig kommunalt planverk. Trafikksikkerhet er vurdert i alle planer hvor det er naturlig. Her kan nevnes kommuneplanens arealdel- kommunedelplanene. Dette er en overordnet arealplan som skal danne fundamentnet for reguleringsplaner. Plan-og bygningslovens definisjon av reguleringsplan er følgende i lovens 12.-1: Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Innenfor et område som dekkes av reguleringsplan, er detaljeringsgraden så stor at her kan tegnes inn fortau, gang-sykkelveger, busslommer, fotgjenger-overganger, m.m. I alle reguleringsplaner som omfatter trafikk, skal trafikksikkerhet bli vurdert. Et hvert reguleringsplanforslag skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes til fagetater på kommunalt, fylkesfaglig og statlig nivå til uttalelse. Planforslagene sendes også til interesseorganisasjoner, da særlig på lokalt nivå, også til Statens Vegvesen som innehar spisskompetanse på trafikk og trafikksikkerhet. På dette viset blir slike planer vurdert og kontrollert av spesialister inenfor trafikksikkerhet før de endelig blir vedtatt av kommunestyret. 6.1. Kommunens ansvar. I tillegg til ansvar nevnt under pkt. 3- kriterier for trafikksikker kommune, pkt.4- kriterier for en trafikksikker barnehage og pkt. 5 kriterier for trafikksikker skole, har kommunen også ansvar for følgende: Planlegging, bygging, drift og vedlikehold av kommunale veger og gang-/sykkelveger og fortau langs dette nettverk. Vedtaksmyndighet i arealplanlegging. Utføre trafikksikkerhetstiltak som veglys, fartsregulerende tiltak, gode og riktige forhold for av- og påstigning. 6.2. Samarbeidspartnere. For å oppnå de beste resultater er kommunen avhengig av gode samarbeids-partnere. De aller viktigste i denne sammenheng er som regel lag og foreninger samt kommunens egne innbyggere i alle aldre. 11
Videre kan noen nevnes: - Statens Vegvesen. - Troms fylkeskommune. - Politiet. - Trygg Trafikk. - Kjøreskolene. - Transportører. 7.0. EKSISTERENDE FORHHOLD OG DOKUMENTASJONER Eksisterende forhold. 7.1. Generelt. Skånland kommune ligger sentralt på fastlandet i Sør-Troms. Nabokommuner er Harstad, Narvik, Tjeldsund, Evenes, Gratangen og Ibestad. Kommunen er en typisk landkommune med 2940 innbyggere pr. 01.01.2013. Evenskjer er kommunesenteret, hvor ca. halvparten av kommunens innbyggere bor. Den andre halvparten av befolkningen bor i tettstedene Grov, Tovik, Sandstrand og Breistrand samt spredt og i mindre bygder. Kjøreavstandene fra kommunesenteret Evenskjer til: Harstad: 35 km. Grov: 36 km. Harstad/Narvik Lufthavn Evenes: 15 km. Tovik: 22 km Narvik: 95 km. Sandstrand: 18 km. 7.2. Skoler: Skoler: Skoleår: 2012/2013: Prognose for 2013/2014: Grov skole 59 elever 60 elever Sandstrand Skole 34 elever 39 elever Skånland skole 189 elever 208 elever Soltun folkehøyskole 45 elever 7.3. Barnehager: 12
Ressan barnehage Sandstrand barnehage Evenskjer barnehage Markomanak 42 plasser 24 plasser 104 plasser. 25 plasser. 7.4. Eksisterende veisystemer. Skånland kommune har et ganske godt utbygd veinett som består av riksveier, fylkesveier og kommunale veier. I Grov, Tovik, Sandstrand, Steinsland og Breistrand er en betydelig andel av trafikken gjennomgangstrafikk. Gjennom tettstedet/kommuneseneret Evenskjer går fylkesveg 115. Videre har Evenskjer forholdsvis mange dagligvare- og spesialforretninger som også har kunder fra omkringliggende kommuner. Vi har kai på Breistrand, Evenskjer, Kvitnes, Sandstrand, Tovik og Grov. En del tungtransport går til tider over nenvte kaier som igjen resulerere i tungtrafikk på våre veier. 7.5. E10. 17 km av E10 løper gjennom Skånland. Nærmere bestemt fra Nordland grense til Tjeldsund bru. Høyeste fartsgrense på strekninen er 90 km/t. 7.6. Tjeldsundbrua. Tjeldsundbrua er en del av E10. Brua har en lengde på 1007 m og krysser Tjeldsundet og knytter Hinnøya til fastlandet. Tjeldsundbrua er den 18. lengste brua i Norge. Den ble åpnet av Kong Olav den 22. oktober 1967. (Kilde: Wikipedia). 7.7. Riksveger/fylkesveger. Tidligerer riksveger gjennom Skånland betegnes nå som fylkesveger, men har beholdt samme vegnummer som tidligere. Det gjelder følgende veier: FV 824 Nordland grense Bømyra X E 10. FV 824 Breistrand Boltås. FV 825 Tjeldsund bru X E 10 Grov og videre til kommunegrensa mot Gratangen.. FV 829 Grov- Nordland grense. (Kilde: Statens Vegvesen ) 7.8. Øvrige fylkesveger. Fv 114 Helleren X F v 829 - Myklevoll. Fv 115 Bømyra X Fv 824 - Evenskjer X kommunal veg. Fv 115 X kommunal veg Djuphamn X E10. 13
Fv 116 Nordland/Planterhaug X Fv 824 på Bømyra. Til sammen 24.919 meter. (Kilde: Statens Vegvesen) 7.9. Kommunale veger. I følge vegliste har vi 74.662 meter kommunale veger i Skånland. (Kilde: Statens Vegvesen). De fleste av dem har grusdekke. Fast dekke finner vi imidlertid på noen kommunale veger på Evenskjer, i Grov, strekningen Renså Djupvik, på Stræte, fra kryss med E10 på Tennåsen Boltås til kryss med E10 på Steinjoda. (sløyfe av gamle Rv 19). Videre fra Boltås- Planterhaug Erikjorda kryss med Fv 116. Fra kryss med Fv 116 til Nipen. Gjennom Steinsland (sløyfe av gamle Rv 19). Fra X med Fv 824 til Soltun Folkehøgskole. Fra Fv 115 til Evenskjer nye barnehage. 7.10. Fortau og gang-/sykkelveger i Skånland. Vi har forholdsvis få meter fortau og gang-/sykkelveger i kommunen. Disse er følgende: - Gang-/sykkelvelg fra Lilleskånland Mølnhågen boligfelt Skånland skole. - Fortau fra Evenskjer sentrum til Dyrvikhøgda boligfelt. Lengde 680 meter. - Fortau langs Fv 115 gjennom Lilleskånland. 260 meter. - Fortau langs kommunal veg fra Fv 115 til Evenskjer nye barnehage. 8.0. Trafikksikkerhetstiltak under planlegging/utbygging. 8.1 Fortau langs Fv 115 gjennom Lilleskånland. Fra x med kommunal veg til Dyrvikhøgda boligfelt til Fredheim på Lilleskånland, like før kryss med E10. Prosjekt nr. 8 i fylkets handlingsprogram for gang-og sykkelvegtilrettelegging i Troms. Totalt prosjektert 1675 meter, hvorav 260 meter allerede bygget og tatt i bruk. For resterende 1415 er status følgende: Reguleringsplan vedtatt. Ansvar: Skånland kommune. 14
Grunnerverv gjennomført. Prosjektering sluttført: Planlegges ut på anbud juni 2013 Gjennomføres 2013 og 2014. Ansvar: Skånland kommune. Ansvar: Skånland kommune. Ansvar: Statens Vegvesen. Ansvar: Statens Vegvesen. Hovedprinsipp for finansiering: 80 % statlig tilskudd. 20 % kommunal andel. 8.2. Fortau og gang-og sykkelveg Evenskjer sentrum Skånland skole. Lengde ca 600 meter. Prosjekt nr 48 i fylkets handlingsprogram for gang-og sykkelvegtilrettelegging i Troms. Status: Reguleringsplaner vedtatt. Ansvar: Skånland kommune. Grunnerverv gjennomført. Ansvar: Skånland kommune. Prosjektering sluttført. Ansvar: Skånland kommune. Planlegges ut på anbud juni 2013.Ansvar: Statens Vegvesen. Gjennomføres 2013 og 2014. Ansvar: Statens Vegvesen. Hovedprinsipp for finansiering: 80 % statlig tilskudd. 20 % kommunal andel. Skånland kommune benytter sin mulighet til å forskottere dette prosjektet for å få det raskt gjennomført. Kfr. fylkestingets vedtak den 07.12. 2010, sak 73/10 pkt. 6. (Se TS-planen`s pkt. 11.4.). 8.3. Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak. De fleste gjennomførte trafikksikkerhetstiltak i Skånland er basert på trafikksikkerhetsplan vedtatt i 1988 og i 2005. Etterfølgende er en opplisting av gjennomførte tiltak. Til de aller fleste har kommunen fått 80 % statlig tilskudd. Kommunal egenandel er dermed 20 %. Busslomme ved Grov skole. Rekkverk kommunal veg Balteskard. Busslomme Tovik. Gang-/sykkelveg Lilleskånland Skånland skole. 15
Belysning langs overnevnte veg. Asfaltering av overnevnte veg. Busslomme med belysning ved Sandstrand skole. Fotgjengerovergang med skilting Evenskjer sentrum. Gangbru over Mølnelva ved Fv 115 i Evenskjer sentrum. Rekkverk og veglys ovenfor gamle barnehagen på Evenskjer. Fartsdempere Revegårdsvegen, Evenskjer. Omfattende trafikksikkerhetstiltak ved Skånland skole. Fortau langs kommunal veg til Evenskjer nye barnehage. (100 % kommunal finansiering). Gangbru Breistrand. Rekkverk boligfelt Breistrand. Busslomme Trøssen. Busslomme ved Boltås skole. Fortau Evenskjer sentrum Dyrvikhøgda. 260 m fortau langs Fv 115 Lilleskånland. Etablert parkeringsplass ved Skånland kirke. (Ikke fått TS-tilskudd her). Veg bak Skånland kirke for båretrafikk til Skånland kirkegård. (Ikke fått TS-tilskudd her). Reguleringsplan for fortau langs Fv 115 Lilleskånland. Grunnerverv for fortau langs Fv 115 Lilleskånland. Prosjektering og konkurransegrunnlag av fortau langs Fv 115 Lilleskånland. Grunnerverv for gang-sykkelveg langs Fv 115 Evenskjer sentrum - Skånland skole. Prosjektering og konkurransegrunnlag av gang-sykkelveg langs Fv 115 Evenskjer Grunnerverv for gang-sykkelveg langs Fv 115 Evenskjer sentrum- Skånland skole. 9.0. Registreringer. 9.1. Ulykkessttistikk. En viktig del av planarbeidet er å skaffe seg oversikt over trafikksikkerhets-situasjonen i kommunen. Fra Statens Vegvesen har vi fått ulykkesdata for Skånland kommune for perioden 2005 2012. Oversikten gjelder vegtrafikkulykker med personskader, og inneholder følgende: Antall ulykker fordelt på årstall. Uhellskategori skadegrad. Antall ulykker fordelt måned. 16
Trafikantgruppe skadegrad. Aldersgruppe skadegrad. Aldergruppe trafikantgruppe. Veg skadegrad. Hele rapporten følger som vedlegg 1 til trafikksikkerhetsplanen. 9.2. Skoleveg. Kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak i utvalgte kommuner. I 2008 ønsket Samferdselsdepartementet å finne ut hva det eventuelt ville koste å sikre gående og syklende i en radius på 2 km ved alle barne- og ungdomsskoler. I den forbindelse skulle Statens Vegvesen utføre en prøvekartlegging i 11 utvalgte kommuner for å få en oversikt over trafikksikkerhetssituasjonen, behov for trafikksikkerhetstiltak og vurdering av kostnader for måloppnåelse. Kartlegging og etterfølgende rapport var en del av forarbeidet til Nasjonal transportplan 2010 2019. I region nord ble Skånland kommune valgt ut som den ene av to kommuner. To representanter fra Statens Vegvesen, region nord og to representanter fra Skånland kommune deltok i arbeidet. Rapport, datert 28.02.2008, foreligger. Den omfatter følgende skoler: Grov skole. Sandstrand skole. Skånland skole. Boltås skole. I etterkant er Boltås skole lagt ned. Rapporten består av Registreringer Foreslåtte tiltak og kostnadsvudering. Kostnadsvurderingen er basert på prisnivået i 2008. Øvrige betingelser tilknyttet kostnadsvurderingen framgår av rapporten. 17
Rapporten gir et godt bilde av hvilke tiltak som i 2008 ble ansett som de viktigste å få gjennomført i tilknytning til skolene. Siden 2008 har forholdene ikke endret seg mye, og rapporten anses fortsatt som et viktig bidrag i vurdering av trafikksikkerhetstiltak for Grov skole, Sandstrand skole og Skånland skole, og tas derfor med i sin helhet som vedlegg 2 til trafikksikkerhetsplanen. 9.3. Trafikkulykkenes samfunnsøkonomiske omfang. (Kilde: Handlingsplan for trafikksikkerhet for Troms 2008 2011). De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostanalyser er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkulykker. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2004-priser, regnet pr. skadet person og pr. materiellskade, er vist nedenfor. Kostnadstallene for personskader gjelder pr. politirapportert skadet person. Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadene er imidlertid justert opp på bakgrunn av det en vet om underrapportering slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som politirapporteres og de urapporterte. Skadetilfelle: Kostnader 2004- kr.: Dødsfall 23.300.000,- Lettere skade 700.000,- Gjennomsnitt personskade 2.000.000,- Kun materiell skade 21.000,- Etter denne prissettingen koster vegtrafikkulykkene det norske samfunnet ca 28 milliarder kroner hvert år. For Troms fylkes vedkommende koster trafikkulykkene årlig ca 900 millioner kroner. Ulykkene fordeler seg med 35 % på europaveg, 35 % på riksveg, 16 % på fylkesveg og 14 % på kommunale veger. Som overnevnte tall viser, er det meget store økonomiske gevinster for hele samfunnet ved å drive holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeide samt etablering av fysiske tiltak for å bedre trafikksikkerheten i vår kommune. Helsegevinsten er i tillegg betydelig ved etablering av fortau eller gang-og sykkelveger. Man skiller de myke trafikantene fra biltrafikken, som igjen resulterer at det blir tryggere å ferdes. Tryggere for befolkingen i alle aldre å gå turer og trimme til alle årstider. 18
10.0. Innspill/forslag til trafikksikkerhestiltak. 10.1. Skoleveiundersøkelsen i 2004: De svar som kom inn i forbindelse med skolevegundersøkelsen i 2004 ble i sin helhet tatt med i TS-planen for perioden 2004 2009. I forbindelse med TS-planforslag for perioden 2013 2017 har vi sett på disse innspill, og flere inngår i de helhetsvurderinger som gjøres i planen. Som nevnt innledningsvis er det for planperioden 2013 2017 ikke blitt gjennomført tilsvarende skoleveiundersøkelse. 10.2. Innspill til planforslaget 2013 2017: Vedlegg 3: Uttalelse datert 11.11.2010 til «Troms fylke trygt og tilgjengelig» fra Prosjektgruppen i Skånland kommune, Prosjektgruppens leder var ledende helsesøster Oddveig Nymo Dalbakk. Hun er også barnerepresentanten i plansaker i kommunen. Uttalelsen anses som et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet i Skånland kommune, og tas derfor med her. Vedlegg 4: Midtre Skånland bygdeutvikling, Sandstrand. Uttalelse av 01.03.2013. Vedlegg 5: Foreldreutvalget (FAU) Grov skole. Uttalelse av 14.03.2013. Vedlegg 6: Grovfjord Mek. Verksted (GMV). Innspill av 14.03.2013. Vedlegg 7: FAU Sandstrand skole. Vedlegg 8: Kjell Riise, Straumshaug 20, 9446 Grovfjord. Innspill av 20.03.2013. Vedlegg 9: 19
Sandstrand barnehage. Brev av 07.05.2013. Vedlegg 10: Fylkesmannen i Troms. Innspill datert 27.05.2013. 10.3. Behandling av innspill/forslag/uttalelser. Det er kommet inn mange gode forslag til trafikksikkerhetstiltak. Samtlige er vurdert, og mange avspeiler seg i tiltak i handlingsprogrammet. 11. HANDLINGSPROGRAM. 11.1. Økonomiske rammer. Trafikksikkerhetsplanen viser noe av trafikkbildet i Skånland kommune og behov for tiltak, både holdningssskapende og fysiske tiltak. For å komme videre i dette arbeidet må det frigjøres tid og ressurser for de som er naturlig å involvere samt ressurser til viktige prosjekt. Deler av arbeidet krever noen tidsressurser og små midler, mens andre tiltak vil kreve både store tidsressurser og store bevilgninger. 11.2. Finansieringskilder. Følgende kilder er de vanligste ved finansiering av trafikksikkerhetstiltak: Kommunale midler gjennom årsbudsjett og økonomiplan. Tilskudd gjennom Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU). Frivillige lag, foreninger og organisasjoner kan søke om støtte til holdningsskapende arbeid, og kommuner med oppdatert og godkjent trafikksikkerhetsplan, med prioriteringer, kan søke om midler til fysiske tiltak. Det er krav om 20 % egenfinansiering på fysiske tiltak. Søknader behandles fortløpende av TFTU med mindre det er sendt ut brev om noe annet. TFTU har møter 4 6 ganger i året. Møtekalender: http://lomvien.tromsfylke.no/motekalender. TFTU bruker 5 mill årlig til sykkeltilrettelegging gjennom Troms fylkes plan for gang- og sykkeltilrettelegging (GS-planen). 20
I 2009 satte TFTU av ca 7,2 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak i Troms. Ca 2 millioner brukes til holdningskapende arbeid i barnehager, skoler og organisasjoner, samt skolesekker til 6-åringer, refleks og til samarbeid med Tryg Trafikk. Ca. 5 millioner fordeles etter søknad til kommunene til fysiske tiltak som bl.a. fortau, g/s-veg, veglys og TS-hall. Maksimalt støttebeløp er satt til 800.000 kroner pr. prosjekt for å «strekke» midlene lengst mulig. 11.3. Kampanjer i regi av TFTU. Kilde: Troms Fylkeskommune. Trafikkulykker påfører samfunnet store belastlninger både direkte og indirekte. Årlig registreres det ca 350 skadde og drepte i trafikken i Troms, og de målbare samfunnsøkonomiske kostnadene i Troms er ca 900 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer som regel en rekke psykiske belastninger som ikke lar seg tallfeste. Seinvirkninger er heller ikke med i offentlig statistikk. Trafikkofre er en stor belastning for helsevesenet, og tiltak som kan redusere eller forhindre trafikkulykker, er derfor også god helsepolitikk. Troms fylkeskommune har i samarbeid med kommunene satt i gang et 10-årig program for opprusting av gang- og sykkelvegene i Troms, med særlig fokus på barns skoleveg. Kampanjer: Det har blitt satt opp reflekskasser på hver side av tuneller som er mye brukt av myke trafikanter. Barneskolene i fylket får tilbud om materiell til sykkelopplæring og alle 4-klassinger som har gjennomført får sykkelhjelm. Kommuner som ønsker å etablere sykkelråd får støtte til forprosjekt. TFTU finansierer Trygg Trafikk i Troms som har informasjonsarbeid og en rekke trafikksikkerhetskampanjer. Kommuner, som har vedtatt og oppdatert trafikksikkerhetsplan, kan søke på midler fra TFTU til f.eks. krattrydding for å få bedre sikt i svinger og kryss, belysning, refleksutdeling og andre mindre trafikksikkerhetstiltak. Som foran nevnt, skal det være 20 % egenandel. Tiltak må være på kommunal eller fylkeskommunal veg. Fysiske tiltak skal være prioritert i kommunens trafikksikkerhetsplan. Tiltak på eller ved fylkeskommunal veg skal kvalitetssikres av Statens vegvesen. Som foran nevnt behandles søknader fortløpende av TFTU med mindre det er sendt ut brev om noe annet. 21
Videre gjennomføres fartskampanje. Bilbeltekampanje. Sykkelkampanje. Videre sender TFTU ut trafikkksikkerhetsbrosjyrer for snøscooter til videregående skoler. Brosjyren kan en få hos Statens Vegvesen, Region nord. Dette er et enkelt oppslagsverk som kan øke sikkerheten til snøscooterbrukere. Her finnes råd om blant annet kjøring i skråninger, hvordan skifte variatorreim, hvordan finne overnattingsplass utendørs, og hvordan gi livreddende førstehjelp. Ungdommens Transportplan. Troms Fylkes transportplan for ungdom. Den ble vedtatt av fylkestinget den 29.09.2010. Planen tar for seg både sikkerhet og framkommelighet. Planens målgruppe er ungdom i alderen 11-24 år. Planen kan leses i sin helhet på Troms fylkeskommunes hjemmeside på internett: http://www.tromsfylke.no. Det foreligger også handlingsplan for gang- og sykkeltilrettelegging i Troms 2011 2020. Vedtatt av fylkestinget den 07.02.2010. Denne gir et mer langsiktig perspektiv på gang- og sykkelsatsingen, og har ulike fylkeskommunale midler til gang-/sykkeltilrettelegging samlet i en tiårig gang- /sykkelhandlingsplan. Også denne plan kan i sin helhet leses på Troms fylkeskommunes hjemmeside på internett: http://www.tromsfylke.no. I tillegg til overnevnte gjennomfører Statens vegvesen trafikksikkerhetskampanjer. Informasjon på www.vegvesen.no. Ressurser: Handlingsplan for trafikksikkerhet i Troms 2008 2011. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet 2006-2009. Statens vegvesens sider for trafikksikring. Trygg Trafikk. Veileder Særlig farlig skolevei. 11.4. Store trafikksikkerhetsprosjekt i Troms. 22
Handlingsprogram for gang og sykkeltilrettelegging i Troms. I møte den 07.12.2010, sak 73/10, behandlet Fylkestinget i Troms handlingsprogram for gang- og sykkeltilrettelegging i Troms. Vedtaket lyder slik: 1. Fylkesrådet legger vedlagte handlingsplan til grunn og anbefaler at fylkestinget gir sin tilslutning til G/S- handlingsplanen. 2. Ved realisering av store veiprosjekt som krever brukerbetaling for å bli ralisert, vil fylkestinget kunne foreta en rullering av G/S-planen for å imøtekomme nye behov som oppstår. 3. Det skal være egenandel fra kommunene på 20 % til tiltak i G/S-planen. Egenandel kan være økonomiske bidrag, grunnavståelser, planutforming eller lignende. 4. Hvis tiltak får annen finansireing før de er prioritert i G/S- planen, eller blir rimeligere enn først antatt, frigjøres midlene og går til neste prioriterte tiltak. Kostnadsoverskridelser dekkes av vegeier. I store prosjekter, eller om andre hensyn taler for det, avklares det i dialog mellom kommunen og Fylkeskommunen. 5. For å sikre optimal fremdrift i G/S-satsingen sees G/S-planen og fylkesvegplanen i sammenheng. G/S-planen rulleres også i sammenheng med rullering av fylkesvegplan. 6. Når G/S-planen er vedtatt gis kommunene anledning til å forskuttere bevilgningene til de tiltakene som har blitt prioritert, forutsatt at kommunen tar opp lånene og selv tar kapitalkostnadene. Se fylkestingssak nr 0050/06 om forskuttering. 7. Byggherreansvar legges i utgangspunktet til vegeier. Ved komplekse prosjekt vurderes byggherre ansvar i det enkelte tilfellet. Dette avklares før prosjektet startes. 8. G/S-plan og fylkesvegplan skal sees i sammenheng for raskest mulig gjennomføring av tiltak. Handlingsplan det vises til i vedtakets pkt 1, er en oversikt over alle T/S-prosjekt i Troms fylke som støttes finansielt av fylket for perioden 2011-2020. Det er i alt 51 prosjekter i planen. For Skånland kommunes vedkommende er følgende prosjekt inne: Prosjekt nr. 8, fortau langs Fv 115 gjennom Lilleskånland Prosjekt nr. 48, Gang-sykkelveg Evenskjer- Skånland skole. 11.5. Definisjon av tiltak. Et fysisk skille mellom gang-og sykkeltrafikk og motorisert trafikk kan etableres på en rekke måter. Nedenfor nevnes de mest vanlige hos oss. Tiltak oppdeles normalt i tre grupper. 23
Gang- og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang-og sykkeltrafikk. Vegen er fysisk skilt fra bilveg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Gang- og sykkelveg anlegges vanligvis bare på den ene siden av bilveg eller i egen trace. Gang- og sykkelveg har vanligvis asfaltdekke. Sykkelveg (sykkelsti): Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for syklenede. Vegen er skilt fra bilveg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Sykkelveg er skilt fra fortau eller gangbane med kantstein eller vegoppmerking. Sykkelsti har som regel asfaltdekke. Fortau: Hvor fotgjengere og syklister er skilt fra motorisert trafikk ved at fortauet er hevet 10 20 cm i forhold til kjørebanen, og skilt fra denne med kantstein. Fortau har trafikk av fotgjegere og eventuelt syklister i begge trafikkretninger. Fortau har som regel asfaltdekke eller betong-/steindekke. Øvrige tiltak: Planskilte krysningssteder, det vil si gangbru eller gangtunnel for kryssing av bilveg. Gangbru kan ha ulike dekketyper, gangtunnel har som regel asfaltdekke og er belyst. Gangfelt er et oppmerket felt på tvers av vegen for fotgjengere til bruk ved kryssing av veg. 11.6. Hva er en trafikksikker skoleveg? Kilde. Statens vegvesen, Trafikkløsninger i skolens nærområde, eksempler og aktuelle tiltak. Kriterier for trafikksikkker skoleveg har vært etterlyst, spesielt i forbindelse med krav om skoleskyss fra foreldre og elever som oppfatter sin skoleveg som farlig. Innenfor Norsk vegog vegtrafikk plan 1998-2007 er det utarbeidet Veiledende sjekklister som antyder hvilke forhold som kan godtas på veger der 6-åringer skal gå til skolen. Listene tar utgangspunkt i fartsgrensene på de aktuelle strekningene, og anbefaler følgende: Når barna må krysse bilveg bør det helst være - over eller undergang når fartsgrensen er 60 km/ eller høyere - gangfelt med signalanlegg når fartsgrensen er 50 km/t - opphøyd gangfelt når fartsgrensen er over 40 km/t Ved 30 km/t er det ikke nødvendig med spesielle anlegg med mindre trafikken er så stor at det er vanskelig for barna å finne luker i trafikken som de kan krysse i. Ved fedsel langs bilveg anbefales: - gang- og sykkelveg når fartsgrensen er 60 km/t eller mer 24
- fortau når fartsgrensen er 40 eller 50 km/t Ved 30 km/t er det ikke nødvendig med spesielle anlegg. 12. Universell utforming. Gjennom St.meld.nr. 16 (2008-2009) er universell utforming ett av fire hovedmål for transportpolitikken. Statens Vegvesen har utarbeidet Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater. Tilgjengelighet -og diskrimineringsloven, 9, definerer universell utforming (plikt til generell tilrettelegging) slik: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Når en skal legge universell utforming til grunn for utforming av de forskjellige deler av transportsystemet, kan dette utdypes i følgende tre mål: 1. Transportsystemet skal være tilgjengelig for alle. Løsningene utformes med tanke på at trafikantene kan ha redusert evne til bevegelse, syn, hørsel, osv. Når kvaliteten i systemet blir høyere, får en løsninger som er bedre for alle. 2. Løsningen skal ikke virke stigmatiserende eller diskriminerende. Universell utforming betyr at en tilrettelegger hovedløsningen slik at alle kan benytte denne. Da legger en til rette for alle, en sikrer at flest mulig får nytte av de brukskvaliteter en legger inn, og en unngår at løsninger virker diskriminerende. Å legge til rette for absolutt alle gjennom hovedløsningene kan i noen tilfeller være vanskelig å gjennomføre. Med å ivareta «alle» skal en vurdere alle bruker-behov for deretter å velge den løsningen som fungerer for flest mulig. Dette er utdypete i Rundskirv «Om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven» fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, 2010. Hvis en må legge inn supplerende løsninger for å ivareta enkelte grupper, må en sørge for at dette skjer på en likestilt og likeverdig måte. Det betyr for eksempel at valg mellom heis og trapp, eller trapp og rampe framstår likeverdig og at ingen av løsningene har form av «omveg». Det betyr videre at dersom noen trenger asistanse, må det skje på en profesjonell og verdig måte. 3. Flest mulig av trafikantene skal kunne dra nytte av løsningene. Prinsippet om å tilrettelegge hovedløsninen gjør at flest mulig får nytte av tilretteleggingen. En må ivareta behovet til flest mulig best mulig. En bør videre se på 25
løsningenes virkning på andre mål. For eksempel kan tilrettelegging for mennesker med redusert syn bidra til at transportsystemet blir enklere «å lese» for alle og dermed også får økt sikkerhet. En slik helhetstenkning ved valg av løsninger bør være en del av måten en praktiserer universell utforming på. 13. Holdingsskapende arbeide. 13.1. Trafikanttiltak. Målet med holdningsskapende arbeid kan være at vi må arbeide for at enhver trafikant skal være bevisst trafikkregler og risiko ved å være trafikant. Dette for å kunne velge oppførsel som tjener andre og seg selv best mulig med hensyn til trafikksikkerhet. Kommunen har det overordnede ansvar for trafikksikkerhet- både for gjennomføring av fysiske tiltak og for opplæring. Utfordringene er å se trafikkopplæring i en helhet, fra de første leveår og livet ut. Læring innen trafikksikkerhet er i realiteten livslang læring. Det er derfor viktig å stimulere enkeltpersoner, så vel som offentlige, private og frivillige lag, foreninger og organisasjoner til å ta del i trafikksikkerhetsarbeide. Trafikkinformasjon og kampanjer skal øke trafikantens kunnskaper og gi gode holdninger, slik at trafikantene opptrer med en sikrere adferd i trafikken. Særlig informasjonskampanjer som retter seg mot lokale og spesifikke problemer har vist seg å være effektive. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, 2010 2013, kapittel 1, omhandler trafikanttiltak. Her framgår en en mengde holdningsskapende trafikanttiltak i regi av Trygg Trafikk, Statens Vegvesen, Politiet Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Målgruppen er barnehager, skoler, ungdommer, eldre. Ja, i det hele tatt hele befolkningen i alle aldre. Kapittelet har flere henvisninger til internetsider hvor informasjon og ressurser kan hentes. Bl.a. kan nevnes Trygg Trafikk sine sider: www.barnastrafikklubb.no. www.skolenettet.no. www.trafikkogskole.no/barnetrinn. www.trafikkogskole.no/ungdom. 13.2.. Sentrale aktører i holdningsskapende arbeide. Det er følgende 5 hovedaktører: Statens vegvesen. www.vegvesen.no. Politiet. www.politi.no. Helseldirektoratet. www.helsedirektoratet.no. Utdanningsdirektortet. www.utdanningsdirektoratet.no. 26
Trygg Trafikk. www.tryggtrafikk.no. Andre aktører: Troms Fylkeskommune. postmottak@tromsfylke.no. Ved å gå inn på overnevnte 6 internetadresser finner man fyldig informasjon om holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeide. Skånland kommune. post@skanland.kommune.no. 14. HANDLINGSPROGRAM TILTAKSDEL. 14.1. Holdningsskapende tiltak. Viser til overordnet målsetting for Skånland, TS-planens pkt. 2.4. Viser til delmål, TS-planens pkt. 2.5. Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) setter årlig av 2 mill. kroner til holdningsskapende arbeide i barnehager, skoler og organisasjoner, samt skolesekker til 6 åringer, refleks i samarbeid med Trygg Trafikk. Tiltak nr.: Prosjekt barnehager og førskole: 1. Hver høst utdeling av reflekser og refleksvester og forklare betydningen av å bli sett. Delta i temadag refleksbruk hver høst i uke 42 i regi av Trygg Trafikk eller i regi av Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg (TFTU). 2. Hver vår foreta opplæring i bruk av hjelm og bilbelte og viktigheten av det. 3. Etablere «øvingsbane» hvor barna bl.a. med trehjulsykkel og som fotgjengere kan lære å forstå viktigheten av å oppføre seg riktig i forskjellige trafikksituasjoner. Kjøpe inn nødvendig materiell til tiltaket. 4. Benytte TS-materiale som er tilpasset barn i denne aldersgruppen 5. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er integrert i et tema på foreldremøter. Involvere foreldre i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. 6. Forskjellige typer spill og leker. 7. Tilby førskolelærere å delta i TS-kurs, og delta på den årlige trafikksikkerhets-konferansen som arrangeres av Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg. Tiltak nr.: Prosjekt skoler: 1. Hver høst dele ut refleksmateriell og forklare viktigheten av å bli sett. Delta i temadag refleksbruk hver høst i uke 42 i regi av Trygg Trafikk eller i regi av TFTU. TFTU deler hvert år ut skolesekker i refleksstoff til fylkets 27
førsteklassinger. 2. Gjennomføre sykkelprøve og kontroll av sykler. Gjerne ved hjelp av politiet og trafikkskole. TFTU deler hvert år ut sykkelhjelmer til 4. klassinger som har gjennomgått sykkelopplæring. 3. Ha trafikksikkerhet som tema på foreldremøter. 4. Trafikksikkerhet som tema i prosjektarbeid. Trekk gjerne inn Trygg Trafikk, politiet og Statens Vegvesen, m.fl. 5. Gå skoleveien sammen med barn/foreldre som en del av opplæringa i 1. klasse. Kartlegge faremomenter og gi anvisninger og veiledninger. 6. Bli kjent med og kunne utnytte kommunale planer til å påvirke utforminga av oppvekstmiljøet på hjemstedet. 7. Gjennomføre trafikksikkerhetskampanje. 8. Gi mulighet for utvidet ordning med skoleskyss for elever med særlig trafikkfarlig skoleveg. 9. Kurs i førstehjelp i samråd med helsesøster og kommunelege. 10. Mopedopplæring i samråd med politiet og trafikkskoler. 11. Hjelmkampanje innføre påbud om å bruke sykkelhjelm på sykkelturer i skoletiden. 12. Tilby lærere å delta i TS-kurs, og delta på den årlige trafikksikkerhetskonferansen som arrangeres av Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg. 13. TFTU deler hvert år ut skolesekk (godkjent etter EU-normen) til 1.-års elever i grunnskolen. Gjennomføres også i Skånland. 14.2. FYSISKE TILTAK. Viser til overordnet målsetting for Skånland, TS-planens pkt. 2.4. Viser til delmål, TS-planens pkt. 2.5. Fylkestinget i Troms har satt av 5 millioner kroner hvert år i 10 år og Trafikksikkerhetsutvalget (TFTU) bidrar med 5 millioner fra sitt budsjett i like mange år. Dette gir 10 millioner pr. år. 28
Maksimalt støttebeløp er satt til 800.000 kroner pr. prosjekt for å «strekke» midlene lengst mulig. Behov for fysiske trafikksikkerhetstiltak framkommer av flere plantyper, i det vesentligste gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner og sist men ikke minst, gjennom kommunens vedtatte trafikksikkerhetsplan. Når et fysisk prosjekt er besluttet gjennomført, er vanligvis planprosessen slik: - Hvis det på forhånd ikke foreligger godkjent reguleringsplan hvor TS-tiltaket framgår, må det utarbeides reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven. Tidsløp for denne prosessen er som regel 1-2 år, avhengig av prosjektets størrelse og konfliktnivå. Hvis utbedringstiltak kan gjennomføres uten inngrep utenfor vegens eiendomsområde, er det ikke krav om reguleringsplan. - Særdeles viktige elementer i plan-og prosjekteringsprosessen er hensynet til: Samfunnssikkerhet- sikker byggegrunn. Landbruk jordvern. Friluftsliv. Universell utforming. Barn og unge. Folkehelse. Miljø-bioligisk mangfold og klimahensyn. Kulturvern. - Grunnerverv må gjennomføres hvis behov. Denne prosessen kan ta ca. 1 år. - Før bygging må det lages byggeplan og konkurransegrunnlag. Prosjektet lyses ut på anbud. Denne prosessen kan til sammen ta ca 2 3 år. - Byggeprosess. Tidsforbruk alt etter prosjektets størrelse. - I tillegg til overnevnte, kommer den økonomiske biten som består av - Politiske vedtak om å sette i gang prosjektet, finansiering av reguleringsplanarbeide, grunnerverv, byggeplan, konkurransegrunnlag. Videre søke Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg om trafikksikkerhetsmidler som forvalter en årlig pott til fordeling til fysiske tiltak i fylket. Vanligvis er det 80 % tilskott og 20 % kommunal egenandel. - Det må også foreligge politisk vedtak om kommunens egenandel i prosjektet. - Denne skissen viser at det kan gå med 4 7 år i planlegging av et prosjekt av en viss størrelse. Det forutsettes da at alt lar seg avklare uten komplikasjoner. Alle prosesser ovenfor er beskrevet ut fra et normalt løp på relativt kurante prosjekt. Så snart det dukker opp konflikter eller noe som krever ekstra undersøkelser eller ekstra behandlinger vil tidsforbruket raskt øke. 29