VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Hanne Grostad Nyland Tlf: 75 10 11 84 Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 08/502-1 HMS - RØYKFRI ARBEIDSPLASS - RØYKFRITT OMRÅDE Rådmannens forslag til vedtak: Ny rutine for røykfri sone i arbeidstida i Vefsn kommunes lokaler/bygninger med tilhørende tomteareal og i den kommunale bil- og maskinpark vedtas. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: x NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: x PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: x DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: x Hvis ja klargjør kort: Bedre inneklima, bedre helse, i tråd med kommunens HMSarbeid Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Utrykte vedlegg: Høringsuttalelser Lovlighetskontroll av Levanger kommunes vedtak i sak 003/04 røykfri kommune Den europeiske menneskerettskonvensjonen/menneskerettsloven i Norge Røykeloven Arbeidsmiljøloven Trykte vedlegg: Rutine for røykfrie arbeidsplasser eksisterende Rutine for røykfrie arbeidsplasser ny Sammendrag høring kommunens driftsenheter Sammendrag Det endelige saksframlegget er produsert på bakgrunn følgende: a) Problemstilling rundt røykfrihet innenfor kommunens innendørs- og utendørsområder kontra totalt røykeforbud har vært til høring i alle kommunens enheter. Høringen var sendt ut 14.2.08 med høringsfrist 15.3.08. Enhetslederne har i hovedsak hatt saken oppe i personalmøter eller lignende og gitt sin uttalelse på bakgrunn av slik diskusjon. b) Som følge av innspill fra enhetene har strategisk ledelse behandlet saken i sitt møte 17.4.08.
c) Etter administrativ behandling og videre utredning ble saksframlegget sendt på høring til kommunens fagorganisasjoner 2.12.08, med høringsfrist 2.1.09. Ved uløpet av januar-09 var ingen svar registrert inn hos personalavdelingen. Enhetene fra tjenesteområde oppvekst er enige om at det fungerer godt slik de har det i dag, dvs. forbud mot røyk på kommunens inne og uteplasser. Enkelte er også positiv til et totalforbud i arbeidstida dvs. kun røyking i matpause som er definert fritid. Generelt sett er det kommet innspill fra et nokså vidt perspektiv og det synes som om lederne har forsøkt å se saken fra alle hold. De fleste erkjenner at uansett tiltak vil det ha konsekvenser i begge retningene både for røykerne og ikke-røykerne. Vedr. forbud Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) har dannet grunnlag for menneskerettsloven i Norge. Denne verner om retten til respekt for privatliv. EMK art. 8 er til norsk oversatt slik: (1) Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. (2) Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Fylkesmannen har i lovlighetskontroll av Levanger kommunes vedtak i sak 004/003 om røkfri kommune beskrevet kjernen i begrepet som retten til å få være i fred når det gjelder personlige forhold, hvor retten til å røyke må i utgangspunktet anses å omfattes av retten til et privatliv. Et forbud mot røyking vil således være et inngrep i denne rettigheten. Vedr. helseskader Vedrørende helsesituasjonen og røyking som miljøfaktor er det delte kommentarer fra flere. Noen mener at røykeforbud kan være et positivt miljøtiltak og positivt for brukerne av tjenester, mens andre mener det er et inngrep i personlig valgfrihet. Jfr. ovennevnte. Helseperspektivet i anledning røyking er skrevet om i mange sammenhenger og skadevirkningene er veldokumenterte, og innenfor det vi må kalle vanlig folkeopplysning. Røyking regnes for å være ansvarlig for 80-85 prosent av alle tilfeller av lungekreft i de nordiske landene (helsenett.no). I tillegg til ulike former for kreft blir ofte hudproblemer, hjertekar-sykdommer, lungesykdommer og svangerskapsrelaterte problemer nevnt som skadevirkninger av tobakk. En ny rapport Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår at hvis utviklingen fortsetter vil tobakk drepe 8 millioner mennesker i året innen 2030. Rapporten er basert på data fra over 179 land. Tobakk dreper i dag over fem millioner mennesker hvert år. WHO maner til verdens myndigheter om å trappe opp forebyggingen. Selv om flere myndigheter er godt i gang med kampen mot tobakksepidemien, kan de alle fortsatt gjøre mer. WHO foreslår nå at alle land tar i bruk en sekspunktsstrategi i kampen mot tobakk: 1. Overvåk tobakksbruk og forebyggende tiltak 2. Beskytt befolkningen mot tobakksrøyk 3. Hjelp folk til å stumpe røyken
4. Advar mot helserisikoene forbundet med tobakk 5. Forby markedsføring og reklame av tobakk 6. Øk skatter og avgifter på tobakk Hele åtte av ti land har ikke innført ett eneste av disse punktene. Ingen land har innført alle. Kilde: WHO 2008 I tillegg har vi helseskader oppstått ved passiv røyking. Det er vanlig å skille mellom effekter som oppstår ved kortvarig påvirkning og effekter som kan oppstå ved langvarig påvirkning over flere år. En del mennesker føler irritasjon i øyne og luftveier når de utsettes for passiv røyking. Noen føler bare lett irritasjon som gir seg når de kommer ut i frisk luft. Andre kan få betydelige pustebesvær. Noen reagerer på svært små mengder med tobakksrøyk og vil få ubehag når de kommer inn i et rom hvor det har vært røykt, selv om det er godt luftet. En betydelig andel av astmatikere reagerer på tobakksrøyk. Disse kan få utløst astmaanfall når de utsettes for tobakksrøyk i omgivelsene. Også her er det foretatt undersøkelser og kartlegginger både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er funnet sammenheng mellom passiv røyking over lengre tid og utvikling av lungesykdom hos ikke-røykere. I USA er derfor tobakksrøyk i omgivelsene klassifisert som kreftfremkallende på linje med asbest og benzen. Kilde: Helsenett.no I tillegg til henstilling fra nasjonale helsemyndigheter og internasjonale organisasjoner vises det til arbeidsmiljølovens 4-1 vedrørende krav til arbeidsmiljøet. AML 4-1 annet ledd tar utgangspunkt i å forebygge mot skader og sykdommer når det gjelder planlegging og utforming av arbeidet. Arbeidet skal tilrettelegges slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, dvs. ivareta arbeidsmiljøet når det gjelder både sikkerhet, helse og velferd. Kommunens maskiner og biler Disse vurderes i dette tilfellet på lik linje med et arbeidslokale hvor to eller flere personer er samlet. P.g.a. arbeidets beskaffenhet og kjøretøyets utforming er det tilfeller hvor det bare er en person til stede. Imidlertid rullerer kjøretøy på personer etter oppgavefordeling, turnus og vaktordninger slik at lokalet brukes av to eller flere over relativt korte tidsintervaller. I røykelovens 6 første ledd heter det: I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Omgivelsene utenfor kommunal eiendom/bygg/kjøretøy Flere ledere mener det er uheldig at røyking skal skyves ut av kommunal eiendom og ut i gata eller i nærhet av private hager og lignende. Det antas at det her tankes på sjenanse i form av lukt og forurensning/evt. forsøpling. Av aktuelt lovverk som regulerer allmennhetens bruk av det offentlige rom henvises det til røykeloven og Politivedtektene for Vefsn kommune, 18, (utdrag): Tilgrising og lignende: På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, plast, papir, sigarettstumper, tyggegummi eller annet avfall,
Hva både ansatte og medborgere for øvrig foretar seg i det offentlige rom er m.a.o. et anliggende regulert av bl.a. Politivedtektene. Å gå utenfor kommunal eiendom er også kommentert som et større tidsforbruk ettersom man må lengre bort fra arbeidsplassen. Her antas det at det tenkes på pauser og at arbeidstaker forlater sitt arbeidssted. Pauser er en viktig del av arbeidsmiljøet og arbeidssituasjonen generelt sett, og at det er en lederoppgave å koordinere slik at den enkelte kan få nødvendige pauser i løpet av en arbeidsdag røyking eller ikke røyking. Brukere av kommunale tjenester I forhold til helseinstitusjonene er det kommet kommentar på dette med ubehagelig lukt fra klær og pust. Brukere av helsetjenestene kan være særskilt ømfintlige for slikt, samtidig som disse opplever ansatte på fysisk nært hold i forbindelse med stell og pleie. Ut fra et generelt brukerperspektiv kan røyklukt være sjenerende for mange også i et kontorlandskap eller ved et inngangsparti. I tillegg kommer helseaspektet gjennom passiv røyking inn. Miljøterapitjenesten og Hjemmetjenesten er kommunal tjeneste i brukernes hjem. Her er framkommet ønske om røykeforbud foran og ved inngangspartiene til boligene. Fylkesmannen har i sin lovlighetsvurdering til Levanger kommune skissert at røykelovens 6 gjelder innenfor angitt anvendelsesområde, og kan ikke hjemle forbud mot røyking på andre steder enn de som er regnet opp i lovens paragraf. Vedrørende inngangsparti og lignende områder har fylkesmannen allikevel anført: Eierrådigheten er hjemlet i sedvaneretten, som omfattes av begrepet lov (jfr, EMK art 8). Fylkesmannen antar at kommunen til en viss grad vil kunne forby røyking på kommunens eiendom med hjemmel i eierrådigheten. I fylkesmannens avsluttende kommentar til Levanger kommune konkluderes det med at kommunen vil kunne gå ganske langt i å gjøre inngrep i den enkeltes rett til å røyke, såfremt forbud mot røyking er begrunnet i hensynet til at andre ansatte og kommunenes tjenestemottakere skal slippe å utsettes for passiv røyking. Her vil hensynet til å verne andres helse gå foran hensynet til røykernes rett til å røyke. Brudd på rutinen Ved behandling av denne saken i AMU 23.2.09 er det i den videre behandling av saken anmodet å innhente opplysninger fra andre kommuner som hadde innført tilsvarende rutiner samt legge inn forslag til sanksjoner i fht. brudd på rutinen. Levanger kommune har vært vår referansekommune i dette arbeidet og det var også naturlig å innhente informasjon derfra i anledning konsekvenser ved brudd. Ifølge prosjektansvarlig der har det ikke vært registrert avvik ennå og han anser at innføringen av ordningen har gått greit. På forespørsel bekrefter han imidlertid at brudd på denne rutinen vil være å sammenligne med brudd på personalreglementet for øvrig. Altså håndteres på lik linje med andre personalsaker, dvs. avviksregistrering, samtaler, advarsel osv. Bodø kommune bekrefter at de har ikke så langt har lagt vekt på å utvikle tiltak ved brudd. Rutinen må implementeres skikkelig først og så vil de ta det derfra. For Vefsn kommunes er rutine for røykfrie arbeidsplasser en del av personalreglementets mange rutiner. Med et slikt utgangspunkt skulle det bety at leder sanksjonerer på samme måte som ved brudd på andre rutiner.
Bakgrunn Vefsn Kommune har vedtatt rutine for røykfrie arbeidsplasser i Vefsn Kommune. Intensjonen med rutinen er at arbeidsplasser og fellesarealer i kommunen skal være røykfrie jfr. tobakkskadelovens 6. Rutinen har særskilt bestemmelse for kommunens skoler og barnehager hvor røykfriheten gjelder innenfor barnehagens/skolens område, både innendørs- og utendørs. Røykfriheten gjelder også utenom den tiden barna er til stede. Generelt er det også bestemt at det ikke skal foregå røyking i forbindelse med driftsenhetenes hovedinngang. Med unntak av skoler og barnehager, kan det etableres røykerom i driftsenheter der dette er mulig såfremt dette ikke er til hinder eller sjenanse for allmennhetens tilgang til enheten. Rutinen for røykfrie arbeidsplasser ble behandlet i AMU og kommunestyret i oktober-96. Det er kommet henstilling fra enkelte driftsledere om å revurdere denne rutine, og gjøre samtlige driftsenheter, både innendørs- og utendørs røykefrie og uten røykerom jfr. slik vi allerede har det i skoler og barnehager. Lederne opplever at røykingen er til sjenanse for brukerne, særskilt er dette kommet fram innenfor helseinstitusjonene. Ansatte som har vært på et anvist røykerom/-plass preges av dette i form av lukt (klær og ånde), noe som i sin tur overføres til brukerne. Vurdering Med bakgrunn i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og menneskerettsloven i Norge vurderes et røykeforbud som et inngrep i retten til å få være i fred når det gjelder personlige forhold. Et generelt forbud mot røyking vil således være i konflikt med ovennevnte lovverk. I vurderingen om en regulering av røyking, dvs. forbud om røyk på kommunal eiendom, i kommunale bygg og i kommunale maskiner/kjøretøy gjøres følgende vurdering: Når det gjelder helseskader vises det til allment kjent helseopplysning samt WHOs strategi i kampen mot tobakk, hvor forebyggende tiltak er første punkt i tillegg til det å beskytte befolkning mot tobakksrøyk. I tillegg trekkes arbeidsmiljøloven fram som forkjemper for et godt fysisk arbeidsmiljø uten skadelig påvirkning. Med dette som hovedbakgrunn vurderes det som forebyggende både i fht. ansattes helse og arbeidsmiljø å forby røyking på kommunal eiendom, i kommunale bygg og i kommunale maskiner og kjøretøy. I tillegg vurderes det som hensiktsmessig og ønskelig å beskytte kommunens tjenestemottakere for passiv røyking. Totalt sett er dette i tråd med Fylkesmannens henvisning om å verne andres helse foran hensynet til røykernes rett til å røyke. Et røykeforbud innenfor kommunens innendørs- og utendørsområder samt maskiner og kjøretøy er en utvidelse av ordningen som allerede er vedtatt i skoler og barnehager. Med slikt vedtak vil alle enheter og alle ansatte ha samme rutine i forhold til røyking. I henhold til høringsuttalelsene fra driftsenhetene er det et ønsket element at alle enheter har likt reglement og lik praksis.
Konklusjon Av hensyn til medarbeidernes helse, arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere ønskes det innført røykfri sone i arbeidstida i Vefsn kommunes lokaler/bygninger med tilhørende tomteareal og i den kommunale bil- og maskinpark. Det framlegges ny rutine basert på tobakkskadelovens 6, eierråderetten over egen eiendom, egne kjøretøy/maskiner samt arbeidsmiljøloven 4-1. Saken legges fram for AMU til uttalelse. Magne Pettersen rådmann Kari Bjørnli personalsjef