Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november åpnet nye Sentrum videregående skole. I januar kunne vi klippe snora for Kongsvingers nye storstue et flunkende nytt bibliotek. I mars var det åpningskonsert på Scene U kommunens nye arena for barn og unge. Og nå venter vi bare på at sommeren skal sette sitt preg på vår nye park som er blitt et viktig offentlig uterom. Kongsvinger kommune ønsker å fremme Byen i skolen og skolen i byen som kandidat til bymiljøprisen 2009. Prosjektet er en viktig motor for utvikling av Kongsvinger sentrum. Samtidig er prosjektet et godt eksempel der man har klart å ta vare på viktige kulturhistoriske elementer i utvikling av fremtidsrettede løsninger. Prosjektet skaper en ny helhet i Kongsvinger. Det inneholder en park som visuelt strekker seg fra Kongsvinger festning til Glomma. Midt i denne aksen ligger det nye folke- og skolebiblioteket og markerer seg på dag- og kveldstid. Sentrum videregående skole ligger som en forlengelse av biblioteket og strekker seg bak den ærverdige gamle Sentralskolen som ligger i forlengelse av Rådhusplassen. Slik ivaretar prosjektet gamle tradisjoner, samtidig som lokalene er topp moderne. Byen i skolen og skolen i byen er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune. For Kongsvinger kommune har det vært viktig at etablering av en ny videregående skole skulle skje i dette sentrale kvartalet som et ledd i vitaliseringen av sentrumskjernen. Scaterne er her både sent og tidlig. Elever til og fra skolen skaper mer liv i området. Biblioteket har i løpet av sine første tre måneder et gjennomsnittlig besøkstall på 14345. Tilsvarende tall i fjor var 4398. På Scene-U er programmet tett hele ettermiddagen med teater og musikk. Strandpromenaden er flittig i bruk. Vi ser også at prosjektet har ringvirkninger på sentrum for øvrig. Mange private prosjekter er under planlegging og prosjektering, prosjekter som vil være viktig for å skape attraktivitet og byliv i Kongsvinger. Dette er viktige synergier av at det offentlige har vist en offensiv satsing gjennom samarbeidsprosjektet. Det viktigste prosjektet er prosjektering av et nytt regionalt kulturhus i kombinasjon med hotell og rådhus. Sammen med bibliotek, skole og en fornyet Rådhusplass vil dette forsterke kjernepunktet i byens sentrum. Byen i skolen og skolen i byen har klart å skape noe fremtidsrettet samtidig som de har ivaretatt mye av vår kulturarv og identitet. Men, det viktigste er at det har gitt grobunn for en positiv sentrumsutvikling. Kongsvinger, 22. april 2009 Biblioteket og skolen har en unik beliggenhet midt i Kongsvinger sentrum med Glomma som nærmeste nabo. Med bibliotek, skole, scene U, svømmehall og rådhusplass vendt inn mot parkområdet/skoleområdet, ligger alt til rette for at dette blir en naturlig møteplass hvor det vil myldre av liv både sent og tidlig. Og, vi ser allerede resultater. Arve Bones ordfører

Kongsvingers byutvikling Kongsvinger er Hedmarks nest eldste by og regionsenter i SørHedmark. Byen oppsto som et handelssted i forbindelse med bygging av Kongsvinger Festning på 1600-tallet. Festningsanlegget sto ferdig i 1682. Bebyggelsen som vokste frem nedenfor festningsvollene er Kongsvinger bys opprinnelse. Etter at handelsstedet ble gitt kjøpstadsrettigheter i 1854, utviklet byen seg videre. Det velholdte festningsanlegget er i dag byens dominerende landemerke. Bydelen Øvrebyen som ligger opp under festningen ble vernet i 1975. Etablering av jernbanen og stasjonen i 1862 førte til at det etter hvert utviklet seg en selvstendig bydel rundt stasjonen på sørsiden av Glomma. Bydelen ble innlemmet i Kongsvinger i 1876. Med den gamle byen opp under festningen og stasjonsbyen på sørsiden ble byen todelt med et stort og grønt skogparti i midten. På 1920-tallet forsøkte man å knytte de to bydelene sammen ved å utarbeidet en helhetlig reguleringsplan der Midtbyen ble etablert. Rådhuset, Sentralskolen og Rådhusteatret ble etablert som en del av en strategisk satsing for å styrke sentrumsområdet på nordsiden av Glomma. På 60-70 tallet opplevde Kongsvinger en rivende utvikling gjennom etablering av SIVA, og en rekke bedrifter slo seg ned i byen. Kongsvinger fikk 4000 nye arbeidsplasser i løpet av få år, og folketallet økte fra rundt 12000 til 17 000. Boligfelt, skoler,veiutbygging og annen velferdsutvikling fulgte med. Kongsvinger festning En todelt by Fra 80-tallet og fram mot i dag har folketallet imidlertid vært status quo, tross for nærhet til Oslo og Gardermoen. Kommuneplan 20092021 har derfor hovedfokus på strategier og tiltak som kreves for att Kongsvinger skal kunne ta del i Osloområdets vekst. Det er tverrpolitisk enighet om at satsing på byutvikling er en av de tre viktigste fokusområdene for å lykkes med dette. Gjennom kommuneplanen er det definert en målrettet strategi som skal styrke småbyen både funksjonelt, fysisk og estetisk. Målet er at byen skal framstå som fysisk attraktiv og stimulere til byliv. Samarbeidsprosjektet mellom Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune om bygging av ny videregående skole, bibliotek og park er en viktig start på denne satsingen. Reguleringsplanen fra 1922 Sentralskolen fra 1925

Samarbeidsprosjektet Ny sentrum videregående skole, bibliotek og park Ortofoto av området for byutviklingskonkurransen I samarbeidsprosjektet har kommunen hele tiden vært opptatt av at skolen skulle lokaliseres i sentrum, og at den skulle sees i sammenheng med et nytt folkebibliotek og opparbeidelse av ny park som et ledd i en vitalisering av sentrum. Kommunen gikk derfor i 2001 inn i et forpliktende samarbeid der kommunen stilte den gamle Sentralskolen med tomtearealer til disposisjon for at skolen skulle lokaliseres i sentrum nord. Som grunnlag for reguleringsplanarbeidet arrangerte Kongsvinger kommune en arkitektkonkurranse for hele det 125 mål store arealet der fokus var å komme fram til en løsning som ga fornuftig arealbruk og et attraktivt og godt byområde. Det ble fra kommunens side lagt stor vekt på samspillet mellom bygg og uteområder, elv og land samt bygningsmassens tetthet og høyde. I konkurranseprogrammet ble det gitt klare føringer for forholdet til den gamle verneverdige skolen fra 1925, forholdet til siktlinjen opp mot Festningen/ Øvrebyen, Mølleruinene og Glomma. Vinnerutkastet Kontakt I etterkant ble det gjennomført enda en arkitektkonkurranse for byggeriet skole /bibliotek og park. Også her var det klare føringer for forholdet til de viktige kulturhistoriske og identitetskapende elementene i området, og det ble lagt stor vekt på synergien mellom utbyggingsprosjektet og resten av sentrumsområdet. Kommunen har i hele prosessen vært opptatt av å sikre universell løsninger både for bygg og uteområder. Kongsvinger kommune har i denne perioden vært pilotkommune for universell utforming i regi av Miljøverndepartementet, og dette samarbeidsprosjektet har vært vårt pilotprosjekt. Dette har resultert i mange gode universelle løsninger for både bygg og utområder, og mye læring hos alle involverte. Vinnerutkastet Flyt

Kulturminnenes betydning i prosjektet Kongsvinger sentralskole Sentralskolen fra 1925 er et av de få monumentale bygg i Kongsvinger sentrum. Kommunen har derfor vært opptatt av at sentralskolens monumentale arkitektur skulle respekteres. Bygget er oppført i nyklassistisk stil, med tre fløyer. En hovedfløy og to sidefløyer danner et atrium ut mot Rådhusplassen og starter en akse ned mot Midtbyen og sykehuset. Bygget et tegnet av arkitekt Henrik Kloumann(1860-1941). Bygget utgjør et viktig fondmotiv i det store, offentlige rommet som strekker seg fra Storgata i vest til Sentralskolen i øst. Den gamle sentralskolen Glomma Glomma er et sentralt element i Kongsvinger, og kommunen har vært opptatt av at Glommas elvebredd må utnyttes i mye større grad enn tidligere. Vannet som ressurs bør utnyttes, både som ledd i en helhetlig og fremtidsrettet byutvikling og til glede for allmennheten generelt. Det har vært et mål å innlemme elven mer i Mølleparken. Kommunen har også hatt fokus på at det må tilrettelegges for tilgjengelighet til elva samt andre elementer som kan vitalisere elvebredden. Mølleruinene Mølleruinene som ligger ute i Glomma viser noe av den gamle identiteten i Kongsvinger. Mølletomta er en av de eldste industritomtene i sentrum nord. Vinger mølle og sagbruk ble bygd i 1882, og den gamle bygningen som sto på Mølleruinene brant ned i 1976. I dag er Mølleruinene i ferd med å forfalle. Fysisk utforming av Mølleruinene er en utfordring. Målet er både å bevare og gjenoppbygge ruinene, slik at det blir opprettet en gammel/ny gjenkjennelse i Kongsvinger. Mølleruinene Kongsvinger festning og Øvrebyen I tillegg til Glomma er Kongsvinger festning og den gamle bydelen Øvrebyen to viktig identitetsskapende elementer for Kongsvinger. Det har vært et ønske i prosjektet å etablere et gjennomgående parkbelte fra Byparken til Mølleparken med en siktlinje fra Mølleruinene til festningen. Siktlinjen mellom Glomma og festningen

Byen i skolen skolen i byen Prosjektet har til sammen kostet 400 millioner kroner, fordelt med 300 millioner på Hedmark fylkeskommue og 100 millioner på Kongsvinger kommune. Dette er et stort løft, men et tydelig signal om man ønsker noe med byutviklingen. Prosjektet er også et godt bevis på at man har klart å ta kulturarven aktiv i bruk i utvikling av området. Sentralskolen danner veggen inn mot skolens åpne areal 600 elever og 130 ansatte får nyte en topp moderne skole der den gamle ærverdige Sentralskolen er blitt en integrert del og danner inngangsportalen til det nye skoleanlegget. Sentralskolens hovedfasade utgjør fortsatt en hovedvegg i parkområdet mot rådhuset. Det er gjort grep i sentralskolens vestre fasade for å tydeliggjøre en hovedinngang til skoleanlegget, et grep som har styrket byggets karakter som monumentalt sentralbygg Skolens nybygg har fått sin plass mot nord og øst med hovedtyngden av bygningsvolumet i god avstand til den bevaringsverdige bygningen. Forplassen er hevet for å sikre trinnfri adkomst Biblioteket har en fremtredende plassering ved inngangsparti mot plassen foran Sentralskolen og med god kontakt med skolens sentrale felles arealer. Inne i biblioteket er det god sikt til både Glomma, Mølleruinene og festningen. Den gamle gymsalen på Sentralskolen er bygget om til Scene U - den største og mest offensive ungdomssatsingen i Kongsvingers historie. Gjennom Scene-U er det skapt en kulturarena for barn og unge der intensjonne er å tilby et bredt utvalg av kulturopplevelser, kurs og arrangementer. Inngangene til bibliotek og skole Ute har det blitt et nytt parkdrag som ivaretar den viktige siktlinjen mot festningen. Mølleruniene er knyttet til grøntdraget som er åpnet og terrassert fra området utenfor biblioteket og helt ned til Glomma. Vannspeil, aktivitetsområder ned mot elva og fornyet Strandpromenade er andre viktige grep som er gjennomført. En vannrenne pumper vann fra Glomma inn i parkområdet og trekker på den måten Glomma mer inn i byen.

Strandpromenaden langs Glomma Biblioteket er blitt en ettertraktet foredragssal En av fire skulpturelle trapper Fra åpningen på biblioteket Ledelinjer inn mot skolen