Kulturarenaplan 2012-2025. Høringsuttalelser

Kulturarenaplan 2012-2025 Høringsuttalelser

Kultur og byutvikling Kultursjefen Høringsuttalelse Kulturarenaplan 2012 2025 Takk for orientering om kulturarenaplanen med tilsendt høringsutkast og invitasjon til høringsuttalelse fra MUST- Museum Stavanger. MUST ønsker å berømme det grundige arbeidet som er utført i forbindelse med det omfattende planarbeidet og gir sin tilslutning til de overordnede føringer for utvikling av kulturtyngdepunkter, produksjons -og visningssteder for kunst og kultur som høringsutkastet vektlegger. I anledning høringsutkastet til ny kulturarenaplan har MUST følgende kommentarer: 4.4 Kategori C: Utendørs kulturarenaer MUST foreslår at det gis fast plass for veteranskipet M/S Rogaland i vågen. M/S Rogaland kan bli brukt av Stavanger maritime museum i forbindelse med formidling. Skipet er et syn for øye, og synliggjør den maritime historie fra gammel storhetstid til våre dager. MUST foreslår å lyssette og istandsette terrassehagene i Nedre Strandgate som en naturlig del av vitaliseringen og utvidelsen av Stavanger maritime museum. Museet har i dag tatt i bruk fasaden mot Nedre Strandgate på nye måter, bla med etableringen av MUST antikvariske snekkerverksted, ny inngang til kontorer som åpner opp for inngang til museet gjennom kramboden o.l. 5.2.4. Foreløpig uprioriterte kulturarenaprosjekter 2012-2025 MUST gjør oppmerksom på at museet har tre tiltak som bes prioritert i et korttidsperspektiv og innenfor perioden 2013-2016. Norsk grafisk museum MUST har i tidligere møter fått beskjed fra Stavanger kommune at Norsk grafisk museum som holder til i Sandvigå 27, må flytte i løpet av 2013. MUST har på denne bakgrunn utarbeidet et romprogram og bestilt et skisseprosjekt for Norsk grafisk museum. Målet er å samlokalisere dette museet med Norsk Hermetikkmuseum ved å bygge et nytt museumsbygg i hermetikkmuseets bakhage. Breidablikk Breidablikk ble for tre år siden rammet av et større angrep av ekte hussopp. Soppangrepet ble stanset, men de bygningsmessige skadene ble ikke utbedret. Som et

første ledd i den planlagte restaureringen av denne bygningen bør disse arbeidene utføres snarest. Stavanger maritime museum: Utvidelse med nye lokaler i Nedre Strandgt. 21. Det er foreløpig bevilget 3. millioner til etablering av ny resepsjon og inngang til museet. Renovering av 1 etg er planlagt gjennomført i 12/2013. Det videre arbeid med total renovering av bygget som en del av utvidelsen av Stavanger Maritime Museum bes prioritert i perioden. kulepunkt 3 ( s. 36) MUST foreslår følgende tillegg: Naust visningssted for museets båter på Natvigs Minde, samarbeid med Engøyholmen Kystkultursenter 5.2.5.5 Museumsprosjekt i kø Utover de allerede nevnte prosjekter foreslår MUST at det i teksten under Museumsprosjekter i kø også tas inn Stavanger skolemuseum. Dette med bakgrunn i at det er gitt signaler om mulig flytting tidligere, men at museet foreløpig kan beholde museet i nåværende bygg. En mulig flytting til museumsparken på sikt kan styrke den samlede formidlingen og fokuset på barnekultur. Side 40 under kulepunkter: MUST foreslår følgende omformuleringer under kulepunktene: ( øvrige kulepunkter beholdes slik de står) Kulepunkt 1: Stavanger museum: Realisering av Museumsparkvisjonen med nytt inngangsparti og nytt administrasjonsbygg, sammenknytning av Museumsparken med Sykehusparken, eventuell overtakelse og rehabilitering av enkelte bygg i Sykehusparken og/eller Rogaland teaters bygningsmasse til museumsformål ( ikke avklart) Kulepunkt 2: Stavanger maritime museum: Utvidelse med nye lokaler i Nedre Strandgt. 21. Det er foreløpig bevilget 3. millioner til etablering av ny resepsjon og inngang til museet. Renovering av 1 etg på kort sikt, total renovering på lang sikt. Kulepunkt 4: Breidablikk ble for tre år siden rammet av et større angrep av ekte hussopp. Soppangrepet ble stanset, men de bygningsmessige skadene ikke utbedret. Som et første ledd i den planlagte restaureringen av denne bygningen bør disse arbeidene utføres snarest. På bakgrunn av det omfattende behovet for oppgradering, rehabilitering og nybygg som MUST har vil museet i inneværende år igangsette arbeidet med et overordnet strategidokument som synliggjør nye tiltak og prioriteringer i perioden på kort og lang sikt i 2013-2025. 5.2.5.7 Etterlysning: Utradisjonelle løsninger samlokalisering og sambruk I forbindelse med utvikling av Kiellandsenter/litteraturhus kan det være naturlig å se på ulike samarbeidsformer mellom Norsk grafisk museum, avdeling for sjøfart og industri og kulturhistorisk avdeling ved MUST. Det bemerkes at Norsk grafisk museum skal være en arena for kulturelt mangfold i dialog med publikum og andre

institusjoner. Tidsspennet, den teknologiske utviklingen og betydningen av det skrevne og trykte ord i samfunnet, skal fanges opp i nye utstillinger, forskning og formidling. Et samarbeid mellom disse institusjonene kan bidra til økt fokus på samfunnsaktuelle og kritiske spørsmål rundt temaer som ytringsfrihet, fordelingen av kunnskap i vår samtid samt konsekvensen av utvikling av teknologi innen digitale verktøy. Museet kan på sikt utvikles til et mediemuseum. Dette og de nevnte grep som samlokalisering mellom Grafisk museum og Hermetikkmuseet med nybygg i Hermetikkmuseets bakhage kan gi nye utradisjonelle løsninger og samarbeid. Det samme gjelder Museumsparkvisjonen som vil konkretiseres nærmere i den overordnete strategiplanen som vil bli fulgt av delplaner som presiserer tiltak og virksomhetsområder. 5.3 Kulturakser og tyngdepunkter MUST foreslår at en under kulturaksen tar med Natvigs Minde som visningssted for kunst og kultur, formidling til skoler og visning av museets båter gjennom et samarbeid mellom Engøyholmen kystkultursenter og Stavanger maritime museum. Side 44. Etter andre avsnitt: Flette inn Natigs Minde som utendørs anlegg som kan styrke kulturaksen sentrum kulturhistorisk havnelandskap. Andre merknader: Stavanger sjøfartsmuseum skifter navn til Stavanger maritime museum, 1.juli 2012. Vi ber om at det nye navnet brukes i planen. MUST anbefaler at det i første avsnitt under oppsummeringen s 24 tas inn universell utforming. Stavanger 25.juni 2012 Siri Aavitsland Adm. direktør

Til Kopi Kultursjef Rolf Norås, Stavanger kommune Representantskap og styret, Rogaland Kunstsenter Styremedlem for Rogaland, Karen Erland, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge Styreleder Gunhild Moe, Bildende Kunstneres Forening Rogaland Martyn Reed, Numusic/Nuart Verksmester Solveig Landa, Grafisk Verksted Rektor Jan Aase, Fiuni Kultursjef John Gunnar Johnsen, Rogaland fylkeskommune Forvaltningsleder Olav Strede, Stavanger Eiendom Stavanger, 31. mai 2012 Høringssvar Rogaland Kunstsenter KULTURARENAPLAN 2012-2025 Viser til brev om høring, kulturarenaplan 2012-2025, med høringsfrist 31.05. Som kultursjefen kjenner til sluttet daværende daglig leder Martin Worts 30. april. Frem til ny daglig leder er ansatt har dessverre ikke RKS samme kapasitet som tidligere og må prioritere vår aktivitet. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i kategori A, her eget behov, og har dermed ikke satt oss inn i øvrige momenter. Vi ber om forståelse for dette. Det presiseres også at høringssvaret kun tar utgangspunkt i nåværende plassering og bygningsmasse, samt dens muligheter, og ikke diskuterer andre evt. lokaliteter. En annen plassering av virksomheten enn Nytorget 17 kan først realitetsbehandles av styret når det kommer brev om oppsigelse/flytting fra eier eller som følge av politiske vedtak. Slike signaler foreligger ikke per dags dato. RKS kulturarena har en kompleks problemstilling da byggets fremtid har vært uavklart siden Stavanger eiendom foreslo å rive bygget og legge tomten ut for salg i 2004. Etter perioder med usikkerhet og utredning av alternativer vedtok styret i 2009 at RKS ønsker å være en del av fremtidens Kulturtorg på Nytorget, og foreslår også at jugendbygget renoveres til galleri og kulturformål. RKS ønsker a) å vise forståelse for kompleksiteten i kommunale byutviklingsprosesser for Nytorget, og b) å vektlegge innhold fremfor plassering. Vi har derfor tidligere inntatt en avventende og fleksibel holdning i forhold til våre kulturarenabehov. 1

Vi opplever imidlertid nå, åtte år etter konkret forslag om riving ble gitt fra Stavanger eiendom, at det er umiddelbare behov for vedlikehold og opprustning, og ber om kultursjefens støtte overfor huseier Stavanger eiendom i utbedring av disse. Vi planlegger også et kommende utredningsarbeid i forhold til lokaler og fasiliteter, og ber kultursjefen om bidrag til et slikt utredningsarbeid, og høy prioritering av dette på vegne av de mange kulturbrukerne både på Nytorget 17, Nytorget forøvrig og kulturaksen Nytorget-Østre bydel. På følgende sider oppsummeres større og kostnadskrevende tiltak utenfor ordinært driftsbudsjett. Punktene er sortert som umiddelbare (2012), nødvendige (2012-2016) og framtidige (2017-2025). Tiltakene er definert i henhold til eksterne krav fra publikum og bransje, samt lovpålagte felt som arbeidsmiljø, HMS og universell utforming. Deler av tiltakene er tidligere meldt inn til eier Stavanger eiendom, men per dags dato ikke utbedret eller prioritert. Mindre løpende vedlikehold som maling, renhold etc. er utelatt. Oversikten er satt opp ut i fra en virksomhet og utvikling av Nytorget 17 som kulturarena. Punktene erstatter/supplerer tidligere registerte opplysninger. Umiddelbare behov Følgende er umiddelbare behov innenfor en ramme på 6-12 måneder: Oppvarming Gallerilys Toaletter Vannlekkasje Nødvendige tiltak Følgende er nødvendige tiltak innen fire år: Utbedring av fasade Utbedring av publikumsareal Prosjektere totalrehabilitering og nybygg Framtidige utviklingsplaner Følgende er nødvendige tiltak innen åtte år: Total rehabilitering inkl. nytt sidebygg Se kap. 4 for detaljer, samt kap. 1-3 for bakgrunn, argumentasjon etc. For øvrig støtter RKS helhjertet de tiltak som er foreslått prioritert 2012-2016, her atelierhus, øvingsfellesskap for rytmisk musikk og prøvelokaler for dansekunst. Med vennlig hilsen Trond Hugo Haugen Styreleder Torunn Larsen Fungerende daglig leder 2

1. RKS SOM KULTURARENA Kort historisk tilbakeblikk 1978-2012 Rogaland Kunstsenter (RKS), den gang hetende Rogaland Kunstnersenter, ble opprettet i 1978. Som et resultat av kunstneraksjonen i 1974 ble det opprettet 5 sentre i landet, hvor de andre var: Trøndelag (Trondheim), Møre og Romsdal (Molde), Hordaland (Bergen) og Nordnorsk (Svolvær). Opprettelsen var opprinnelig en 3-årig forsøksordning finansiert av Norsk kulturråd og et resultat av kunstnerorganisasjonenes forhandling med staten om å få sine egne, selvstyrte institusjoner. Dette som en motvekt til offentlige museer, medlemsbaserte kunstforeninger og private gallerier der kunstnerne selv hadde liten innflytelse på den kunstneriske profileringen. Etter hvert har flere kommet til, i dag er det 15 sentre som i all hovedsak er fordelt fylkesvis. Fra 1981 har Rogaland Kunstsenter hatt virksomhet på Nytorget i en jugendbygning fra 1906 som tidligere har tjent som Stavangers første varemagasin med kolonialutsalg, stort manufakturutsalg og et da moderne bakeri. Bygningen er i dag eid av Stavanger kommune gjennom Stavanger eiendom. Et annet resultat av kunstneraksjonen var etablering av Norske Kunsthåndverkere i 1975. Fra og med 1983 kom organisasjonen med i kunstnersentrene hvorpå RKS fikk følgende eiere: Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Rogaland (NKVN-R). I motsetning til fagorganisasjonene var ikke RKS åpen for medlemskap fra enkeltpersoner. I dag er BKFR og NKVN-R ikke lengre eiere, men foreningen RKS sine to eneste medlemmer. I 1995 fikk kunstnersentrene status som regionale formidlingsinstitusjoner med fylkeskommunen som hovedsamarbeidspartner. Samme år gjorde RKS større vedtektsendringer og det ble blant annet etablert et representantskap som øverste kontrollorgan og gjort endring av navn til dagens Rogaland Kunstsenter. Aktiviteten til RKS har over flere år involvert sterke kunstprosjekter som sammen har formet og styrket senterets faglige og institusjonelle status. Programmet har vært et samspill med overvekt av utstillinger i eget galleri, uteromsaktiviteter og eksterne samarbeidsprosjekter, i tillegg til rollen som rådgiver for kunst i offentlig rom og en arena for seminarer og debatter. RKS deltok med fem prosjekter som del av Europeisk kulturhovedstad i 2008. I perioden 2009-2011 gjennomførte styret en opprydding og klargjøring av organisasjon og drift. Som del i dette var en bevisstgjøring av økonomiske rammer og en oppdatering av styringsverktøy. Arbeidet har tydeliggjort RKS ovenfor både brukere og bevilgende myndigheter, og resulterte i en tilråding om aktivitet og styringsform som ble enstemmig vedtatt av representantskapet 13. april 2011 med virkning fra 1.2.2012. RKS er medlem av landsforeningen Kunstsentrene i Norge, etablert i 2010. RKS har over flere år vært en av pådriverne for å etablere et landsomfattende nettverk bestående av alle dagens 15 kunstsentre med mål å samle, heve og utvikle kunstsentrene. 3

Kulturarena i dag RKS er en betydelig kulturarena i dag, både fysisk og ikke-fysisk. Nytorget 17 huser også Grafisk Verksted, Trykk 17, Fiuni arkitektskole, Numusic og Nuart. RKS står som hovedansvarlig overfor Stavanger Eiendom. Alle byggets kulturaktører har felles interesse av et godt vedlikeholdt bygg som virker inviterende og inkluderende for alle brukere, samarbeidspartnere og publikum. Gjennomført større vedlikehold 2008-2012 Vedlikehold i perioden må skilles mellom tiltak utført av eier etter initiativ fra RKS og tiltak RKS selv har finansiert. I perioden 2004-2008 ble det gjennomført minimalt med vedlikehold pga. signaler om riving etc. RKS: 2008 Maling av fasade, 1. etasje. 2008 Oppussing av uterom (beplantning og opparbeiding av parkanlegg) 2010 Oppussing av innvendig inngangsparti og nødvendig oppussing av trappeløp 2011 Oppussing av langvegg i galleriet iht. bransjekrav Stavanger eiendom: 2009 Installasjon av brannvernanlegg for hele bygget, ny rømningsvei 3. etasje 2012 Utbedring av lekkasjer i taket, og i 1. etasje. 2012 Utbedring av gammelt, delvis defekt lysanlegg 1. etasje (Grafisk Verksted) iht. bransjekrav. Lekkasje 3. etasje vurdert i perioden, men ikke utbedret. 4

2. TIDLIGERE UTTALELSER OG MELDINGER Styrevedtak 2009: Innhold fremfor bygg. Kultursjefen er kjent med at det over flere år, siden 2004, har vært en negativ usikkerhet knyttet til hva som skal skje med bygningen RKS holder til i. I 2009 valgte styret aktivt å parkere debatten og usikkerheten rundt lokalisering av RKS. Dette fordi det var en økonomisk og menneskelig belastning som preget institusjonen, arbeidsmiljø og kunstmiljøet. Styret fant situasjonen uholdbar både som arbeidsgiver og som formidlingsinstitusjon. Med bakgrunn i styrets overordnede ansvar å påse at institusjonen har et sted å være ble følgende vedtatt: - RKS skal ligge synlig i sentrum av Stavanger. - RKS ønsker å være en del av fremtidens Kulturtorg på Nytorget. - RKS kan drifte et renovert Nytorget 17, med tilknyttet nybygg, som en portal til Østre bydel. Dette vedtaket er tidligere formidlet til kultursjefen, politikere etc, og har stått gjennom ulike skiftninger som riving, hotell, kino, parkering, Internasjonalt hus eller andre forslag. Siden styrevedtak i 2009, og i påvente av varslet kulturarenaplan, har RKS konsentrert seg om innhold fremfor bygg, som resulterte i en endret driftsplattform fra 1.1.2012. Vårt mantra har vært at et aktuelt innhold gir en aktuell plassering. Når vi nå har lagt vår struktur for kommende år, kan igjen se på lokaler og plassering igjen. Grafisk Verksted og Nytorget RKS har støttet nye lokaler til Grafisk Verksted som del av Tou-visjonen helt siden oppkjøp av bryggerianlegget. Dette både fordi kunstmiljøet og verkstedet har et klart behov jf. HMS etc. og fordi dette åpner opp for RKS på gateplan. Parallelt har RKS gjennom kunstprosjekt og annen aktivitet støttet opp om arbeidet for Nytorget som et kulturtorg, uavhengig av vår skjebne, fordi torget i seg selv er en inngangsport til Østre bydel. Kommunedelplanen for kunst og kultur 2010-2017 Som del av høringen til Kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger 2010-2017 skrev vi følgende om lokaliteter: - RKS har ligget på Nytorget siden 1981, og anser at Nytorget har en viktig posisjon i å binde sammen Sentrum og Urban Sjøfront, som en del av et kulturtorg mellom øst og vest. RKS støtter med det at Nytorget blir opparbeidet som en Kulturpark/Kulturtorg, og har tidligere spilt dette inn i arbeidet mot ny kommuneplan (2010-2025) og direkte til Kommunalstyret for Byutvikling ved leder Christine Sagen Helgø. Vi ber SK ta dette med videre i arbeidet med kulturarenaplanen. - RKS ønsker å beholde sin nåværende lokalisering i Art Nouveauhuset fra 1906. Vi anser at bygningen har historiske, miljømessige og arkitektoniske kvaliteter, og anmoder om at det gjøres en mer grundig vurdering av disse. Vi ønsker å ta over ansvaret for bygningen i sin helhet og gjøre det om til et kulturhus for samtidskunst gjennom at huset får en enkel opprustning, oppgradert inngangsparti og universell tilkomst. - Nytorget og Pedersgata er preget av et uformelt, folkelig og flerkulturelt miljø. Her ligger ikke bare RKS, men også kulturkirken St. Petri, ungdomskulturhuset Metropolis, mediehuset Stavanger Aftenblad, samt byens eneste konsentrasjon av internasjonale butikker og sosiale treffsteder. Vi anser at Nytorget har et urbant tilbud og miljø som er unikt, og bør finnes i Stavanger sentrum. Utvikling av Nytorget bør søke å bevare eksisterende miljø, bebyggelse og struktur. 5

I kommuneplan ble RKS satt opp som en av aktørene som skal finne sin avklaring i løpet av perioden 2010-2017. Stortingsmelding om visuell kunst Nylig kom Storingsmeldingen om visuell kunst (Meld. St. 23) hvor kunstsentrene løftes frem som et av hovedsatsningsområdene. Parallelt har alle kunstsentrene dannet landsforeningen Kunstsentrene i Norge (KiN), med støtte fra Kulturdepartementet. Nettverket skal først samle alle de femten aktørene, deretter vedta en strategi- og handlingsplan for å heve og utvikle sentrene som landsomfattende formidlingsnettverk. Det varsler et senter i vekst, også i vår region. Første konkrete tiltak er at KiN fra 2013 overtar støtteordningen Statens utstillingsstipend på 3,8 mill. kr. fra Norsk kulturråd. http://www.kunstsentrene.no/ 6

3. DAGENS SITUASJON Kulturarenaplanens refleksjon og dilemma Kulturarenaplanen legger opp et spenn mellom det som eksisterer og kommende/varslede nybygg. I planen savnes en tydeligere refleksjon rundt: Store, tunge aktører Mindre aktører Lokaler for visning Lokaler for ny produksjon Realistisk behov Ønsket situasjon Store, tunge aktører Mindre aktører Det legges et stort fokus på størrelse i Stavanger: Nye Tou, Stavanger Forum, Stavanger kunstmuseum, Stavanger konserthus og Stavanger Domkirke er særlig nevnt i planen. I så måte er det hyggelig lesing at foreløpig prioriterte områder er mindre tiltak atelierhus, øvingsfelleskap og prøvelokaler for dansekunst selv om de to første også er del av Tou. Det er likevel en realitet at statlig tilskudd eller politiske vedtak fort kan endre denne prioriteringen. Lokaler for visning Lokaler for ny produksjon Likeså er det valgt å prioritere lokaler for ny produksjon av visuell kunst, musikk og dans fremfor lokaler for visning. Det virker logisk å starte investeringer i produksjon for deretter å oppgradere scener, visnings- og framvisningsrom. Kun i denne rekkefølgene får vi ny produksjon å sende ut, kunstnere gode produksjonsvilkår og publikum positiv motstand i samtidens kunstuttrykk. Realistisk behov Ønsket situasjon Når registreringsskjema ble levert i 2011 var det med en viss skepsis, skulle man levere realistiske behov eller en ønsket situasjon? Om RKS hadde betalt et konsulentfirma for å kalkulere en total rehabilitering av nåværende arena, inkludert et nybygg reist over nabolagsparken, ville vi da blitt vurdert annerledes? Og ville kultursjefen akseptert at vi holdt stengt for publikum og brukere i 4-6 måneder for å få råd til en slik grundig prosjektering inkl. alle kostnader for arkitekt, byggtekniske konsulenter, design etc? Spørsmålene reiser et dilemma: når man ikke er kalkulert er man heller ikke med. Som teateret har også vi mangler, men enda viktigere: vi har ikke økonomi, utover at det går på bekostning av aktivitet. Det koster å ansette en prosjektleder, til å argumentere på trykt papir, til å sette av tid til politisk forankring etc. Det er en frustrasjon mange mindre aktører bærer på, som vi selv må ta ansvar for. Tre utgangspunkt: eksisterende aktivitet, institusjonens innhold og dens størrelse Utgangspunktet for vårt svar er følgende: Eksisterende fremfor nytt RKS støtter prioriteringen av atelierhus og Tou-visjonen som uttalt i planen fordi disse tiltak vil bidra til å løfte hele det visuelle feltet. Samtidig må vi tillate å si at RKS siden 1978 har vært en faktor i utviklingen av det visuelle feltet, som nå fører frem til nevnte løft. I dette perspektivet skal ikke kultursjefen bare gå over bekken, men også sørge for at det som eksisterer, som fungerer, er vitalt og institusjonskritisk, også på egne vegne, gis mulighet til utvikling. Innhold fremfor bygg Kultursjefen har flere ganger offentlig påpekt at vi nå må sette innhold fremfor bygg. Dette er en holdning RKS har holdt siden opprettelsen i 1978. Som institusjon har vi alltid prioritert ny produksjon og formidling av kunst fremfor kostbar kontorinnreding og dyre lokaler. Vi har drevet nøkternt, ærlig og realistisk. Det koster ikke titalls millioner å oppjustere våre lokaler til en standard vi kan leve med. For små kulturkroner utgjør RKS en stor aktør på det visuelle feltet. 7

1200 besøkere som er registrert i 2010 gir, som kultursjefen vet, et ukorrekt bilde av både vårt daglig arbeid og aktivitet siste ti år. Smått fremfor stort Særlig etter det europeiske kulturhovedstadsåret har det vært synlig at det er de store aktørene som stadig vinner økonomisk terreng. Statlige overføringer er en grunn, en annen er at de har mannskap og økonomi til også å drive utstrakt formidling, markedsføring, presentasjon og påvirkning. Det vinner de på. Samtidig taper underskogen, de mindre aktørene uansett felt de som skaper vibrasjonene og med sine prosjekter bidrar til at byen blir attraktiv for kunstnere. Driftkostnadene presser midler til aktivitet. For RKS sin del kan vedlikeholdskostnader legges til. Hadde målet vært å lage en attraktiv by for publikum alene, så holder det med større scener, eventer og arrangement, men Stavanger har valgt en annen vei. Nå som nye prestige prosjekter presser opp, må også kultursjefen holde sideblikket. RKS, et prioritert kulturarenaprosjekt RKS er listet blant de 11 tiltak som skal gjennomføres eller finne sin avklaring i perioden: Rogaland Kunstsenters framtidige eksistens på Nytorget. Vi frykter at dette punktet treneres. Dels fordi politikerne ikke har, frem til nå, greid å enes om Nytorget, samt at vi påvirkes av progresjonen til TOU så lenge dette inkluderer Grafisk Verksted. Vi mener selv vi har behov som ligger før store nye prosjekter som nytt teater og nye MUST. Hovedargumentet her er: en langvarig og solid betydning siden 1978 tilstand på nåværende bygningsmasse den uavklarte situasjonen som har vært siden 2004 jf. langsiktig investering, arbeidsmiljø/hms og offentlig lovverk, samt presentasjon og tilgang for brukere og publikum. Vi ber om å bli inkludert som del av prioriterte kulturarenaprosjekt i forhold til: reelle behov: dekke våre umiddelbare vedlikeholdsbehov kulturplanen: bidra til en konstruktiv og avklart løsning på RKS fremtidige eksistens kulturpolitisk: RKS representerer et produksjonsløft for kunstfeltet i Stavanger strategi: vi må ligge i forkant av andre kommunale tiltak som kan bidra til at RKS uansett må ut, midlertidig eller ikke, av eksisterende kommunalt eide lokale. I planen er RKS listet blant foreløpige uprioriterte kulturarenaprosjekter 2012-2025: RKS rehabilitering av nåværende lokaler på Nytorget, evt. flytting til nytt lokale. For en totalrehabilitering og nybygg ønskes en analyse av publikums- og brukergrunnlag, arealbehov og romprogram, prosjektering, avklaring om samarbeidspartene og mulig finansieringskilder. Bakgrunnen for at dette ikke er prioritert er en politisk uavklart beslutning rundt Nytorget og at RKS selv ikke kan utføre dette økonomisk utenom å kutte i aktivitet. Tiden tvinger frem handling. Styret vil allerede for 2013 vurdere å holde stengt i perioder for å kunne finansiere egne tiltak vedr. både behovsanalyse og teknisk oppgradering. 8

Umiddelbare behov Følgende er umiddelbare behov innenfor en ramme på 6-12 måneder: Oppvarming Gallerilys Toaletter Vannlekkasje Nødvendige tiltak Følgende er nødvendige tiltak innen fire år: Utbedring av fasade Utbedring av publikumsareal Prosjektere totalrehabilitering og nybygg Vannlekkasje Framtidige utviklingsplaner Følgende er nødvendige tiltak innen åtte år: Total rehabilitering inkl. nytt sidebygg Kultursjefen som dialogpartner Stavanger Eiendom er gjort oppmerksom på flere punkter, men har per dags dato ikke prioritert tiltak utover de sikkerhetsmessig prekære (vann, brann, strøm). RKS trenger her kultursjefen som dialogpartner for å vektlegge vedlikeholdsbehovet overfor Stavanger eiendom. Så lenge det ikke er gitt en konkret dato for totalrehabilitering eller annen endring av bygget må dagens situasjon utbedres i forhold til HMS, bransjekrav, lovverk etc. Avklart tidsramme RKS har behov for en gitt tidsramme for bruk av lokaler for å forsvare egne investeringer og avskrivning på disse. Dette gjelder også midlertidig flytting ved eventuell totalrehabilitering. Slik bygningen forvaltes av Stavanger Eiendom i dag kreves det løpende vedlikehold utover innmeldte prekære behov. Dette går på slitasje i forhold til bruk/aktivitet på bygget. Skal RKS selv bekoste dette slik det er gjort med inngangsparti og gallerivegg så må vi planlegge dette i våre budsjetter. Dette kan virke som bagateller når vi argumenterer i forhold til byggeprosjekter til flere hundre millioner kroner, men for vår økonomi med drøyt 200-600.000 kr. til aktivitet i året etter helt ordinære drifts- og lønnskostnader eks. vedlikehold er trukket fra, sier det seg selv at løpende vedlikehold får konsekvenser for aktivitet. Totalrehabilitering og nytt sidebygg RKS har i dag ikke tilfredsstillende universell utforming og har ikke tekniske fasiliteter som tilfredsstiller det som kan oppfattes som bransjekrav ifht. lager, logestikk etc. eller lett visuell og fysisk tilgang for brukere og publikum. Dette bilde kan kun endres ved en totalrehabilitering og nytt sidebygg. Styret vil starte opp en prosess når ny daglig leder ansettes for å se på utnyttelse av sidetomt for et nøkternt tilbygg for universell adkomst, generell adkomst fra gateplan, visningsrom over to etasjer, heis etc. Intensjonene i nåværende nabolagshage vil bli ivaretatt i form av kombinasjonen innvendig/utvendig hage, hengende hage på fasaden eller andre grep. 9

Renovert hovedbygg kan da inneholde verksted/visningsrom/prosjektrom, kontorer etc. Samlet grunnflate over 4. etasjer eks. eksterne leietakere burde tilfredsstille RKS sitt behov for visnings- og produksjonslokaler for å kunne drive en møteplass med høy aktivitet. I dette ligger inkludert økt status og aktivitet gjennom statlig prioritering/omfordeling ref. Stortingsmeldingen om visuell kunst og gjennom arbeidet til KiN. Andre kunstsentre i Norge Det er ikke bare i Stavanger og Rogaland et kunstsenter er i bevegelse. Kunstbanken Hedmark Kunstsenter fikk nytt tilbygg som del av 2. byggetrinn i 2003 med funksjon som inngang, ventilasjon, heis, trappeløp, rømningsveier etc. 1. byggetrinn var rehabilitering av Hamars gamle Norges Bank, tatt i bruk 1997. Kunstbanken har i dag 8 ulike utstillingsrom med til sammen 440 m2, eget formidlingsrom og restaurant. Kunstbanken er en modell for RKS med en eldre historisk bygning tilknyttet et mindre nybygg. www.kunstbanken.no Hordaland kunstsenter, som i drift og faginnhold er mest lik vår nye plattform, holder hus i et renovert skolebygg, Bergens eldste, plassert på Klosteret, Nordnes. I Karasjok åpner Samisk kunstsenter nytt bygg i september, i Sogn & Fjordane er kunstsenteret del av nytt museumsbygg som er under bygging og i Lillestrøm prosjekteres nytt bygg eller tilbygg til eksisterende for Akershus Kunstsenter. I Trondheim har Trøndelag Senter for Samtidskunst nye gallerilokaler på 140 m 2 grunnflate med 6 meter takhøyde på gateplan. Slik kan vi fortsette reisen rundt landet. RKS skiller seg negativt ut, og dermed også Stavanger som kunstmiljø og kulturby. Kapasitetsutnyttelse i eksisterende anlegg Kapasitetsutnyttelse kan ses fra flere sider. På den ene har ikke RKS lager, heis, universell adkomst etc, som tilfredsstiller dagens lovverk og bransjekrav og har dermed for små lokaler. Samtidig framleier RKS lokaler til andre kulturaktører av flere grunner. Dels for å øke knappe driftsmidler slik at RKS får gjennomført løpende vedlikehold, sikre aktivitet etc, men også med tanke på et større fagmiljø, Nytorget 17 som kulturarena etc. Utleide lokaler løser heller ikke utfordringen med universell utforming, heis, publikumsadkomst etc. Grafisk Verksted har en historisk og kunstfaglig naturlig tilknytning til bygget. Ved utflytting til Tou vil RKS få tilgang til gateplan som vil øke kapasitetsutnyttelsen av bygget jf. vår virksomhet. Med større driftsbudsjett er det, utover tidligere varslet overtakelse av 1. etasje, også mulig å overta øvrige lokaler i bygget, her deler av 3. og 4. etasje for eget bruk. Dette kan være gjesteatelier, prosjektrom, formidlingslokaler, spesialrom for visning av film/kamerabasert kunst bokhandel etc. Mulighetene er mange, men evt. eget bruk må først sikres gjennom økt offentlig tilskudd og i dialog med nåværende leietakere. 10

4. UMIDDELBARE, NØDVENDIGE OG FRAMTIDIGE TILTAK Nedenfor oppsummeres større og kostnadskrevende tiltak utenfor ordinært driftsbudsjett. Punktene er sortert som umiddelbare (2012), nødvendige (2012-2016) og framtidige (2017-2025). Tiltakene er definert i henhold til eksterne krav fra publikum og bransje, samt lovpålagte felt som arbeidsmiljø, HMS og universell utforming. Deler av tiltakene er tidligere meldt inn til eier Stavanger eiendom, men per dags dato ikke utbedret eller prioritert utover det mest prekære. Mindre løpende vedlikehold som maling, renhold etc. er utelatt. Oversikten er satt opp ut i fra en virksomhet og utvikling av Nytorget 17 som kulturarena. Punktene erstatter/supplerer tidligere registerte opplysninger. UMIDDELBARE BEHOV FOR OPPGRADERING/REHABILITERING 2012 Bedre oppvarming Installering av varmepumper for bedre og rimeligere oppvarming av bygningsmasse. Nytt gallerilys Innkjøp og montering av nytt lys i galleri/visningsrom, inkl. strømkurser, samt generell oppryding av takinstallasjoner, for å tilfredsstille dagens bransjekrav. Nye toaletter Innkjøp og montering av 4 nye toaletter (vannklosetter) som erstatter dagens toaletter som i enkelte tilfeller er 50 år gamle. Vannlekkasje Utbedre all vannlekkasje og eventuell tilhørende råte. NØDVENDIGE TILTAK 2012-2016 Utbedring av fasade Utbedre fasaden, inkl. tak og takvinduer, på et minimumsnivå, ikke byggteknisk endring: ny puss og maling. Utskifting av noen kjellervinduer. Se over vinder etc. Utbedring av publikumsareal Når Grafisk Verksted flytter til Tou må deler eller hele vegger og gulv utbedres, samt tekniske installasjoner gjennomgås etc, for å etablere nytt publikumsareal/adkomst. Prosjektere totalrehabilitering og nybygg Byggeprosjekt må kartlegges og planlegges ut fra arealbehov og romprogram i henhold til fremtidige bransjekrav og lovverk, samt behov og forventinger til brukere og publikum. Finansiering og politisk prioritering avklares. Arkitektkonkurranse. FRAMTIDIGE UTVIKLINGSPLANER 2017-2025 Total rehabilitering inkl. nytt sidebyg Bygningsmassen totalrehabiliteres for å tilfredsstille et minimumskrav som kulturarena for visning og formidling av visuell kunst. Et nybygg på sidetomt mot øst (dagens park på Nytoget og parkeringsplasser i Nedre Dalgate) i forlengelse av dagens bygning dekker krav til ny adkomst fra Nytorget som tilfredsstiller universell utforming, samt nødvendige installasjoner som ventilasjon, heis, rømningsvei etc. samt lager og mulig dobbelthøyt visningsrom (over to etasjer). 11