Type 1- og type 2- diabetes

Type 1- og type 2- diabetes

Forekomst av type 1- og type 2- diabetes Ca 25 000 nordmenn har type 1-diabetes 1 Rundt 600 nordmenn får diagnosen hvert år Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes Ca 300 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år, og de siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet Ca 350 000 nordmenn har type 2-diabetes 1 Rundt 175 000 av disse har diabetes uten selv å vite om det Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes Man regner med at 250 millioner mennesker har diabetes på verdensbasis 2 1.Norges Diabetsforbund, www.diabetes.no, 2.International Diabetes Federation, www.idf.org

Type 1-diabetes Ved type 1-diabetes produserer ikke bukspyttkjertelen insulin, eller den produserer for lite insulin Kroppen trenger insulin for å nyttegjøre seg energien som er i maten Insulin er nødvendig for at glukose (sukker) tas opp i cellene Type 1-diabetikere trenger tilførsel av insulin for å overleve Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom som ikke kan forebygges

Type 2-diabetes Ved type 2-diabetes klarer ikke kroppen å effektivt nyttegjøre seg det insulinet den produserer, eller bukspyttkjertelen produserer for lite insulin i forhold til kroppens behov Dette kalles økt perifer insulinresistens Type 2-diabetikere trenger ikke tilførsel av insulin for å overleve Type 2-diabetes skyldes arvelige faktorer og livsstil

Diagnostiske kriterier ved type 1- og type 2- diabetes Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009 www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/diabetes_forebygging diagnostikk_og_behandling_388234

HbA 1c HbA 1c betyr glykosylert hemoglobin, dvs. røde blodceller som er bundet til glukose (sukker) HbA 1c gir et uttrykk for gjennomsnittlig glukosekonsentrasjon de siste 6-8 ukene Anbefalt HbA 1c -verdi for diabetikere er 7,0 %, men målet må settes individuelt Ved oppfølging vil endringer i HbA 1c kunne være grunnlag for justering av behandlingen Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Årsaker til type 1-diabetes Man vet ikke hva som gjør r at noen utvikler type 1-1 diabetes, men flere risikofaktorer kan spille inn Risikogener Ca 2,1 % av alle nyfødte i Norge har genetisk risiko for DM1 Av disse utvikler 6 7 % DM1 før de fyller 15 år, 20 % får DM1 i løpet av livet Barn av eldre mødre Hendelser i fosterlivet Blodtypeuforlikelighet Infeksjon mor/barn Virusinfeksjon Medfødt rubellainfeksjon Enterovirus Finner økt forekomst av antistoffer mot enterovirus hos mange med nyoppdaget diabetes eller prediabetes Funnet sammenfall i tid mellom infeksjon og opptreden av antistoffer mot betaceller Stein Vaaler: Diabeteshåndboken 2004

Årsaker til type 1-diabetes Ernæring første leveår Tidlig eksponering for kumelk disponerer for diabetesutvikling, mens amming beskytter Manglende immunstimulering Antibiotikabruk og vaksiner bidrar til manglende immunologisk modning, som gir økt tilbøyelighet til autoimmune sykdommer Høy fødselsvekt Rask vekst Lav fysisk aktivitet Urbanisering Miljøgifter (vet ikke sikkert hvilke som kan utløse diabetes) Eksponering for nitrosaminer (tobakk) Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

Spesielle risikogrupper type 1-diabetes Mennesker som har risikogenene for type 1- diabetes er i risikogruppen Likevel er det ikke alle med risikogenene som får sykdommen Man vet ikke sikkert hvilke miljøfaktorer det er som kan bidra til at sykdommen utløses Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

Beskyttende faktorer mot type 1-diabetes 25 % har gener som beskytter mot diabetes Barn av yngre mødre Langvarig morsmelktilførsel Immunglobuliner fra mor Tidlig vitamin D-tilførsel Immunstimulering Barnehage Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

Symptomer ved type 1-diabetes Hyppig vannlating Veldig tørst Økt sultfølelse Vekttap Trøtt Mangel på interesse og nedsatt konsentrasjon Uklart syn Oppkast og magesmerter Syreforgiftning (ketoacidose) WHO, www.who.org

Tilleggstilstander ved type 1-diabetes Type 1-diabetikere har økt forekomst av andre autoimmune sykdommer, blant annet Sykdommer i skjoldbruskkjertelen (hypo-/hypertyreose) Allergi Astma Cøliaki Rheumatoid artritt Hemminki et al Familial: Association between type 1 diabetes and other autoimmune and related diseases. Diabetologia (2009) 52:1820-1828

Årsaker til type 2-diabetes Arv Lavere insulinproduksjon Livsstil Overvekt Fysisk inaktivitet Diabetes type 2 har utviklet seg samtidig som det har skjedd raske kulturelle og sosiale forandringer Aldrende befolkning Økende urbanisering Endret kosthold Redusert fysisk aktivitet Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Spesielle risikogrupper type 2-diabetes Personer med en førstegradsslektning med type 2- diabetes, har en 3-4 ganger så høy risiko for å få sykdommen 1 Høy BMI Lav fysisk aktivitet Usunt kosthold Røyking 1.Avd.overlege Per Medbøe Thorsby Aftenposten 27.januar 2009 Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Beskyttende faktorer mot type 2-diabetes Sunn livsstil: Normal BMI Fysisk aktivitet Sunt kosthold Unngå røyking Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Symptomer ved type 2-diabetes Man kan finne de samme symptomene ved type 2- som ved type 1-diabetes, men mange type 2-diabetikere har milde, diffuse eller helt fraværende symptomer Det anslås at halvparten av alle type 2-diabetikere i Norge ikke vet at de har sykdommen WHO, www.who.org Norges Diabetesforbund, www.diabetes.no

Tilleggstilstander ved type 2-diabetes Type 2 diabetikere har ofte Høyt blodtrykk Endret fettprofil i blodet Proteiner i urinen Overvekt Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Tilleggstilstander ved både type 1- og type 2-diabetes Det er høy forekomst av senkomplikasjoner ved både type 1- og type 2-diabetes. Disse deles inn i mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. Mikrovaskulære Retinopati (øyesykdom) Hovedårsak til ervervet blindhet hos voksne Nefropati (nyresykdom) Hyppig årsak til terminal nyresvikt Perifer karsykdom ( røykebein ) Neuropati (nerveskade) En av de vanligste årsaker til ikke-traumatisk amputasjon av underekstremiteter Makrovaskulære Hjerneslag 2-4 x økning i kardiovaskulær sykdom og hjerneslag Hjerte/kar 8 av 10 med diabetes dør av kardiovaskulære hendelser Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Forekomst av risikofaktorer for alvorlige komplikasjoner ved både type 1- og type 2-diabetes 2-3 x økt risiko for koronarsykdom 2 x økt dødelighet ved hjerteinfarkt 5 x økt risiko for hjertesvikt 34 x økt risiko for amputasjoner Diabetisk øyesykdom er den hyppigste enkeltårsaken til ervervet blindhet < 65 år i Norge Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Egenomsorg for type 1 og type 2 diabetikere Type 1-diabetikere må passe på blodsukkeret ved hjelp av daglige målinger Type 2-diabetikere bør også måle blodsukkeret sitt, men ikke nødvendigvis daglig Spise sunt Vektreduksjon ved overvekt Alkohol Forhåndsregler ved reise Forhåndsregler ved sykdom Fysisk aktiv Oppfølging hos fastlege/spesialist Ved fremskreden sykdom Inspisere føttene daglig for sår Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Diabetiske fotsår Det er dessverre slik at diabetikere er mer utsatt for å få problemer med føttene enn andre. Det er fordi blodsirkulasjonen er litt dårligere, samt at nevropati er en vanlig komplikasjon. Dermed får man nedsatt følsomhet, og kan f.eks. gå med en sten i skoen som skader føttene uten at man kjenner det. I tillegg gror sårene saktere hos en diabetiker enn vanlig. For å forebygge sår, er følgende viktig Gjør daglig inspeksjon av føttene, evt få hjelp til å sjekke hele fotbladet (bruk gjerne et speil). Sjekk trykkpunkter, sår, sprekker, deformiteter, fortykket hud. Gode sko Pasienter med nevropati bør vurdere trykkavlastende fottøy Fotbad Fotkrem Har du sår, bør disse følges opp av lege/diabetssykepleier/ fotterapeut Legen din bør alltid sjekke føttene grundig ved årskontrollen! Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004 Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Munnhygiene hos diabetikere Det er dessverre slik at diabetikere er ekstra utsatt for å få tann- og tannkjøttproblemer. Dette henger sammen med sykdommen, blant annet fordi blodsirkulasjonen er dårligere og man lettere får infeksjoner i munnhulen ved diabetes pga redusert immunforsvar. Hvis man blør under tannpuss, kan det tyde på at man har en tannkjøttbetennelse Behandling: Særlig god munnhygiene: Myk tannbørste, bruk av solobørste, tannstikker/tanntråd og munnskyllemidler Årlig tannlegekontroll og oppfølging hos tannlege/tannpleier Antimykotika God blodsukkerkontroll minsker risikoen for tannkjøttsykdommer VERDT Å HUSKE Vanlige tannlidelser hos diabetikere: Dårlig munnhygiene med mye plakk Smerter i tenner (karies) Smerter, rødhet, blødning i tannkjøtt (periodontitt) Hvitt belegg (Candidainfeksjon) Munntørrhet Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

Forebygging av komplikasjoner ved type 1- diabetes Type 1-diabetes 1 kan ikke forebygges. For å forebygge komplikasjoner, må man passe påp følgende: 1. Sørge for god blodsukkerkontroll (HbA 1c ) Hyppig måling av glukoseverdier og justering av insulindoser for å nå målet 2. Ta medisinen som forskrevet Lege og sykepleier lager individuelle behandlingsregimer 3. Spise sunt Type 1-diabetikere kan i utgangspunktet spise alt, men mat som gir raske blodsukkersvingninger kan gjøre sykdommen vanskeligere å regulere 4. Fysisk aktiv Fysisk aktivitet senker blodsukkeret og kan minske insulinbehovet Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Forebygging ved type 2-diabetes De følgende f rådene r kan både b redusere risikoen for å utvikle sykdommen og forebygge komplikasjoner 1. Økt fysisk aktivitet, minst 30 minutter med rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig 2. Unngå røyking 3. Redusere vekten, 5-10% ved overvekt/fedme 4. For type 2-diabetikere er det også svært viktig å sørge for god blodsukkerkontroll (HbA 1c ) Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Når skal man oppsøke lege? Alle diabetikere bør minimum gå til kontroll hos spesialist/fastlege en gang i året Helst rutinekontroller hver 2. - 6. måned Blodsukker Blodtrykk Fettprofil Urin Føtter Type 1 diabetikere bør undersøkes årlig av øyelege etter 5 års diabetesvarighet Type 2 diabetikere bør undersøkes årlig av øyelege fra diagnosetidspunktet Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Behandling av type 1-diabetes Alle type 1-diabetikere 1 måm ha tilført insulin for å overleve. Det finnes mange ulike insulinregimer som tilpasses individuelt. De fleste bruker en form for basalinsulin, NPH- insulin eller langtidsvirkende insulinanalog, sammen med et måltidsinsulin,, eller kun en insulinpumpe med hurtigvirkende insulin. Basalinsulin Langtidsvirkende insulin som skal gi en stabil basal konsentrasjon av insulin i kroppen, for å holde blodsukkeret lavt gjennom døgnet. Ulike typer basalinsulin er: NPH-insulin (Neutral Protaminisert Hagedorn) Middels langtidsvirkende insulin som vanligvis gis to ganger daglig Langtidsvirkende insulinanaloger Lengre virketid enn NPH-insulin, gis en eller to ganger daglig I studier vist å gi lavere risiko for følinger (hypoglykemier) Måltidsinsulin Hurtigvirkende insulin som man setter i forbindelse med måltid, som virker raskt og sørger for at blodsukkeret ikke stiger for mye i forbindelse med matinntak. Kan også brukes i insulinpumpe. Hurtigvirkende human insulin Innsettende effekt etter ½ time Hurtigvirkende insulinanaloger Innsettende effekt etter 10-20 min Birkeland Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2006; 126: 1067-8

Behandling av type 1-diabetes Mangeinjeksjonsregime med NPH-insulin NPH -insulin før frokost og sengetid. I tillegg måltidsinsulin (hurtig-/ekstra hurtigvirkende insulin) før hvert måltid (mat, snacks, godterier). Bør ikke gå mer enn 4-5 timer mellom hver injeksjon Vanskelig å etterligne fysiologisk nattinsulinprofil med redusert dose insulin på fornatten og økt dose insulin på etternatten Mangeinjeksjonsregime med langtidsvirkende insulinanaloger (disse har lenger virkningsvarighet enn NPH) Med tillegg av måltidsinsulin Pumpe med hurtigvirkende insulin Innstilles slik at 50 % av døgnbehovet går som basaldose Leverer fast mengde insulin per time, kl. 8-24 Senke dosen tidlig natt og øke på sen natt (skjer automatisk etter at pumpen er innstilt) Gir en fysiologisk nattinsulinprofil 50% som måltidsinsulin Obs! Fare for syreforgiftning Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004

Aktuelle legemidler ved type 1-diabetes Type insulin Innsettende effekt Maksimal effekt (timer) Virkningsvarighet (timer) Hurtigvirkende insulinanalog 10-20 min ½-2 3-5 Hurtigvirkende humant insulin ½time 1-3 7-9 Middels langtidsvirkende insulin (NPH) 1 ½ time 4-12 12-20 20 Inntil 24 Langtidsvirkende insulinanalog 2-44 timer 3-44 timer Jevn profil 3-14 Inntil 24 Inntil 24 Blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulinanalog 10-20 min 1-4 Inntil 20 Måltidsinsulin Basalinsulin Mix-insulin insulin Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009 Birkeland Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2006; 126: 1067-8

Behandling av type 2-diabetes Livsstilsråd i 1-3 mnd Neste besøk: Hvis HbA 1c > 7 % startes: Metformin Neste besøk: Hvis HbA 1c >7% legges til: Basalinsulin eller sulfonylurea Legge til måltidsinsulin hvis man behandles med basalinsulin Ikke samtidig behandling med insulin og sulfonylurea pga. faren for hypoglykemi Mindre validerte behandlingformer: Glitazoner, DPP-4 hemmer og GLP-1 analoger Se behandlingsalgoritme neste slide Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Behandlingsalgoritme ved type 2-diabetes Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Insulinpenner og blodsukkermålere Det finnes to hovedtyper insulinpenner; ferdigfylte penner og flergangspenner. 70-80 % av diabetikerne foretrekker ferdigfylte penner. De mest vanlige insulinpennene er: - Ferdigfylte penner - SoloStar (sanofi-aventis) - FlexPen (Novo Nordisk) - Humalog Pen (Eli Lilly) - OptiSet* (sanofi-aventis) - Flergangspenner - ClikStar # (sanofi-aventis) - NovoPen (Novo Nordisk) - Luxura (Eli Lilly) - OptiSet* (sanofi-aventis) - OptiClik* (sanofi-aventis) Blodsukkermålere - FreeStyle (Abbott) - Precision (Abbott) - Accu-Check (Roche) - Breeze (Bayer) - Contour (Bayer) *Avregistreres juni 2010 # Lanseres januar 2010

Riktig injeksjonsteknikk ved bruk av insulin Insulinet skal settes subkutant, dvs. i fettlaget under huden, ikke i muskulaturen. Det gir jevnere blodsukkerverdier. Ta godt tak i huden og løft opp en liten fold før du injiserer. Injeksjonen bør settes med 45 graders vinkel, og nålen bør være i huden i 10 sekunder og ikke slipp grepet etter at du er ferdig å injisere og det er gått 20 sekunder. Insulinet bør settes på magen, foran på lårene og øvre hofteområde evt. overarmene. Det er ganske vanlig å sette måltidsinsulinet i magen, og basalinsulinet i lårene. Det er viktig å bytte injeksjonssted hver gang for ikke å få små kuler som kalles infiltrater. Ellers kan man risikere å få svingninger i blodsukkeret, fordi insulinet ikke absorberes slik det skal. Ta av nålen etter hver injeksjon og sett på en ny ved neste! Dette er viktig for å unngå infeksjoner og for at insulinet skal absorberes best mulig. En kanyle blir fort sløv, og det kan også bli vondere å stikke. I tillegg kan den gå tett eller lekke, og da kan man risikere å ikke få hele insulindosen. Det er også en god regel å ta en sikkerhetstest før hver injeksjon for å sjekke at insulinpennen fungerer. Still inn pennen på 1-2 E og sprøyt væsken ut i luften. Da ser du at pennen og kanylen virker som den skal. Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004 Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009

Søtningsstoffer hos diabetikere Det finnes mange forskjellige typer søtningsstoffer. Noen av dem gir tilnærmet lik blodsukkerstigning som vanlig sukker, mens andre er ikkeenergigivende og påvirker ikke blodsukkeret. Som diabetiker er det viktig å sjekke alle innholdsstoffer nøye, slik at man kan dosere insulinet deretter. På www.diabetes.no kan du finne en oversikt over de ulike søtningsstoffene og hvordan de virker på blodsukkeret 1 Energigivende søtningsstoffer (gir blodsukkerstigning) Sorbitol Mannitol Xylitol Laktitol Maltitol Hydrognert glukosesirup Fruktose Ikke-energigivende energigivende søtningsstoffer Acesulfam K Aspartam Cyklamat Sakkarin Sukralose VERDT Å HUSKE De fleste lightbruser, som Cola Zero, inneholder ikke energigivende søtningsstoffer 1. Norges Diabetsforbund, www.diabetes.no 2. www.noklus.no

Omega 3 og diabetikere Ernæringsrådet anbefaler inntak av omega 3-fettsyrer ved å spise fet fisk 2-3 ganger i uken. Det er den beste måten å få i seg det man trenger av omega 3-fettsyrer. Men siden gjennomsnittsinntaket blant nordmenn ligger på 1/7 av anbefalingene, blir mange diabetikere anbefalt å ta tran eller kosttilskudd med omega 3-fettsyrer daglig. 1,2 Omega 3-fettsyrene har vist seg å ha gunstig innvirkning på flere kardiovaskulære risikofaktorer, som diabetikere er svært utsatt for, blant annet reduksjon i S-triglyseridnivå og blodtrykk. 3 Det kan også virke som omega 3-fettsyrene har en antitrombogen effekt. 4 I de nye nasjonale faglige retningslinjene for diabetesbehandling anbefales det å måle S-lipider (totalkolesterol, HDL-, LDL-kolesterol, fastende triglyserider) på årskontrollen hos fastlegen, for å kartlegge risiko for komplikasjoner. 1.Stein Vaaler Diabeteshåndboken 2004 2.Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling, Vår 2009. 3.Hartweg et al. Meta-analysis of the effects of n-3 polyunsaturated fatty acids on haematological and thrombogenic factors in type 2 diabetes. Diabetologia 2007;50:250-8 4. Hartweg et al. Potential impact of omega-3 treatment on cardiovascular disease in type 2 diabetes. Current Opinion in Lipidology 2009 Feb;20(1):30-8