Saksopplysninger: Saken er forsøkt besvart i samme rekkefølge som spørsmålene fra formannskapet v/ Svein Engelstad.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 23.08.2011 077/11 BCA Kommunestyret 01.09.2011 083/11 BCA Saksansv.: Bernhard Caspari Arkiv:K2-F00 : Arkivsaknr.: 11/6052 Hva får Kongsvinger kommune igjen for ressursene til NAV? Saksopplysninger: Saken er forsøkt besvart i samme rekkefølge som spørsmålene fra formannskapet v/ Svein Engelstad. ØKNINGEN I BUDSJETT OG REGNSKAP På bakgrunn av sak KS-153/09 med vedtak om bosetting av 25 flyktninger pr. år, ble budsjettrammen til flyktningkontoret styrket i budsjett 2010 for å kunne møte den økte aktiviteten. Totalt er rammen økt med kr. 5 mill i fra 2009 til 2011. Hele økningen dekkes inn ved statstilskudd, integreringstilskuddet. Statsbudsjett 2011 ga kommunen en økt rammeoverføring på kr. 6,7 mill. til dekning av kvalifiseringsprogrammet i NAV Sosial. Dette er i sin helhet tilført budsjettrammen for NAV. Totalt gir dette en økning av netto budsjettramme i NAV Sosial på kr. 11,7 mill. og hele økningen er dekket av statlige midler. ÅRSAKER TIL ØKNING I SOSIALHJELPSUTBETALINGENE I 2010 ble utgiftssiden i NAV Sosial økt pga oppstart av kvalifiseringsprogrammet samt økning av sosialhjelpssatsene til statens veiledende satser. Disse økningene på utgiftsiden skulle finansieres innenfor gitt netto budsjettramme. Enheten hadde en forventning om at kvalifiseringsprogrammet samt en lavere terskel for å kunne innvilge bostøtte ville medføre et betydelig lavere forbruk på utbetaling av sosialbidrag. Denne posten ble derfor redusert fra budsjetterte 18,1 mill i 2009 til 15,6 mill i 2010. Driften i 2010 viste at disse forventningene ikke slo til, og det ble nødvendig å etterbevilge 3,5 mill til bidragsposten ved revidering av budsjettet. Denne økningen i budsjettramme er ikke videreført i 2011, og enheten har i 2011 budsjettert 15,4 mill på bidragsposten. Oversikt over utviklingen på sosialbidragsposten siste 5 år. 2007 2008 2009 2010 2011 regnsk. budsj. regnsk. budsj. regnsk. regnsk. budsj. regnsk. budsj. 31.07.11 budsj. 16 961 17 952 17 374 17 116 22 063 19 008 21 009 19 171 11 559 15 420 Første kvartal i 2011 viser at enheten i denne perioden har klart å redusere utbetalingene. Som følge av en lang kald vinter med svært høyt forbruk og strømpris har NAV opplevd en økning i utbetalingene til strøm og/eller bolig etter første kvartal. Som bilde på dette kan opplyses at 4 av 7 mill pr mai gikk til strøm/husleie. Ser man årsakene til økning i utbetaling til sosialhjelp i et lengre perspektiv kan denne forklares ut fra følgende forhold: Arbeidsledigheten og ettervirkninger av finanskrisa

Det viktigste forklaring på økte sosialhjelpsutbetalinger senere år er ettervirkinger av finanskrisa. Kongsvinger mistet som kjent over 500 arbeidsplasser i kjølvannet av finanskrisa. For NAV er arbeidsplasser en forutsetning for å nå ambisjonene om flere i arbeid og færre på stønad. Vi skal stille krav til mobilitet og således tvinge frem flytting dersom det er eneste mulighet til å få jobb. Alternativt krever vi pendling. Her er vi hele tiden i grenseganger for hvor strenge vi kan og skal være ift flyttekrav. Generelt er det slik at en arbeidsledig skal kunne ta ethvert arbeid i hele landet. Faktum er at mange familier ikke lengre har samme inntektsgrunnlag og dette har direkte innvirkning på behovet for sosialhjelp. Demografiske forhold Lavt utdanningsnivå, andel med trygdeytelser (uføre, ledige, sykmeldte, arbeidsavklaring) og lave inntekter gir økt behov for sosialhjelp. En detaljert gjennomgang av de som mottar sosialhjelp i Kongsvinger viser at hele 44 % har en statlig ytelse i bunn. Denne er ofte så lav at den ikke er tilstrekkelig for å dekke livsoppholdet. Årsaken er at lavt inntektsgrunnlag, som er utgangspunktet for beregning av statlig ytelse, gir lave statlige satser og utbetalinger. Endring i kommunens (Kommunestyrets vedtak) satser for sosialhjelp til livsopphold fra 1.7.2009 Kommunestyret vedtok ifm økonomiplanen 2009 å heve satsene for økonomisk sosialhjelp til nasjonal sats. Dette utgjør med dagens sats en endring fra 3550,- i 2008 til 5.288,- pr mnd for enslig i 2011. Dette utgjør en differanse på 1.738,- pr mnd. Gjennomsnittlig antall brukere med livsopphold pr mnd er ca 70 brukere. Legges dette antallet til grunn utgjør differansen 1,5 mill på årsbasis sett i forhold til 2008 med lav sats. Begrunnelsen for å øke satsen var blant annet at dette ville bli finansiert innenfor daværende ramme fordi husbankens bostøtteordning ble endret og antatt ha innvirkning på behovet for sosialhjelp. Dette har ikke slått til. Vi ser at kostnadsnivået for øvrig øker og at det generelle bildet er at bostøtte ikke har særlig innvirking på behovet for sosialhjelp. Likevel stiller vi krav om at bruker søker bostøtte ved vurdering av sosialhjelp samtidig som bostøtten er del av inntektsgrunnlaget ved den individuelle vurdering av økonomisk sosialhjelp. Det var i 2009 513 husstander som hadde innvilget bostøtte og i 2011 er dette økt til 702. Det ble i 2009 utbetalt 878.629 en gitt måned i bostøtte og i 2011 ligger tilsvarende månedsutbetaling på 1,3 mill. Størrelsen på bostøtte til husstanden varierer fra 700-3000. De fleste som har bostøtte er ikke mottakere av sosialhjelp. Brukere uten andre rettigheter som er syk/uføre Enkelte av sosialhjelpsmottakerne er syk når de ankommer landet. Dette medfører at de står uten andre statlige rettigheter og således er avhengig av sosialhjelp livet ut. Det anslås at dette i 2011 utgjør min i underkant av 1 mill. Rusmisbrukere Manuell telling viser at 4,9 mill. av budsjettet utbetales til brukere med et erkjent rusproblem. Det er ca 50 brukere som kommer inn under denne kategorien og som mottar sosialstønad. Dette er i hovedsak brukere hvor behandling er mer relevant og påkrevet enn arbeid og aktivitet. Det er således avgjørende for denne gruppen at behandlingsapparatet er delaktig dersom det på kort eller lengre sikt skal vær mulig med arbeid eller aktivitet. Spørsmålet vedrørende ungdom besvares på side 5. BOLIGTILDELING TIL VANSKELIGSTILTE OG OPPFØLGING I BOLIG

NAV har på vegne av kommunen ansvar for tildeling av bolig til vanskeligstilte. Det er fastsatte administrative rutiner for dette arbeidet som omfatter søknadsprosedyrer, kontraktsinngåelse og vurdering av behov for oppfølgingsavtaler med bruker. Eventuelle oppfølgingsavtaler fastsettes i tildelingsmøte mellom NAV og andre enheter i kommunen. Oppfølgingsavtalene kan inneholde oppfølgingspunkter i form av avtalte samtaler med veileder, vurdering av og inngåelse av avtale om frivilling forvaltning(ordningskonto), økonomisk råd og veiledning, bistand ifm med flytting og andre behov for å søke tjenester hos øvrige kommunale enheter. Det er videre samtaler med brukere som står i fare for å blir kastet ut av boligen. Det er pr i dag ikke kapasitet eller ressurser i enheten til miljøarbeid og oppfølging i boligen. Unntaket her er innenfor flyktningarbeidet. For brukere innenfor gruppen rus og/eller psykiatri skal oppfølgingstjenester skje i regi av enhet for psykiatri og rusomsorg. Det er faste tildelingsmøter i enheten månedlig. I tillegg håndteres hastesaker umiddelbart. Det er videre felles tildelingsmøter hver måned i tildelingsteamet sammen med andre kommunale enheter og det er faste månedlige møter mellom NAV og boligstiftelsen. ORGANISERING OG LEDELSE NAV Kongsvinger har til sammen i år 45,4 årsverk hvorav 25,8 er kommunale. Enheten er organisert i fire avdelinger, herunder mottak, to oppfølgingsavdelinger samt avdeling for økonomi og leveransestøtte. Hver avdeling følges opp av avdelingsleder med fullt personal- og fagansvar for sine områder. Resultater og de ulike fagområdene følges opp i form av ukentlige kontor og ledermøter samt gjennom team i de ulike avdelingene. Alle kommunale og statlige ansvarsområder har tett ledelsesmessig fokus. I tillegg er det fagansvarlige på utvalgte fagområder herunder for økonomisk sosialhjelp. Det er utarbeidet rutiner og standarder for ansvarsområdene, herunder for satser og nivåer på økonomisk sosialhjelp. Mottaket har både statlige og kommunale ansatte. Før etablering av NAV ble mottaksfunksjonen for daværende sosialenhet ivaretatt av servicetorget i kommunen. Ved etablering av NAV må disse oppgavene ivaretas av enheten selv. Det er ikke gitt noen ekstra ressurstilførsel som følge av dette fra kommunal side. Mottaksfunksjonen i NAV Kongsvinger er velfungerende og godt organisert. Serviceverter og veiledere sørger for dette. NAV Kongsvinger blir benyttet som foregangseksempel for andre og har gjennom brukerundersøkelse i 2010 fått dokumentert at vi leverer god service og viser brukerne respekt. Dette er tjenester som de fleste av kommunens innbyggere en eller annen gang vil ha behov for. I oppfølgingsavdelingene er arbeidet organisert i team. Teamene har i form av skriftlige mandater fått ansvar for helhetlig oppfølging av bruker med sikte på arbeid og aktivitet og vurdering av rett ytelse. Teammodellen ble innført etter evaluering av organisasjonen etter ett års drift som NAV-kontor. Modellen vurderes som svært godt egnet til å løse oppgavene og sikre helhet og kompetanse slik at bruker får riktig oppfølging og ytelse. OPPFØLGINGSARBEIDET MED SIKTE PÅ FLERE I ARBEID OG AKTIVITET OG FÆRRE PÅ STØNAD SÆRLIG OM KVALIFISERINGSPROGRAMMET OG UNGDOM Særlig aktuelt i kommunal sammenheng for å bidra til at flere kommer ut av behovet for sosialhjelp er kvalifiseringsprogrammet(kvp) og satsningen som gjøres ift ungdom under 25 år.

Kvalifiseringsprogrammet KVP er et program som starter opp ved etablering av NAV-kontor. Programmet er slik at det gjennom statlige tilførte midler bygges opp gradvis for deretter full drift ut fra et sentralt beregnet behov for igjen å bli trappet ned forutsatt at behovet antas mindre etter som programmet har virket en periode. Dette betyr for Kongsvinger at 2010 ble et opptrappingsår med midler tilsvarende 32 deltakere i programmet fra staten som øremerkede midler. Ved feilinformasjon fra arbeids- og velferdsdirektorat og fylkesmannen ble dette beregnet dobbelt så høyt i 2010 i Kongsvinger. Dette har medført tap av forventet inntekt og svikt i muligheten til å få brukere inn i programmet og således ut av sosialhjelp. 2011 er toppår for Kongsvinger hvor kommunen er tildelt 6,767 mill fra staten i ekstra rammeoverføring. Dette er tilført NAV for å håndtere programmet og kvalifiseringsstønaden(2 G). Tilskuddet fra staten og kommunens egne midler er forutsatt å dekke et gjennomsnitt på 50 deltakere i programmet i snitt pr mnd. Kommunen forutsettes å spare sosialhjelpsutgifter og omdisponere til programmet for å dekke sin andel. Siden oppstart i november 2009 har 78 sosialhjelpsmottakere fått innvilget kvalifiseringsprogram i Kongsvinger. Pr i dag er 37 deltakere i programmet og gjennomsnitt pr måned i 2011 er 50 deltakere. Lavt tall pr august skyldes at flere av deltakerne avsluttet sitt program i sommer. 41 deltakere har hittil avsluttet programmet med følgende status: 16 til jobb 7 flyttet, inkl til skoler/jobb etc men endret bosted 1 avsluttet pga fødsel 8 til statlige ytelser/arbeidsavklaringspenger 1 til individstønad (statlig ytelse) og skolegang 1 fullført program og er jobbsøker 7 tilbake på sosialhjelp I sum har dermed hele 34 av 41(83 %) gått ut av sosialhjelp. Dette er et svært godt resultat og langt over tilsvarende resultat for landet og fylket. 2012 vil i samsvar med den beskrevne modellen bli et nedtrappingsår i KVP. Dette vil si forventet mindre tilskudd og lavere behov. Den faktiske situasjonen i Kongsvinger avviker dessverre fra den nasjonale modellen ved at vi fortsatt har et stort behov for KVP også i 2012. Dersom dette skal opprettholdes med samme nivå og antall brukere må således kommunen påregne å dekke dette selv. Ungdom 18-25 år Enheten har valgt å satse ekstra for å bidra til at flere unge under 25 år unngår en sosial og/eller trygdekarriere. Det er etablert et eget ungdomsteam med høy kompetanse og oppgaver kun knyttet til ungdom under 25 år. Teamet jobber utradisjonelt og møter ungdommen på deres arenaer, herunder i videregående skoler og i form av drop-in i mottaket for å fange opp unge brukere så tidlig som mulig. Det er også vektlagt høy grad av tilgjengelighet for denne gruppen. Satsningen har gitt svært gode resultater og antallet unge sosialhjelpsmottakere er på ett år redusert fra 167 til nå under 50. Dette er et formidabelt godt resultat og har stor samfunnsmessig innvirkning i form av sparte utgifter og for den enkelte ungdom. Når dette likevel ikke har særlig stor innvirkning på sosialhjelpsutbetalingene skyldes dette at utbetalingene til ungdom i all hovedsak er lave i utgangspunktet. Dette er således et samfunnsøkonomisk langsiktig innsparingsarbeid som har stor effekt over tid ved at flere unge kommer i arbeid eller utdanning.

NAV Kongsvinger har full kontroll på denne gruppen samtidig som vi arbeider for regionale satsninger og i samarbeid med andre kommunale enheter for å forbygge at ungdom kommer inn i NAV sine systemer. RESSURSDISPONERING OG OPPGAVELØSNING INNENFOR SPESIFIKKE KOMMUNALE ANSVARSOMRÅDER Oppgaveløsningen i NAV-enheten er forankret i samarbeidsavtalen mellom staten(nav Hedmark) og Kongsvinger kommune. Denne avtalen og lovverket som regulerer NAV sitt ansvar åpner for at ansatte uavhengig av statlig eller kommunalt tilsettingsforhold kan arbeide på tvers med oppgavene knyttet til både statlig og kommunale ansvarsområder. Dette er et viktig organisatorisk valg i NAV Kongsvinger for å sikre helhetlig arbeid overfor bruker og bygge en felles organisasjonskultur. Kongsvinger kommune har valgt å tilføre NAV oppgaver og ressurser utover den såkalte minimumsløsningen for hva som må ligge av kommunale tjenester i NAV. I samsvar med 13 og 14 i arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal det felles lokale kontoret være den lokale representasjonen til Arbeids- og velferdsetaten. Loven pålegger også at det felles lokale kontoret som et minimum skal dekke kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning. I Kongsvinger har kommunen i tillegg valgt å legge følgende oppgaver til NAV: Bosetting og integrering av flyktninger I samsvar med kommunestyrets vedtak er NAV gitt ansvaret for å bosette inntil 25 flyktninger årlig. Dette arbeidet er organisert i et eget flyktningteam med 5 ansatte som sørger for alt arbeid med flyktningene fra bosetting, miljøarbeidertjenester og inkludering i samfunnet for øvrig. Dette arbeidet startet opp igjen i forbindelse med etablering av NAV i 2009 etter noen år hvor kommunen ikke har bosatt flyktninger. NAV har således bygget opp dette arbeidet igjen og bosetter i samsvar med plan. I 2010 ble det bosatt 27 flyktninger hvorav 6 er familiegjenforeninger og en sekundærbosatt fra annen kommune. I 2011 er det hittil bosatt 17 flyktninger og det vil bli bosatt ytterligere to familier som gjør at vi til sammen når måltallet for inneværende år. Dette er familier som bosettes fra flyktningleire i Libya. Vi vil da for 2011 samlet ha bosatt 26 i tillegg til 11 sekundærbosatte fra andre kommuner samt 5 familiegjenforeninger. NAV sørger på vegne av kommunen å søke integreringstilskudd fra IMDI. Samlet sett er det budsjettert med og forventet inntekter i form av integreringstilskudd med 14, 971 mill. i 2011. Av dette er 11,215 mill tildelt NAV for å gjennomføre oppgavene. Dette betyr et overskudd til kommunen til fond og udisponerte midler på 4,094 mill. inneværende år. Samlet sett i flyktningarbeidet utfører således NAV et omfattende og viktig samfunnsarbeid på vegne av kommunen til en kostnad langt lavere enn det kommunen faktisk mottar i statlige tilskudd til dette arbeidet.

Gjeldsrådgivning NAV utfører gjeldsrådgivertjenestene på vegne av kommunen. Det er gitt ett årsverk til dette arbeidet. Det er stort behov for denne tjenesten og NAV leverer svært gode resultater i dette arbeidet. Det arbeides i gjennomsnitt hver måned med 15-20 saker. Det er internt fastsatt mål for dette arbeidet om at minst 70 % av alle sakene skal oppnå avtaler om nedbetaling med aktuelle kreditorer. Resultatet hittil i år er på hele 87 %, dvs langt over målsettingen. Det er grunn til å anta at ved økt fokus på dette området og tilsvarende ressurser, vil flere av våre innbyggere få orden på egen økonomi og således mindre behov for økonomisk bistand over sosialbudsjettet. Husbankens lån og tilskuddsordninger NAV forvalter husbankens virkemidler på vegne av kommunen, herunder startlån, bostøtte og rehabiliteringstilskuddsordningen. Enheten er tilført ett årsverk til dette arbeidet. Det har senere år, herunder som følge av økt oppmerksomhet rundt ordningene og endringer i regelverket, blitt større søknadsmasse og flere som mottar støtte. Det er i juni 2011 hele 702 søkere til bostøtteordningen hvorav 691 er innvilget og mottar støtte. Tilsvarende tall for januar 2009 var 513. Økningen i antall saker er håndtert innenfor samme ressurs som i 2009. Resultatmålingen på dette området er internt satt som produksjonsmål med målsetting at alle søknader om bostøtte skal være behandlet innen fire uker. Resultat hittil i år er på 100 % og således i samsvar med målet. Tilsvarende mål for arbeidet med startlån er målsatt til 80 % av sakene skal være behandlet innen fire uker. Resultat hittil i år er på 88 % og således godt over målsettingen. Deler av arbeidet innenfor rusområdet Ved etablering av NAV i november 2009 var det i daværende sosialenhet ett årsverk(ruskonsulent) som ivaretok rusarbeidet i enheten. Gjennom etableringsprosess ble det bygget opp et rusteam bestående av fire årsverk hvorav to gjennom prosjektmidler fra fylkesmannen. En av de to faste stillingene her er tidligere sosialsjefsstillingen som ble omgjort til saksbehandler på rusområdet. I forbindelse med ruspolitisk handlingsplan ble oppgavefordelingen endret og halvparten av ressursene til rus overført til nyopprettet enhet for psykisk helse og rusomsorg. De oppgavene som fortsatt ligger i NAV er knyttet til rusbrukere med motivasjon og sannsynlighet for arbeid og aktivitet. Koordinering av kommunens arbeid med LAR(legemiddelassistert rehabilitering) ligger også fortsatt i NAV. Arbeidsdelingen på rusområdet er i senere tid tatt opp til evaluering. Denne saken er pr nå til behandling i rådmannsteamet. RAPPORTERING OG OPPFØLGING AV ENHETEN Oppfølging med og rapportering i fra NAV fungerer helt på lik linje med de andre enhetene i Kongsvinger kommune. Det rapporteres til rådmannen hver måned og til

politisk nivå hvert tertial og ved årets slutt. Ved avvik/overforbruk blir det gjennomført samtale mellom enhetsleder og rådmann/kommunalsjef, og nødvendige tiltak for å holde budsjettrammen blir avtalt. Hvis det er tiltak som krever politisk behandling, eller rådmannen vurderer det som umulig å komme i balanse ved årets slutt, må det fremmes sak til politisk behandling så snart en kjent med utfordringen. I tillegg rapporterer NAV på resultatområder hver måned til partnerskapet(rådmann og fylkesdirektør). Dette omfatter også kommunale ansvarsområder jfr de spesifikke kommunale oppgavene som nevnt over. Det er videre utarbeidet styringskort for enheten som beskriver mål og resultatkrav jfr kommunens styringsmodell. Rådmannens INNSTILLING Saken tas til orientering. 23.08.2011 Formannskap FS-077/11 INNSTILLING: Saken tas til orientering. Innstillingen er enstemmig. 01.09.2011 Kommunestyret KS-083/11 VEDTAK: Saken tas til orientering. Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmannsstaben