SAMMENDRAG. Oppbygging av planen, evaluering og rullering Planen består av følgende deler:

SAMMENDRAG Planens bakgrunn og funksjon: Våren 1997 vedtok Stortinget i en stortingsmelding om Norsk Vei - og Veitrafikkplan at det skulle settes som et krav at kommunene utarbeider en trafikksikkerhetsplan for å få tildelt midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (tidl. Aksjon skolevei). Tilskuddet skal fortsatt gå til sikring av skolevei på kommunale og fylkeskommunale veier. Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan (TS - plan) er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen hos spesielt myke trafikanter. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. Oppbygging av planen, evaluering og rullering Planen består av følgende deler: 1. Problemanalyse som består av en beskrivelse av Hof med befolkning, veisystem, en beskrivelse av status for trafikksikkerhetsarbeidet til nå og en problemanalyse av ulykkes og utrygghetssituasjonen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Hof med bakgrunn i andre overordnede planer. 3. Handlingsplan som inneholder en oversikt over foreslåtte organisatoriske, fysiske og trafikantrettede tiltak. Handlingsplanen inneholder lister som konkret viser de aktuelle tiltak de 4 førstkommende år, med en lettfattet beskrivelse og ev ansvarliggjøring for hvem som ansvarlig for gjennomføring og grove kostnadsoverslag (se tabell 3). TS planen gjelder for 4 års perioden 2014 2018. Deler av planen kan være rullerende og kan endres fra år til år. Dette gjelder blant annet tiltaksplanen som viser konkrete tiltak og estimerte kostnader. Hele planen bør evalueres ved slutten av planperioden (2018). Dette vil være viktig for å følge med på hvor langt man har kommet i forhold til målsettingen som er satt, hva som bør prioriteres ytterligere, innskjerpelser og for å kunne få til en god hovedrullering av planen. Trafikksikkerhet er et emne som opptar alle. Vi er alle opptatt av at ulykker ikke skal skje. Det er derfor nødvendig og nyttig fra tid til annen å ta en grundig gjennomgang og rette et kritisk blikk på trafikkforholdene i kommunen. Vi har en egen evne til å tilpasse oss forholdene vi lever under og glemmer ofte at det er forholdene som skulle vært endret, ikke vi som skulle ha tilpasset oss. Når det skjer et uhell eller ulykke sies det ofte at noen burde ha gjort noe slik at dette ikke hadde skjedd. Hvem er så denne noen? Som regel er det kommunen som blir oppfattet som denne noen ; eller staten, eller andre offentlige etater. Og media søker nær sagt alltid etter hvem som har ansvaret, eller hvem som burde ha hatt det. Ved oppstart av arbeidet med denne trafikksikkerhetsplanen ønsket vi å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i befolkningen, gjøre trafikksikkerhet til trafikantenes egen sak. 16 velforeninger og andre frivillige organisasjoner i Hof og Vestfold ble tilskrevet og oppfordret til å komme med innspill til tiltak for å bedre trafikksikkerheten. I tillegg ble også Politiet, skolen og barnehager tilskrevet. Dette fordi Den vet best hvor skoen trykker, som selv har den på. Det er beboerne som vet best hva som føles utrygt i sitt nabolag. Men det er stat og kommune som har størst mulighet til å gjøre noe med det. I tillegg var det et forsøk på å få flere til å tenke på trafikksikkerhet ved annonsering i lokalavisen, i hvert fall til de fikk gitt innspillet videre til kommunen. 1

Det innkom om lag 14 ulike forslag til tiltak som folk mente burde bedre trafikksikkerheten. VVA - ingeniøren i Hof kommunes administrasjon har lest gjennom forslagene, og administrasjonen har i fellesskap kommet med anbefalinger for hvilke tiltak som bør prioriteres, før politikerne i Hof setter opp den endelige prioriteringen. Tiltakene er listet opp i dette dokumentet. 2

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 1 Planens bakgrunn og funksjon: 1 Oppbygging av planen, evaluering og rullering 1 Dagens veisystem og trafikktall samt fremtidig utvikling. 4 Fig 1 viser årsdøgnstrafikken (ÅDT) på veinettet i Hof. 5 Ulykkessituasjonen 5 Personskadeulykker oppsummering 5 1. Innledning 8 1.1 Planens bakgrunn og funksjon 8 2 Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. 9 2.1 Innspill og kommunens ønsker 10 2.2.1 Organisatoriske tiltak 11 2.2.2 Fysiske tiltak 11 2.3 Midler 12 3 Beskrivelse av kommunen 12 3.1 Befolkning 12 Bilde fra fotgjengerovergangen Lindsetveien ved Hof skole (Foto T. Lunde). 13 3.2 Skoleveier i Hof 13 3.3 Veinettet 13 4 Vurdering av og bakgrunn for prioritering av tiltak 13 4.1 Forholdet til andre planer 14 5 Trygghetsfølelsen på veiene i Hof skal økes 15 7 Andre tiltak 17 7.1 Risikogrupper: 17 7.1.1 Ungdom 17 7.2 Hvilken rolle kan FAU spille? 19 (A) Gåbuss 19 (B) Droppsoner 19 (C) Bilbeltebruk i buss 19 7.3 Trafikksikkerhet for harde trafikanter. 19 8 Kostnader 20 3

Dagens veisystem og trafikktall samt fremtidig utvikling. Fylkesveiene gjennom Hof er Fv35, Fv 32 og Fv 312, Fv 880, Fv 877, Fv 876 og Fv 881 med Fv 35 som den lengste. For øvrig består veinettet av div. kommunale veier. Trafikkmengden varierer fra 1400-5000 biler i døgnet på Fv35 og Fv 32, og mellom 100-2000 på de øvrige fylkesveiene. I Vestfold fylke ventes en kraftig økning av befolkningstallet i årene framover. Det samme forventes i Hof, spesielt pga. nærheten til E18. Kommuneplanen legger opp til 1,5 % årlig vekst. Ny E18 med kryss på Island og kommende bomstasjoner nedover E18, har gitt økt og vil gi økt trafikk på Fv 32 i årene fremover. Denne veien er ca. 3,7 mil kortere til Skien enn E18 gjennom Vestfold. Mange av henvendelsene til kommunen på utrygghet og ønske om bedre trafikksikring har vært på Fv 32. 4

Antall kjøretøy pr døgn (ÅDT) ------ 0-500 --------- 1000 2000 ---------- 2000-3000 ----------- 3000 4000 Fig 1 viser årsdøgnstrafikken (ÅDT) på veinettet i Hof. Ulykkessituasjonen Personskadeulykker oppsummering - I løpet av perioden 2007 til 2012 har det oppstått til sammen 46 personskadeulykker i Hof kommune. Gjennomsnittlig har det skjedd 7,7 personskadeulykker pr år. 5

- Fylkesveiene dominerer ulykkesbildet med mer enn 90 % av ulykkene. Det er fv 35 som utgjør størsteparten av ulykkene med hele 20 av de totalt 46 ulykkene. Ulykkestypene viser at det er flest utforkjøringsulykker, dernest kommer møteulykker, og kryssulykker og påkjørsler bakfra. - Til sammen er det 8 mennesker som er alvorlig skadd. 38 mennesker er lettere skadd. Ingen har omkommet i perioden 2007 2012. Desember 2013 omkom en person ved Eidsfoss i Hof på fv 35. - 17 % av de som blir skadd blir det i motorsykkel og mopedulykker. - Det har blitt skadet 2 myke trafikanter i perioden 2007 2012. Dette utgjør 4,3 % av det totale antallet skadde og drepte. - Omtrent 40 % av alle som er involvert i ulykker er under 34 år. Her er gjennomsnittskostnadene per ulykke, skadet eller omkommet person i trafikkulykker. Tallene er hentet fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). Ulykkeskostnader (2009 kr) pr skadetilfelle etter skadegrad Kostnader ordnet etter alvorligste skade (kr) Ulykkestype og kostnadsart Drept Meget alvorlig skade Hard skade Alvorlig skade Lettere skade Kun materiell skade Realøkonomiske kostnader 4 095 962 9 570 090 5 361 365 4 124 127 146 345 29 564 Velferdseffekt 26 126 880 13 362 853 5 225 376 4 019 520 467 342 0 Total ulykkeskostnad 30 222 842 22 932 943 10 586 741 8 143 647 613 687 29 564 Total ulykkeskostnad (avrundet) (kilde: www.toi.no) 30 220 000 22 930 000 10 590 000 8 140 000 614 000 30 000 Ulykkeskostnadene omfatter realøkonomiske komponenter som medisinske, materielle og administrative kostnader, samt produksjonsbortfall. Disse er beregnet til ca 4 millioner kroner for et dødsfall i trafikken. I tillegg kommer komponenten som omfatter folks verdsetting av risikoreduksjon, eller det man kan betegne som betalingsvilje for å forhindre tap av velferd. For en dødsulykke utgjør denne velferdseffekten vel 26 millioner kroner. Slike verdier er basert på internettbaserte spørreundersøkelser hvor folk er stilt overfor hypotetiske valgsituasjoner. Svarene indikerer betalingsvilligheten for å redusere risiko i trafikken som kan føre til død eller skader. Basert på disse gjennomsnittstallene i Hof koster ulykkene samfunnet ca 17 mill i gjennomsnitt pr år i perioden 2007 2012. 6

7

1. Innledning 1.1 Planens bakgrunn og funksjon Våren 1997 vedtok Stortinget i en stortingsmelding om Norsk Vei og Veitrafikkplan at det skulle settes som et krav at kommunene utarbeider en trafikksikkerhetsplan for å få tildelt midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (tidl. Aksjon skolevei). Tilskuddet skal fortsatt gå til sikring av skolevei på kommunale og fylkeskommunale veier. Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen hos spesielt myke trafikanter. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. Trafikksikkerhetsplanen (TS - planen) for Hof kommune har flere funksjoner: Gi en oversikt over ulykkes - og utrygghetssituasjonen i kommunen Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten i kommunen. Påvirke kommunens innbyggere til å delta aktivt i det videre trafikksikkerhetsarbeidet. Forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet ulike sektorer imellom Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. Danne bedre grunnlag for budsjettmessige prioriteringer. Påvirke sentrale aktører til å engasjere seg og bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltak. 1.2 Trafikksikkerhet Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er en visjon om at ingen skal bli drept eller få varige skader som følge av veitrafikken. Denne 0-visjonen er et mål å strekke seg etter. Vi er alle opptatt av at trafikkuhell eller ulykker ikke skal skje. Likevel aksepterer vi, mer eller mindre stilltiende, at uhell skjer. Det er helt umulig å sikre seg mot at ulykker inntreffer sier vi. Begrepet "trafikksikkerhet" brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken. Denne planen forsøker å belyse to sider av begrepet trafikksikkerhet: 1.3 Trafikkulykker Ulykkessituasjonen i kommunen blir belyst. Hvor skjer ulykkene? Hva slags type ulykker skjer? Når skjer disse, og hvem rammes? Å redusere antallet ulykker samt redusere alvorlighetsgraden i ulykkene er det viktigste målet med trafikksikkerhetsarbeidet. Men er det så sikkert at ulykken med fatalt utfall var uunngåelig? Har vi gjort alt vi kan for å unngå de uunngåelige ulykkene? Fra tid til annet gjør vi ting vi i etterkant ser at vi ikke burde ha gjort. De fleste gangene får ikke vår manglende omtenksomhet eller manglende konsentrasjon særlig store konsekvenser. I dagens trafikkbilde kan det fort bli annerledes. Selvsagt har også trafikantene et ansvar for egne handlinger. Garantien for at det skal gå bra forutsetter at trafikanten selv ikke bevisst foretar en feilhandling. Intet trafikksikkerhetstiltak er godt nok, dersom en bilist bevisst kjører i 80-100 km/t på en vei som ikke er beregnet for mer enn 50 km/t. Spesielt unge sjåfører 8

søker spenning ved slike bevisste handlinger. Risikoen for ulykker øker da selvsagt dramatisk. Men også i slike tilfeller gjelder 0-visjonen. Vi må da spørre oss om føreren har fått god nok opplæring til å ferdes i trafikken, og til å forstå hvilke farer han eller hun utsetter seg selv og sine medtrafikanter for. Vi gjør alle feil. Uansett hvor aktsomme vi selv mener vi er, ligger det til den menneskelige natur å gjøre feil. Trafikksikkerhetsarbeidet må derfor legges opp slik at trafikantene ledes til så sikker adferd som mulig, og beskyttes mot fatale konsekvenser av egne normale feilhandlinger. Dette er ikke å sy puter under armene på folk, dette er å bry seg om våre medmennesker. Det er en kjensgjerning at veitrafikken består av tre elementer. 1. Selve veien og dens utforming og omgivelser. 2. Kjøretøyet. 3. Trafikanten selv. Trafikkopplæring og holdningskapende arbeid er derfor av stor viktighet for å nå 0-visjonen. Se punkt 2.2, side 6. 2 Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunene rår over visse virkemidler og er nært tilknyttet brukere av trafikken, dvs alle innbyggerne. Kommunen har ansvaret for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging /utbedring og vedlikehold. Teknisk sektor spiller her en viktig rolle. Kommunen som planmyndighet er gjennom arealplanlegging, andre planer og syn utad med på å påvirke hva som kan iverksettes av TS tiltak. I tillegg til dette ønsker kommunen å støtte opp under det holdningsskapende arbeidet Statens Vegvesen og Trygg Trafikk driver, ved å være partner for gjennomføring av ulike tiltak i samarbeid med disse etatene. Statens vegvesen tildeler årlig kommunene midler til gjennomføring av tiltak for å bedre trafikksikkerheten, såkalte skoleveimidler. For å kunne søke midler fra denne potten er det en forutsetning at kommunen har utarbeidet en plan for trafikksikkerhetsarbeidet. Denne planen omfatter trafikksikkerhetstiltak på fylkesveier og trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. Alle prioriterte tiltak er beregnet gjennomført i løpet av planperioden. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet ved sektor for teknikk, kultur og utvikling og omfatter kun fysiske tiltak på fylkesveier og kommunale veier. Trafikksikkerhetsarbeid omfatter i tillegg til fysiske tiltak også tiltak om holdningsskapende arbeid, opplæring i skole, refleksdemonstrasjoner, trafikkopplæring for eldre etc. Det er tatt med et avsnitt om dette i denne planen, men ikke planlagt i detalj hvordan dette skal gjennomføres eller hvem som skal ha ansvar for gjennomføringen, ei heller hvordan slike tiltak skal finansieres. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) kan gi tilsagn om tilskudd også for ikke - fysiske tiltak. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som veimyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjøper og som arbeidsgiver. I tillegg har kommunene gjennom Folkehelseloven ansvar for å fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom og ulykker. FTU vil i planperioden stimulere kommunene i Vestfold til å implementere kriteriene for «Trafikksikker kommune» og forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunenes øverste ledelse. Dette vil sikre at arbeidet er sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. 9

Planen bør inneholde virkemidler som er direkte underlagt kommunen, og virkemidler der det er naturlig at kommunen spiller en aktiv rolle. Erfaring viser at for å oppnå økt innsats i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet må arbeidet være sektorovergripende og forankret i kommunens øverste ledelse. Ansvarsforholdene må være klarlagte og det må være gode rapporteringsrutiner. Det er utarbeidet kriterier som bør ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid, kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter. Den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei (2014-2017) vil utrykke noen nasjonale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i tråd med nevnte kriterier. 2.1 Innspill og kommunens ønsker Sommeren 2013 ble publikum oppfordret via annonser i lokalavis og på kommunes hjemmesider til å komme med innspill til denne trafikksikkerhetsplanen. Foreninger, politi, SVV, Trygg Trafikk fikk egen invitasjon. Innspill fra publikum, beboere, foreninger og andre i Hof kommune til denne nye planen: Nr STED / VEI PROBLEM / ØNSKET TILTAK 1 FV 32 Ønsker GS vei mellom Sundbyfoss og Rønnebergvn, spesielt mlm Sundbyfoss og Thormodsrud 2 FV 35 Skilt til Hofhallen 3 Fv 35 X Vikeveien Trygt krysningspunkt for myke trafikanter over fv 35 med at GS vei på vestsiden, stopper i Lillehof og fortsetter på østsiden mot skolen 4 FV 35 GS vei mellom Eidsfoss og Hemsdalen 5 FV 35 X Lindsethveien Stenge kryss, og lage ny vei på baksiden av Hof barnehage, samt ny rundkjøring på FV 35 6 FV 35 X Thorshaug Etablering av ny vei opp til Veset bo- og aktivitetssenter, vedlegg nr 3 7 FV 319 x Redusert hastighet mellom kryssene Kjennerudveien og Kopstadsvingen 8 FV 35 Redusert hastighet mellom rundkjøring i Hof og til nåværende 60 sone ved Hof skole 9 Kopstadlinna GS vei 10 Kopstadlinna Stenge for gjennomkjøring, samt etablering av fartsdempende tiltak. 11 Kårbyveien Flere fartsdumper grunnet høy fart 12 Kårbyveien Stenge mulighet til gjennomkjøring til G/S vei 13 Kårbyveien Ønske om gangfelt 14 Thorshaugfeltet Hastighetsreduksjon Tabell 1 viser innspillene fra publikum etter høring sommer 2013. Hof kommune har ved administrasjonen punkter og tiltak som ønskes inn i trafikksikkerhetsplanen. De er som følger: NR STED / VEI PROBLEM / ØNSKET TILTAK 1 FV 35 Etablering av G/S vei Eidsfoss Eidsfoss kirke 2 FV 887 Miljøgate med sykkelfelt 3 FV 887 Sammenhengende G/S vei fra Vestre Lianvei til sentrum 10

4 Alle FV Anbefale SVV å rydde vegetasjon utover 3 m fra asfaltert kant 5 Alle veier Punktlys for fotgjengerfelt med LED lys, særlig ved trafikkerte kryss 6 Lindsethveien Skolepatrulje 7 Kryss FV 32 X 887 Utbedring av Haslestadkrysset, grunnet nedsiging mot Dokkatjern, gir feil dosering, se bilde under tabellen 8 Thorshaugvn Oppkjøp av areal av privat eiendom og sikring av begynnelse av G/S vei mot fv 35 / bør ses på Tabell 2 viser innspill fra Hof kommune, ikke prioritert. Bilde av Haslestadkrysset, der man ser doseringen heller sørover (Foto T. Lunde). 2.2 Handlingsplan Tiltak bør settes inn på flere felt. Kombinasjon av flere tiltak har vist seg å gi god effekt når de blir brukt riktig. Det er altså viktig å jobbe med trafikksikkerhet på flere områder og prøve å få med flest mulige aktører i arbeidet. Handlingsplanen tar for seg flere typer tiltak og er delt inn i følgende: 2.2.1 Organisatoriske tiltak De organisatoriske tiltakene har vi definert til å være tiltak som skal bidra til å forenkle og bedre saksbehandlingen i kommunen slik at trafikksikkerheten ivaretas og tiltak som forplikter til trafikksikkerhets samarbeid på tvers av de ulike sektorene i kommunen. 2.2.2 Fysiske tiltak For kommunen blir det viktig å påvirke Statens vegvesen til å bevilge midler til effektive tiltak på fylkesvegnettet ut i fra hvor og hvordan ulykkene skjer. Opplevd utrygghet på dette vegnettet bør også vektlegges. Å utbedre ulykkespunkter, sikre viktige krysningspunkter samt bygge ut sammenhengende gang/sykkelveier/fortauer, blir viktig på dette veinettet. Ulykkessituasjonen på fylkesveiene skiller seg negativt ut fra det øvrige veinettet ved at 80 % av alle ulykker med personskader skjer på fylkesveiene, med fv 35 på topp. 11

Kommunen selv har ansvaret for trafikksikkerheten på det kommunale veinettet. Hovedinnsatsen her blir å sikre de myke trafikantene i deres boligområder samt sikre de veiene som er skoleveier enten helt fram til skolen eller fram til bussholdeplassen. I planens kapittel 2.1 er de konkrete tiltakene listet opp. Lista er sortert på større og mindre tiltak på de ulike veikategoriene. 2.2.3 Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Kommunen har stor påvirkning i det holdningsskapende arbeidet. Skole - og barnehagesektoren er viktige aktører her. Se for øvrig uttalelsesbrevet fra Trygg Trafikk. I planens kapittel 2.1 er de konkrete tiltakene listet opp. Det er tatt utgangspunkt i det arbeidet som gjøres i dag av de ulike aktører og foreslått en forsterkning/utvidelse av dette. Samtidig er det lagt vekt på at kommunen støtter opp under det som blir satt i gang av sentrale myndigheter og får formidlet informasjon om dette. 2.3 Midler Summen av alle tiltakene i handlingsplanen beløper seg til inntil 139,5 mill kr, alt ettersom lengder man bygger, avtaler man kommer frem til, grunnforhold, mm. Vestfold fylkeskommune har satt av 60 mill for hele fylket i planperioden 2014 2017, ref Vestfold fylkeskommunes egen trafikksikkerhetsplan. Fordelingen mellom Vestfold fylkeskommune og kommunene på tiltak er fra høsten 2013 foreslått å være en 70/30 fordeling (spleiselagsordning) av kostnadene på tiltak langs fylkesveinettet. Det er ulike løp for finansiering av tiltak på / langs veinettet: 1. Vestfold fylkeskommune (VFK) har en ordning for 100 % finansiering fordelt i en 4 årsplan, der frister er satt av VFK og planen følges. Kommunene sender inn sine topprosjekter til denne planen hvert 4. år. 2. Spleiseprosjekter / spleiselagsordning / trafikksikkerhetsordningen, der VFK har en pott på f.t. 12 mill årlig der kommunene kan søke om tilskudd til prosjekter, som enten fordeles 70/30 langs fylkesveier eller 30/70 langs kommunale veier. Dette kan være prosjekter som er litt løsere i snippen. 3. Kommunen dekker 100 %. Alle mulige tiltak. 3 Beskrivelse av kommunen I Hof har landbruket stor betydning for ressursforvaltning, bosetting, verdiskaping og sysselsetting. Av samlet areal i Hof (164 km 2 ) er kun 15 % bebygd areal, resten er landarealer hvor 76 % er skogareal. De fleste er sysselsatt innenfor områdene offentlig, sosial og privat tjenesteyting i tillegg til land - og skogbruk. Kommunen har en underdekning på arbeidsplasser, 43 % arbeider i andre kommuner, mens ca 10 % betegnes som pendlere (over 45 min. arbeidsvei). Kommunen har tre områder med tettbebyggelse; Eidsfoss, Sundbyfoss og Hof sentrum. De fleste bor i disse områdene (ca 50 %), mens resten bor spredt i kommunen. 3.1 Befolkning Hof hadde pr 1.7.2014 3104 innbyggere. Kommunen har en barne - og ungdomsskole som ligger 1,5 km fra Hof sentrum. Skolen har to paralleller. Antall elever i Hof skole ligger på gjennomsnittlig ca 40 elever på hvert trinn. I årene framover regner man med 40-55 elever pr. trinn. 12

Det er fire barnehager i Hof, som pr 15.8.2014 hadde 141 barn, fordelt på alderen 0 5 år. Bilde fra fotgjengerovergangen Lindsetveien ved Hof skole (Foto T. Lunde). 3.2 Skoleveier i Hof Barnas sikkerhet på vei til skolen er den delen av trafikksikkerhetsarbeidet som i denne planen er viet størst oppmerksomhet. Vi vet at særlig de minste barna har vanskeligheter med å bedømme hastigheter og vurdere farene i trafikken. De har også vansker med å konsentrere seg og kan være både viltre og uoppmerksomme. Midlene som tidligere ble tildelt gjennom Statens Vegvesen hadde betegnelsen Aksjon Skolevei. Denne ordningen er det vilje til å gjeninnføre. Selvsagt nyter også resten av befolkningen godt av de tiltakene som gjennomføres. Det er de seneste årene gjennomført noen gode tiltak som har bedret barnas skolevei, men ennå gjenstår mange punkter som bør utbedres. 3.3 Veinettet Fylkesveier: 54 km 64 % Kommunale v. 30 km 36 % Total 84 km 100 % Tabell 3 viser lengder på veinettet i Hof. 4 Vurdering av og bakgrunn for prioritering av tiltak Generelt: Etter to år med ingen alvorlige ulykker i Hof, hadde vi i 2012 en ulykke med en hardt skadd. Desember 2013 omkom en person i en trafikkulykke på Eidsfoss, under arbeidet med denne TS planen. Dette tilsier at trafikksikkerhetsarbeidet burde omfatte alle forhold omkring trafikken, veien, kjøretøyet og trafikanten, og også omfatte alle aldersgrupper. Administrasjonen finner det rimelig at opplæring og holdningskapende arbeid ivaretas av flere virksomheter i kommunen, og har derfor konsentrert planarbeidet mot den fysiske utformingen av veien. Hof kommunes tidligere trafikksikkerhetsplan for 2002 2005 innholdt 23 større og mindre tiltak på både tidligere riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Av disse er 9 gjennomført, de fleste på tidligere riksveier / fylkesveier, mens noen ikke lenger anses å være aktuelle. 13

Administrasjonen har vurdert de som fremdeles er aktuelle og videreført disse i denne planen. I tillegg er det her foreslått nye trafikksikkerhetstiltak. Samtlige tiltak er listet opp i denne planen.. Det er ikke satt opp en prioritetsrekkefølge for tiltakene, da dette lett kan binde opp kommunen økonomisk, men det er satt opp enkelte årstall for ønsket gjennomføring. Gjennomføring av tiltakene er avhengig av de til enhver tid tilgjengelige midler til formålet. 4.1 Forholdet til andre planer Hele tiden skjer det planprosesser i en kommune, og trafikksikkerhetsplanen kan flettes inn til kommuneplanen. Trafikksikkerhetsplanen er en plan som skal gjelde for 4 års periode 2015 2018. Deler av planen vil være rullerende og kan endres fra år til år. Dette gjelder blant annet tiltaksplanen som viser konkrete prioriterte tiltak. Hele planen skal evalueres ved slutten av planperioden (2017). Dette er viktig for å følge med hvor langt man har kommet i forhold til målsettingene som er satt og for å kunne få til en god hovedrullering av planen. Dessverre har det gått for lang tid siden foregående plan ble vedtatt, at denne ikke kan naturlig viderefølges. Følgende hovedmål er satt for trafikksikkerhetsarbeidet i Hof: Antall personskadeulykker i Hof skal reduseres med 30 % innen år 2020, sammenlignet med 2012. I løpet av perioden 2007 til 2012 har det totalt skjedd 46 personskadeulykker i Hof kommune. Gjennomsnittlig har det oppstått 6 personskadeulykker pr. år i denne førperioden. Et mål om 30 % reduksjon av ulykkene er et ambisiøst mål og vil kreve en skikkelig innsats fra flere hold samt tilstrekkelige bevilgninger. Det er valgt ut hovedmål innen de områdene hvor kommunen har størst påvirkningsmulighet. Nullvisjonen - En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. 4.2 Øvrige planer Et godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid lokalt krever god samordning av tiltak på tvers av forvaltningsnivåene og kommunegrensene. I Vestfold gir følgende overordnede planer viktige føringer for trafikksikkerhetsarbeidet: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Planen legger opp til at framtidig utbygging skal skje ved fortetting i byer og tettsteder og bygge opp under eksisterende knutepunkt og kollektivtransportsystem. Dermed reduseres totalt transportbehov og flere av reisene kan skje ved gange, sykling og kollektivtransport. Det blir derfor viktig å ha et særskilt fokus på myke trafikanter i trafikksikkerhetsarbeidet. Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011 2014. Planen peker på sentrale utfordringer innenfor folkehelsearbeidet. I planens beskrivelse av innsatsområdet fysisk miljø framheves blant annet skade- og ulykkesforebyggende arbeid og muligheten for å gå, sykle eller benytte kollektiv transport gjennom hele året som særlig viktig. Sykkelstrategi for Vestfold. Sykkelstrategi for Vestfold ble vedtatt i fylkestinget i september 2012. Strategien skal følges opp med et handlingsprogram. Strategien omhandler utfordringer og virkemidler samt peker på innsatsområder for sykkelsatsing i Vestfold 14

5 Trygghetsfølelsen på veiene i Hof skal økes Å øke trygghetsfølelsen er også noe kommunen mener det er viktig å arbeide for. Mange av de prioriterte fysiske tiltakene i planen er forslag om gang- og sykkelveier. Ifølge undersøkelser kan man ikke hevde at gang - sykkelveier reduserer antall personskadeulykker i vesentlig grad. Bygging av G/S veier og fortau har imidlertid virkninger på andre forhold enn ulykkene. Ved bygging av G/S-veier kan man få flere i aktivitet, framkommelighet og tryggheten økes, trivsel, helse økes og man får styrket rammebetingelsene for en miljømessig bedre transportfordeling. Å etablere en trygg arena hvor skolebarna kan få trafikkerfaring og få mulighet til i størst mulig grad gå / sykle skoleveien blir et viktig arbeid. 6 Status på trafikksikkerhetsarbeidet i dag 6.1 Fysiske tiltak Aktører -ansvarsområder Riks / europaveier: Statens vegvesen Vestfold (Hof kommune har ingen riksveier lenger). Fylkesveier: Vestfold fylkeskommune / Statens vegvesen Vestfold Kommunale veier: Hof kommune Dagens tilstand på veinettet trafikksikkerhetsmessig: Trafikkfarlige punkter: flere punkter gjenstår å utbedre Gang - og sykkelveier (G/S): Det er bygget ut sammenhengende G/S langs fv 35 fra Sundbyfoss til litt forbi Hof skole og på en liten strekning i Eidsfoss sentrum. Haslestadlinna ved Hof sentrum har også G/S. Kleppan til Lianvei fikk G/S i 2013. Kopstadlinna er eneste kommunale vei med G/S. Ellers er det mange og lange strekninger som mangler et tilbud til de myke trafikantene. Krysningspunkter: det er flere punkter langs fylkesveiene som oppleves utrygge for fotgjengere å krysse. Noen foreslås utbedret i planen, andre vil det ikke være riktig å invitere til kryssing. Boligområdene (kommunale veier): Noen boligområder har fått innført 30 km/t, men det gjenstår noen og det er behov for supplering av humper / mindre fartsbegrensende tiltak, m.m. Skolens nærområde: Det trengs en klargjøring av hente / bringe / parkeringsforholdene. 6.2 Opplæring, informasjon og kontroll (Trafikantrettede tiltak) Aktører -ansvarsområder Opplæring: barnehager, skoler, Politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen Vestfold (føreropplæring.) Informasjon Statens vegvesen Vestfold, kommunen, Trygg Trafikk Kontroll: Politi, Statens vegvesen Vestfold Oppsummering av hva som gjøres av ulike aktører i dag Skole Før skolestart Foreldremøte. Foreldrene får hefte om skolevei (Trygg Trafikk) og oppfordres til å følge barna på skoleveien til de blir trygge samt følge til 15

skolebussen l. klasse Utdeling av refleksvester i storsamling med politiet til stede. Trene på å ferdes i trafikken i nærmiljøet. Temaer: fotgjengerfelt, regler og oppførsel på buss, hvor er det trygt å ake. Trene på å vente på bussen. Et ønske er: en bussjåfør som kan trene med eleven, praktisk 2.klasse Regler for busskjøring. Trene på å stå og vente på bussen 3. klasse Eget trafikkopplegg for 3.kl.: Praktisere på å ferdes i trafikken når klassene er utenfor skolens område. Bruk av hjelm 4,5,6,7. klasse teori til sykkelprøve, praktisk sykkelprøve (våren). Bruk av hjelm 8. klasse Ikke noe 9. klasse Rollespill (regi Politiet) 10. klasse Tidligere moped trafikkopplæring. Tabell 4 viser opplæringen gitt ved skole. Barnehage Ved ferdsel i nærmiljøet blir generelle rutiner for trafikksikkerhet fulgt (lærer barna å krysse vei, gå samlet, gå på venstre side etc.). Trafikk som tema blir tatt opp med foreldrene ved oppstart (eks. nødvendigheten av låste porter og ønsket kjøremønster på parkeringsplassen) Har i perioder tema som går på trafikksikkerhet, for eksempel Pelle politibil, et opplegg av og med politiet Barnehagene i kommunen sikrer barna etter forskrifter ved bruk av personbiler til turer etc. Helsestasjon På helsestasjonen er ulykkesforebyggende arbeid et satsingsområde. I den forbindelse blir det delt ut 4 ulike brosjyrer om Barn og sikkerhet som er utgitt av Statens Helsetilsyn. Når det gjelder trafikksikkerhet gir helsestasjonen opplysninger om bl.a. sikring av barn i bil og hjelmbruk ved sykling. Samtidig anmodes foreldrene om å trene med barna på å gå skoleveien på sikrest mulig måte og å ikke tillate at barna sykler til skolen de første skoleårene. Lensmannen / politietaten Politiets hovedoppgave er kontroller. I Hof har man forsøkt å få til 2 kontroller pr. mnd. Det er hovedsakelig fartskontroller som utføres, men også kontroller av rus og bruk av verneutstyr. Kontrollene inneholder også ulike temaer avhengig av hva som kjøres av sentrale aksjoner og hva som er mest aktuelt for årstiden. Eksempler på dette er "Bilbelteaksjon" i uke 22, aksjon "Senk farten" i tidsrommet juni - august og "Aksjon skoleveg" i august/september Lensmannskontoret deltar hvert år ved ferdighetsprøver på sykkel og sykkelkontroll ved Hof skole. Annen forebyggende virksomhet rettet mot barn og ungdom på Hof skole ved eks. skolebesøk hvor det snakkes om trafikkreglene og ulike trafikktemaer har det vært litt av tidligere. Her er det et ønske om å få til et bedre opplegg som gir kontinuitet i samarbeidet mellom lensmann og skole Statens vegvesen Vestfold Trafikant og kjøretøyområdet som Statens vegvesen er ansvarlig for består i hovedsak av tiltak knyttet til registrering av og kontroll av kjøretøy, førerprøver og førerkortutstedeiser, samt diverse trafikksikkerhetstiltak knyttet til informasjon, opplæring og adferd De viktigste områdene det jobbes/vil jobbes innen er: Mengdetrening - øke privat øvelseskjøring, endringer i førerkortopplæringen.. Eldre bilførere oppfriskningskurs (Bilfører 65 +). Bruk av bilbelte og sikring av barn i bil. Trafikksikker bruk av tunge kjøretøyer - bedriftsrettet prosjekt. Kvalitetssikring av føreropplæringen. Kjøre - og hviletidskontroller ved trafikkstasjoner. Trafikantpåvirkning -sykkel, hjelmbruk, gå til 16

skolen, refleksbruk, fartsgrenser - senk farten. Bilkontroller. Andre lokal tiltak - kontroll av kjøretøy brukt av ungdom Mange av informasjonstiltakene innen de ulike temaene gjennomføres ved kampanjer og aksjoner. Det deles ut informasjonsmateriell / brosjyrer og andre effekter samt at det foretas kontroller. Innen opplæring holdes det div. kurs og mot skolene holdes det info. kvelder, deltakelse på foreldremøter etc. Alle tiltakene baserer seg på et samarbeid med flere parter som eks. politi, Trygg Trafikk, kjøreskoler, bedrifter og kommunene v/skoler, barnehager, helsestasjoner, osv. Trygg Trafikk Trygg trafikk er ansvarlig for å koordinere frivillige organisasjoners trafikksikkerhetsarbeid. Trygg trafikk jobber primært med informasjon og opplæring -utvikling og distribusjon av opplæringsmateriell og har laget eget innspill til denne trafikksikkerhetsplanen. Informasjonen/materiellet retter seg mot ulike grupperinger i befolkningen, ett eksempel er Barnas Trafikklubb: rettet mot foreldre av 3-åringer. Det finnes en mengde ulikt materiell som kan benyttes i opplæring i barnehage og skole. Trygg Trafikk gjennomfører også en rekke kurs for personell i barnehage og skole eks. trafikkoppdragelse i barnehagen, gåkurs og sykkelkurs for lærere i barneskolen, kurs for helsepersonell i barnesikring). 7 Andre tiltak Som nevnt innledningen besto innspillene fra foreninger og lag til trafikksikkerhetsplanen nesten utelukkende av fysiske tiltak. Skal kommunen nærme seg målet som 0-visjonen er det viktig at flere sektorer jobber mot samme mål. 7.1 Risikogrupper: 7.1.1 Ungdom Trafikken er en av de vanligste dødsårsakene blant ungdom mellom 15 og 24 år. Trafikken dreper oftere enn vold, alkohol og sykdom for ungdom i denne aldersgruppen. Ungdom er overrepresentert i trafikkulykker og gutter utgjør 2/3 av de drepte. De viktigste dødsårsakene i trafikken er: Manglende erfaring, uoppmerksomhet eller førerdyktighet For høy fart etter forholdene Manglende bruk av bilbelte Kjøring i ruspåvirket tilstand Unge sjåfører med ferskt førerkort mangler kjøreerfaring, og mange sjåfører er uoppmerksomme og lette å distrahere. Tallene viser at de ni første månedene ungdommen har førerkort, er de mest ulykkesutsatte. De typiske ungdomsulykkene skjer som oftest om natten i helgene. Ulykkene utløses ofte av kombinasjonen høy fart, uoppmerksomhet og manglende erfaring bak rattet. «Ulykkesanalyser viser at ulykkene med ungdom og unge førere er preget av høy fart, alkohol eller annen rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr. De fleste av ulykkene skjer i helgene og er utforkjøringsulykker.» [NTP 2014-2023] Trafikksikkerhet for ungdom. Unge bilførere er en gruppe harde trafikanter som ofte rammes av trafikkulykke. Ofte er ulykken forårsaket av stor fart eller feilmanøvrering fra førerens side. Statens Vegvesen og Trykk Trafikk driver et utmerket arbeid med å skape gode holdninger i trafikken, blant annet arrangeres hvert år kurs for årets russekull. Slike kurs har garantert en effekt. Ungdom forstår 17

godt billedlige språk, som når en bil slippes ned fra flere meters høyde og lignende. Det er ikke tøft å være død. 7.1.2 Eldre trafikanter Den demografiske utviklingen viser at vi lever lenger og at det blir flere eldre trafikanter. Eldre har på landsbasis flere skadde, og spesielt drepte, enn deres deltakelse i trafikken skulle tilsi. Tallene for Vestfold sier det samme. Her har gruppen 65-80 åringer 9 % av alle ulykkene men står for hele 23 % av de drepte og 12 % av de hardt skadde. Det er særlig som fotgjengere de over 75 år er utsatt for alvorlige ulykker. Hos mange eldre over 70 år er helsetilstanden slik at de oppfatter trafikkbildet dårligere enn yngre, og således ikke reagerer med sikker trafikkadferd; de misoppfatter trafikksituasjonen og utsetter seg selv og andre med risikoadferd. Ganske nytt er at førerkortet må fornyes etter fylte 75 år, der krav om allmenn legeundersøkelse er utsatt fra 70 til fylte 75 år. Aktuelle tiltak Markedsføre kurstilbudet Bilfører 65 +, framskaffe kunnskap om ulykkesrisiko med ulike sykdomstilstander, bidra til at regelverket for førerkort med sikte på og bedre meldingsrutinene fra lege, psykolog og optiker (helsekrav for førerkort) følges. Viktige aktører: fastlegene i kommunen 7.1.3 Barn Grunnlaget for bevisste og varige holdninger legges i barneårene. Mennesket lærer og påvirkes gjennom hele livet. Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Opplæringen skal tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evnen til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide. For at opplæringen i barnehage- og skolesystemet skal være av høy kvalitet er det viktig med tilstrekkelig kompetanse hos lærere og barnehageansatte. I Kunnskapsløftet som er læreplanen for grunnskolen er trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema med klare kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Det er voksne som har ansvar for barns sikkerhet og ansvaret for opplæring av barn er delt mellom foreldre, barnehage og skole. Sikre skoleveier og skoleskyss Barns plikt til å gå på skolen bør følges av retten til en skolevei som er tilrettelagt for gående og syklende. Barn har rett og plikt til å gå på skolen og bør derfor ha rett til en rimelig trygg skolevei, enten de bor nær skolen og kan gå eller sykle, eller de bor lengre unna og må få skoletransport. Det at elever kan gå eller sykle til og fra skolen er viktig. De får trafikktrening og trafikkerfaring i tillegg til de helsemessige og miljømessige fordelene dette gir. Opplæringsloven 7 gir elever som bor lenger unna skolen enn 2 km (1. trinn) og 4 km (2.- 10. trinn) rett til fri skoleskyss. I dette ligger det at når elever bor nærmere skolen enn disse grensene, forventes det at elevene går eller sykler. Da bør denne veien være tilrettelagt for barn i den aktuelle alder. Bestemmelsene i forskriften om skoleskyss FOR 2012-12-19 nr 1342, fastsatt av samferdselsdepartementet 19.12.12 innebærer en plikt for fylkeskommunen til å dimensjonere skoleskyssen slik at alle som fylkeskommunen har ansvar for å tilby skoleskyss til etter privatskoleloven og opplæringsloven skal tilbys sitteplass og setebelte i en normalsituasjon. Barn i kommer til skade i trafikken enten som myk trafikant eller som passasjer i bilen. Hva kan gjøres for barnehagebarn Alle ansatte ved barnehager i Hof bør i planperioden ha deltatt på kurs i regi av Trygg Trafikk. Selve kurset er kostnadsfritt for kommunen, men kommunen må selv betale vikarer. 18

Dette kan også skje når barnehagene har planleggingsdager eller av andre grunner er samlet. Trygg Trafikk ordner alt det praktiske. Trafikk bør være et tema på foreldremøter i barnehagen. 7.2 Hvilken rolle kan FAU spille? Man kan aldri være nøye nok ved valg av foreldre heter det, og i det ligger at foreldrene er barnas største forbilleder. Det er viktig at barn og unge får gode holdninger til det å ferdes i trafikken. Det er derfor nyttig å lære opp foreldrene til å bli gode forbilder. Slik kursing kan med fordel skje gjennom FAU ved skolene. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli heter det i et gammelt ordtak. Opplæring i barnehager og barneskolen blir derfor et viktig moment i trafikksikkerhetsarbeidet. (A) Gåbuss Gåbuss er et typisk tiltak hvor foreldrene deltar aktivt i barnas sikkerhet. Tiltaket består i at foreldre, i en turnusordning, går sammen med barna til/fra skolen. Tiltaket har dessuten i seg både sosiale og helsemessige aspekter. Barna får kontakt med flere voksne, og både barn og foreldre får fysisk aktivitet ved at de går til skolen, i motsetning til at hver av foreldrene kjører sitt barn til skolen. Gåbussordning bør søkes innarbeidet ved skolestart hvert år. (B) Droppsoner Fysisk aktivitet på starten av skoledagen er også noe av bakgrunnen for å etablere droppsoner(bringe/hentesløyfer) ved skolene, eller aller helst, i noe avstad fra skolegården. Barna får en dose frisk luft før skoledagen tar til, og biltrafikk helt inn på skolens nærområde unngås. Foreldre må læres opp til ikke å kjøre barna helt til døra, men slippe barna av på en trafikksikker plass i skolens nærområde. Hva med å slippe barna av på bensinstasjonen, og deretter la de få gå de ca 1,5 km til skolen? (C) Bilbeltebruk i buss Fra barna blir satt i egen barnestol i bilen, blir de vant med at de blir spent fast med bilbelte. Hva med bruken av bilbelte i buss? Er det de voksne som må læres opp først? Også i en slik sammenheng kan kurs i regi av FAU være et tiltak i trafikksikkerhetens tjeneste. Ifølge Hof skole ved rektor er det er belte i alle bussene VKT bruker til skoleskyss i Hof. Derimot er det tillatt med ståplasser i busser som er registrert for dette. Det skjer sjeldent, men kan forekomme ved opphopninger på noen ruter. Dette er noe å jobbe for at alle busser har belte og at de brukes. 7.3 Trafikksikkerhet for harde trafikanter. De seneste tids dødsulykker i Norge har rammet trafikanter som normalt ikke blir karakterisert som sårbar gruppe. Det er derfor også blitt sett på om det er tiltak som kan rettes inn mot denne typen ulykker. Hver vår/sommer blir spesielt motorsykkelførere rammet, både gamle og unge. Som regel skyldes dette høy hastighet, eller feilmanøvrering fra førerens side. Motorsyklister har mye høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenliknet med bilførere. Det har vært en reduksjon i antall alvorlige ulykker for denne trafikantgruppen på landsbasis de siste år, men fortsatt er ulykkesomfanget stort. Det er ulykkene med MC som utgjør de fleste. Aktuelle tiltak: Informasjon og kontroll, underskinner på rekkverk, siktrydding (pkt 4 i tabell 2), mykgjøring av sideterreng, vårlig holdningskampanje i avisene. Kan kommunen gjøre mer med dette? 19

Kan kommunen for eksempel utarbeide brosjyre som sendes alle i kommunen med motorsykkel? 8 Kostnader Når det kommer til kostnader, bruker vi erfaringstall fra byggingen av G/S Kleppan Haslestad i 2013, og da har vi et beregnet snitt for bygging av G/S vei på ca 7500,- per meter bygd vei + mva. Dette inkluderer grunnarbeid, lys, materialer, ev sprengning, masser, transport og tilsvarende. Vanlig tofeltsvei anslås kostnaden til 40 000 pr meter + mva. Rundkjøring angis også som et estimat på kostnad. Disse tallene kan variere med +/- 40 % avhengig av topografi, stigning og andre årsaker. Nr STED ØNSKET TILTAK LENGDE EST KOSTNAD + MVA 1 FV 32 G/S vei mellom 3000 m 22,5 mill Sundbyfoss og Rønnebergvn 2 FV 32 G/S vei mellom 300 m 2,25 mill Sundbyfoss og Thormodsrud 3 FV 35 G/S vei mellom 3500 m 26,25 mill 4 FV 35 X Lindsethveien Eidsfoss og Hemsdalen Stenge kryss, og lage ny vei på baksiden av Hof barnehage, samt ny rundkjøring på FV 35 475 m + rundkjøring 5 FV 35 X Veset Etablering av ny vei opp til Veset BOA 6 Kopstadlinna G/S vei 4900 m (hele strekningen) / 1800 m 7 FV 35 G/S vei Eidsfoss Eidsfoss kirke 8 FV 887 G/S vei Vestre Lianvei Hof (Grønseth) 9 Kryss FV 32 X 887 Utbedring av Haslestadkrysset 550 m 21 mill 19 mill + 4 mill 36,75 / 13,5 mill 575 m Se egen sak 1900 m 14,25 mill 300 + 50 m (300 m av FV 32. 50 m av FV 887) Ukjent 10 RV 32 X RV 312 Utbedring av kryss Ukjent Tabell 5 viser kostnadsestimat ved ulike tiltak i veinettet. De mindre ønskene: Nr STED ØNSKE EST KOSTNAD 11 FV 35 Redusert hastighet mellom rundkjøring i Hof og til nåværende 60 sone ved Hof skole 15 000 20

12 Kopstadlinna Etablering av 30 000 fartsdempende tiltak, eks enveiskjøring, dumper, etc 13 Kårbyveien Stenge mulighet til 5000 gjennomkjøring til G/S vei (utføres snarlig) 14 Kårbyveien Etablering av 20 000 pr felt gangfelt og fartsdempende tiltak grunnet høy fart 15 FV 887 Miljøgate med 50 000 100 000 sykkelfelt 16 FV 35 Skilt til Hofhallen 15 000 17 FV 35 X Vikeveien Sikre krysningspunkt Inntil 100 000 over FV 35 18 FV 319 Redusere hastighet 15 000 mellom Kjennerudvn og Kopstadlinna 19 Thorshaugfeltet Hastighetsreduksjon Inntil 30 000 20 Alle FV Skogrydding i min 3 Ukjent m bredde 21 Alle veier Punktbelysning for Inntil 20 000 pr pkt fotgjengerfelt til trafikkerte veier 22 Lindsethveien Skolepatrulje 10 000 23 Thorshaugveien Oppkjøp av areal, og Ukjent sikring av dette mot start av G/S vei Tabell 6 viser kostnadsestimat ved ulike mindre tiltak i veinettet. 21

9 Administrasjonens prioriterte innstilling Administrasjonen har vurdert innkomne forslag og satt de fysiske tiltakene opp i følgende prioritert rekkefølge: NR STED TILTAK EV STREKNINGS LENGDE 1 FV 35 G/S vei Eidsfoss Eidsfoss kirke EST KOSTNAD + MVA 575 m Se egen sak 2 Lindsethveien Skolepatrulje 10 000 3 RV 32 X RV312 Utbedring av kryss Ukjent 4 FV 887 (Gutua Miljøgate med Inntil 100 000 Sentrum) sykkelfelt 5 FV 32 G/S vei mellom Sundbyfoss og Thormodsrud 300 m 2,25 mill 6 FV 887 G/S vei Vestre Lianvei Hof (Grønseth) 7 FV 35 X Vikeveien Sikre krysningspunkt over FV 35 8 Kopstadlinna Etablering av fartsdempende tiltak, eks enveiskjøring, dumper, etc 9 FV 35 Redusert hastighet mellom rundkjøring i Hof og frem til nåværende 60 sone ved Hof skole 1900 m 14,25 mill Inntil 100 000 30 000 15 000 KOMMENTARER 22

10 Kårbyveien Etablering av gangfelt og fartsdempende tiltak grunnet høy fart 11 FV 35 Skilt til Hofhallen Må søkes til SVV 20 000 pr felt, andre kostnader er ikke beregnet 15 000 12 FV 319 Redusere hastighet 15 000 mellom Kjennerudvn og Kopstadlinna 13 Thorshaugfeltet Hastighetsreduksjon Inntil 30 000 14 Alle FV Skogrydding i min 3 Ukjent m bredde 15 Alle veier Punktbelysning for fotgjengerfelt til trafikkerte veier 16 Thorshaugveien Oppkjøp av areal, og sikring av dette mot start av G/S vei 17 Kryss FV 32 X 887 Utbedring av Haslestadkrysset 18 FV 32 G/S vei mellom Sundbyfoss og Rønnebergvn 19 FV 35 G/S vei mellom Eidsfoss kirke og Inntil 20 000 pr pkt Ukjent 300 + 50 m (300 Ukjent m av FV 32. 50 m av FV 887) 3000 m 22,5 mill Hemsdalen 20 Kopstadlinna G/S vei 4900 m (hele strekningen) / 1800 m 3500 m 26,25 mill 36,75 / 13,5 mill 23

Redegjørelse: Innkomne forslag er også argumentert fra innsender(e). 1. G/S vei fra Eidsfoss sentrum til Eidsfoss kirke vil være et godt trafikksikkerhetsmessig hensyn og gi tryggere ferdsel langs en trafikkert vei. Bør være et mulig samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen. Midler søkt fra Statens Vegvesen august 14. 2 Skolepatrulje er godt og velprøvd trafikksikkerhetstiltak, som gjennomføres blant mange skoler i Vestfold med stort hell. Dette er et billig tiltak, som gir god kunnskap for barn fra 6. klasse og oppover. Trygg Trafikk kan bistå i opplæring. 3. Utbedring av kryss mellom RV 32 og RV 312. Især viktig kryss at det utbedres, for trafikksikkerheten og utbygging av et nytt industriområde. Dette er heller ikke et prosjekt som kommunen eller utbygger kan påta seg i helhet. 4 Miljøgate gjennom Hof på FV 887, vil kunne begrense all unødig tungtrafikk og vil bidra til et tryggere sentrum. Vil redusere hastigheten på dagens trafikk, prøves med stort hell i bl.a. Grimstad og mindre steder langs Sørlandet, for å få bort tungtrafikken fra Hof sentrum. 5 G/S vei mellom Sundbyfoss er en av Hof s mest belastete strekninger av tungtrafikk, med uoversiktelige strekninger der skolebarn ferdes. 6 Videreføring av påbegynt G/S vei fra Hof til Eidsfoss. Vil gi et helhetlig inntrykk for hele bygda og vil binde lokalsamfunnene ytterligere sammen. En hel G/S vei er også viktig for folkehelseaspektet. Bør være et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen. 7 Har vært en vanskelig løsning over mange år, da G/S vei fra Lillehof og nordover slutter i bussholdeplasssen, og sørgående G/S vei fortsetter på motsatt side. Uoversiktlig kryssing for barn og syklister. Et mulig samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen 8 Kopstadlinna er en kommunal vei som tidvis har stor gjennomfartstrafikk og en snarvei for mange hytteeiere. 9 Dette har også vært et stort ønske i mange år, da dette er en del av Hof sentrum som er helt ulogisk at det skal være 80 km/t sone i. Veien ligger tett innpå bebyggelsen, og denne akselerasjonen skaper ekstra miljøbelastning i form av utslipp ut fra rundkjøring retn nord. Hof kommune er regelmessig i kontakt med Statens Vegvesen om dette punktet. 10 Gangfelt og fartsreduserende tiltak i Kårbyfeltet med enkle trafikksikkerhetsløsninger, som gir trygghet i boligfelt der hastigheten er lavere enn på fylkesveier, og kan støttes 11 Skilt til Hofhallen, må søkes om til SVV. Dette vil kunne gi mindre trafikkfarlige hendelser på kveld og helger der mennesker som ikke ferdes daglig i Hof, blir gjort oppmerksom på hvor avkjøringen til Hofhallen er. 12 Reduksjon av hastighet mellom Kjennerudveien og Kopstadlinna, på FV 319, som er mellom bebyggelsene og barn ferdes langs en trafikkert vei. 24

10. Vedtak i kommunestyret «KS-052/14 Vedtak Hof kommune vedtar vedlagte forslag til Trafikksikkerhetsplan for perioden 2014-2018 med følgende endringer: Det lages to lister: Tiltak under kr. 100.000,- settes på driftsbudsjettet Tiltak over kr. 100.000,- settes på investeringsbudsjettet. Rekkefølgene beholdes etter administrasjonens anbefalte innstilling og TLM sitt vedtak.» Tiltak under kr 100.000: Nr Sted Tiltak Evt strekningslengde Est. kostnad + mva 1 Lindsethveien Skolepatrulje 10.000 2 FV 887 (Gutuasentrum) Miljøgate med sykkelfelt Inntil 100.000 3 FV 35 x Vikeveien Sikre krysningspunkt over Inntil 100.000 FV 35 4 Kopstadlinna Vurdere etablering av 30.000 fartsdempende tiltak 5 FV 35 Redusert hastighet mellom rundkjøring i Hof og frem til nåværende 60 sone ved Hof skole 15.000 6 Kårbyveien Etablering av gangfelt og fartsdempende tiltak grunnet høy fart 7 FV 35 Skilt til Hofhallen Må søkes til SVV 8 FV 319 Redusere hastighet mellom Kjennerudvn og Kopstadlinna 20 000 pr felt, andre kostnader er ikke beregnet 15.000 15.000 9 Thorshaugfeltet Hastighetsreduksjon Inntil 30.000 10 Alle FV Skogrydding i min 3m Ukjent bredde 11 Alle veier Punktbelysning for fotgjengerfelt til trafikkerte veier 20.000 pr punkt Tiltak over kr 100.000: Nr Sted Tiltak Evt strekningslengde Est kostnad + mva 1 FV 35 G/S vei Eidsfoss 575 m Eidsfoss kirke 2 RV 32 X RV312 Utbedring av kryss Ukjent 3 FV 32 G/S vei mellom Sundbyfoss og 300 m 2,25 mill 25