Fjellandbruket Noen internasjonale og nasjonale utviklingstrekk og trender Fjellandbruksseminar Lierne 20. august 2013 Katrina Rønningen Norsk senter for bygdeforskning
Norsk senter for bygdeforskning Etablert i 1982. Privat stiftelse fra 2001 samfunnsvitenskapelig forskning - Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur - Ressursforvaltning, miljø, landskap. - Næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat: et nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på en teoretisk og metodisk grunnleggende forskningskompetanse i flerfaglige bygdestudier knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi 31 ansatte, 24 forskerårsverk Forskerne: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi. Selvstendig, uavhengig - KRITISK BYGDEVENN Foto: Jørn Adde
Noen forskningsprosjekt Skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern Næringsutvikling i utmarka hvordan rettigheter og praksiser blir utfordret Villrein, ferdsel og inngrep i Dovre-Rondane-regionen Begrensninger og framtidige bruks-, opplevelses- og næringsmuligeter i Snøhettaområdet Hytter og annethjemsfenomenet Distriktsbasert reiseliv - Gardsbasert reiseliv Vekststrategier for lokalmat Strukturendringer i landbruket Det handler om følelser hvorfor landbrukseiendommer ikke selges Rekruttering. Kjærlighet og skilsmisse i landbruket Scenarier for Europas fjellbygder Landbrukspolitikk og klimaendringer - Tilbake til framtida?
Kort omverdsanalyse
Gj. snitt 2002-2004 =100 Matprisene er langsiktig på veg opp Befolkningsvekst, nedgang i globalt matjordareal, voksende global middelklasse, energiproduksjon på matjord, mangel på vann og spekulasjon i matvarer Matprisene på verdensmarkedet vil variere mye mer enn før 250,0 200,0 150,0 FAO matprisindeks 1990-2010 Pris verdsmarknaden for 55 matvarer FAO Food Price Index Land grab ; oppkjøp og leasing av jord i u-land er kommet for å bli 100,0 50,0 Food Price Index Klimaendringene vil virke inn på matproduksjonen: Svært negativt i sør, delvis positivt i nord 0,0 1/1990 9/1990 5/1991 1/1992 9/1992 5/1993 1/1994 9/1994 5/1995 1/1996 9/1996 5/1997 1/1998 9/1998 5/1999 9/2000 5/2001 1/2002 1/2000 År og månad 9/2002 5/2003 1/2004 9/2004 5/2005 1/2006 9/2006 5/2007 1/2008 9/2008 5/2009 1/2010 9/2010 Mat er ei strategisk vare, stater vil gripe inn i kritiske situasjoner (eksportforbud) Den norske jordbruksavtalen vil fungere som forbrukerbeskyttelse (Almås m fl 2011)
Økt kriseforståelse Matkrise Energikrise Klimakrise Finans / økonomikrise WTO en viss aksept for sensitive matvarer sannsynligvis kjøtt og melk. En omfattende handelsavtale som inkluderer landbruksfeltet drøyer Bilaterale avtaler viktige. For eksempel USA - EU EU - tar bort brakkleggingsordningen, men sier at økologisk landbruk, miljø og kulturlandskap fortsatt viktig. Nye medlemsland og finanskrisa må føre til flere minimumsordninger Kriseforståelse: Rehabilitering av beredskapsmålet? Kornlager? Landbruk over hele landet?
Tilbake til framtida? Landbrukspolitikk og klima Økt fokus på MATSIKKERHET Økt fokus på produksjon/ produktivitet
Regjeringen: Norge skal øke matproduksjonen med 20% Grønn vekst Bærekraftig intensivering» -? Foto: Beate Kiil Karlsen
Tilbake til framtida? Fra Produktivisme i etterkrigstida til Post-produktivisme, kulturlandskap, multifunksjonelt landbruk og moderne mangesyssleri (reiseliv, lokalmat, grønn omsorg mm) på 1990-2000-tallet, til Nyproduktivisme Nyproduktivismen arter seg forskjellig innenfor ulike landbrukspolitiske regimer fra rå New Zealandsk variant til europeiske varianter der multifunksjonalitet fortsatt er viktig Europa og Norge verken kan eller bør kaste ut de multifunksjonelle babyene - eller det mangesidige landbruket - med badevannet
Tre scenarier for norsk landbruk:. 1. Effektivisering på få og mest mulig rasjonelle bruk 2. Ta i bruk utmarka over store deler av landet for kjøttproduksjon (og melk) 1. Liberalisering: Vi kan importere det vi trenger
Norsk landbruksproduksjon skal øke med 20% på 20 år HVOR? HVEM HVORDAN? SKALA
Landbruket har noen «utfordringer» Store strukturendringer 200.000 aktive bruk i 1959, 100.000 i 1989, 43.500 i 2013 Deltidslandbruket: Bare 6% av bondehusholdene lever utelukkende av landbruket Rekrutteringssituasjonen: Idealisme ikke nok. Mange bruk har nedslitt bygningsmasse og må ta beslutning om investering eller nedlegging Situasjonen i melkeproduksjonen kritisk i enkelte områder, jfr regional analyse av Tromslandbruket Samtidig jordhunger og ønske om å komme inn i landbruket flere steder Nisje/kvalitet/merkevaresatsinger / fint, men kan alle leve av det.?
Skala, driftsform, teknologi Ja, behov for å se på eiendomsstrukturen, men løsningen ikke bare der Også dansk landbruk sliter med rekruttering og generasjonsovertakelse for stor risiko knyttet til store enheter, stor gjeldsbyrde sterkt dalende interesse (AgriAnalyse) Våtere da er ikke svaret større maskiner, men smartere teknologi klima- og terrengtilpassa maskiner + bygninger Økologisk/ lavintensivt landbruk ikke for Debiomerkets skyld men viktig å forske fram bærekraftige, robuste produksjonsmåter Teknologiutvikling og kompetanse for brattlendt og klimatilpassa landbruk
Politiske og faglige føringer / råd: Regionalisering av landbrukpolitikken Det er viktig at de strategiene en velger kan vekke internasjonal forståelse og gjenklang. Begrep som Arktisk landbruk og Fjellandbruk kommuniserer Svekkes dermed kanaliseringspolitikken som grunnlag for distriktslandbruket? Ingen vei utenom! Arne Vinje: Fjellbonden er verneskogen for landbruksstøtta Dvs: Landbrukets og landbrukspolitikkens legitimitet
Hva er så fjellandbruket?
Ymse definisjoner / begrep EUs Less Favoured Areas (LFA), minimum hoh mellom 500m og 1000 moh og / eller gjennomsnittlig helning mellom 15 og 25 prosent Ut fra LFA definisjonen utgjør fjellområder 18.5 % av totalt EU-areal NORDREGIO: Mountain areas in Europe: 91,3% av norsk landareal karakterisert som fjellområder etter topografiske kriterier Østlandsforskning 2010: Definisjoner, avgrensning, og karakterisering sv fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge: Fjellområder er alt areal minst 700 moh, 600 moh I Nord-Trønnelag 77 fjellkommuner: Minst 50% av arealet definert som fjellområde Norsk Inst. for Skog og Landskap: Norges landareal 44% fjell og vidde
definisjoner / begrep Skottland: Highlands and islands Bygdeforskning: Skogs- og fjellbygdene Fjellandbruk i Nord-Trøndelag er landbruk i områder som har så harde og lange vintre at det ikke er mulig å dyrke korn der Uansett definisjon: UTMARKSRESSURSER SENTRALT
Demografiske trender er det noen mottrender? Sentralisering/urbanisering forsterkes framover forutsetter samtidig bygdene/utmarka som rekreasjonsareal De mest attraktive/sentrale bygdene har potensial for tilflytting Men ingen counter urbanisation (flyttestrøm til bygda av ofte middelklasse) i Norge - pga for gode og grønne byer og hyttefenomenet? Hyttefolket: 450.000 HYTTER i en del områder betydelig deltidsbosetting Betydelig næringsutvikling knytta til hyttemarkedet, rekreasjon, friluftsliv, turisme
Reiselivet bygdenes redning?
Hva skjer i utmarka? Norske distrikter og utmark er i økonomisk og kulturell sterk endring. Utmarka går i mange områder fra å være beiteressurs og råvare til å bli en arena for selvutfoldelse for store deler av befolkningen i form av å være et konsum- og rekreasjonslandskap og nye muligheter for grunneiere / lokale og andre som ser muligheter «Den nye økonomien» omdefinerer ressursene de-valuering og revaluering. Den fører med seg nye brukere som søker legitimitet for sine interesser, og den utfordrer arealplanlegging og forvaltningsmodeller og normer for og praksis i bruken (jfr tilgang til jakt ) Når utmarka, hensikt og formål endres og delvis omdefineres, utfordrer dette de tradisjonelle utmarksnæringene. Nye aktører i utmarka er ofte ressurssterke, men kan mangle kunnskap om lover og forvaltning, og også kjennskap til (lokale) normer for arealbruk.
Foto: Torbjörn Jacobsson Kjøttproduksjon basert på utmarksressurser
Hva skjer i utmarka? Landbruk = jordbruk, skogbruk og reindrift Beitenæringene og store deler av norsk utmarksbruk er i stor grad rettighetsbasert. Til tross for at reindriftas bruksrettigheter juridisk sett er styrket gjennom flere høyesterettsdommer og lovendringer, så virker den faktiske utviklinga i utmarka i retning av at den private eiendomsretten styrkes på bekostning av bruksretter, og dette gjelder både på statlig som på privat grunn Sauenæringa opplever nå i enkelte områder også denne utviklinga Allmenninger, kollektive goder og bruksretter utfordres på godt og vondt. Er dette et tema hos dere?
Å danse i bunad for å få lov til å drive landbruk K.E.Sørensen, Distriktslandbruket har alltid vært et mangesyssleri Bondebladet Men fortsatt ønsker de fleste bønder å være matprodusenter Og nå oppmuntres de til og med til det.
Fjellandbruket. Fjellandbruk er et begrep som ikke er definert, men det er brukt for å fremheve produksjoner i områder som har konkurransefortrinn og spesielle kvaliteter uten at disse er nærmere utdypet DE MÅ UTDYPES OG DEFINERES! Vekst i lokalmat Regional merkevarebygging Bondens marked Forholdet bulk kvalitetsstrategier kostholdsråd forbrukertrender økonomi - politikk og virkemidler
Regionalisering av landbrukspolitikken Nettopp fjell- og arktisk landbruk utgjør legitimitetsgrunnlaget til norsk landbrukspolitikk, og da er det viktig å tydeliggjøre dette landbruket, deres premisser, og hva de kan bidra med. Hva kan de bidra med? Kvalitet og beredskap Hva er deres konkurransefortrinn?
Hva er konkurransefortrinnene? Fôr, beite Kvalitet Lite konkurrerende arbeidsliv Vilje, engasjement og samarbeid?! Landbrukspolitikken har noe å bevise (dvs at det er økonomisk, drifsmessig og rovdyrmessig mulig å drive i fjellbygdene framover)
Canis lupus Gulo gulo Lynx lynx Ursus arctor
Grovfôr, utmarksbeite og rovdyr Forutsetning 1: Bærekraft, beredskap = egne fôrressurser, dvs grovfôrressurser og beite, ikke importert fôr Forutsetning 2: Storfe mer robust i forhold til rovdyr Hvis dere ikke lykkes i forhold til 1 og 2: Hvilken konklusjon kan vi da dra om kjøttproduksjon i norsk utmark og basert på norske grovfôrressurer?
Lykke til og takk for meg!