Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine Haga Sørlie, Leder av Etikksatsingen i KS og Heidi Karlsen, Phd kandidat, Senter for medisinsk etikk, UiO
Målet med undersøkelsen var firedelt: å avdekke hvilken betydning etikk, etisk refleksjon og verdi har blant ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner tilstedeværelse og muligheter for praktisering av etisk refleksjon hvilke effekter satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving har hatt behov for videre satsing på området E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Bevissthet rundt etikk og verdier blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Definisjon av kvalitet i helse og omsorgstjenestene Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt (Helsedirektoratet) E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på opplevd kvalitet hos pasientene eller brukerne E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på pasient- og brukersikkerhet E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på pasientenes og brukernes medbestemmelse E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på kommunikasjon med pårørende E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon har positiv innflytelse på måten arbeidet utføres på E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Hvor viktig er det for deg å snakke med kollegaer om etikk og verdier? E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon har positiv innflytelse på samarbeid mellom ansatte E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Etisk refleksjon har positiv innflytelse på yrkesstolthet E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
Hva fremmer og hemmer etisk refleksjon i tjenestene? - Erfaringer fra kommunal helse- og omsorgstjeneste Heidi Karlsen, Phd-kandidat, Senter for medisinsk etikk, UiO
Fremmere - kompetanse Tilby kurs for alle ansatte ved oppstart Merkompetanse til etikkveiledere/fasilitatorer En overordnet kontaktperson i kommunen Oppfølging faglig påfyll Nettverk Klinisk etikk komitè (KEK)/Etikk råd
Fremmere system og struktur Tid «..sett av tid og gi det tid, for ting tar tid» Hyppighet Modell Planlegging Forutsigbarhet Deltakelse i refleksjonsgruppene Intern eller ekstern ressursperson?
Fremmere - Etikkveileder/fasilitator Engasjert Tør å utfordre Få kollegaer i tale Kompetanse Systematisk refleksjon
Fremmere - Situasjoner «Hverdagssituasjoner/ Utfordringer i hverdagen» Situasjoner fra praksis Kunne vise til resultater/handlingsalternativer Konklusjon «Jeg tror det er litt viktig at man på en måte alltid får en konklusjon, og en felles enighet. Ellers så tror jeg at etikk arbeid kan bli veldig vanskelig rett og slett, fordi da vil ikke noen føle at det ikke er noe poeng»
Hemmere Organisatorisk instabilitet Deltidsstillinger og turnusarbeid Sykefravær/underbemanning Mange pågående satsningsområder Lav bemanning Dårlig økonomi Høy turn over blant leder og ansatte Stadige omorganiseringer Fra prosjekt til drift Manglende struktur på refleksjonen Manglende oppfølging av veiledere
Tips og råd http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunn skap/etikk-helsetjenesten/praksis/a-komme-igang/
Litteraturliste Magelssen, M., et al., The Norwegian national project for ethics support in community health and care services. BMC Med Ethics, 2016. 17(1): p. 70. Gjerberg, E., et al., Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes. Social science & medicine, 2010. 71(4): p. 677-684. Karlsen, H. and e. al., Etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste; evaluering av etikkrefleksjonens innhold og betydning. Nordisk tidsskrift for sykepleieforskning, Akseptert for publisering. 2017 Magelssen, M., et al., Ethics support in community care makes a difference for practice. Nursing Ethics, 2016. Lillemoen, L. and R. Pedersen, Ethics reflection groups in community health services: an evaluation study. BMC medical ethics, 2015. 16(1): p. 25. Soderhamn, U., H.T. Kjostvedt, and A. Slettebo, Evaluation of ethical reflections in community healthcare: A mixed-methods study. Nurs Ethics, 2014. Børslett, E., et al., La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. 2011.
Litteraturliste Karlsen H, Lillemoen L, Magelssen M, Førde R, Pedersen R, Gjerberg E. How to succeed with ethics reflection groups in community healthcare? Professionals' perceptions. Nurs Ethics. 2018:969733017747957. Tønnessen, S., L. Lillemoen, and E. Gjerberg, Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena? Etikk i praksis. Nordic Journal of Applied Ethics, 2016. 10(1): p. 1-16. Gjerberg, E., et al., Etisk kompetanseheving i norske kommuner hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid? Etikk i praksis, 2014. 8(2). Lillemoen, L. and R. Pedersen, Ethics in municipal health services: working systematically with, and developing competence in ethics. Clinical Ethics, 2013. 8(1): p. 19-28. Lillemoen, L., et al., Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige? 2016. Magelssen M, Karlsen HM, Pedersen R, Lillemoen L. Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Sykepleien. 2017(63482):e-63482. https://sykepleien.no/forskning/2017/10/hvordan-lykkes-med-etikkarbeidet