Barnehage og skole. Barnehage



Like dokumenter
Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019

Overgang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

RUTINER FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I EIDSBERG KOMMUNE

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

Slettebakken skolefritidsordning

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

BURG BARN MED REVMATISKE SJUKDOMMER I GRUNNSKOLEN PROBLEM - LØSNINGER ANSVAR - RETTIGHETER 1 BURG BOKMÅL. Barne- og ungdomsrevmatikergruppe

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Pedagogisk tilrettelegging

Grunnskolen Hva har barn krav på?

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Plan for overgang barnehage - skole

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Den systemteoretiske analysemodellen

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Plan for samarbeid hjem skole

Skolestartboka. «Nå kan jeg skifte stomipose selv, for jeg skal begynne på. skolen.» Senter for sjeldne diagnoser

GLEDEN VED Å MESTRE!

Alt om skoleskyss i Rogaland

Skolehverdagen utfordringer og muligheter når eleven har osteogenesis imperfecta.

PPTs rolle i skolen. KUO plan

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune

PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE -SKOLE

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Plan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

Plan for sammenheng og overgang barnehage skole

Innspill elevråd/ungdomsråd

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet :32:00

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal kl

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Rundskriv Udir Dato: Udir Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/13 Tjenesteutvalget

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Metodebok for praksis

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE

Verdal kommune Sakspapir

Landets første opplæringskontor i vår bransje!

VÅREN Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

NORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen

RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT OPPVEKST OG KULTUR

Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

»Liv og røre i kragerøskolene»

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Plan for overgang barnehage/skole. Plan for overgang barnehage skole 1

Transkript:

1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at barnet skal begynne i barnehagen så tidlig som mulig, slik at det er tid til å gjøre praktiske tilrettelegginger både ute og inne. Aktuelle forhold vil ellers være å vurdere lokalene med tanke på at barnet skal nå fellesmateriale/leker og på den måten være mest mulig selvhjulpen. Det kan for eksempel være aktuelt å senke hyller og knagger. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge uteplassen. I forbindelse med barnehagestart bør barnehagen få informasjon om barnet og om barnets diagnose. Aktuelle samarbeidspartnere er pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), ergoterapeut, fysioterapeut, barnehabiliteringsteam og TRS. Grunnskole og videregående skole Informasjon og dialog Elever med AMC vil oppleve sin tilstand og sine behov forskjellig. Det er derfor viktig at en gjennom dialog med eleven og elevens foresatte kommer fram til de tiltakene som er nødvendige for å gi eleven en hensiktsmessig og likeverdig opplæring. Informasjon til lærere, medelever og deres foreldre vil også være en hjelp til å skape trygghet for alle parter og på den måten bidra til en vellykket skolegang. Før skolestart bør det gjøres en vurdering av behovet for fysiske og pedagogiske tiltak. Utviklingshemning kan i sjeldne tilfeller være en del av diagnosen, og må i tilfelle også kartlegges. De ulike overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole vil ofte by på ekstra utfordringer både for eleven selv, elevens foresatte og barnhagen/skolen. TRS har erfart at det kan være fornuftig å ha egne overføringsmøter der både nåværende og framtidig arena er representert sammen med foresatte, PPT og øvrig lokalt hjelpeapparat. TRS vil også kunne delta på slike møter med informasjon om diagnosen, og som drøftingspartner i forhold til aktuelle fysiske tilrettelegginger og pedagogiske tilpasninger. Ulike fagpersoner og instanser som støttespillere For elever med AMC bør en trekke inn lokal ergoterapeut og/eller fysioterapeut i forbindelse med vurdering og tilrettelegging av det fysiske miljøet. I slike tilfeller vil det også være viktig med samarbeid med NAV hjelpemiddelsentralen. Fysioterapeut vil også kunne være samarbeidspartner for kroppsøvingslærer i forbindelse med tilrettelegging i kroppsøving og i forbindelse med trenings- og stimuleringstiltak generelt.

2 Det vil kunne opprettes kontakt med PPT for eksempel i forbindelse med vurdering av behovet for assistent, datatekniske hjelpemidler, spesialundervisning, og i tilknytning til vurdering av ekstra ressurser til hjemmeundervisning ved lengre fraværsperioder. Pedagogisk tilrettelegging Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er noe alle elever har krav på i dagens skole. Det lovfestede prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk i hele skolens virksomhet. Dette innebærer at alle elevene må få møte utfordringer som svarer til deres forutsetninger. For elever med AMC betyr dette at det må tas hensyn til de ulike sidene ved å ha AMC når skolens opplæringstilbud planlegges og iverksettes. Skolefritidsordningen (SFO) Opplæringsloven fremhever spesielt at barn med funksjonshemninger skal gis gode utviklingsvilkår. Når de foresatte velger å benytte seg av tilbudet om SFO, er det derfor viktig at ansatte i SFO trekkes med i informasjons- og drøftingsmøter vedrørende eleven. På denne måten gis de ansatte muligheten til å gi et best mulig tilrettelagt tilbud for eleven. Behov for lengre tid og redusert arbeidsmengde I dagens skole gir en økt vektlegging på en mer prosjektorientert undervisningsform, økt mulighet for fleksibilitet i undervisningen (differensiert undervisning). Mange elever med AMC vil på grunn av bevegelsesvansker bruke mer tid på å utføre daglige gjøremål og arbeidsoppgaver enn andre. Dette må det også tas hensyn til når det gjelder skolearbeid. Hvis eleven viser tegn til å ikke å henge med på gjennomføringen av arbeidsoppgaver, skal en være oppmerksom på elevens arbeidsmengde slik at eleven ikke opplever unødig press på seg til å utføre den samme arbeidsmengden som de øvrige elevene innenfor den samme tidsrammen. La i tilfelle eleven oppleve å bli tatt på alvor ved for eksempel å gi eleven mer tid eller en mindre mengde arbeidsoppgaver. Praktiske fag/aktiviteter Det er erfaringsmessig viktig at en så tidlig som mulig og i samarbeid med elev og foresatte vurderer hva som kreves av tilrettelegging i forhold til de ulike praktiske fagene/aktivitetene i skolehverdagen. Mange fag og aktiviteter kan kreve spesiell form for tilrettelegging. Spesielt skal en være oppmerksom på fagene heimkunnskap, natur og miljø, kunstog håndverksfag, kroppsøving og praktiske aktiviteter som utedager/uteskole, friluftsliv, leirskole, ekskursjoner og prosjekter. Kroppsøving Når det gjelder kroppsøvingsfaget er det viktig for inkluderingen at en vurderer nøye hvordan eleven kan gis et opplæringstilbud som er tilpasset elevens fysiske forutsetninger. Elever med AMC vil kunne ha behov for spesialundervisning i kroppsøving for å sikre at eleven får et

3 opplæringstilbud som er tilpasset elevens forutsetninger og motoriske funksjonsnivå. PPT skal da gjøre en sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om dette. Hvis vedtaket utløser ekstratimer/ressurser bør disse ressursene brukes til å inkludere eleven i klassens aktiviteter. Eget opplegg må i størst mulig grad foregå i gruppe sammen med andre elever. Fysikalsk behandling bør legges utenom skoletiden. Behov for assistent Elever med AMC kan ha behov for assistent. Det er av stor betydning at skolen samarbeider med eleven og elevens foresatte om å utrede behovet for assistent og hvilken funksjon og rolle assistenten skal ha. Assistenten skal ikke erstatte den sosiale kontakten med skolens øvrige elever. Det bør i nært samarbeid med eleven legges en plan for når, på hvilken måte og av hvem det skal gis assistanse. Det er også viktig at assistenten trekkes med i dette samarbeidet. Hjemmeundervisning - oppfølging ved fravær Det framgår av opplæringsloven at skolen har plikt til å følge opp elever som har lengre sykdomsfravær og om nødvendig gi undervisning i barnets hjem. Elever med AMC kan på grunn av operasjoner og annen oppfølgende behandling ha fravær fra skolen. Det er av betydning at skolen har et bevisst forhold til hvordan kontakten med eleven skal ivaretas, både faglig og sosialt, og tar høyde for at det kan være nødvendig å søke om ekstraressurser til dette i god tid. Ved innleggelse i sykehus er sykehuset, i henhold til både pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven, pålagt å melde fra om behovet for undervisning til den kommunen sykehuset ligger i (vertskommunen). Vurdering Det er nødvendig at klassestyrer og de enkelte faglærene kjenner til de begrensninger og muligheter elever med AMC har, slik at de kan gi en riktig vurdering av elevens måloppnåelse. Ved individuell vurdering er det viktig at for eksempel arbeidsinnsats vurderes ut fra de muligheter eleven faktisk har til å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver og gjøremål. En må her ta hensyn til for eksempel slitenhet, smerter og behov for lengre tid til gjennomføring. I kroppsøvingsfaget fremheves det i L97 at en i vurderingen skal ta hensyn til elevens forutsetninger. Før prøver og eksamener er det av betydning at eleven får prøve ut ulike tilpasninger som kan være aktuelle ved selve prøve/eksamenssituasjonen. Eksempler på dette er bruk av sekretær til skriving og helt eller delvis muntlig framføring av besvarelsen. Leirskole Når klassen drar på leirskole innebærer dette gjerne spenning og forventninger til sosialt samvær og fellesskap, i tillegg til de fagspesifikke utfordringene. Derfor kan det lett skape frustrasjon både for eleven selv og for foreldrene dersom eleven ikke

4 får anledning til å delta. Mange elever med AMC har på grunn av sin bevegelseshemning problemer med å forflytte seg og til å delta i vanlige aktiviteter. Det er skolens ansvar å sørge for at det er utarbeidet et godt nok pedagogisk opplegg for eleven i forbindelse med leirskoleoppholdet, samt å velge en dertil egnet leirskole. Fysisk tilrettelegging og hjelpemidler I henhold til Opplæringslovens 9-3, har alle elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Når det gjelder bygningsmessige tilpasninger, ligger ansvaret hos kommunen for grunnskolen og hos fylkeskommunen for videregående skole. Individuelt tilpassede hjelpemidler er folketrygdens ansvar. Det er viktig at valg av løsninger i forbindelse med tilrettelegging gjøres i nært samarbeid med eleven og/eller elevens foresatte. Avstander, forflytning og tilgang til ulike lokaliteter For elever med AMC som er bevegelseshemmede og/eller rullestolbrukere, har TRS god erfaring med at skolen i samarbeid med eleven, elevens foresatte, teknisk etat/vaktmester og lokal ergoterapeut/fysioterapeut går gjennom områdene som eleven skal ferdes i. På den måten kan en se hvilke tilpasninger som må gjøres og hvor lang tid forflytningen tar. Det er ønskelig at klasserommet er lett tilgjengelig og at det ligger i nærheten av de spesialrom som klassen benytter ofte. Det vil videre være viktig å vurdere tilgjengeligheten til gymsal, svømmehall, garderober, toalett, ulike spesialrom og muligheten for å komme seg ut og inn av skolen ved egen hjelp. For elever med AMC som har problemer med bæring og forflytning, er det nødvendig at skolen planlegger transport og forflytninger generelt i større grad enn ellers. Det blir blant annet nødvendig å ta hensyn til tidsog energibruk i forbindelse med forflytningene. Dette kan for eksempel få konsekvenser for plasseringen av kroppsøvingstimene for å sikre nødvendig tid til forflytningen fra og til neste time. Det er ikke hyggelig å være den som alltid kommer for sent fordi en bruker lengre tid enn de andre. Dobbelt sett lærebøker For å unngå unødig fysisk belastning vil det ofte være aktuelt at eleven har dobbelt sett med lærebøker. I grunnskolen er det skolen som låner ut ekstra sett bøker. I videregående skole dekkes utgifter til ekstra sett bøker gjennom NAV, hvis ikke skolen har bøker til utlån. Hjelpemidler Elever med AMC vil som oftest ha bruk for ulike hjelpemidler slik som datautstyr, tilpasset bord, stol m.m. Det er viktig at en legger til rette praktisk og pedagogisk, slik at bruken av slike hjelpemidler ikke hindrer mulighet for kontakt og samarbeid med medelevene. Kommunens ergoeller fysioterapeut kan vurdere behov for og gi faglig begrunnelse for søknad om hjelpemidler.

5 Skoleskyss Mange elever med AMC vil på grunn av sin funksjonshemning ha behov for skoleskyss. Det er kommunen/fylkeskommunen som har ansvaret for å sørge for at dette blir fulgt opp. Dette er ofte delegert til den enkelte skole. Rett til skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven og krever vanligvis legeerklæring. Rådgivning om utdanning og yrkesvalg På ungdomsskolen og i videregående skole er det rådgiver som er forpliktet til å gi eleven nødvendig rådgivning angående utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og ved problemer av sosial karakter. For elever med AMC vil det ofte innebære en ekstra utfordring å gi råd i forhold til utdanningsretning, fordi det ofte vil være usikkerhet knyttet til hva eleven faktisk kan klare. Det er av stor betydning å ta hensyn til elevens interesser, målsettinger og motivasjon når slike råd gis. En bør også ta seg god nok tid til å drøfte forskjellige alternativer med eleven. Spesielt for videregående skole Det kan være aktuelt å søke seg inn i videregående skole på særskilte vilkår for å få plass på et bestemt grunnkurs, samt for å sikre en god oppfølging av behovet for ulike typer tilrettelegginger. For noen elever med AMC vil det kunne være aktuelt å bruke lengre tid enn 3 år. For at retten til videregående skole skal kunne utvides kan det også være nødvendig med en sakkyndig vurdering. Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i fylkeskommunen som foretar en slik vurdering. For noen elever kan deler av den videregående opplæringen falle inn under reglene for yrkesrettet attføring dersom eleven er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn den som gjelder for annen ungdom (folketrygdloven kapittel 11). Det kan da ytes attføringsstønad fra fylte 16 år og attføringspenger fra fylte 19 år. Hvis eleven ønsker full yrkeskompetanse med fagbrev, er det om å gjøre at lærlingtiden også blir tilrettelagt. Forskrift til opplæringsloven 11-12 gir hjemmel for å avvike fra kontraktsvilkårene for personer med begrenset arbeidsevne. For å bedre muligheten for en hensiktsmessig praksisplass, kan en i god tid informere aktuelle lærlingbedrifter om muligheten for tilskudd til bedriften for å ta imot lærlingen. I videregående skole vil det både ved yrkesmessig og allmennfaglig studieretning være hensiktsmessig å ta hensyn til omfanget og vanskelighetsgraden av de teoretiske og de praktiske fagene når kabalen for utdanningsløpet skal legges og de nødvendig tilpasninger skal planlegges. Hvis eleven velger en yrkesfaglig studieretning, er det viktig å tenke på tilrettelegging i praksisperioder og at eleven så tidlig som mulig i utdanningsløpet får anledning til å prøve seg i praksis.

Folkehøgskole Som et ledd i prosessen med selvstendiggjøring i forhold til hjemmet og som mulighet til faglig fordypning, kan det være aktuelt med et år på folkehøgskole. Fra fylte 16 år er det mulig å søke om økonomisk støtte (attføringsstønad) til dette gjennom folketrygden. 6