Organisering av behandling og omsorg for kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF, Trinn 2

Organisering av behandling og omsorg for kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF, Trinn 2

FORORD Vinter/ vår 2011 satte Nordlandssykehuset HF i gang prosjektarbeid som skulle kartlegge organiseringen av behandling og omsorg for kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF. Den oppnevnte prosjektgruppa la fram sin rapport høsten 2011. Denne ble fulgt opp med styrebehandling den 17. november 2011. I tråd med anbefalinger i rapporten ba styret om at sykehuset utarbeider en detaljert plan for hvordan omsorg og behandling av kreftpasienten skal organiseres i Nordlandssykehuset HF. Det ble derfor satt ned en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide konkrete forslag til denne organiseringen. I vedtaket sier styret at de ønsker denne saken lagt fram for styret før sommeren 2012, slik at oppfølgende planarbeid med tanke på realisering kan starte høsten 2012. Prosjektgruppa legger her fram forslag til hvordan omsorg og behandling av kreftpasientene i Nordlandssykehuset HF konkret kan organiseres, både i et kort tidsperspektiv og på noe lengre sikt. Diskusjoner omkring muligheter i sykehuset og de forslag til løsninger på kort sikt som legges fram, bærer preg av at sykehuset fram til 2017 har meget stramme arealrammer. Arbeidet har vært spennende og lærerikt, og vi håper at våre forslag til videreutvikling av organiseringen av omsorg og behandling av kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF kan dra nytte av vårt prosjektarbeid! Vi takker for oppdraget! Bodø 30. mai 2012. Med vennlig hilsen Sverre Humstad prosjektleder 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 0 ORDLISTE/FORKORTELSER... 5 1 SAMMENDRAG... 6 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 7 2.1 Bakgrunn... 7 2.2 Prosjektgruppens sammensetting... 8 2.3 Mandat... 8 2.4 Avgrensing av mandatet... 9 2.5 Prosessen framover, milepæler... 9 2.6 Arbeidsform og gjennomføring... 10 3 MÅL FOR PROSJEKTET... 10 3.1 Retningslinjer for omsorgsetisk standard.... 10 3.2 Best mulig behandling.... 12 3.3 Best mulig omsorg.... 12 4 DATAINNSAMLING... 13 4.1 Kommunene... 13 4.2 Virksomhetstall... 17 4.3 Besøk i Helse Sunnmøre, Kreftavdelingen Ålesund... 18 4.4 Nordlandssykehuset i 2017... 20 5 KREFTAVDELING, NY ORGANISERING... 21 5.1 Kreftsengeenhet i Bodø... 21 5.2 Kreftpoliklinikker... 24 5.3 Palliative team... 27 6 GAP ANALYSE... 29 6.1 Poliklinikk Bodø... 29 6.2 Poliklinikk/Palliativt team Lofoten... 30 6.3 Poliklinikk Vesterålen... 30 6.4 Palliativt team i Vesterålen... 31 3

6.5 Sengeenhet Bodø... 32 6.6 Palliativt team Bodø... 33 7 KOMPETANSE... 34 7.1 Kompetanseplan Bodø... 34 7.2 Kompetanseplan Lofoten... 35 7.3 Kompetanseplan Vesterålen... 35 7.4 Samarbeidsrelasjoner... 36 8 KONSEKVENSER OG ØKONOMI... 36 8.1 Arealer... 36 8.2 Økonomi... 37 9 INNFASING... 38 9.1 Poliklinikk og palliativt team i Lofoten... 38 9.2 Poliklinikk og palliativt team i Vesterålen... 38 9.3 Poliklinikk Bodø... 38 9.4 Sengeenhet i Bodø i AB6... 38 10 RISIKOVURDERING... 39 10.1 Prosess... 39 10.2 Lofoten, poliklinikk og palliativt team... 40 10.3 Vesterålen, poliklinikk og palliativt team... 41 10.4 Poliklinikk Bodø, alternativ 1... 42 10.5 Poliklinikk Bodø, alternativ 2... 43 10.6 Sengeområde Bodø, alternativ 1... 44 10.7 Sengeområde Bodø, alternativ 2... 45 10.8 Kommentarer i etterkant av risikovurderingen... 46 10.9 Forslag til risikoreduserende tiltak... 47 10.10 Kommentarer sengeenhet Bodø - risikovurdering... 48 11 VEDLEGG... 48 4

0 ORDLISTE/FORKORTELSER ESAS Edmonton Symptom Assessment System (er et kartleggingsverktøy av symptomer hos palliative pasienter) EBK Enhet for blodsykdommer og kreft LIS Lege i spesialisering DPS Distriktspsykiatrisk Senter 5

1 SAMMENDRAG Prosjektgruppa for Organisering av behandling og omsorg for kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF trinn 1, belyste dagens tjenestetilbud til kreftpasientene i Nordlandssykehuset HF. I rapporten konkluderes det med at det er nødvendig med oppfølgende trinn 2, for å utarbeide konkrete forslag til organisering av krefttilbudet. Prosjektgruppa for Organisering av behandling og omsorg for kreftpasientene i Nordlandssykehuset, trinn 2, har lagt til grunn arbeidet som prosjektgruppa for trinn 1 gjennomførte. Trinn 2 har i sin helhet videreført målsettingen for kreftpasientene som er utarbeidet i trinn 1. Denne prosjektgruppa har gjennomført en betydelig kartlegging, både med innhenting av virksomhetstall, besøk i Helse Sunnmøre ved kreftavdelingen Ålesund sykehus, Questback undersøkelse til kommunene i foretakets opptaksområde og innhenting av data omkring moderniseringen av sykehuset i Bodø. Sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen preges i dag av mangel på arealer. I tillegg er sykehuset i Bodø sterkt preget av pågående modernisering, både med tanke på bygging og nødvendige omorganiseringer. I Vesterålen vil nytt sykehus stå ferdig i 2014, noe som fører til tanker om omorganiseringer også der. Disse forhold har preget diskusjoner og muligheter til valg av løsninger, hvor vi altså har forsøkt å ta hensyn til dagens arealsituasjon og organisering, med de muligheter og begrensninger som ligger i dette. Dette er også bakgrunnen for at vi innenfor de fleste tiltak skisserer både kortsiktige løsninger og løsninger på noe lengre sikt. Selv om sykehusene i foretaket er inne i trange kår med hensyn til arealer, har prosjektgruppa kommet fram til forslag til løsninger. Innenfor poliklinikk og sengeområde i Bodø ble det utarbeidet flere modeller og etter meget grundige diskusjoner kan vi legge fram ett forlag til sengeenhet og ett forslag til poliklinikk på kort sikt, med tanke på videreutvikling fram mot 2017. Diskusjonene har vært preget av å ha fokus på hva som vil bli til beste for kreftpasientene. Imidlertid innebærer forslagene at det må stilles nye arealer til disposisjon. Dette gjelder forslagene til løsninger både i Vesterålen, Lofoten og Bodø. I sluttfasen har vi invitert fagpersoner fra flere klinikker til å delta i risikovurderinger. I tillegg ble det gjennomført et informasjonsmøte for styringsgruppa, berørte klinikker, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og representanter fra Bodø kommune. Disse møtene har vært nyttige med tanke på endelig valg av kortsiktige løsninger. Prosjektgruppa har drøftet om det kunne være naturlig at Kreftavdelingen blir organisert i annen klinikk. Vi er kommet fram til at det er riktig å holde fast ved at Kreftavdelingen med poliklinikker, sengeenhet Bodø, palliative team og stråleterapi blir videreutviklet i Medisinsk klinikk. Prosjektgruppens foreslag: Etablering av felles kreftpoliklinikk for sykehuset i Vesterålen. Vi foreslår en midlertidig løsning i gammelsykehuset og permanent løsning i det nye sykehuset fra 2014. Etablering av palliativt team i Vesterålen. Etablering av felles kreftpoliklinikk for sykehuset i Lofoten. 6

Etablering/ videreutvikling av palliativt team i Lofoten. Utvikling av kreftpoliklinikk i Bodø som skal være felles for flere faggrupper. Dette er tenkt som en videreutvikling av dagens kreftpoliklinikk på R2. Den får sin endelige plassering i HK4 i 2014/ 2015. Etablering av midlertidig kreftsengeenhet med 8 senger i AB6 og permanent kreftsengeenhet med 15 senger i AB4 fra 2017. I dette forslaget ligger en forventning om at Kirurgisk ortopedisk klinikk muliggjør etableringen av kreftsengeenhet med å avgi senger. For Kirurgisk ortopedisk klinikk vil dette være et eget prosjekt som det haster å komme i gang med, med tanke på at kreftsengeenheten skal etableres så snart som mulig. Alle etableringer betinger økt areal. Dette ser vi på som er særlig stor utfordring for foretaket da vi altså opplever meget stramme arealrammer over alt. 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN 2.1 Bakgrunn En arbeidsgruppe har i 2011 utredet organisering av tjenestetilbudet til kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF (NLSH). Arbeidsgruppens rapport var behandlet i styret i Nordlandssykehuset HF den 17.11.11 (sak 88-11). Oppdraget fra styret er at det iverksettes detaljplanlegging av, og etablering av en ny kreftavdeling i helseforetaket organisert under Medisinsk klinikk. Kreftavdelingen skal bestå av sengeenhet i Bodø, poliklinikker og palliative team ved alle 3 somatiske lokasjoner. Avdeling for kreft og lindrende behandling, inkludert Enhet for blodsykdommer og kreft, Palliativt team og Enhet for stråleterapi skal inngå i avdelingen. NLSH Bodø bør i forhold til omland, funksjoner mv, dimensjonere en slik sengepost på mellom 10 og 15 senger. Denne detaljplanleggingen skal vurdere sengebehovet både i forhold til antall kreft pasienter på de ulike sengepostene i dag og sett i forhold til samhandlingsreformen. Detaljplaner legges fram for styret innen sommeren 2012. Detaljplanen må videre skissere dimensjonering av palliative team, poliklinikker, fysisk plassering av avdelingen på kort og lang sikt og økonomiske og menneskelige konsekvenser av etableringen. Konsekvensene må underlegges en risikovurdering og det skal utvikles en tempoplan for innfasing av de ulike delene i avdelingen. Arbeidet skal bygge på de overordnede føringene i rapport fra gruppen som utredet ny organisering av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Dette prosjektet er altså en videreføring av prosjektet som startet i mai 2011 under tittelen organisering av behandling og omsorg for kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF og er gitt følgende benevnelse: Organisering av behandling og omsorg for kreftpasienter i Nordlandssykehuset HF, trinn 2. 7

2.2 Prosjektgruppens sammensetting Sverre Humstad, Prosjektleder Steinar Vaag, rådgiver, Fagavdelingen Eva Remnes, avdelingsleder,kirurgisk avdeling Bodø, Kirurgisk ortopedisk klinikk Øystein Reksen Johansen, assisterende klinikksjef Kirurgisk ortopedisk klinikk Mariann Westgaard, avdelingsleder Medisinsk sengeområde Bodø, Medisinsk klinikk Astrid Dalhaug, avdelingsleder/konstituert overlege i Avdeling for kreft og lindrende behandling, Medisinsk klinikk Rolf Salvesen, avdelingsoverlege Nevrologisk avdeling, Klinikk for hode og bevegelse Martina Tønnies, overlege Kirurgisk avdeling Lofoten, Kirurgisk ortopedisk klinikk Hanne Tufthaug, enhetsleder Kirurgisk avdeling Vesterålen, Kirurgisk ortopedisk klinikk Mona Stemland, enhetsleder Enhet for blodsykdommer og Kreft, Medisinsk klinikk Marina Mineeva, rådgiver Økonomiavdelingen Eivind Solheim, leder Enhet for sykehusbygg, Utbyggingsavdelingen Anne Mette Carlsen, kreftsykepleier Bodø Kommune Gry-Hege Bech, kreftsykepleier/verneombud Merete Lian, spesialsykepleier, foretakstillitsvalgt NSF Roy Kristensen, overlege, foretakstillitsvalgt DNLF Fredrikke Myhre, representant Forbrukerutvalget Hovedtillitsvalgt Merete Lian fratrådte i første møte. Hovedtillitsvalgt Roy Kristensen har deltatt på ett møte. 2.3 Mandat Prosjektgruppen skal: 1. Dokumentere og analysere dagens volum på innlagte kreftpasienter, kurative og palliative, i forhold til: Gjennomsnittlig antall på de ulike sengepostene, gjennomsnittlig liggetid og andel pasienter i gjennomsnitt pr. måned med behov for terminal pleie. 2. Vurdere hvilke av kreftpasientene som eventuelt ikke bør innlegges på kreftavdelingen, av hensyn til spesielle behov for nærhet til moderavdeling, ved behov for innleggelse under aktiv kreftbehandling (cellegift, strålebehandling). 3. Beregne anbefalt dimensjonering på ny sengepost i kreftavdelingen. 4. Beregne anbefalt kapasitet for de palliative teamene i Lofoten og Vesterålen og anbefale bemanning/ressursbruk for disse. 5. Skissere konsekvenser av samhandlingsreformen med betydning for kreftbehandlingen og angi områder hvor det kan være behov for å opprette tjenesteavtale med kommunene. 6. Gi anbefaling om dimensjonering og profil på faglig kompetanse ved kreftpoliklinikkene i Bodø, Lofoten og Vesterålen. 7. Konsekvenser for arealdisponering, for pasienter, ansatte, økonomi og arbeidsmiljø skal synliggjøres og det skal gjøres risikovurdering for de ulike anbefalingene. 8. Skissere forslag til innfasing av de ulike enhetene i den nye kreftavdelingen. 8

2.4 Avgrensing av mandatet Underveis i arbeidet med å komme fram til forslag til modeller for poliklinikkene i Bodø, Lofoten og Vesterålen og sengeenhet i Bodø, er vi kommet fram til at noen utfordringer må stå åpne og overleveres til implementeringsfasen. Dette har i hovedsak sin bakgrunn i at utfordringene må løses i klinikkene som en del av de totale driftsutfordringene. Dette gjelder særlig: - utarbeidelse av samarbeidsavtaler og eventuelt kontrakter med interne avdelinger og berørte klinikker, - utarbeidelse av samarbeidsavtaler og eventuelt kontrakter med eksterne aktører, - ta stilling til om det skal etableres rotasjonsordninger mellom sykepleietjenesten i sengeenheten og poliklinikken for kompetanseheving, og for sykepleiere på poliklinikken og sengeenheten med tanke på helgetjeneste på sengeenheten, - grenseoppgang mellom legene i Kreftavdelingen og legetjenesten for øvrig i Medisinsk klinikk og de andre berørte klinikker, - samarbeid mellom berørte klinikker om turnusplaner for sykepleietjenesten, - eventuell omrokkeringer av stillinger i den enkelte klinikk i forbindelse med implementering av Kreftavdelingen, - gjennomføre risikoreduserende tiltak, - gjennomføre tiltak for å redusere flaskehalser i forbindelse med utredningskjeden, - oppfølging av spørreundersøkelsen til kommunene - rekruttere personell, - løse areal- og sengebehov. I oppstarten av prosjektet forutså vi ikke at det kunne bli vanskelig å besvare punkt 8 i mandatet på en tilfredsstillende måte. I sluttfasen ser vi at vi må løse arealbehov, rydde plass til senger og få på plass viktige personellgrupper før vi kan sette opp en fornuftig plan for innfasingen. Dette er nærmere diskutert i kapittel 7. 2.5 Prosessen framover, milepæler Mandatet, slik det er foreslått, inneholder 3 naturlige faser; 2.5.1 Fase 1: Kartlegging og dokumentasjon Oppstart prosjekt, avklare mandat og fordele arbeidsoppgaver/områder og evt behov for bidrag til arbeidet fra andre ressurspersoner Kartlegging i forhold til mandatets pkt 1 og 2 Gjennomføre nødvendige dialoger/besøk (Ålesund, Lofoten og Vesterålen)/intervjuer Avsluttes innen 01.03.12 2.5.2 Fase 2: Analyse og beregninger Analyse/beregning av behov jfr. Mandatets pkt. 3, 4 og 5 Møter med aktuelle fagfolk, andre interessenter, samhandlingsavdeling mv Avsluttes innen 01.04.12 2.5.3 Fase 3: Anbefalinger og konklusjoner Skissere anbefaling og konklusjoner; 9

- anbefalt løsning og skissere nødvendige tiltak for iverksetting - konsekvensanalyser og risikovurdering Ferdigstille/oversende utredning til styringsgruppen Avsluttes innen 15.05.12 2.6 Arbeidsform og gjennomføring Prosjektgruppen har vært samlet til dagsmøter og møter med to dagers varighet. I tillegg har det vært gjennomført et besøk ved Helse Sunnmøre, Kreftavdelingen Ålesund. Datainnsamlingen har foregått på forskjellige måter: - Besøk ved Helse Sunnmøre, Kreftavdelingen Ålesund. - Spørreundersøkelse til kommunene i Nordlandssykehusets opptaksområde om kommunale planer for behandling og omsorg for kreftpasienter. - Samhandlingsavdelingen gjestet prosjektgruppa og belyste utfordringer som følger av Samhandlingsreformen. - Det palliative teamet i Bodø har møtt i prosjektgruppa og gitt innspill om erfaringer etter noen års drift, og tanker om videreutviklingen av det palliative tilbudet. - Utbyggingsavdelingen har orientert om begrensninger og muligheter i dagens sykehus i Bodø og muligheter i det moderniserte sykehuset. - Prosjektleder har gjennomført møter med de mest berørte klinikker om hvilke tanker og ideer den enkelte klinikk hadde om pasientfordelingen mellom klinikken og nyetableringen. Arbeidsomfanget har vært betydelig og på bakgrunn av at det kun er prosjektleder som har hatt dette som sin eneste oppgave, har det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet helt i samsvar med milepælsplanen. I månedsskiftet mars/april ble det besluttet at prosjektet kunne forlenges til 31. mai 2012. 3 MÅL FOR PROSJEKTET Under prosjektets trinn 1 ble det nedfelt mål for behandling og omsorg til kreftpasientene i Nordlandssykehuset HF. Da dette gir viktige føringer for det videre arbeidet med å videreutvikle tilbudet til kreftpasientene, er kapittelet i sin helhet tatt med i dette dokumentet og følger her: Målsettingen med prosjektet er definert slik: Å gi kreftpasienter et best mulig behandlingsforløp og omsorg i sykehuset og i forhold til eksterne helsetjenester innenfor de rammer vi disponerer. Prosjektgruppen fant det nødvendig å drøfte hva gruppen legger i begrepene best mulig behandlingsforløp, best mulig omsorg og mandatets punkt om bedre omsorgsetisk standard. 3.1 Retningslinjer for omsorgsetisk standard. Retningslinjer for omsorgsetisk standard er utarbeidet med grunnlag i Pasientrettighetsloven, Helsepersonell-loven, Spesialisthelsetjenesteloven, Nordlandssykehusets verdigrunnlag og de enkelte helsearbeideres profesjonsetikk. Hensikten med den er å danne grunnlaget for å fremme tillitsforhold mellom pasient og helsepersonell i Nordlandssykehuset og ivareta respekten for den 10

enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Den omsorgsetiske standard skal også medvirke til å ivareta formålet med Lov om spesialisthelsetjenester, som sier at helsetjenesten skal: Være virkningsfulle Være sikre og trygge Involvere brukere og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelige og rettferdig fordelt. Pasienter som har behov for helsehjelp i Nordlandssykehuset skal bli møtt med forståelse, imøtekommenhet, respekt, tilstedeværelse, empati og møte helsepersonell med evne til kommunikasjon. Informasjon skal gis på en slik måte at pasienten opplever trygghet for at den helsehjelp som tilbys, er kunnskapsbasert. Informasjon og kommunikasjon skal være tilpasset pasientens behov jf. Lov om spesialisthelsetjeneste 1-1, 5. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientens behov. Med dette menes at helsepersonellet fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått. Videre skal helsepersonell ivareta pasientens rett til vern om fortrolige opplysninger. Helsepersonellet skal beskytte pasienten mot krenkende handlinger. Unødig bruk av tvang eller annen rettighetsbegrensing skal ikke anvendes. Helsepersonellet skal respektere pasientens rett til selv å foreta valg, herunder å frasi seg selvbestemmelsesretten. Helsepersonellet skal ivareta pasientens verdighet, rettigheter og sikkerhet ved bruk av teknologi og vitenskapelige framskritt. Helsepersonell skal ikke bidra til aktiv dødshjelp eller hjelpe pasienten til selvmord. Helsepersonell skal lindre lidelse og bidra til en verdig død. Helsepersonell skal bidra til en naturlig dødsprosess og død, der det er særlig viktig at nytteløs livsforlengende behandling avsluttes eller ikke påbegynnes. Helsepersonell skal vise respekt for den dødes kropp. Pasientens pårørende eller nærmeste pårørende er omfattet av Lov om pasientrettigheter 1-3 b. Helsepersonell skal jfr. denne sørge for at pårørendes rettigheter blir ivaretatt, samhandle med pårørende og behandle deres opplysninger med fortrolighet. Dersom det oppstår interessekonflikter mellom pårørende og pasienten, skal hensynet til pasienten prioriteres. Pasienter som har behov for helsehjelp i Nordlandssykehuset skal oppleve kvalitet, trygghet og respekt fra helsepersonell. Gjennom profesjonsetikken for de forskjellige profesjoner skal dette ivaretas jf. eksempelvis: Etiske regler for leger: Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal der det er mulig, bygge på informert samtykke. Etiske retningslinjer for sykepleiere: Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbasert. 11

Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket. Etiske prinsipper for psykologer: Psykologen viser respekt for og arbeider for å fremme utviklingen av hvert menneskes rettigheter, verdighet og integritet. Han/hun respekterer individets rett til privatliv, konfidensialitet, selvbestemmende og autonomi, i samsvar med psykologens øvrige profesjonelle forpliktelser og med loven. 3.2 Best mulig behandling. Behandlingsforløp, og behandling, er ulikt for de forskjellige kreftsykdommer og det skiller mye på behandlingsforløpet mellom pasienter som får kurativ behandling og de som får palliativ behandling. Ikke alle pasienter skal ha behandling og det er heller ikke alle det haster å starte behandling av. Vi har likevel valgt å definere begrepet best mulig behandling for alle kreftpasienter da vi finner at det er de samme forhold som er viktige for pasienten enten du har et palliativt eller kurativt behandlingsforløp. Vi definerer derfor begrepet best mulig behandling slik: Hurtig respons fra mistanke om kreft og til utredning, diagnose og behandling hvor pasient og pårørende blir ivaretatt med individuell gjentatt informasjon og omsorg. Behandlingen skal være på nivå med beste nasjonale standarder 1 (som f.eks. ventetid, operasjonsrate og overlevelse). Behandlingsforløpet skal være slik at pasientene kan klare seg best og lengst mulig utenfor sykehuset. Pasient/pårørende skal være velorientert om hva som har skjedd og om det planlagte forløp, og de skal vite hvor de kan henvende seg ved spørsmål/problemer videre i behandlingsforløpet. 3.3 Best mulig omsorg. Hva mener vi med god omsorg? Hva den enkelte opplever som god omsorg vil være individuelt, ut fra sykdomsutvikling, plager, livssituasjon med mer. Men som fagpersoner kan vi ha noen tanker om hva skal ligge i bunnen. Uttrykk som å bekymre seg for, ta hensyn til, ta hånd om og hjelpe beskriver ulike sider ved begrepet omsorg. Omsorg blir rettet mot de aspekter vi mennesker ikke kan rokke ved eller velge bort; menneskers grunnleggende sårbarhet, avhengighet, skjørhet og dødelighet. Etter en prosess i gruppen med innledninger, gruppe- og plenumsdiskusjoner har vi kommet fram til følgende definisjon: Best mulig omsorg til kreftpasienter i Nordlandssykehuset er: - helhetlig omsorg og god symptomlindring (fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt) - koordinerte tjenester og god informasjonsflyt (internt og eksternt) 1 Se Kunnskapssenteret.no 12

- fagpersonell/hjelpeapparat med nødvendig kompetanse - pårørende får den hjelp og støtte de trenger i situasjonen En palliativ pasient 2 skal være minst mulig på sykehus/institusjon og mest mulig hjemme slik at pasienten kan opprettholde god livskvalitet på tross av sykdom og behandling. En pasient i terminalfasen/livets sluttfase skal være så godt forberedt som mulig på at dette er slutten av livet. God behandling mot plager og god pleie/omsorg skal derfor gis også i denne fasen. De pårørende skal være ivaretatt også i denne fasen og etter at pasienten er død. For palliative pasienter kommer derfor de følgende punkter inn som supplerende karakteristika ved best mulig omsorg: - hjelp til tilrettelegging slik at han/hun kan være mest mulig hjemme/nært hjemmet - om mulig få dø der han/hun ønsker 3 sitat slutt. 4 DATAINNSAMLING 4.1 Kommunene Det er foretatt en kartlegging i samarbeidskommunene i Salten, Lofoten og Vesterålen om deres satsning innenfor kreftomsorg og kreftbehandling. Bakgrunn for denne undersøkelsen var å forsøke å danne oss et bilde av hvordan kommunene planlegger omsorg og behandling av kreftpasientene, for sekundært forsøke å se om kommunenes forventninger til omsorg og behandling av kreftpasienter i lokalsykehuset er under endring. Vi ba om tilbakemeldinger til følgende i en Questbackundersøkelse: 1. Her kommunen etablert ett eller flere av følgende tilbud for kreftpasienter? - palliative senger - intermediære senger - gjesterom - har konkrete planer om å etablere i løpet av 2012 - har ikke planer om å etablere noen av tilbudene i år 2. Har kommunen noen av følgende ressurser? - kreftsykepleier - annet ressurspersonell kreft - kreftkoordinator - ingen 3. Hvor mange senger av hvilke typer har dere, og andel legeressurser knyttet til disse? 4. Har kommunen utarbeidet kreftplan? Ja/ nei 5. Er det utarbeidet et formalisert samarbeid vedrørende kreftpasienter mellom kreftsykepleier/ kreftkoordinator/ hjemmetjenesten og kommunens fastleger? Ja/ nei 2 Referanse se kap.4.4 3 Norsk standard for palliasjon 13

6. Har kommunen kompetanse på følgende medisinsk utstyr? - smertepumpe - PEG sonde - spinal/ epidural - ulike dren - veneport - O2 behandling - sentralt vene kateter - O2 konsentrator - perifer venekanyle - kateter - ernæringspumper - suprapubiskateter - nefrostomi 7. Har kommunen kompetanse på følgende behandlingsopplegg? - iv antibiotikabehandling - iv væskebehandling - blodtransfusjon - cellegiftbehandling - strålebehandling 8. Annen informasjon som ansees å være av interesse for Nordlandssykehuset vedrørende kreftbehandling og kreftpasienter I Nordlandssykehuset HF sitt opptaksområde (Salten, Lofoten og Vesterålen) er det til sammen 21 kommuner og alle ble tilskrevet og utfordret til å delta i spørreundersøkelsen. 15 kommuner svarte på spørreundersøkelsen, svarprosent på 71,4 med følgende fordeling: - Salten; der svarte 8 av 12 kommuner, 66,6 % % (Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Tysfjord), - Lofoten; der svarte 3 av 4 kommuner, 75 % (Flakstad, Moskenes, Vestvågøy), - Vesterålen; der svarte 4 av 5 kommuner, 80 % (Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes). I underliggende tabell er det laget et utdrag av svarene i Questbackundersøkelsen. Rapporten i sin helhet følger som utrykket vedlegg. Tallene som framkommer i tabellen viser hvor mange kommuner som har respondert på spørsmålene. Tallene i spørsmålene 6 og 7 angir hvor mange kommuner som har svart på følgende presiseringer av spørsmålet; har kompetanse/ trenger opplæring/ har ikke behov. Nr. Spørsmål Spesifisering Totalt Salten Lofoten Vesterålen 1. Har kommunen etablert ett eller flere av følgende tilbud til kreftpasienter 2. Har kommunen noen av følgende ressurser 3. Se underliggende tekst Palliative senger Intermediære senger Gjesterom Har konkrete planer om å etablere i 2012 Har ikke planer om å etablere noen av tilbudene i år Kreftsykepleier Annet personell kreft Kreftkoordinator Ingen 5 3 5 3 3 10 5 0 4 3 2 4 1 1 6 3 0 2 1 2 1 2 2 1 1 1 0 3 2 0 0 14

4. Har kommunen utarbeidet kreftplan? 5. Er det utarbeidet et formalisert samarbeid vedrørende kreftpasienter mellom kreftsykepleier/ kreftkoordinator/ hjemmetjenesten og kommunens fastleger? Ja Nei Ja Nei 2 13 6 9 1 7 3 4 4 3 1 3 2 2 6. Har kommunen kompetanse på følgende medisinsk utstyr? Svarene: Har kompetanse/ trenger opplæring/ har ikke behov - smertepumpe -spinal/ epidural - veneport -sentralt venekateter - perifer venekanyle - ernæringspumper - nefrostomi - PEG sonde - ulike dren - O2 behandling - O2 konsentrator - kateter - suprapubiskateter 14/2/0 4/9/4 12/4/0 13/3/0 13/2/1 11/5/2 12/3/1 13/3/0 11/5/0 15/0/0 15/0/0 15/0/0 13/2/1 8/0/0 4/4/1 7/2/0 8/1/0 8/1/0 6/2/1 7/1/1 8/1/0 8/1/0 8/0/0 8/0/0 8/0/0 8/0/0 2/2/0 0/2/1 1/2/0 1/2/0 2/0/1 2/2/0 2/1/0 2/1/0 1/2/0 3/0/0 3/0/0 3/0/0 2/1/0 4/0/0 0/3/2 4/0/0 4/0/0 3/1/0 3/1/1 3/1/0 3/1/0 2/2/0 4/0/0 4/0/0 4/0/0 3/1/1 7. Har kommunen kompetanse på følgende behandlingsopplegg? Svarene: Har kompetanse/ trenger opplæring/ har ikke behov 8 Se underliggende tekst -iv. antibioticabeh. - iv. væskebehandl. - blodtransfusjon -cellegiftbehandling -strålebehandling 13/1/1 15/0/1 9/7/2 6/9/2 3/3/9 7/0/0 8/0/0 8/1/0 4/4/0 2/0/6 2/1/1 3/0/1 1/3/0 1/3/0 1/2/1 4/0/0 4/0/0 0/3/2 1/2/2 0/1/2 3. Hvor mange senger av hvilke typer har dere, og andel legeressurser knyttet til disse? Forskjellige kommuner i Salten har svart følgende: Saltdal: 1 seng Prehospital observasjonsenhet, søkt godkjent som Øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Legeressurs ca. 1 time pr. dag. 1 seng "Gjesterom" for kreftpasienter, lindrende og terminal behandling. Legetid v/behov, vanligvis 1/2 t pr. dag når belagt. Steigen: En pasientseng for lindrende behandling. En lege knyttet til palliativt team (i kommunen), vaktlege går visitter daglig. Røst: Kommunen har 1 seng som kan brukes til dette formål. En lege og en spl knyttet til denne. Bodø: Frem til 1.1.12 hadde kommunen 2 definerte senger til denne målgruppen. Fra 1.1.12 skal 15

tilbud til kreftpasienter fortrinnsvis gis på en av korttidsavdelingene, uten at antallet har en øvre eller nedre grense. Disse sengene har legeressurs pr dags dato på ca 10 % stilling. I løpet av mai 2012 vil vi få tilgang på 160 % legeressurs til alle 49 korttidsplasser. Pasientgruppen har fortrinnsvis sykepleierkompetanse rundt seg. Det planlegges egen lindrende enhet på Sølvsuper helse- og velferdssenter fra 2013 med mål om å kunne tilby faglig standard i tråd med nasjonale føringer. Ingen svar på dette punktet fra kommuner i Lofoten: Forskjellige kommuner fra Vesterålen har svart følgende: Øksnes: Kommunen har ett palliativt rom = en seng på Myreheimen Bo- og behandlingssenter. Kommunen praktiserer fleksibel bruk av legeressurser i tillegg til de faste antall timer på sykehjem. Bø: En akuttplass og 4 korttidsplasser. 50 % legestilling knyttet til disse. Sortland: Har lindrende enhet med to senger i tilknytning til korttidsavdeling Kårstua Lamarktunet. Legevisitt X 2 uke. Lege kan ellers kontaktes ved behov og kommer til avdelingen hvis nødvendig. 8. Annen informasjon som ansees å være av interesse for Nordlandssykehuset vedrørende kreftbehandling og kreftpasienter Forskjellige kommuner i Salten har svart følgende: Meløy: Cytostatika iv gis ikke i kommunen, men det er en del oppfølging av pas som er under beh ved NLSH. Kreftsykepleier gir infusjoner som Zometa regelmessig. Blodtransfusjoner forekommer, men de blir vanligvis gitt på preob. Kreftsykepleier har også flere som får skylling av veneport. Stillingen som kreftspl økes i vår fra 50% til 100%. Steigen: Kommunen har startet opp Enheten for kreft og lindrende behandling 2011. Denne enheten har en seng/pasientrom og et behandlingsrom. Bodø: Vi har en av våre kreftsykepleiere med i prosjektet til sykehuset rundt ny kreftavdeling. Vi ønsker tett samarbeid og formelle samarbeidsarenaer når legeressurser er på plass. Vi ønsker å kunne ha felles kompetansehevingstiltak - i planene for oppstart av lindrende enhet vil fagmiljøet på sykehuset inviteres til felles opplæring i løpet av høst 2012. Vi håper på et felles mål om gode pasientforløp for kreftpasientene i kommunen vår - hvor det er god behandling og lindring på rett nivå. Kommunene i Lofoten har svart følgende: Vestvågøy: Har tilbud om komplett fysikalsk lymfødembehandling, fysioterapeut under utdanning i klinisk master i palliasjon. Kommunene i Vesterålen har svart følgende: 16

Sortland: Opplever godt samarbeid med Nordlandssykehuset vedr. kreftpas. Vi blir "godt møtt" når vi tar kontakt, og blir også kontaktet for å følge opp pasientene i hjemkommunen. Det er positivt at sykehuset kjenner til de ressursene vi har i kommunen på dette området, og dermed kan benytte seg av det tilbudet vi har. Øksnes: Kommune har 50 % kreftsykepleier (30 % + 20 %) som benyttes på sykehjemmet. Kreftsykepleier har mye koordinatorfunksjon. Plan for lindring og omsorg gikk ut i 2010 og bør revideres. Hadsel: Vi har nå 2 sykepleiere under utdanning innen kreftsykepleie. Det er søkt tilskudd fra Kreftforeningen om dekning 40 % stilling kreftkoordinatorstilling. Pr i dag er vi i gang med å opprette palliativ seng. Bø: Kreftsykepleier i 40 % stilling tilknyttet hjemmesykepleien i kommunen. Er tilgjengelig alle hverdager i kontortid. 4.1.1 Diskusjon Questbackundersøkelsen viser at bare to av de 15 kommunene som svarte har utarbeidet kreftplan. Likevel finnes det ressurser i de fleste kommuner som er forbeholdt kreftpasienter, både personell og senger. I omkring halvparten av kommunene er det utarbeidet et formalisert samarbeid vedrørende kreftpasienten mellom sykepleieressurser og kommunens fastleger. Vi ser at mange kommuner har god kompetanse både på medisinsk utstyr og på medisinske behandlingsopplegg. Det er også kommuner som mener de har behov for kompetanseheving på enkelte områder. I og med at 6 kommuner ikke svarte, er det vanskelig å trekke endelige slutninger av undersøkelsen. Imidlertid vil vi mene at undersøkelsen gir svar som peker mot at mange kommuner har fokus på kreftpasientene og ønsker å gi disse et kvalitativt godt tilbud. De peker også selv på områder der kompetansen bør økes. En sekundær virkning av dette mener vi kan være at kommunene etter hvert vil ivareta en del kreftpasienter selv, som det tidligere har vært tradisjon på er blitt overført til 2. linjetjenesten. Spørreundersøkelsen viser en positiv holdning til å skaffe seg kompetanse og til å tilrettelegge forholdene for kreftpasienter. Dette må Kreftavdelingen bygge videre på, både de palliative teamene og de andre enhetene i Kreftavdelingen. Det er særlig viktig å følge opp det som er meldt i forbindelse med behov for kompetanseheving innenfor prosedyrer og bruk av medisinsk utstyr. 4.2 Virksomhetstall Antall kreftpasienter er stigende innenfor de fleste diagnosegruppene. Imidlertid er det vanskelig å ta ut eksakt tallmateriale på grunn av varierende kodekvalitet. I tillegg har vi pasientgrupper til behandling, for eksempel palliative pasienter, som ikke kan identifiseres hvis vi ikke kan fylle formelle krav med hensyn til sammensetning av behandlerteamet. 17

Når det foreslås dimensjoneringer for senger, dagbehandling, poliklinikk og palliasjon, har vi ikke trukket slutninger kun på bakgrunn av de virksomhetstallene som foreligger, men har også vektlagt interne registreringer og opplevd praksis. I underliggende tabell vises et utdrag av registreringer i 2011 av pasienter med C hoveddiagnose pluss pasienter med C bidiagnose. Fra andre registreringer er det også hentet fram data om kjemoterapi og strålebehandling. For øvrig kan det legges fram et betydelig tallmateriale, men her har vi altså valgt å komprimere et lite utdrag. Sted Bodø -Kir/ort klinikk -Med.klinikk -Øvrige klinikker Innlagte Liggetid Dag/pol Kjemoterapi (innl. / pol.) 1049 792 274 5775 4482 1978 1141 4246 1117 Strålebeh. (innl. / pol.) 101/1627 84/194 13/162 Totalt Bodø 2115 12235 6504 114/1789 84/194 Vesterålen -Kir/ort kl -Med. Kl. -Øvrige kl 301 185 32 1026 1389 187 607 268 99 115/298 3/95 11/4 Totalt Vesterålen 518 2602 974 129/397 Lofoten -Kir/ort kl. -Med. Kl. -Øvrige kl. 166 150 4 694 954 13 682 209 156 29/252 5/75 0/13 Totalt Lofoten 320 1661 1047 34/340 Totalt Med forbehold om mangler i kodekvaliteten, viser tallene at i 2011 ble i gjennomsnitt omkring 30 senger i Bodø belagt av pasienter med en eller annen form for kreftdiagnose (eksklusiv barn med kreft). Disse pasientene hadde en gjennomsnittlig liggetid på omkring 5,4 liggedøgn. Ut fra virksomhetstallene, erfaringer fra klinikken og med bakgrunn i hvilke pasientgrupper (kap. 4.1) som det foreslås blir lagt til sengeenheten i Kreftavdelingen, indikerer det at det bør planlegges for 15 senger til kreftpasienter. 4.3 Besøk i Helse Sunnmøre, Kreftavdelingen Ålesund Som følge av at det er bestemt at når organiseringen av Kreftavdelingen i NLSH skal skisseres, skal man ta utgangspunkt i hvordan Kreftavdelingen ved Helse Sunnmøre, Ålesund er organisert. For å få større innsikt i organiseringen av nevnte kreftavdeling, besøkte prosjektgruppa avdelingen i Ålesund. Det meste av det som listes opp er direkte overføringsbart til Kreftavdelingen i NLSH. Areal og beliggenhet - Kreftavdelingen er plassert i eget bygg (kreftbygg) av nyere dato. - Åpen og innbydende resepsjon ved hovedinngangen. - Det er etablert egen laboratorieenhet i bygget, og de gir raske svar på lab.prøvene. Pasientene i kreftavdelingen er ofte infeksjonsutsatte og i en slik løsning slipper de å oppholde seg på felles venterom. 18

- Kjøkkenanordning for pasientene. - Bygget har eget pårørenderom. - Sengeenheten er utstyrt med bare en-sengsrom. Dette mener de selv ikke er bare positivt; det er dyrere å drifte enheter med bare en-sengsrom. I tillegg kommer det sosiale aspektet inn for pasienten, da mange faktisk ønsker en å dele rom med. Organisering - Kreftavdelingen er underlagt Medisinsk klinikk og er organisert ganske lik Medisinsk klinikk i Nordlandssykehuset HF. Det viktigste som skiller er at legene i Ålesund ikke er organisert i egen Medisinsk faglig avdeling, men er organisert i kreftavdelingen. - Kreftavdelingen Ålesund består av sengeenhet, stråleenhet, poliklinikk i Ålesund og Volda og palliative team i Ålesund og Volda. - Legene i Kreftavdelingen deler fagområdene mellom seg (for eksempel urologi, gastroenterologi, hematologi og brystkreft). - Enkelte faggrupper har faste poliklinikkdager til kurer (lunge, gynekologi). - Det er utarbeidet klare arbeidsavtaler mellom Kreftavdelingen og samarbeidende avdelinger. - Det palliative teamet har veiledningsrolle. - Legene har tilstedevakt fra kl. 0800 til kl. 2000 mandag til fredag og lørdag og søndag fra kl. 1000 til kl. 1500. - Sykepleierne på poliklinikken har helgeturnus i sengeenheten hver fjerde helg. - Kommunehelsetjenesten blir ansvarliggjort i deres ansvar for behandlings- og omsorgskjeden. - Representanter for kommunehelsetjenesten er alltid med på hjemmebesøkene med palliativt team. - Det er lite eller ingen bruk av åpen retur da de mener at denne praksis tar ansvaret bort fra fastlegene og kommunehelsetjenesten. - Det er tett samarbeid med frivillige organisasjoner som for eksempel Odd Fellow, Kreftforeningen og andre frivillige organisasjoner (aktiviteter: vaffelsteiking, turgrupper, underholdningskvelder/konserter osv.). Faglig verdigrunnlag og kompetanse - Representantene for Kreftavdelingen framsto som svært motiverte og bevisste i forhold til behandling og omsorg til kreftpasientene, både ovenfor de pasientene som var i Kreftavdelingen og de som hadde behov for oppfølging utenfor sykehuset. - Bevisst bruk av eget verdigrunnlag, bl.a med å evne å se det friske i pasienten. - Bevissthet omkring rekruttering. - Antall kreftsykepleiere er imponerende (44 %) og når dagens kull av de som tar kreftutdanning nå er ferdig til sommeren, vil andelen kreftsykepleiere bli på over 60 %. - Sykepleiefaglig veiledning er etablert. - Det er etablert rotasjonsordning for sykepleierne/kreftsykepleierne mellom sengeenhet og poliklinikken, med tanke på å få størst mulig innsikt i det totale tilbudet til kreftpasienter. Rotasjonsordningen er på ett år. - Samarbeidsforhold/ kontrakter med St. Olav er satt i system, likeledes undervisning. - De forskjellige fagpersonene i avdelingen er svært bevisst på ansvar og muligheter for kompetanseoverføring, både internt i avdelingen, i sykehuset og til de forskjellige aktørene i kommunehelsetjenesten. - Det er avsatt midler til kompetanseoverføring, noe de mener hadde vært spesielt viktig i etableringsfasen. 19

4.4 Nordlandssykehuset i 2017 NLSH er i gang med utbygginger og moderniseringer av dagens bygningsmasser. Den største nyvinning av arealer er realiseringen av K-fløya. I følge gjeldende framdriftsplan vil K-fløya stå ferdig i 2014/ 2015, og med denne vil betydelige behandlingsarealer bli ferdigstilt til klinikkene. Medisinsk klinikk vil i det moderniserte sykehuset i hovedsak ha sine arealer i 3. og 4. etasje i A, B, K, H og N fløyene. Det har pågått prosesser med tanke på hvor de forskjellige kliniske fagene skal plasseres i det moderniserte anlegget. Med forbehold om at det i sluttfasen kan komme endringer, ser det i dag ut til at senger for hjerte, nyre, lunge og endokrinologi vil bli plassert i AB3, mens senger for gastro, infeksjon, geriatri, hud, hematologi og kreft vil bli plassert i AB4. Klinikkens spesiallaboratorier, poliklinikk, og dagbehandling vil i hovedsak komme i KHN3 og KHN4. Kreftavdelingens arealbehov vil bli nærmere beskrevet senere i rapporten. Imidlertid nevnes allerede her at med den nye organiseringen av behandling og omsorg til kreftpasientene, vil det bli behov for mer areal enn det som er satt av i dag-/poliklinikkområdet i det moderniserte sykehuset. Klinikkene må derfor fram til at de nye arealene blir tatt i bruk, bli enige om arealutveksling som følge av etableringen av Kreftavdelingen. 20

5 Kreftavdeling, ny organisering I styrevedtaket 17. november 2011 om videreutviklingen av Kreftavdelingen, står det at kreftavdelingen skal organiseres i Medisinsk klinikk. Undervis i arbeidet har vi likevel vurdert om det ville være naturlig at for eksempel Kreftavdelingen kunne organiseres i Kir/Ort klinikk. Etter inngående drøftinger er vi kommet fram til at den foreslåtte modellen bør beholdes. I dette kapittel nevnes økt arealbehov som følge av opptrappingen av krefttilbudet. I kapittel 7 gir vi et anslag over arealbehov som framkommer i dette kapittel. 5.1 Kreftsengeenhet i Bodø 5.1.1 Midlertidig løsning Det finnes i dag ikke arealer som kan overtakes i en permanent løsning. Vi må derfor se på midlertidige løsninger med virketid fram til moderniseringsprogrammet er ferdig omkring 2017. Som nevnt i forrige kapittel tyder det på at sengeenhet til Kreftavdelingen i det moderniserte sykehuset blir plassert i AB4 og dag- og poliklinisk behandling blir plassert i KH4. Om dette har prosjektgruppa ingen sterke meninger og mener at klinikken selv må møbelere de forskjellige funksjoner som de selv ser formålstjenlig i forhold til drift og økonomi. Imidlertid legger dette prosjektet inn bestilling på 15 senger i Medisinsk klinikk til videreutvikling av sengeenheten til Kreftavdelingen. 5.1.2 Prinsipper for midlertidige løsninger: Prosjektgruppa har lagt til grunn følgende prinsipper til forslag om fysisk plassering og samarbeidende fag ved etablering av sengeenheten: 1. Hvis det peker seg ut naturlige samarbeidspartnere i det moderniserte sykehuset (2017), bør vi se på om disse samarbeidsrelasjonene bør/kan etableres allerede fra starten i 2012. 2. Vi bør unngå løsninger ved etablering i 2012 der det kreves tunge prosesser for å oppnå gode samarbeidsrelasjoner, og som ikke kan videreføres (må oppløses) ved etablering i det moderniserte sykehuset. 3. Ut fra driftsmessige og økonomiske sider bør vi finne løsninger der kreftsengeenheten kan samarbeide med nærliggende sengeområde. 5.1.3 Følgende pasientgrupper bør legges til sengeenheten: Prosjektgruppen foreslår at følgende pasientgrupper skal mottas i sengeenheten i Kreftavdelingen: - Pasienter til kjemoterapi, i regi av onkolog, som trenger innleggelse. - Pasienter med komplikasjoner til kreftbehandling i regi av onkolog. - Hematologiske kreftpasienter; hematologene har behandlingsansvar. - Pasienter til stråleterapi. - Avansert palliativ behandling, korttidsopphold. - Pasienter med komplikasjoner (kjemoterapi, stråling) som kommer fra andre sykehusområder. 21

Prosjektgruppa følger altså opp anbefalinger fra trinn 1 om at lungepasienter med kreft i hovedsak ligger i sengeenheten for lungeavdelingen. Pasientgruppene som er opplistet ovenfor, forutsetter etablering av sengenhet på omkring 15 senger. Hvis sykehuset velger midlertidig løsning med færre senger, vil alle hematologiske pasienter foreløpig bli trukket ut av lista. Som nevnt i kap. 3.2 ligger det til enhver tid i gjennomsnitt omkring 30 voksne kreftpasienter fordelt omkring i klinikkene. En kreftsengenhet på omkring 15 senger vil altså ikke kunne dekke hele behovet, noe som heller ikke verken er nødvendig eller ønsket. Når det gjelder palliative pasienter, kan det tyde på at enkelte ønsker at alle palliative pasienter som trenger innleggelse skal legges i kreftsengeenheten. Dette vil det nok ikke bli plass til, derfor har prosjektgruppa sagt at palliative pasienter som trenger oppstart av avansert behandling skal legges i kreftsengeenheten. 5.1.4 Forslag til midlertidig løsning Prosjektgruppe har diskutert flere forslag til plassering av kreftsengeenhet som midlertidige løsninger, som listes opp i det følgende: 5.1.4.1 Alternativ 1: Det etableres 10 15 senger i AB6 for kreftpasienter. Kreftsengeenheten skal være under ledelse av Medisinsk klinikk, det vil si at medisinsk faglig og sykepleiefaglig ansvar legges til Medisinsk klinikk. Vaktsamarbeid med Kir/Ort innenfor sykepleiefaget må vurderes. 5.1.4.2 Alternativ 2: Det etableres kreftsengeenhet i R4 samlokalisert med hematologiske pasienter. Det frigjøres plass til kreftsengeenhet på følgende måte: Gastropasienter, geriatripasienter og pasienter med generell indremedisinske lidelser flyttes fra R4 og legges til AB6. Medisinsk klinikk har medisinsk faglig og sykepleiefaglig ansvar for pasientene. Det kan bli aktuelt med vakt-/ turnussamarbeid med Kir/Ort klinikk innenfor sykepleiefaget. Nyrepasienter flyttes fra R4 og samlokaliseres med lungepasientene i R3. 5.1.4.3 Alternativ 3: Etablere sengeenhet for kreft og hematologi i R2 i 2015. 5.1.4.4 Alternativ 4: Etablere midlertidig sengeenhet i 4. etasje i Zefyr. 5.1.4.5 Alternativ 5: Fortetning i R3/R4. 5.1.4.6 Alternativ 6: Kreftsengeenhet legges i AB6, 8 senger. Dette forslaget innebærer at det kun er plass til kreftpasienter, ikke hematologiske pasienter. Medisinsk klinikk har driftsansvar for sengene, det innebærer at klinikken har både det medisinsk faglige og det sykepleiefaglige ansvar for pasientene. Imidlertid må valg av denne løsningen ansvarliggjøre Kir/Ort klinikk til et vakt-/turnussamarbeid for sykepleietjenesten. 22

5.1.4.7 Alternativ 7: Vente med etablering av kreftsengeenheten til 2017 når moderniseringsprogrammet er ferdig realisert. 5.1.4.8 Alternativ 8: Det etableres kreftsengeenhet, 15 senger i sengeområder som i dag er kontorisert, for eksempel N2, B7 og B5. 5.1.5 Drøfting og valg av modell I innledningen til sluttfasen inviterte prosjektgruppa styringsgruppa, berørte klinikker, hovedtillitsvalgte, verneombud, representanter fra Bodø kommune og andre berørte til informasjon og diskusjon om kreftprosjektet, deriblant ett par av modellene for sengeenheter. Prosjektleder har også oppfordret prosjektgruppas medlemmer til å diskutere kreftprosjektet på sin arbeidsplass. I tillegg har prosjektleder vært i møter både i Medisinsk og Kir/ Ort klinikker og orientert og diskutert kreftprosjektet. Valg av modell har vært svært vanskelig, ikke minst på grunn av arealknapphet i sykehuset. Flere av de forslagene som er nevnt ovenfor er ikke i henhold til mandatet/ bestillingen. Imidlertid ser vi at ved å velge modell nærmest mulig bestillingen, vil dette medføre store omrokkeringer og endringer av dagens organisering og arbeidsforhold spesielt for legetjenesten og sykepleietjenesten. Disse endringene er ikke ønsket av berørte klinikker, og blir på det sterkeste frarådet i de fora som er nevnt i forrige avsnitt. 5.1.6 Konklusjon På bakgrunn av ovenfor nevnte forhold vil prosjektgruppa anbefale en trinnvis oppbygging av sengenheten, det vil si at vi foreslår at alternativ 6 blir lagt til grunn for oppstart så snart som mulig. Med trinnvis oppbygging mener vi her at vi starter med 8 kreftsenger og at videreutviklingen kommer når Kreftsengenheten kan flytte inn i AB4 i 2017. Prosjektgruppa vil peke på at tiden fram til oppstart av både midlertidig og permanent løsning må brukes aktivt til kompetanseheving og rekruttering av nødvendige personellgrupper. Dette forslaget forplikter ett tett vakt-/turnussamarbeid med Kir/Ort klinikk på sykepleiersiden. Prosjektgruppa har diskutert muligheten til å kunne etablere midlertidig kreftsengeenhet samlokalisert med de hematologiske pasientene i R2 når K-fløya tas i bruk til dag- og poliklinikker i 2014/2015. Imidlertid er det så stor usikkerhet omkring behovet for avlastningsareal til senger på dette tidspunkt, at prosjektgruppa ikke ser det som fornuftig å foreslå opptrapping allerede da. 5.1.7 Bemanning Bemanningen på AB6 er i dag i forhold senger og pleiere på omkring 1,1. Med 8 senger til kreftsengeenheten, vil det teoretisk bli overført 8,8 stillinger. I kreftsengeenheten bør forholdstallet mellom senger og sykepleiere være på omkring 1:1,5, det vil si at denne enheten må ha 12 stillinger for sykepleiere, fortrinnsvis kreftsykepleiere. Dette betyr at enheten må tilføres 3,2 nye stillinger. 23

5.2 Kreftpoliklinikker De onkologiske poliklinikkene bør organiseres etter følgende prinsipper: - Fysisk og organisatorisk tilrettelagt for dag og poliklinisk behandling. - Organiseringen må ivareta pasienters ønsker og behov (enerom, saler). - Tett samarbeid mellom onkologene og legene fra moderavdelingen. - Benytte ESAS-skjema. - Kontinuitet i legetjenesten. - Kontinuitet i sykepleietjenesten. - Gode observasjonsmuligheter og tilrettelagt for informasjon og tilbakemeldinger. - Felles morgenmøter for faggruppene. - Årsplanlegging De onkologiske poliklinikkene må ha gode og avklarte avtaler for: - Prinsipper for utvelgelse for overføring til moderavdeling og 1.linjetjenesten (f.eks. der tumorrettet behandling ikke lengere er tjenlig.). - Hvordan skal pasienter med pause i behandlingen ivaretas. - Samarbeidsarenaer for tverrfaglighet. - Samarbeidsarenaer med leger fra moderavdeling. - Samarbeidsarenaer for 1. linjetjenesten. 5.2.1 Kreftpoliklinikk Bodø Pasientgrupper: Det finnes flere modeller å velge mellom og vi nevner her 5 som prosjektgruppa har vurdert: 5.2.1.1 Alternativ 1: Onkologiske leger har ansvar for alle voksne som skal ha kjemoterapi i Bodø (bortsett fra de kreftpasientene som hematologene har ansvar for). I tillegg skal onkologene ha ansvar for vurdering av kreftpasienter som er aktuelle for strålebehandling i Bodø, og oppfølgingen under slik behandling. Dette krever: - Tett samarbeid mellom de onkolologiske leger og legene i moderavdeling. Det vil si ukentlige møter samt lett tilgang til daglig kontakt angående enkeltpasienter - Før oppstart av behandlingen må det være klart hva målet med behandlingen er samt skissert behandlingsopplegg og hvordan kontroller/ evalueringer skal skje - Klare ansvarslinjer. Dette gjelder også for når pasienten skal tilbakeføres til sin moderavdeling for videre oppfølging, og hvilke pasienter som skal følges videre opp av onkologiske leger. 5.2.1.2 Alternativ 2: Spesialister fra de forskjellige fagområdene behandler sine pasienter på kreft poliklinikk: Onkolologene har ansvar for vurdering og gjennomføring av kjemoterapi ved mage/tarm kreft (mage, bukspyttkjertel, lever osv.), brystkreft, prostata kreft og annen urinveiskreft (inkludert blære, nyre), testikkelkreft osv,) malignt melanom (ondartet føflekkkreft)/hudkreft, øre-nese-halskreft, kreft hvor en ikke finner modersvulsten /utgangspunktet. I tillegg har onkologene ansvar for vurdering av kreftpasienter som er aktuelle for strålebehandling i Bodø, og oppfølgingen av slik behandling 24