Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011

Rapport 30/2013 Utgitt juni 2013 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011 Bjørn Inge Bendiksen

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima har om lag 400 ansatte. Hovedkontoret er i Tromsø, og forskningsvirksomheten foregår på seks ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra, Averøy og Tromsø Felles kontaktinformasjon: Tlf: 02140 Faks: 64 97 03 33 E-post: post@nofima.no Internett: www.nofima.no Foretaksnr.: NO 989 278 835 MVA Hovedkontor Tromsø: Muninbakken 9 13 Postboks 6122 NO-9291 Tromsø Ås: Osloveien 1 Postboks 210 NO-1431 ÅS Stavanger: Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 Postboks 8034 NO-4068 Stavanger Bergen: Kjerreidviken 16 NO-5141 Fyllingsdalen Sunndalsøra: Sjølseng NO-6600 Sunndalsøra Averøy: Ekkilsøy NO-6530 Averøy

Rapport Tittel: Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011 Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri- og kystdepartementet Stikkord: Fiskeindustri, lønnsomhet, struktur Sammendrag/anbefalinger: ISBN: 978-82-8296-102-8 (trykt) ISBN: 978-82-8296-103-5 (pdf) ISSN 1890-579X Rapportnr.: 30/2013 Tilgjengelighet: Åpen Dato: 25. juni 2013 Ant. sider og vedlegg: 22+26 Oppdragsgivers ref.: Prosjektnr.: 40700 Lønnsomheten i norsk fiskeindustri var betydelig svakere i 2011 enn året før. Med unntak av bedriftene som foredler og slakter laks falt inntjeningen i alle sektorer. Igjen var det blant tørrfisk- og klippfiskprodusenter og deler av fiskemel og -oljeindustrien at lønnsomheten var best. Svakest var lønnsomheten i filetindustrien, blant saltfiskprodusentene og i rekeindustrien. Også i industrien som produserer sild, makrell og lodde til konsum ble lønnsomheten ytterligere svakket. Sysselsettingen i fiskeindustrien falt med om lag én prosent sammenlignet med året før. I fjerde kvartal 2011 var cirka 10.500 sysselsatt i industrien. Også verdiskapingen i industrien falt i 2011 etter flere år med markant økning. Høyere råstoffkostnader ga både lavere nominell verdiskaping og lavere produktivitet målt i verdiskaping per årsverk. English summary/recommendation: The profitability weakened in most sectors in the fish processing industry in 2011. Again the clipfish industry and the stockfish industry was the most profitable industries. Profits in important white fish sectors producing salted fish and fillets weakened further. Pelagic processors were also hit by weaker earnings. Lower activity in the industry led to fewer jobs. By the end of 2010 the industry employed 10.500 persons.

Forord Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien analyserer og beskriver endringer i lønnsomhet og struktur i norsk fiskeforedlingsindustri. Denne rapporten oppsummerer de viktigste trekkene i lønnsomheten i fiskeindustrien i 2011. Vi vil takke Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag for all hjelp med tilgang til og tilrettelegging av nødvendig statistikk. Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien er gjennomført på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Tromsø 1. juni 2013

Innhold 1 Lønnsomhet i fiskeindustrien... 1 1.1 Hvitfiskindustrien... 2 1.2 Pelagisk konsumindustri... 7 1.3 Foredling av laks og ørret... 10 1.4 Mel og olje... 12 2 Sysselsetting i fiskeindustrien... 14 3 Verdiskaping i fiskeindustrien... 16 4 Valutaforhold og justering for tap og gevinster på valuta... 19 5 Referanser og kilder... 20 6 Tabeller - regnskap og nøkkeltall for sektorer og bransjer... 21

1 Lønnsomhet i fiskeindustrien Lønnsomheten i norsk fiskeindustri ble betydelig svekket i 2011. For industrien sett under ett endte ordinært resultat før skatt på 2,0 % av driftsinntektene. Til sammenligning var året 2010, med et resultat på 3,1 %, det beste året for fiskeindustrien siden 1994. Resultatet for 2011 var likevel bedre enn gjennomsnittet for de siste 20 årene, som har vært på mindre enn 1,0 % av driftsinntektene. I nominelle 2011-kroner utgjorde industriens ordinære resultat før skatt til sammen 400 millioner kroner, mot i underkant av 600 millioner kroner året før. Lønnsomheten falt i stort sett alle sektorer og bransjer, men unntak av bedriftene som slakter og foredler laks. I konsumindustrien var lønnsomheten høyest blant tørrfiskprodusentene, mens det i fiskemel- og fiskeoljesektoren var det høyest lønnsomhet blant bedriftene som produserer olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter fra oppdrettsfisk. For bedriftene i fiskemel og -oljesektoren ble lønnsomheten halvert, noe som særlig skyldtes svakere resultater i den tradisjonelle sildoljeindustrien. I hvitfiskindustrien ble lønnsomheten omtrent halvert, hvis vi korrigerer for valutaeffekter som bedriftene har synliggjort i sine regnskaper. Sterkest tilbakegang var det for klippfiskprodusentene, men bransjen var likevel en av de to mest lønnsomme i hvitfiskindustrien også i 2011. Filetindustrien gikk med underskudd også i 2011, mens saltfiskprodusentene endte med et resultat like over null, likt året før. Selv om lønnsomheten i hvitfiskindustrien ble svekket, hadde 65 % av selskapene et overskudd, målt i ordinært resultat før skatt. Denne andelen var nesten uendret fra året før. I pelagisk konsumindustri, som produserer sild, makrell og lodde for konsum, falt inntjeningen ytterligere i 2011. Det nominelle overskuddet ble omtrent halvert sammenlignet med året før, og utgjorde bare en tredjedel av overskuddet i 2009. Både bedriftene som foredler oppdrettslaks og lakseslakteriene bedret sin inntjening i 2011. Dette var to av de tre bransjene som kunne vise til økt lønnsomhet sammenlignet med året før. Det er stor spredning i lønnsomhet mellom bedriftene, både innenfor den enkelte sektor og langs andre dimensjoner. Totalt hadde 62 % av selskapene et positivt ordinært resultat før skatt i 2011, mot 64 % året før. Norsk fiskeindustri er en industri preget av store produksjonsvolum og viktige fiskebestander i godt hold har bidratt til et høyt aktivitetsnivå de siste årene. Industrien eksporterte i størrelsesorden 1,2 millioner tonn av produkter av villfanget fisk i 2011. Det var 260 tusen tonn mindre enn året før, men utgjør fortsatt 30 % mer enn i 2006. Produkter av oppdrettsfisk utgjorde over 890 tusen tonn, et volum som har økt med over 60 % i løpet av de siste fem årene. I tillegg ble det eksportert anslagsvis 190 tusen tonn fisk som norske fiskefartøy direktelandet i utlandet eller på en norsk fryseterminal for direkte eksport. Noe lavere aktivitet i fiskeindustrien bidro også til at sysselsetting falt noe fra 2010 til 2011. Antall sysselsatte falt med i overkant av én prosent, til 10.500 personer. 1

1.1 Hvitfiskindustrien Hvitfiskindustrien hadde et ordinært resultat før skatt på 1,6 % av driftsinntektene i 2011, mot 3,3 % året før. Vi har da korrigert for tap og inntekter på valutaterminer. Igjen var det store forskjeller mellom de fire største sektorene i lønnsomhet. Best lønnsomhet hadde tørrfisk- og klippfiskprodusentene. Andelen av selskapene som hadde overskudd økte blant tørrfiskprodusentene, men falt noe blant klippfiskprodusentene. Saltfiskprodusentene hadde marginalt svakere inntjening sammenlignet med året før, men andelen av selskapene som hadde med overskudd økte likevel noe. Filetindustrien gikk som helhet i minus, men som i andre sektorer er spredningen i resultatene stor mellom bedriftene. Av alle fem selskapene i filetindustrien i 2011, gikk bare to med overskudd. Norway Seafood fusjonerte sine bedrifter, inklusive fire filetbedrifter, til ett selskap i 2011. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 1 Andel av bedriftene med positivt ordinært resultat før skatt Tørrfiskbedriftene fikk et samlet ordinært resultat før skatt på 7,8 % av driftsinntektene, noe som var en liten tilbakegang fra året før. For tørrfisknæringen ble 2011 preget av dårligere klimatiske hengeforhold enn året før, noe som førte til at andelen tørrfisk av prima kvalitet gikk ned. Bedriftene betalte også betydelig mer for torskeråstoff til henging enn året før. I gjennomsnitt økte råstoffprisen med over 20 %. Samtidig ble det hengt og produsert betydelig mindre torsk enn året før. Dette bidro til at gjennomsnittprisen på tørrfisk av torsk økte, til tross for at mer av fisken hadde kvalitetsfeil. Det ble også hengt mindre sei og brosme enn året før, men noe mer hyse. Mens veksten i produksjonen av tørrfisk stoppet opp i 2011, fortsetter veksten i produksjonen av tørkede hoder og avskjær. Totalt ble det eksportert nesten 4.000 tonn i 2011, noe som var en dobbelt som mye som to 2

år tidligere. To nye fabrikker som skal tørke hoder og avskjær starter produksjon i 2012 og 2013 vil ventelig bidra til at veksten fortsetter. Blant saltfiskprodusentene falt inntjeningen i 2011. Ordinært resultat før skatt endte rundt null. Bransjen har vært gjennom noen svært vanskelige år med store underskudd. Selv om tallene de siste to årene har vært noe bedre, har mange av bedriftene i bransjen fortsatt store utfordringer med å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i sin produksjon. Også blant saltfiskprodusentene er spredningen i lønnsomhet stor. Til tross for svake tall for bransjen som helhet hadde 6 av 10 bedrifter likevel et overskudd i 2011 og hver fjerde bedrift hadde en resultatmargin på over 3 %. 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 2 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) i utvalgte sektorer i hvitfiskindustrien Flere nord-norske saltfiskaktører har tatt konsekvensen av svak lønnsomhet i saltfiskproduksjon over mange år og har investert i tørkeri og begynt å produsere klippfisk selv. Antall klippfisktørkerier her har dermed økt fra to til seks de siste årene, og flere anlegg er under bygging. Omlegging til produksjon av klippfisk er nødvendigvis ingen garanti for bedre lønnsomhet. Vi finner tydelige stordriftsfordeler i klippfiskindustrien, der de største aktørene har hatt markert bedre lønnsomhet enn øvrige klippfiskbedrifter det siste tiåret. Disse har en betydelig posisjon i mange av eksportmarkedene de opererer i, noe nyetablerte aktører nødvendigvis må bygge opp over tid. Klippfiskindustrien har også kuttet kostnader og rasjonalisert sin produksjon vesentlig de siste årene. Skal nyetablerte aktører lykkes må de også klare å etablere seg på et kostnadsnivå som gjør dem konkurransedyktig. 3

Likevel ble 2011 et svakere år for klippfiskindustrien. Inntjeningen fra driften ble mer enn halvert sammenlignet med et svært godt år i 2010. Svakere lønnsomhet i klippfisk av sei, som er det største produktet i volum i norsk klippfiskproduksjon, var en av forklaringene. Her økte råstoffprisen betydelig mer enn eksportprisen. Markedet for klippfisk i Portugal betyr svært mye for både saltfisk- og klippfiskprodusentene. De siste årene har 60 70 % av norsk saltfisk av torsk gått til Portugal, enten den først tørkes av klippfiskindustrien i Norge eller tørkes av tørkerier i Portugal. Det samme gjelder for klippfisken av atlantisk torsk som produseres i Norge, der 65 % går til Portugal. Klippfiskmarkedet i Portugal preges av at stadig mer av klippfisken omsettes i supermarkedene. Den økonomiske konjunkturnedgangen i Portugal, som har gitt mange svekket kjøpekraft, har ført til at portugiserne spiser færre måltider ute og flere hjemme. Dermed har også konsumet av klippfisk i hjemmene økt. De største norske klippfiskaktørene har samtidig fått en betydelig posisjon som viktige leverandører direkte til de største portugisiske supermarkedsaktørene. Denne verdikjeden, med store aktører på detaljhandelen som kjøper mye av sin klippfisk direkte fra norske produsenter, er også en del av bildet som kan forklare prispresset på klippfisk i Portugal. Klippfisk er en basisvare i Portugal og inntrykket er at klippfisk i perioder blir brukt som lokkevare for å trekke trafikk til supermarkedene. Dette gjøres med ulike virkemidler, men effekten er at forbrukerne under slike kampanjer kan kjøpe klippfisk til sterkt reduserte priser. At supermarkedene selger klippfisk til under selvkost er heller ikke uvanlig. Dette har naturlig nok vært med på å legge et betydelig press på prisene for klippfisk i alle andre kanaler i verdikjeden. Den svært tøffe konkurransen i det portugisiske markedet har ført til at selv flere av de største portugisiske klippfiskprodusentene har rettet mer av sin virksomhet mot eksport. Produksjon basert på ferskt råstoff vil nødvendigvis ha en sesongprofil som gjenspeiler landingsmønsteret. Jo lengre sør produsentene befinner seg, jo større er sesongtoppene. Saltfiskprodusentene mottok i Nordland 80 %, i Troms 60 % og Finnmark 50 % av det ferske råstoffet av torsk, sei, brosme og lange i løpet av tre måneder. En produksjon basert på frosset råstoff, slik mange av bedriftene i klippfiskindustrien har, gir mulighet for å utnytte produksjonskapasiteten hele året. Lønnsomheten i filetindustrien er fortsatt svak. For fryste filetprodukter har industrien lenge hatt lave marginer som følge av sterk priskonkurranse både fra industri i lavkostland og fra filet av rimeligere hvitfiskarter. Produksjon av ferske filetprodukter, og spesielt fersk ryggfilet (loins), har det siste tiåret vært det viktigste produktet for denne industrien. Selv om ryggfileten bare utgjør 25 30 % av produktvekta i en «normal» produksjon, utgjør den gjerne 40 % eller mer av samlet produktverdi. Filetindustriens markedsstrategi på ferske produkter blir imidlertid utfordret. I våre viktigste markeder finner vi nå et betydelig innslag av tinte filetprodukter av torsk i supermarkedene. For forbrukerne kan det være vanskelig å avgjøre om de brettpakkede filetproduktene i kjøledisken er genuint ferske eller ikke. Lengst har utviklingen kommet i Storbritannia, men i følge norske eksportører har tint filet i butikk fått et økende omfang også i Frankrike. I Norge blir brettpakket filet 4

av torsk (og laks), produsert og fryst inn i Storbritannia, og så tint i butikk, introdusert i ICA sine butikker vinteren 2013. For butikkjedene ligger verdien i distribusjon av tinte produkter i økt fleksibilitet. Med langt flere forsyningsmuligheter har butikkene større sikkerhet for at de kan fylle kjøledisken med varer hver dag hele året. Butikkene står også bedre rustet i forhandlingene om innkjøpspris på en vare som generelt sett er tilgjengelig hele året. Det kan gi bedre kontroll både på egne marginer og utsalgspris. Norske eksportører har uttrykt bekymring for at dette kan komme til å redusere merprisen som fiskeindustrien har oppnådd for ferske filetprodukter de siste ti årene. Foreløpig er det vanskelig å bedømme i hvor stor grad salget av tint filet har gitt prismessig effekt for produsentene av fersk filet. Norsk filetindustrien har også andre utfordringer. Til tross for at kvotene på hvitfisk har vært på et høyt nivå de siste årene, har industrien utfordringer med å sikre tilstrekkelig råstofftilgang i lange perioder av året. Det skaper igjen utfordringer med tanke på både jevne leveranser til markedet og en god utnyttelse av produksjonskapasiteten. I en situasjon der andre konkurrenter i dag har produksjon hver dag året rundt, kan dette være en enda større ulempe enn tidligere. Problemstillingene rundt råstoffsituasjonen er komplekse. Tidligere kunne norsk filetindustri, som da hadde produksjon av fryst filet som produktstrategi, også bruke opptil 6 10 dagers gammelt trålråstoff i sin produksjon. De kunne således anvende en stor del av trålfangsten til sin primære produksjon. For produksjon av ferske filetprodukter er trålråstoff som er noen dager gammelt mindre egnet. Særlig gjelder dette hyseråstoff. Filetindustrien er dermed avhengig av råstofftilførsler fra kystflåten, som i stor grad lander fangstene samme døgnet som fisken er fanget. Med økt avhengighet av råstoff fra kystflåten blir også beskrankningene til kystflåten filetindustriens sine beskrankninger. Kystflåten driver i større grad enn havfiskeflåten et sesongpreget fiske, og sesongprofilen på landingene blir skarpere jo lengre sør man kommer. I Vesterålen blir nærmere 90 % av kystflåtens hyse- og torskelandinger levert i de fire månedene fra januar til og med april, mens tilsvarende tall i Øst-Finnmark for de fire viktigste månedene, som er fra mars til og med juni, er rundt 60 %. Jevnere råstofftilgang kan også være én av forklaringene til at filetindustrien i Finnmark de siste årene har hatt bedre lønnsomhet enn øvrig filetindustri. Samtidig er produksjon av ferske filetprodukter sterkt avhengig av optimal råstoffkvalitet. Råstofffeil, som dårlig utblødning, blodspregning, høtthogg, feil sløying og filetspalting/bløt filet, reduserer andelen av produksjonen som kan bli til en fersk ryggfilet. Dermed blir gjennomsnittprisen industrien kan få for en filet mindre. Råstoff med feil krever også mer arbeid i produksjonen og øker dermed arbeidskraftkostnadene per kilo, og det på en filet som i utgangspunktet vil gi mindre verdi enn en feilfri filet. Ulike råstoff-feil er nært knyttet til faktorer som type redskap som brukes og fangststørrelse, og på en del av disse områdene har utviklingen de siste årene gått i motsatt retning av det som reduserer antall råstoff-feil. Et annet forhold er at i andre anvendelser, som til produksjon av saltfisk og klippfisk, kan en del råstoff-feil være mindre kritisk, i den betydning at de ikke redusere verdien på ferdigvaren eller øker produksjonskostnadene så dramatisk som i filetindustrien. Det kan bety at konvensjonell sektor «setter» standarden for akseptabel råstoffkvalitet, det vil si hva som aksepteres 5

i forhold til redskapsmerker, bløgging, utblødning, etc.. I så tilfelle kan det være vanskelig for filetindustrien å nå fram med sine krav til kvalitetsstandard når man konkurrerer med konvensjonell industri om de samme fangstene. 60 50 Produktvekt (1000 tonn) 40 30 20 Fersk filet Fryst filet 10 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 3 Eksport av filet av torsk, hyse og sei produsert av norsk filetindustri (tonn produktvekt) 1. Svak lønnsomhet og en vanskelig konkurransesituasjon har bidratt til at antall filetbedrifter har blitt færre de siste ti-årene. Produsert mengde filet i norsk filetindustri har i stor grad fulgt utviklingen i industristruktur. Fra 2000 til 2012 falt den samla utførselen av filet produsert av filetindustrien fra rundt 50 tusen tonn til under 20 tusen tonn. Økte kvoter på torsk har dermed ikke bidratt til økt produksjon, slik tilfellet har vært i øvrige deler av hvitfiskindustrien de siste årene. Samlet eksport av filet av torsk, hyse og sei som er produsert i norsk filetindustri har etter våre beregninger utgjort mellom 20 og 25 tusen tonn (produktvekt) de siste årene. Siden år 2000 har klippfisk vært det viktigste produktet i denne sektoren målt i eksportverdi og siden år 2001 også målt i forhold til råstoffvekt. De siste årene har om lag en tredjedel av samlet kvantum av torsk, hyse, sei, lange og brosme landet i Norge blitt produsert til klippfisk. Samtidig har andelen som har gått til filetproduksjon falt fra en tredjedel til 16 17 %. Inkluderer vi all norsk eksport av torsk, hyse og sei, også ombordfryst fisk som eksporteres uten å ha vært innom norsk fiskeindustri, er andelen av råstoffet som går til filetproduksjon enda lavere. 1 Eksporten fra norsk filetindustri er beregnet ut fra norsk eksport med fratrekk for filet produsert av norske fabrikktrålere og eksport av filet av utenlandsk opprinnelse/i transitt. 6

Utviklingen er drevet av flere forhold. For hyse har eksporten av ubearbeidet fisk, enten fersk eller ombordfryst sløyd og hodekappet, økt kraftig de siste årene. Nærmere 75 % av hysa som landes utilvirket blir nå eksportert ubearbeidet. For 10 12 år siden var denne andelen 50 %. Fiskeindustriens produksjon av hysefilet har de siste ti årene ligget mellom 4 og 5 tusen tonn i året, selv om fangstene av hyse i samme periode har blitt mer enn tredoblet. Filetproduksjon av hyse i Norge er krevende fordi lønnsomhet i denne produksjonen ser ut til å stille enda strengere krav til optimal råstoffkvalitet enn for tilsvarende produksjon av torsk. For fiskeindustrien og rederiene er det derfor ofte mer lønnsomt å eksportere utilvirket hyse, fersk eller ombordfryst. Andre anvendelsesmuligheter, som til salting eller tørking, har hittil vært begrenset. Omkring 70 % av den ferske hysa som eksporteres går i dag som råstoff til britisk fiskeindustri og av den fryste hysa går 50 % til foredling i Kina. Fabrikktrålerne har økt sin produksjon og eksport av fryst hysefilet, og de siste tre årene har 65 70 % av den fryste hysefileten som er blitt eksportert kommet fra denne flåten. Filetindustriens produksjon av seifilet for eksport har nærmest opphørt sammenlignet med tidligere. Mens denne eksporten utgjorde mer enn 10.000 tonn i 2001, har mengden de siste to årene vært under 1.000 tonn. Ombordprodusert filet fra fabrikktrålerne sto for over 60 % av eksportkvantumet i 2010 og omkring 85 % av kvantumet i 2011. Men også fabrikktrålerne produserer mindre fryst seifilet ombord enn tidligere. Mer av seien landes nå fryst sløyd og hodekappet. Mellom 50 % og 70 % av dette kvantumet har de siste årene blitt eksportert. Resten har gått til produksjon i norsk klippfiskindustri. Også for torsk har andelen som landes fersk fra norske fartøy blitt redusert noe de siste 10 årene. For all torsk sett under ett falt andelen fra 72 % i 2001 til 61 % i 2011 og 2012. I stor grad har dette skjedd som følge av at gamle ferskfisktrålere er tatt ut av drift. I 2012 var det tilbake tre rene ferskfisktrålere i drift og fem trålere som kombinerte fersk- og fryst-landinger. Mens 36 % prosent av fangstene fra trålerne ble landet ferskt for 10 år siden, var andelen 16 % siste år. Fra fartøy som drifter med konvensjonelle redskaper var ferskandelen nærmest uforandret på rundt 86 % i perioden 2001 2010, der banklineflåten sto for det meste av landingene av fryst fisk. Flere større kystbåter tok til å fryse fangsten i 2011 og fortsetter denne utviklingen vil også ferskandelen fra denne gruppen synke fremover. 1.2 Pelagisk konsumindustri Pelagisk konsumindustri, det vil si bedrifter som produserer sild, makrell og lodde til konsum, har gjennomgått store endringer de siste årene. I likhet med annen fiskeindustri har det også blitt færre bedrifter i denne sektoren, men de største endringene har skjedd på eiersiden. Dannelsen av Norway Pelagic i 2007 og ytterligere sammenslåinger og oppkjøp de siste fem årene har ført til at tre store aktører sammen nå står for nærmere 70 % av kvantumet som industrien kjøper. Fram til 2008 var lønnsomheten i pelagisk konsumindustri jevnt over svak. Sektoren har vært preget av en svært tøff konkurransesituasjon både på råstoffsiden og ferdigvaresiden, og hevder selv at også overkapasiteten har vært betydelig og et problem. Sett under ett tjente da heller ikke industrien én 7

eneste krone i løpet av perioden 1993 2007, i første rekke som følge av store tap i 1998, 2002 og 2006. 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Pelagisk konsumindustri Øvrig fiskeindustri Figur 4 Ordinært resultat før skatt i % av omsetning De siste fire årene har industrien oppnådd bedre marginer enn tidligere. Ordinært resultat før skatt utgjorde rundt 4,5 % av driftsinntektene både i 2008 og 2009 for alle bedriftene sett under ett. Lavere bruttomarginer på av sild svekket lønnsomheten i 2010, og mindre tilførsel av lodde og sild svekket lønnsomheten ytterligere i 2011. Overskuddet for 2011 endte på 1,4 % av driftsinntektene, etter at driftsresultatet falt fra 3,8 % til 2,5 % av driftsinntektene. 2008 2010 var preget av rekordstore råstoffkvanta til produksjon. Både i 2009 og 2010 ble det landet mer enn 1,3 millioner tonn sild, makrell og lodde til norsk konsumindustri. Det var 60 % mer enn gjennomsnittet for årene 2004 2007. Bedre lønnsomhet disse tre årene må ikke minst sees i sammenheng med dette. 8

1 600 1 400 1 200 1000 tonn 1 000 800 600 400 Lodde Sild Hestmakrell Makrell 200 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Figur 5 Råstoff levert til norsk pelagisk konsumindustri De kommende årene vil by på nye utfordringer for pelagisk industri. Størrelsen på bestanden av norsk vårgytende sild er på vei ned på grunn av svakere årsklasser. Fra 2009 til 2012 ble den norske andelen av kvoten halvert, fra 1 million tonn til under 500 tusen tonn. Det samlet kvantum av de fire viktigste artene som leveres til konsumindustrien i 2012 falt til under 1 million tonn - en reduksjon på 25 prosent siden 2010. Råstoffsituasjonen, og utsiktene til fortsatt reduksjon i kvotene på norsk vårgytende sild, har allerede medført at flere fabrikker er lagt ned eller tatt ut av drift i påvente av eventuell økt tilførsel senere. Et av utviklingstrekkene i pelagisk konsumindustri har vært en gradvis økning i andelen av silda som bearbeides. Denne andelen har økt fra vel 40 % i perioden 2003 2005 til 45 % i 2012. Selv om produktene i stor grad er halvfabrikata i form av fryst filet eller «butterflies/flaps», som går til videre bearbeiding i utlandet, betyr produksjonen likevel økt verdiskaping i norsk industri, samtidig som biproduktene av denne produksjonen blir utnyttet i norsk verdikjede. Med den sterke struktureringen på eiersiden de siste årene kunne vi forvente at industrien økte sin konkurransekraft og forhandlingsmakt. Selv om industrien hadde bedre lønnsomhet enn på lenge i årene 2008 2010, synes konsentrasjonen på eiersiden i liten grad å ha rokket på fordeling av profitt i verdikjeden i Norge. En sammenstilling av fordelingen av profitt i norsk pelagisk verdikjede viser store variasjoner fra år til år, både i fiskeri- og industrileddet. Lønnsomheten i flåten er i hovedsak forklart av prisene på fisken og størrelsen på kvotene. Det er vanskelig å se at prisutviklingen de siste årene har noen klar sammenheng med at det er blitt færre og større aktører på eiersiden i fiskeindustrien. Derimot har lavere kvoter på sild og stor etterspørsel i markedene løftet prisene betydelig og for 2011 mer enn 9

kompensert for kuttet i kvoten. Sammen med gode priser på makrell ga det et historisk lønnsomt år for den pelagiske flåten, samtidig som lønnsomheten i industrien falt markant. Vår prognose for 2012 antyder et kraftig fall i profitten både i flåte og industri, som følge av lavere priser og lavere kvoter. Ordinært resultat før skatt (mill NOK) 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 - 400 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Pelagisk fiskeri Sildemelindustri Konsumindustri Figur 6 Fordeling av profitt i norsk verdikjede av pelagisk næring i 2012-kroner. Tall for 2012 er en prognose. 1.3 Foredling av laks og ørret Foredling av norsk laks har hatt et betydelig løft de siste årene. Både for fersk og fryst laksefilet har mengden som eksporteres blitt fordoblet siden 2007. Dermed har også mengden tilvirket halvfabrikata og ferdigvarer økt mer enn veksten i oppdrett, som har vært på 60 % det siste fem årene. Utviklingen står i sterk kontrast til trenden på midten av forrige tiår. Svak lønnsomhet i mange av bedriftene førte da til at mye foredling, og da i første rekke fryste filetprodukter, ble avviklet eller flyttet ut av Norge. Særlig ga dette utslag i fallende produksjon av fryst laksefilet. Endringene kom i 2008/2009 med store investeringer i norsk laksefiletproduksjon samtidig som chilensk industri fikk problemer. Fram til da hadde chilenske aktører dominert markedene for fryste filetprodukter av laks, både i Europa, USA og Japan. Problemene med sykdom i chilensk lakseoppdrett og massiv nedslakting i 2008, førte imidlertid til et dramatisk fall i produksjon og eksport av lakseprodukter i 2009. Utviklingen fortsatte i 2010 og fra 2008 til 2010 ble eksporten fra Chile redusert dramatisk. Dermed opplevde norske aktører en sterk økning i etterspørselen fra markeder som tidligere ble betjent av chilenske aktører. 10

Fra 2008 til 2009 ble norsk eksport av fryste filetprodukter av laks omtrent fordoblet, mens eksporten av fersk filet økte med over 60 %. Veksten i eksporten av ferske og fryste filetprodukter har fortsatt, selv om eksporten av fersk filet hadde et midlertidig fall i 2011. Samtidig er Norge et av de viktigste markedene for foredlet laks og ørret. I følge tall fra Norges Sjømatråd ble det omsatt over 20.000 tonn bearbeidet laks og ørret innenlands i 2012. Det tilsvarer rundt 15 % av samlet norsk produksjon av filet og andre bearbeidede produkter av laks og ørret. Lønnsomheten i videreforedlingen er ofte kontrasyklisk til prisene i råvareleddet. Når prisen på sløyd laks øker, og lønnsomheten øker i oppdrett, faller gjerne lønnsomheten i videreforedling av laks. I perioden 1999 2008 var det tilfellet i 7 av 10 år i vårt utvalg av bedrifter. Forklaringen ligger i at råstoff i stor grad handles på spotpriser, mens prisene på ferdigvaresiden i større grad er kontraktfestet og varierer mindre over tid, og at det tar tid å justere prisene på ferdigvarene lengre ned i verdikjeden. Ulik priselastisitet mellom produktkategorier i ferdigvaremarkedet er også en del av dette bildet. Volatiliteten i råstoffprisene er en faktor som skaper usikkerhet og utfordringer for foredlingsindustrien. De siste årene har vi sett en rekke eksempler på at i perioder med stigende råvarepriser har dette vært med på å utløse nedlegging av foredlingsaktivitet, spesielt i bedrifter som ikke har eget oppdrett. Mens økte priser på laks fra oppdretter ga tap i foredlingsindustrien i 2010, snudde dette til et lite overskudd i 2011, i takt med at prisene på fersk laks falt kraftig i løpet av året. Samlet ordinært resultat før skatt til lakseforedlingsbedriftene i vårt utvalg endt på +1,3 % av driftsinntektene, mot minus 1,2 % året før. Også lakseslakteriene i vårt utvalg økte sin inntjening i 2011. Disse bedriftene fikk et ordinært resultat før skatt på 2,8 % av driftsinntektene, mot 2,1 % året før. I dag finner vi cirka 30 bedrifter som årlig bearbeider mer enn 1.000 tonn råstoff av laks eller ørret. Disse produserer enten fersk filet som går til videreforedling hjemme eller ute, fryst filet eller andre bearbeidede produkter. Over halvparten av bedriftene er slakterier og flertallet av disse er en del av vertikalt integrerte oppdrettsselskaper. I tillegg finner vi 12 15 mindre bedrifter som har foredling av laks som viktigste forretningsområde. 11

4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% -5% 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Foredling laks Øvrig fiskeindustri Figur 7 Ordinært resultat før skatt i % av omsetning Konkurransesituasjonen for lakseforedlingsbedriftene som produserer fryst filet eller bearbeidede produkter er svært krevende. Norske bedrifter som er avhengig av eksportmarkedene i Europa møter sterk konkurranse fra europeisk lakseforedlingsindustri, enten det her er snakk om store aktører som Marine Harvest/Morpol som til sammen har 12 videreforedlingsanlegg på kontinentet, eller mindre lokale filetbedrifter og røykerier. Store deler av den samme europeiske videreforedlingsindustrien sliter selv med svak lønnsomhet og små marginer på grunn av prispress, overkapasitet og tidvis høye råvarepriser. I tillegg øker EUs import av filet fra Chile igjen, samtidig som laks og ørret tilvirket i Kina fremdeles har en betydelig markedsandel. Det siste året har fem norske foredlingsbedrifter gått konkurs eller måttet avvikle driften på grunn av svak lønnsomhet eller fordi de mistet viktige kontrakter hjemme eller ute. 1.4 Mel og olje Bedriftene i mel og oljesektoren består av til dels svært ulike bransjer. Størst, målt i omsetning, er fortsatt sildemelindustrien, selv om både antall bedrifter har blitt færre de siste fem årene og produksjonen er redusert. Bedrifter som driver med videreforedling og raffinering av marine oljer har derimot vært i sterk vekst. Bedriftene i denne bransjen omsetter nå for over én milliard kroner årlig. En annen bransje i vekst er bedrifter som produserer olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter fra slakting og foredling av oppdrettsfisk. Rene konvensjonelle tranprodusenter er den minste bransjen og består i dag av et lite antall bedrifter. 12

For sildemelindustrien ble 2011 preget av at tilgang på råstoff falt med 20 % sammenlignet med året før. Lavere råstofftilgang bidro til at prisene på sild og lodde til fabrikk fortsatte å øke. I gjennomsnitt økte industriens råstoffpris med 11 %. Prisen på råstoff levert til fabrikk nådde for andre år på rad sitt høyeste nivå noensinne. Prisene på industriens ferdigvarer gikk i ulike retninger. Prisene på fiskeolje økte også i 2011. For fiskemel oppnådde industrien derimot lavere priser, etter at disse hadde steget kraftig i 2010. Lavere priser på fiskemel, høyere råstoffpriser og mindre råstoff ga som ventet et kraftig fall i sildemelindustriens lønnsomhet. 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Sildemel Olje og konsentrat fra avskjær og biprodukter Raffinering av fiskeoljer 2008 2009 2010 Figur 8 Ordinært resultat før skatt i % av driftsinntekter i ulike bransjer Også industrien som produserer olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter og bedriftene som raffinerer og videreforedler fiskeoljer hadde lavere lønnsomhet i 2011 enn året før. 13

2 Sysselsetting i fiskeindustrien Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. Fra år 2000 til 2008 falt tallet på sysselsatte med nærmere 30 %, fra over 14.000 til vel 10.000. Antall registrerte sysselsatte gikk noe tilbake i 2011 etter å ha økt de to foregående årene. Tilbakegangen var på vel 1 %. I Troms, Trøndelag og Rogaland økte sysselsettingen, mens det var tilbakegang i de andre fylkene. Størst var reduksjon i Hordaland og blant bedriftene langs kysten Agder til Østfold. 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Figur 9 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall registrerte sysselsatte i norsk fiskeindustri (Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Nofima) Ved utgangen av 2011 var det vel 10.500 personer registrert sysselsatt i industrien. Vel 700 av disse var utenlandske personer på korttidsopphold i Norge. Tallene i sysselsettingsstatistikken har imidlertid noen klare svakheter. For det første er omfanget av deltidssysselsetting eller sesongsysselsetting stort, i fiskeindustrien som i mange andre bransjer. Dermed påvirkes tallene av når på året tellingen til statistikken skjer. I de offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå skjer tellingen på høsten. Dermed får man trolig med seg toppsesongen i pelagisk sektor og i lakseindustrien, men ikke toppsesongen i hvitfiskindustrien. Det andre er omfanget av utenlandske personer som har korttidsopphold i Norge og som arbeider i fiskeindustrien. Mange av disse er innleid arbeidskraft der et annet selskap enn fiskeindustribedriften er arbeidsgiver. Disse omfattes ikke av statistikken og det finnes foreløpig heller ingen andre publiserte beregninger eller statistikk over dette antallet. Antallet har trolig økt de siste årene og særlig etter 2004 da EU ble utvidet og svært mange arbeidssøkere fra Baltikum og Polen kom til Norge. Kilder i fiskerimedia har ut fra sine undersøkelser anslått at antallet til sammen nå kan utgjøre omkring 1.000 årsverk. 14

Utenlandske personer som har korttidsopphold i Norge og som er registrert sysselsatt i fiskeindustrien falt med 3 % fra 2010 til 2011. Andre prosesser kan også være med på å påvirke sysselsettingen i fiskeindustrien. Over tid har trolig omfanget av andre kjøp av tjenester og støttefunksjoner i bedriftene endret seg, noe som igjen har påvirket den direkte sysselsettingen. Renhold, regnskap, lønn og IT er typiske støttefunksjoner som bedriftene gjerne setter ut til tjenesteleverandører. Omfanget av slik tjenesteutsetting i fiskeindustrien er ukjent, men trenden i norsk næringsliv har vært at den øker (Solli-Sæther & Gottschalk, 2010). 15

3 Verdiskaping i fiskeindustrien Økt lønnsomhet og større verdiskaping er to økonomiske mål for norsk fiskeindustri som ofte trekkes fram. Verdiskaping kan defineres som merverdien som bedriftene skaper av vare- og tjenesteinnsatsen som inngår i produksjonen. Verdiskapingen fordeles som godtgjørelse til arbeidskraften (lønn til de ansatte), som godtgjørelse til kapitalen (som renter på lånt kapital og som avkastning på eierkapital gjennom overskudd etter skatt) og som overskuddsskatt til staten. Større verdiskaping kan lede til økt lønnsomhet, hvis merverdien øker mer enn godtgjørelse til arbeidskraft, lånt kapital og skatt. Den samlede verdiskapingen i norsk fiskeindustri kan estimeres på ulike vis. Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter dekker ikke alle bedrifter i industrien. Mest mangelfullt er utvalget i næringen som slakter og/eller foredler oppdrettslaks og ørret. Årsaken er at denne aktiviteten er integrert i samme juridiske selskap som oppdrettsaktiviteten i mange av selskapene, og at tall fra industri og oppdrett ikke lar seg separere i disse selskapenes regnskaper. Bruk av eksportverdi for estimering av verdiskaping kan også gi mangelfulle data. For det første omsettes det sjømat innenlands til en verdi på anslagsvis 7 milliarder kroner (før mva) i siste omsetningsledd (butikk eller grossist). En betydelig del av dette kjøpes fra norsk fiskeindustri. Samtidig må eksporttallene korrigeres for fisk som eksporteres direkte fra fiskeflåten, for varer i transitt som har sitt opphav i utlandet og for verdiskaping som skjer i eksportørleddet. 25 5 20 4 Eksportverdi 15 10 3 2 Verdiskaping 5 1 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Eksportverdi Verdiskaping beregnet fra eksportverdi Verdiskaping i Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter Figur 10 Samlet verdiskaping og eksportverdi fra villfisksektorene i norsk fiskeindustri (konsumsektorer). Tall i milliarder 2011-kroner. 16

Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig industristatistikk der bearbeidingsverdi, som et mål på verdiskapingen i bedriftene, er beregnet. Tallene på bransjenivå for fiskeindustrien har imidlertid vært mangelfulle og lite egnet til å studere som tidsserie. Vi har derfor beregnet verdiskapingen for utvalget av selskaper i driftsundersøkelsen som er knyttet til villfisksektorene i konsumindustrien. Her har vi holdt utenfor alle selskaper som i hovedsak foredler laks og ørret, eller har betydelig omsetning av laks og ørret. Verdiskapingen er beregnet ut fra tilgjengelige tall fra selskapenes årsregnskap. I tillegg har vi estimert samlet verdiskaping indirekte med utgangspunkt i norsk eksportverdi for alle varetyper som i hovedsak har sitt opphav i fiskeindustrien. Vi har her holdt utenfor eksportverdien av alle varetyper som vi antar eksporteres direkte gjennom direktelandinger i utlandet, som fersk sild, makrell, lodde, sei og industrifisk Det samme gjelder fryst sløyd torsk, hyse og sei som i hovedsak landes på fryserminaler. For beregning av verdiskaping har vi brukt samme verdiskapingsgrad som i utvalget av selskaper nevnt i avsnittet foran. Begge metodene har klare svakheter og begrensninger. Det nominelle beløpet for verdiskaping fra beregningene er derfor ikke egnet til sammenligning med nominelle beløp for verdiskaping i andre næringer eller bransjer. Beregningene gir oss likevel en pekepinn på hvordan verdiskapingen i fiskeindustrien har utviklet seg over tid. Beregningene viser at verdiskapingen i sektorene som bearbeider villfisk falt markant i 2011 etter å ha økt siden 2006. Reduksjonen var på 9 % i Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter og nærmere 15 % når verdiskapingen beregnes ut fra eksportverdi. Verdiskapingen falt til tross for at eksportverdien økte. Størst var reduksjonen i hvitfisksektoren. Et viktig bidrag til økt verdiskaping de siste årene har vært økt produktivitet. Studerer vi igjen bedriftene i villfisksektoren, finner vi at disse har hatt en vekst i verdiskaping per årsverk i faste priser på 2,1 % siden 1993. Etter fallet i 2011 ligger veksten i fiskeindustrien nå 0,4 % per år under produktivitetsveksten i norsk industri (alle industrinæringer unntatt bergverk) i samme periode. Norsk industri hadde imidlertid sin kraftige produktivitetsvekst på første halvdel av 2000-tallet, mens veksten etter 2006 har vært null. Mens verdiskaping per årsverk falt økte omsetning per årsverk markant. Det var i første rekke høyere priser på sild og makrell som dro opp verdien. 17

7 700 Omsetning per årsverk (mill NOK) 6 5 4 3 2 1 600 500 400 300 200 100 Verdiskaping per årsverk (1000 NOK) 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Omsetning per årsverk Verdiskaping per årsverk 0 Figur 11 Verdiskaping og omsetning per årsverk i fiskeindustrien (villfisksektorer). Tall i 2011-kroner. 18

4 Valutaforhold og justering for tap og gevinster på valuta Finanskrisen som ble utløst høsten 2008 medførte unormalt store svingninger i valutakursene. At norske kroner falt markant i verdi fra slutten av september fram mot årsskiftet, da kronekursen nådde bunnen, utløste store potensielle tap for mange eksportører. Disse hadde kjøpt valutasikring, det vil si en valutaterminkontrakt, som er en avtale om å selge utenlandsk valuta til en avtalt pris på en fremtidig dato. Den svake kronekursen per 31.12.2008 skapte et urealisert tap som mange bedrifter valgte å utgiftsføre i årsregnskapet for 2008. Mange bedrifter hadde også realiserte tap på kontrakter i de tilfeller der salg eller oppgjør for salg som var sikret uteble eller ble forsinket i forhold til terminkontraktens oppgjørsdato. I slike tilfeller må bedriftene på oppgjørsdato kjøpe valuta til dagens kurs og selge den til avtalt pris i kontrakten og ta tapet (eller gevinsten) selv. De store tapene som ble ugiftført i 2008 ble til en viss grad reversert i 2009, fordi den norske kronen styrket seg utover året. Det betydde at regnskapstallene også for 2009 ble sterkt påvirket av den norske kronens utvikling, man da med motsatt fortegn, etter som tap tatt året før, og som ikke ble realisert, ble reversert. I våre analyser og presentasjoner har vi så langt som mulig korrigert for disse ekstraordinære taps- og inntektsføringene. Også for de to siste årene har vi så langt det har vært mulig korrigert for store valutaposter i enkeltbedrifter. Vi har i regnskapstabellene derfor to resultatposter under Ordinært resultat, før korrigeringer under posten Ordinært resultat før skatt og etter korrigeringer under posten Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter. 19

5 Referanser og kilder Fiskeridirektoratet. Sluttseddelstatistikk. Norges Råfisklag. Omsetningsstatistikk. Solli-Sæther, H. & P. Gottschalk (2010). Outsourcing i turbulente tider, Rapport fra outsourcingsundersøkelsen 2009. Handelshøyskolen BI. Statistisk Sentralbyrå. A) Registerbasert sysselsettingsstatistikk. B) Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. Statistisk Sentralbyrå. Emne:09 Nasjonalregnskap og utenrikshandel, Tabell:03057: Import og eksport, etter varenummer og land. 20

6 Tabeller - regnskap og nøkkeltall for sektorer og bransjer Tabellen på neste side viser hvordan Driftsundersøkelsens utvalg av selskaper er kategorisert i industrigrener, sektorer og bransjer. Nøkkeltall for hver kategori finnes i tabellverket. Tall i tabellene er i tusen kroner og er summen av tallene for selskapene i hver kategori. 21

Industrigren Sektor Bransjeutvalg virksomhetsområde Hvitfiskindustrien Hvitfiskindustrien - konvensjonell sektor Hvitfiskindustrien - fryserier Klippfiskprodusenter Saltfiskprodusenter Tørrfiskprodusenter Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Ferskfiskpakking/fersk filet Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Filetindustri hvitfisk Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Fiskeindustri konsum Fiskemel og fiskeolje Engroshandel Fryserier i pelagisk sektor Rekeindustri Hermetikk/konservesindustri Annen foredling Annen viderefordeling Mottak og produksjon av krabbe og skjell Sildemel- og sildoljefabrikker Pelagisk konsumindustri (utvalg av bedrifter der pelagisk produksjon normalt utgjør mer enn 75% av omsetningen) Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Foredling laks og ørret (filet/røyking/etc) Slakting av oppdrettsfisk Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Foredling laks og ørret (filet/røyking/etc) Fiskematprodusenter Primærforedling av olje og mel fra biprodukter og avskjær Raffinering og videreforedling av marine oljer Tranprodusenter Eksportører Fiskegrossister (engroshandel med fisk og fiskemat) Annen engroshandel med fisk Engroshandel med råstoff og sjøfryste produkter 22

Fiskeindustri konsum og mel&olje 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall (N) 412 390 382 364 361 330 Driftsinntekter 27 407 008 100,0 % 28 693 856 100,0 % 28 916 717 100,0 % 30 279 288 100,0 % 33 942 761 100,0 % 33 802 084 100,0 % -herav salgsinntekter 27 179 790 99,2 % 28 426 948 99,1 % 28 643 993 99,1 % 29 987 344 99,0 % 33 637 165 99,1 % 33 579 965 99,3 % Vareforbruk 20 565 469 75,0 % 21 604 769 75,3 % 21 236 545 73,4 % 22 001 690 72,7 % 24 562 294 72,4 % 24 878 204 73,6 % Lønnskostnader 2 835 440 10,3 % 3 024 176 10,5 % 3 224 099 11,1 % 3 435 079 11,3 % 3 628 685 10,7 % 3 605 730 10,7 % Andre driftskostnader 2 732 855 10,0 % 2 939 749 10,2 % 3 301 098 11,4 % 3 444 757 11,4 % 3 803 329 11,2 % 3 694 503 10,9 % Ordinære avskrivninger 566 967 2,1 % 558 808 1,9 % 562 205 1,9 % 583 781 1,9 % 620 390 1,8 % 661 843 2,0 % Driftsresultat 706 277 2,6 % 566 355 2,0 % 592 770 2,0 % 813 981 2,7 % 1 328 064 3,9 % 961 804 2,8 % Finansinntekter 200 166 0,7 % 370 437 1,3 % 463 010 1,6 % 1 270 169 4,2 % 468 010 1,4 % 639 511 1,9 % Finanskostnader 524 590 1,9 % 623 289 2,2 % 2 036 826 7,0 % 713 238 2,4 % 753 164 2,2 % 908 714 2,7 % Resultat av finansposter - 324 424-1,2 % - 251 101-0,9 % -1 573 816-5,4 % 556 556 1,8 % - 278 971-0,8 % - 269 203-0,8 % Ordinært resultat før skatt 381 853 1,4 % 315 254 1,1 % - 981 046-3,4 % 1 370 537 4,5 % 1 043 777 3,1 % 690 073 2,0 % Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter 371 318 1,4 % 177 995 0,6 % 64 840 0,2 % 438 107 1,4 % 991 997 2,9 % 587 797 1,7 % Resultat av ekstraordinære poster (EOP) 102 267 0,4 % 194 418 0,7 % - 12 046 0,0 % 95 366 0,3 % 141 900 0,4 % 249 811 0,7 % Årsresultat 349 233 1,3 % 385 933 1,3 % - 809 153-2,8 % 1 090 571 3,6 % 917 495 2,7 % 735 515 2,2 % Selvfinansiering før EOP etter skatt 814 711 3,0 % 781 248 2,7 % - 215 996-0,7 % 1 569 124 5,2 % 1 410 438 4,2 % 1 183 157 3,5 % Andel med positivt resultatutvikling 47 % 42 % 35 % 51 % 50 % 44 % Andel med positivt Ordinært resultat før skatt 56 % 55 % 46 % 54 % 64 % 62 % Antall årsverk (beregnet) 7 843 8 052 8 193 8 515 8 669 8 256 Antall sysselsatte (oppgitt) 9 032 8 875 9 097 9 309 9 468 8 575 Anleggsmidler 6 943 434 45,3 % 7 195 883 43,9 % 7 895 972 45,2 % 8 118 566 46,6 % 8 551 255 46,3 % 7 825 598 35,1 % Immaterielle eiendeler 576 136 3,8 % 680 055 4,2 % 1 122 046 6,4 % 880 193 5,0 % 880 582 4,8 % 462 468 2,1 % Varige driftsmidler 4 791 261 31,2 % 4 902 240 29,9 % 5 186 319 29,7 % 5 423 631 31,1 % 5 904 146 32,0 % 5 886 883 26,4 % Finansielle anleggsmidler 1 576 037 10,3 % 1 613 488 9,9 % 1 587 607 9,1 % 1 814 742 10,4 % 1 766 531 9,6 % 1 476 247 6,6 % Omløpsmidler 8 395 822 54,7 % 9 181 503 56,1 % 9 586 017 54,8 % 9 313 069 53,4 % 9 908 972 53,7 % 14 443 778 64,9 % Varer 3 124 415 20,4 % 3 335 146 20,4 % 3 763 925 21,5 % 3 313 100 19,0 % 3 523 559 19,1 % 4 160 746 18,7 % Fordringer 4 205 960 27,4 % 4 665 213 28,5 % 4 654 746 26,6 % 4 808 157 27,6 % 5 101 842 27,6 % 9 081 962 40,8 % Investeringer 38 996 0,3 % 39 022 0,2 % 16 895 0,1 % 19 230 0,1 % 84 257 0,5 % 11 045 0,0 % Bankinnskudd og lignende 1 026 451 6,7 % 1 134 864 6,9 % 1 150 330 6,6 % 1 172 582 6,7 % 1 199 314 6,5 % 1 190 025 5,3 % Eiendeler 15 339 256 100,0 % 16 377 386 100,0 % 17 481 989 100,0 % 17 431 635 100,0 % 18 460 227 100,0 % 22 269 376 100,0 % Egenkapital 3 814 232 24,9 % 4 163 719 25,4 % 3 884 317 22,2 % 5 207 214 29,9 % 5 853 076 31,7 % 5 284 881 23,7 % Avsetning forpliktelser 174 148 1,1 % 166 561 1,0 % 170 568 1,0 % 207 559 1,2 % 242 283 1,3 % 215 781 1,0 % Annen langsiktig gjeld 4 565 434 29,8 % 4 913 762 30,0 % 4 764 651 27,3 % 4 697 421 26,9 % 5 037 232 27,3 % 5 500 993 24,7 % Kortsiktig gjeld 6 785 442 44,2 % 7 133 344 43,6 % 8 662 453 49,6 % 7 308 751 41,9 % 7 327 636 39,7 % 11 267 721 50,6 % Egenkapital og gjeld 15 339 256 100,0 % 16 377 386 100,0 % 17 481 989 100,0 % 17 431 635 100,0 % 18 460 227 100,0 % 22 269 376 100,0 % Arbeidskapital (finansiell) 1 610 380 10,5 % 2 048 159 12,5 % 923 564 5,3 % 2 004 318 11,5 % 2 581 336 14,0 % 3 176 057 14,3 % Nøkkeltall (aritmetiske gjennomsnitt i utvalget) Arbeidskapital i % av omsetning 3,2 % 0,7 % 0,2 % 4,2 % 7,0 % 8,8 % Ordinært resultat i % av omsetning -2,4 % -3,1 % -5,7 % -2,4 % 0,0 % -0,5 % Egenkapitalandel 19,7 % 19,4 % 16,8 % 20,6 % 25,6 % 25,8 % Totalkapitalrentabilitet 3,4 % 4,0 % 3,8 % 4,1 % 8,1 % 8,6 % Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 6,1 % 6,0 % 6,2 % 12,1 % 10,2 % 8,2 % i

Fiskeindustri - konsumsektorer 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall (N) 386 363 353 336 335 306 Driftsinntekter 24 647 956 100,0 % 25 745 485 100,0 % 25 805 340 100,0 % 27 231 275 100,0 % 30 415 291 100,0 % 30 762 135 100,0 % -herav salgsinntekter 24 432 719 99,1 % 25 492 009 99,0 % 25 554 562 99,0 % 26 972 373 99,0 % 30 129 816 99,1 % 30 558 704 99,3 % Vareforbruk 18 934 117 76,8 % 19 678 248 76,4 % 19 417 547 75,2 % 20 159 828 74,0 % 22 540 113 74,1 % 23 086 438 75,0 % Lønnskostnader 2 580 317 10,5 % 2 743 277 10,7 % 2 905 670 11,3 % 3 105 972 11,4 % 3 299 528 10,8 % 3 286 947 10,7 % Andre driftskostnader 2 270 683 9,2 % 2 451 863 9,5 % 2 727 638 10,6 % 2 898 552 10,6 % 3 208 602 10,5 % 3 150 239 10,2 % Ordinære avskrivninger 480 744 2,0 % 467 971 1,8 % 460 402 1,8 % 467 154 1,7 % 497 026 1,6 % 522 107 1,7 % Driftsresultat 382 095 1,6 % 404 127 1,6 % 294 083 1,1 % 599 769 2,2 % 870 023 2,9 % 716 404 2,3 % Finansinntekter 174 099 0,7 % 339 681 1,3 % 346 028 1,3 % 1 215 316 4,5 % 433 396 1,4 % 586 134 1,9 % Finanskostnader 454 539 1,8 % 539 549 2,1 % 1 848 336 7,2 % 618 403 2,3 % 680 793 2,2 % 808 076 2,6 % Resultat av finansposter - 280 440-1,1 % - 198 117-0,8 % -1 502 308-5,8 % 596 538 2,2 % - 241 214-0,8 % - 221 942-0,7 % Ordinært resultat før skatt 101 655 0,4 % 206 010 0,8 % -1 208 225-4,7 % 1 196 307 4,4 % 623 493 2,0 % 494 462 1,6 % Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter 93 005 0,4 % 67 634 0,3 % - 158 441-0,6 % 271 144 1,0 % 571 574 1,9 % 386 491 1,3 % Resultat av ekstraordinære poster (EOP) 61 807 0,3 % 205 406 0,8 % - 22 926-0,1 % 70 181 0,3 % 138 851 0,5 % 305 278 1,0 % Årsresultat 116 193 0,5 % 291 548 1,1 % - 983 151-3,8 % 915 937 3,4 % 592 133 1,9 % 629 098 2,0 % Selvfinansiering før EOP etter skatt 535 203 2,2 % 585 038 2,3 % - 480 917-1,9 % 1 315 383 4,8 % 964 761 3,2 % 855 874 2,8 % Andel med positivt resultatutvikling 45 % 44 % 33 % 52 % 49 % 45 % Andel med positivt Ordinært resultat før skatt 54 % 54 % 44 % 53 % 62 % 62 % Antall årsverk (beregnet) 7 273 7 450 7 527 7 842 8 049 7 680 Antall sysselsatte (oppgitt) 8 522 8 337 8 529 8 745 8 961 8 716 Anleggsmidler 5 906 566 44,4 % 6 029 579 43,1 % 6 486 540 44,7 % 6 690 828 45,8 % 7 013 401 45,6 % 6 154 389 32,3 % Immaterielle eiendeler 542 645 4,1 % 618 620 4,4 % 1 064 033 7,3 % 835 910 5,7 % 848 015 5,5 % 415 431 2,2 % Varige driftsmidler 3 984 016 29,9 % 4 002 934 28,6 % 4 064 342 28,0 % 4 272 945 29,3 % 4 664 036 30,3 % 4 583 737 24,1 % Finansielle anleggsmidler 1 379 905 10,4 % 1 407 925 10,1 % 1 358 165 9,4 % 1 581 973 10,8 % 1 501 353 9,8 % 1 155 221 6,1 % Omløpsmidler 7 398 776 55,6 % 7 974 874 56,9 % 8 013 298 55,3 % 7 909 197 54,2 % 8 374 119 54,4 % 12 893 160 67,7 % Varer 2 758 870 20,7 % 2 820 335 20,1 % 3 084 640 21,3 % 2 713 933 18,6 % 2 869 052 18,6 % 3 530 881 18,5 % Fordringer 3 718 814 27,9 % 4 047 533 28,9 % 3 859 219 26,6 % 4 102 448 28,1 % 4 341 555 28,2 % 8 307 664 43,6 % Investeringer 36 520 0,3 % 36 530 0,3 % 15 145 0,1 % 18 211 0,1 % 83 246 0,5 % 10 312 0,1 % Bankinnskudd og lignende 884 572 6,6 % 1 063 218 7,6 % 1 054 173 7,3 % 1 074 605 7,4 % 1 080 266 7,0 % 1 044 303 5,5 % Eiendeler 13 305 342 100,0 % 14 004 453 100,0 % 14 499 838 100,0 % 14 600 025 100,0 % 15 387 520 100,0 % 19 047 549 100,0 % Egenkapital 3 068 865 23,1 % 3 267 314 23,3 % 2 906 133 20,0 % 4 118 065 28,2 % 4 613 759 30,0 % 4 063 951 21,3 % Avsetning forpliktelser 121 798 0,9 % 118 864 0,8 % 106 398 0,7 % 131 641 0,9 % 172 892 1,1 % 142 016 0,7 % Annen langsiktig gjeld 4 003 605 30,1 % 4 279 188 30,6 % 3 884 728 26,8 % 3 861 746 26,5 % 4 186 110 27,2 % 4 331 193 22,7 % Kortsiktig gjeld 6 111 074 45,9 % 6 339 087 45,3 % 7 602 579 52,4 % 6 477 883 44,4 % 6 414 759 41,7 % 10 510 389 55,2 % Egenkapital og gjeld 13 305 342 100,0 % 14 004 453 100,0 % 14 499 838 100,0 % 14 600 025 100,0 % 15 387 520 100,0 % 19 047 549 100,0 % Arbeidskapital (finansiell) 1 287 702 9,7 % 1 635 787 11,7 % 410 719 2,8 % 1 431 314 9,8 % 1 959 360 12,7 % 2 382 771 12,5 % Nøkkeltall (aritmetiske gjennomsnitt i utvalget) Arbeidskapital i % av omsetning 2,6 % 0,1 % -0,6 % 3,2 % 6,2 % 7,4 % Ordinært resultat i % av omsetning -2,9 % -3,2 % -6,3 % -2,6 % -0,5 % -0,4 % Egenkapitalandel 18,5 % 18,4 % 16,1 % 19,2 % 24,1 % 23,9 % Totalkapitalrentabilitet 2,3 % 3,9 % 3,4 % 3,8 % 7,4 % 8,5 % Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 4,3 % 5,6 % 4,5 % 12,6 % 8,8 % 7,9 % ii