Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner Vedtatt 2010

Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner Vedtatt 2010 Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 1 av 40

Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG...4 2 RAMMEBETINGELSER...6 2.1 Avfallsplanen - oppbygging...6 2.2 Avfallsplanen - forankring, arbeids og beslutningsprosess...6 2.3 Organisering og ansvar...6 2.3.1 Kommunene og ØRAS IKS - ansvarsfordeling...6 2.4 Formelt rammeverk...7 2.4.1 Lokale forskrifter, tillatelser og avtaler...7 2.4.2 Lovverk og forskrifter...8 3 GRUNNLAGSDATA...9 3.1 Befolkning og lokal struktur...9 3.2 Avfall - mengder, sammensetning og -behandling...9 3.2.1 Avfallsmengder...9 3.2.2 Sammensetning - husholdningsavfall...10 3.2.3 Behandlingsfordeling - materialstrøm...11 3.3 Kommunal renovasjonsordning...11 3.3.1 Henteordninger...11 3.3.2 Bringeordninger...12 3.3.3 Gjenvinningsstasjoner...12 3.3.4 Mottak av farlig avfall og spesielle avfallstyper...13 3.4 Behandlingsløsninger - Dal Skog...13 3.4.1 Mengder inn...14 3.4.2 Optibag-anlegg...15 3.4.3 Komposteringsanlegg...15 3.4.4 Deponi med miljøtiltak...15 3.4.5 Andre anlegg og forhold...16 3.5 Eksterne løsninger...16 3.5.1 Forbrenning av restavfall...16 3.5.2 Gjenvinning av materialfraksjoner...16 3.6 Administrasjon...16 3.7 Økonomi...17 3.7.1 Påløpte og budsjetterte kostnader og økonomi i planperioden 2005-2009...17 3.7.2 Renovasjonsgebyrer og pris for leveranse til MDS...18 4 EVALUERING AV AVFALLSPLAN 2006-2009...19 4.1 Utgangspunkt...19 4.2 Evaluering av tiltak/aktiviteter - Måloppnåelse, status og videreføring...20 5 MÅL OG TILTAK FOR PLANPERIODEN 2010-2014...23 5.1 Utgangspunkt - overordnet mål...23 5.2 Klimautslipp...23 5.2.1 Mål - klimautslipp...23 5.2.2 Tiltak - klimautslipp...23 5.3 Avfallsreduksjon...24 5.3.1 Mål - Avfallsreduksjon...24 5.3.2 Tiltak - Avfallsreduksjon...24 5.4 Sortering og gjenvinning...25 5.4.1 Mål...25 5.4.2 Tiltak...25 5.5 Oppsamling, innsamling og transport...27 5.5.1 Mål...28 5.5.2 Tiltak...28 5.6 Avfallsbehandling...28 Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 2 av 40

5.6.1 Mål...28 5.6.2 Tiltak...28 5.7 Farlig avfall...29 5.7.1 Mål...29 5.7.2 Tiltak...29 5.8 Forsøpling...30 5.8.1 Mål...30 5.8.2 Tiltak...30 5.9 Informasjon...30 5.9.1 Mål...30 5.9.2 Tiltak...31 5.10 Administrative forhold...31 5.10.1 Mål...31 5.10.2 Tiltak...31 6 HANDLINGSPLAN...33 VEDLEGG 1 Avfallsmengder - detaljert 2 Priser for avfallslevering 3 Ordforklaringer 4 Informasjonsopplegg Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 3 av 40

1 SAMMENDRAG Kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker har behov for politisk forankrede planer for sitt arbeid innen avfallssektoren, og har gjennomført en revisjon av avfallsplan for 2006-2009. Planen skal legges til grunn for kommunenes arbeid og tiltak innen avfallssektoren i perioden 2010-2014. Planen omfatter også den delen av avfallsarbeidet som kommunene samarbeider om gjennom Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS IKS) Planarbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av en representant fra administrasjonen i hver av de fire kommunene med bistand av Norconsult. ØRAS IKS har deltatt med innspill og grunnlagsmateriale. Den reviderte avfallsplan 2010-2014 har først en overordnet gjennomgang av de eksisterende rammevilkår og forhold, deretter en oppsummering av status i forhold til Avfallsplan 2006-2009. Til slutt er det beskrevet sektorvise målsettinger i ny planperiode sammen med tiltak, tilhørende handlingsplan og økonomiske konsekvenser knyttet til tiltakene. Mange av de sentrale lovene og forskriftene som gjaldt under avfallsplanen 2006-2009 gjelder fortsatt. Viktige endring er at det fra 01.01.08 er krav til avfallsplaner for all bygge- og rivingsvirksomhet over en viss størrelse (avfallsforskriftens kap 15), og at det fra 01.07.09 er det innført forbud mot deponering av alt organisk avfall (avfallsforskriften 9-4). Avfallsmengdene fra husholdningene i henteordninger og til returpunkt har gjennom årene vært jevnt stigende og fikk en utflating på ca. 15 100 tonn/år i 2006/2007. Mengdene i ØRAS kommunene har vært omtrent på eller noe over landsgjennomsnittet. De viktigste behandlingsløsningene for de forskjellige fraksjonene er på et nasjonalt høyt miljømessig og driftsmessig nivå og opprettholdes i planperioden 2010-2014. Andel rest til deponi er meget lav; ca 1 % i 2008. Ordninger for gjenvinning av materialfraksjoner fungerer bra og er på et høyt nivå med høy gjenvinningsgrad. Mengder og antall besøkende til gjenvinningsstasjonen på Miljøstasjonen Dal Skog (MDS) og mobile gjenvinningsstasjoner har økt betydelig i planperioden 2006-2009. Det legges ikke opp til større omlegginger av gjenvinningsordningene for perioden 2010-2014. Kostnadene i ØRAS er budsjettert til 43,7 mill. kr i 2009, økende til 49,7 mill. kr i 2013, mens inntektene er budsjettert til 45,3 mill. kr i 2009, økende til 52,6 mill. kr i 2013. En evaluering av foreslåtte tiltak i avfallsplan 2006-2009 viser at 8 tiltak har hatt meget god måloppnåelse, 5 tiltak har middels og 5 dårlig, mens alle tiltak/ordninger som skulle opprettholdes er ivaretatt. Totalt sett er måloppnåelsen rimelig god. Det har vært gjennomført en vurdering av aktuelle tiltak for planperioden 2010-2014. Tiltakene er inndelt i stort sett de samme hovedgruppene som i forrige plan, men det er tatt inn tiltak mot klimautslipp. Tiltakene er; 1 Klimatiltak Mindre avfallsgenerering Økt materialgjenvinning Redusert deponigassutslipp på Dal Skog Redusert deponigassutslipp fra smådeponier Økt utnyttelse av deponigass 2 Avfallsreduksjon Arbeide for mindre avfallsgenerering Økt klima- og miljøvekting i offentlig anskaffelse Avfallsreduksjon i offentlig virksomhet Stimulere til renere materialbruk Lengre produktlevetid Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 4 av 40

Tilrettelegge for økt om-/gjenbruk Mindre postutsending Redusere mengde unødig emballasje Hjemmekompostering Premiere avfallsreduksjon 3 Sortering og gjenvinning Nye henteordninger Utvidet åpningstider ved gjenvinningsstasjoner Bedre mobile gjenvinningsstasjoner Utrede permanente gjenvinningsstasjoner i alle kommuner Bedre tilbud til sortering i hjemmene Forbedret sorteringsløsning og -resultat i borettslag Bedre informasjon om returordninger Forenklede gjenvinningsfraksjoner Bedre tekstilgjenvinning GIS - basert avfalls- og miljøkart Bedre avfallshåndtering i all kommunal og offentlig virksomhet Forbedret returpunktsystem Premiere økt materialgjenvinning Forbedret bruk av matavfallsressursen 4 Oppsamling, innsamling og transport Koordinert avfallsinnsamling Ett felles innsamlingsområde Vurdere egen næringsdel i ØRAS IKS Forbedret avfallsinnsamling Universell utforming i renovasjonsordningen 5 Avfallsbehandling Separate mottaksordninger for nye avfallstyper God miljøstandard på Dal Skog Best mulig avfallsbehandling ved MDS og mottaksapparatet 6 Farlig avfall Vurdere permanente mottaksstasjoner i alle kommuner Vurdere henteordninger for farlig avfall Forbedret ordning for småelektronikk Bedre ordning for smittefarlig avfall Økt fokus på næring som er forpliktet til å ta imot EE avfall 7 Forsøpling Utvidet tilbud til avfallsinnsamling Samle inn og behandle herreløst avfall Tilstrekkelig avfallbeholdere i det offentlige rom Føre tilsyn med besitter av næringsavfall 8 Informasjon Best mulig informasjonsopplegg Skoleprosjekt Informasjon til grupper på forespørsel 9 Administrative forhold Utrede avfallssektoren etter 2019 Brukerundersøkelse Benchmarking Følge opp sorteringsgrad i ordningene Reaksjon ved dårlig sortering Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 5 av 40

2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Avfallsplanen - oppbygging Avfallsplan 2010-2014 har først en overordnet gjennomgang av de eksisterende rammevilkår og forhold. Det er videre gitt en kort oppsummering av status i forhold til Avfallsplan 2006-2009. Til slutt er det beskrevet sektorvise målsettinger i ny planperiode sammen med forslag til tiltak samt tilhørende handlingsplan og økonomiske konsekvenser knyttet til tiltakene. Det er gitt en del ordforklaringer i vedlegg 3. 2.2 Avfallsplanen - forankring, arbeids og beslutningsprosess Fram til 2002 var kommunen pålagt gjennom forurensingsloven å ha en avfallsplan. Avfallsplan er ikke lenger et krav men kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker har likevel besluttet å ha politisk forankrede planer for sitt arbeid innen avfallssektoren.. Avfallsplan 2010-2014 for kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker er et strategidokument for kommunene, og skal legges til grunn for kommunenes arbeid innen avfallssektoren i perioden. Avfallsplanens handlingsplan skal legges til grunn for gjennomføring av tiltak Planarbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av en representant fra administrasjonen i hver av de fire kommunene; Hurdal kommune; Odd Sverre Buraas Eidsvoll kommune; Rune Helberg Nannestad kommune; Astrid Aamodt Ullensaker kommune; Marit Dahl Norconsult AS har vært engasjert for bistand i arbeidet. Det har vært avholdt flere møter i arbeidsgruppen gjennom perioden januar til november 2009, i tillegg har bruk av epost har vært et viktig arbeidsverktøy. ØRAS ved daglig leder Pål Torneby eller hans stedfortreder har deltatt i arbeidet og kommet med innspill og grunnlagstall. Forslag til Avfallsplan for 2010-2014 har vært oversendt for politisk behandling og offentlig høring. Avfallsplan 2010-2014 er vedtatt: Kommunestyret i Eidsvoll: 14.09.2010 kommunestyresak 2010/53 Kommunestyret i Hurdal: 22.06.2010 kommunestyresak 2010/48 Kommunestyret i Nannestad: 16.06.2010 kommunestyresak 2010/33 Herredsstyret i Ullensaker: 14.06.2010 herredstyresak 40/2010 2.3 Organisering og ansvar 2.3.1 Kommunene og ØRAS IKS - ansvarsfordeling Kommunene har med hjemmel i Forurensingslovens (FL) 30 plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall. Kommunene inngår kontrakt med renovatør som foretar innsamlingen på vegne av kommunen. Etter FL 29 skal kommunen ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall. De fire kommunene har etablert et interkommunalt selskap ØRAS IKS som forestår behandlingen av avfallet som samles inn. Produsenter av næringsavfall (herunder offentlige institusjoner som skole, sykehjem ol) omfattes ikke av FL 30, men er selv ansvarlig for å sørge for avfallshåndtering og behandling innenfor gjeldende regelverk for området. Alle kommunene gir Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 6 av 40

gjennom sin renovasjonsforskrift åpning for at næringsvirksomhet kan søke om å få delta i kommunens ordning. For innsamling av husholdningsavfall er fordeling av oppgaver mellom de ulike aktørene som følger; Kommunene har ansvar for å utarbeide og vedta avfallsplan og renovasjonsforskrift, kundekontakt, abonnentregister, innkreving av renovasjonsgebyr, kontrakt med og oppfølging av renovatør, samt ivareta avfalshåndtering ved behandling av reguleringsplaner og byggesaker. Renovatør(er) har ansvar for utførelse av innsamling/henteordning i hh til kontrakt med kommunene. ØRAS har ansvar for avfallsbehandling, gjenvinningsstasjoner, returpunkter og felles informasjon. Ut fra dette gjelder følgende ansvarsmatrise for de fire kommunene og ØRAS IKS: N = Næringsaktører K = Kommunene Ø = ØRAS IKS Tabell 1 Aktører og ansvarsfordeling Avfallskategori og -fraksjon Administrasjon Innsamling/transport Gjenvinning/behandling/ sluttdisponering Husholdningsavfall - henteordning - restavfall K K Ø - papp/papir/emballasjekartong K K Ø - våtorganisk avfall K K Ø - plastemballasje K K Ø Husholdningsavfall - bringeordning - glass/metall - returpunkt Ø Ø Ø - annet avfall og fraksjoner - Ø Ø Ø gjenvinningsstasjoner - farlig avfall fra abonnentene Ø Ø Ø Andre oppgaver - informasjon K/Ø - - - nedlagte avfalldeponi K - - - abonnentkontakt og -forvaltning K - - - fakturering eiendomsgebyrer K - - - forsøpling K/N K/N Ø/N Næringsavfall - farlig avfall fra virksomheter med mengder under 400 kg/år Ø*/N N Ø*/N - farlig avfall fra andre virksomheter N N N - alle typer næringsavfall N N N - forurensede masser K/N N Ø/N - slam K K K - ristgods K K K/N * ØRAS IKS er ikke ansvarlig for dette, men har tilbud 2.4 Formelt rammeverk 2.4.1 Lokale forskrifter, tillatelser og avtaler Kommunenes samarbeid gjennom ØRAS IKS er nedfelt i en selskapsavtale som pr nov 2009 sist ble revidert i 2008. Etter selskapsavtalen er; Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 7 av 40

Selskapets formål; på vegne av eierkommunene i henhold til Forurensingslovens 29, 30 1.ledd, 31 og 33 å drive behandling av husholdningsavfallet i eierkommunene på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Selskapet skal særlig sørge for: å søke å redusere avfallsmengdene å utnytte ressursene i avfallet å behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller de miljømessige krav som myndighetene stiller ved effektiv informasjon å gjøre befolkningen delaktig i avfallsbehandlingen gjennom innkjøps- og forbruksmønster og ved kildesortering av avfall å innhente nødvendige tillatelser og konsesjoner å sørge for gode forhold for utvikling av samarbeidsmiljøet i selskapet og av de ansattes faglige ressurser. Det er inngått en leieavtale mellom Ullensaker kommune og ØRAS IKS om leie av Dal Skog. Leieavtalen løper ut 2019. Det er i 2008 igangsatt en prosess for å avklare det videre løp etter 2019. Avfallshåndtering på Miljøstasjon Dal Skog (MDS) er konsesjonspliktige. ØRAS IKS har de nødvendige tillatelser fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling og andre relevante organer som kreves for de forskjellige anleggene på Dal Skog. Kommunene har sine forskrifter med gebyrregulativ som regulerer forholdet mellom kommunen, renovatør, ØRAS IKS og abonnentene. Disse er tilnærmet like for kommunene. Forskriftene regulerer også hvilke løsninger og krav som skal gjelde for kildesortering, plassering og bruk av beholdere, mottaksordninger og gjenvinningsordninger for de forskjellige avfallstypene. Forskriftene har videre en beregningsmodell for renovasjonsgebyret, som er differensiert i forhold til størrelse på beholderen. I forskriftene er ansvar og plikter i tilknytning til renovasjonsordningen beskrevet. 2.4.2 Lovverk og forskrifter I avfallsplanen fra 2006-2009 var det beskrevet en del lover og forskrifter som styrer avfallsaktivitetene, og som fortsatt er gjeldende. Lovene er tilgjengelige på www.lovdata.no. De viktigste er: Stortingsmelding nr. 21, av 2005, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, som gir en del overordnede mål Forurensningsloven av 1981 med senere tilføyelser, som bl.a. angir ansvarsfordelingen for avfallshåndteringen. Produktkontrolloven Forurensningsforskriften Avfallsforskriften (bl.a. med krav til avfallsdeponier, avfallsforbrenning og BA avfall) Produktforskriften EU-direktiv om avfall av 2008 Siden forrige plan er det kommet eller kommer noen nye lover og forskrifter som får innvirkning: Nytt kapitel 15 i Avfallsforskriften fra 2008, pålegger alle som gjennomfører et rivnings-, bygg- og/eller anleggsprosjekt over en viss størrelse, å levere en avfallsplan og evt. miljøsaneringsbeskrivelse (ved riving) for prosjektet og få dette vurdert og godkjent av den enkelte kommune. Deponiforbudet, i hht EU-direktiv dette er implementert i norsk regelverk gjennom avfallsforskriftens 9-4 som trådte i kraft fra 1.7.09, denne forbyr deponering av alt organisk materiale i både nærings- og husholdningsavfall. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 8 av 40

3 GRUNNLAGSDATA 3.1 Befolkning og lokal struktur Tabell 2 Folketall, bosettingsstruktur mv. de fire kommunene Kommune Folketall 01.01.09 (SSB) Areal, km 2 Folketall pr. km 2 Andel tettbygd strøk (%) Hurdal 2621 284 9,2 30 Nannestad 10800 340 31,8 66 Ullensaker 28138 251 112,1 87 Eidsvoll 20321 455 44,7 72 Totalt 61880 1330 46,5 Tabell 3 Antall abonnenter i ordningene i kommunene pr 01.01.2009 Hurdal Nannestad Ullensaker Eidsvoll Totalt Husholdninger 1176 4450 11807 8414 25847 Fritidsenheter 645 100 100 540 1385 Næringsenheter 64 42 20 120 246 (frivillige) Totalt 1885 4592 11927 9074 27478 3.2 Avfall - mengder, sammensetning og -behandling 3.2.1 Avfallsmengder Tabell 4 Mengder husholdningsavfall via henteordninger og returpunkt inndelt i avfallstyper 2001 2005 2006 2008 Tonn kg/ innbygger Tonn kg/innbygg er Tonn kg/ innbygger Tonn kg/ innbygger Restavfall 7465 143 8626 151 6597 151 7592 129 henteordning Papir 3031 58 3929 69 4419 69 4424 75 henteordning Matavfall 1756 34 2328 41 2921 41 2495 43 henteordning Glass/metall 464 9 596 11 701 11 766 13 returpunkt Plast - - 469 8 481 8 henteordning Totalt 12716 244 15479 272 15108 262 14992 255 henteord. + returpunkt Farlig avfall 413 7 470 8 568 10 inkl. impreg. trevirke EE -avfall 528 9 625 11 764 13 Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 9 av 40

Totalt ble det i 2008 generert ca. 455 kg/innbygger fra husholdningene, hvilket er noe over gjennomsnitt for Norge på 434 kg/innbygger. Figuren som følger viser hvordan total mengde husholdningsavfall som genereres har utviklet seg i forhold til landsgjennomsnittet. Figur 1 Utvikling av total mengde husholdningsavfall som genereres 500 450 400 kg/innbygger 350 300 ØRAS landsgjennomsnitt 250 200 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Totalt ble det levert inn ca. 9000 tonn til gjenvinningsstasjoner i 2008. En mer detaljert oversikt er vist i vedlegg 1. Totalt ble det generert og samlet inn ca. 28 500 tonn avfall fra husholdningene i 2008. Det rapporteres og finnes ikke detaljerte, kommunevise SSB oversikter over mengder næringsavfall som genereres. Dette avfallet håndteres ikke av ØRAS IKS eller kommunene, og omfattes ikke av denne avfallsplanen. Ut fra nasjonale statistikker, næringsstruktur og antall innbyggere i ØRAS regionen, blir det i tillegg årlig generert ca.15-20 000 tonn avfall fra tjenesteytende næring, ca.10-12 000 tonn lettere industriavfall og ca.10-15 000 tonn bygg- og anleggsavfall, slik at samlet mengde avfall som genereres i regionen var et sted mellom 60 000 og 70 000 tonn/år i 2008. 3.2.2 Sammensetning - husholdningsavfall Figur som følger viser gjennomsnittlig sammensetning av husholdningsavfallet angitt i kg/innbygger og år i 2008: Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 10 av 40

Figur 2 Avfallssammensetning kg/innbygger for ØRAS kommunene 2008 4 41 152 72 13 22 13 73 42 3 13 9 Matavfall Papir/returkartong Glass-/metallemballasje Metall El-avfall + hvitevarer Plast Farlig avfall/batteri/spillolje Gips Dekk Hageavfall Trevirke Restavfall til gjenvinning Restavfall til deponi 3.2.3 Behandlingsfordeling - materialstrøm Husholdningsavfallet fra henteordningen utgjør ca. 15 000 tonn/år. Papp/papir og plast samles inn og leveres direkte til materialgjenvinning. Restavfall og våtorganisk fraksjon sorteres via et Optibag anlegg ved MDS. Våtorganisk avfall går til komposteringsanlegg og restavfall til forbrenningsanlegg. Samlet leverer abonnentene ca. 9000 tonn avfall /år til returpunkt og gjenvinningsstasjoner. Dette avfallet går til materialgjenvinning, forbrenning og deponi. Av total mengde avfall fra husholdningene gikk i 2008: ca. 30 % til materialgjenvinning ca. 49 % til forbrenning ca. 20 % til kompostering ca. 1 % til deponi. 3.3 Kommunal renovasjonsordning Kommunenes renovasjonsordning er i sin helhet beskrevet i kommunens renovasjonsforskrift. I hovedtrekk er ordningen delt i en henteordning og en bringeordning. 3.3.1 Henteordninger Kommunene har et såkalt 2-beholdersystem dvs at hver husstand skal ha tilgang til to avfallsbeholdere. I den ene legges matavfall/organisk avfall sortert i grønne poser, og restavfall sortert i vanlig handlepose. I den andre beholderen legges papir/papp/emballasjekartong. Plastemballasje leveres i plastsekk, som hentes ved abonnentens hentested samtidig med papir/papp/emballasjekartong. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 11 av 40

Tabell 5 Oversikt over hente intervall Beholder med grått lokk Hentes hver 2. uke* Restavfall pakket i vanlig handlepose Matavfall, pakket i egen grønn pose Beholder med grønt lokk Hentes hver 4. uke. Papir/papp/emballasjekartong Gjennomsiktig plastsekk Hentes hver 4. uke. Plastemballasje * I Ullensaker kommune er det ukentlig henting av restavfall/våtorganisk avfall fra 1/5 til 1/10. Kommunene har åpnet for alternativ løsning for fellesbeholdere, som for eksempel nedgravde større beholdere (såkalt dypoppsamling) med innkastluker over bakken. Utbygger må søke kommunen om å få godkjent alternativ løsning. Det er utarbeidet retningslinjer med kritereir for slike søknader. Kommunene vurderer å innføre bruk av dypoppsamling som løsning for fellesbeholdere der dette er mest hensiktsmessig. 3.3.2 Bringeordninger Det er utplassert ca. 36 returpunkt samlet i alle kommuner, hvor innbyggerne kan levere glass og metallemballasje. Ved noen av punktene kan det også leveres tekstiler. For andre fraksjoner vises til neste punkt. 3.3.3 Gjenvinningsstasjoner Kommunene har en sentral gjenvinningsstasjon på Dal Skog, som driftes av ØRAS IKS. I tillegg etableres midlertidige, mobile gjenvinningsstasjoner i alle kommunene 1 uke vår og høst. På disse stasjonene kan leveres kildesortert avfall. Av plasshensyn er sorteringsmuligheten noe redusert i forhold til sortering av ulike avfalltyper, sammenliknet med MDS. Tabell 6 Oversikt besøkende ved MDS og de mobile gjenvinningsstasjonene Gjenvinningsstasjon på Miljøstasjon Dal Skog ÅR 2004 2005 2006 2007 2008 2009 antall besøkende 39 948 48 432 47 699 59 182 66 082 Økning i % 21,2 % -1,5 % 24,1 % 11,7 % 9,2 % * Mobile gjenvinningsstasjoner antall besøkende - vår 3409 3144 2139 3386 antall besøkende - høst 3469 2477 2395 Totalt 6878 5621 4534 * Pr august 2009 Det har vært en jevn og betydelig økning av besøkende, noe som også vises i mottatte avfallsmengder, se figuren som følger. Figuren viser total mengde i tonn og sammensetning.. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 12 av 40

Figur 3 Avfallsmengder levert MDS Levert til gjenvinningsstasjonen Tonn 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2004 2005 2006 2007 2008 Trevirke inkl. fra deponi Metall inkl. fra deponi Hardplast Gips Plastfolie Restavfall fra gjenvinningsstasjon 3.3.4 Mottak av farlig avfall og spesielle avfallstyper Mottak av farlig avfall skjer på eget sted på gjenvinningsstasjonen på Dal Skog, samt på de mobile gjenvinningsstasjonene som etableres vår og høst i kommunene. Farlig avfall omfatter også trykkimpregnert trevirke. I Eidsvoll og Ullensaker er det mottak av farlig avfall i en permanent plassert container i hver kommune. Asbestholdig avfall (forsvarlig emballert) mottas kun på gjenvinningsstasjonen på Dal Skog. Gips mottas på gjenvinningsstasjonen på Dal Skog, samt på de mobile stasjonene og sendes til materialgjenvinning. Smitteavfall i helsevesenet skal samles opp og transporteres i egne (gule) beholdere og sekker. Dette er å regne som næringsavfall som ikke inngår i den kommunale renovasjonsordningen. Dette avfallet inngår i et eget system utenom kommunene og ØRAS IKS og går til forbrenning via sikker innmating. Etter deponiforbudet for organisk avfall fra 1.7.2009 vil det fortsatt være en del fraksjoner som er unntatt forbudet og som kan gå til deponi på Dal Skog, som for eksempel inerte masser, uorganisk avfall, aske/slagg og sandfangslam. 3.4 Behandlingsløsninger - Dal Skog Figuren som følger viser en oversikt over ØRAS - anleggene på Dal Skog. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 13 av 40

Figur 4 Oversikt over ØRAS - anleggene på Dal Skog. 3.4.1 Mengder inn Figuren som følger viser mengder i tonn/år har over tid blitt levert til anleggene på Dal Skog: Figur 5 Avfall levert til MDS 2004-2008 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2004 2005 2006 2007 2 008 Husholdningsavfall Næringsavfall Matavfall fra andre Slam og ristgods Forurensede masse Dekkmasser Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 14 av 40

3.4.2 Optibag-anlegg Optibag-anlegget ble satt i drift i år 1998, og har fram til 2009 vært et av slike anlegg i Norge som har fungert best. Anlegget foretar en optisk utsortering av grønne poser med matavfall fra andre poser med restavfall. 3.4.3 Komposteringsanlegg Komposteringsanlegget var inntil 1.10.2008 en frilands rankekompostering av matavfall sortert ut fra Optibag-anlegget, med tilslag av hageavfall. I tillegg skjer det kompostering av rent hageavfall. Det blir produsert ca. 2000 m3 kompost pr. år. Høsten 2008 ble det tatt i bruk et mer avansert anlegg med trommelkompostering for innledende kompostering og etterfølgende modning i hauger. Anlegget har i oppstartsåret fungert bra og medfører en prosess med mindre utslipp av lukt og uønskede nedbrytingsprodukter, mindre påvirkning i nærområdet og et bedre sluttprodukt. Kompost selges som ferdig jordprodukt, etter innblanding av torv og sand. 3.4.4 Deponi med miljøtiltak Miljøstasjon Dal Skog ble etablert som en avfallsplass for kommunene Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Ullensaker i 1981. Deponiet med dobbel membran som bunntetting, sigevannsoppsamling og -rensing erstattet de gamle deponiene i kommunene. I 1991 var Dal Skog I fullt, og deponeringen fortsatte på Dal Skog II. Fra 2004 er mengde til deponi gått ned. Fra 1.7.04 ble forurensingsloven endret, slik at man ikke lenger kunne ta imot næringsavfall for å subsidiere kostnadene for husholdningsavfall. Fra 2007 ble forbrenning innført for restavfall. Utviklingen for avfallsdeponering er vist i figuren som følger. Figur 6 Avfallsmengder til deponi 2004-2008, angitt i tonn/år 12 000,00 10 000,00 8 000,00 Ristgods 6 000,00 Olje- og fettholdig slam 4 000,00 2 000,00 Restavfall fra gjenvinningsst. Restavfall fra henteordningen - 2004 2005 2006 2007 2008 Deponiet drives og overdekkes for mest mulig å hindre lukt og flygeavfall. Det er videre bygd et deponigassanlegg for reduksjon av utslipp av skadelige klimagasser, som samtidig også bidrar til bedring av nærmiljøulemper relatert til lukt. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 15 av 40

Deponiet har som et av de få i Norge et eget renseanlegg for sigevann. Sigevannet renses i et biologisk renseanlegg basert på aerob omsetning med etterfølgende bioflokkulering og sedimentering før det til slutt passerer infiltrasjonsbasseng før det rensede sigevannet går ned i grunnen. Renseanlegget er opprustet i 2007 og fungerer rimelig bra. Det er etablert overvåkingsbrønner rundt deponiet. Årlig miljøovervåkingsprogram viser resultater innenfor utslipptillatelsen. Deponigassanlegget består av 30 uttaksbrønner tilkoblet et sentralt prosessanlegg. Anlegget produserte i 2008 ca. 1,7 mill. Nm 3 gass med et gjennomsnittlig metaninnhold på ca. 35-40 %. Ca. 1/3 av gassen ble utnyttet som varme til nærliggende Olsens Garteri. Totalt blir i størrelsesorden 50 % eller mer av totalt metanutslipp ivaretatt. Deponigassanlegget anses å ha et potensial for opprusting og økt gassuttak.. Etter gjeldende leieavtaleskal deponiet avsluttes 2019 og området tilbakeføres til skog. Restkapasitet i deponiet er pr. 2009 ca 400 000 m 3 totalt (avfall, dekkmasser og toppdekke). Med dagens deponering av 1 % av avfall vil kapasiteten vare ca 130 år. 3.4.5 Andre anlegg og forhold Noe avfall leveres pr nov 2009 uten at det er sortert og pakket for sortering i Optibag-anlegget, dette gjelder bl.a. avfall fra noen fritidseiendommer og noen næringsabonnenter. Det er etablert en sorteringsplate for slikt blandet avfall. På platen sorteres fraksjoner til materialgjenvinning ut, mens resten stort sett går til forbrenning og en liten rest til deponi. Det er også etablert en omlastingsrampe for restavfall til forbrenning tilknyttet sorteringspalten. I 2009 er det etablert et mindre biobrenselanlegg basert på eget ubehandlet trevirke med kapasitet 900 tonn/år, med forsyning av all varme til anleggene på Dal Skog. Det er etablert et lokalt nærvarmenett på MDS. 3.5 Eksterne løsninger 3.5.1 Forbrenning av restavfall Restavfall leveres pr 2009 til forbrenning. ØRAS IKS har for perioden 2008-2012 inngått kontrakt med et av forbrenningsanleggene i Oslo, som begge har høy energiutnyttelse, fullverdig rensing av gassutslippene og gode løsninger for askehåndtering.. 3.5.2 Gjenvinning av materialfraksjoner ØRAS IKS har avtaler med større avfallsaktører om leveranse av materialfraksjoner som samles inn. Trevirke samles inn i et eget system. ØRAS IKS har gått sammen med en del andre avfallsselskaper og kommuner på Østlandet og innhentet et felles anbud på kverning, transport og behandling av behandlet eller blandet trevirke. Kontraktsperioden startet 01.01.2009 og har 4 års varlighet, med opsjon på 1 års forlengelse. ØRAS IKS har utsortering og separat leveranse i egen regi av ubehandlet trevirke (opp til 1500 tonn/år). 3.6 Administrasjon Antall årsverk direkte knyttet til renovasjonstjenesten varierer mellom kommunene (fra 0,5 til 1,6 årsverk) dvs direkte tjenesteutøvelse som kundekontakt, oppdatering av abonnentregister, kontakt med Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 16 av 40

og oppfølging avrenovatør, saksbehandling, gebyrutstedelse, forskrift -, plan- og kontraktutforming. Støttetjenester som regnskap/innfordring, IT, kart og lignende kommer i tillegg. Kommunene har i 2009 vedtatt forskrift om gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall. Det er pr 2009 er ikke etablert systematisk tilsynsvirksomhet. ØRAS IKS har ved årsskiftet 2008/2009 22 ansatte i heltidsstilling og 4 ansatte i deltidsstilling. Samtlige ansatte er stasjonert på Dal Skog. ØRAS drifter også de mobile gjenvinningsstasjonene. 3.7 Økonomi 3.7.1 Påløpte og budsjetterte kostnader og økonomi i planperioden 2005-2009 Tabellen som følger gir en oversikt over kommunenes kostnader til avfallshåndtering for perioden 2005-2009. Tallene for 2009 er budsjett-tall. Tabell 7 Oversikt over kommunenes kostnader til avfallshåndtering for perioden 2005-2009 2005 2006 2007 2008 2009(B) Driftstilskudd til ØRAS 8 832 000 8 726 000 8 602 000 8 838 682 10 050 204 Transport 4 809 000 3 514 000 4 034 000 4 319 000 4 390 000 Kommunens egen kostnad 264 000 390 000 426 000 463 000 440 000 Eidsvoll Totalt for kommunen 13 905 000 12 630 000 13 062 000 13 620 682 14 880 204 Driftstilskudd til ØRAS 1 261 512 1 276 393 1 116 219 1 670 651 1 867 280 Transport 949 253 892 305 913 279 966 355 920 000 Kommunens egen 124 250 143 762 272 428 287 670 289 798 kostnad Hurdal Totalt for kommunen 2 335 015 2 312 460 2 301 926 2 924 676 3 077 078 Driftstilskudd til ØRAS 4 684 836 4 745 943 4 531 957 4 549 217 5 105 388 Transport 2 515 290 1 780 573 1 958 477 2 117 668 2 319 000 Kommunens egen kostnad 618 981 587 794 639 891 682 976 743 825 Nannestad Totalt for kommunen 7 819 107 7 114 310 7 130 325 7 349 861 8 154 546 Driftstilskudd til ØRAS 11 181 932 11 485 319 11 482 637 11 587 450 13 455 033 Transport 4 501 723 4 757 402 4 982 772 5 880 967 6 325 000 Kommunens egen kostnad 1 044 756 954160 1 108 217 1 116 892 1 202 000 Ullensaker Totalt for kommunen 16 728 411 17 951 400 17 573 626 18 585 309 20 982 033 Driftstilskudd til ØRAS 24 698 768 24 957 262 24 616 594 26 646 000 30 477 905 Transport 11 826 013 10 051 975 10 975 249 12 317 635 13 034 000 Samlet for Kommunenes egen kostnader 1 927 737 2 686 473 2 174 108 2 262 868 2 385 825 kommunene Totalt for kommunene 38 452 518 37 695 710 37 765 951 41 226 503 45 897 730 Representantskapet for ØRAS IKS vedtar i sitt årsmøte i mai hvert år budsjett og økonomiplan for kommende 4 års periode. Tabellen som følger viser økonomiplanen 2010-2013 vedtatt av representantskapet i møte 28.05.09. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 17 av 40

Tabell 8 Økonomiplan for ØRAS IKS 2010-2013 Kontonavn Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Salgsinntekter 5 943 000 5 054 075 4 967 927 5 092 125 Behandlingsavgift avfall 3 326 000 3 409 150 3 494 379 3 581 738 Driftstilskudd medl.komm. 35 659 149 38 333 585 40 633 600 42 258 944 Inntekter andre fraksjoner, gass etc. 4 911 000 5 033 775 5 159 619 5 288 610 Salg av maskiner 0 0 0 Sum salgsinntekter 46 513 149 48 421 435 50 761 146 52 639 679 Lønn til ansatte 10 122 058 10 950 880 11 590 515 12 287 096 Sum lønnskostnader 13 161 205 14 100 393 14 854 809 15 670 761 Driftsutgifter Av- og nedskrivning 5 570 000 5 709 250 5 851 981 5 998 281 Sum driftsutgifter 31 591 944 32 381 743 33 191 286 34 021 068 Driftsresultat / årsresultat 1 760 000 1 939 299 2 715 052 2 947 850 Netto finanskostnader 1 760 000 1 804 000 1 849 100 1 895 328 0 0 0 0 Resultat før ekstraordinære poster 0 0 0 Nye tiltak 0 0 Avsetning til etterbruksfond REST FRA ÅRETS DRIFT TIL FOND 0 135 299 865 952 1 052 522 3.7.2 Renovasjonsgebyrer og pris for leveranse til MDS Renovasjonsgebyret som abonnentene betaler, skal dekke alle omkostninger forbundet med renovasjonsordningen, dvs at ordningen skal være selvfinansierende iht forurensningsloven. Tabellen som følger, viser utviklingen av det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret inkl. mva i kommunene i årene 2005 til 2009. Tabell 9 Renovasjonsgebyr over tid, gjennomsnitt 2005 2006 2007 2008 2009 Eidsvoll 2249 1987 1790 1933 2281 Hurdal 2250 1838 1838 2205 2426 Nannestad 2541 2229 2155 2069 2270 Ullensaker 2232 2183 1919 2010 2183 Som det framgår, er det en viss variasjon i gebyret mellom kommunene, bl.a. pga: Beregningsmåte for driftstilskudd fra ØRAS IKS (endret fra 1.1.08 fra fordeling etter innbyggertall til levert avfallsmengde) Variasjon i bosettingsstruktur, som gir forskjellig enhetspris for innsamling/transport Variasjon i administrasjonskostnader mellom kommunene Variasjon i selvkostfond Husholdningene kan levere inn til 3 m 3 sorterte fraksjoner gratis til gjenvinningsstasjonen på Dal Skog. En prisliste ved levering av avfall og materialfraksjoner til MDS (2009) er vist i vedlegg 2. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 18 av 40

4 EVALUERING AV AVFALLSPLAN 2006-2009 4.1 Utgangspunkt Måloppnåelse er evaluert for tiltak innen 8 hovedgrupper, med aktivitet i årene 2006-2009, er vist i tabell 10 og 11. Tabell 10 Handlingsplan 2006 2009 Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 19 av 40

4.2 Evaluering av tiltak/aktiviteter - Måloppnåelse, status og videreføring Tabell 11 Evaluering av mål i avfallsplan 2006-2009 Målsetting Avfallsplan 2006-2009 Status pr. 1/1-2009 Vurdering måloppnåelse (god, middels, dårlig) Anbefales videreført J/N. Ansv K= kommune Ø=ØRAS 4.1 Overordnet mål Hovedmålsetting: ØRAS og kommunene vil følge regjeringen sin hovedstrategi i arbeidet med å løse avfallsproblemene. Tiltak/aktivitet: Redusere avfallsmengden som genereres Tiltak/aktivitet: Prioritet som følger: ombruk materialgjenvinning forbrenning - deponi 411 kg/pers i 2005, 2,5 % over landsgjennomsnitt. 455 kg/pers. i 2008, 6 % over landsgjennomsnitt. 2005: 83 % gjenvinning, derav ca. 44 % materialgjenvinning/ kompostering 2008: 99 % gjenvinning, derav ca.50 % materialgjenvinning/ kompostering Dårlig 4.2 Avfallsreduksjon: Hovedmålsetting: ØRAS og kommunene skal i planperioden arbeide for reduksjon av avfallsmengden i samsvar med sentrale nasjonale målsettinger. Tiltak/aktivitet: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Tiltak/aktivitet: Videreutvikle miljøkrav i offentlige innkjøp Tiltak/aktivitet: Videreutvikle ombruksvirksomhet Tiltak/aktivitet: Utvide virksomheter med miljøfyrtårn Vekst i avfall omtrent som økonomisk vekst til 2008. Pga. finanskrisen dropp etter dette. Visse utspill, men ikke systematisk oppfølging En viss dialog med bedrifter for yrkesvalghemmede, men ingen konkrete tiltak Liten aktivitet - noen barnehager har i perioden blitt Miljøfyrtårn sertifisert God Dårlig Middels Dårlig Dårlig Ja, ansvar Ja, ansvar Ja, ansvar Ja, ansvar Ja, ansvar Ja, ansvar K 4.3 Sortering og gjenvinning Hovedmålsetting: Kommunene skal hvert år i planperioden øke utsorteringsgraden for de fraksjoner som det er etablert kildesorteringsordninger for. Kommunene har som mål å bli blant de beste i landet når det gjelder utsortering av fraksjoner til materialgjenvinning. Praktisk talt alt farlig avfall og EE-avfall skal samles inn. Tiltak/aktivitet: Utrede mottak for farlig avfall Tiltak/aktivitet: Evt. utvikle mottak for farlig avfall Tiltak/aktivitet: Bedre innsamling av brukte tekstiler Tiltak/aktivitet: Kildesortering for fritidsbebyggelse Ikke utredet. Ekstra innsamlingsrunder prøvd 140 tonn samlet inn i 2008 Dårlig/ middels Ja Kommentar Basert på avfallspyramiden Langsiktig mål Langsiktig mål Kommunene vurderer dette Vurdert, men ikke utredet. Kampanje høsten 2009. Eksisterende ordninger beholdt. Dårlig Ja Noen flere beholdere er satt ut Middels Ja På returpunkt hvor det passer Gjennomført i 1 kommune, på gang i de 3 andre. God Ja, følges opp Kontinuerlig arbeid for stadig å bli Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 20 av 40

Tiltak/aktivitet: Kartlegging av avfallssammensetning - plukkanalyser 2 utført God Ved behov 4.4 Oppsamling, innsamling og mottak Hovedmålsetting: Det skal til enhver tid benyttes hensiktsmessige oppsamlingsløsninger tilpasset brukernes behov og som bidrar til å nå målsettingene innen sortering/gjenvinning. Tiltak/aktivitet: Henteordning som før Opprettholdt, åpnet for større oppsamlingsenheter Tiltak/aktivitet: Kvalitetsrevisjon av Jevnlige driftsmøter renovatør via div. møter og oppfølging gjennomføres, ingen revisjon. Tiltak/aktivitet: Returpunkter, evt. Gjennomført oppgardert Ivaretatt supplering utforming. Struktur beholdt Tiltak/aktivitet: Oppgradert Utbygd Ivaretatt gjenbruksstasjon på MDS Mobile gjenbruksstasjoner - ingen endring ingen endring Ivaretatt Ved behov Service - sorteringsordninger Utvidet sortering flere Ivaretatt Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 21 av 40 bedre Når avvik registreres eller endringer skjer Ivaretatt Ja Fungerer bra Ivaretatt Ja Få klager avfallstyper på MDS Hjemmekompostering - ingen endring ingen endring Ivaretatt Ved behov 4.5 Avfallsbehandling Hovedmålsetting: Alt avfall som oppstår skal disponeres på en miljømessig god måte, og avfall som ikke material- eller energigjenvinnes, skal gis en forsvarlig sluttdisponering. Praktisk talt alt restavfall skal energigjenvinnes. Tiltak/aktivitet: Utredning om etablering av forbrenningsanlegg Tiltak/aktivitet: Konkurranseeksponering av avfallsdisponering gjennomføres Leveranse til eksternt anlegg etablert, eget anlegg unødvendig. Initiativ til samtaler med en aktør, men ikke utredning Alle avfallstyper som for eksempel plast, papir/papp og restavfall er løpende konkurranseutsatt Komposteringsanlegg Ikke lenger relevant Ivaretatt Tiltak/aktivitet: Våtorganisk avfall - Ivaretatt Ved opplegg beholdes opprustet 2008, fungerer bra behov Tiltak/aktivitet: Næringsavfall - ingen Fortsatt lavt engasjement og Ivaretatt Ved økning i engasjement eller mottak mottak behov 4.6 Forsøpling Hovedmålsetting: Kommunene skal i planperioden hindre ulovlig avfallsdisponering, og sørge for rask opprydding der ulovlig avfallsdisponering avdekkes. Tiltak/aktivitet: Mer bruk av informasjon Tiltak/aktivitet: Mer bruk av generell kontroll, opprydding og gebyrer Tiltak/aktivitet: Kontroll/tilsyn av kafeer, bensinstasjoner, restauranter o.l. mht. forsøpling Sett på rutiner, bedre motivering Gjennomført i godt omfang Utarbeidet forskrift for gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, i kraft 1.1.2010 God Middels/ god Ja Ja Ja Markedet har endret seg; er kapasitet, kan kjøpe tjenesten Evt. ved nye EU-krav SFT vurderer omlegging og hjemmel for gebyr Middels Ja Forskrift vedtatt 2009 4.7 Informasjon Hovedmålsetting: ØRAS og kommunene skal gjennom målrettet informasjonsarbeid bidra til å bedre innbyggernes kunnskap og holdninger om avfall, slik at befolkningen er i stand til å gjørebevisste og miljøriktige valg. Det skal fokuseres på kildesortering og avfallsreduksjon. Tilnærmet alle

innbyggerne skal kjenne til og bruke de ulike sorteringsordningene, og hva ØRAS og kommunene tilbyr av tjenester. Tiltak/aktivitet: ØRAS IKS skal fortsette å Planen gjennomgås og utarbeide en informasjonsplan for godkjennes på årets første informasjonsvirksomheten, bruk av driftsmøte med kommunene. nettsider og andre aktive Gjennomført. informasjonskanaler. Planen revideres årlig Tiltak/aktivitet: Dagens besøksordning på MDS utvides til også å omfatte ungdomsskolen. Gjennomført. God Ja God Ja Videre utvikles Tiltak/aktivitet: Innføring av åpen dag på MDS vurderes. Tiltak/aktivitet: Brukerundersøkelser gjennomføres i løpet av planperioden for å klarlegge publikum tilfredshet med renovasjonsordningen. Tiltak/aktivitet: Gjennomføre sammenlikning med andre - Benchmarking Gjennomført. God Ja Gjennom ført i 2007. God Ved behov ØRAS gjennomførte et benchmarkingsprosjekt i løpet av 2008. 4.8 Administrative forhold Hovedmålsetting: Utsorteringsgrader og avfallsmengder levert til materialgjenvinning skal prioriteres fremfor energigjenvinning. Renovasjonsgebyret skal balanseres i forhold til denne målsetting. Tiltak/aktivitet: Arbeidsfordeling skal evalueres, slik at ØRAS, eierkommunene og renovatørene jobber mot de samme mål. Tiltak/aktivitet: ØRAS årsmelding skal redegjøre for status i forhold til avfallsplanen og dens målsettinger, videreføres for neste planperiode. Tiltak/aktivitet: Avfallsplaner i byggesaker og forurenset grunn God Gjennomført gjennom God driftsmøter med ØRAS og renovatørene. Gjennomført. God Ja Innført nasjonal forskrift fra 1.1.08 Gjelder i dag Ved behov Ullensaker; som del av undersøkelse for hele kommunen Nytt tidspunkt vurderes Renovasjonsgebyret skal ligge under landsgjennomsnittet for sammenliknbare renovasjonsordninger. Har ligget under i hele perioden God Ja Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 22 av 40

5 MÅL OG TILTAK FOR PLANPERIODEN 2010-2014 5.1 Utgangspunkt - overordnet mål Kommunene vil følge overordnede myndigheter sin hovedstrategi i arbeidet med å løse avfallsproblemene. Dette gir følgende prioriteringsrekkefølge for valg av løsninger: 1. Avfallsreduksjon - hindre at avfall oppstår. 2. Ombruk. 3. Materialgjenvinning. 4. Forbrenning med energiutnyttelse. 5. Deponering. Som et lokalt overordnet mål er det i tillegg satt opp: Kommunene og ØRAS IKS skal ha forbruksmønster og avfallsløsninger som er bærekraftige og blant de ledende og mest framtidsrettede i Østlandsregionen og i landet. 5.2 Klimautslipp 5.2.1 Mål - klimautslipp Klimautslipp målt i CO2-ekvivalenter i regionen som har sammenheng med avfallsgenerering, - behandling og -deponering skal ned med 20 % i planperioden i forhold til utslippene ved inngangen til perioden. Dette er en ambisiøs målsetting, som likevel er oppnåelig innen en relativt kort periode med gode tiltak i riktig omfang. 5.2.2 Tiltak - klimautslipp Tiltak Beskrivelse og virkemidler Konsekvens Ansvar K /Ø andre Mindre avfallsgenerering Økt materialgjenvinning Redusert deponigass utslipp, Økt utnyttelse av deponigass Stimulere til mindre generering av avfall. Utspill mot sentrale myndigheter. Støtte holdning skapende tiltak. Utføre tiltak som beskrevet under sortering og gjenvinning Oppgradering av deponigassanlegg på Dal Skog for å utnytte hele uttakspotensialet. Vurdere behov for tiltak på gamle nedlagte kommunale deponier, for eksempel bedre toppdekke Søke i marked om å få avtager av gass i sommermånedene Mindre utslipp ved avfallsbehandling og mindre ressursbruk og utslipp ved ny produksjon. Materialgjenvinning gir mindre klimautslipp enn forbrenning Mindre utslipp av metan, som har 21 g. mer klimaeffekt enn CO2 Mer fornybar energi Målbar Effekt 10 % reduksjon over 10 år Ø Kostnad i kr 10 % mer til materialgjenvinning (54 til 59%) 15 % mer uttak = 250000 Nm3/år i 2009, dvs. ca. 1500 tonn CO2-0,5-1,0 ekvivanter mill. avhengig av tiltak Kommentarer Langsiktig arbeid Betydelig materialrest i restavfall i hht. plukkanalyser. Avtagende effekt pga. avtagende produksjon av deponigass Redusere mengde metangass som siver opp. Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 23 av 40

5.3 Avfallsreduksjon 5.3.1 Mål - Avfallsreduksjon ØRAS og kommunene skal i planperioden arbeide for reduksjon av avfallsmengden i samsvar med eller bedre enn, sentrale nasjonale målsettinger. 5.3.2 Tiltak - Avfallsreduksjon Tiltak Beskrivelse og virkemidler Konsekvens Ansvar K/Ø andre Mindre avfallsgenerering Økt klimaog miljøvekting i offentlig anskaffelse Renere materialbruk Arbeide for avfallsredu ksjon i offentlig virksomhet Lengre produktlevetid Tilrettelegge for økt om- /gjenbruk Stimulere til mindre generering av avfall. Utspill mot sentrale myndigheter. Støtte holdning skapende tiltak. Forbedrede innkjøpskrav med høynet miljøranking og vekting mot økonomi og andre forhold (krav om levetid, utslipp osv. som kan graderes, vektes osv.) Følge opp mot innkjøpsavdelingene i kommunene og mot IIØR (interkommunalt innkjøpsamarbeid Øvre Romerike) Initiativ og påtrykk mot sentrale myndigheter og aktører for å stimulere til renere materialbruk uten materialblanding i produkter Aktuelle tema: omfang av utsendelse møtedokumenter dobbeltsidig utskrift unødig utskrift osv Mest mulig papirløs politisk saksbehandling Initiativ mot nasjonale aktører for å stimulere til bedre og mer holdbare produkter. Opplysnings-/motivasjons kampanje. Vurdere ordninger for reparasjon og salg ev i samarbeid med bedrifter og organisasjoner. Mindre utslipp ved avfallsbehandling og mindre ressursbruk og utslipp ved ny produksjon. Mer bærekraftige innkjøp og mindre avfallsgenerering Mer avfall til materialgjenvinning Mindre avfallsproduksjon Mindre kasting og mindre avfallsgenerering Redusert forbruk og mindre avfall til behandling Nasjonale myndigheter og aktører Offentlig virksomhet Målbar Effekt Stopp i økning. 20 % reduksjon på lang sikt (10-15 år) 5 000 tonn/år 20 % red. i avfall fra disse på sikt 5% mer til materialgjenvinning på lang sikt Redusere papirforbruk med 25% i perioden K, 5% red Publikum, i avfallsnærings- mengde på livet lang sikt Kostnad i kr Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 24 av 40 Små 1 % reduksjon i husholdnings Inntektsavfall potensial? Barrierer / Gjennomførbar het Langsiktig arbeid stoppe utvikling avfallsmengde pr pers og på sikt, redusere menge Må justere forholdet til økonomi (for eksempel plastbelagt papir, sandwhich elementer i bygg osv.) Alle enheter må ta eget område ØRAS er bl.a. med i informasjonsgruppen i Avfall Norge Greit gjennomførbart utført mange steder. Kommunene gjennomfører intern publisering og gjenbruk i pr 2009. Mindre Redusere reklameutsending, Redusert forbruk, Ikke Delta i pågående

Tiltak Beskrivelse og virkemidler Konsekvens Ansvar K/Ø andre postutsending Redusere annen papirutsending (årsrapporter osv.) Følge nasjonale retningslinjer om reservasjon mot reklame. Initiativ mot sentrale aktører og myndigheter. ressursbruk ved utsending og mindre avfall til behandling Målbar Effekt påvirkingsmu lighet utenfor egen aktivitet Kostnad i kr Barrierer / Gjennomførbar het initiativ Redusere mengde unødig emballasje engangsposer Hjemmekompostering Oppfordre til Nei takk til reklame Opplysnings-/motivasjons kampanje, stimulere til og ombruk av handleposer, Oppfordre til nei takk til unødvendig emballasje Det et fritt for den som ønsker å drive hjemmekompostering. Organisk avfall blir kompostert ved MDS Redusert plast og annen avfall til forbrenning og deponering Mindre avfallstransport og - behandling, mindre utslipp, Publikum, næringslivet Ordningen er etablert og videreføres Premiere avfallsreduksjon Økt info om mulighet for mindre beholdere og derigjennom mindre gebyr Gebyr justeres etter mengde avfall som leveres, Mindre avfallstransport og - behandling, publikum 2-3 % reduksjon i husholdnings avfall 500-1000 tonn/år mindre avfall Utnytte ordning som ligger i lokal forskrift. 5.4 Sortering og gjenvinning 5.4.1 Mål Kommunene skal hvert år i planperioden øke utsorteringsgraden for de fraksjoner som det er etablert kildesorteringsordninger for. Kommunene har som mål å forbli blant de beste i landet når det gjelder utsortering av fraksjoner til materialgjenvinning. 5.4.2 Tiltak Tiltak Beskrivelse og virkemidler Konsekvens Ansvar K/Ø andre Målbar Effekt Kostnad i kr Barrierer / Gjennomfør barhet Nye henteordninger Utvidet åpningstid ved gjenvinning stasjon Dal Skog Vurdere om nye henteløsninger skal innføres ved fellesbeholdere, mest realistisk for glass og metall, eventuelt henteordning for grovavfall hos abonnenter Vurdere å ha lenger åpent på MDS. Økt mengde til materialgjenvinning Økt service og motivasjon for levering av avfall 1-3 % mer til materialgjen vinning - 300-1000 tonn Økning av avfallsmeng der på gjenvinnings stasjonene Må vurderes mhp kostnad, prissetting, praktisk tilrettelegging osv Utredes/kostnad svurderes 2010 i forkant av behandling av budsjett for Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 25 av 40

Tiltak Beskrivelse og virkemidler Konsekvens Ansvar K/Ø andre Bedre mobile gjenvinning stasjoner, *) se merknad under Permanente gjenvinning stasjoner i alle kommunene Bedre tilrettelegging for avfalls håndtering ved utbygging, tilbud om sortering i hjemmene Forbedret sorteringsløsning og -resultat i borettslag Vurdere hvordan/om ordning skal videreføres kort sikt (planperioder) lang sikt (etter 2019) Utrede om det skal etableres permanente gjenvinning stasjoner i alle kommuner -1,2 eller 3 nye. Ledd i utredning for drift etter 2019, relasjon mobile gjenvinningsstasjoner Informasjon til utbyggere Krav i planarbeid og byggesaksbehandling i kommunene Informasjon til boligbyggere.. Krav i planarbeid og byggesaksbehandling i kommunene. Arbeide for universell utforming ved tilrettelegging for avfallsordning. Servicegrad nærhet til gjenvinningsstasjon for økt servicenivå. Bedre service. Mindre privat transport gjennom regionen Forutsigbar avfallshåndtering ved kjøp av bolig, bedre tilrettelagt for renovatør (HMS) Mer avfall til materialgjenvinning og ikke til forbrenning Mer avfall til materialgjenvinning og ikke til forbrenning Målbar Effekt Kostnad i kr Barrierer / Gjennomfør barhet med 2-3% ØRAS 2011 Servicegrad Kostnadsdeknin g innleie bistand. Utredes 2011 K K, avfallsentrepr enører 2-3 % mer til materialgjen vinning 700-1000 tonn 5 % mer til materialgjen vinning 1500 tonn 2 % mer til materialgjen vinning 700 tonn Utrede 100 000 Antall må sees i forhold til plassering av MDS og organisering etter 2019 Utredes 2011 Oppdragende, motiverende Kommunene ser på dette Bedre informasjon om returordninger Økt gjenvinning Forenkle kildesortering - færre avfallstyper mindre ettersortering Bedre/økt tekstil gjenvinning Gjennomføre informasjonskampanjer om eksisterende mottaksordninger i bransjeregi (apotek, butikker osv.) Kontroll med bransjemottaket av EE-avfall i utsalgssteder osv. Gjennomføre tiltak som kan medføre at for eksempel all plast er plast og alt metall er metall, slik at det kan samles inn og gjenvinnes all type plast og metall. Vurdere å dekke inn ekstrakostnadene for marginal plast og metall som ikke dekkes av dagens bransjeordninger. Utvidet ettersortering/kontroll. Samarbeide med nasjonale aktører om mulig deponiforbud mot plast Ut fra markedssituasjonen: Vurdere dagens tekstilgjenvinning og arbeide for gjenvinning på høyest Mer avfall til materialgjenvinning Mer av slike material fraksjoner til materialgjenvinning og ikke til forbrenning eller annen behandling. Best mulig gjenvinning K, Ø, bransje Ø 1-2 % mer til materialgjen vinning 300-700 tonn 3 % mer til materialgjen vinning 1000 tonn 0-100 000 Apotek tar i mot gammel medisin, elbutikker og lignende EEavfall tilsvarende det som de selger selv Kun metallemballasje og emballasjeplast inngår i nasjonale rammeavtaler i dag. Kan kreve nasjonale tilpassinger som kompliserer. Avfall Norge arbeider med dette. Går nok tekstiler av alle typer til ombruk (helst) og Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner. Side: 26 av 40