SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: ANMODNING OM ØKT BOSETTING Planlagt behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 50 flyktninger i 2017 og 40 flyktninger i årene 2018 og 2019 hvorav 10 enslige barn og unge for de aktuelle årene. Kommunen ønsker primært å bosette familier. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 20 flyktninger i 2015 utover vedtatt kvote på 65 flyktninger, inklusive 10 enslige mindreårige flyktninger. Saksutredning: Vedlegg: 1. Anmodningsbrev til landets ordførere og rådmenn vedrørende bosetting av flyktninger for planperioden 2017 2019. 2. Anmodningsbrev fra IMDI om å bosette flere flyktninger utover vedtatt kvote i 2015 eventuelt forskuttere på neste års kvote. Bosetting av flyktninger i Alta kommune for planperioden 2017 2019. Bakgrunn: Det vises til anmodningsbrevet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet der plantallet for bosetting av flyktninger nasjonalt settes til 13.200. Av dette fastslås plantallet for Alta kommune til mins 50 nyankomne flyktninger i 2017, hvorav 10 av disse er enslige barn og unge. For 2018 og 2019 er plantallet nasjonalt på 12.000 pr år der Alta kommunes plantall vil utgjøre minst 40 nyankomne flyktninger pr år, hvorav 10 av disse er enslige barn og unge. I anmodningsbrevet til kommunene står det; «Vi ber kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det er ønskelig at dette gjøres i form av rammevedtak for perioden 2017-2019, og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDI. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDI sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger.»
Det presiseres videre i anmodningsbrevet: «Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger bør fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDI oppfatter at vedtaket basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å realisere alle plassene, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting.» Høring/merknader: Kommunestyret i Alta har gjort vedtak om å bosette 25 flyktninger pr år, i tillegg kommer et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige flyktninger til enhver tid. Et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige betyr at det bosettes nye flyktninger etter hvert som «gamle» skrives ut. Erfaringstallene viser at det dreier seg om rundt 10 nye bosatte pr år. Administrasjonens tolkning av anmodningsbrevet fra IMDI innebærer at med utgangspunkt i allerede vedtatte kommunale bosettingstall anmodes kommunen om å ta i mot et tillegg på 15 flyktninger i 2017 og 5 nye flyktninger i årene 2018 og 2019. På oppdrag fra rådmannen er aktuelle kommunale virksomheter/avdelinger bedt om å komme med innspill/merknader i forhold til å øke plantallet på bosetting i kommunen til 50 flyktninger i 2017 og 40 flyktninger i årene 2018 og 19. Dette betyr en økning på 15 flyktninger i 2017 og 5 flyktninger i årene 2018 og 19. Administrasjonen har lagt inn som premiss at en primært ønsker å bosette familier, da dette vil gjøre det enklere å skaffe bolig og gi tilbud om kvalifisering gjennom Alta voksenopplæringssenter for de voksne. Med bakgrunn i erfaringstall legger en til grunn at en familie består av to voksne og tre/fire barn. I saksfremlegget legges dette til grunn for administrasjonens vurderinger. Konsekvenser ved økt plantall fra 35 til henholdsvis 50/40 flyktninger for Alta kommune: År Antall flyktninger Voksne Behov for barnehageplass Barn med behov for skoletilbud 2017 15 6 4 5 2018 5 2 2 1 2019 5 2 1 2 I høringen fremkommer følgende: Alta voksenopplæringssenter: For Alta voksenopplæringssenter vil dette bety økt aktivitet i form av undervisning. Dette vil gjelde norsk og samfunnskunnskap for innvandrere der det er rett og plikt til 600 timer. I tillegg kommer behovsprøvd tilbud som kan være opp til 2 400 timer utover de 600 rett og plikttimene. Mange av de som bosettes vil sannsynligvis ha mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Disse vil også ha rettigheter i forhold til grunnskoleopplæring for voksne. Her vil det for mange dreie seg om et undervisningsbehov som går over flere år for at disse skal kunne komme videre i det norske skolesystemet. Alta voksenopplæringssenter har i dag en svært vanskelig romsituasjon. Det er en prosess i gang i forhold til å få på plass egnede lokaler. En økt bosetting vil øke deltakerantallet ytterligere og komme i tillegg til dagens kapasitetsutfordringer. Det er vanskelig å anslå eksakt hva den eventuelle økningen vil bety i form av ressursbehov. Dette må ses i sammenheng med prognosen totalt sett for aktivitetsomfanget. Her er det mange uforutsette variabler bl.a. med inn og utflytting, familiegjenforening som gjør det svært vanskelig å lage langsiktige prognoser.
Dersom en ser på økonomi vil hver enkelt bosatt utløse per capita tilskudd som skal dekke skoletilbudet innenfor norsk og samfunnskunnskap. Et estimat på at av den eventuelt økte kvoten på 15 personer i 2017 består av 6 voksne vil dette utløse per capita tilsvarende 31 900 x 6 = 191 400 (år.1), 57 800 x 6 = 346 800 (år 2) og 35 900 x 6 = 215 400 (år 3). Dersom en ser dette i sammenheng med den allerede vedtatte økning på 30 syrere i 2015 og et estimat på 10 voksne betyr dette 31 900 x 10 = 319 000 (år 1), 57 800 x 10 = 578 000 (år 2) og 35 900 x 10 = 359 000( år 3). For begge økningene: Sum år 1 : 510 400.- Sum år 2 : 924 800.- Sum år 3: 574 400.- Totalt: 2 009 600.- Omfanget av opplæringen vil ha sammenheng med hvilken bakgrunn disse personene har fra sitt hjemland. Dette vil en ikke ha oversikt over før en foretar den individuelle kartleggingen av hver enkelt bosatt og deres behov for undervisning. Ut fra et estimat på bakgrunn av erfaringer vil hele økningen kunne anslås til 1,5 lærerstillinger i økt bemanning. Økningen i lærerstillinger vil finansieres av skoletilskuddet og har som sådan ikke innvirkning på disponeringen av integreringstilskuddet. Boliger: Å skaffe bolig til flyktninger er generelt ei utfordring, men så langt har en lyktes med å skaffe boliger i det private markedet. Det er også slik at uansett hvilket bosettingsmål kommunen setter, vil bosetting ikke kunne gjennomføres før bolig står klar. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDI ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunenes introduksjonsprogram og skaffe boliger til nye flyktninger. I Alta kommune har Stiftelsen utleieboliger et særlig ansvar for å skaffe bolig til målgruppen, samt ta i bruk de virkemidler staten tilbyr for å nå dette målet. Barnehagetilbud: Vi ønsker å belyse at barnehagene må få en andel av integreringstilskuddet til integreringsarbeidet for barnehagebarn og deres familier. Barna er tilknyttet barnehagen i mange timer pr. uke og for foreldrene er det også en viktig arena for integrering. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en oversikt over hvor mye barnehagene får av dette tilskuddet ut over ordinær drift på lik linje med andre barn i kommunen. Vi trenger ressurser til opplæring på mange områder, voksentetthet og kompetanse, tolketjenester ut over samtale med barn/foresatte (oversetting av viktig informasjon og dokumenter) og pedagogisk materiell. Merknad* Det er viktig at barnehagene søker på tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger, tilskudd 1 eller 2. ( Se tabell) Søknad må fremmes innen ett år. Tilskudd 1 dekker også atferd/sosiale vansker. Skoletilbud: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og best mulig opplæringstilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes ekstra kostnader i skolene for å gi disse barna gode tilbud.
Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i inntil ett skoleår. Deretter føres de ut i ordinære klasser på sin hjemmeskole. Tidligere erfaring med elever med bakgrunn fra områder med krig og store humanitære katastrofer viser et stort behov for tett voksenkontakt. De har oftere konsentrasjons-, samspills- og atferdsvansker og har oftere større vansker med å tilpasse seg skolesystemet. Dette kommer i tillegg til det skolen opplever med kulturelle og språklige utfordringer elever tilknyttet velkomstklassen naturlig nok har. Ved bosetting av barnefamilier i årene fremover må skolene sikres ressurser nok til å ivareta elevene og deres rettigheter etter opplæringsloven. Dette gjelder både når de går i velkomstklassen - og etter at de er begynt i ordinær klasse på sin hjemmeskole. Merknad* Det er viktig at skolene søker på tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger, tilskudd 1 eller 2. ( Se tabell) Søknad må fremmes innen ett år. Tilskudd 1 dekker også atferd/sosiale vansker. Flyktningehelsetjenesten: Flyktningehelsetjenesten melder at de har tilstrekkelig ressurser til å håndtere en økning i plantallet for bosatte i Alta kommune fra 35 til 50 for 2017 og 40 for årene 2018 og 19. Dette med bakgrunn i at tjenesten fikk tilført ressurser i forbindelse med den ekstraordinære bosettingen av inntil 30 Syriske flyktninger. Barn og ungetjenesten: Alle avdelingene i Barn og ungetjenesten; ppt, barnevern, habilitering og helsesøstertjenesten melder om økt press på tjenestene som følge av økt bosetting av flyktninger. Den ekstraordinære bosettingen av inntil 30 syriske flyktninger i tillegg til økt plantall for bosatte i kommunen vil kreve mer ressurser til tjenesten. Utfordringene knyttes til økte tidsressurser som går med til saksbehandling, utredning og oppfølging. I denne sammenheng brukes det mye tid på kulturforståelse, språk, bruk av tolk, landkunnskap, m.m. En bekymringsmelding til barnevernet knyttet til en nylig bosatt flyktningfamilie vil for eksempel kreve betydelig mere tidsressurser enn det som er vanlig. Dette gjelder for alle våre tjenester. Flyktningetjenesten: Flyktningetjenesten gir veiledning til bosatte flyktninger som skal integreres i Alta. Vi har tett oppfølging spesielt i de første månedene, dette er den sårbare etableringsfasen. Vi sørger for bolig, oppfølging i boligen og oppstart i barnehage og skole. Bosetting av flyktninger krever tett oppfølging, veiledning og opplæring i boligene. Flyktningetjenesten samarbeider med skoler og barnehager, der målet er å gjøre hverdagen i skole og barnehage best mulig for de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten driver informasjonsarbeid til bosatte flyktninger, temabasert undervisning gis to dager i uken som en del av kravet om heldagstilbud etter introduksjonsloven. Flyktningetjenesten saksbehandler og yter livsopphold og etableringstilskudd. Flyktningetjenesten er aktive på boligmarkedet og skaffer og innreder boliger. I tråd med flyktningeplanen for Alta kommune legges det opp til desentral bosetting, noe som medfører økt bruk av bil i tjenesten. Det er derfor behov for å lease bil til nevnte formål. Flyktningetjenesten ber om økt bemanning med to 50% stillinger, dette er for å styrke bemanningen i helgene samt at vi ikke skal være så sårbare ved sykdom. Tjenesten har i dag 1,5 stillinger som skal sørge for integrering og bosetting av flyktninger. Dette er for lite i forhold til i forhold til å skulle ta i mot flere flyktninger i tida som kommer.
Tilskudd fra IMDI til kommuner som bosetter flyktninger: Integreringstilskudd Bosettingsår År1 Sats Kr 182.000.- (voksen)* Kr 182.000.- (bran)* Kr 232.000.- (enslig voksen) Kr 182.000.- (enslig mindreårig År 2 Kr 210.000.- År 3 Kr 152.000.- År 4 Kr 82.200.- År 5 Kr 70.000.- Barnehagetilskudd Engangstilskudd Kr 24.000.- Eldretilskudd Engangstilskudd Kr 157.500.- Særskilt tilskudd enslige mindreårige Til 20 år Kr 191.300.- Personer med kjente funksjonshemminger: Engangstilskudd Inntil 5 år Kr 175.900.- Tilskudd 1 Kr 1.080.000.- (Tilskudd 2) Økonomiske konsekvenser: De økonomiske vurderingene tar utgangspunkt i bosetting av 15 flyktninger i 2017 og 5 flyktninger i årene 2018 og 19. For 3-års perioden vil økningen representere 10 voksne, 7 barn med behov for barnehageplass og 8 barn med behov for skoletilbud. Inntekter: Samla integreringstilskudd over 5 år: Barnehagetilskudd 5 barn (engangstilskudd) Utgifter: Direkte kostnader i forbindelse med bosetting i regi av Flyktningetjenesten de 3 første måneder i 5-års perioden. Styrking av miljøtjenesten med en stilling (5år) Styrking miljøtjenesten med en leasingbil (5år) Styrking Barn og ungetjenesten med en stilling i 5 år knyttet til saksbehandling i ppt, barnevern, helsesøstertjeneste og habilitering. Introlønn 2 år for de voksne: Kr 17.350.000- Kr 120.000.- Kr 17.470.000.- Kr 795.000.- Kr 2.500.000.- Kr 500.000.- Kr 3.000.000.- Kr 3.600.000.- Kr 10.395.000.- Uforutsette utg. Kr 7.075.000- Merknad* Under uforutsette utgifter kan det påbeløpe utgifter på sosialbudsjettet som følge av at flyktninger ikke kommer i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram på 2 år. Vurdering: I utredningen er det lagt til grunn at integreringstilskuddet som kommunen mottar for bosetting av flyktninger, skal brukes til å styrke kommunale tjenester som beskrevet. Det er videre lagt til grunn at
kommunen fortrinnsvis tar i mot familier, fordi dette vil gjøre det lettere å skaffe bolig til alle. Med dette som bakgrunn vil Alta kommune kunne ta i mot inntil 50 flyktninger i 2017, og 40 flyktninger i årene 2018 og 2019 og samtidig gi forsvarlige tjenester til disse. Bosetting av flyktninger i 2015 utover vedtatt kvote. Bakgrunn: Viser til brev av 14.10.15 fra IMDI, der kommunene bes om å vurdere bosetting utover vedtatt kvote for 2015. Med den tilstrømmingen av flyktninger Norge opplever i dag, blir situasjonen beskrevet som en nasjonal krise. Kommunene oppfordres til å ta i mot bosettingsklare flyktninger, for å gjøre plass på mottakene for den store tilstrømmingen av asylsøkere til Norge. Høring/merknader: Alta kommune har i tillegg til plantallet på 35 flyktninger fattet vedtak om å bosette inntil 30 syriske flyktninger for 2015 som et ekstraordinært tiltak totalt 65 flyktninger i 2015. Flyktningetjenesten har så langt bosatt 53 flyktninger og det gjenstår dermed 12 flyktninger i henhold til vedtak. IMDI henstiller til at kommunen tar i mot flere flyktninger enn de 65 som er vedtatt bosatt i 2015. Bolig: Flyktningetjenesten har pr dato opsjon på 6 boliger i Alta, med kapasitet til å bosette inntil 32 flyktninger. Dette betyr at kommunen har kapasitet til å bosette 20 asylsøkere utover de 65 som allerede er vedtatt bosatt. Alta voksenopplæringssenter: Alta voksenopplæringssenter er i dag i en presset situasjon i forhold til undervisningslokaler. Kommunen har fått tilbud om å leie det tidligere NRK-bygget, der det er mulig å tilrettelegge for to undervisningsrom. Dersom dette realiseres vil det være tilstrekkelig med undervisningslokaler til å kunne ta i mot 20 ekstra flyktninger. Skoler og barnehager: Det er i dag ikke mulig å anslå hvor mange familier med barn som er bosettingsklare. Det vi vet er at det sitter flest voksne flyktninger og enslige mindreårige flyktninger i mottak. IMDI ønsker å få disse bosatt så raskt som mulig. Kommunen samarbeider med Hero lokalt, slik at vi er sikret en viss andel familier. Skoler og barnehager bør sikres ressurser i henhold til det antall barn som blir bosatt i kommunen, så snart dette er avklart. Flyktningetjenesten: Flyktningetjenesten og Boenhet for enslige mindreårige flyktninger er under omorganisering, der flyktningetjenesten vil flytte inn i NRK-bygget dersom kommunen inngår leieavtale. Med dette som bakgrunn er det tilstrekkelig ressurser til å håndtere økt bosetting. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske vurderingene tar utgangspunkt i 20 flyktninger utover vedtatt kvote, med en fordeling på 15 voksne og 5 barn. Inntekter: Samla integreringstilskudd over 5 år: Barnehagetilskudd 3 barn: Utgifter: Kr 13.924.000.- Kr 72.000.- Kr 13.996.000.-
Direkte kostnader i forbindelse med bosetting i regi av Flyktningetjenesten de 3 første måneder i 5-års perioden: Introlønn 2 år voksne: Husleie NRK-bygget i 5 år: Kr 1.239.000 Kr 5.400.000.- Kr 2.750.000.- Kr 9.389.000.- Til disposisjon: Kr 4.607.000.- I utredningen er det lagt til grunn at integreringstilskuddet som kommunen mottar for bosetting av flyktninger, skal gå til å styrke kommunale tjenester som berøres. Det er ikke gjort beregninger i forhold til skoler og barnehager utfra at antall barn/familier som bosettes er høyst uvisst. Med dette som bakgrunn vil Alta kommune kunne ta i mot 20 flyktninger utover vedtatt kvote på 65 for 2015. Alta, 29.10.15 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Mads Stian Hansen Kommunalleder Oppvekst og kultur Svein O Hansen Saksbehandler