Olav Maurstad Bispevegen 26 2690 SJÅK Trondheim, 03.07.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/4773 Saksbehandler: Marit Doseth Avgjørelse i klagesak - klage på avslag på søknad om dispensasjon for oppføring av uteplass/platting Miljødirektoratet tar ikke klagen til følge. Bygging av terrasse, veranda og platting er ikke i samsvar med forvaltningsplanen for verneområdet og en tillatelse vil være i strid med verneformålet som blant annet er å ta vare på et verdifullt setermiljø. Naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ gir ikke hjemmel til det omsøkte tiltaket. Bakgrunn for saken Olav Maurstad ble i brev datert 21. juni 2018 fra Nasjonalparkstyret for Reinheimen varslet om styrets adgang til å gi pålegg om retting og stans av ulovlig byggevirksomhet på Meramstadsetra i Finndalen landskapsvernområde. Styret var gjort kjent med at det var oppført et tilbygg på seterfjøset og en uteplass/platting. Byggetiltakene var ikke omsøkt. I brevet gis Maurstad anledning til å søke om etterfølgende tillatelse innen 1. august 2018. Den 30. juli 2018 søkte Olav Maurstad om tillatelse etter verneforskriften. Det opplyses at det er søkt Lom kommune om byggetillatelse i november 2016, men at kommunen i påvente av en avgjørelse fra Landbruksdirektoratet ikke behandlet søknaden. Søker hevder å ha vært ukjent med verneforskriften og forvaltningsplan for Reinheimen og at det av den grunn ikke er søkt nasjonalparkstyret om tillatelse for de oppførte byggverk tidligere. Den 27. september 2018 ble det avholdt et møte hvor Maurstad, Statskog, Fjellstyret, Lom kommune og nasjonalparkstyret for Reinheimen deltok. I dette møtet ble byggevirksomheten på setra gjennomgått og det ble foreslått en videre oppfølging og behandling av saken av de ulike representantene som deltok på møtet. I brev datert 15. oktober 2018 gir Maurstad en nærmere beskrivelse av påbygget og uteplassen, samt skisser av de omsøkte byggetiltakene. Nasjonalparkstyret sin avgjørelse Nasjonalparkstyret for Reinheimen behandlet søknaden i møte den 3. desember 2018. Styret ga tillatelse til påbygget på seterfjøset med 5 m 2. Det ble presisert at påbygget skal være utedo, og at Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1
fjøset skal brukes lager og uthus. Det ble satt vilkår til tillatelsen, blant annet ble det stilt flere krav til utformingen av tilbygget. Søknad om oppføring av frittstående uteplass/platting til setertunet ble avslått med den begrunnelse at terrasse, veranda og platting er fremmedelementer i den lokale byggeskikken jf. forvaltningsplanen. Klagen Nasjonalparkstyret sitt vedtak ble påklaget i brev datert 18.desember 2018. Det er den manglende tillatelsen til uteplass/platting det klages over. Det vises til at uteplassen er bygd inn i terrenget, med trappeforhøyninger, bord, benker og vegger. Klager sier seg villig til å fjerne taket selv om dette skjermer mot vær og vind. Uteplassen/plattingen hevdes å være bygd før 2006, det året verneområdet ble opprettet. Plassen opplyses å være et naturlig samlingssted for setertunet, men også for andre fjellfolk og setereiere. Klager oppgir at saken er en stor belastning i hans alder (75 år) og han håper saken kan løses ved hjelp av sunt bondevett. Forberedende klagebehandling Nasjonalparkstyret behandlet klagen i møte den 18. mars 2019. Klagen ble ikke tatt til følge. Styret presiserte at søknad og klage har vært behandlet som om uteplassen/plattingen ikke er oppført. Når det gjelder påstanden om at uteplassen/plattingen ble oppført i perioden 2000-2006, altså før vernet ble vedtatt, så imøtegår styret dette med flyfoto fra nettstedet "Norge i bilder" (https://www.norgeibilder.no). På dette nettstedet finnes det bilder av Meramstadsetra fra årene 1981, 2002, 2005 og 2015. Styret mener disse bildene viser at uteplassen/plattingen med den form den har i dag, ikke var oppført før vernet av Finndalen landskapsvernområde ble vedtatt i 2006. Styret mener det ikke er fremkommet noen tungtveiende behov for å beholde uteplassen. Det vises til forvaltningsplanen som omtaler terrasse, veranda og platting som fremmedelementer sammenlignet med den lokale byggeskikken og at slike tiltak ikke skal være tillatt. En tillatelse vil ifølge styret kunne få en negativ presedensvirkning som på sikt vil kunne uthule vernet. Styret fant at det i klagen ikke fremkom noen nye opplysninger av betydning for avgjørelsen og saken ble sendt til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse den 26. mars 2019. Miljødirektoratet sin vurdering Miljødirektoratet kan prøve alle sider i en sak, jf. forvaltningsloven 34. Klageinstansen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Finndalen landskapsvernområde ble vernet ved kongelig resolusjon den 24. november 2006. Formålet med vernet fremgår av verneforskriften 2 og er å: 2
- "ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. - ta vare på leveområde og trekkområde for villreinen, og anna biologisk mangfald som pregar landskapet. - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. - ta vare på vakker og særpreget vassdragsnatur. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging". Miljødirektoratet har sitt kunnskapsgrunnlag i saken fra søknad, klage, saksforberedelse, forvaltningsplan og kongelig resolusjon, jf. naturmangfoldloven 8. Det hevdes i klagen at uteplassen/plattingen er oppført før 2006, det året verneområdet ble vedtatt. Nasjonalparkstyret mener at dette ikke medfører riktighet og viser til bilder fra nettstedet https://www.norgeibilder.no som viser Meramstadsetra. På flyfoto tatt av setra den 10. september 2005 kan man ikke se inngrep på stedet hvor uteplassen er plassert. Flyfoto tatt i 2010 viser imidlertid inngrepet tydelig. Dersom uteplassen skal ha blitt etablert før 2006, må det ha skjedd etter 10. september og før årsskiftet. Miljødirektoratet har vært i telefonkontakt med Maurstad for å få dokumentasjon for tidspunktet for oppføringen av uteplassen. Maurstad opplyste at han ikke hadde noe som egnet seg som dokumentasjon for oppføringstidspunkt. Finndalen er en vid og åpen dal som ligger relativt høyt over havet. Vinteren kommer tidlig i høyereliggende strøk og vanskeliggjør denne typen byggearbeider. Det mest hensiktsmessige og praktiske må være å oppføre en slik platting i løpet av sommerhalvåret. Miljødirektoratet legger derfor til grunn at det er mest sannsynlig at uteplassen/plattingen ble oppført etter at vernet ble vedtatt. Finndalen landskapsvernområde er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Det er ifølge verneforskriften 3 punkt 1.1. forbud mot blant annet oppføring, påbygging og ombygging av bygninger eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretninger. Opplistingen i bestemmelsen er ikke uttømmende. Etter verneforskriften 3 punkt 1.3 bokstav b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring av nødvendige bygninger til jordbruks- og seterformål. Den oppførte uteplassen/plattingen forenkler eller rasjonaliserer ikke driften på setra, byggverket skal ikke benyttes til beboelse og har ingen annen praktisk betydning for virksomheten på setra. Byggverket er ikke en nødvendig bygning til jordbruks- og seterformål og bestemmelsen hjemler derfor ikke det omsøkte tiltaket. Forvaltningsmyndigheten kan også gi dispensasjon til ombygninger eller tilbygg til eksisterende bygninger i samsvar med forvaltningsplanen, jf. verneforskriften 3 punkt 1.3 bokstav c). En frittstående uteplass/platting er hverken ombygging av eller tilbygg til en eksisterende bygning, slik at heller ikke denne bestemmelsen hjemler det omsøkte tiltaket. En eventuell dispensasjon fra byggeforbudet må derfor hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften 48 første ledd, første alternativ i denne sak. I følge denne bestemmelsen kan det gjøres unntak fra et vernevedtak dersom tiltaket ikke strider mot 3
vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Ingen har krav på dispensasjon etter denne bestemmelsen selv om vilkårene er oppfylt. Av forarbeidene til naturmangfoldlovens 48 første ledd, første alternativ fremgår det at bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I første rekke skal bestemmelsen benyttes på bagatellmessige inngrep eler forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. I vurderingen av om tiltaket er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at adgangen til å gi dispensasjon er snever. Setermiljøet i Finndalen landskapsvernområde er ifølge verneformålet verdifullt og sammen med vegetasjon og kulturminner utgjør dette en vesentlig del av landskapets egenart, jf. verneforskriften 2. Kulturminnemyndighet hos Fylkesmannen i Oppland har foreløpig ifølge saksdokumentene liten detaljkunnskap om seterbebyggelsen i Finndalen. Forvaltningsplanen for Reinheimen opplyser på side 126-127 at setrene tradisjonelt består av fire typer bygninger; seterhus, fjøs, løe og ysthus. Videre sier forvaltningsplanen at terrasse, veranda og platting er fremmedelementer i den lokale byggeskikken og tiltak som ikke skal tillates. Uteplassen/plattingen er på tilsammen 12 m 2 og består foruten av selve plattingen av to levegger og noen få trappetrinn. Plattingen er delvis overbygd med tak. Inngrepet er en ny frittstående etablering og ikke en type bygning som tradisjonelt har befunnet seg på setrene i området. Miljødirektoratet mener at inngrepet er av en slik størrelse og karakter at det vil kunne påvirke det landskapet det befinner seg i. Dette vil særlig være tilfellet dersom tillatelsen skulle gi presedens. Det fremgår av naturmangfoldloven at det i landskapsvernområder ikke kan iverksettes tiltak som alene eller sammen med andre tiltak (vår uthevning) kan endre det vernedes landskap særpreg eller karakter vesentlig, jf. 36 andre ledd, første punktum. Dette betyr at man ikke skal vurdere tiltak isolert, men også opp mot andre tiltak. Dette for å unngå en bit-for-bit reduksjon av verneverdiene. I Finndalen er det opplyst å være 35 seterhus i tillegg til annen seterbebyggelse og farene for at en tillatelse vil kunne medføre en uheldig presedensvirkning må sies å foreligge. En slik utvikling vil kunne medføre at de verdifulle setermiljøet i Finndalen endrer seg og får en annen karakter, noe som er i strid med verneformålet. Miljødirektoratet mener derfor at det ikke er hjemmel til å gi omsøkte uteplass/platting tillatelse, jf. naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ. Vedtak: Miljødirektoratet tar ikke klagen til følge og stadfester nasjonalparkstyrets vedtak datert 3. desember 2018. Miljødirektoratet sin avgjørelse er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. 4
Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Knut Fossum seksjonsleder Marit Doseth seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: Nasjonalparkstyret for Reinheimen 5