Møteinnkalling Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 02.05.2018 Tidspunkt: 08:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 95207083. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Sidenr AU 13/18 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 AU 14/18 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar AU 15/18 Orienteringssaker 3 AU 16/18 AU 17/18 AU 18/18 AU 19/18 Søknad om gjenoppbygging av bro ved Store Troget/ Langsvatnet i Bygland kommune, gnr/bnr: 4/4. Søknad om helikoptertransport for henting av reinsdyrslakt i SVR. Rhett Tønnesen. Bykle kommune Søknad om dispensasjon til transport med ATV på FV 986, gnr/bnr: 2/38 i Gytdalen hyttefelt, Sirdal kommune Søknad om dispensasjon frå ferdselsforbod på strekninga Stavskar - Bossbu. DNT-sør AU 20/18 Eventuelt 23 3 4 9 16 20 2
AU 13/18 Godkjenning av innkalling og saksliste AU 14/18 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar AU 15/18 Orienteringssaker 3
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/2844-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 11.04.2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 16/18 02.05.2018 Søknad om mindre byggetiltak- gjenoppbygging av bro ved Store Troget/ Langsvatnet i Bygland kommune, gnr/bnr: 4/4. Forvalters innstilling I henhold til 48 i Naturmangfoldloven får DNT sør tillatelse til å gjenoppbygge broa ved Store Troget/ Langsvatnet i Bygland kommune, gnr/bnr: 4/4. Tillatelsen blir gitt etter følgende villkår: Tiltaket må ha grunneiers tillatelse. Brua må skille seg minst mulig fra naturomgivelsene med hensyn til størrelse, utforming og overflatebehandling. Broa skal bygges så lav så mulig og skal ikke bygges i materialer som kan gi refleks i sollys. Rester fra den tidligere broa skal fjernes etter gjeldende lover og forskrifter. Broen skal bygges tilsvarene som broer ved Sloaros og Bossbu. Byggearbeidet skal være gjennomført innen 1.desember 2018. Transportene knyttet til arbeidet skal være gjennomført innen 19.august. I medhold av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde får DNT Sør landingstillatelse til helikoptertransport av nødvendig materialer og utstyr til Store Troge/Langsvatnet ved gnr. 4/bnr. 4 i Bygland kommune. For å redusere forstyrrelse av vilt, bufe og fotturister skal helikopteret om mulig ikke fly lavere enn 300 meter over bakkenivå. Løyvet gjelder for inntil 4 transporter i perioden 15.6-19.8 2018. Andre vilkår som kommer frem av standard løyve. Dette løyvet er bare gyldig sammen med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. Dersom transporten lander på andres eiendom, må innehaver av løyvet selv innhente samtykke fra grunneier. Løyvet skal alltid være med under transporten. Løyvet kan trekkes tilbake på kort varsel i perioder dersom hensyn til viltet krever det. 4
Dersom det observeres reinsdyr i nærheten av landingspunktet skal turen avventes til faren for forstyrrelser ikke lenger er tilstede. For å begrense forstyrrelser for vilt og fotturister skal helikopteret ikke fly lavere enn 300 meter over bakkenivå. Saksopplysninger Bakgrunn DNT sør ved Mie Kaasa søker verneområdestyret for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde tillatelse til gjenoppbygging av bro ved Store Troge/Langsvatnet på gnr/bnr 4/4 i Bygland kommune. I 2008 ble det bygget en ny bro, men etter noen få år ble den ødelagt av snø og is. Det har i mange år vært vanskelig å komme seg over elven ved mye vannføring og DNT sør ønsker derfor å utbedre med å bygge en helt ny hengebro over elven. DNT sør har bygget to hengebroer de siste to årene, en ved Bossbu og en ved Sloaros. Det er tilsvarende dette de tenker ved Langsvatnet. De planlegger å gjennomføre tiltaket i løpet av august 2018. Hengebroa er basert på 2 stk. tårn, hvert av to telefonstolper på 2,5 over gangbane som er bundet sammen på toppen med en stålbjelke med to rør hvor stolpene går inn i som en hatt. Oppå denne bjelken sveises på en bane for wire på hver side. Bærewire ser ut til å bli 16mm dia. Brua blir hengende i 8mm dia wire ned fra bærewire med stålkanal 8 som bæring hver 2,4 m. All wire er galvanisert og blir smurt inn med stabilt fett på stedet unntatt rekkverkswire. Gangbane blir laget av 2 x 6 imp med opplagring hver 2,4 m. Dekke lages av 22x98 imp x 60 cm liggende på 36x36imp. Oppgang til brua lages på begge sider av samme, men med skli-lister av 36x36 imp. Det er ikke søkt om motorisert ferdsel knyttet til arbeidet med å bygge ny bro. 5
Utforming vises på bilde, broene er identiske med broer som ble bygget ved Sloaros og Bossbu. Blå prikk på kartet viser hvor broa er plassert på DNT sør sitt løypenett mellom Bortelid og Gaukhei. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2015. Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot nye bygninger. Naturmangfoldloven 48, dispensasjon når det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig: 6
Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være utfylt for at dispensasjon kan gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Den eksisterende broa er skadet av is og snø, derfor ønsker DNT sør og bygge tilsvarende bro som ved Bossbu og Sloaros. Estetisk sett glir hengebroa greit inn i landskapet og vil ikke virke ruvende på terrenget. Omfanget av tiltaket er av type «mindre byggetiltak» og erstatning for en bro som allerede har eksistert siden 2008. Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Kunnskap om naturmangfold i området er her basert på innsynsløsninger med tilgang til sensitiv informasjon fra Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder, Miljødirektoratet, og Norsk institutt for naturforskning. Omsøkt område ligger i nasjonalt villreinområde, ifølge GPS merke prosjekt og andre registreringer er ikke området flittig i bruk av villrein. Det er ikke registrert andre arter eller økosystemer som forvaltningen mener kan ta nevneverdig skade av tiltaket i området. Det foreliggende kunnskapsgrunnlaget ( 8) for å vurdere de omsøkte tiltakene sin innvirkning på verneverdier og verneformål, må vurderes som godt. 9 føre-var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i de følgende vurderingene. Den omsøkte broa er en permanent konstruksjon, og ligger skjult i landskapet. Det omsøkte tiltaket vil medføre økt aktivitet i byggeperioden, men dette gjelder bare for et avgrenset tidsrom. Det er her snakk om å bytte ut eksiterende bro med ei ny bro med sterkere konstruksjon. Etter forvaltningsmyndighetens syn vil det omsøkte tiltaket bare i liten grad føre til en større belastning på økosystemet i området ( 10). DNT sør er ansvarlige for en miljømessig og god løsning for gjennomføring av tiltaket, vi kan ikke se at det er grunn for å pålegge DNT andre spesifikke krav for å hindre eller avgrense skader på naturmangfoldet ( 11). Vi har tatt høyde for at materialer o.l transporteres inn med helikopter, videre oppsett av hengebroen vil gjennomføres med håndmakt og det vil derfor ikke være behov for andre maskinlignende utstyr. Konklusjon Det er viktig for alle som går i fjellet at bruene er trygge og blir bygget på en slik måte at de tåler isgang og store snømengder. Stadige reparasjoner betyr mer motorferdsel, irriterte turgåere og i enkelte tilfeller farlige situasjoner. Det omsøkte tiltaket vil bare i liten grad ha en negativ innvirkning på verneverdiene i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, og de positive virkningene har potensiale til å overgå ulempene. Tiltaket kommer derfor ikke i konflikt med verneformålet og oppfyller 48 sine vilkår for at dispensasjon kan innvilges. 7
8
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/3457-0 Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: 26.04.2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 17/18 02.05.2018 Søknad om helikoptertransport for henting av reinsdyrslakt i SVR. Rhett Tønnesen. Bykle kommune Vedlegg 1 Søknad om helikoptertransport av reinsdyr 2 Forvalters innstilling Med heimel i verneforskrifta for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde kap. 5.1.a gir arbeidsutvalet avslag på søknad om helikoptertransport gnr. 1, bnr. 7 Rhett Tønnesen. Arbeidsutvalet legg vekt på at tidspunkta for transporten er i ein periode der villreinen frå før er uroa i samband med jakt. Vidare at bruk av helikopter for frakt av felte dyr vart grundig vurdert i samband med revidering av forvaltningsplanen, og der ein ønskja å føre vidare praksisen med å bare tillate henting på plassar definert i verneforskrift og forvaltningsplan. Saksopplysninger Rhett Tønnesen gnr. 1, bnr 7 i Bykle har søkt om dispensasjon frå verneforskrifta for henting av reinsdyrslakt på eigedomen. Søkar disponerer 260 000 dekar utmark, mykje av det i felleseige med de andre grunneigarane i Breive. Det vert søkt om 10 stk. helikopterturar i perioden 20. august 1. oktober. Landingsplassar er ikkje definert nærmare men er avgrensa til gjeldande gnr./bnr. Søknaden vert grunngjeven med at det er store avstandar i høve til å bera ut felte dyr og at det er eit stort tal fellingsløyve som ligg til eigedomen (35 45 stk). Med tanke på sal av kjøtt og utnytting av heile dyret er det langt på veg ein føresetnad at slakta kan transporterast ut med helikopter. 9
Søkar syner til at det er gjort avtale med Fjellgarden Hovden om mottak av slakt. I søknaden vert det skissert ei ordning der grunneigar gir melding til SNO i forkant av transporten. Sjå søknad vedlegg 1. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.2000 Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane frå 2015 Naturmangfaldlova Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde: Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Jamfør verneforskrifta kap. 5.1.a er motorisert ferdsel på land forbode. Dette inkluderer og landing med helikopter sjølv om det bare er tale om å hekte på lass og fysisk landing ikkje finn stad. Av kap. 5.4.c går det fram at forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gi løyve til frakt av felt storvilt. Det er lagt til grunn at dette berre gjeld frakt av elg og hjort. I verneforskrifta kap. 5.3.c er det definert eigen landingsplassar for henting av storvilt. På desse er det bare krav om melding til forvaltningsstyresmakta i forkant av transporten. I Bykle kommune er det til saman 6 landingsplassar som er definert. Som ei prøveordning er det og i forvaltningsplanen definert ein ytterligare landingsplass (Storheddervatn). Bruk av denne må det søkast om på førehand. Sjå kart over landingsplassar nedanfor Ut frå grunngjevinga ovanfor må løyva til aktuelle transport handsamast etter naturmangfaldlova 48. For å gi løyve er det da ein føresetnad at tiltaket ikkje strir mot verneføremål og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Miljødirektoratet har rettleiar M 106 2014 lagt til grunn ei streng fortolking av 48, og der dispensasjonsbestemminga i utgongspunktet er meint for tilfelle som eller særleg høve som ikkje vart vurdert ved oppretting av vernet. Sjølv om tiltaket oppfyller krav nemnd ovanfor har ikkje søkar krav på tillating. 10
Vurdering Vurdering etter naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Kunnskapen om naturmangfaldet i området er henta frå lokalkunnskap, Miljødirektoratet sin naturbase (www.naturbase.no), samt frå NINA sitt pågåande GPSmerkeprosjekt. Ein har og nytta kartlegging gjennomført av Norsk Villreinsenter (NVSrapport 6/210). 11
Ut frå omtalen ovanfor vurderer ein kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkeleg til å fatte vedtak i saka. 9 («Føre var prinsippet») vert difor tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. Økosystemtilnærming og samla belastning ( 10 i NML). Generelt har det vore ein streng forvaltningspraksis i høve til å tillate helikoptertransport i perioden med reinsjakt, og særskilt i dei områda der det gjerne vert skoten mykje dyr som i Bykle kommune og Suldal kommune. Grunngjevinga for dette er at det er ein periode der dyra er mykje uroa som følgje av jakt og der det ikkje er ønskjeleg med ytterligare forstyrring som følgje av helikoptertransport. For jaktutøvinga kan og slik transport i seg sjølve vera forstyrrande. Det er ein rekke eigedomar der tal fellingsløyve er rimeleg stort og det vert felt ein god del dyr. Ein opning for frakt med helikopter utanfor definerte landingsplassar vil såleis kunne opne for ein god del auke i tal flygingar i jakta. Eit forsiktig anslag vil her ligge mellom 20 30 flygingar i perioden. Kostnadane ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar ( 11 i NML) og Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar ( 12 i NML) Tal turar det vert søkt om står i rimeleg forhold til tal fellingsløyver på eigedomen. Alternativ transportmetode vil vera å bera det ut, gjerne i kombinasjon med bruk av båt på vatn og magasin. Av dei landingsplassane som er definert i forvaltningsplanen og verneforskrift er få som dekker opp eigedomen det her er tale om. Som ein ser av kartet ovanfor er det inga landingsplassar mellom Ormsavatn og Storheddervatn. Vurdering etter naturmangfaldlova 48 For å kunne vurdere å gi løyve etter 48 er det eit krav om at tiltaket ikkje strir mot verneføremål og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Spørsmålet om bruk av helikopter for transport av felt villrein var grundig drøfta og vurdert i samband med revisjon av forvaltningsplanen. For ein effektiv jakt og for å kunne ivareta relativt strenge reglar for handtering og sal av kjøt var det frå fleire hald ytra ønskje om at det i større grad vart opna for helikoptertransport for frakt av slakt. Spørsmålet var og om ein ønskja ei generell vriding mot ein meir «motorisert» reinsjakt enn det som har vore tradisjon. Konklusjonen i forvaltningsplanarbeidet var at det allereie ligg inne ein rekke landingsplassar i Bykle. I tillegg vart det som ei prøveordning lagt inn ein landingsplass ved Storhedder nord i kommunen. Med dette såg ein for seg at det i rimeleg grad låg til rette for frakt med helikopter. Å tillate inntil 10 turar som det her er søkt om kan vanskeleg seiast å stri mot verneføremålet eller vil påverke verneverdiane nemneverdig. Det er likevel ein fare for at det vil opna for flygingar også i fleire andre område som ligg langt unna bilveg og magasin. På sikt vil det kunne bidra til ein god del auke i trafikken. Ein syner her til målsetting i forvaltningsplanen om å halde motorferdsla om lag på dagens nivå. Geografisk plassering av dei definerte landingsplassane dekker i liten grad opp aktuelle eigedom/felleseige. Det kan såleis vera grunn for å sjå nærmare på dette i ein evaluering av ordninga slik det er lagt opp til i forvaltningsplanen kap. 2.4.3. Det må i så fall vera ein viss prosess kring ei slik evaluering. 12
Konklusjon For ei effektiv jakt og for å sikre kvaliteten på kjøtt har forvaltar forståing for ønskje om bruk av helikopter til frakt av reinsslakt på eigedomen. Store delar av eigedomen ligg og langt unna bilveg og definerte landingsplassar. Ut frå ønskje om å avgrensa total mengde motorferdsel ut over dagens nivå bør det likevel ikkje opnast for landing utover definerte plassar. Dette kan gi ein god del auka transport som kan virke forstyrrande både for villrein og sjølva jaktutøvinga. 13
Rhett Tønnesen Breivevegen 131 Pb 63 4754 HOVDEN Tlf. 90 58 35 44 Mail: rhettrhett@mac.com Svr/ Bykle kommune. SØKNAD OM HELIKOPTERTRANSPORT AV REINDYRSLAKT. Undertegnede er grunneiger av gardsnr.: 1 Bruksnummer.: 7 på Setesdal Vesthei og disponerer 260 000 mål utmark, herunder felleseie med de andre grunneiere i Breive. Jeg søker om 10 stk. helikopterløyver i sammenheng med reinsjakta i perioden 20 august- 1 oktober, til helikoptertransport av reinsdyrslakt, på lik linje som helikoptertransport av elg og hjort forklart i Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (heretter kalt forvaltningsplan SVR),under pkt. 2.4.3, side 36. Området det søkes om er innenfor grensene til overnevnte gards og bruksnummer, og det søkes på følgende grunnlag: Utvikle et bedre næringsgrunnlag for salg av hele reinsdyrslakt. Jeg ønsker å skyte ut reinsdyr fra egne fellingsløyver og selge hele, eller halve slakt. Ofte ser vi dyr langt inne i terrenget, noen ganger 14-15 km. fra bilvei, og like ofte lar man være med å skyte ned dyr med tanke med blodslitet, ved å bære ut 3-4 dyr over så lange avstander gjennom flere dager. De siste årene har jeg hatt 35-45 fellingsløyver i året. Bedre hygiene. Slaktene blir da også bedre tatt vare på mht. Nedkjøling og hygiene, da de flyes ut hele (vommet ut), med skinnet på. De flåes deretter hengende, eller på trebukk på mottaksplass og evt. veterinærkontroll. Alt kan utnyttes Rersurser som skinn, skalle/gevir, og innmat (som ofte blir liggende igjen i fjellet) - kan tas med til foredling og salg, samt registrering og levering og prøver av innmat/hjerne/kjever ol. 14
Levering av reinsdyrslakt til Fjellgarden Hovden. Det er også gjort avtale om levering av hele slakt til Fjellgarden Hovden ved Rolf Arne Haugen. Her presiseres det også at hele slakt foretrekkes levert. Punktvis gjennomgang av en gitt hendelse av helikoptertransport av reinslakt: Undertegnede grunneier eller forhåndsavtalt stedfortreder ringer og bestiller helikopter til angitt koordinat. SNO gis melding om helikoptertransport pr.telefon eller SMS. Helikopter flyr med underhengkrok, løfter opp, og dropper lasten inne ved mottaksplass/grunneiers bolig inne i Breive. Jeg håper på en positiv behandling av denne søknaden og ber om å bli kontaktet på overskrevne mailadresse, eller telefonnummer hvis det ønskes ytterligere informasjon, eller svare på spørsmål som måtte komme opp. Med vennlig hilsen Rhett Tønnesen (sign.) 15
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/3335-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 24.04.2018 Utvalg AU i verneområdestyret for SVR Utvalgssak Møtedato 18/18 02.05.2018 Søknad om dispensasjon til transport med ATV på FV 986, gnr/bnr: 2/38 i Gytdalen hyttefelt, Sirdal kommune Forvalters innstilling Etter naturmangfoldloven 48 avslår arbeidsutvalget for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR) søknaden fra Knut Roar Wiig om dispensasjon til transport av proviant o.l. med ATV langs FV 986 i Sirdal kommune. Tiltaket oppfyller ikke vilkår i 48 i naturmangfoldloven og det gis derfor avslag. Bakgrunn: Knut Roar Wiig søker om dispensasjon til å kunne transportere proviant og bagasje med ATV på FV 986 i periodene 6.04-13.05.2018 og 02.11-21.12.2018, søknaden er mottatt hos sekretariatet for SVR 4.april 2018. Søknaden omhandler å transportere proviant o.l. med ATV fra Solheimsdalen til parkeringsplass for hyttefolket i Grytdalen i de perioder FV 986 er stengt med bom, altså i mellomsesongene tidlig vår og sen høst.. Kartet viser kjørestrekning fra Solheimsdalen til parkeringsplass til hyttefeltet i Grytdalen. Søker skriver selv i søknad: 16
«Ferdsel skal foregå på asfaltert vei og vil ikke kunne medføre noen skader på naturen. Veien trafikkeres med ca. 130 000 biler i perioden mai til november og trassene som skal følges er den samme som bilene bruker. Hytta ligger ca. 4 km fra brøytet vei når FV 986 er vinterstengt. Det foreligger ikke leiekjører løyve til motorisert ferdsel på barmark i området og det søkes derfor et direkte løyve for transport til hytta. I perioden det søkes løyve til ferdsel i er det annen motorisert ferdsel på veien av vei entreprenør for å vurdere snø og kjøre forhold.» Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av 28.4.00. Forvaltningsplan for SVR, godkjent 2015. Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet reguleres av verneforskriften kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbudt i landskapsvernområdet - med en del unntak. Landing med helikopter er også forbudt innenfor verneområdet, også inkludert all henting og transport av passasjerer eller gjenstander selv om landing ikke fysisk finner sted. Naturmangfoldloven 48, dispensasjon kan gis når det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig: Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være utfylt for at dispensasjon kan gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Jf. forvaltningsplan for SVR bør FV 986 fra Sirdal til Lysebotn være vinterstengt med bom fra 01.november til ca. 17 mai. Vernegrensa for SVR følger Sira vassdraget, og krysser derfor FV 986 ved brua 600. meter før parkeringsplassen. Det er derfor en distanse på 600 meter innenfor SVR det søkes om dispensasjon til å kjøre ATV. Motorferdsel innenfor verneområde er regulert strengere enn det som ellers gjelder i utmark. Formålet med landskapsvernområdet er blant annet å ta vare på et 17
sammenhengende, særmerket og vakkert naturområde med urørte fjell, hei med et særmerket plante og dyreliv, stølsområde, beitlandskap og kulturminne. Område er også leveområdet for villrein. Hensynet til verneverdiene tilsier at det er nødvendig med en streng praksis når det gjelder motorferdsel. Verneforskriften for SVR har ingen hjemmel for å kunne gi tillatelse for kjøring med ATV. Jf. forvaltningsplan for SVR kan verneområdestyret vurdere å gi dispensasjon til bruk av ATV, etter.48 i naturmangfoldloven, når snøforholdene ikke er egnet for snøskuter og at kjøringen på barmark ikke fører til skade på terrenget. Slik kjøring vil derfor i praksis bare kunne være på veier. I periodene (6.04-13.05.2018 og 02.11-21.12.2018) det søkes om kjøring med ATV vil veien være dekket med snø og er derfor definert som utmark. I Grytdalen er det ca. 40 hytter som ligger innenfor vernegrensa for SVR. Hytteeiere som har behov for transport av proviant o.l. i vinterhalvåret når bommen er stengt og veien ikke er åpen må benytte leiekjørere som har egne dispensasjoner fra SVR og Sirdal kommune til dette formålet. Hytteeierne må selv planlegge ut i fra de perioder det er snø til å benytte leiekjører med snøskuter for å kunne transportere inn det nødvendige eller vente til veien er åpne for allmenn ferdsel igjen ca. 17.mai. Dette er likt for alle hytteeiere og generelt for hele SVR det vil være en uthuling i gjeldende lovverk og praksis og gi tillatelse til kjøring med ATV i mellomsesongene på vinterstengte bomveier. Presedenshensynet veies derfor tungt i saken som igjen fører til at villkår i naturmangfoldloven 48 ikke oppfylles. Naturmangfoldloven Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. 8 i naturmangfoldloven, kunnskapsgrunnlaget Grytdalen ligger innenfor nasjonalt villreinområde, ifølge data fra NINA sitt GPSprosjekt og andre registreringer har det vært lite villrein i Grytdalen de siste åra, småflokker av bukker kan forekomme. I Grytdalen er det registrert to rovfugl hekkelokaliteter av samme art, i database for sensitiv informasjon, som kan ta skade av motorferdselen det søkes om. Naturen er generelt sårbar fra 30.april til 15.juni og forvaltningen har som mål og holde «ro» i fjellet med hensyn til motorferdsel i denne perioden. Kunnskapsgrunnlaget for behandling av søknaden er basert på kartløsninger med innsyn i sensitive data fra Artsdatabanken, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder samt rapporter fra NINA. Kunnskapsgrunnlaget må vurderes som relativt godt for å kunne vurdere i hvilken grad transportene det er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformål det legges derfor liten vekt på føre varprinsippet i Naturmangfoldloven ( 9). 10 i naturmangfoldloven, økosystemtilnærming og samlet belastning Isolert sett så er den motorferdselen det er søkt om, medfører så langt forvaltningsmyndigheten kan se ikke en risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet. Transport med ATV på snødekket vei vil etterlate seg kjørespor og vil normalt ikke medføre vesentlig skade eller ulempe. Med hensyn til presedens for andre hytteeiere er det derfor viktig at en ikke bare ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. I Grytdalen er det ca. 40 hytter som ligger innenfor vernegrensa for SVR. Hytteeiere som har 18
behov for transport av proviant o.l. i vinterhalvåret når bommen er stengt og veien ikke er åpen må benytte leiekjørere som har egne dispensasjoner fra SVR og Sirdal kommune til dette formålet. 11 i naturmangfoldloven, kostandene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant for saken. 12 i naturmangfoldloven, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Generelt for hele SVR det vil være en uthuling i gjeldende lovverk og praksis og gi tillatelse til kjøring med ATV i mellomsesongene på vinterstengte bomveier. Forvaltningsmyndigheten vurderer bruk av snøskuter med godkjent leiekjører som det beste alternativet for å kunne frakte det nødvendige proviant o.l. til hytta når bilveien er stengt. Konklusjon Det er ikke hjemmel i forskrift for SVR å kunne gi dispensasjon til transport av proviant o.l. med ATV, all motorisert ferdsel på land er i utgangspunktet forbudt og det finnes heller ingen hjemmel i forskriften å dispensere i fra. Etter vår vurdering oppfylles heller ikke villkår i naturmangfoldloven 48 til å kunne gi dispensasjon. Med hensyn til presedens vil transportene med ATV påvirke verneverdiene nevneverdig og tiltaket vil stride mot vernevedtakets formål. Det gis derfor avslag på søknaden. 19
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/3476-0 Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: 25.04.2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 19/18 02.05.2018 Søknad om dispensasjon frå ferdselsforbod på strekninga Stavskar - Bossbu. DNT-sør Forvalters innstilling Arbeidsutvalet gir DNT-sør dispensasjon frå ferdselsforbodet i særskild kalvingssone Svarvaren 4 jfr. verneforskrifta for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde kap. 4.2. Dispensasjonen vert gjeven med heimel i verneforskrifta kap. 4.5. Dispensasjon til ferdsel gjeld for to tilsynspersonar i perioden 18 21 mai i samband med vårklargjering av Bossbu turisthytte. For dispensasjonen vert det lagt vekt på at det har vore lite kalving i området dei siste åra, og at det gjeld to personar i eit avgrensa tidsrom. Ved ferdsel tur/retur turisthytta skal det takast særskild omsyn til villrein i området. Vert det oppdaga villrein skal ein trekke seg attende til faren for å uroe dyra er over. Arbeidsutvalet vil signalisere at det ikkje er ønskjeleg å opne for ein praksis som gir meir ferdsel i aktuelle kalvingssone. For seinare høve vert difor DNT-sør oppmoda om å gjennomføre naudsynt arbeid i hytta utanfor restriksjonsperioden. Saksopplysninger DNT-sør v/driftsleiar Mie Kaasa har søkt om dispensasjon frå ferdselsforbodet i området Svarvaren 4. Søknaden gjeld to av DNT sine tilsynsfolk som ønskjer å ta seg inn til Bossbu turisthytte for vårklargjering/reingjering av hytta. Det er ønskjeleg å nytte fridagane i mai for å gjennomføring, dvs 18. 21. mai. Dei vil da gå på ski frå Berg i 20
Valle og inn til Bossbu via Stavskar. Strekninga der dei skal gå ligg for ein stor del i kalvingsområde med ferdselsforbod i perioden 25. april 31. mai. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.2000 Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane frå 2015 Naturmangfaldlova Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde: Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Turistløype på strekninga Stavskardhytta Bossbu ligg i særskild kalvingssone Svarvaren 4, der det jamfør verneforskrifta kap. 4.2 er forbod mot all ferdsel i perioden 25. april 31. mai. Av verneforskrifta kap. 4.2.1 a går det fram at ferdselsforbodet ikkje gjeld ferdsel som følgjer veg og merka løype. Av forvaltningsplanen kap. 3.7.4 går det fram at i område med ferdselsrestriksjonar skal kvistinga av vinterløypa vera fjerna innan 25. april i kalvingssona. Fram til 31 mai er det såleis eit generelt ferdselsforbod i sona. Forvaltningsstyresmakta kan gi unntak frå ferdselsforbodet i særlege tilfelle når det ikkje strir mot verneføremålet, jfr. verneforskrifta kap. 4.5. Vurdering Vurdering etter naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Kunnskapen om naturmangfaldet i området er henta frå lokalkunnskap, Miljødirektoratet sin naturbase (www.naturbase.no), samt frå NINA sitt pågåande GPSmerkeprosjekt. Ein har og nytta kartlegging gjennomført av Norsk Villreinsenter (NVSrapport 6/210). Tilbakemelding frå SNO er at kalvinga dei siste åra hovudsakeleg har gått føre seg i Ljosådalen noko lengre nord og i mindre grad i området Svarvaren. Dei seinare åra har kalvinga i Ljosådalen funne sted kring 17. mai. Ein må likevel hugse på at kalvetunge simler kan trekke gjennom Svarvaren på veg mot Ljosådalen. Vidare at dei som kalvar 21
relativt tidleg kan bevege seg sørover att, og da inn mot Svarvaren. Vidare må ein ha eit langsiktig perspektiv der kva kalvingsområde som vert nytta kan variere over tid. Ut frå omtalen ovanfor vurderer ein kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkeleg til å fatte vedtak i saka. 9 («Føre var prinsippet») vert difor tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. Økosystemtilnærming og samla belastning ( 10 i NML). Det går merka sommarløypa og kvista vinterløype mellom Stavskardhytta og Bossbu turisthytte. Kvistinga på vinterløypa vert teken ned seinast 24. april som følgje av ferdselsforbodet. Ein har inga fullgod oversyn over ferdsla langs løypenettet. Bossbu turisthytte hadde totalt 1578 gjestedøgn i 2016. Av desse var 318 på vinteren. På Stavskardhytta var det totalt 504 gjestedøgn i 2016. Av desse var 180 på vinteren. Motorferdsel i området er i første rekke knytt til transport til nokre få støylar i området samt transport inn til dei nemnde turisthyttene. Løyve til motorferdsel vert bare gjeven fram til ferdselsforbodet trer i kraft. Gjeven dei strenge ferdselsrestriksjonane i området vurderast den samla belastninga på området å vera lite. Kostnadane ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar ( 11 i NML) og Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar ( 12 i NML) Ferdsla det vert søkt om gjeld for to personar t/r og er såleis av lite omfang. Det kan innvendast at reingjering/klargjering av hytta burde kunne gjennomførast i periodar utanom ferdselsforbodet. Samstundes ser ein at det kan vera praktisk å gjere det etter at vintersesongen på hytta er avslutta og friviljug mannskap har høve. Konklusjon Det gjeld strenge ferdselsrestriksjonar for det aktuelle området og det burde vore praktisk mogleg å gjennomføre reingjering og klargjering av turisthytta utanom perioden med ferdselsforbod. Det generelle inntrykket er at ferdselsforbodet vert respektert og overhalden av ulike brukarinteresser i området. Så vidt ein kan minnast har det heller ikkje vore søkt dispensasjon til ferdsel av denne typen tidlegare. Det er inga ønske å uthole denne praksisen med å tillate ferdsla det her er søkt om. Samstundes er det tale om ferdsel av lite omfang og for ei særs avgrensa tid. Vidare tydar mykje på at hovudtyngda av kalvinga gjerne skjer i kalvingsområde lenger nord. Det vert difor gjeve løyve til ferdsla som det er søkt om. Løyvet vert gjeven etter verneforskrifta kap. 4.5. Ein legg vekt på at dette er eingongstilfelle. Søkar vert for komande år oppmoda til å gjennomføre arbeidet utanom perioden med ferdselsrestriksjon. Ut frå grunngjevinga ovanfor kan ein ikkje sjå at ferdsla vil stri mot verneføremålet jfr. verneforskrifta kap. 4.5 22
AU 20/18 Eventuelt 23