Fakultet for helse- og sosialfags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013
I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)... 3 1.1 Søkertall... 3 1.2 Antall registrerte studenter... 3 1.3 Inntakstall... 3 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet... 4 2. Programkvalitet... 6 2.1 Studentenes evaluering av undervisning... 6 2.2 Intern evaluering av studieprogram... 6 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT)... 6 2.4 Studie- fagplanarbeid... 7 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse... 7 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid... 7 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet... 8 3. Undervisningskvalitet... 8 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning... 8 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling... 8 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet... 10 4. Resultatkvalitet... 10 4.1 Karakterfordeling og strykprosent... 10 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad... 11 4.3 Studiepoengproduksjon... 11 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor... 11 4.5 Klage på sensur... 11 4.6 Fusk... 11 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... 11 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET... 11 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet... 11 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene... 12 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter... 12 8. Vedlegg... 13 2
I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Fakultetet er tilfreds med en positiv utvikling i søkertallene, via samordna opptak. Vi har ventelister på flere av utdanningene, men vi har ikke kapasitet til å øke inntaket grunnet infrastruktur, stillingsramme og antall praksisplasser. Det ble ikke gjennomført suppleringsopptak, og det ble gitt flere tilbud til 1.prioritetssøkere enn ved fjorårets opptak. I tillegg til HiTs generelle rekrutteringstiltak, har Institutt for helsefag vært representert ved karrieredagene ved HiT på utdanningsmesser på Porsgrunn videregående skole og på Sandefjord videregående skole. Alle bachelorstudiene har gode søkertall og lange ventelister. Ser vi på primærsøkere er det en økning på 10 % for sykepleie heltid og stabilt for sykepleie deltid. For vernepleie heltid er det ca. 6 % tilbakegang fra i fjor, mens vernepleie deltid har en framgang på 8 % fra sist vi hadde opptak på deltid i 2011. Ser vi på disse to samlet er det en markert framgang fra 2011. Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn er omtrent på nivå som i fjor. Fra fakultetets ståsted vil det være viktig å rekruttere gode kandidater til våre utdanninger og en bedre forståelse for studentmassens valg av studier og studiested er ønskelig, spesielt i en nasjonal sammenheng. Fakultetet er bekymret for fremtidig rekruttering med tanke på at det forventes nedgang i kullene fra videregående skole framover, og fakultet imøteser av den grunn en institusjonell profileringstilnærming til rekrutteringsproblematikken. Høgskolen og fakultetet må fortsatt ha fokus på å markedsføre høyere utdanning i helse og sosialfagsektoren i regionen. 1.2 Antall registrerte studenter Fakultetet er tilfreds med at også antall registrerte studenter øker, hvilket tyder på at HS tilbyr attraktive studievalg på 1. og 2. syklusnivå. Det er særlig gledelig at antall registrerte studenter på helseutdanningene øker, da det er stort behov for kompetansen i regionen. Fakultetet er tilfreds med stabiliteten i registrerte studenter på sosialutdanningene. Når det gjelder økningen i heltidsekvivalenter (8.1.2 tabell 3) fra 2011 til 2012, så poengterer fakultetet at antall heltidsekvivalenter ved fakultet vil variere og være påvirket av om fakultet tar opp bachelorstudenter i vernepleie og videreutdanning i helsesøster (opptak hvert 2. år). 1.3 Inntakstall Fakultetet merker seg at inntakstallene på karakterpoeng er noe lavere i 2012 enn foregående år. Dette kan indikere at inntaket av studenter kan gi oss utfordring i forhold til gjennomstrømming av enkelte studieprogram. Men så lenge inntaket skjer via SO og det ikke stilles minimumskrav til karakterpoeng er det vanskelig å gjøre noe med dette i forhold til inntakskrav. Realkompetansevurdering: Institutt for helsefag (IH): 3
Av totalt 1079 søkere til heltidsstudiet ble 49 søkere realkompetansevurdert. 10 av disse var kvalifisert, og 2 fikk tilbud om studieplass.for deltidsstudiet er tilsvarende tall 481 søkere hvorav 78 ble realkompetansevurdert. 23 kvalifiserte og 7 fikk tilbud. Utviklingen viser at antall søkere totalt til sykepleierstudiet har vært forholdsvis stabilt fram til i fjor, med en økning siste år. Antall realkompetansesøkere ser ut til å ha stabilisert seg etter en jevn tilbakegang senere år. Vi kan imidlertid se en sammenheng mellom søkertall på deltid sykepleie (opptak hvert år) og deltid vernepleie (opptak hvert annet år). Søkertallet til deltid sykepleie er høyere det året det ikke er opptak til deltid vernepleie, hvilket kan bety at det er visse studenter som vil ha en helsefaglig høyere utdanning uavhengig av om det sykepleie eller vernepleie. Etter at HiVe etablerte et desentralisert tilbud i sykepleieutdanning i Larvik / Bakkenteigen opplever helsefag at flere studenter trekker seg fra tilbud om studieplass i sykepleie deltid etter studiestart, og at disse studentene operer med hjemmeadresse i Vestfold mer enn i Telemark. Dette skaper en usikkerhet i tallene knyttet til deltid sykepleie i starten av semesteret. Institutt for sosialfag (IS): Totalt hadde sosialfag 632 (28) søkere til bachelor i vernepleie heltid, og 437 (72) til vernepleie deltid. Til bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn var det 680 (33) søkere totalt. Tallene i parentes viser søkere i disse studiene som ble opptatt på bakgrunn av realkompetansevurdering. Til vernepleie heltid var det 5 av disse som var kvalifisert og ingen fikk tilbud. På deltid var tilsvarende tall 21 kvalifiserte og 5 tilbud. Til barnevern var det 5 kvalifiserte og ingen tilbud. Antallet realkompetansesøkere har gått gradvis nedover senere tid, med unntak for de årene hvor vi har opptak til vernepleie deltid. Der har antallet vært stabilt, og høyere enn for heltid. Mastergrad ved opptak til master var karaktersnittet på C fra norsk bachelor Etter- og videreutdanninger Høst 2013 hadde vi opptak av helsesøsterstudenter og som vanlig var det stor søkning til dette studium og i alt 37 studenter fikk opptak. Videreutdanningen i Psykisk helsearbeid med opptak hvert år hadde i alt 35 studenter i kullet i 2013. Studiet startet med over 40 studenter, men enkelte studenter har trukket seg fra studieplassen før studiestart eller bedt om permisjon og de vil være aktive studenter neste studieår. Videreutdanningen i Aldring og eldreomsorg hadde opptak høst 2012 og har dermed ikke opptak i år. På videreutdanningen i Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner, er det registrert 30 studenter (med kursavgift). I denne utdanningen var det flere studenter som ikke fikk støtte fra sin arbeidsgiver og dermed måtte si ifra seg studieplassen. Videreutdanningen i Demens og psykisk helse hos eldre startet opp med 51 studenter. Studiet er oppdragsbasert gjennomføres i samarbeid mellom HiT, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og Fylkesmannen i Telemark. Barnevern i et minoritetsperspektiv startet opp med 18 studenter fra HiT. Studiet blir dekket av Barne- og likestillingsdepartementet og siste opptak er planlagt høst 2014. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Fakultetet er bekymret over at det ikke stilles minimumskrav ift karakternivå i enkelte fag, mer enn den totale poengsummen. Dette gjelder spesielt minimumskrav i realfag som kan påvirke gjennomstrømming i legemiddelregning (hvor det er krav om 100 % rett besvarelse for å gå videre i studiet). Det har vært en bekymring knyttet til at snittkarakteren ved inntak til bachelorstudiet i sykepleie har vært synkende over år. I 2013 gikk søkertallet opp, og poenggrensen økte markant. Vi hadde heller ikke noe etterfylling etter hovedopptaket på heltid, og bare ganske få plasser ble etterfylt på deltid. Det gjenstår å se om dette også får virkning for gjennomstrømmingen. 4
Det er positivt at IH har gode søkertall og mange studenter, men det skaper også noen utfordringer, spesielt i Simuleringssenteret (tidligere benevnt KFS) og i forhold til avvikling av kliniske studier. Rammeplanen setter krav til 50 % veiledet praksis i sykepleieutdanningen og dette er spesifisert ned til antall uker innenfor hvert spesialområde, f.eks. minimum 8 uker veiledet praksis i medisinsk og kirurgiske enheter. Vi opplever at våre behovstall for antall plasser for studenter i praksis ikke samsvarer med de tilbudstall praksisfeltet kan tilby. Dette er en stor og voksende utfordring i og med at vi har økende studenttall. Det er store strukturelle endringer i helsevesenet på grunn av Samhandlingsreformen, sammenholdt med en ganske detaljstyrende Rammeplan gir dette oss de nevnte utfordringer. Helsesøsterutdanningen har de samme utfordringer i forholdet mellom tilgjengelige praksisplasser og antall studenter. Det er stor aktivitet på Simuleringssenteret. Når studentmassene øker ved helsefagutdanningene ved fakultet er det vanskelig når ikke de fysiske rammene ved Simuleringssenteret gjør det mulig å gjennomføre utdanningene som ønsket og nødvendig. Hovedutfordringer har vært og vil i tiden fremover være: Romkapasiteten i Simuleringssenteret er fullstendig sprengt. Dette gjelder både for gjennomføring av undervisning og ved egentrening utenom undervisningsbelagte tidspunkter i Simsenteret. Luftkvaliteten er også adressert i det interne HMS-arbeidet hvor et tiltak er å måle luftkvalitet. Hvert øvingsrom er beregnet på 5 senger x 3 studenter=15studenter pr øvingsrom => 15x 3 øvingsrom => 45 studenter pr undervisningsblokk (1 undervisningsblokk før og 1 etter lunsj). Det er 1 lærerveileder pr rom. Ved opptak av 120 studenter er det nå 60 studenter pr undervisningsblokk dvs at vi har 20 studenter/lærer pr undervisningsblokk noe som medfører at hver lærer veileder 10 studenter ekstra pr dag uten at det er økte stillingsrammer for utdanningsprogrammene. Med andre ord har fakultet økt antall studenter og tilbyr nedsatt lærertetthet hvilket ikke er ønskelig i fag som trener samspill og simuleringsøvning. De fysiske begrensinger og tettheten av studenter kan medføre lavere kvalitet på veiledning og oppleves å gi slitasje på faglærere som veileder studentene. Det gjøres oppmerksom på at veiledning i Simsenteret er tett og krevende og krever tett oppfølging av faglærere slik at man ikke kan undervise store studentgrupper samtidig, som man kan i undervisning som er auditoriebaserte. Det er for studieåret 2013-2014 gjort de omstruktureringer som er mulig i forhold til store kull. For eksempel skal undervisning knyttet til injeksjoner (k2012h) gå over 2 dager i stedet for 1. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at en slik endring betyr at lærerressursene som må settes inn i emnet øker, ved at 6 lærere bruker 2 dager på denne undervisningen i forhold til 1 dag tidligere. Kapasitetshensyn gjør at tranghet ved simuleringssenteret er påtrengende også på kveld og ettermiddager når studentene gjør egentrening, siden dette er et rom som benyttes både av vernepleie studenter og sykepleiestudenter. Økonomiske konsekvenser: Økt budsjett med økt antall studenter; studenter må ha utsyr til å trene på, for å sikre en så stor grad av realisme som mulig. Studenten blir pålagt gjenbruk, men det er en grense for hva som kan gjenbrukes og hvor mange ganger ulikt utstyr kan gjenbrukes uten at det går utover hensiktsmessig og forsvarlig trening. I og med at IH har ny fagplan på sykepleie bachelor, er mye undervisning samkjørt mellom hel og deltid, med bakgrunn i bl.a. å arbeide mer effektivt under stramme økonomiske rammer. Allikevel er det utfordringer knyttet til de undervisningsformer som krever tett veiledning og samspillarenaer for å lære profesjonsutøvelse, særlig i helsefagene. Dette kan medføre at det kan bli vanskelig å leve opp til kravene i kvalitetsreformen og krav om gjennomstrømning. 5
IS har også god søkning til utdanningene. Instituttet deler institutt for helsefag sin utfordring når det gjelder simuleringssentret. For sosialfag gjelder dette vernepleierutdanningen som er avhengig av mye øving og utvikling av ferdigheter i simuleringssenteret. Alt i alt har fakultetet en utfordring med å forstå hva som er bakenforliggende faktorer for studentenes valg av utdanning og særlig utdanning i deltidsprogrammene, samt å forstå forskjeller i inntakskvaliteten på heltid og deltidsstudiene for hhv bachelor i sykepleie og vernepleie. Bedre forståelse av studentmassen ved HS vil kunne bedre opptakstall og inntakskvalitet. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Fakultetet er tilfreds med økningen i antallet studenter som svarer i emneevalueringen, selv om svarprosenten gjerne skulle være høyere. HS studienes særdrag innebærer flere løpende evalueringsordninger, og studentene og deres tillitsvalgte oppgir selv at de gir tilbakemeldinger gjennom disse ordningene. Fakultetet vurderer at det har tilfredsstillende ordninger for studentevalueringer selv om svarprosenten er lavere enn ønsket. Ved HS gjelder følgende mhp avsluttede emner: Fag Høst Vår IS Vernepleie: 5 emner 5 emner IS Barnevern: 6 emner 4 emner IH Sykepleie heltid: 8 emner 6 emner IH Sykepleie deltid: 1 emne (etter ny fagplan høsten 12) 3 emner (integrerte hovedemner) våren 12 etter gammel fagplan og 2 emner etter ny fagplan Kommentar til tallene over for sykepleie deltid: Gir et ukorrekt bilde, fordi deltid etter gammel fagplan har integrerte emner, mens det er hovedemnene som blir måleenheten her. Det vil si at studentene evaluerer hovedemnet ved enden av hvert studieår, ikke pr semester. Siden emne er den minste enheten vi skal operere med, så gir ikke tallene over riktig bilde. Emnene evalueres det semesteret det avsluttes. Der avvik er rapportert er det iverksatt tiltak. Eksempel her er Naturvitenskapelige emne, hvor strykprosent var opp mot 70 % på enkelte prøver i et emne. I etterkant ble det iverksatt tiltak knyttet til å bedre pedagogisk opplegg og øke studentenes evne til å bestå dette emnet. Overordnet så nyttes studentevalueringer systematisk i fakultetet til forbedring og justering av emnene der det er formålstjenelig. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Ved IH, sykepleie bachelor, er vi inne i en stor endringsprosess med å innføre og innslyse studentene til ny fagplan. Erfaring fra studieåret 2012 2013 viste at det var behov for store endringer i fagplanen. Det ble satt ned en gruppe på to 1. amanuensiser, som fikk i oppdrag å revidere fagplanen slik at den var mer tydelig i læringsutbyttebeskrivelsene og det som forventes med innføringen av kvalifikasjonsrammeverket. IS innførte ny fagplan for 2 år siden på begge bachelorutdanningene. Sosialfag er nå inne i en periode hvor det evalueres konsekvenser av denne omleggingen. Master gjør en løpende evaluering av fagplan. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) Ingen evalueringer i inneværende studieår ved IH. 6
2.4 Studie- fagplanarbeid For IH henvises det til punkt 2.2. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket er implementert i alle fag- og emneplaner. Det er en fortløpende prosessevaluering av emnene, der det er fokus på den pedagogiske og fagdidaktiske / didaktiske gjennomføringen samt læringsutbytte knyttet til studienes rammeplaner og sluttkompetanse. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse I og med at alle utdanninger har krav om praksisperioder underveis i utdanningen og høgskolen har tett oppfølging med praksisplassene i forhold til studentene får vi gode tilbakemeldinger om kandidatenes kompetanse. Det er også gjennomført samarbeidsprosjekt som belyser ulike arbeidsmåter i veiledning i praksis for å styrke studentenes kompetanse. IS har gjennomført et utdanningsløp i samarbeid med nærliggende kommuner, hvor det er sett på arbeidsplassen som læringsarenaer. Dette har gitt oss gode føringer for hvilke kompetansekrav vi bør vektlegge for fremtidens profesjonsutøvere. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid I denne rapporten kommenteres begge instituttene faglige nettverk i Europa som i hovedsak muliggjør studentutveksling: IH har via Florence-network hvor over 30 utdanningsinstitusjoner deltar, etablert bilaterale Erasmusavtaler med 8 partnere. Dessuten har man et «Preferred partner»-samarbeid med Malmø Høgskola (S), Hanze Hoogeschool Groningen (NL) og Katolieke Hogeschool Leuven (B) hvor det samarbeides om en undervisningsmodul «Transcultural Nursing» hvor studenter og lærere fra alle institusjoner deltar (to uker) med for- og etterarbeid hjemme. Over flere år har man deltatt med studenter og lærere i en IP organisert fra Hanze Hoogeschool med tema innen eldreomsorg. Sykepleierutdanningen deltar også i Nord-Baltic 5 Nordplus nettverk, sammen med Karelia University of Applied Sciences (SF), UCC (DK), Malmø Høgskola (S) og Riga Stradins University (LT). Studentutveksling innen Erasmus går begge veier, med hovedvekt på innkommende studenter. Nytt av året er at en videreutdanningsstudent i psykisk helsearbeid hadde praksisutveksling til en rusinstitusjon i Spania. Et vellykket opphold hvor studenten var spansk-talende. De øvrige aktiviteter nevnt over, gir i hovedsak kortere utvekslinger og opphold (2-4 uker), men med faglig nytte og erfaring med programutvikling over landegrensene. IS har via Soc-Net-98 hvor 20 utdanningsinstitusjoner deltar, etablert bilaterale Erasmusavtaler med 10 partnere. Årlig er det International University Week (parallelt på 4 5 steder i Europa), hvor studenter og lærere fra instituttet deltar. Dette er en ukes opplegg. Pga. språkutfordring er det vanskelig å få innkommende studenter til å følge undervisning på norsk. Det er også vanskelig å få praksisfeltet til å akseptere utenlandske studenter som har engelsk som arbeidsspråk. Våre egne studenter er lite interessert i praksisopphold i Europa. Utenfor Europa, kan det pekes på at praksisopphold er populært for studenter fra begge institutt. Sykepleierutdanningen samarbeider med fire andre norske universitet/høgskolen om opphold ved 7
Tanga International Competence Center, Tanzania. Vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen tilrettelegger praksisplasser i Ghana, Tanzania, Mauritius og India. Dessuten organiserer noen studenter egne praksisopphold som etter faglig vurdering blir godkjent. Praksisopphold utenfor Europa er hovedsakelig av tre måneders varighet. Høsten 2012 hadde sykepleierutdanningen to studenter i utveksling for hele 5. semester ved Augustana College, Sør-Dakota, USA. Dette samarbeidet fortsetter, sammen med utvikling av nærmere felles aktivitet med Molloy College, New York, USA. Et planlagt summer-term-besøk fra Molloy, er blitt utsatt til 2014 av praktiske grunner. Videre så holder IS for tiden på med å evaluere eksisterende internasjonaliseringsaktivitet: Dette arbeidet inkluderer internasjonaliseringsvirksomheten knyttet til instituttets fagplaner, undervisnings- og læringsopplegg. Det er inneværende studieår vektlagt praksisforberedende undervisning og etterarbeid. Bruk av digitale fortellinger som pedagogisk metode. Studier med flerkulturalitet og internasjonal orientering (Barnevern i et Migrasjonsperspektiv oppdrag fra BLD, Mentorordningen Nattergalen oppdrag fra BLD, Master i et flerkulturelt forbyggende arbeid med barn og unge) Internasjonaliseringsnettverk, se over. I tillegg nevnes: FOU-nettverk, her nevnes Forskernettverket heter NordURM: Nordic Network for Research Cooperation on Unccompanied Refugee Minors. Dette nettverket arrangerer både nettverksmøter og PhD-workshop i de nordiske landene. Prosjektleder er med i arbeidsgruppen og styringsgruppen som arrangerer disse møtene. Dette nettverket har forbindelser til forskningsmiljøer også utover Norden, slik som i England, Nederland, Belgia og USA. Det nasjonale nettverket "Forum for studier i Sør", der alle universitet og høgskoler i Norge med studier i Sør møtes til årlige samlinger. Instituttet arrangerte i år konferanse for dette nettverket. Instituttene jobber med å tilby flere studieemner på engelsk i samarbeid med samarbeidspartnere i disse nettverkene og andre relevante utdanningsinstitusjoner i Norden og i utlandet. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet IH helsefag har fortsatt en del utfordringer ift praksisplasser på grunn av endringer og omorganisering i helsevesenet, samt at det er store studentkull som skal ha mye praksis i løpet av en bachelorutdanning. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Det jobbes på ulike vis med FOU arbeid i utdanningene. Et eksempel er videreutdanning i psykisk helsearbeid som kan sies å tilby en «paragdigm case» for hvordan forskning og undervisning i en helseprofesjonsutdanning henger sammen: Forskning utføres på problemstillinger angående 1. pedagogisk løp, dvs. struktur av utdanning, og 2. bestemte tema, dvs. innhold i utdanningen. Forskningsresultater bidrar dermed til å forbedre pedagogisk struktur av utdanningen samt dens innhold. 8
Vice versa er det slik at utdanningen genererer data til forskning både angående 3. studentens profesjonelle utvikling (særlig deres kompetanse til å utøve evidensbasert praksis) og 4. tema som studenter anser som sentrale i deres profesjonsfelt og yrkespraksis. 1 og 3 pluss 2 og 4 beriker hverandre i en sirkelbevegelse (reciprocal enrichment). Et annet eksempel på hvordan det jobbes med FOU arbeid er fra institutt for sosialfag hvor Studien Omsorg, forventning og innsats. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene fokuserer på hvilke erfaringer kommunene og barnevernstjenesten har når det gjelder organisering og oppfølging av omsorgssituasjonen for enslige mindreårige flyktninger. Både undervisning og forskning ledes av førsteamanuensis Ketil Eide. Prosjektet fokuseres på hvordan de mindreåriges behov vurderes og hvilke faktorer som har betydning for deres omsorgssituasjon. Prosjektet skal utvikle veiledende kunnskap og føringer til både beslutningstakere, praksisfelt og profesjonsfeltet barnevern om omsorgsmodeller og hva som anses som god omsorgspraksis i bosettingen av enslige mindreårige flyktninger. I dette prosjekt deltar både masterstudenter og fagkolleger ved IS. I dette forskningsfeltet om enslige mindreårige flyktninger inngår også en PhD-studie om enslige mindreårige på omsorgssentre, der fokus er kommunikasjon mellom miljøarbeidere og de mindreårige asylsøkerne. Involvering av studenter i FoU-arbeid ved IS IS har ulike FoU-prosjekter som involverer studenter. Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn er en kvalitativ studie. I denne studien skal erfarne kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge intervjues. Aktuelle yrkesgrupper er førskolelærere, lærere, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere. Det er etablert en FoU-gruppe som består av fire ansatte på HS og EFL og seks masterstudenter fra studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, og dette arbeidet blir ledet av dosent Hilde Larsen Damsgaard. Ung i Telemark er også et prosjekt og studie som involverer studenter. Prosjektet omhandler lokalsamfunnets betydning for barn og unges oppvekst. Prosjektet består av en spørreundersøkelse som gjennomføres i ulike Telemarkskommuner hvert tredje år. Prosjektet inkluderer også kvalitative studier som masterstudenter på studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er ansvarlige for. Disse studiene omhandler følgende tematikk: Barnefattigdom med fokus på ungdom, unge med innvandrerbakgrunn og deres fritidsbruk og helsesøstre og arbeid med fattigdomsproblematikk. I Ung i Telemark inngår også et doktorgradsarbeid som omhandler barn og unges oppvekst i lokalsamfunn og en kvantitativ studie om Profesjonsutøvere og flerkulturell forståelse som en ansatt på HS har ansvar for. Leder for prosjektet er førsteamanuensis Geir Moshuus. Studien Omsorg, forventning og innsats. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene fokuserer på hvilke erfaringer kommunene og barnevernstjenesten har når det gjelder organisering og oppfølging av omsorgssituasjonen for enslige mindreårige flyktninger. Leder for prosjektet er førsteamanuensis Ketil Eide. Det fokuseres på hvordan de mindreåriges behov vurderes og hvilke faktorer som har betydning for deres omsorgssituasjon. Prosjektet skal utvikle veiledende kunnskap og føringer til både beslutningstakere, praksisfelt og profesjonsfeltet barnevern om omsorgsmodeller og hva som anses som god omsorgspraksis i bosettingen av enslige mindreårige flyktninger. Masterstudenter og også kolleger ved Institutt for sosialfag deltar i deler av prosjektet. I dette forskningsfeltet om enslige mindreårige flyktninger inngår også en PhD-studie om enslige mindreårige på omsorgssentre, der fokus er kommunikasjon mellom miljøarbeidere og de mindreårige asylsøkerne. IH har også et prosjekt som involverer studenter på masterstudiet 9
Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Utgangspunktet er den kvantitative undersøkelse Kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark som er etablert som et samarbeid med Sykehuset i Telemark. Til denne studien er det knyttet tre masterstudenter som har prosjekter om tematikken barn og unges selvbilde og matkulturer i familien. Prosjektleder er førsteamanuensis Inger Oellingrath og høgskolelektor Kjersti Røsvik. Forskning som understøtter studieprogrammene IS har også følgende FoU-arbeid knyttet til studieutvikling: Å være mastergradsstudent studiekvalitet, læringsmiljø og gjennomstrømming. Dette er en kvalitativ studie som består av tekster som studentene på masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge skriver en gang pr.måned. I tekstene fokuserer de på hva som fremmer og hemmer læring for den enkelte. Tekstene brukes som grunnlag for videreutvikling av masterstudiet, de gir grunnlag for tilrettelegging for læring for den enkelte og de skal danne grunnlag for vitenskapelige artikler om studiekvalitet og læring. To kull med masterstudenter er involvert i prosjektet. Leder for prosjektet er Dosent Hilde Larsen Damsgaard. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling På begge instituttene arbeides det systematisk med ekstern rekruttering og intern kompetanseheving, hvor flere høgskolelektorer deltar i internt HS program for førstelektorkvalifisering kallet Fram Over. Målet med dette kvalifiseringsarbeid er å styrke andel første stillinger ved fakultet samt bidra til å gi mer veiledningskompetanse internt ved fakultet på tvers av instituttetene. Fakultetet har tett kompetanseutvikling gjennom ulike samarbeidsprosjekt med UiA, i psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg, livskvalitet samt ikke minst gjennom samarbeid ved Senter for omsorgsforskning (SOF). Ved institutt for helsefag prioriteres det at ansatte reiser på kurs og konferanser i regi av nasjonale faglige nettverk. IS vektlegger tett samarbeid med omgivelsene. Tydelig fokus på nettverksetablering, både nasjonalt og internasjonalt. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Ved institutt for helsefag arbeides det systematisk ift pedagogisk og fagdidaktisk tenkning blant medarbeiderne, ved at det legges opp til pedagogiske seminarer, samt møter og personalseminar der pedagogikk, didaktikk og utdanning er i fokus. Sosialfag vektlegger ennå tydeligere å jobbe fram en signatur på utdanningene. Vi må også finne en FoU- portefølje som understøtter utdanningsprogrammene. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Ved IH er det en markert økning i strykprosent i et emne i første studieår, sykepleie hel- og deltid. Dette har mulig sammenheng med at det skal være 100 % riktig besvarelse i legemiddelregning. I tillegg var det første året vi gjennomførte etter ny fagplan og hadde et nytt pedagogisk opplegg, som mulig kan forklare noe av dette. IS har en god gjennomstrømning og lav strykprosent. Vi stiller oss spørsmålet om strykprosenten er for lav? Mastergraden har inneværende år iverksatt tiltak for å øke gjennomstrømningen. Tiltakene har vært vellykkede og gitt økt gjennomstrømning. 10
4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Våren 2012 hadde IH en økning i antall ferdige kandidater på helsefag fra 56 i 2011 til 71 i 2012, sykepleie heltid. Ved sykepleie deltid var tilsvarende tall 50 i 2011 og 33 i 2012. Ved kull 2008, sykepleie deltid var det unormalt stort frafall. På videreutdanningene er det svært høy gjennomføringsgrad. Det kan påpekes at det ved IH til enhver tid er et stort antall studenter ute i permisjon, spesielt på bachelorutdanningene og dette gir økt ressursbruk på studentadministrasjon. 4.3 Studiepoengproduksjon Ved IH har vi god studiepoengproduksjon. Prognosene for våren 2013 (tall klare i DBH pr, 15. oktober) viser økning fra vår 2012. Studentene ved IH avla i gjennomsnitt 57,9 studiepoeng i 2012. Snittet for høgskolen og ellers i landet er betydelig lavere, jfr. punkt 1.2 og 1.3. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Eksamensforskriften følges med hensyn til intern og ekstern sensorordning. Det arbeides for å få på plass en ordning med programsensor/tilsynssensor for de ulike bachelorutdanningene ved fakultet, mulig fra høsten 2014. 4.5 Klage på sensur For IH gjøres det oppmerksom på at tallet 10 under «klage på sensur som førte til ny avgjørelse til fordel for klager» (tabell 24), var det 7 i en gruppe (gruppeoppgave). 4.6 Fusk Der sensor har mistanke om plagiering foretas det sjekk via Ephorus, men Ephorus er ikke systematisk brukt. IS har systematisk benyttet Ephorus for alle bacheloroppgavene. Det er ikke noe oversikt over saker som er vurdert som fuskesaker ved instituttet, men det påpekes at sensorer snakker sammen hvis de har mistanke uten at dette blir registrert. Faktorer som blir vektlagt da er bl.a. plagiering og at kandidaten har et variert nivå i den skriftlige uttrykksmåten. Alle besvarelser leveres elektronisk i fronter, bortsett fra ved skoleprøver. 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se 1.2 og 1.3. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Etter innføring av det nye evalueringssystemet har IH en svarprosent på 49,9 for våren 2013. Emneevalueringene viser at studentene er fornøyde på mange måter, men samtidig kommer det fram konkrete forslag til forbedring i gjennomføring av emner. Resultatene av studentenes evalueringer vil bli drøftet en gang pr semester, med emneansvarlige. Intensjonen da er at eventuelle endringer blir igangsatt ved neste gjennomføring av det aktuelle emnet. Instituttene har flere emner som blir påbegynt og avsluttet i løpet av et semester. Det kan være utfordrende for studentene å evaluere et emne som var avsluttet f-.eks, 3 måneder tidligere. Samtidig gjennomfører vi midtveisevalueringer i hvert emne. Erfaring fra midtveisevalueringene er at det kommer få ønsker om store endringer og at det som fremkommer, lett kan justeres på underveis. Utfordringer er emner som omhandler Simuleringssenter og praksis. Her er studentene tydelige på at kapasiteten på Simsenteret er altfor liten, herunder tilgang på utstyr og tid til egentrening på grunn av konkurranse med andre studier og at det er for få veiledere på de ulike ferdighetstreningene. Vi har økt 11
antall studenter som har krav på tilrettelagt praksisplass. Dette kan være vanskelig og ressurskrevende å imøtekomme. På grunn av høy strykprosent i Naturvitenskap 1, våren 2013, ble det gjennomført pedagogiske tiltak for inneværende studieår for å mulig kunne bedre resultatene i emnet. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Jfr. kapittel 5, så er det gjort endringer på bakgrunn av stor strykprosent i enkelte emne, og på bakgrunn av evalueringer fra studentene. Det arbeides i økende grad på tvers av fakultetet og andre institutter/fakultet. Dette gjelder spesielt innenfor satsningsområdene i strategisk plan, innenfor entreprenørskap og e læring. Vi har også økende samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som er naturlig å samarbeide med, innenfor innføring av elektronisk pasientjournalsystem og e - helse, velferdsteknologi, entreprenørskap og innovasjon (sosialt entrepenørskap). 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter IH har fortsatt stort fokus på utvikling i egen enhet. Det arbeides også kontinuerlig med kvalitetsutviklende prosjekter, med forankring i strategisk mål, samt at den enkeltes utviklingsprosjekter skal komme systemet til gode og at dette skal implementeres i utdanningene og forskningen. Det er stort fokus på kvalitet i utdanningene. Vi er også helt avhengig av å ha god kvalitet på veiledere i praksis, som utgjør 50 % av bachelor sykepleie. I NOKUTs retningslinjer er det tilstrekkelig at veileder i praksis har relevant erfaring ift den aktuelle praksisperioden. Vi legger derfor opp til å tilby kurs innen veiledning til kontaktpersoner i praksis, slik at de kan ha bedre forutsetninger til å veilede den enkelte studentene, men også til å veilede i tråd med våre virksomhetsmål, samt rammeplanen som utdanningen er underlagt. For IS, se kapittel 3.1. 12
8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) 8.1.1 Søkertall Årstall 2013 Søkere HS 576 697 588 719 689 810 Totalt antall søkere til HiT i SO 2202 2268 2288 2535 2831 3053 HSs andel av søkerne (%) 26,2 30,7 25,7 28,4 24,3 26,5 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) 8.1.2 Antall registrerte studenter IHEL - 515 570 598 650 ISOS - 384 389 394 398 Uspesifisert enhet 941 - - - - Totalt fakultetet 941 899 959 992 1048 Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. IHEL - 425,8 457,3 477,5 523,8 ISOS - 355,3 366 369,3 383 Uspesifisert enhet 797,5 - - - - Totalt fakultetet 797,5 781 823,3 846,8 906,8 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. 8.1.3 Inntakstall 2010 2011 2012 Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IHEL 36,0 47,5 36,4 42,2 35,9 - ISOS 36,1 46,4 35,8 42,4 35,8 - Uspesifisert - enhet - - - - - Totalt - fakultetet 36,0 47,0 36,1 42,3 35,8 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. 13
8.2 Programkvalitet 8.2.1 Studentenes evaluering av undervisning 8.2.1.1 Elektronisk emneevaluering Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Ikke instituttfordelt 30 82-47 - - - - - IHEL 27 22 30 19 26 37 14 42,6 49,9 ISOS 18 30 25 16 19 25 5 50,2 49,4 Totalt fakultetet 25 26 29 18 28 32 11 46,0 49,7 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter. 8.2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter 8.2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2008 Lærermobilitet 2009 Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet 2011 Lærermobilitet 2012 Ut Ut Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet 11* 11 - - - - - - 1 - Tabell 7. Lærermobilitet * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. Tallene er hentet fra DBH 2007 IHEL - - 3 2 1 5 ISOS - - 3 2 1 - Uspesifisert enhet 2 5 - - - - Totalt fakultetet 2 5 6 4 2 5 Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH 14
2007 IHEL - - 3 3-3 ISOS - - - - 17 16 Uspesifisert enhet 26 8 - - - - Totalt fakultetet 26 8 3 3 17 19 Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH 2007 Fremmedspråklige 720 690 895 750 830 980 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer 2012-2013. Tilbudene er målt i antall studiepoeng. 8.4. Resultatkvalitet 8.4.1 Karakterfordeling og strykprosent 8.4.1.1 Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2012 og våren 2013. A B C D E F IHEL 3,4 21,5 35,4 25,8 9,2 4,7 ISOS 6,0 21,6 36,7 19,6 4,9 11,2 Totalt 4,8 21,5 36,1 22,4 6,9 8,2 fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2012 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. Prosent totalt A B C D E F IHEL ISOS Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2013 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH http://dbh.nsd.uib.no/ og studenter, karakterer fordeling. Merknad: Fakultetet har ikke tatt ut tall for dette da de publiseres i DBH den 15. oktober. Fakultetet ber om at disse tallene inkluderes i rapporten når de er publisert. 8.4.1.2 Strykprosent Tabell 13 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren IHEL - 5,6 3,0 4,8 6,2 ISOS - 9,1 5,4 9,3 5,9 Uspesifiert enhet 3,8 0,0 - - - Totalt fakultetet 3,8 7,0 4,0 6,8 6,1 15
Tabell 13. Strykprosent (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Merknad: Samme som for tabell 12. Tabell 14 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IHEL - 3,8 3,5 3,4 10,7 ISOS - 4,9 6,4 10,1 10,7 Uspesifisert enhet 7,1 - - - - Totalt fakultet 7,1 4,5 5,1 6,4 10,7 Tabell 14. Strykprosent, høst (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH 8.4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad 8.4.2.1 Ferdige kandidater IHEL - 92 108 106 104 ISOS - 134 77 106 86 Uspesifisert enhet 218 - - - - Totalt fakultetet 218 226 185 212 190 Tabell 15. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH 8.4.2.2 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IHEL 104 ISOS 75 Totalt fakultetet 179 Tabell 16. Uteksaminerte bachelorgradskandidater 8.4.2.3 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 2012 IHEL - ISOS 11 Totalt fakultetet 11 Tabell 17. Uteksaminerte mastergradskandidater 8.4.2.4 Antall PhD-avtaler År År Nye avtaler på 1 2 2 1 programmet Totalt antall avtaler 5 7 8 8 ved fakultetet Tabell 18. Antall PhD-avtaler (DBH-tall) Vedr. rad en så regnes en ny avtale fra tidspunkt hvor dr. gradsstudenten er tatt opp ved ekstern institusjon, eks fra opptak ved UiO. Mht linje to så regnes det her med antall dr. gradsstudenter ved fakultetet som er tatt opp ved og aktivstuderende ved ekstern institusjon så som UiO. 16
8.4.2.5 Avlagte PhD-grader År År År År PhD-program - 1 1 PhD-program - Totalt fakultetet - 1 1 Tabell 19. Avlagte PhD-grader (DBH-tall) Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner. 8.4.2.6 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Sykepleierutdanning 115 88 124 75 124 78 124 80 124 80 Vernepleierutdanning 47 42 77 57 77 57 77 57 78 58 Tabell 20. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH 8.4.2.7 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IHEL - 96,6 101,2 107,5 87,9 ISOS - 95,7 72,1 97,6 95,6 Uspesifisert enhet 97,6 - - - - Totalt fakultetet 97,6 96,2 85,5 102,6 91,0 Tabell 21. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH. Merknad: For fakultetet gir denne tabellen liten merverdi grunnet variasjoner som følger av praksisperiodene i utdanningsløpet. 8.4.3 Studiepoengproduksjon 8.4.3.1 Studiepoengproduksjon Tabell 22 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. IHEL - 411,3 362,0 393,1 473,6 ISOS - 394,0 298,1 348,2 348,8 Uspesifisert enhet 782,5 - - - - Totalt fakultetet 782,5 805,4 660,1 741,3 822,5 Tabell 22. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Tabell 23 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året 17
IHEL - 115,9 50,6 51,6 57,9 ISOS - 133,2 51,1 57,8 56,6 Uspesifisert enhet 58,9 - - - - Totalt fakultetet 58,9 62,8 50,8 54,3 57,3 Tabell 23. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH 4.5 Klage på sensur Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempe for klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Høst 25 69,4 3 8,3 8 22,2 36 36 2012 Vår 23 62,2 10* 27,0 3 8,1 37 37 2013 Tabell 24. Klager på sensur Merknad*: 7 av disse var en gruppeinnleving 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst 2012 2 2 1 1 0 Vår 2013 7 6 0 6 1 Tabell 25. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd Merknad til tabellene: Fakultetet ber om at tabellenes tidsområder samsvarer med tidsperiode for studiekvalitetsrapporten. Dersom tall for vår 2013 skal inkluderes i rapporten er det en stor fordel for fakultetet at frist for fremsending av studiekvalitetsrapporten settes til etter 15. oktober. 18