Curato Røntgen AS høringssvar til Regjeringens forslag til innføring av fritt behandlingsvalg



Like dokumenter
Innspill til Statsbudsjettet 2015

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Reformen fritt behandlingsvalg

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Hva innebærer regjeringens reform fri$ behandlingsvalg? Hvordan vil de$e påvirke arbeidet med standardiserte pasien8orløp?

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Østre Agder Verktøykasse

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Samarbeid med private

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Kommunestyret

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

RV-11: Får vi den verktøykassa vi trenger? Tore Hurlen Norsk Industri Sikkerhetskonferansen 3. juni 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Verdal kommune Sakspapir

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Legelisten.no og åpne data Juridisk seminar: Åpne data i offentlig sektor 12. desember 2012

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

En kort presentasjon om systemet Nye metoder

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

Endringsoppgave: Pasientopplevelse ØNH

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Saksframlegg til styret

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012 SAK NR ORIENTERINGSSAK - STRATEGIPLAN FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS

Verdal kommune Sakspapir

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Høring - finansiering av private barnehager

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF

Saksframlegg til styret

NORSK REVMATIKERFORBUND

Referat fra fagrådet i nyremedisin

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter Kamilla Solvang

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Q&A Postdirektivet januar 2010

Er samhandling viktig for å skape bedre kvalitet i helsetjenesten?

A Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro konkurranseloven 3-10

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

praksiskonsulentordningen videre

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Arbeid på et barnehjem i Romania

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Saksframlegg til styret

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Transkript:

Det kgl. Helse-og omsorgsdepartement Postboks8011Dep 0030 Oslo Dato:29.09.2014 Curato Røntgen AS høringssvar til Regjeringens forslag til innføring av fritt behandlingsvalg Curato er en av Norges største og eldste private leverandørerav helsetjenester.vi har over 35 års erfaringfra å leverehelsetjenesterinnenfordet offentligfinansierte systemet,vi er en ledendeaktør i Norge innenforradiologitjenesterog vår visjoner å bli en av de ledendekvalitetsleverandørenei Norden. Vi beklagervårt sene høringssvar,men vil med dette benytteanledningentil å rose Regjeringen for å ta et viktig steg i riktig retning ved innføringen av Fritt Behandlingsvalg(FBV), og håper at de synspunkter vi fremfører her vil tas i betraktningi det viderearbeidet. Curato's organisasjonhar omfattendeerfaringfra innføringenav valfrihetssystem i den svenske spesialisthelsetjenesten,både innenfor rammen av LOV (Lagen om Valfrihetssystem)og LOU (Lagenom OffentligeUpphandlingar),inklusivebruken av anbud,samt landstingensdirekteavtaler. Vi står gjerne til disposisjon for departementetfor å utdype og faktabeleggede punktene vi løfter fram her, og sammenfatterkort våre viktigste innspill i 10 punkter: 1. Innforingen avfritt behandlingsvalg(fbv) er et viktig ogpositivt steg i riktig retningfor å sikre pasientene tilgang til tjenester innen rimelig tid, med hoy kvalitet og til lave kostnaderfor skattebetalerne. Utoverdette deler vi fullt ut HODs vurderingat dette er et av de viktigstetiltakenesom kan gjøres for å på sikt hindre en todelingav helsesystemeti Norge. Curatosvisjon er i likhet med Regjeringen/HOD at helsesystemet også i framtiden skal være offentlig finansiert for å sikre likeverdighet og integrerte tjenester og at private leverandører i hovedsak skal levere innenfor rammene av det offentlige systemet. Privat betaling og private forsikringerskal være et komplementtil det offentligfinansiertesystemet.

Innforing av FBV innen radiologitjenesterbor prioriteres. Det finnes i dag lange køer innenfor diagnostikken samtidig som private aktører har ledig kapasitet. De lange køene gjør at pasienterlider unødig og sliter med angst og uro under ventetiden, som kan undergravetilliten til systemet på sikt. Dette kommer i tillegg til den økonomiskekostnaden for samfunnet. I fremtiden forventervi økende behov for diagnostikk,der radiologitjenesterblir en stadig viktigeredel i behandlingog forebyggingpå tvers av alle sykdomsgrupper.vi mener at radiologitjenesterderfor bør prioriteres,og at det i tillegg er en enkel tjeneste å innføretidlig i en test av FBV fordi det er en veldefinerttjeneste og det allerede finnes flere velfungerendeprivate aktører som raskt kan tilby de tjenestenesom behøvesav høy kvalitet. Det er videre positivtat HOD foreslårat det ikke skal innføreset volumtakfor FBV. Et volumtakvil begrense mulighetenefor å benytte alleredetilgjengelig kapasitet fra private tilbydere for å redusere ventetidene. Vi anser videre at ukontrollertvekst av private leverandørerikke er en reell risiko. Sannsynligvis vil en viss vekst forekommeved innføringen,men dette vil flate ut ettersomde offentlige leverandørenevidereutviklersine tilbud og sørger for at køene ikke lengreeksisterer. 3. Vi velkommer at HOD vil komplettere FBV med okt bruk av anbud og forbedrede anbudsordninger. Dagensanbudhar tross sine omfattendemangler sikretgode og effektiveleveranserfra privateleverandørertil meget lave priser. Vi er enige med HOD i at dagens praksis og anbudsordning har mange svakheter. Vi deler HODs oppfatningat anbudenemå strategiskvidereutvikles og tilpassessamt at både bestillerkompetansen,gjennomføringsviljenog -evnen må videreutvikles i RFIFenefor å sikre at anbudsordningenikke skaper en urimelig og kortsiktig konkurransedynamikk,inklusive å sikre at anbudene framover ikke bare fokuserer på laveste pris, men at også pasientens opplevelserav kvalitetog medisinskkvaliteti størregrad vurderesog leggestil grunn. Mekanismenefor å sikre dette er i stort behov av å videreutvikles. Her finnes mange store svakheteri dagens anbud og en hel del å lære fra Sveriges bruk av offentlige anbud både for å opphandle hele akuttsykehus (f.eks St.Gørans, Simrishamns Sjukhus m.fl.) og ulike spesialisttjenesterså som radiologivia LOU eller LOV. Selv om det finnes mye å lære fra Sverige og visse regioner i Sverige har kommet lengre enn Norge (f.eks. Stockholmog Region Skåne),så finnes det mange svakheteri det svenskesystemetog unike forhold i Norge som gjør at svenskelandstingstiltak ikke kan kopieresdirekte. To eksempler på utviklingsområderder Norge bør satse med en gang er videreutviklingenav kvalitetsregister samt bruk av Oppna Aimfbrelser. De svenske kvalitetsregistrene ligger langt foran de norske og resultatene publiseresjevnlig. Begge deler bidrar både til å øke trykket og viljen til å gjennomføre forbedringer hos offentlige og private leverandører, og bidrar

utover det til å gi pasienteneog deres henvisendeleger mulighetentil å foreta vel fundertevalg som bygger på dypere kunnskap om leverandøreneenn bare geografisknærhet. 4. Tvilsomtom den designenpå FBV som HODforeslår kommer til å nå målet om reduserte koer og ventetider. Det er hevet over tvil at FBV vil bidra positivt,men spørsmåleter om den endringensom foreslåser tilstrekkelig. Ett av hovedmålene med FBV er å sørge for bedre tilgjengelighet og kortere køtider. Med den foreslåtteløsningenfår pasienteneen forbedretmen fortsatt svært begrenset valgfrihet da deres reelle valg begrenses til de offentlige sykehusene(og de private ideelle som fungerer under samme avtaler som de offentlige). Privateaktører skal kun brukes som komplementtil dette, og med basis i anbud. I realitetenbetyr dette at de lokalesykehusenestort sett kommer til å opprettholdesine lokale monopoler på pasientbehandling,da barrierene som forhindreraktivevalg forsetterå eksistereog forditilbudetfra ulike aktører kommertil å være begrenset. Det kommertil å bli en viss dynamikkmed noen pasientersom foretaraktivevalg, men vår vurderinger at FBV i realitetenikke kommer til å gi en omfattendereduksjon i køer og ventetiderom FBV ikke videreutvikles.styrkingenav anbudsdynamikkensom HOD foreslår vil hjelpe på problemet, men vår vurdering er at gjennomføring av en bedre anbudsløsningvil ta for lang tid for RHFene (minst 5 år med dedikert og omfattende arbeide) og vil uansett være for partiell til å fundamentalt løse problemet. For å løse køproblemet må pasientene få reell valgfrihet, der pasientenkan velge mellomprivateaktører,og der pengenefølgerpasientenetil aktøren som pasientenvelger, uavhengigav om det er en privat eller offentlig aktør. Vi baserer denne vurderingen på de historiske erfaringene fra helsereformensmanglenderesultatfor ventetiderog fristbrudd,samtde svenske erfaringene fra 2006 og framover med "patientgarantien", - kømiljardsatsningen-,"valfrihetsreformen"og den omfattende nye svenske "patientrettighetslagen". Dyp kunnskap om disse erfaringene,samt kunnskap om konkurransedynamikk,prisdannelsesmekanismer,incitamentstrukturerog mikroøkonomi,gjør at vi er relativt sikre i vår vurderingom at FBV som det her designes kommertil å være et positivt steg i rett retning, men at reformen ikke kommer til å løse køproblemet før reformen videreutviklestil å også inkludereprivate leverandøreri et reelt valgfrihetssystembasert på omfattende offentlig tilgjengelig informasjon om medisinsk kvalitet og andre viktige kvalitetsindikatorer.vi har tidligere i punkt 1 argumentert for at vi skal ha offentlig finansierte helsetjenester i Norge. At vi har et offentlig finansiert system bør imidlertid ikke bety at tjenestene skal leveres av offentlige monopoler,da all erfaringfra både bank,telecomog helsetjenesterviser at dette skaperdårlig tilpassedeløsningerfor individet,langsomforandringstakti store organisasjoner,mangelfull forskning, utvikling og innovasjonog lange køer. Tif. 02343

frcurato Vi mener at FBV i den designensom HOD foreslårgår for langt i å bevare de eksisterendeoffentligelokale geografiskeleverandør-monopolene.vi foreslår derfor at både offentlige og private leverandørerskal få konkurrere innenfor rammeneav det offentligfinansiertesystemet,og at driftsformenikke er et mål i seg, hvilket betyr at likebehandlingav offentligeog private leverandørerbør være et grunnleggendeprinsipp for ordningenframover. Dette er ikke enkelt å implementere,men det er fullt ut mulig. Prismekanismens utforming blir avgjorende for hvorvidt og i hvilken gradtilgjengelighetfaktisk forbedres. Den viktigste faktoren i hvor langt den foreslåtte designen på FBV kommer til å bidra til å nå målet om å forbedre tilgjengeligheten,er den detaljerteutformingenav prismekanismen.aleris sitt svar i høringsnotatetpeker på noen av problemene,og vi støtter fullt ut deres analyseav utfordringen. Anbudeneer i dag regionale,med lokale priser på basis av omfang og krav i kontraktene.for leverandøreneer det ikke annet valg enn å akseptere skalkravene i anbudene, som ofte munner ut i at laveste pris er den avgjørende faktoren. Kvalitet bedømmes sjelden, blant annet fordi metoder og prosesser for måling av kvalitet er så underutviklet. Om FI3Vskal innføres og private skal konkurreregjennomanbud, så må det blant annet avklareshva som menes med -laveste anbudspris-. Hvis dette betyr den laveste anbudspris av alle anbudsprisersom har framkommetunderen viss tidsperiode,vil dette ikkevære en riktig pris for den nasjonale FBV-prisen. Et sjablonsmessigfradrag på laveste anbudspris vil dessuten svekke konkurransesituasjonen i anbudsprosessenfordi prisene vil bli offentlige, som Aleris korrekt beskriver. En annen hovedutfordringer å sikre konkurransedynamikkenmot de private aktørersom velgerå stå utenforeller havnerutenfori en anbudskonkurransene. Vi ser ytterligereutfordringersom vi kan bidra til å beskriveog forhåpentligvis også løse i den fortsatteprosessenmedutformingenav et velfungerendefbv. Viforeslår reell valgfrihetfor pasientene. Selv om FBV er et viktig steg i riktig retning så er vår vurdering at løsningen som HOD her legger opp til skaper en svært begrenset valgfrihet. Valgfrihethar en verdi i seg selv, men den er også viktig fordi det er først når pasientenekan velge og velge bort en aktør basert på både tilgjengelighet og kvalitet at vi får en reell konkurransedynamikk,ref punkt 4. Å skape en begrensetkonkurransei et eget marked mellom de offentligesykehusene,og et separat marked der de private konkurrerermed hverandre,gjør at den dynamikkensom skapes av pasientens frie valg (med tilhørende finansiering)dessverre ikke kommer samfunnet til gode for å drive en forbedring av virksomhetenskvalitet, innovasjonskraft, forskningog utvikling. Vi foreslår derfor en utformingav FBV som gir reell valgfrihetsom også omfatter retten til å velge en annen aktør enn et offentlig Stenersgaten1 A, Organisasjonsnummer Organisasjonsnummer 0050Osto NO 891408 382 NO 918041 958 Faks.24 10 1221

sykehus. Avtalespesialistenes rolle og utforming, spesielt den konkurransebegrensendefaktorensom ligger i dagens ordningmed tildeling av hjemler,bør også endres som en del av dennevidereutviklingen.om vi forstår høringsnotatetrett så anbefalerhod ikke en reell valgfrihetsom også omfatter private leverandørerfordi man er redd for at et profittmotiveller et ønske om større volumer skal drive legene og andre ansatte ved de private institusjonene til å anbefale unødvendige utredninger, prosedyrer og tiltak som ikke er i pasientens interesse. Vår erfaring og vurdering er at denne frykten er overdreven. Erfaringenviser at overproduksjonfinnes ved både offentligeog private institusjoner,men at legeetikkenog omsorgenfor den enkelte pasient står sterkt og at det er et begrensetproblem. Videre begrensesdenne risikoen best gjennomen velfundertbestillerstyringsom blantannetomfattermedisinske revisjoner,snarereenn ved å forhindrepasientenesvalgmuligheter. Viforeslår reell likebehandling mellomprivate og offentlige leverandorerog vurdererat det forslagetsom er presentertfra HODheller ikkepå dette området går langt nok for å muliggjøredette. Vår oppfatninger at helsetjenesteneskal leveres av den aktøren som gir pasientenbest tjeneste for hver skattekrone,og som skaper de beste langsiktigehelseresultatenefor hver krone som samfunnet investerergjennomskattebetalingen.om dette er en offentligeid eller en privat eid leverandør bør være underordnet så lenge selve finansieringen skjer solidarisk. Erfaringenefra Sverige indikerer at de private leverandøreneofte leverer tjenestertil 10-20%laverekostnaderfor samfunnet,med like god eller bedre pasienttilfredshetog samme medisinskekvalitet (også etterjustering for pasienttyngde(case mix)) og at også ansatte er like fornøyd eller mer fornøyd med de private leverandørenesom arbeidsgivere.vi mener med bakgrunn i dette at private og offentligeleverandørerbør likebehandles,ettersomkvalitet og kostnaderer likeverdigeog det ikke bør være en ideologiskfavoriseringav den ene eller den andreeierformen. Vi anser videreat offentligeog privateaktørerkan og bør lære av hverandre.vi ønsker å arbeide i, og bidra til, et system som er nøytralt innstilt til alle driftsformer,der alle parterhar sammevilkårog lik pris og sammekvalitetskrav uavhengigav driftsform.gjennomdette kan vi utfordre hverandretil å skape enda bedre helseresultatfor pasientene,og til å fremme kvalitetsinnovasjoner og tjenesteinnovasjoner, både medisinske og nye ledelse- og styringsinnovasjoner(management-innovasjoner).det er bare gjennom en likebehandlingav samtlige aktører at den fulle effekten av effektiviseringer, pasienttilpassedenye løsningerog andreinnovasjonerkan realiseres. For at kvaliteten skal forbedres på sikt må gode kvalitetsanalyserpubliseres offentlig. Valgfrihet skaper en konkurransedynamikk som fremmer kvalitetsaktørerpå sikt, ettersompasienteneog deres foretredere(eksempelvis Adresse Stenersgaten1 A, 0050 Oslo Tlf.02343 Faks.24 10 1221 CuratoASCurato RøntgenAS OrganisasjonsnummerOrganisasjonsnummer NO 891408 382NO 918 041 958

fastlegen)over tid lærer seg å velge bort aktører med dårlig kvalitetgjennomå "stemme med føttene". For at dette skal skje må transparensensikres slik at gode valg kan gjøres. I forlengelsenav dette bør staten ta en styrenderolle i å definere og tilgjengeliggjøre kvalitetsmål. Vi anbefaler at staten via Helsedirektoratetsetterstandardenfor hvordankvalitetskal målesog sørger for at resultatene publiseres offentlig og at metodene kontinuerlig forbedres. Dagens kvalitetsmålinger må forbedres, både i omfang og i hvor gjennomarbeidetog velfundertede er. Dette arbeidetmå skje i nært samarbeid med den medisinske profesjonen og andre faggrupper, og resultatene må offentliggjørespå en enkelmåteog i mye størreomfangenn i dag. Kvalitets-og akkrediteringsstandardersom både offentlige og private aktorer må leve opp til må utarbeides,og en uavhengig myndighet bor etableresfor å leveredisse. Alle aktørersom leverertjenesterinnenfordet offentligesystemet skal holde en høy standard basert på veletablerte og transparente krav. Etableringskravenemå være vel gjennomtenktog bør utarbeides i samarbeid mellom leverandøreneog Helsedirektoratet.I Sverige har akkrediterings-og inspeksjonsmyndighetenblitt utskilt fra Socialstyrelsen (Helsedirektoratets motsvarighet)som en egen myndighet. Erfaringenfra Sverigeviser at det i et system med større valgfrihet er viktig å bygge ut kapasiteten til inspeksjonsmyndigheten.i tillegg må det jobbes for å forbedre kvaliteten i inspeksjonsmyndighetensarbeide, inklusive etablering av tydelige standarder og riskscoringsmodeller som prioriterer inspeksjonens oppgaver mellom tilsynssakerog tilsyn av ulike leverandører. Vi anbefalerderfor å etablere en egen myndighetfor akkrediteringog inspeksjon,etter modell fra den svenske Inspektionenför Vard och Omsorg (IVO), og at oppstarten gjøres innenfor Helsedirektoratet. Vi onsker at oppdragenetil de private aktorene skal videreutviklestil å ikke bare omfatte diagnostikk og behandlingstjenester men også forskning og utdannelse. Dette kan relativt enkelt oppnås gjennomat staten eller RFIFenei rollen som bestillere,kjøperdissetjenestenei framtidenogså fra privateaktører (gjennomanbudeller tildeling). * * * Det er meget positivt at HOD har gått ut med et så omfattende og detaljert høringsnotat,ettersom det er særdeles utfordrendeå designe et godt system som virkelig når målene, møter pasientenes behov, og samtidig skaper en god

konkurransedynamikkog kvalitetsutviklingpå sikt. Regjeringenfortjener derfor honnørfor å våge å initieredette viktigearbeidet,og HODshøringsnotater et svært godt utgangspunktfor den videre designen av gjennomtenkteløsninger for fritt behandlingsvalg. Vi håper at et grundigarbeid for å sammenskapegode løsninger nå kan initieres, i tett samspill mellom HOD, Helsedirektoratet,RHFene i rollen som bestillere, og offentlige og private leverandører, samt pasientgrupper. Aktøreneser problemet,utfordringeneog mulighetenefra ulike synsvinkler,og vi er overbevistom at alle deler Curatosønskeom å bidra i den videreprosessenfor å få framde gode løsningenei samspill. Med vennlighilsen CuratoRøntgenAS KåreOpland dagligleder Stenersgaten1 A, Organisasjonsnummer Organisasjonsnummer 0050Oslo NO 891408 382 NO 918041 958 Faks.24 10 1221