Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen Marianne Millstein By- og regionsforskningsinstituttet NIBR 5. September 2018
Fortetting og folkehelse Hvordan påvirker fortetting sosiale helseforskjeller? (økonomisk fordeling, inklusjon/eksklusjon, tilgjengelighet) Hvordan påvirker fortettingen nærmiljøkvaliteter som er viktige for folks helse og trivsel? (Sosialt og fysisk nærmiljø) Hvordan påvirker fortetting ytre miljøfaktorer som kan påvirke helsa? (Støy, luft, grøntarealer)
Vinn-vinn fortellingen i nesten alle caser så er den type infrastruktur og design som trengs for en helsefremmende by den samme typen som trengs for en tilpasningsdyktig lav-karbon by (WHO)
Foto: Torkjellt Fortetting: ulike måter ulike konsekvenser Fortetting: All byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse» (St meld 31 1992-1993) Gjenbygging (infill) av ubenyttet areal/tomter i eksisterende bydeler Transformasjon av eldre industri- og havneområder Knutepunktfortetting Mange byer, forskjellige effekter: Historie, geografi, sosioøkonomiske og sosiokulturelle forhold Foto: Katrine Lunke
Spenninger og dilemmaer Kompakt byutvikling legger bedre til rette for sykkel og gange i hverdagen, reduserer transportbehov og bedrer luft- og støyforurensing miljøbyrde kan være ujevnt fordelt - områder med sosiale utfordringer er ofte også utsatt for lokal støy- og luftforurensning Ser også press på normer f.eks. for lysforhold og støy i konkrete prosjekter
Spenninger/dilemmaer Tilgang til natur og grønne områder er positivt for fysisk og mental helse, velvære og trivsel Kompakt by ivaretar grønnstruktur rundt byen. Gjennomgangslinjer og koblinger kan bidra til økt aktivitet Men tilgang er ikke likt fordelt, og ulike grupper bruker de forskjellig Fortetting legger press på eksisterende grønne lunger og sosiale møteplasser, som er viktige i et folkehelseperspektiv Foto: Helge Høifødt
Spenninger og dilemmaer Prosjekter som scorer høyt på attraktivitet og/eller økologisk bærekraft vil ikke iboende bidra til sosialt bærekraftig byutvikling Krysspress med ulike hensyn og interesser der attraktivitets-idealet kan bidra til økte forskjeller mellom områder og press på kvalitetsnormer trengsel, lysforhold, støy. Kan samtidig inneha nærmiljøkvaliteter grønne lunger/linjer, møteplasser, utforming som legger til rette for tilhørighet og nettverk som er viktige for helsen til beboere i nabolag og nærmiljø.
Byen: Fordeling, ulikhet Folkehelseperspektivet har bidratt til å løfte opp betydningen av sosial bærekraft i kompakt byutvikling Ideelt er en miljøvennlig by også en sunn by, men i praksis møtes ulike drivkrefter, aktører, interesser og hensyn som veies mot hverandre og forhandles. Tiltak kan ha til dels motstridende effekter på ulike folkehelsehensyn særlig sosiale dimensjoner - på ulike nivåer Bydel: miljø, fordeling, ulikhet Nærmiljø fysisk og sosialt miljø Prosjekt: bolig, lys, lyd
Folkehelseperspektiv i plan og prosjekt Betydningen av omgivelsenes kvalitet for folkehelse: Stabile og trygge nabolag Tilgang til grønne arealer Sosiale møteplasser Funksjonsblanding lettere å gå og sykle i hverdagen Variasjon i boligtyper og vektlegging av kvalitetsnormer Oppmerksomhet på sosial ulikhet i helse De sosiale, fordelingsmessige implikasjoner av byutviklingen Utvikling av virkemidler som kan bøte på dem
Hvordan sikre helsefremmende byutvikling? Medvirkning Kunnskap Tverrsektorielt samarbeid Utfordring Folkehelsepolitikken hviler på myke styringsvirkemidler. Innflytelse i konkrete fortettingsprosjekter og regional og lokal politikkutvikling er avhengig av kunnskapsbaserte argumenter Fortetting har både positive og negative folkehelse-effekter som må veies/forhandles. For eksempel kan et prosjekt styrke mobilitet og tilgang til tjenester, men kan presse kjøpesvake grupper ut av området. Policytiltak Styrke kunnskapsgrunnlaget: - Videreutvikle folkehelseprofilene og annen statistikk - Opprettholde fokus på systematisk folkehelsearbeid - Skjerpet fokus og tydeliggjøring av helsekonsekvensutredninger som virkemiddel - Framheve betydningen av kontekst (historie, geografi, økonomi, kultur, tilhørighet) for å få fram utfordringer i aktuelt prosjekt - Utvikling av helhetlig perspektiv og tverrsektoriell innsats i fortettingsprosesser hvor planvirkemidler og sosiale virkemidler kombineres