Fortetting og folkehelse - et spørsmål om bærekraftig samfunnsutvikling

Transkript

1 Fortetting og folkehelse - et spørsmål om bærekraftig samfunnsutvikling Fagfrokost i Vestfold Fylkeskommune, Tønsberg 27.oktober 2017 Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no

2 Skal vi leve i amygdala? (Kilde: the Guardian)

3 To nye rapporter fra NIBR (sistnevnte publiseres snart)

4 Fortetting «All byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse» (St meld ) Kan skje gjennom: - Gjenbygging (infill) av ubenyttet areal/tomter i eksisterende bydeler (intensivering) - Transformasjon av eldre industri- og havneområder - Knutepunktfortetting Forståelse av fortetting: kontekst, forestillinger og trengsel

5 Kompakt utvikling som bærekraftmodell Kompakte byer reduserer transportbehovet og energibruken og bidrar derfor til lavere klimagassutslipp og målet om lavutslippssamfunnet Tette og konsentrerte byer lavere transportbehov enn spredte bebyggelsesmønstre Ved å bygge tett mulighet til å bevare omkringliggende landbruks- og naturområder Kompakthet gir grobunn for sosiale møter og etablering av sosialt nettverk, tilgang til kulturopplevelser osv.

6 the anthroposcene ; vi trenger en konsentrisk modell, som setter planetens grenser ytterst, med samfunn/menneske i mellom og økonomi i midten,- som middel mot andre mål

7 PBL 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Bærekraftig byutvikling = -> balansering av motstridende hensyn

8 HENSYN (økonomisk) Blandede funksjoner Vitalisering av bykjernen/sentrum * Bedre kundegrunnlag Kompakt = attraktiv Bedre sentrum * Omdømme

9 Polysentrisk utvikling regional plan for Oslo og Akershus (2015) Hensyn (miljø, transport) Økt vekt på bærekraftige transportformer Bevaring av store, sammenhengende arealer Uklart når det gjelder grønnstruktur innen bykjernen

10 SOSIALE HENSYN - Variert boligstruktur eldre, barnefamilier kan bli Boende, livsløpstilnærming til bomiljø og tilgang - Motvirke segregering, øke mangfoldet - Eliminere «utenforskap» ASSYMETRI: 1. Økonomiske mål og virkemidler nært koblet til bærekraftig byutvikling 2. Miljømessige mål og virkemidler tydelig integrert og virkemidler utarbeidet 3. Sosiale målsettinger økt oppmerksomhet, men svakere virkemidler

11 Den kompakte byen (et spørsmål om skala og kontekst)

12 For det første har vi jo solgt veldig godt, da... Det er veldig interessant, fordi vi har gjort en studie på forhånd...og det er hva vi trodde. Og det har stemt ganske bra... Det første er en gruppe med, skal vi si, middelaldrende, [som] heller mot eldre mennesker, som har relativt god økonomi, som kanskje har en hytte eller to. Kanskje de har et sted i utlandet, til og med. Som vil bo litt urbant og lettvint. Ta heisen rett opp. Parkere i kjelleren. Ta toget inn. Tog til flyplassen. Kunne bevege seg rundt i byen. Nødvendigvis ikke ha bil en gang. Og det har stemt. Og så har vi sett på en del yngre mennesker som er... kanskje par... som... som har... til dels høyere utdannelse, god inntekt. Relativt god inntekt. Og som ønsker å bo urbant. Som [heller] kanskje ikke trenger bil. Det har stemt og så homoseksuelle, som er urbane mennesker, glad i design, glad i kultur og sånne ting. Det har også stemt. Så vi er... vi er veldig på sporet her altså. Og synes det er utrolig morsomt med den miksen vi har fått. Men vi går ikke akkurat ut og forteller det, jeg kan fortelle deg det, da, vi gjør ikke det, men det har klaffet helt, altså. Sentral utvikler i Fjordbyen, intervju

13 Folkehelseloven definerer folkehelse som: «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av de faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». Folkehelsepolitikken skal fremme god mental og fysisk helse for alle og sikre trivsel og fordeling. Å redusere de sosiale helseforskjellene i samfunnet en viktig målsetting «Helse i alt vi gjør» Folkehelseperspektivet bør derfor tas hensyn til i alle politikkfelt og sektorer. Ikke minst er en opptatt av å forankre folkehelse tverrsektorielt og integreres i plan- og styringsdokumenter nasjonalt, regionalt og lokalt

14 Helsevennlige byer (WHO Europa 2014) a physical and built environment that encourages, enables, and supports health, recreation and well-being, safety, social interaction, easy mobility, a sense of pride and cultural identity and is accessible to the needs of all its citizens.

15 Hofstad, H., R.K. Raanaas, H. Nordh, G. Aamodt og V. T. Hjellseth (2016): «Helsefremmende lokalsamfunn hva sier forskningen?» I Plan 47 (03-04), s Hvordan påvirker fortetting sosiale helseforskjeller? Hvordan påvirker fortettingen nærmiljøkvaliteter som er viktige for folks helse og trivsel? Hvordan påvirker fortetting ytre miljøfaktorer som kan påvirke helsa?

16 By; Fortetting og folkehelse, sentrale spørsmål I hvilken grad bidrar fortettingsprosesser til å skape gode og helsefremmende lokalsamfunn/nabolag? - gjennom kvalitativt gode boområder og boligkvalitet? hva skal til for å hindre geografisk ulikhet for eksponering for luft- og støyforurensning? I hvilken grad er fornying- og områdeløft tilstrekkelig for å minske sosiale helseforskjeller i byer og tettsteder? I hvilken grad evner fortettingsstrategier å utfordre segregasjon og utstøting? I hvilken grad evner fortettingsstrategier å forhindre ekskludering av marginaliserte grupper?

17 Metodeutfordringer i rapportarbeidet (Millstein & Hofstad: - Få eksplisitte studier av sammenhengen mellom folkehelse og fortetting - Kontekstspesifikt tema - Glansbilder uten empirisk dekning i utviklingsrapporter - Vanskelig å plassere årsaksfaktorene - Betydningen av skala, forholdet mellom prosjekt/boligområde; nærområder; bynivå og region mv. Bærekraftige effekter på et nivå trenger ikke gi heldige effekter på andre nivåer (f.eks. mht. forurensningsnivå på by- versus nabolagsnivå)

18 Sosial ulikhet - fordeling og sosial rettferdighet Utfordringer - Lite vektlagt i fortettingsprosesser. - Fortetting kan øke kostnadsnivået og dermed redusere muligheten til å skaffe bolig til en anstendig pris. - Fortetting kan stimulere gentrifisering ved at sosio-økonomisk svake grupper presses ut av områder som opplever økt attraktivitet som følge av fortetting. - Fortetting skaper trangere boforhold Muligheter - Tilgang til bolig er viktigere for folks velvære enn boligenes tetthet - Fortetting øker tilgang til tjenester og offentlig transport

19 Fysisk og sosialt nærmiljø - Fysisk aktivitet Utfordring Kompakthet i seg selv skaper ikke mer fysisk aktivitet i fritiden, som trening, friluftsliv, o.l. Muligheter - Variasjon i boligtyper, funksjonsblanding, boligtetthet og utvikling av åpne plasser - Gir økt tilgjengelighet og kobler ulike funksjoner og aktiviteter sammen. - Kompakt byutvikling øker derfor muligheten til å gå og sykle til nytteaktiviteter jobb, tjenester, fritidsaktiviteter.

20 Fysisk og sosialt nærmiljø - grønnstruktur Utfordring Byspredning har en negativ effekt på helsa ved at jo mer spredtbygd et område er, jo større tilbøyelighet er det for forekomst av overvekt Mulighet Tilgjengelighet til urbane grøntområder fremmer fysisk aktivitet og folks selvopplevde helse [I følge Helsedirektoratet består helsefremmende nærmiljøer av: - Sosiale møteplasser - Gode oppvekstmiljøer - Grøntstruktur - Tilgang til natur- og friområder - Sosial integrering - Økt livskvalitet og deltagelse]

21 Fysisk og sosialt nærmiljø Mental helse - Sammenhengen mellom mental helse og fortetting er usikker - En studie av selvopplevd helse og fortetting finner følgende negative utslag: skjemmende lyd, følelse av (for) tett bosituasjon, for liten tilgang på grønne arealer, få felles tjenester og følelse av utrygghet [Sammenhengene mellom det fysiske miljøet og mental helse er sammensatt, der bakenforliggende forhold så vel som både fysiske og sosiale kvaliteter ved bomiljø kan ha betydning. Det er derfor ikke enkelt å skille mellom viktige sosiale og demografiske faktorer, og hva som er resultat av bomiljøet].

22 Fysisk og sosialt nærmiljø Sosial tilhørighet - Urban design, og særlig den romlige utformingen av nabolag har større betydning for sosialt samhold enn tetthet i seg selv - Fortetting med kvalitet er en nøkkel - Men! Kunnskapen om de konkrete variablene og sammenhengene mellom dem svake [Degraderte nabolag kan påvirke sosiale relasjoner og samhold negativt, skape utrygghet og isolasjon, men eksisterende lav sosialt samhold og nettverk i et nabolag kan også bety at folk har lite interesse i å ivareta bomiljøet sitt. - Sosial kapitalforskningen, se Hofstad og Bergsli 2017]

23 Ytre miljø - Fortetting reduserer generelt transportbehovet - Men effekten på luft- og støyforurensning har lokale variasjoner med konsentrasjon av forurensning i utsatte områder.

24 Dempsey m.fl. 2012, opplevelse av tette nabolag - Større bruk av tjenester og fasiliteter i nærmiljøer - Mer gåing eller sykling for å få tilgang til disse tjenestene - Lavere bruk av bil og lavere bileierskap - Mindre tilgjengelig grøntstruktur og åpne arealer, lavere tilbørlighet til å bruke slike områder i nabolaget - Lav anerkjennelse /rating av parker og arealer i nabolaget - Dårligere kvalitet på nærmiljøet - Mindre følelse av trygghet når de gikk ute på kvelden - Kortere botid i nærmiljøet - Planlegger å flytte i løpet av de nærmeste årene - Lavere tilbørlighet til å engasjere seg sosialt med naboer

25 Konklusjon Betydningen av omgivelsenes kvalitet Stabile nabolag Tilgang til grønne arealer Sosiale møteplasser Oppmerksomhet på sosial ulikhet De sosiale, fordelingsmessige implikasjoner av byutviklingen Utvikling av virkemidler som kan bøte på dem

26 Virkemidler og anbefalinger Utredningskrav etter folkehelseloven: Oversiktsdokumentet Utredningskrav etter plan- og bygningsloven: Planprogram, Helsekonsekvensutredninger, ROS-analyser Anbefalinger -> Forskningens manglende fasit gir behov for lokal tilnærming og erfarings- og kunnskapsinnhenting. Bruke sentrale spørsmål og perspektiver fra folkehelse og bærekraft Utrede spesifikke bolig/boligområdeforhold eller fortettingens sosioøkonomiske virkning -> kunnskapsgrunnlag for plan (kontekstualisering) Kommunen har et handlingsrom og kan stille krav (f.eks. i reguleringsplaner og i rekkefølgekrav) Helhetlig perspektiv og tverrsektoriell innsats Bruke metoder fra områdeløft, bl.a. om medvirkning og virkemidler Mer kunnskap om: fortettingens konsekvenser på små steder samt forhandlingen av folkehelsehensyn i planprosesser