Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Arkivsaksnr.: 15/1203-10 Arkivnr.: GNR 14/1 Saksbehandler: konsulent Jens Olerud, Landbrukskontoret for Hadeland og rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset 14/1 SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING - HØRING Hjemmel: Forskrift om nydyrking. Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Plan for nydyrking på Bolken gnr 14 bnr 1 i Lunner sendes på høring med høringsfrist på én måned. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 8

... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Det søkes om å dyrke opp 269 dekar skogarealer på eiendommen 14/1 på Grindvoll. I forbindelse med søknad om nydyrking, er det utarbeidet fagrapporter når det gjelder; jordbunnsforhold, bedriftsøkonomiske forhold, metodikk og gjennomføring, naturverdier og biologisk mangfold, kulturminner, allmenn ferdsel og friluftsliv. Da søknaden omfatter et areal på mer enn 50 dekar, skal søknaden vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3, vedlegg II. Ansvarlig myndighet, som her er kommunen, skal ta stilling til om tiltaket har vesentlige virkninger for miljø og samfunn jmf kriterier i vedlegg III til nevnte forskrift. En har kommet fram til at tiltaket har virkninger på miljø og samfunn, men de vurderes ikke som vesentlige så lenge det gjøres de avbøtende tiltak og tilpasninger som bl.a framkommer i rapportene om kulturminner, naturmangfold og friluftsliv. Søknaden med vedlagte rapporter og beskrivelser vurderes å belyse virkningene av tiltaket tilstrekkelig til at saken kan sendes på høring til statlige myndigheter, berørte naboer og lag/foreninger. Endelig vedtak i saken vil fattes etter at saken har vært på høring. Saksutredning: 1. FAKTA: Hans Heier har i brev datert 04.02.2014 søkt om å få dyrke opp større skogsarealer på sin eiendom. Arealet består av i alt fire teiger på til sammen 269 dekar. Det er tidligere gitt tillatelse til oppdyrking av fire teiger på henholdsvis 35 dekar, 14,5 dekar, 17,5 dekar og 4 dekar. Teig på 35 dekar er ferdig oppdyrket, teig på 17,5 dekar er under oppdyrking, mens de to andre teigene ikke er påbegynt, og inngår i den aktuelle nydyrkingssøknaden. 1.1 Rapporter og utredninger I samråd med Landbrukskontoret for Hadeland, har søker utarbeidet følgende rapporter: Jordbunnsforhold kartlegging av ressurser Bedriftsøkonomiske forhold knyttet til omsøkte tiltak Metodikk og gjennomføring av omsøkt tiltak, herunder plan for drenering og deponering av stein og røtter/hogstavfall Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner nyere og eldre tiders kulturminner Allmenn ferdsel og friluftsliv kartfesting og beskrivelse av eksisterende ferdselsårer, og kartfesting og beskrivelse av planlagte ferdselsårer etter gjennomført tiltak Rapportene er vedlagt saken i sin helhet. Under er det en oppsummering av rapportene: Kartlegging av dyrkingsjord, Eivind Solbakken Norsk institutt for skog og landskap Omsøkte arealer er klassifisert som «svært god» og «god» jordkvalitet med henblikk på oppdyrking. Jorddybden er 50 100 cm over fjell, men med grunne områder/fjellblottinger som kan være utfordrende for arronderingen. Det meste av jorden har en helling som tilfredsstiller kravet til «lettbrukt dyrkingsjord». Bedriftsøkonomiske forhold knyttet til omsøkte tiltak, Eivind Solbakken Norsk institutt for skog og landskap Tiltaket er kostnadsberegnet til 415 000 kr eks mva. Det skal produseres korn på området, anslått avlingsnivå 300 kg/daa, stigende til 500 kg/daa etter 10 år. Dette vil gi et driftsoverskudd på kr 600 kr/daa/år. Skogproduksjon på område vanskeliggjøres av boniteten, da denne medfører fare for råte i granskog. Side 2 av 8

Metodikk og gjennomføring av omsøkt tiltak, Eivind Solbakken Norsk institutt for skog og landskap Det er beregnet stor egeninnsats, men med maskinell fjerning av stubber. Det er utarbeidet plan for midlertidig lagringsplass for stubber og deponier for åkerstein. Det er ikke behov for planering, og svært lite behov for drenering. Naturverdier og biologisk mangfold, Biofokus notat 7-2015, Øyvind Gammelmo Biofokus Biofokus har kartlagt viktige naturtyper, levested for rødlistearter og forekomster av svartlistearter. Basert på vurderingene av verdi og omfang vurderes konsekvensene av utbyggingsplanene til å være liten til middels negative (-/--). Hovedkonsekvensen av tiltaket er et generelt arealtap av eldre skog, på til dels kalkrik grunn. Det foreslås å la større deler av kartlagt kalkskog stå urørt og det samme gjelder sumpskog. Kulturminner, Kjell Arne Valvik Asplan viak Rapporten er bygget på registreringer fra Oppland fylkeskommune, og omfatter fem kulturmiljøer i og omkring omsøkte areal. Samlet konsekvens for nydyrkingstiltaket uten avbøtende tiltak og justeringer vurderes som «Meget stor negativ konsekvens». Avbøtende tiltak og muligheter for dispensasjon fra Kulturminnelovens 8.1 er beskrevet. Allmenn ferdsel og friluftsliv, Hans Heier Planen omfatter beskrivelse av to nord-sør gående gutuer som skal bevares som nå, eller rustes opp. Videre beskriver det øst-vest gående stier som nyetableres på grunn av dyrkinga, samt omlegging av sti rundt tunet på Finnlaus. Grindvoll vel og berørte naboer innbys til samarbeid om å finne nye traseer. 1.2 Vurdering av vesentlige virkninger etter vedlegg III i forskriftene om konsekvensutredninger Da søknaden omfatter et areal på mer enn 50 dekar (Forskrift om nydyrking 6), skal søknaden vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3, vedlegg II. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover 3 skal ansvarlig myndighet, som her er kommunen, i forbindelse med søknad om vedlegg II-tiltak ta stilling til om tiltaket kan få vesentlige virkninger jf.vedlegg III. Veilederen «Vurderinger av vesentlige virkninger etter vedlegg III i forskriftene om konsekvensutredninger (datert 8. juli 2015) omhandler bl.a 2 bokstav b) (søknader om tillatelse for tiltak nevnt i vedlegg II) i forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Dette er planer og tiltak der det skal gjøres en nærmere vurdering etter kriterier gitt i vedlegg III for å avklare om det kreves en fullstendig konsekvensutredning. Veilederen beskriver hva som skal til for at en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det er de samlede virkningene som avgjør om virkningene er vesentlige. At en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger innebærer at ansvarlig myndighet på bakgrunn av uttalelser til søknaden og egne vurderinger, skal foreta en vurdering av om virkningene er tilfredstillende belyst i søknaden. Dersom virkningene ikke er tilfredstillende belyst, jf kravene til konsekvensutredning i 7, eller virkningene ikke blir tilfredstillende avbøtet, skal ansvarlig myndighet stille krav om supplerende utredninger slik at beslutningsgrunnlaget blir tilfredstillende. I veilederen står det at det legges til grunn at det vil være relativt få av planene og tiltakene som vil falle inn under forskriftenes definisjon av vesentlige virkninger. Under vil hvert av vurderingskriteriene i vedlegg III listes opp og det er kommentert om tiltaket etter våre vurderinger vil få vesentlige virkninger: a) Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap V eller etter Markaloven 11 Side 3 av 8

- Dette kriteriet er ikke relevant for tiltaket i søknaden da det ikke er vern verken etter naturmangfoldloven eller Markaloven i området som tiltaket befinner seg i. b) Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes stor sannsynlighet for å finne automatisk fredede kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde - Kulturminner er kartlagt i det aktuelle området og konsekvenser er vurdert i egen rapport datert 03.07.2015 fra Asplan Viak. Rapporten ligger som vedlegg til søknaden og konklusjonen i rapporten er at «tiltaket uten avbøtende tiltak og justeringer er vurdert å ha meget stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø, men med gjennomføring av avbøtende tiltak som nevnt i kap 4.4, vurderes tiltaket til bare å ha mindre negative konsekvenser for kulturminneverdiene i området. Det er da forutsatt at justeringen mot kulturminnelokaliteter avgrenses slik at kulturminnene ikke blir liggende som øyer med nydyrkingskanter tett opp mot enkeltkulturminner». - Utfra slik vi vurderer det, er det mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene slik at tiltaket bare har mindre negative konsekvenser for kulturminneverdiene. Det må settes som vilkår i endelig vedtak om nydyrking at de avbøtende tiltakene gjennomføres. - Konklusjonen på dette vurderingskriteriet blir derfor at det planlagte tiltaket ikke har vesentlige virkninger hvis avbøtende tiltak gjennomføres. c) Laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder - Kriteriet er ikke relevant for dette tiltaket d) En forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art - Området som søkes om å nydyrke ligger i nedbørsfeltet til Sverigetjern som er utvalgt naturtype kalksjø og delvis til Vassjø som også er utvalgt naturtype kalksjø - Utvalgte naturtyper skal tas særskilte hensyn til slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås - En kan av kart ikke se at det er bekker i nærheten av eller gjennom området som søkes oppdyrket. Det er forholdsvis langt til de utvalgte naturtypene kalksjø (Sverigetjern og Vassjø) og det er lite trolig at en oppdyrking på dette høyereliggende området vil påvirke vassdragene vesentlig. Det kan evt settes krav til bredde på kantsone mot Løkenbekken (beliggende over 400m nedstrøms omsøkt areal) som drenerer til Sverigetjern for å motvirke evt avrenning fra det nyoppdyrka arealet. - Det er i forbindelse med søknaden også kartlagt kalkbarskog med C-verdi i området og deler av denne vil gå eventuelt gå tapt ved oppdyrking. Det er flere kalkbarskoger i denne delen av kommunen, bl.a ved Skøienåsen noe lenger øst som har større verdi enn kalkskogen som er kartlagt her. En bør ved oppdyrking prøve å bevare de delene av kalkskogen som har størst verdi. I notat fra Biofokus som er vedlagt søknaden, står det beskrevet at det er avklart med tiltakshaver at større deler av den avsatte naturtypen kalksbarskog vil forbli urørt og det samme gjelder den avsatte naturtypen sumpskog vest for Høltjern - I området er det også dragehode som er prioritert art, men dette er utenfor arealet som skal dyrkes - Konklusjonen er at tiltaket påvirker naturtyper og arter da det bl.a ser ut til at deler av kalkskogen går tapt. Med de tiltak som kommer fram i notat fra Biofokus 2015-7 hvor større deler av kalkskogen og hele sumpskogen forblir urørt, kan en ikke si at tiltaket har vesentlige virkninger for kriteriet som gjelder naturtyper/arter. e) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv - En del naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv har en klar avgrensning gjennom eksempelvis plan. Et viktig kriterium for å avklare om et område er særlig viktig for friluftsliv vil være om verdien av området for friluftsliv allerede er avklart og avgrenset på kart. - I dette området er det orienteringskart og det er gamle ferdselsveier og stier som er viktige for nærturer både for befolkningen og for barnehage på Grindvoll og idrettslag. - Høringsuttalelser fra varsel om tiltaket til bl.a lag/foreninger og naboer viser at det er mye friluftslivsaktivitet i området. Arealet er ikke en del av en plan og arealet er ikke innenfor Markagrensa. Området har en del friluftslivsverdier, men skiller seg ikke Side 4 av 8

spesielt ut fra andre områder innenfor kommunen. Det er stier og ferdselsveier som synes å være den største friluftslivverdien i dette området - Konklusjonen er at området er viktig i friluftslivsammenheng for flere brukergrupper, men med omlegging av stier og opprettholdelse av gamle vegfar, vil området fortsatt kunne benyttes i friluftslivsammenheng. Totalt sett har ikke tiltaket med de beskrevne tilpasninger vesentlige virkninger i forhold til utøvelse av friluftsliv. f) Særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag - Her menes det i utgangspunktet helhetlige kulturlandskap og nasjonalt/regionalt sjeldne landskap som er kartlagte og finnes i baser. Det er ikke tilfellet i dette området - Store sammenhengende naturområder med urørt preg en kan ikke si at det er tilfellet for dette området sammenlignet med andre områder innenfor kommunen - Vernede vassdrag området faller ikke inn under nasjonal verneplan for vassdrag - Konklusjonen er at tiltaket ikke har vesentlige virkninger for vurderingskriteriet g) Utøvelse av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområde eller minimumsbeiter og vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser. - Ikke relevant i denne saken h) Større omdisponeringer av landbruks-, natur og friluftslivsområdet eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet - Skogbruksareal: dersom tiltaket berører skogarealer, bør størrelse på omdisponering og bonitet legges til grunn når det vurderes om et tiltak får vesentlig virkning. Omsøkt areal består av 44 dekar særs høg bonitet og 225 dekar høg bonitet skog. Da tiltaket kun er en omdisponering av eiendommens ressurser, tillegges ikke dette vesentlig vekt, da arealet om nødvendig kan tilbakeføres til skog i) Vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling - En plan eller tiltak vurderes å kunne medføre vesentlige negative virkninger bare dersom det er planen eller tiltaket som i seg selv medfører økt forurensning - Her må en sammenligne med en situasjon hvor tiltaket ikke gjennomføres - Avskoging kan føre til uheldig avrenning til utvalgt naturtype kalksjø (lang avstand) både ved at en frigjør stoffer fra jorda og etter hvert evt avrenning av næringsstoffer fra det nye landbruksarealet. Tiltaket må vurderes etter vannforskriften 12 om nye tiltak og etter naturmangfoldloven 53 om tiltak i utvalgt naturtype (innenfor nedbørfeltet) - Støy kan være en faktor ved etablering av tiltaket og det kan settes vilkår i en tillatelse i forhold til støy - Vi antar at Høltjernet fortsatt nyttes som drikkevannskilde. Selv om sumpskog og området sør for tjernet ikke inngår i planen, må drikkevannsinteressene allikevel tas hensyn til. - Konklusjonen er at det er lite trolig at dette tiltaket vil medføre vesentlige virkninger ift forurensning totalt sett j) Vesentlig økning av utslipp av klimagasser - Under dette kriteriet er det ment større tiltak som vegbygging eller annen utbygging som gir vesentlig trafikkøkning, men også større arealbruksendringer innen landbruket - En kan hevde at det vil bli økt utslipp av klimagasser pga av området avskoges og at skogen ikke lenger tar opp CO 2, men en kan ikke si at det i dette tilfellet er en vesentlig virkning Veilederens punkter k) til q) er ikke relevante i denne saken. Konklusjon Tiltaket vil få virkning på flere av fagtemaene/kriteriene i vedlegg III. Blant annet vil kulturminner/kulturmiljøer, naturmangfold og friluftslivskvaliteter i området påvirkes av tiltaket. I forbindelse med de mest berørte kriteriene er det planlagt avbøtende tiltak som f.eks omlegging av stier, frigjøring av gravminne, bevare kalkskog og sumpskog osv som vil gjøre at virkningene blir mindre. Side 5 av 8

Det er ikke planer, vern eller reguleringer i området som gjør at virkningene av tiltaket får omfattende virkninger med hensyn til kriteriene. Ut fra en total vurdering av kriteriene, har vi kommet fram til at tiltaket har virkninger, men ikke vesentlige virkninger på de kriterier/fagtemaer som er listet opp i vedlegg III, så lenge det utføres de avbøtende tiltak som er foreslått. 1.3 Uttalelser til forhåndsvarsel Informasjon om tiltaket, med beskrivelse av utredningsbehov ble sendt ut til berørte parter, med svarfrist 11. mai 2015 til: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune, kulturarvetaten Naturvernforbundet i Gran og Lunner Grindvoll vel Grindvoll barnehage AS Hadeland O-lag 12 naboeiendommer til omsøkt areal Ved fristens utløp hadde det kommet inn sju uttalelser, som blir å betrakte som uttalelser til en forhåndsvarsling av tiltaket: Grindvoll vel Ser positivt på utvidelse av jordbruksarealene, men fokuserer på kulturstien som Vel et har fått tilskudd til, og andre stier i området som brukes mye, og som gir tilgang til felles kulturhistorie som hustufter og skigarder hele året. Vel et påpeker at området har stor betydning for trivselen på Grindvoll, både for stedets innbyggere og for nytilflyttede. Hadeland O-lag Omsøkt tiltak vil legge beslag på en stor del av det areal som inngår i orienteringskartet «Løken skole». Dette er ugunstig for o-laget. Vektlegger også kulturminnene i området Grindvoll barnehage AS Barnehagen bruker omsøkte areal mye, og er bekymret for arealet som blir dyrket om og for den særpregede beliggenheten i nærheten av skog, som barnehagen har. Skogen er også en viktig lærearena for utforsking av naturfenomener, motoriske utfordringer og læring og kunnskaper om eget nærområde. Videre er de bekymret for at veger/stier, både nord-sør- og øst-vest gående stier skal forsvinne noen er allerede ødelagt. Barnehagen har ingen formening om tiltakets hensikt, men krever at ferdselsårer og muligheter for friluftsliv fortsatt skal være tilstede. Tiltaket går ut over Grindvoll som bygd da muligheten for rekreasjon utenom trafikkerte veger blir borte. Hege/Morten Øyum Er bekymret for Bolkenmarka som tur- og rekreasjonsområde. Påpeker at sti- og vegnett må sikres, slik at en kan benytte bilfrie ferdselsårer til rekreasjonsformål i nærområdet. Området brukes både av 2- og 4-bente, og Grindvollområdet har 40 hester og flere titalls hunder som kan bruke området. Påpeker at det må settes krav til flerbruksvurderinger i saksbehandlinga. Oppland fylkeskommune Har samarbeidet med søker i prosessen, og har gjennomført befaringer i området tidligere. Fylkeskommunen forutsetter at konsekvenser for overordna kulturmiljø og kulturlandskap innarbeides og belyses i konsekvensanalysen. Deler av omsøkt område er enda ikke undersøkt. Dette vil bli gjort i løpet av våren, og det er fordelaktig om resultatene fra denne undersøkelsen ligger til grunn for det videre utredningsarbeidet. Registreringer og forholdet til automatisk fredede kulturminner må være avklart før omsøkte tiltak kan godkjennes og iverksettes. Hege Heiberg/Jon H Holmøy Er i utgangspunktet positive til nydyrkingen, men påpeker følgende: 1. Veg fra Finnlaus over til veien opp til Lier må tegnes inn på kartet Side 6 av 8

2. Stier må registreres og vurderes 3. Hensyn til friluftsliv i området må vurderes særskilt 4. Vannrett på 14/1 må ikke forringes 5. Drenering må beskrives 6. Kvist, røtter og stein må ikke deponeres inn mot Finnlaus Erik Skirstad Er flittige brukere av området, og er bekymret for at planlagte oppdyrking vil bli gjennomført uten at det tas tilstrekkelig hensyn til sti-nettet. Er kritisk til oppdyrkingen dersom turmulighetene, og mulighetene for trening og rekreasjon for folk og dyr forsvinner. Har gitt tilbakemelding om truede arter som hønsehauk og dragehode i området. 2. VURDERING/DRØFTING: Et fellestrekk for alle høringsuttalelsene er Bolken-markas betydning som rekreasjonsområde. Dette gjelder både areal som er tenkt oppdyrket og gjenværende skogsareal på nordsida av omsøkt areal. Planlagt dyrking, uten at eksisterende av sti- og vegnett bevares, vil etter alles mening redusere adkomstmulighetene og dermed forringe områdets bruksverdi. Det finnes også tinglyste vegrettigheter i området. Høltjernet, som ligger nær deler av omsøkt areal, er en viktig kalksjø, men ikke utvalgt naturtype. Det er imidlertid Svergietjernet og Vasssjøtjernet, som ligger lenger ned i nedslagsfeltet for omsøkt dyrkningsprosjekt. Disse har fått utarbeidet en egen Handlingsplan (DN-rapport 6-2011). Det er viktig at omsøkte tiltak ikke forringer denne naturtypen, forhold omkring avrenning av næringsstoffer i drensvatn og overflatevatn må derfor vurderes nøye. Høltjernet benyttes, etter det vi vet, som drikkevann for noen eiendommer og det må også tas hensyn til dette. Når det gjelder andre naturverdier i planområdet, er det allerede gjennomført registreringer som også viser andre naturtyper, funn av rødlistede arter og områder med potensiale for slike funn. Undersøkelsene er gjennomført på det tidspunkt på året da det har vært vanskelig å registrere hekkende fugl og vilt, slik at gjennomførte registreringer ikke er komplette, men gir et godt innblikk i hvilke naturkvaliteter området innehar. Forslag til avbøtende tiltak når det gjelder kulturminner og biologisk mangfold og vilkår vil bli satt i endelig vedtak etter avsluttet høring. Det samme gjelder også for friluftsliv og allmenhetens rettigheter. Videre vil det i samband med endelig vedtak bli utarbeidet et endelig, sammenstilt kart som viser areal for oppdyrking og avbøtende tiltak. Tiltaket må vurderes i henhold til vannforskriften 12 som omhandler ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst med tanke på at tiltaket ligger i nedbørsfeltet til utvalgt naturtype kalksjø (Sverigetjern) og i nedslagsfeltet til Høltjernet (drikkevannskilde og viktig kalksjø). I tillegg må tiltaket vurderes i henhold til naturmangfoldloven 53 og 8-12. Høringsuttalelsene understreker at det er brukerkonflikter i, og nord for omsøkte områder. Dette må vurderes opp mot søkers ønske om å utvide eiendommens dyrkede areal, dyrkede arealer som vil bli bygd ned i Lunner de neste åra, og intensjonene i Stortingsmelding nr 9 (2011 2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Stortingsmeldinga har som et av sine mål å øke norsk matproduksjon på en bærekraftig måte, og nydyrking av kornarealer med potensiale for matkornproduksjon på det sentrale Østlandsområdet, er i tråd med dette. Ved nydyrking må disse fordelene vurderes opp mot behov for arealer for rekreasjon, kulturminner/biologisk mangfold og kulturlandskapsbildet. En endelig vekting av disse forholdene vil bli gjennomført i forbindelse med endelig behandling av søknad/konsekvensutredning. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Søknad med plan for nydyrking med vedlegg vurderes å være et tilstrekkelig grunnlag for å kunne sende saken på høring. Søknad om nydyrking med vedlegg sendes på høring til relevante statlige Side 7 av 8

myndigheter og berørte naboer og lag/foreninger. Høringsfrist settes til èn måned jmf Forskrift om nydyrking 9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 14/1 Utredning om allmen ferdsel og friluftsliv, Hans Heier 14/1 Kartlegging av dyrkingsjord, Norsk Institutt for skog og landskap 14/1 Kartlegging av naturverdier i planområde ved Bolken, Biofokus-notat 2015-7 14/1 Konsekvensutredning for fagtema kulturminner og kulturmiljø, Asplan Viak 14/1 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune etter befaring datert 25.06.15 14/1 Samlet konsekvensutredning og beskrivelse av gjennomføring 14/1 Kart med stier og ferdselsveger med avbøtende tiltak 14/1 Varslingsbrev om plan for nydyrking og innkomne uttalelser Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hans Heier, Hans.Heier@frogn.vgs.no og hansheier@hotmail.com Hans Heier, Grindvollinna 411, 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 8 av 8