Fra: kjell.thu@tonsberg.kommune.no Sendt: 25. september 2015 14:52 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: jan.ronald.eide@tonsberg.kommune.no; rune.gjerden@tonsberg.kommune.no Emne: Høring- Regional plan for klima og energi Vestfold fylkeskommune Vedlegg: Utvalg for Teknikk og miljø- Vedtak.pdf; Høring- Regional plan for klima og energi Vestfold fylkeskommune.doc Til Ansvarlig saksbehandler. Vedlagt oversendes høring - Regional plan for klima og energi 2015-2020 for Vestfold fylkeskommune. Planen har vært behandlet i kommunens hovedutvalg - Utvalg for Teknikk og Miljø den 3.september 2015. Tønsberg kommune beklager at vi er sent ute, da det skyldes ferieavvikling for ansvarlig saksbehandler. En håper allikevel at kommunens synspunkter tas med i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen! Kjell Thu Fagansvarlig - Miljø, Forurensing, Miljøfyrtårn E-post: kjell.thu@tonsberg.kommune.no Tlf-kont:33348674 Tlf-mob:92448012 THINK BEFORE YOU PRINT!
Møteprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Møtedato: 03.09.2015 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: kl. : 18:30 UMT-037/15 Vedtak: Tnsberg kommune gir sin tilslutning til Regional plan for klima- og energi i Vestfold fylkeskommune, og vil arbeide for å følge opp arbeidet lokalt innenfor kommunens handlingsrom. Tønsberg Arbeiderparti foreslår et nytt strategisk punkt 4 under lnnsatsområde 5: Øke fylkeskommunens og kommunenes egen kompetanse om miljøtiltak i egne virksomheter E Målet er at fylkeskommunen og kommunenes virksomheter i Vestfold skal miljøsertifisere etter en miljøstandard innen 2020. Det skal dokumenteres med et årlig klimaregnskap for å følge utviklingen med reduksjon av CO2 utslipp. u 15% av produksjonen og forbruket i kommunenenes institusjoner og kantiner skal være økologisk jf. Regjeringens mål om 15 % av produksjonen og forbruket skal være økologisk innen 2020. U Matproduksjon og forbruket i kommunenenes institusjoner skal være palmeoljefrie. Begrunnelse: Gjennom egen innsats for en mer miljøbevisst offentlig sektor vil kompetansen som skal overføres til andre bli erfaringsbasert i tillegg til kunnskapsbasert. Dette vil øke muligheten for læring og endring av praksis. Vi må tenke globalt og handle lokalt.
Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 15/42040 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Høring- Regional plan for klima og energi Vestfold fylkeskommune Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2015 037/15 Rådmannens innstilling Tønsberg kommune gir sin tilslutning til Regional plan for klima- og energi i Vestfold fylkeskommune, og vil arbeide for å følge opp arbeidet lokalt innenfor kommunens handlingsrom. 03.09.2015 Utvalg for teknikk og miljø Møtebehandling: Utvalget behandlet saken. Johansen fremmet: Klima- og energiplan for Vestfold fylkeskommune er ambisiøs, men ikke tydelig på hvordan målene skal nås. Ambisjonsnivået synes riktig, og det må arbeides videre med å finne tiltak som gjør gjennomføring og satsningsnivåene mulig. At fylkeskommunen tar på seg en lederrolle for å øke kompetansenivået blant kommunene er svært positivt. Tønsberg kommune støtter også forslaget om at Vestfold klima og energiforum videreutvikles og tilføres nødvendige ressurser slik at forumet kan bli arenaen for deling av kompetanse, erfaringsutveksling og faglig samhandling. Rådmannens innstilling Tønsberg kommune gir sin tilslutning til Regional plan for klima- og energi i Vestfold fylkeskommune, og vil arbeide for å følge opp arbeidet lokalt innenfor kommunens handlingsrom.
Side 2 av 6 Tønsberg Arbeiderparti foreslår et nytt strategisk punkt 4 under Innsatsområde 5: Øke fylkeskommunens og kommunenes egen kompetanse om miljøtiltak i egne virksomheter Målet er at fylkeskommunen og kommunenes virksomheter i Vestfold skal miljøsertifisere etter en miljøstandard innen 2020. Det skal dokumenteres med et årlig klimaregnskap for å følge utviklingen med reduksjon av CO 2 utslipp. 15% av produksjonen og forbruket i kommunenenes institusjoner og kantiner skal være økologisk jf. Regjeringens mål om 15 % av produksjonen og forbruket skal være økologisk innen 2020. Matproduksjon og forbruket i kommunenenes institusjoner skal være palmeoljefrie. Begrunnelse: Gjennom egen innsats for en mer miljøbevisst offentlig sektor vil kompetansen som skal overføres til andre bli erfaringsbasert i tillegg til kunnskapsbasert. Dette vil øke muligheten for læring og endring av praksis. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Aps forslagetforslag enstemmig vedtatt. UMT-037/15 Vedtak: Tønsberg kommune gir sin tilslutning til Regional plan for klima- og energi i Vestfold fylkeskommune, og vil arbeide for å følge opp arbeidet lokalt innenfor kommunens handlingsrom. Tønsberg Arbeiderparti foreslår et nytt strategisk punkt 4 under Innsatsområde 5: Øke fylkeskommunens og kommunenes egen kompetanse om miljøtiltak i egne virksomheter Målet er at fylkeskommunen og kommunenes virksomheter i Vestfold skal miljøsertifisere etter en miljøstandard innen 2020. Det skal dokumenteres med et årlig klimaregnskap for å følge utviklingen med reduksjon av CO 2 utslipp. 15% av produksjonen og forbruket i kommunenenes institusjoner og kantiner skal være økologisk jf. Regjeringens mål om 15 % av produksjonen og forbruket skal være økologisk innen 2020. Matproduksjon og forbruket i kommunenenes institusjoner skal være palmeoljefrie. Begrunnelse: Gjennom egen innsats for en mer miljøbevisst offentlig sektor vil kompetansen som skal overføres til andre bli erfaringsbasert i tillegg til kunnskapsbasert. Dette vil øke muligheten for læring og endring av praksis. Vi må tenke globalt og handle lokalt.
Side 3 av 6 Kortversjon hva saken gjelder: Vestfold fylkeskommune er i gang med å konkretisere Regional plan for klima og energi. Planen har fokusert på innsats og tiltak fra 2015 til 2020 innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Forslaget til plan for klima og energi skal på høring til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av planen. Vedlegg: Vedlegg 1. Planprogram - Regional plan for klima og energi 6.5.14 2. RPKE Foreløpig kunnskapsoversikt 14 05 14 3. VFK- Klima og energi- Handlingsprogram 2016 Dokumenter i saksmappen: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 13.04.2015 Live Rud Høring: Regional plan for klima og energi - Forslag til handlingsprogram 2 I 28.04.2015 Vestfold fylkeskommune Høring: Regional plan for klima og energi 3 I 22.05.2015 Vestfold fylkeskommune Regional plan for klima og energi - vi kommer gjerne og presenterer forslaget til plan Innledning/bakgrunn: Fylkestinget vedtok planprogrammet for det videre arbeidet 21. juni 2015. I prosessen har 5 temagrupper med 55 deltagere fra næringslivet, kommuner, fylkeskommunen, høgskolen og interesseorganisasjoner jobbet med innspill til konkrete tiltak som kan gi best mulig klima- og energieffekt. Resultatene fra arbeidet skal inngå i regionalplan for klima og energi. Kommunene i Vestfold, regionale myndigheter, næringsliv, interesseorganisasjoner, utdanning, forskning og fagnettverk (m. fl.) er invitert til kommet med høringsuttalelser til planprogrammet. Faktagrunnlag: Satsingsområdene som skal utvikles gjennom planarbeidet er prioritert etter høringsuttalelser og møter med sentrale organisasjoner og partnerskapet i Vestfold. Følgende fokusområder er vektlagt: stor klimanytte stor enøk-nytte tilgang til reelle og tilgjengelige virkemidler økonomisk gjennomførbarhet med konkrete tiltak innen rekkevidde nytteverdi for Vestfold i form av verdiskaping og næringsinntekt sammenfall med (og/eller forsterke) andre politisk vedtatte mål for Vestfold
Side 4 av 6 Rettslig grunnlag: Plan- og bygningslovens bestemmelser i 4 og 5. Høringsfrist er satt til 10. september 2015 Forholdet til kommuneplanen: Vestfold fylkeskommunes regionalplan vil kunne gi påvirkninger for framtidig lokalt arbeid med klima og energi saker for kommunene.. Vurderinger: Generell kommentar: Klima- og energiplan for Vestfold fylkeskommune er ambisiøs, men ikke tydelig på hvordan målene skal nås. Ambisjonsnivået synes riktig, og det må arbeides videre med å finne tiltak som gjør gjennomføring og satsningsnivåene mulig. At fylkeskommunen tar på seg en lederrolle for å øke kompetansenivået blant kommunene er svært positivt. Tønsberg kommune støtter også forslaget om at Vestfold klima og energiforum videreutvikles og tilføres nødvendige ressurser slik at forumet kan bli arenaen for deling av kompetanse, erfaringsutveksling og faglig samhandling. Konkrete kommentarer Biogass som energi til transportformål. Tønsberg kommune ser svært positivt på Vestfold fylkeskommunes satsing for bruk av biogass til busstransport i Vestfold. At biogassen produseres lokalt på Rygg industriområdet vil også bidra til ekstra miljøgevinst for fylkeskommunen. Om solvarme og andre alternative energikilder S. 13: Det er behov for mer kunnskap om produksjon og lagringsmetoder (solvarme), produksjonskostnadene må reduseres, bedre overføring av strøm fra solenergi til nettet og mer effektive måter for lagring av energien til stasjonære formål. Etter Tønsberg kommunes oppfatning foreligger det allerede mer enn tilstrekkelig god teknologi til å iverksette tiltak for å nå målet på side 12 om at solenergi skal tas i bruk i alle typer bygg. Teknologien for solvarmeanlegg og solstrømanlegg er etablert for flere tiår siden og er vidt utbredt i mange land i Europa, særlig Tyskland. En formulering om at det trengs mer kunnskap gir et bilde av at teknologien ikke er moden ennå, noe som etter vår oppfatning ikke stemmer med virkeligheten. Solvarme er konkurransedyktig på kw-pris i Norge og solstrøm er også på full fart til å bli konkurransedyktig med norske energipriser. Den største hindringen for bruk av solenergi i bygninger er fordommer og mangel på kunnskap hos både offentlige og private byggherrer og entreprenører, ikke mangel på teknologi. Derfor bør Vestfold fylkeskommune gjennom denne planen forplikte seg til å lage en oversikt over lenker til firmaer som leverer teknologien og til håndverkere som har kompetanse til å installere den. Kommunen gjør samtidig oppmerksom på at kampanjen oljefri.no har nettopp kunnskapsformidling som mål, og et samarbeid vil derfor være fornuftig. Hele avsnittet flaskehalser i verdikjedene må reduseres gir inntrykk av at det for både solenergi og grunnvarme / sjøvarme trengs mer forskning før disse teknologiene kan tas i bruk. Kommunen foreslår at avsnittet skrives om slik at det framstår tydelig at det allerede finnes velprøvd og velfungerende teknologi som kan tas i bruk umiddelbart, men at det selvsagt vil være positivt med videre forskning for å gjøre teknologien enda mer effektiv. For fylkeskommunal og kommunal virksomhet bør det formuleres forpliktende mål for andel fornybar energiproduksjon. Bidrag fra landbruket S. 14: Produksjon av biovarme basert på skogsflis er nevnt som et mulig bidrag fra landbruket. Tønsberg kommune er enig i at biovarme basert på trevirke kan være et positivt klimatiltak, men vil
Side 5 av 6 bemerke at måten skogsflisa utvinnes på vil være avgjørende for om hvorvidt dette fører til en klimagevinst eller i verste fall gir økt klimagassutslipp. I de seinere åra har forskning vist at den største delen av skogens karbonlager ikke ligger i tømmerstokkene, ei heller greiner, bark og bar, men i bakken under trærne. Røttene og skogsjordas humuslag inneholder det største karbonlageret i norsk skog. Dette lageret er opparbeidet gjennom tusenvis av år gjennom samarbeid mellom trær, mindre planter, insekter, sopp og bakterier. Gjennom flatehogst og bruk av tunge maskiner som rører om og blottstiller skogsjorda frigjøres dette karbonlageret i stor hastighet. Storstilt avvirkning av skog for å skaffe biobrensel i klimaets tjeneste kan med dette være svært dårlig klimapolitikk. Bruk av biobrensel som er avvirket med lettere maskiner, i lukkede hogster eller fra rydding av kulturlandskap og bruk av avfallsvirke kan derimot være et positivt bidrag til å redusere klimagassutslippene. Den største gevinsten som landbruket kan bidra til er imidlertid ikke nevnt i planen: Landbruket kan ikke bare redusere utslippet av karbon fra matjord og skogsjord til atmosfæren, men også øke bindingen av karbon i jorda, det vil si øke humuslaget. Dette er av flere forskningsmiljø pekt på som et av de mest effektive tiltakene for å redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Samtidig er økt humusinnhold i matjord viktig for å øke landbrukets produksjonsevne. Økt karbonbinding i jord kan blant annet oppnås gjennom økt bruk av plantedekke året rundt, bruk av underkulturer i korn (for eksempel hvitkløver) og tilbakeføring av matrester og organisk avfall fra kloakk. Slike driftsformer er imidlertid ikke prioritert av våre sentrale landbruksmyndigheter, og en massiv karbonfangst i landbruksjord er foreløpig ikke god bedriftsøkonomi for bonden. Det forskes også på tilføring av trekull i jord, noe som kan bidra i svært stor grad til å fjerne CO 2 fra atmosfæren. Karbonbinding i jord anses på global basis som et nødvendig tiltak for å klare å unngå farlige konsentrasjoner av CO 2 i atmosfæren. Klima- og energiplanen bør forplikte fylkeskommunen til å inngå allianser med landbruksorganisasjonene og Norsk Landbruksrådgivning Viken for å finne ut hvordan myndighetene blant annet gjennom bruk av tilskuddsordninger som RMP (regionalt miljøprogram) kan bidra til økt karbonbinding i jord. Nedbygging av mat- og skogsjord ødelegger muligheten til karbonbinding. I tillegg vil nedbygging av slike arealer føre til frigjøring av store mengder av jordas karbonlager. Ved arealvalg for nye bygninger, veier, etc. bør derfor klima- og energiplanen gi et pålegg om utredning av klimakonsekvensene av nedbyggingen. Landbruket kan også bidra med sine store takarealer til produksjon av strøm ved bruk av solceller og til produksjon av solvarme til eget bruk i korntørker, høytørker og bygninger. Dette er kort nevnt i handlingsprogrammet, men i svært generelle ordelag. Fylkeskommunen bør inngå en allianse med landbruksorganisasjonene for å utrede muligheten til en satsing på dette feltet. Kollektivtrafikk S. 14: I tillegg til å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv, bør det bli mer attraktivt å sykle og gå. I Tønsberg sentrum er det ikke tilrettelagt godt nok for sykling. Mammutkrysset er et eksempel på at syklister og fotgjengere diskrimineres i forhold til bilister. Som myk trafikant må man vente på grønt lys ved tre forskjellige steder for å forsere mammutkrysset, mens man som bilist selvsagt kommer over krysset etter å vente én gang på grønt lys. I Tønsberg og langs innfartsårene til byen bør det bygges sykkelmotorveier etter samme konsept som i København og München. Prinsippet er at man som syklende skal kunne holde høy fart gjennom hele byen uten å måtte stoppe for å vente på grønt lys eller tråkle seg forbi fotgjengere. Fotgjengere på sin side bør få traseer hvor de kan gå trygt uten å risikere å bli påkjørt av syklister eller biler. Større attraktivitet for sykkel og buss er i følge Transportøkonomisk institutt ikke tilstrekkelig til å få en overgang fra bil til sykkel eller buss. Samtidig som buss- og sykkeltilbudet forbedres, må
Side 6 av 6 tilgjengeligheten for bil reduseres i form av færre parkeringsplasser og dårligere plass på veiene. Å erstatte noe av veikapasiteten med egne filer for buss og sykkel kan være et effektivt virkemiddel. Bruk av tre i bygninger Tønsberg kommune savner et punkt om bruk av tre i bygninger, både i selve planen og i handlingsprogrammet. Bruk av tre i bygninger er effektiv karbonfangst samtidig som tre er et materiale som kan produseres uten utslipp av klimagasser. Produksjon av stål, glass og betong utgjør en vesentlig del av verdens utslipp av klimagasser. Tre er et svært godt alternativ, og blant annet i Bergen bygges det blokker på opp til 14 etasjer i tre i dag (Kilde: Norske arkitekters landsforbund). Planen kan ikke stille forpliktende mål om materialvalg overfor private utbyggere, men den bør sette forpliktende mål for fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. I tillegg bør planen forplikte fylkeskommunen til å være pådriver overfor private utbyggere for økt bruk av tre og andre materialer med lavt karbonavtrykk. Ikke minst bør de bygningstekniske fordelene løftes fram. Alternative løsninger: Tønsberg kommune kan avstå fra å gi høringsuttalelse til planen. Økonomiske konsekvenser: Aktuelle tiltak som berører Tønsberg kommune må innarbeides i økonomiplan Helse- og miljøkonsekvenser: Miljøtiltak vil bidra positivt for befolkningen og nærmiljøene Konsekvenser for barn og unge: Vil skape engasjement og læring for barn og unge. Videre behandling: Forslag til Vestfolds fylkeskommunes «Regional plan for klima og energi 2015-2020» behandles i Utvalg for teknikk og miljø (UTM) og oversendes Vestfold fylkeskommune innen fristen 10. september. Tønsberg, Geir Viksand rådmann Jan Ronald Eide kommunaldirektør