Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Like dokumenter
Brannstudien. Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap. Rådmannens innstilling Fosnes kommune har følgende høringsuttalelse til Brannstudien:

Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk forslag om ny organisering av brann- og redningstjenesten

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen

Veien videre for brannog redningstjenesten?

VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Utdanning av personell i brannvesenet

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget

Trøndelag brann og redningstjeneste

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Redningskonferansen 2014

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Fremtiden er her, er vi klare?

Stortingsmelding g nr Brannsikkerhet

HØRING, BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK, UTTALELSE FRA VENNESLA KOMMUNE

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

Brannvern og beredskap

Organisering av fremtidens brannberedskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF Lillehammer

Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk. Brannstudien

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Brann- og redningsvesenet

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Saksframlegg. Høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/917-9 Berit Lundeberg,

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

Saksframlegg. Høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR)

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE Drammensregionens brannvesen IKS

Brannvesenet under lupen

Drammensregionens brannvesen IKS

Brannstudien. Rapport fra arbeids gruppe som har vurdert brannog redningsvesenets organisering og ressursbruk. Desember 2013

Enda bedre brannsamarbeid

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Høringsuttalelse - Brannanalysen

Brannvesenkonferansen

Aktuelle saker fra DSB

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

BRANN OG REDNING 2012 Store branner i tunneler risikobetraktning om innsatser DSB ved: sjefingeniør Heidi Løfqvist

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Føringer for det brannforebyggende arbeid

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Skandinavisk akuttmedisin 2012

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Ny rapporteringsløsning for brann- og redningsvesenet og forholdet til RVRrapportering

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring

Vår ref I Saksbehandler 13/ M74 &13 Karianne Hansen Heien I tlf

Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Møteinnkalling. Kåfjord Hovedutvalg for Drift. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript:

Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1

De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier 2

Oppdraget Oppdraget ble gitt til DSB av Justis- og beredskapsdepartementet Opprette og lede en arbeidsgruppe eget oppdragsbrev av 5.10.2012 I tillegg til oppdragsbrevet har arbeidsgruppen lagt vekt på Meld. St. nr 29 (2011-2012) samfunnssikkerhet - som varslet oppdraget Innst. 426 S (2012-2013) Stortingets vedtak av 13.06.2013 Mandatets hovedpunkter Se på organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet Vektlegge målrettet og effektiv utnyttelse av de forebyggende ressursene Utnytte de samlede kommunale ressursene på en best mulig måte Se på samhandlingen med andre beredskapsaktører Innenfor dagens kostnadsbilde Frist for levering av rapporten 1.12.2013 3 3

Arbeidsgruppen Hans Kr. Madsen avdelingsleder DSB, leder Anna-Karin Hermansen - leder forebyggende TBRT IKS, medlem Henry Ove Berg - brannsjef Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, medlem Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef, FM i Telemark, medlem Christine Norum, rådmann Tjøme Kommunesektorens organisasjon (KS), medlem Nils-Erik Haagenrud - leder Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), medlem Geir Mosti nestleder i Fagforbundet / LO, medlem Trond Busterud leder Branntjenestens yrkesorganisasjon / YS, medlem Berit Martinussen Førsteamanuensis - Universitetet i Nordland, medlem Sekretariat Espen Gilboe-Hermansen ledet sekretariatet Una Kleppe, Andreas Urdal, Frode Sandvin Folkedal - sekretariatsmedlemmer 4 4

Arbeidsgruppen vektla dokumentasjon Tallmateriale og analyser/rapporter SSB KOSTRA og innbyggertall DSBs database (bla rapporter om branner og ulykker siden midten av 80-tallet) SINTEF - NBLs vurdering av det forebyggende arbeidet fra 2010 Rapport om interkommunalt samarbeid (IRIS) for KRD fra februar 2013 Analyse&Strategi AS spørreundersøkelse blant politikere, rådmenn og brannsjefer De samfunnsøkonomiske analysene Oslo Economics gjennomførte samfunnsøkonomisk analyse av modellene Analyse&Strategi AS samfunnsøkonomisk analyse av 110-omorganisering Vurderte Politianalysen og Forsterkningsutvalget Åpnet for innspill fra mange aktører 5 5

Brannstudien - hovedgrunnlaget 428 kommuner - 295 brann- og redningsvesen > 620 brannstasjoner 264 brannsjefer (2/3 deltid) 19 Nødalarmeringssentraler 110 Håndterer samlet 100.000 akutte hendelser i året Mer enn 12.000 ansatte 8.500 på deltid 3.500 på heltid Brutto kostnad 4,2 mrd 6 6

Innsatstid - et varemerke for brann Boligbranner totalt Blokk/leilighet Rekkehus Gjennomsnittlig rapportert innsatstid (min.) for boligbranner 2011-2012 Enebolig 6,1 7,8 9,5 0 2 4 6 8 10 12 11,1 Minutter innsatstid Prosent av boligbranner innenfor innsatstid 1 1,7 2 6,3 3 13 4 21,5 5 32,5 6 41,6 7 49,9 8 57,9 9 64,4 10 70,5 15 87,3 20 93,9 30 98,4 40 99,4 7

ROS og sammenheng mellom planer 8

9

Om feiing Feieren foreslås opprettholdt Ressursene kan og må utnyttes bedre enn i dag Det er en lokal ressurs for det forebyggende med svært høy tillit Tilgangen til alle hjem er viktig for å sikre god oversikt over risikoen Gebyrordningen foreslås videreført, men innretning må utredes Må få mer igjen enn bare å føre tilsyn med og feie pipe og ildsted Feier- og forebyggende miljø foreslås koblet sammen 10

Om det forebyggende Det må være balanse mellom nærhet og nødvendig distanse Kommunikasjon, informasjon og brannsikkerhetskampanjer Det må være systematisk kontroll gjennom tilsyn Kontroll med risiko for tap av mange liv, kulturarv, miljø og materielle verdier Et stort kompetansebehov eks farlige stoffer og særskilte tema som undersjøiske og lange tunneler Elektrisitet er en en del av årsaksbildet i 4 av 10 branner Forebyggende må være et helhetlig konsept i og for kommunene. 11

Nærhet til befolkningen er avgjørende Forklaring Antall Kommentarer Befolkning i 10 km buffer 4 616 256 95 % Befolkning i 20 km buffer 4 793 189 98 % Befolkning i 30 km buffer 4 811 180 99 % Sum befolkning i alle ruter (områder) med > 5 innbyggere per km 2 4 815 682 Totalbefolkning i Norge 1.1.2010 4 858 199 42 517 bor så grisgrendt at det ikke er 5 personer per km 2 12

Stor variasjon i oppgavenes kompleksitet 13

Brannstudien har to hovedbetraktninger På flere områder er det behov for kompetanse og kompetansemiljøer, mannskap og utstyr som ikke kan ivaretas lokalt i dag Noen oppgaver krever imidlertid nærhet til: Befolkningen Risikoobjektene Kommunen 14 14

Om andre Samarbeidet mellom nødetatene og med andre bør og må styrkes Brannstudien er ingen konklusjon om Sivilforsvarets fremtid, men: med anbefalt modell mener arbeidsgruppen at det nå ligger til rette for at Sivilforsvaret og en fremtidig brann- og redningstjeneste kan organiseres sammen. Brannstudien er ingen konklusjon om DLEs fremtid, men: med anbefalt modell mener arbeidsgruppen at det bør vurderes om DLE og en fremtidig brann- og redningstjeneste kan organiseres sammen. 15

Mer samarbeid og samvirke Spørsmålet gruppen stilte seg Hvordan organisere og dimensjonere brann- og redningsvesenet slik at grunnlaget for å kunne samvirke / samarbeide med andre blir bedre? Arbeidsgruppen har ikke vurdert hvordan andre skal organiseres, men den mener det er mulig å samarbeide mer og tettere 16 16

Kriteriene - hovedtemaene Analysere og lære Forebygge Foregripe og håndtere Ledelse Demokrati, styring og kontroll Økonomi 17

De 3 modellene Felles for modellene 110-sentral Modell 1 Organisert etter fylkesgrense 18/19 0 alternativet 295 Færre: -Brannsjefer -Leder beredskaps avdeling -Leder forebyggende avdeling Redusert behov for administrative tjenester, ++ Modell 2 Mer regional organisering 30-40 Modell 3 Lokal organisering mer kommunalt samarbeid ca 120 18

Anbefaling 1 - brann- og redningstjenesten Det etableres 18 (19) brann- og redningstjenester Modell 1 Kommunalt ansvar - i hovedsak følge fylkesgrensene Beredskap må ha lokal tilhørighet responstid er viktig Forslår å innføre tid fra melder får kontakt til innsatsmannskapene er på stedet Vektlagt å bygge faglige kompetente miljøer Alle skal ikke drive med alt og kommunene må handle gjennom ROS-analyser 19 19

Anbefaling 2 - om nødmeldetjenesten 110 - sentraler En 110-sentral bør dekke minst 400.000 innbyggere Bemanningen bør minst være 3 operatører på dagtid og 2 på natt 110-grensene må følge enten 112- eller 113-grensene Det er behov for felles ressursregister og kartverktøy For politi, brann, helse og andre virksomheter i beredskapen Nødmeldingsprosjektet i Drammen støttes Viktig å få sluttført en diskusjon som har pågått i flere tiår, om tema nødnummer og felles nødsentralløsninger for politi, brann og helse 20

Anbefaling 3 - fellesløsninger for nødetatene Behov for samarbeid om responstid og felles terminologi Etablere fellesskap om når nødetatene kan forvente innsats samlet Felles rutine for nødetatene om usikre skadesteder Organisering på skadested mer likt det danske systemet Politiet ut mot samfunnet brann inn mot skadestedet Dette utfordrer ikke politiets koordinerende rolle Brann- og redningstjenestens akuttmedisinske oppgaver Helsetjenesten har stor nytte av brannressurser Ansvars- og kostnadsfordeling - stat og kommune må belyses og vurderes 21 21

Anbefaling 4 andre tiltak Nødnett er landsdekkende i 2015 må sikre gevinstuttak Felles kommando- og kontrollsystem for alle brann- og redningstjenester Legger til rette for smartere organisering og differensiert dimensjonering Det er potensial for effektivisering Etablere nasjonale kapasiteter se på dette helhetlig Som eksempel CBRNe og NORSAR etablere nasjonale ordninger Fristille dagens RITS- og lederstøtte skogbrann vurdere behov på nytt Etablere nordisk samarbeid om innsatsmoduler eksvis CBRN og USAR Utrede inntektsbringende tjenester ryddighet for alle 22 22

Kommunal kontroll og økonomi Viktig med kommunal kontroll IKS loven har gitt driv i det kommunale samarbeidet Selvstyret og kommunenes innflytelse utfordres med IKS-modellen Kommuneloven gir muligheter gjennom 27 og 28 Brann- og eksplosjonsvernloven 15 pålegger samarbeid Fremtidens regelverk må stimulere til utvikling Kostnadene øker et uttrykt behov for kontroll med utviklingen Gjennomsnittlig brannvesenkostnad for 2012 = kr 650 pr innbygger 23

Arbeidsgruppen mener at sammenheng er viktig og nødvendig 04.02.2014 24

DSB`s anbefaling Politianalysen, Brannstudien, Forsterkningsutvalget, 110- utredningen må ses i en sammenheng Nå har vi den muligheten Brannstudien godt grunnlag, gode anbefalinger grundig og god dokumentasjon som gir et godt utgangspunkt for å tenkte nedenfra og opp Nærhet, trygghet i kommunene viktig må kombineres med tyngre fagmiljøer utstyr Et felles grep er mulig! 25

Takk for oppmerksomheten! 26