Lærerveiledning til Faktafyk 2016 Med Faktafyk vil vi gjøre unge lesere nysgjerrige på sakprosa. Målet er ikke at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker, og bli inspirert til å lese mer. Vi vil at elevene skal oppdage at sakprosa er et vidt begrep som rommer ulike typer tekster og kan handle om helt forskjellige ting. Faktafyk inneholder derfor tekster som spenner vidt når det gjelder både tema og form. Den didaktiske rammen rundt oppleggene i lærerveiledningen er prosessorientert lesing. Oppgavene er delt inn i fasene før, under og etter lesingen. Målet er at teksten skal åpnes for elevene, samtidig som du som lærer får muligheten til å fungere som modell i de delene av lesingen der du mener at elevene dine trenger støtte. Vi mener den beste måten å vekke elevenes interesse for litteratur på er å la dem lese med en personlig tilnærming. Lærerveiledningen legger opp til at det skal samtales om tekstene på en måte som elevene opplever som relevant. Derfor vil du finne få spørsmål med fasitsvar i denne lærerveiledningen. For å skape interesse og engasjement blant elevene mener vi det er bedre å spørre dem hva de mener om litteraturen og om de temaene som litteraturen tar opp. Gjennom oppleggene i denne lærerveiledningen får elevene mulighet til å sette ord på sin personlige leseopplevelse, relatere litteraturen til sin egen hverdag og diskutere temaer som tas opp i tekstene. I flere av oppleggene blir det også lagt opp til at elevene skal reflektere rundt og utforske grensene for sakprosasjangeren og hvor skillet går mellom fakta og fiksjon. Til undervisningsoppleggene er det også forslag til skriveoppgaver der elevene skal skrive egne tekster med Faktafyk-tekster som inspirasjon og modell, formulere debattinnlegg og argumentere for sine meninger om det de har lest. Alle undervisningsoppleggene bygger opp under kompetansemål fra læreplanen i norsk. Flere av oppleggene dekker også kompetansemål fra læreplanen i samfunnsfag, naturfag og RLE, og Faktafyk egner seg godt som utgangspunkt for tverrfaglig arbeid med fagene.
Lærerveiledningen er delt inn i to deler. I den første delen legges det opp til at elevene skal arbeide med Faktafyk i sin helhet. I den andre delen finner du opplegg som tar utgangspunkt i to eller flere av Faktafyk-tekstene. E-magasinet faktafyk.no er en forlengelse av papirmagasinet. I tillegg til alt innholdet i papirmagasinet finner du her både bonusstoff, lydspor og egne artikler. Her er det også mulighet for at elevene selv kan publisere bokmeldinger og kommentarer. Flere av skriveoppgavene i lærerveiledningen legger opp til nettopp det. På denne måten kan både lesingen og samtalen om litteraturen fortsette på nettet.
Innhold: Del 1: Generelle opplegg til Faktafyk 1. Bli kjent med Faktafyk s. 3 2. Innledende klassesamtale: Fiksjon eller fakta? s. 7 3. Skriveoppgaver/konkurranser s. 9 4. Skrivetips s. 9 5. Hvordan skape debatt i klasserommet? s. 10 Del 2: Opplegg med utgangspunkt i tekster fra Faktafyk Tema 1: Fiksjon eller fakta? s. 11 Tema 2: Ondskap? s. 12 Tema 3: Fritid s. 13 Tema 4: Organisert eller selvorganisert s. 15
Del 1: Generelle opplegg til Faktafyk 1. Bli kjent med Faktafyk Før lesingen: A) Hvilke saker har du lyst til å lese om? 1 Bla i Faktafyk, se på overskrifter og bilder og les ingressene til de ulike tekstene. 2 Velg noen tekster du har lyst til å lese, og noen du ikke tror du vil like. 3 Begrunn valgene dine. Tekster jeg har lyst til å lese: Fordi: Tekster jeg ikke tror jeg vil like: Fordi: B) Del med klassen eller gruppa hvilke tekster du har valgt.
Underveis: A) Leselogg Les en av tekstene du valgte i Faktafyk. Noter i denne leseloggen mens du leser. Setter teksten i gang bestemte følelser? Er det noe som gjør deg irritert? glad? sint? trist? skuffet? tankefull? overrasket? engasjert? Jeg ble..da jeg leste denne teksten, fordi. Hva handler teksten om? Noter stikkord.
Fikk du vite noe som du ikke visste fra før? Noter stikkord. Noter spørsmål til det du ikke forstår i teksten: Er det noe du lurer på, noe som gjør deg nysgjerrig? Er teksten skrevet på en spesiell måte? Hva slags type tekst er dette (sjanger)? Hvordan er språket? Er det vanskelig eller lett å lese? Noter ned vanskelige ord: Noe du bare kom til å tenke på:
Etter lesingen: A) Tenk på en av tekstene du likte å lese, eller en du ikke likte så godt. Prøv å beskrive hvordan du opplevde å lese denne teksten. Når du beskriver leseopplevelsen din, kan du for eksempel bruke noen av disse igangsetterne: Da jeg leste, la jeg merke til Jeg synes at Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var Jeg likte teksten fordi Jeg likte ikke teksten fordi B) Etter at du har lest tekster i Faktafyk, kan du dele leseopplevelsen din med klassen eller gruppa. Ta utgangspunkt i notatene dine og setningene med igangsettere. Si også noe om hvordan forventningene dine ble møtt. Stemmer opplevelsen din av tekstene overens med det du først tenkte da du så tittel, ingress og bilder?
2. Innledende klassesamtale: Fiksjon eller fakta? Faktafyk er et sakprosamagasin. Betyr det at alt som står der, er sant? I lærebøker i norskfaget er det vanlig å dele litteraturen inn i to hovedkategorier. Med skjønnlitteratur forbinder man da gjerne det som er oppdiktet, det som ikke er sant, mens sakprosasjangeren forbindes med faktaopplysninger og sannhet. Et slikt skille har ikke alltid vært relevant. Avisene som ble gitt ut i Danmark-Norge på 1700-tallet, kunne inneholde både beskrivelser av hvordan man på best mulig måte kunne plante poteter, utenriksnyheter, dikt og lange utdrag fra romaner, uten at leserne syntes det var merkelig. Selv om vi i dag er vant til å skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur, mellom fiksjon og fakta, er det ikke lett å trekke opp snorrette skiller mellom disse to. Det finnes skjønnlitterære forfattere som skriver om virkelige liv og virkelige hendelser. Og sakprosaforfattere benytter seg ofte av skjønnlitterære grep. Kan hende bruker han eller hun språklige uttrykk og bilder, dramatiserer og foreslår utsagn, tanker og hendelser der det ikke finnes sikre kilder. En sakprosaforfatter står også overfor en del valg når det gjelder hva som skal være med i teksten, og hva som skal utelates, og hvordan teksten skal bygges opp. En sakprosaforfatter benytter seg med andre ord av en del av de samme virkemidlene som en skjønnlitterær forfatter. Også sakprosateksten er en konstruksjon. Den skjønnlitterære forfatteren dikter. Men en som skriver sakprosa, er heller ikke alltid en pålitelig forteller. Eksempelvis kan man spørre seg om dagboka beskriver virkeligheten, og om en selvbiografisk forfatter alltid klarer å beskrive hendelsene objektivt, eller om ikke både synsvinkel, hukommelse og litterær form er med på å prege teksten. Før lesingen: Ha en samtale med elevene om begrepene skjønnlitteratur, sakprosa, fiksjon og fakta. Be elevene komme med eksempler på tekster, filmer eller TV-programmer som befinner seg i skjæringspunktet mellom fiksjon og fakta. (Stikkord: dagbøker, selvbiografier, historiske romaner eller filmer, reality-tv)
- Hvorfor er boka eller filmen både fakta og fiksjon? - Hva i denne boka eller filmen er fakta? Hva er fiksjon? - I hvilken grad mener du at såkalt reality-tv er virkelighet? - I hvilken grad er det som vises, valgt ut eller planlagt, og i hvilken grad er det fiksjon? Underveis: Finner du fiksjon i Faktafyk? Bla og les i Faktafyk. Finner du noe som er fiksjon? Noter eller sett strek under setninger eller avsnitt i Faktafyk som ikke er sanne. Det kan være steder der du mener forfatteren har tatt seg friheter, brukt skjønnlitterære virkemidler, eller andre ting som peker mot fiksjon. Etter lesingen: Klassediskusjon/samtale: Hva fant elevene? La elevene presentere for sidemannen eller en liten gruppe hva de fant. Har de funnet det samme? Be dem sammenlikne og begrunne for hverandre hvorfor de mener dette er fiksjon. Er du og sidemannen eller gruppa enige? Avslutt med oppsummering i full klasse. Kompetansemål Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Samfunnsfag: - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
3. Skriveoppgaver/konkurranser 1. Gå på biblioteket og lån Sjarmen med tarmen, Dagbok fra Guantánamo, Handle rett lure val i ein matbransje full av juks, Kims lek eller Inn i Elden. Anmeld boka på faktafyk.no. For tips til hvordan du skriver en god anmeldelse: Les Eira Solstads anmeldertips i Faktafyk. Alle som anmelder, er med i trekningen av bokpremier. Frist 1. april. 2. Anmeld Faktafyk 2016. Kast terning på Faktafyk 2016 og argumenter for hvorfor bladet fortjener terningkastet du gir. Trekk fram positive og negative sider. Skriv hvilke artikler du likte, og hvilke du ikke likte. Begrunn synspunktene dine. Send anmeldelsen inn til les@foreningenles.no innen 1. april og vinn en bokpremie. 4. Skrivetips Hvordan komme i gang med skrivingen og hvordan forbedre en tekst? Vi har samlet noen enkle og konkrete skrivetips. Komme i gang Å komme i gang med skrivingen kan være en utfordring. Her er et forslag til hvordan elevene kan starte med skrivingen i klasserommet. Del 1: Idémyldring Elevene skriver ned alle assosiasjoner de har til temaet, uten å sensurere seg selv. Det kan være enkeltord eller setninger. Etterpå kan de eventuelt dele ideene sine i mindre grupper. Del 2: Førsteutkast på 15 minutter
Målet med denne øvelsen er å skrive ned ideer og tanker uten å være for kritisk. Elevene skriver et førsteutkast til en tekst uten å tenke på form, men med vekt på innholdet i teksten. De skriver ned alt de vet om emnet, i en mer eller mindre sammenhengende tekst. Still en stoppeklokke på 15 minutter. Elevene skriver uten stans til klokka ringer. Det er ikke lov å redigere eller stryke underveis. Del 3: Strukturere Elevene leser gjennom førsteutkastet sitt. De strukturerer setninger og avsnitt og noterer nye ideer.
5. Hvordan skape debatt i klasserommet: Streken Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet. Den kan med fordel brukes sammen med gruppearbeidet: Hva er gode argumenter, beskrevet her. Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte. «Streken» skal fungere som en enig-uenig-akse, og elevene skal i løpet av diskusjonen plassere seg i forhold til denne aksen. En person for eksempel læreren framsetter ulike påstander i løpet av sekvensen. Elevene skal umiddelbart plassere seg på den ene eller den andre siden, eller midt på. Deretter åpnes det for begrunnelser og diskusjon, og elevene får anledning til å flytte på seg hver gang de endrer mening. Det kan være en god idé å starte med uskyldige utsagn, slik at elevene får prøvd ut forflytningen før de større diskusjonene starter. Forslag til oppvarmingsutsagn: - Jeg badet i sommer - Jeg liker at sola skinner - Jeg gleder meg til vinteren - Jeg liker sushi Dette er utsagn der det vil være noe uenighet, men lite sannsynlig at mange forflytter seg i løpet av diskusjon. La den derfor være kort. Sett deretter i gang med en klassediskusjon på bakgrunn av utsagn fra den som leder diskusjonen. Utsagnene kan hentes fra eller basere seg på en liste med argumenter fra gruppene dersom streken er forberedt med gruppearbeid (jf. opplegg), men læreren kan også velge å forberede påstander selv og/eller trekke ut påstander fra diskusjonen etter hvert som den utvikler seg. Pass på at spørsmålene eller påstandene alltid er av en sånn art at alle alternativer er like riktige, det skal ikke være mulig å velge «feil». Deretter framsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side, kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: Læreren ser at det er færre på den ene siden av streken, og gir derfor ordet til et par av de elevene som er på den siden der det er færrest elever. Elevene skal forklare hvorfor de er enige eller uenige.
Del 2: Opplegg med utgangspunkt i tekster Tema 1: F i k s j o n e l l e r f a k t a? Tekster: «Sjamanar, stormar og satans store heksehær» av Aina Basso Utdrag fra Inn i elden av Aina Basso «Batouls historie» av Bjørn Heger «Intervju med Simon Stranger Virkelig er et stort begrep» av Kristin Li (Bonusstoff til disse artiklene finner du i nettmagasinet faktafyk.no) Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene diskuterer temaer som tas opp i tekstene - gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster Før lesingen: Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: fakta, fiksjon, skjønnlitteratur, sakprosa, internt fordrevet, flyktning, korrupsjon, menneskesmugler, hekseprosess, avretta, sjaman, øvrigheita, eliten og tortur). Snakk med elevene om tekstene. Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (To artikler, ett utdrag fra en historisk roman og ett intervju med en forfatter) Hvilke forventninger har de til denne typen tekster? Be elevene se på titler, bilder og illustrasjoner. Hva tror de tekstene handler om? Underveis: Be gjerne elevene notere stikkord, eller strek under ord eller setninger underveis. For eksempel: - noe som beskriver virkeligheten - noe som er oppdiktet
- noe de er enige eller uenige i - noe som er overraskende, skremmende, fint eller interessant Etter lesingen: Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva tekstene handler om. I den videre samtalen eller diskusjonen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Aina Basso skriver om kvinner som blir beskyldt for å være hekser, både i utdraget fra Inn i elden og i «Satans store heksehær». Hvilken av framstillingene beskriver virkeligheten best? Hvorfor? - Har Basso klart å beskrive hvordan det var å ha ei mor som var «klok kone»? Hvorfor / hvorfor ikke? - Marthe Rasmusdatter i «Satans store heksehær» har eksistert, Elen i Inn i elden er en oppdiktet person. Hvem av dem er mest interessant å lese om? Hvorfor? - I «Batouls historie» forteller Batoul og brødrene hennes om familiens flukt fra Syria. Batoul er en virkelig person. Gjør dette historien mer eller mindre interessant? Hvorfor? - Hvilken av tekstene likte du best? Hvorfor? Skriveoppgaver: 1. Ta utgangspunkt i teksten «Batouls historie» og «Intervju med Simon Stranger». Skriv en fortelling om en fiktiv persons flukt fra et krigsherjet land.
2. Les «Sjamanar, stormar og satans store heksehær». Les også intervjuet med Simon Stranger om hvordan han tar utgangspunkt i virkelige hendelser når han skriver. Skriv en skjønnlitterær tekst om Marthe Rasmusdatter, som blir anklaget, utsatt for pinefulle avhør og dømt til «Ild oc Baal» i 1654. 3. Simon Stranger sier at han som skjønnlitterær forfatter kan intervjue de døde. Forbered spørsmål og intervju en av dem som ble brent på bålet i Finnmark på 1600- tallet. Hvilke svar ville du ha fått? Skriv intervjuet. Bruk et av intervjuene i årets Faktfyk som modell. Kompetansemål norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium samfunnsfag: -vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Tema 2: Ondskap? Tekster: «Hvorfor gjør mennesker onde ting mot hverandre?» «Forsvunnet i Oslo: Jente (15)» «Dagbok fra Guantánamo» (Bonusstoff til disse artiklene finner du i nettmagasinet faktafyk.no) Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse
- gjennom at elevene diskuterer temaer som tas opp i tekstene - gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster Før lesingen: Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: Holocaust, konsentrasjonsleir, antisemittisme, Guantánamo, internerte) Snakk med elevene om tekstene. Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (To artikler og et utdrag fra en dagbok) Hvilke forventninger har elevene til en artikkel? Hvilke forventninger har de til et dagbokutdrag? Be elevene se på titler, bilder og illustrasjoner. Hva tror elevene tekstene handler om? På http://guantanamodiary.com/ kan læreren og klassen lese om Mohammedou Ould Slahi og Dagbok fra Guantánamo. Dere kan også lese i originalmanuskriptet og høre lydklipp av kjente amerikanere som leser høyt fra boka. Underveis: Be gjerne elevene notere stikkord, eller strek under ord eller setninger underveis. Det kan for eksempel være noe de synes er rart, noe de lurer på, eller noe de irriterer seg over eller synes er interessant. Etter lesingen: Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva tekstene handler om. I den videre samtalen eller diskusjonen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: -Marte Michelet ringte rundt til de gjenlevende drosjesjåførene som hadde fraktet jødene til skipet Donau. Ingen av dem ville snakke om dette. Hva ville du gjort om du var en av de gjenlevende sjåførene. Ville du
snakket om dette? Hvorfor/hvorfor ikke? -Hva hadde du gjort om du var i samme situasjon som drosjesjåførene den gangen? Hadde du sagt nei? Hvorfor/hvorfor ikke? -Hva synes du om fortelleren i Dagbok fra Guantánamo? Liker du ham? Hvorfor/hvorfor ikke? -Hva med fangevokterne? -Forteller dagbokforfatteren sannheten? Hvorfor/hvorfor ikke? -Hadde historien sett annerledes ut hvis det var en av fangevokterne som fortalte den? Hvorfor/hvorfor ikke? -Er det greit å behandle fanger sånn? Hvorfor/hvorfor ikke? -Er fangevokterne onde? Hvorfor/hvorfor ikke? -Var drosjesjåførene i Norge under 2. verdenskrig onde? Hvorfor/hvorfor ikke? -Dagbok fra Guantánamo er sensurert. Hva gjør det med teksten? - Var det riktig av amerikanske myndigheter å sensurere boka? Hvorfor / hvorfor ikke? Skriveoppgaver: 1. Les Hilde Østbys tekst «Savnet i Oslo: jente (15)». Tenk deg at du fikk en av de gjenlevende drosjesjåførene i tale. Hva ville du ha spurt ham om, og hvilke svar ville du fått? Forbered spørsmål og skriv intervjuet med drosjesjåføren. 2. Les utdraget fra Dagbok fra Guantánamo. Skriv en fangevokters dagboknotater fra flyturen.
3. Finn ut mer om Dagbok fra Guantánamo og forfatteren Mouhammedou Ould Slahi. Skriv en artikkel om Slahi, saken hans og boka. Kompetansemål norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium samfunnsfag: - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
Tema 3: Fritid Tekster: «Pingvinkjærlighet» av Kristin Folsland Olsen «Som en mygg i verden» av Paula Voldner Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene skriver egne tekster med sakprosatekster som inspirasjon og modell Før lesingen: Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: jetlag, sivilisasjon, forkvaklet, tilgjengeliggjøring, adrenalin). Snakk med elevene om tekstene. Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (To reiseskildringer) Hvilke forventninger har elevene til en reiseskildring? Be elevene se på titler og bilder. Hva tror de tekstene handler om? Underveis: Be elevene notere stikkord til teksten, for eksempel: - inntrykket de får av fortellerne - noe de er enige eller uenige i - noe de synes er overraskende, eller som virker rart eller ulogisk - noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige Etter lesingen: Klassediskusjon Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstens innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva teksten handler om. Her kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som:
- Forstår dere hvorfor fortellerne i de to tekstene vil drive med det de gjør? - Har fortellerne noe felles? Likner historiene deres på hverandre? - På hvilke måter er historiene like? - På hvilke måter er de ulike? - Liker du noen av tekstene? - Hvilken av historiene liker du best, og hvilken liker du minst? Hvorfor? - Kunne du tenke deg å reise på ekspedisjon? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er det meningsfullt å drive med klatring? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er det noen her som har en fritidsaktivitet de brenner for? Skriveoppgave: 1. Skriv en personlig tekst om en fritidsaktivitet du brenner for. Bruk en av tekstene «Pingvinkjærlighet» eller «Som en mygg i verden» som modell. 2. Planlegg en reise eller en ekspedisjon du kunne tenke deg å gjøre. Skriv reiseskildringen. Bruk gjerne en av tekstene «Pingvinkjærlighet» eller «Som en mygg i verden» som modell. Kompetansemål i norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Tema 4: Organisert eller selvorganisert Tekster: «Av, med og for ungdom» «Aleine i boben» «Dei sjølvorganiserte gjer opprør» Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene sier sin mening om og diskuterer temaer som teksten tar opp Før lesingen: Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: olympiade, antidoping, breiddesatsing, elitesatsing og fordommar). Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (Artikkel om Ungdoms-OL på Lillehammer, intervju med en bob-utøver og en artikkel om selvorganisert ungdom) Hvilke forventninger har elevene til en artikkel om Ungdoms-OL og til en artikkel om selvorganisert ungdom? Hvilke forventninger har de til et intervju? Underveis: Be gjerne elevene notere underveis i lesingen. For eksempel: Noter eller sett strek under noe som gjør inntrykk på deg. Er det noe som gjør deg irritert, sint, glad, bekymret osv.? Etter lesingen: Klassesamtale: Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold, for å sikre
seg at man har en felles forståelse av hva tekstene handler om. I den videre samtalen eller diskusjonen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Skaper OL for ungdom for mye press på unge utøvere? Hvorfor / hvorfor ikke? - Trenger vi idrettsstjerner som Therese Johaug og Petter Northug? Hvorfor / hvorfor ikke? - Bør det satses mest på eliteidrett eller på breddeidrett? Begrunn svaret. - Hvorfor melder så mange ungdommer seg ut av organisert idrett? - Er det positivt eller negativt? Begrunn svaret. - Reidar Säfvenbom mener politikerne bør ta mer ansvar for de selvorganiserte. Er du enig? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er det noen her som driver med organisert idrett eller selvorganiserte aktiviteter? - Hva er best, organisert eller selvorganisert? Skriveoppgaver: 1. Hvorfor melder så mange ungdommer seg ut av den organiserte idretten? Er det positivt eller negativt? Skriv et leserinnlegg der du tar opp spørsmålet og argumenterer for dine synspunkter. 2. Trenger vi idrettsstjerner som Therese Johaug og Petter Northug? Bør det satses på eliteidrett, eller bør midlene som bevilges til idretten, nå flest mulig? Skriv et leserinnlegg der du argumenterer for ditt syn.
Kompetansemål i norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium