Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012



Like dokumenter
Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Risten Utsi & Torben Wisborg.

Sjekkliste traumesystem SSHF

Kompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Betydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er

Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og Presentasjon for styret i HMR den

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Status regionalt traumesystem 2015

Revisjon nasjonal traumeplan

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Hva er spesielt med traume? Minst 12 andre som jobber med den samme pasienten Pasientens tilstand uavklart og potensielt alvorlig Tidspress Lysforhold

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk. Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre.

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester

HELSENETTVERK LISTER

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Mistanke om snoking i kjernejournal

Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND.

Aktivitet og oppfølging av handlingsplan for 2014: KEK har hatt 7 ordinære møter i 2014 og en ekstern seminardag. Ett møte ble avlyst.

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

KOLS-behandling på avstand

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP. Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen tiltaksplan

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

«Prosjekt Hoftepost»

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Pasientforløp kols - presentasjon

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Årsrapport PKO Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Møte med fastlegene - NAV Sarpsborg 11. april NAV har økt innsatsen for sykmeldte i en tidlig fase

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter Kamilla Solvang

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Referat fra ÅRSMØTE i Leirsund Velforening

Traumemo(ak, langt mot nord

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten

Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling. Årsmelding 2004

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF. Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Triage i den akuttmedisinske kjede

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Erfaringer fra arbeid med uønskede hendelser og meldekultur i en medisinsk avdeling

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30

Transkript:

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi vil passere over 450 traume pasienter. De aller fleste vil bli mottatt av sykehusets fulle traumeteam eller begrensede traumeteam. Et mindre antall vil være alvorlig skadde pasienter som ikke har blitt fanget opp av sykehusets system for potensielt alvorlig skadde pasienter. Det er bekymringsfullt. Hovedmålet med «Traumemottak» er at den alvorlig skadde pasient skal bli tatt hånd om det beste behandlingsteamet som finnes på SUS. Pasienten skal få en optimal diagnostikk og behandling som sikrer at vitale livsfunksjoner understøttes på en optimal måte til alle skader er påvist og pasienten blir klar for videre behandling på operasjons-, intensiv- eller vanlig sengepost. For at dette skal kunne skje er det viktig at alle medlemmer av traumeteamet er kjent med felles prosedyrer. Disse er omtalt i SUS sin traumemanual. Alle medlemmer av traumeteamet skal kjenne til sine respektive funksjoner i behandlingskjeden. Simuleringen i akuttmottaket legger opp til at hvert enkelt team medlem skal få prøvd ut sin spesielle funksjon i en samhandling ledet av traume team lederen kirurgen.

Simuleringen legger opp til følgende felles læringsmål: 1. Anvende ATLS prinsippene i traumemottak 2. Ta beslutninger basert på tilgjengelig informasjon & prosedyrer 3. Effektiv kommunikasjon mellom leder og team medlemmer Hva simulerer vi på SUS: Alle kasuistikker til simuleringen hentes fra SUS sitt traumeregister. Pr november 2012 har vi over 3200 pasienter i vårt register. Når vi henter trenings kasus fra dette sikrer vi et mest mulig realistisk scenario som igjen kan la seg diskutere videre på et faglig grunnlag. Bl.a. kan vi bruke eksisterende røntgen bilder til tidlig diagnostikk under simuleringen. Det er på denne måten en realistisk opplevelse for alle teamets medlemmer.

Hvem simulerer på SUS: Traumeteamet på SUS består av 13 personer ledet av en erfaren kirurg - P2 vakten. Denne blir assistert av anestesi lege, anestesi sykepleier, 3 sykepleiere fra akuttmottaket, røntgen lege, radiograf, ortoped, 2 portører, bioingeniør og operasjonssykepleier

Hvor simulerer vi på SUS: Vi simulerer der vi jobber til vanlig. Det betyr at vi simulerer in situ i akutt/traumerommet med det samme utstyr som vi bruker i ordinært traumemottak. På denne måten kan vi sikre at de ulike team medlemmene blir kjent med både lokalisasjon og tilgjengelig utstyr. Det er en stor fordel å slippe å forlytte seg til et simuleringssenter. Hvor ofte simulerer vi på SUS: Så langt har vi simulert 2 ganger pr år. Hver simulering periode betyr at over 100 personer deltar aktivt i simulert traumemottak. På forhånd har vi også arrangert en teori gjennomgang der BEST sitt teorigrunnlag blir presentert. Facilitering: Etter hver kasuistikk blir traumeteamet facilitert av SUS sine egne facilitatorer. Her blir alt gjennomgått og diskutert. Det er vanligvis en klar forbedring fra første til andre simulering.

Nytt av året er imidlertid «fredag simulering» der vi trener fredagens traumeteam med en reell kasuistikk som en testalarm tidlig på morgenen. Erfaringen med «fredag simulering» er så langt gode. Høstens simulering: Over 100 personer har deltatt. Påmelding til simulering ble sendt ut i god tid via medlemmene i SUS sin traumekomite. Det er disse som representerer sin faggruppe/avdeling i traumekomiteen.. Det er ikke alle avdelinger som er like tidlig klare med sine respektive personer til simuleringen. Dette er litt ugreitt fordi det skaper en usikkerhet på om vi greier å få til en simulering i det hele tatt. For å oppnå målsettingen skal «Traumeteamet være fulltallig». Når noen i teamet mangler vil hele traumeteamet fungere dårlig. Operasjons sykepleier har en viktig rolle i traumeteamet. Ved de siste simuleringene har disse ikke vært tilstede. Heller ikke i år der bare en person møtte. Spesialstudentene i operasjonssykepleie møtte, men de var totalt ukjent med både sin funksjon og det utstyret som de eventuelt skal benytte. Dette er svært uheldig og gjør at simuleringen heller ikke fungerer optimalt. Andre personer som deltok i simuleringen fikk også tildelt andre oppgaver i den daglige drift og måtte melde seg ut av sin rolle i simuleringen. Dette skjedde med en av de med operatør funksjon fra akuttmottaket. Det er umulig å fylle flere roller på en gang. Andre mente at BEST simuleringen var en «happening» for SAFER denne gangen på SUS. Det er fullstendig misforstått. SAFER bidrar med simulator og teknisk assistanse for at vi på

SUS skal kunne trene våre traumeteam til beste for våre brukere. Uten hjelp fra SAFER ville det vært vanskelig å gjennomført simulering for et så stort antall nøkkelpersoner på SUS. Oppfordring: SUS tar imot alvorlig skadde pasienter daglig. Befolkningen forventer en optimal innsats av SUS sitt traumeteam. For å kunne opprettholde god kvalitet må alle bidra. Alle respektive avdelingsledere som avgir medlemmer til traumeteamet må være innstilt på å la sine ansatte øve de 2 gangene i året vi simulerer i full skala. Video: Videoopptak er et viktig element i simulering og påfølgende facilitering. Tidligere år har vi alltid hatt utmerket hjelp fra Svein Gabrielsen Lunde. Etter at han gikk i permisjon fra SUS har vi ikke fått samme assistanse fra Informasjonsavdelingen. Vi sender mail, men får ikke svar. Til slutt har vi greidd å løse dette på egen hånd med egne kamera. Det ser nå ut til å fungere akseptabelt. Takk Traumekomiteen takker alle som har deltatt på simulering. Traumekomiteen vil også få takke SAFER for all teknisk hjelp og støtte. Likeledes vil vi få takke divisjonsdirektøren på kir/ort divisjon for all positiv støtte inkludert servering til alle som deltok på ettermiddagsundervisning etter ordinær arbeidstid. Alle satte stor pris på dette. For Traumekomiteen SUS Kjell Egil Tjosevik Traumekoordinator