Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Like dokumenter
Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten


Innhold. I fugleperspektiv Første del. Kapittel I Naturressurser og miljøproblemer Kapittel II Emne og metode... 29

Forelesning i miljørett

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

INNHOLD FORORD... 5 DEL 1 PLANLEGGING OG AREALFORVALTNING INNLEDNING TIL DEL KAPITTEL 1 INTRODUKSJON... 21

INNHOLD Forvaltningskontroll Sivilombudsmannens kontroll Domstolenes kontroll FORORD... 5

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

Introduksjonsforelesning i miljørett. Høst Nikolai K. Winge

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Lovstudier hva er formålet?

Forelesningsoversikt. Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 2: Plan- og bygningsloven. Dag 3: Naturmangfoldloven

3) Kompetanseplassering

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Opplegget videre. Generelle temaer. Spesielle temaer

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

2) Inndeling i soner. Ole Kr. Fauchald 1

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Vannressursloven. Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet

Forelesning i miljørett

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

Vannressursregulering

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

EØS-rettens betydning i miljøretten

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Nye prosessregler for å styrke kommunene

FORELESNINGER JUS 2211 MILJØRETT V 2019 Professor (em.) Inge Lorange Backer mars 2019

Boplikt. Byggeforbud. Kulturminner. Naboen. Allmennhetens rettigheter

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

Lovstudier hva er formålet?

Planlegging Endring av planer, med særlig fokus på prosesser. Fredrik Holth Dosent NMBU

Lovstudier hva er formålet?

EØS-rettens betydning i miljøretten

Litt generelt. Pensum: Opplegget:

Forelesning i miljørett

Del 2: Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering

Miljørett. Forelesninger JUS 2211 V 2019 Professor (em.) Inge Lorange Backer

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet

Plansystemet etter ny planlov

Oppgaver etter særlov - Kontrollspørsmål 4

Forurensningsloven. Ole Kr. Fauchald 1

Vannressursregulering

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,

Innføring i Arealplanlegging

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Detaljreguleringsplan

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Forelesning i miljørett

Kapittel 2 Utviklingen av EU/EØS-rettens krav til forvaltningens saksbehandling som del av bredere utviklingstrekk i forvaltningsretten...

Naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger

Prinsipper og relaterte begrep

Litt generelt. Litteratursituasjonen:

Forelesning i miljørett

Hva er god planlegging?

Last ned Lærebok i miljøforvaltningsrett - Hans Chr. Bugge. Last ned

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

TREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

Regionale planer for villreinfjellene

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

Seminar om forskning på bruk og vern 13. og 14. januar 2009

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk :00. Saksliste. Tillegssak.

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Vurdering av KU-forskriften

Transkript:

Innhold Forord til første utgave... 5 Forord til femte utgave... 6 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljørett og miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?... 19 1.2.1 Innledning... 19 1.2.2 Miljøforvaltningsrett i «snever» betydning... 20 1.2.3 Miljøforvaltningsrett i «vid» betydning... 23 1.2.4 Oppsummering: et sammensatt rettslig bilde... 24 1.3 «Miljøhensyn», «miljøinteresser», «miljøverdier» og «miljøproblemer»... 25 1.3.1 «Miljøhensyn», «miljøinteresser» og «miljøverdier»... 26 1.3.2 «Miljøproblemer»... 27 1.4 Miljøforvaltningsrettens formål og oppgaver... 30 1.5 Virkemidler og regeltyper i miljøforvaltningsretten... 33 1.5.1 Oversikt over tilgjengelige virkemidler og egenskaper ved disse... 33 1.5.2 Normative virkemidler rettet mot virksomhet og produkter... 36 1.5.2.1 Innføring... 36 1.5.2.2 Konsesjonsordninger... 37 1.5.2.3 Aktsomhetsregler, avtaler og standarder... 41 1.5.3 Normative virkemidler rettet mot selve miljøkvaliteten... 43 1.5.4 Økonomiske, informative og fysiske virkemidler... 44 1.5.5 Oppsummering det generelle bildet... 46 1.6 Miljøvern og eiendomsrett. Grunnloven 105 og 97... 47 1.6.1 Hvilke spørsmål reiser seg?... 47 1.6.2 Eiendomsretten i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)... 48 1.6.3 Grunnloven 105... 49 1.6.4 Grunnloven 97... 50 1.7 Et glimt inn i miljøetikken... 51 1.7.1 Innledning... 51 1.7.2 Noen utviklingstrekk og hovedtanker i miljøetikken... 54 1.7.3 Miljøetikk i lys av tradisjonelle etiske teorier... 57 1.7.4 Avslutning... 58

8 Innhold Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten... 59 2.1 Naturen er selvregulerende og kompleks... 59 2.2 Mange miljøproblemer er usynlige... 61 2.3 Det er ofte usikkerhet og mangel på kunnskap om årsaker og virkninger... 62 2.4 Naturen har ikke rettigheter og kan ikke selv opptre rettslig... 62 2.5 Mange miljøverdier er «frie goder» med svakt rettslig vern... 64 2.6 Miljøskader og -ulemper er en kostnad for samfunnet som det kan være vanskelig å sette en riktig pris på... 67 2.7 Mange miljøproblemer er resultatet av tallrike handlinger og vedtak som enkeltvis er nyttige... 70 2.8 Miljøproblemene er sektorovergripende i både årsaker og virkninger... 72 2.9 Miljøproblemene strekker seg over kommunegrenser og landegrenser... 74 2.10 Mange miljøvirkninger er langsiktige og vil ramme framtidige generasjoner... 75 Kapittel 3 Innføring i internasjonal miljørett... 77 3.1 Innledning... 77 3.1.1 Hva er internasjonal miljørett?... 77 3.1.2 Hvorfor internasjonal miljørett?... 78 3.1.3 Utviklingstrekk i den internasjonale miljøretten og dens kilder... 80 3.1.4 Den internasjonale miljørettens betydning for utvikling og anvendelse av norsk rett... 83 3.2 Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt på miljøspørsmål... 85 3.2.1 Prinsippet om staters suverenitet... 85 3.2.2 Forbud mot å volde miljøskade utenfor eget territorium... 87 3.2.2.1 Et historisk tilbakeblikk... 87 3.2.2.2 Plikten til å forhindre skade... 88 3.2.2.3 Ansvar for oppståtte skader... 91 3.2.2.4 Avslutning... 91 3.2.3 Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling... 92 3.2.4 Prinsippene om plikt til samarbeid, konsultasjon og gjensidig informasjon mv.... 94 3.3 Prinsipper som er spesielle for den internasjonale miljøretten... 95 3.3.1 Innledning... 95 3.3.2 Bærekraftig utvikling... 96 3.3.3 Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar»... 101 3.3.4 Føre-var-prinsippet... 102

Innhold 9 3.4 Rammene for internasjonal havrett i et miljøperspektiv... 104 3.5 Utviklingen av internasjonal klimarett... 108 3.6 Miljøvern og menneskerettigheter... 111 3.6.1 Innledning... 111 3.6.2 Utviklingen av en rett til miljø som en kvalitativ rett... 115 3.6.2.1 Innledning... 115 3.6.2.2 Miljø under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)... 118 3.6.3 Utviklingen av retten til miljø som en prosessuell rett... 122 3.7 Kort omtale av noen andre internasjonale miljøtraktater av særlig betydning for Norge... 125 3.7.1 Havforurensning... 125 3.7.2 Luftforurensning og kjemiske stoffer... 125 3.7.3 Natur- og kulturvern... 126 Kapittel 4 Miljøvern under EØS-avtalen... 127 4.1 Innledning... 127 4.2 Miljøvern i EU en innføring... 128 4.3 Noen hovedtrekk i EU-retten... 130 4.3.1 Beslutningsformene i EU... 130 4.3.2 Prinsipper for forholdet mellom EU og medlemslandene og mellom EU-rett og nasjonal rett... 132 4.3.3 Harmonisering og harmoniseringsformer... 134 4.4 Rammene for EUs miljørett... 135 4.4.1 Hovedmål og prinsipper for miljøvern i EU-traktatene... 135 4.4.2 De viktigste hjemlene for miljøregler................... 136 4.4.2.1 Miljøavsnittet... 136 4.4.2.2 Artikkel 114... 138 4.5 Miljøbestemmelser i EØS-avtalen, og beslutningssystemet... 138 4.5.1 Miljøbestemmelser i EØS-avtalen... 139 4.5.2 Beslutningssystemet i EØS........................... 140 4.6 EØS som «skranke» for norsk miljøpolitikk og miljørett... 142 4.6.1 Områder hvor EU/EØS ikke har vedtatt særlige regler... 142 4.6.2 Områder hvor EU/EØS har vedtatt særlige regler... 144 4.7 Avslutning: Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for norsk miljøpolitikkk og miljørett?... 144 Kapittel 5 Miljørettslige prinsipper i norsk rett og Grunnloven 112... 147 5.1 Innføring... 147 5.2 Bærekraftig utvikling og integrasjonsprinsippet... 151 5.2.1 Bærekraftig utvikling... 151 5.2.2 Integrasjonsprinsippet... 154 5.3 Føre-var-prinsippet... 157

10 Innhold 5.3.1 Innledning og oversikt... 157 5.3.2 Prinsippet som retningslinje for lovgiveren... 159 5.3.3 Prinsippet som krav ved rettsanvendelsen... 160 5.3.3.1 Føre-var-prinsippet som relevant hensyn... 160 5.3.3.2 Prinsippet som pliktig hensyn... 161 5.3.4 Prinsippet som krav til saksbehandlingen... 162 5.3.5 Forvaltningsrettslige begrensninger for føre-var-prinsippet.. 162 5.4 Grunnloven 112... 163 5.4.1 Et grunnlovsfestet vern av naturen, et sunt miljø og en bærekraftig utvikling... 163 5.4.2 Bestemmelsens hovedinnhold... 164 5.4.3 Bestemmelsens rettslige karakter og betydning... 165 5.4.4 Nærmere om bestemmelsens innhold... 169 5.4.5 Paragraf 112 som retningslinje for forvaltningsskjønnet og tolkningsmoment... 172 5.5 Grunnloven 102... 173 Kapittel 6 «Prosessuelle miljørettigheter» og krav til saksbehandling... 174 6.1 Innledning om «prosessuelle miljørettigheter»... 174 6.2 Miljøsakenes særpreg som forvaltningssaker... 175 6.3 Hvordan ivaretar forvaltningslovens regler miljøinteressene?... 176 6.3.1 Oversikt... 176 6.3.2 Hvem er «part» i en miljøsak?... 177 6.4 Plikt til kunnskap om miljøforhold for offentlige organer og private og offentlige virksomheter... 178 6.4.1 Innføring... 178 6.4.2 Den generelle kunnskapsplikten for forvaltningsorganer etter miljøinformasjonsloven 8... 179 6.4.3 Offentlige og private organers kunnskapsplikt om egen virksomhet etter miljøinformasjonsloven 9... 180 6.4.3.1 Hvem har kunnskapsplikt?... 180 6.4.3.2 Hva må virksomhetene ha kunnskap om?... 181 6.5 Retten til miljøinformasjon... 182 6.5.1 Miljøinformasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk... 182 6.5.2 Hva er miljøinformasjon, og hvem kan kreve det?... 182 6.5.3 Retten til miljøinformasjon hos offentlig organ... 183 6.5.4 Retten til miljøinformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.)... 186 6.5.5 Avsluttende vurdering... 189 6.6 Retten til medvirkning i miljøsaker... 189 6.7 Kravet om konsekvensutredning... 192 6.7.1 Bakgrunn og historikk... 192 6.7.2 Hvilken rolle spiller konsekvensutredningen?... 193 6.7.3 Når kreves konsekvensutredning?... 194

Innhold 11 6.7.4 Hva skal utredes?... 196 6.7.5 Virkningen av mangler ved konsekvensutredningen... 198 6.8 Retten til klage i miljøsaker... 199 6.8.1 Klagerettens betydning... 199 6.8.2 Regelen om klagerett i forvaltningsloven 28... 200 6.8.3 Særlig om miljøorganisasjoners klagerett... 202 6.8.4 Et kritisk blikk på muligheten til overprøving av miljøsaker... 203 Kapittel 7 Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven... 205 7.1 Rettslige utgangspunkter for arealbruk... 205 7.2 Mål og hovedtrekk i arealplanleggingen... 206 7.2.1 Problemstillinger i arealforvaltningen... 206 7.2.2 Lovens formål... 207 7.2.3 Innføring i lovens system for arealplanlegging og byggesaksbehandling... 209 7.3 Statens rolle og virkemidler i planleggingen. «Nasjonale planleggingsoppgaver»... 212 7.3.1 Statens deltakelse i planleggingen... 212 7.3.2 Hvordan løses konflikter mellom staten og en kommune? «Innsigelse»... 214 7.4 Regional planlegging (kapitlene 7 9)......................... 216 7.5 Kommuneplan (kapittel 11)... 218 7.5.1 Innledning. Kommunal planstrategi og kommuneplan... 218 7.5.2 Hovedtrekk ved kommuneplanens arealdel... 219 7.5.3 Nærmere om arealformålene og hjemlene for utfyllende bestemmelser... 220 7.5.4 Hensynssoner... 223 7.5.5 Planprosessen... 224 7.5.6 Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel... 225 7.6 Reguleringsplan (kapittel 12)... 228 7.6.1 Hva er en reguleringsplan?... 228 7.6.2 Når skal det utarbeides reguleringsplan?... 229 7.6.3 Områderegulering og detaljregulering. «Private planer»... 230 7.6.4 Reguleringsformål... 231 7.6.5 Reguleringsbestemmelser 12-7... 232 7.6.6 Planprosessen for reguleringsplaner. Klageadgangen... 235 7.6.7 Om å endre eller oppheve en reguleringsplan... 236 7.6.8 Rettsvirkning av en reguleringsplan... 237 7.6.9 Ekspropriasjon og «innløsning»... 239 7.6.10 Erstatningsspørsmål... 240 7.6.10.1 Erstatning for selve rådighetsinnskrenkningen?... 240 7.6.10.2 Erstatningsutmåling ved ekspropriasjon... 241 7.7 Utbyggingsavtaler (kapittel 17)... 242

12 Innhold 7.8 Byggesaksbehandlingen... 245 7.8.1 Systemet i hovedtrekk... 245 7.8.2 Kravet om tillatelse... 245 7.8.3 Avgjørelsen av søknaden... 246 7.8.4 Kan kommunen stille nærmere vilkår?... 249 7.8.5 Kort om saksbehandlingen... 249 7.9 Midlertidig forbud mot tiltak (kapittel 13)... 251 7.10 Dispensasjon (kapittel 19)... 252 7.10.1 Dispensasjonsadgangen som del av lovens system... 252 7.10.2 Den rettslige rammen for å kunne gi dispensasjon... 253 7.10.3 Rammene for «kan-skjønnet» («hensiktsmessighetsskjønnet»)... 255 7.11 Strandvernet... 257 Kapittel 8 Vern av naturområder og arter etter naturmangfoldloven... 259 8.1 Innledning... 259 8.2 Naturmangfoldlovens formål og virkeområde... 261 8.2.1 Lovens formål... 261 8.2.2 Lovens stedlige virkeområde og samspillet med andre lover... 262 8.3 «Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk»... 263 8.3.1 Forvaltningsmål og aktsomhetsplikt ( 4 6)... 264 8.3.2 Prinsipper for naturforvaltningen... 265 8.3.2.1 Kunnskapsprinsippet... 267 8.3.2.2 Føre-var-prinsippet... 267 8.3.2.3 Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning... 269 8.3.2.4 Prinsippene i 11 13... 270 8.4 Felles regler for områdevern (kapittel V)... 271 8.5 Nærmere om de enkelte typer av områdevern med hensyn til verneformål, vilkår for opprettelse og rettsvirkninger... 276 8.5.1 Innledning om de rettslige problemstillingene... 276 8.5.2 Nasjonalpark ( 35)... 277 8.5.3 Landskapsvernområde ( 36)... 279 8.5.4 Naturreservat ( 37)... 280 8.5.5 Biotopvernområder og marine verneområder... 283 8.6 Saksbehandlingen og midlertidig vern... 284 8.7 Erstatning for rådighetsreguleringen som vern av et område medfører... 285 8.7.1 Innføring... 285 8.7.2 Rett til erstatning etter naturmangfoldloven... 286 8.7.3 Erstatningsutmålingen... 289 8.7.3.1 Erstatning etter salgsverdi... 290 8.7.3.2 Erstatning etter bruksverdi... 290

Innhold 13 8.8 Utvalgte naturtyper... 291 8.9 Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven)... 292 8.10 Forvaltning av arter... 293 8.10.1 Lovsystemet for artsforvaltning... 293 8.10.2 Internasjonale rammer... 294 8.10.3 Naturmangfoldlovens alminnelige regler om artsforvaltning... 297 8.10.3.1 Innføring og overordnete rammer... 297 8.10.3.2 Lovens sentrale begreper... 299 8.10.4 Nærmere regler om «høsting» etter viltloven og lakseog innlandsfiskloven... 300 8.10.4.1 Viltloven... 301 8.10.4.2 Lakse- og innlandsfiskloven... 302 8.10.5 Nærmere regler om «annet uttak» av vilt, særlig rovvilt... 302 8.10.6 «Prioriterte arter»... 305 8.10.7 Skogbrukslova som virkemiddel i artsforvaltningen... 307 Kapittel 9 Kontroll med forurensning... 309 9.1 Litt om forurensning som rettslig problem... 309 9.2 Sentrale regelsett i arbeidet med forurensninger... 310 9.2.1 Planlegging og lokalisering... 311 9.2.2 Kontroll med produkter... 311 9.3 Forurensningslovens formål og virkeområde... 313 9.3.1 Innledning... 313 9.3.2 Definisjon av forurensing... 314 9.3.3 Lovens formål og retningslinjer for gjennomføring... 315 9.3.4 Avgrensninger av lovens virkeområde og anvendelse... 315 9.4 Plikten til å unngå forurensning og lovens unntak... 316 9.4.1 Den generelle plikten til å unngå forurensning i 7... 316 9.4.2 Tiltaksplikten og «den ansvarlige» etter 7... 317 9.4.2.1 Hva går plikten ut på?... 317 9.4.2.2 Hvem er «den ansvarlige»?... 318 9.4.3 Unntak fra plikten til å unngå forurensning... 321 9.4.4 Forholdet til grannelova... 323 9.5 Nærmere om tillatelse etter 11 flg.... 323 9.5.1 Hovedtrekk... 323 9.5.2 Spørsmålet om det er en «nedre grense» for hva som kan tillates... 325 9.5.3 Spørsmålet om det gjelder en «øvre grense» for hva som kan kreves... 326 9.5.4 Nærmere om rammene for skjønnsutøvelsen... 327 9.6 Nærmere om adgangen til å stille vilkår etter 16... 329 9.6.1 Paragraf 16 første ledd... 330

14 Innhold 9.6.2 Paragraf 16 annet ledd... 332 9.7 Saksbehandlingsreglene... 332 9.8 Omgjøring av tillatelse... 333 9.9 Kort omtale av andre deler av forurensningsloven... 334 Kapittel 10 Miljøhensyn i vassdragsforvaltningen... 335 10.1 Innledning og problemstilling... 335 10.2 Oversikt over lovgivningen................................. 336 10.2.1 Plan- og bygningsloven... 337 10.2.2 Andre lover... 338 10.3 Vannressurslovens formål og hovedregler... 339 10.4 Konsesjon til tiltak i vassdrag etter vannressursloven... 341 10.4.1 Når kreves konsesjon?... 341 10.4.2 Kriterier for om konsesjon skal gis... 343 10.4.3 Vilkår og omgjøring... 345 10.4.4 Forholdet til plan- og bygningsloven og saksbehandlingen.. 346 10.5 Hovedtrekkene i vannfallsrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven... 347 10.5.1 Vannfallrettighetsloven... 347 10.5.2 Vassdragsreguleringsloven... 348 10.6 «Vernede vassdrag» og «nasjonale laksevassdrag»... 351 10.6.1 «Vernede vassdrag» bakgrunn og hovedtrekk... 352 10.6.2 Nærmere om betydningen for kraftutbygging... 353 10.6.3 Betydningen for andre tiltak i vassdragene... 354 10.6.4 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder... 355 10.7 EUs rammedirektiv om vannforvaltning, og norsk gjennomføring.. 357 Vedlegg: Reguleringsplan... 361 Referanser og utdypende litteratur... 364 Lover... 372 Forskrifter... 385 Dommer... 389 Stikkordregister... 392