HOL KOMMUNE Handlingsprogram 2010-2013 Økonomiplan 2010-2013 m/årsbudsjett 2010 Vedtatt i Hol Kommunestyre sak 97/09, dato 17/12-2009
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET 4 Oppfølging av kommuneplanen, satsingsområder 4 Styringsinformasjon og mål - samfunnsperspektivet 10 TJENESTESPERSPEKTIVET 12 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder 12 Styringsinformasjon og mål - tjenesteperspektivet 15 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 18 Oppfølging av kommuneplanen, satsingsområder 18 Styringsinformasjon og mål - medarbeiderperspektivet 22 ØKONOMIPERSPEKTIVET 23 Regjeringens kommuneopplegg for 2010 23 28 Styringsinformasjon og mål - rammebetingelser 31 Obligatoriske oversikter økonomiplanen for Hol 2010-2013 31 Oversikt over nye tiltak i økonomiplanen for Hol 2010-2013 36 VEDLEGG 51 1. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hol kommune 52 2. Priser på frisør- og fotpleie 55 3. Øvrige gebyr, avgifter og betalingssatser 55 4. Politisk behandling 56 - Side 2 av 66 -
INNLEDNING HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 Nåværende kommuneplan gjelder for perioden 2000 2012. Planen peker på de viktigste utfordringene kommunen står overfor de kommende årene og hvilke langsiktige prioriteringer som skal legges til grunn for kommunen som samfunn og tjenesteytende bedrift innenfor disse områdene. Planen peker på tre hovedutfordringer: Levende bygde- og tettstedsmiljø Oppvekstmiljø, omsorg/helse Areal- og ressursforvaltning I tillegg er det lagt vekt på å styrke kommuneplanens langsiktige del som styringsredskap. I forhold til den gjeldende kommuneplanen har mange etterlyst en bedre sammenheng mellom målene i kommunens planer og gjennomføring. Rådmannen har bygd opp handlingsprogrammet på samme måte som i fjor, der det er lagt vekt på kobling mellom satsingsområdene som er vedtatt i kommuneplanen for 2000-2012 og til innspillene fra strategikonferansene som ble gjennomført våren 2009. I 2009 startet arbeidet med revidering av kommuneplanen. En ny samfunnsdel av kommuneplanen vil ferdigstilles i 2010. Kommuneplanen er en overordnet plan som skal stake ut hvilken retning Hol kommune ønsker å utvikle seg. Planprogrammet for den nye kommuneplanens samfunnsdel har pekt på følgende områder som kommunen skal ha hovedfokus på: - Arbeidsplasser og næringsutvikling - Reiseliv og hyttepolitikk - Geilo som turistdestinasjon og bygdesentrum - Boligområder og tettstedsutvikling - Skole og oppvekst - Arealbruk - Trafikksikkerhet I dette handlingsprogrammet skiller vi mellom 4 perspektiver: Samfunnsperspektivet som tar for seg planlagt utvikling i kommunen de neste årene. Tjenesteperspektivet som er de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende Medarbeiderperspektivet som bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er kommunens viktigste ressurs Økonomiperspektivet som tar for seg de økonomiske rammebetingelsene Hol kommune må forholde seg til å økonomiplanperioden. - Side 3 av 66 -
SAMFUNNSPERSPEKTIVET Oppfølging av kommuneplanen, satsingsområder Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold til å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling. Hol kommune har tatt konsekvensene av at samfunnsutvikling er en viktig del av kommunens rolle og organisert en egen samfunnsutviklingsavdeling. Den avdelingen er tverretatlig sammensatt med fagkompetanse på miljø, energi, arealplanlegging, næringsutvikling, folkehelse og barn/unge. Det er imidlertid ikke bare samfunnsutviklingsavdelingen som skal ha et samfunnsperspektiv på sitt arbeid, - den tenkningen skal prege hele organisasjonen. Følgende samfunnsperspektiver legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet: Langsiktig og bærekraftig bruk av ressursene Trivsel og gode levekår for befolkningen Lokal næringsutvikling Dialog og lokal medvirkning Langsiktig og bærekraftig bruk av ressursene Kommuneplanen slår fast at kommunen skal legge en langsiktig og kunnskapsbasert forvaltning av naturgrunnlaget til grunn for sin areal- og ressursforvaltning. Revisjon av kommuneplanens arealdel starter i 2010 som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen skal blant annet følge opp de arealbehovene og arealendringene som fremkommer i kommuneplanens samfunnsdel, Etter kommunevalget i 2011 skal det utarbeides en planstrategi for en rullering av alle de overordnete kommunale planene. Miljøverndepartementet har pålagt fylkene og kommunene rundt Hardangervidda å utarbeide Fylkesdelplan for Hardangervidda. Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og næringsutvikling i fjellområdene. Planen vil gi retningslinjer for fremtidig disponering av områdene, og det blir viktig med lokal medvirkning under utarbeidelsen. Planen er under arbeid og forventes ferdig i 2010/2011. Hol kommune skal delta i et pilotprosjekt med randsoneplanlegging for Hallingskarvet nasjonalpark. Planleggingen skal ta hensyn til alle interessene i området. Vedtak gjøres lokalt i Hol kommune etter plan- og bygningsloven. Vedtatte retningslinjer blir førende for utarbeidelse av kommuneplanen. Kommunene i Hallingdal og Valdres har vedtatt å utarbeide en regional klimaplan. I tillegg til regionale tiltak vil planen inneholde lokale tiltak for den enkelte kommune. Oppfølging av planen vil bli viktig mot slutten av denne handlingsprogramperioden og videre framover. Dette må også ses i sammenheng med den varmeplanen som nylig er utarbeidet og vedtatt. Hol kommune satser på bruk av fornybare energikilder ved å videreføre energitiltaksfondet med tilskudd til private og næringsliv ved omlegging til fornybare energikilder. - Side 4 av 66 -
Hol kommune ble i 2008 utpekt som nasjonalpark-kommune av Miljøverndepartementet / Direktoratet for naturforvaltning. Deler av både Hardangervidda nasjonalpark og Hallingskarvet nasjonalpark ligger innenfor kommunens grenser. Det er også en rekke andre landskapsvernområder og naturreservat i kommunen. Statusen som nasjonalparkkommune forplikter til en utvikling av kommunens naturområder på en bærekraftig måte. I en slik forvaltning skal det foretas helhetlige avveininger mellom vern og bruk i form av utmarksnæring, jakt, fiske, friluftsliv og reiseliv. Foto: Bjørn Furuseth I løpet av de siste årene har det skjedd en stor utbygging av hytter og fritidsleiligheter i kommunen. Dette er positivt ved at det gir ringvirkninger i form av økt handel og sysselsetting. Samtidig blir det reist kritiske spørsmål om hvor rask og hvor omfattende utbygging lokalsamfunnet tåler, både i forhold til en bærekraftig utvikling, men også i forhold til kommunal tjenesteyting innen helse- og omsorgstjenestene. Trivsel og gode levekår Kommuneplanen sier at alle grupper skal sikres trygghet for liv og helse gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommunens tjenester skal være innrettet slik at den fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. For å nå målene i kommuneplan, oppfylle nasjonale mål og opprettholde en ledende posisjon på levekårsindeksen skal Hol kommune prioritere folkehelse, forebygging og friskliv både lokalt og regionalt. Kommunen skal: jobbe for å motvirke sosiale helseforskjeller. videreutvikle tilbudet til de som faller utenom arbeidsmarkedet og satse på samarbeid på tvers av etater og fag. jobbe forebyggende i form av trivsels- og helsefremmende tiltak samt tiltak for å bedre levekår for alle grupper. ha økt fokus på barn og unge, både når det gjelder forebygging, koordinering og og organisering til denne gruppen. Kommunen vil i august 2009 gjennomføre en innbyggerundersøkelse, for å fange opp innbyggernes vurderinger som deltakere og meningsbærere om hvilket omdømme kommunen har på forskjellige områder. Resultatene fra denne undersøkelsen skal innarbeides i kommuneplanarbeidet. Kommuneplanen har et mål om at kommunen skal ha 4800 innbyggere i 2012. Senere års folketellinger i Hol viser at kommunen har en netto befolkningsnedgang. Fra 2001 til 2008 er folketallet redusert fra 4533 til 4430 personer. Det vil si en nedgang på 2,2 %. Det ser også ut til at antall fødte i kommunen går ned i den perioden vi er inne i. Fraflytting og lave fødselstall gir grunn til bekymring. Det er et klart ønske om å snu flyttestrømmen, fylle - Side 5 av 66 -
gårder og hus med lys og folk, styrke bomiljøene og stimulere til lokal næringsutvikling i kommunen. Utviklingen av folketallet har betydning for det kommunale tjenestetilbudet. Endringer i antall fødte/barnefamilier vil ha betydning for skole- og barnehagetilbudet. På grunn av lave fødselstall vil det bli en nedgang i antall elever de to siste årene i framskrivningen. Nedgangen kommer på Geilo (-10%) og i Holet (-23%). I de øvrige grendene er elevtallet stabilt. Forutsatt uforandret inn-/utflytting vil elevtallet ved skolene bli slik tabellen nedenfor viser. Skole 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Dagali/Sk 25 22 22 22 22 21 Geilo 249 248 244 243 224 223 Holet 61 56 57 53 46 47 Hovet 39 39 35 36 36 38 Hol u- skole 137 153 162 162 161 159 TOTALT 511 518 520 516 489 488 Endringen i antall eldre vil ha betydning for pleie- og omsorgstilbudet. Det vil være en nedgang i antall innbyggere over 80 år fram til ca 2020. I samme periode stiger antall innbyggere i alderen 67-79 år. Det innebærer at vi får en kraftig vekst av innbyggere over 80 år etter 2020. Samlet vil vi få en økning i antall eldre over 67 år fra om lag 700 personer i dag til knapt 1000 personer i 2015 til knapt 1500 personer i 2050. Dette er altså mer enn en dobling på 40 år. Den demografiske utviklingen er lagt til grunn i temaplan for pleie- og omsorgstjenesten som ble vedtatt i 2008. Figuren under viser utviklingen i antall innbyggere over 67 år fram til 2050. Befolkningsframskrivning over 67 år 2008-2050 for Hol kommune. Framskrivningen til 2030 er spesifikke for Hol kommune, deretter er den prosentvise stigningen for landsplan brukt. 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2008 2015 2020 2030 2040 2050 67-79 >80 - Side 6 av 66 -
Hol kommune har, sammen med de øvrige Hallingdalskommunene etablert et tilflyttingsprosjekt med personer fra Nederland og Tyskland i perioden 2008 2010. Det gis tilflyttingsgaranti under forutsetning av innsats og engasjement fra kommunene. Den kommunen som legger ned mest arbeid i vertskapsfunksjonen vil trolig være den som får størst effekt av prosjektet. Kommunestyret har avsatt midler til prosjektet som gjør at Hol har gode forutsetninger for å lykkes. Både i forhold til ovennevnte prosjekt og annen tilflytting er tilgangen på boliger og tomter viktig. I de kommunale boligfeltene i Sudndalen, Hovet og Holet er det ledige tomter. Antall ledige tomter har minket de siste årene, særlig etter at muligheten for 18-35-åringer etter visse kriterier kunne kjøpe tomt til kr 10.000,-. I Dagali og Skurdalen er det ikke ledige tomter. På Geilo er det ledige tomter i private boligfelt. Kommunen bør innta en aktiv rolle for utvikling av nye boligfelt i både privat og kommunal regi i planperioden. Hol kommune bør i forlengelse av dette arbeide aktivt med boglede, identitet, skaperlyst og estetikk. Hol kommune har såkalt nullkonsesjon for bruk av boliger. Formålet med nullkonsesjon er at man vil forhindre at boliger blir benyttet til fritidsformål. Det er en mistanke om at konsesjonsloven brytes. Arbeid med opprydding pågår løpende. Det vil også bli fremmet flere enkeltsaker til politisk behandling i 2010 der konsesjonsloven brytes. Til nå har bare Geilo blitt undersøkt, men arbeidet utvides i 2010 til også å gjelde grendene i kommunen.. For å være attraktiv tilflyttingskommune for barnefamilier er tilgangen på barnehageplasser viktig. Hol kommune har tidligere hatt god tilgang på plasser og rimelig oppholdsbetaling. Etter innføringen av makspriser i barnehagene og den nasjonale satsingen på full barnehagedekning har dette konkurransefortrinnet forsvunnet. De siste årene har det vært ventelister. Retten til plass for barn over ett år ble innført i 2009. Mangel på plasser løses ved å toppe barnehagene maksimalt, innenfor rammen av lovverket. Det er ingen gunstig situasjon fordi byggene ikke er beregnet på det antall barn eller den yngste aldersgruppen. Kommunestyret har vedtatt bygging av ny 4 5 avdelings barnehage på Geilo. Det må utarbeides reguleringsplan for området som er valgt for den nye barnehagen, samt at en privatrettslig tvist utsetter byggestart på ubestemt tid. Foto: Bjørn Furuseth Hol kommune skal være et trygt område for alle som bor, oppholder seg i eller har sitt virke eller eiendom i kommunen. Dette skal skje ved at det tas beredskapsmessige hensyn i all kommunal planlegging, utbygging og drift og at kommunen har en beredskap mot aktuelle kriser og uønskede hendelser. Hol kommunes Risiko- og sårbarhetsanalyse revideres i 2009 og gir oppdaterte føringer for beredskapsarbeidet videre. De prioriterte tiltakene i analysen bør følges opp i 2010. I 2009 ble det vedtatt en trafikksikkerhetsplan. Denne er et viktig styringsverktøy for kommunens trafikksikringsarbeid. Planen legger føringer for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. - Side 7 av 66 -
Det arbeides med revisjon av kommunedelplan for Geilo, og planen har som mål å bli vedtatt i 2010. Revidert plan inneholder blant annet nye områder for boligformål, reiselivsutvikling, nærings- og industriområder, samt fritidsboliger. Planen skal være et politisk styringsverktøy for arealbruken på Geilo de kommende 12 år. Rullering av planen vurderes i planstrategi i 2011. Kommunens største tettsted, Geilo, er inne i en omfattende endring. Kommunen har påtatt seg en stor og omfattende oppgave i utviklingen av Geilo sentrum. Det er nødvendig å se på trafikksituasjonen på rv 7 i østre del av Geilo. Det er flere planlagte utbyggingsprosjekt på denne strekningen, og det startes høsten 2009 et arbeid for å planlegge og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Det må utarbeides en avkjørselsplan i dette området for å få til gode løsninger blant annet for skoleområdet og for en ny barnehage. Følgende kommunale reguleringsplaner i Geilo-området er under utarbeiding Reguleringsplan for bunnstasjon Geilo taubane Reguleringsplan for skoleområdet Reguleringsplan for stasjonsområdet (privat offentlig plan) Reguleringsplan for Lund gård (område for Geilo nye barnehage) Det er utarbeidet en gatebruksplan for Geilo sentrum. Iverksetting av planen vil starte opp i 2010. Realisering av gatebruskplanen for Geilo i løpet av planperioden vil være et viktig tiltak for å utvikle Hol generelt og Geilo spesielt som bosted og reisemål. To andre infrastrukturtiltak om skal gjennomføres i planperioden er bygging av fortau langs Hegnavegen og bygging av planfri kryssing av jernbanen ved Øyo, inkl gangbro over jernbane og Rv 7 ved nåværende Øyo-overgang. Begge disse tiltakene er viktige trafikksikkerhetstiltak, i tillegg til at de sikrer utvikling av nærområdet. Geilo er en av de fem første nasjonalparklandsbyene i Norge. Pilotprosjektet er etablert av Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning med mål om å synliggjøre nærheten til vernede områder som ressurs for lokalsamfunnet. Dette er en status som kan bidra til lokal og regional verdiskaping. De fem pilotlandsbyene skal representere og utvikle de første nasjonalparklandsbyene. Tettstedsutvikling og servicefunksjon overfor nasjonalparkene er viktige fokusområder i arbeidet. Sentrale temaer som skal utvikles er informasjons- og markedsføringstiltak, miljøsertifisering av kommunens egne virksomheter og private bedrifter, opplæring i skoler, synliggjøring av lokal kultur, historie og lokal mat. Nasjonalparkkommune- og nasjonalparklandsby er kvalitetsstempler som gir en unik mulighet til å fronte Hol og Geilo som miljøvennlig og bærekraftig med nærhet til vernet natur av høy nasjonal verdi. Følgende kommunale planer som gjelder bygdene er under arbeid og/eller vedtatt, og skal følges opp i perioden: Reguleringsplan for Dagali flyplass med Svangtjønn Reguleringsplan for nærmiljøanlegg og boligområde på Nerol i Holet Reguleringsplan for Skurdalen skole/dagali og Skurdalen Oppvekstsenter Gatebruksplan Holet Gatebruksplan/trafikksikkerhetsplan for Hovet skole - Side 8 av 66 -
Hol kommune fikk i 2008 sammen med Hemsedal gjennomført en ungdomsundersøkelse Attraktive turistdestinasjoner gode oppvekstmiljøer? Geilo og Hemsedal for lokal ungdom (NIBR rapport 2008:17). Rapporten viser at de unge på Geilo vokser opp med mange fordeler og muligheter som følge av at bygda er en turistdestinasjon. Turismen fører med seg godt utbygde anlegg og arealer for aktiviteter. De unge er stolte av bygda si og av den flotte naturen, men uroer seg for den store utbyggingen av hytter og leilighetskomplekser. De opplever også at de blir fortrengt fra boligmarkedet fordi prisene presses i været. Rapporten anbefaler å ta ungdom på alvor, lytte deres meninger og la de delta i utviklingen av oppvekstmiljø og stedsutvikling. Det er i 2009 iverksatt et prosjekt i forebyggende arbeid blant barn og unge som vil følge opp deler av rapporten. Lokal næringsutvikling Hol kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune og kan gi bistand i forbindelse med etablering, bedriftsutvikling, prosjekter med mer. Hol kommunes egen støtteordning for bedriftsetablering og næringsutvikling er tiltaksfondet. Reiselivet har stor økonomisk betydning for både Geilo og hele Hol-samfunnet. Den direkte omsetningen beløper seg til 1,1 milliard årlig. Overnatting og handel er de største bransjene i Hols reiseliv. De står for til sammen 60 % av omsetningen. Reiselivet utgjør ca 700 faste arbeidsplasser. Dette er om lag en tredjedel av alle arbeidsplassene i kommunen. Reiselivet påvirkes av konjunktursvingninger og motetrender. Spesielt utsatt er de tradisjonelle overnattingsbedriftene. Det er derfor viktig å utvikle tilbudet innen reiselivet med ulike nisjeprodukter innen kulturog naturbasert reiseliv. Slike nisjeprodukter kan også være viktige for å opprettholde en aktiv landbruksnæring. Gjennom offentlig og privat samarbeid kan det tilrettelegges bedre for helårsaktiviteter som styrker reisemålet og gir gode fellesskapsløsninger. Kleivi Næringspark har nylig fått vedtatt en reguleringsplan som legger til rette for en betydelig utvidelse av næringsparken. Det skal nå investeres store midler i utviklingen av infrastruktur, og det legges til rette for gode muligheter for den som ønsker å etablere seg her i fremtiden. Her skal det være plass til både store og små gründere og investorer. Bedriftene i næringsparken går godt Det er opprettet et samarbeidsprosjekt mellom Hol kommune og Hallingdal Næringshage AS om å etablere et kompetansesenter på Geilo, kalt Veksthus Geilo. Veksthuset er et prosjekt som skal stimulere til nyetableringer og bedriftsnettverk. Hallingdal Næringshage AS vil i størst mulig grad la veksthuset få ta del i den kompetanse og utvikling som finner sted innenfor egen organisasjon og SIVA sitt nettverk. Det er arbeides nå med å samle et kompetansemiljø innen reiseliv, naturforvaltning, nasjonalparklandsby, kulturformidling, spesialbutikk for fjellmat og relevante interesseorganisasjoner. - Side 9 av 66 -
Dialog og lokal medvirkning HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 En grunnleggende tanke i samfunnsperspektivet er et forpliktende samarbeid med både private og offentlige aktører. I denne sammenhengen er det utviklet en modell for partnerskap. Hol kommune ser det som ønskelig å inngå flere partnerskapsavtaler med lokale og regionale instanser. Partnerskapsavtaler kan være aktuelle både på kommunenivå og virksomhetsnivå. I handlingsprogramperioden blir det viktig å videreutvikle arbeidet med partnerskapsavtaler, både kvalitativt og kvantitativt. Det er i liten grad inngått konkret partnerskap med frivillige organisasjoner, men Hol kommune har fra og med 2008 inngått driftsavtaler med Geilo IL og Hol IL. Organisasjonslivet og annen dugnadsinnsats er en viktig forutsetning for et godt lokalsamfunn, både som supplement til det kommunale tjenestetilbudet og som en sosial arena for innbyggerne. Utvikling av samarbeidet med frivillige organisasjoner blir viktig i tiden framover slik at de sikres fortsatt gode rammevilkår. Det blir også viktig å se om det er andre måter som kan frigjøre frivillige ressurser i utviklingen av et trygt og inkluderende lokalsamfunn. Kommunen har nylig vedtatt en informasjonsplan. Oppfølging av planen blir viktig i planperioden både for å sikre en god brukerdialog og for å styrke kommunens omdømme. Styringsinformasjon og mål - samfunnsperspektivet Levekårsindeksen fra Sosial- og helsedirektoratet er en indikator som tar pulsen på hvordan sosiale forhold utvikler seg i kommunen. Indeksen målt i 2008, viser en svært positiv utvikling for Hol kommune. Vi ser en klar forbedring i årene fra 2000 2008, og vi ligger nå med best totalscore i av samtlige kommuner i Buskerud og som nummer seks på landsplan. Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer Kommune Indeks 2008 Indeks 2000 Endring Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning Hol 1,8 4-2,2 1 6 2 1 3 2 6 Nes 2,7 5-2,3 2 1 6 2 3 2 7 Hemsedal 2,7 1,7 1,0 2 5 1 1 2 1 1 Røyken 2,7 3,7-1,0 1 6 2 3 5 4 5 Sigdal 3,3 4-0,7 2 5 1 3 1 4 6 Nore og Uvdal 3,3 3,6-0,3 5 7 3 2 1 7 9 Hole 3,7 4,6-0,9 2 6 2 4 4 2 4 Gol 3,8 4,7-0,9 8 1 5 3 1 3 8 Kongsberg 4,3 4,1 0,2 7 4 4 5 5 2 3 Lier 4,5 4,3 0,2 5 4 3 6 4 3 5 Flesberg 4,5 3,9 0,6 7 1 6 7 7 4 6 Ål 4,8 4,4 0,4 5 6 6 4 1 4 7 Rollag 5,2 5 0,2 2 2 9 3 4 7 4 Øvre Eiker 6,0 7,1-1,1 7 7 7 8 8 10 8 Hurum 6,2 6,3-0,1 7 5 4 6 8 5 4 Nedre Eiker 6,5 6,1 0,4 9 7 6 9 8 8 8 Modum 6,7 6,3 0,4 6 8 7 10 6 5 8 Ringerike 6,8 6,1 0,7 6 6 7 7 7 7 6 Flå 6,8 4,4 2,4 6 9 10 2 2 8 6 Drammen 7,0 6,9 0,1 9 7 5 9 10 4 6 Krødsherad 7,0 6,3 0,7 6 10 4 8 7 7 5 Sosialhjelpstilfeller per 100 innb. over 16 år. Dødelighet per 100 000 innb. Uførepensjonister 16-49 år per 1000 innb. Attføringspenger per 1000 innb 16-66 år. Arbeidsledige per 100 innb. 25-66 år. Mottakere av overgangsstønad per 100 kvinner 20-39 år. Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 30-39 - Side 10 av 66 -
Hol ligger godt under fylkessnittet for alle indikatorområder bortsett fra dødelighet og utdanning, der vi ligger omkring gjennomsnittet (Lav score = bra). Det betyr at Hol kommune har få sosialklienter, få personer 16-49 år på uføretrygd, få personer på attføringsstønad, få arbeidsledige og få mottakere av overgangsstønad. Bærekraftig utvikling Positiv samfunnsutvikling SUKSESS- KRITERIER SAMFUNNSPERSPEKTIVET HVA SKAL VI SISTE LANDS- MÅLE MÅLING SNITT MÅL 2010 MÅL 2013 Miljøsertifiserte 9-24 bedrifter Innbyggertall 4 430-4800* Antall fødte 29-50 50 Antall barn på venteliste for barnehageplass 0-0 0 Antall nye boliger 9 - - - Gj.snittlig m2-pris 8 992 - - - enebolig Antall omsatte boliger 10 - - - Arbeidsledighet (%) 1,4 3,0 1,5 1,5 Mobbing i skolene (%) 1,6 1,4 0 0 Partnerskap Godt omdømme Antall partnerskapsavtaler Levekårsindeks. Skala 1-10 (1 er best) Gjestedøgn reiselivsbedrifter 13 - > 15 1,8 5,5 1,8 1,8 474 203 - > 474000 *) Målsetting i kommuneplan 2000-2012 - Side 11 av 66 -
TJENESTESPERSPEKTIVET Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende. Hol kommune skal legge til rette for at den enkelte innbygger skal ha trygghet for at alle får de offentlige tjenester han eller hun har krav på når de trenger det. Kommunen ønsker å tilby en tjenesteyting som er effektiv, brukerorientert og serviceinnstilt. For å utvikle tjenestene vil Hol kommune ha en kontinuerlig oppfølging av god ressursbruk og økt kvalitet i tjenesten. En stor del av de kommunale tjenestene er nærmere beskrevet i tjenestebeskrivelser som ligger tilgjengelig på Hol kommunes internettsider www.hol.kommune.no. Tjenestebeskrivelsene blir kontinuerlig oppdatert i tråd med hvordan tjenesten utvikles. Hol kommunes hjemmeside er også en viktig informasjonskanal. Det er et mål at hjemmesiden hele tiden er oppdatert. Gjennom strategikonferansene i hovedutvalgene har den politiske ledelsen kommet med styringssignaler til administrasjonen om hvilke tjenester som skal prioriteres i handlingsprogramperioden. Sentraladministrasjonen Det har vært en svært høy utbyggingstakt i kommunen de siste årene. Det er ønskelig å få til et regionalt samarbeid om tilsyn i byggesaker. Kultur og oppvekst Tidlig innsats videreføres som en meget sentral strategisk målsetting. Med det menes tidlig innsats i alder, men også i prosess. Når noe oppdages, meldes som behov, skal innsats kunne settes inn. I sentrale dokument for skole og barnehage står tidlig innsats helt i første rekke. Lærertettheten på 1. 4. trinn skal økes og midler er lagt inn i rammeoverføringene. Fokus på språkstimulering/ språkutvikling i skole og barnehage underbygger etatens mål om tidlig innsats. Biblioteket vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. En regional Leseplan vedtatt våren 2009, vil være grunnlaget for satsingen for å øke leseferdigheten på alle trinn i grunnskolen. Her vil helsestasjon, barnehage, bibliotek og skole arbeide sammen slik de har gjort i utarbeidelsen av planen. - Side 12 av 66 -
Digital kompetanse er et satsingsområde i skolen og en av de grunnleggende ferdighetene i Læreplan 06. Det er bevilget store beløp på dette i skolene i Hol. Dette har ført til en sterk økning i pc-tettheten både på barne- og ungdomstrinnet. Geilo skole har vært pilotskole når det gjelder bruk av SMART-board, interaktiv tavle. Alle skolene vil kommende år ha minst én slik tavle. Foto: Bjørn Furuseth Staten har stort fokus på arbeidet med å motvirke sosiale klasseskiller og integrere vanskeligstilte grupper. Både fra barnehager og skoler og fra flyktningearbeidet kommer det rapporter om at barn og unge ikke deltar i sosiale og fysiske aktiviteter. Det skal arbeides med å skape holdninger som gjør at alle mennesker opplever aksept og trygghet i alle deler av samfunnet. Dette vil gjelde innbyggere i alle aldre. Det er et mål å gjøre kulturskattene våre mer tilgjengelige for allmennheten. Det er dessuten ønskelig å videreutvikle Hol bygdearkiv og tilby det som fotoarkiv for Hallingdal. Forebyggende arbeid er i utgangspunktet omfattende. Erfaring viser at en får best effekt ved å samle innsatsen rundt enkelte innsatsområder over begrensede tidsperioder. Da kan ulike fagfolk i ulike avdelinger og etater ha den samme vektleggingen på enkelte prioriterte områder. Hol kommune ønsker å ha et aktivt og bevisst forhold til forebyggende arbeid, både gjennom frisklivsarbeidet og gjennom bidrag til tverrkommunale folkehelseplaner Det skal være et særlig fokus på fysisk aktivitet, folkehelse og kosthold. I samarbeid med idrettslagene ønsker Hol kommune å stimulere til økt aktivitet med særlig vekt på barn i grunnskolealder. Forskrift til Opplæringsloven hjemler tid til økt fysisk aktivitet på 5. 7. klassetrinn. Det er videre viktig å fremme kulturelle aktiviteter og opplevelser i trygge omgivelser gjennom samarbeid på tvers. Hol kommune vil ha et særlig ansvar for at koordinering og helhet er en målsetting. Grønn omsorg er et tiltak som innebærer at det gis et omsorgs- eller opplæringstilbud innen landbruket. Målgruppen kan være mennesker med psykiske lidelser, demente, psykisk utviklingshemmede, samt brukere innen barnevern og for elever som ikke kan følge normal undervisning. Ordningen har vist gode resultater på landsplan og er så vidt etablert i Hol kommune. Det er behov for å lære av de erfaringene vi får med disse brukerne og planlegge videre utbygging av tiltaket til nye brukere og brukergrupper. Kommende skoleår vil den første avtalen inngås mellom skole og gårdbruker med kompetanse i Grønn omsorg med tanke på tilrettelegging for enkeltelever og grupper av elever. Foto: Bjørn Furuseth - Side 13 av 66 -
Helse og sosial Hol kommune står overfor store utfordringen knyttet til pleie- og omsorgstjenestene. Det vil komme en kraftig økning i antall eldre fra 2020. Økningen blir særlig stor i vestre dalføre. Vi vil få et omfattende omsorgsbehov i yngre aldersgrupper Vi har store utfordringer knyttet til rekruttering og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Vi har en foreldet bygningsmasse Vi vil få flere og sykere pasienter tilbakeført fra sykehus tidligere Vi ser en økende etterspørsel fra turister og gjester Det er vedtatt at kommunen skal utforme en pleie- og omsorgstjeneste som er tilpasset en endret situasjon. Dette vil innebære både investeringer knyttet til oppgradering av eksisterende bygningsmasse og til nybygg, og driftstiltak. De viktigste tiltakene vil være: Et tjenestetilbud der forebyggende arbeid vektlegges og tjenester ytes etter LEONprinsippet. (Laveste effektive omsorgsnivå) eller hjelp i forhold til behov Brukermedvirkning skal ivaretas og samarbeidet med pårørende og frivillige organisasjoner skal styrkes, bl.a. gjennom brukerundersøkelser At pleie- og omsorgstjenesten bygges opp rundt to bo- og behandlingssenter i kommunen, Geilotun og Høgehaug. Kapasitetsøkning i hjemmetjenestene tilsvarende landsgjennomsnittet Styrking av hjemmesykepleie, vernepleie og forebyggende arbeid i hjemmetjenesten Styrking og differensiering av tilbudet til demente Å betre rutinene for tjenestetildeling og tjenesteorganisering Administrasjonen skal ha økt fokus på barn og unge, både når det gjelder forebygging, koordinering og organisering til denne gruppa. Teknisk Kommunens ledningsnett er gammelt. Dette fører til blant annet stor vannlekkasje. I første omgang blir det viktig å kartlegge hele ledningsnettet for å finne ut hvor det er størst behov for utbedringer. Målsettingen er at vi skal utbedre ledningsnettet slik at vi har mindre andel vannlekkasje enn landsgjennomsnittet. Ledningsnettet i Geilo sentrum vil bli byttet ut i forbindelse med gjennomføring av gatebruksplanen. Det er stort fokus på feiing av piper. Fra faglig hold er viktigere å øke andel bygg der det foretas branninspeksjon enn å feie flest mulig piper. Branninspeksjonen omfatter ikke bare inspeksjon av pipe/ildsted, men også brann/røykvarslere og brannforebyggende informasjon. Hol kommune har svært mange særskilte brannobjekt. Hovedårsaken til dette er de mange overnattingsstedene. Det er krav om at det skal foretas årlig brannsyn ved alle særskilte brannobjekt. Dette arbeidet vil være prioritert i tiden som kommer. - Side 14 av 66 -
Styringsinformasjon og mål - tjenesteperspektivet SUKSESS-KRITERIER Fornøyde brukere TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI SISTE LANDS- MÅLE MÅLING SNITT Brukerundersøkelse a) institusjon - beboere Brukerundersøkelse a) institusjon - pårørende Brukerundersøkelse a) Psykisk helse Brukerundersøkelse a) demens - brukere Brukerundersøkelse a) demens - pårørende Brukerundersøkelse utviklingshemmede a) brukere Brukerundersøkelse a) - utviklingsh. - brukerrepresentant Brukerundersøkelse a) hjemmetjenesten - brukere Elevundersøkelse b) trivsel 7. trinn Elevundersøkelse b) trivsel 10. trinn Brukerundersøkelse c) barnehage foreldre/foresatte Brukerundersøkelse c) SFO foreldre/foresatte Brukerundersøkelse barneskole foreldre/foresatte Brukerundersøkelse ungdomsskole foreldre/foresatte Brukerundersøkelse c) byggesak Brukerundersøkelse c) vann og avløp Brukerundersøkelse c) barnevern barn Brukerundersøkelse barnevern c) foreldre/foresatte MÅL 2010 MÅL 2013 3,3 3,3 3,4 3,5 3,4 3,1 3,5 3,5 3,3 3,1 3,5 3,5 - - 3,5 - - 3,5 - - 3,5-2,9 3,5 3,5 3,3 3,6 3,7 4,4 4,3 4,5 4,5 4,2 4,1 4,2 4,3 4,6 4,8 5,0 5,0-4,3 - - - - - 4,5 4,5 5,0 4,4-5,0-4,4-4,4-4,1-4,1 a) For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. b) For disse undersøkelsene er skalaene 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best c) For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best - Side 15 av 66 -
SUKSESS-KRITERIER God kvalitet på tjenestene TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI SISTE MÅLE MÅLING Andel (%) årsverk i brukerrettet PLOtjeneste m/fagutdanning Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan Andel (%) undersøkelser innen barnevern. behandlingstid over tre måneder Andel (%) barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst LANDS- SNITT MÅL 2010 MÅL 2013 54,0 72,0 60,0 80,0 15,0 30,0 15,0 10,0 2,0 3,9 3,5 5,0 35,7 14,3 10,0 5,0 88,0 65,0 95,0 100 91,0 75,0 95,0 100 Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel (%) kvinnelige leger Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per 10 000 innbyggere Leseferdighet 2. trinn andel under kritisk grense Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. trinn Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 85,0 99,0 100 100 17,0 42,0 33,0 33,0 4,5 7,2 4,5 5,0 18,27 - < 15 < 15 66,7 75,4 > 70 > 80 3,7 3,8 3,9 3,9 80 73,2 > 75 > 80 - Side 16 av 66 -
SUKSESS-KRITERIER God kvalitet på tjenestene TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI SISTE MÅLE MÅLING Matematikk standpunktkarakter 10. trinn Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) Engelsk standpunktkarakter 10. trinn Besøk pr kinoforestilling Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år LANDS- SNITT MÅL 2010 MÅL 2013 3,4 3,5 3,5 3,5 71,8 74,4 > 75 > 75 4,0 3,8 4,0 4,0 22,5 - > 25 > 25 5,0 4,7 5,0 6,0 7,3 5,1 7,3 8,0 Beregnet gj.snittsalder for spillvannsnett med kjent alder (år) Beregnet gj.snittsalder for vannledningsnett med kjent alder (år) Andel (%) av de kommunale vannverkene som har sikkerhets- og beredskapsplan Andel (%) ikke bokført vann (vanntap/lekkasje) Antall gjennomførte brannsyn Servicegrad sentralbord Tapte anrop sentralbord 23 28 41 28 75,0 83,4 100,0 46,0 33,0 30,0 650 800 90,0 90,0 < 5 < 5 Kommentarer: Engelsk standpunkt 10. klasse har snittet endret seg fra 3,5 til 4,0 og ligger nå over landsgjennomsnittet som var 3,8. Norsk standpunkt 10.klasse har snittet endret seg fra 3,6 til 3,7. Landsgjennomsnittet var 3,8. Matematikkstandpunkt 10.klasse har snittet endret seg fra 3,0 til 3,4. Landsgjennomsnittet var 3,5 - Side 17 av 66 -
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Organisering Det er høy grad av delegering i Hol nedfelt gjennom et politisk og et administrativt delegeringsreglement. Hovedutvalg Kultur og oppvekst Hovedutvalg Helse og sosial Teknisk hovedutvalg Kontrollutvalg Partssammensatt utvalg Formannskap Kommunestyret Rådmann Formannskapskontor, politisk sekretariat Personalavdeling Økonomiavdeling/lønn Samfunnsutviklingsavdeling Plan, byggesak og landbruk Turistinformasjon Servicekontor Sentraladministrasjon Kultur - og oppvekstetat Helse - og sosialetat Teknisk etat Stab Bibliotek Kulturbygg Kulturvern Barn-Unge Barnehager 6 (5) Grunnskoler 5+1 Kulturskole Leirskole Stab Geilotun alders- og sjukeheim Høgehaug alders- og sjukeheim Hjemmetjeneste øst Hjemmetjeneste vest Helsestasjon Fysio- og ergoterapi Psykisk helse NAV Legetjeneste Teknisk sekretariat Driftsplanlegging/prosjekt Drift Renseanlegg/ Vannforsyning Malere/Snekkere Kart/Oppmåling Brann/Feiing Oppfølging av kommuneplanen, satsingsområder Medarbeiderperspektivet bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er kommunens viktigste ressurs. Det er kommunestyret som formelt sett er øverste arbeidsgiver for kommunens drøyt 600 ansatte. I det daglige utøver arbeidsgiverfunksjonen av den enkelte leder. Stolt og unik er navnet på arbeidsgiverstrategien til Kommunenes Sentralforbund (KS) mot 2020. Kommunesektoren må forholde seg til to store arbeidsgiverutfordringer i tiden fram mot 2020: Evnen til utvikling og nyskaping Tilgangen på og forvaltingen av egen arbeidskraft. - Side 18 av 66 -
Arbeidsgiverstrategien til KS bygger på en kjensgjerning om at identitet og omdømme er viktigere enn noen gang. Arbeidsgiverstrategien har fire grunnleggende perspektiv: Det unike oppdraget Den åpne organisasjonen Kompetente medarbeidere Helhetlig og utfordrende lederskap Det unike oppdraget: De store velferdsoppgavene som utføres av kommunen gjør ikke bare kommunen unik som organisasjon. Den gjør den også rik på jobber med mening. Ingen andre organisasjoner har ansvar for å tilby så mange ulike tjenester omkring de viktigste rammene i innbyggernes liv, er så sammensatt av så mange ulike kompetanser, ivaretar så mange ulike mål, spiller så mange ulike roller, eller involverer så mange ulike interessenter i sine beslutningsprosesser. At kommunen er den meste komplekse organisasjonen vi kjenner, representerer en spennende utfordring for både medarbeidere og ledelse. Det er viktig at den enkelte medarbeider ser sin rolle i det store samspillet av oppgaver, aktører og ressurser, og kan ta initiativ til samarbeid internt og eksternt med utgangspunkt i sitt arbeidsfelt. Den åpne organisasjonen: Kommunens suksess måles ikke bare i økonomisk resultat ved årsavslutningen, men også i en bred folkelig aksept av kommunens samlede innsats og resultater. Aksepten forutsetter at kommunen legger til rette for demokratiske prosesser og informerer målrettet om resultater og aktiviteter til alle innbyggerne. Det unike oppdraget løses ved involvering, forpliktelse og medansvar fra både medarbeidere og tillitsvalgte. For den åpne organisasjonen blir størst mulig offentlighet og størst mulig grad av ytringsfrihet viktige prinsipper for å sikre innsyn kontroll med kommunens virksomhet. Innhenting og systematisk bearbeiding av informasjon fra omgivelsene er utgangspunktet for at den åpne organisasjonen kan forbedre sin praksis og utvikle ny kunnskap og nye arbeidsformer. Medarbeidernes dialog med berørte innbyggere er en viktig kilde til læring og utvikling. Selv om Hol kommune leverer høy kvalitet og har god dekningsgrad risikerer vi misfornøyde brukere dersom kommunen ikke tar ansvar for å avklare forventingene. Tidligere var et omfattende planverk kjennetegnet på en proaktiv kommune. I dag er idealet en liten kjerne av planer koblet med beredskap for nye samarbeidsmuligheter med omgivelsene. Den åpne organisasjonen søker drivkrefter for innovasjon. Slike krefter hentes gjennom dialog med brukere, innbyggere, partnere og konkurranse. Full åpenhet om mål og resultater kan bidra til et positivt press i organisasjonen. Kompetente medarbeidere: Den kompetente medarbeider representerer en kunnskapsmedarbeider som har fått og grepet muligheten til å arbeide selvstendig på sine fagområder. Den kompetente medarbeider er myndiggjort i lys av fag, erfaringer, holdninger verdier, delegasjon og tillit. Et av de viktigste trekkene ved kunnskapsintensive jobber er at de preges av brukerrelasjoner der medarbeideren har stor selvstendighet og selv skaper kvaliteten. Den kompetente medarbeider er effektiv fordi vedkommende har innflytelse over egen arbeidssituasjon og ikke har behov for å settes i gang eller veiledes i detalj. Videre er han eller hun effektiv fordi vedkommende kontinuerlig kan utnytte sin kompetanse og agere relevant i forhold til nye situasjoner og skiftende arbeidsvilkår. Graden av - Side 19 av 66 -
selvstendighet krever at den kompetente medarbeideren ser sin stilling i en større sammenheng, og at han eller hun kan tenke og handle i organisasjonens interesse. Helhetlig og utfordrende lederskap: Med helhetlig lederskap understrekes behovet for et nært samspill mellom det politiske og det administrative lederskapet. Det er også behov for at det administrative lederskapet samarbeider på tvers for å realisere hele kommunens oppdrag. Med utfordrende lederskap er vi ute etter ledelse som kan få fram det beste i kompetente medarbeidere og skape utvikling. Det er helt avgjørende at kommunesektoren lykkes som politisk styrte organisasjoner om vi skal lykkes som arbeidsgivere og framstå som attraktive. Det er derfor viktig at arbeidsgiverrollen løftes høyere på den politiske dagsorden enn i dag. På bakgrunn av den overordnede arbeidsgiverstrategien til KS vil det være viktig å konkretisere denne ut i fra Hol kommunes lokale fordeler, muligheter og utfordringer. Det skal utformes en lokal arbeidsgiverstrategi. Inntil den er utarbeidet vi nedenstående forhold ha fokus: Rekruttere og beholde Gjennomsnittsalderen blant Hol kommunes ansatte er i dag forholdsvis høy innen pleie/omsorg og undervisning. Mange av våre ansatte vil gå av med pensjon i årene framover. I tillegg vil det bli et økende behov for arbeidskraft innen pleie- og omsorgstjenestene, selv om dette for alvor først kommer med eldrebølgen etter 2020. Vi står derfor overfor en stor rekrutteringsutfordring. Kommunens omdømme er avgjørende for evnen til å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere. Omdømmet skapes av folks erfaring, tanker og tro om hvordan det er å arbeide i kommunen. Omdømmearbeidet må gjøres lokalt. De beste og mest konsistente omdømmebyggerne er kompetente og tilfredse ansatte og brukere. Jevnlige medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser kan være en pekepinn på omdømme-arbeidet i kommunen. Kommunen må bli dyktigere til å synliggjøre sine kvaliteter som arbeidsgiver og de mulighetene og utfordringene det å arbeide i kommunen gir. I kraft av å være en sentral samfunnsutvikler, har kommunen meningsfulle og interessante arbeidsoppgaver. Som arbeidsgiver tilbyr kommunen konkurransedyktig lønn, fleksibel arbeidstid, stipendordning, seniorpolitisk tiltak m.m. Dette må formidles bedre til omgivelsene innbyggerne, samarbeidspartnere, brukere av tjenestene og også til ansatte. I tillegg vil det være viktig at kommunen samarbeider med lokalt næringsliv da det vil være med på å sikre tilflytting til kommunen. - Side 20 av 66 -
De eldre arbeidstakerne utgjør en viktig ressurs for kommunen både gjennom sin arbeidskraft og gjennom sin kompetanse. Det er viktig å legge til rette for at de eldre arbeidstakerne ønsker og klarer å fortsette lengst mulig i jobben. Hol kommune har i den forbindelse vedtatt og iverksatt en seniorpolitikk. Det er viktig å evaluere om tiltakene virker etter hensikten. Ved en bevisst og aktiv holdning til inntak av lærlinger vil kommunen opparbeide seg et positivt omdømme blant ungdom under utdanning og etablere en relasjon til framtidige arbeidstakere. For å være attraktiv som arbeidsgiver er det viktig at kommunen kan tilby utleieboliger til nyansatte. Erfaringen viser at unge, enslige arbeidstakere er mindre stabil arbeidskraft enn barnefamilier. Blant utleieboligene er det i dag en overvekt av mindre leiligheter. Kompetanseutvikling Hol kommune har store utfordringer knyttet til kompetanseheving. Dette må både gå på tiltak for å ivareta eksisterende personell, gi anledning til videre- og etterutdanning og drive et aktivt rekrutteringsarbeid. Hol kommune skal fortsatt gi gode muligheter for kompetanseutvikling for alle ansatte. For medarbeidere i skole har staten fra 2009 lagt til rette for et varig etter- og videreutdanningssystem, Kompetanse for kvalitet. Dette gir kommunen større styrt statlig støtte til dette arbeidet samtidig som det fordrer økt kommunal medvirkning økonomisk. Det vil i den forbindelse være viktig å få utarbeidet en kompetansestrategi der det overordna spørsmålet vil være: Hvordan ser det ut i Hol kommune om noen år? Hva er kritisk kompetanse? Kompetansekartlegginga som ble foretatt i 2009 vil gi et godt grunnlag for dette. Blant kommunens arbeidstakere er det mange som har en god realkompetanse. For å sikre den faglige kvaliteten og oppfylle statlige krav vil det være ønskelig at flere av disse medarbeiderne tar høyere utdanning. Kommunen må spille en aktiv rolle i form av motiveringsarbeid, tilrettelegge for stipend og permisjon, samt etablering av desentraliserte høyskolestudier i regionen. For enkelte ansatte er det aktuelt å utarbeide karriereplaner. I helse og sosialetaten i Hol er 54 % av arbeidsstokken i direkte brukerretta tjeneste faglærte, mens på landsbasis er andelen fagutdanna 74 %. Andelen høgskoleutdanna og faglærte er dermed langt under fylkes- og landsgjennomsnitt. Kommunen skal i årene framover jobbe for å øke betre dette forholdet ved å satse på rekrutteringstiltak, organisatoriske tiltak og tiltak for bedre arbeidsmiljø og redusere sykefravær. Ledelse For å styrke den kommunale ledelsen er det nylig vedtatt ledelsesprinsipper. Disse må forankres på alle ledernivåer. - Side 21 av 66 -
I forlengelsen av dette vil det bli inngått lederavtaler med alle ledere i 2010. Nærvær For å øke nærværsprosenten er det viktig å legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid. Styringsinformasjon og mål - medarbeiderperspektivet MEDARBEIDERPERSPEKTIVET SUKSESS-KRITERIER HVA SKAL VI MÅLE SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2010 MÅL 2013 Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet (skala 1-6,der 6 er best) 4,6 4,4 > 4,6 > 4,6 Friske medarbeidere Nærvær (%) 92,8 91,7 95,2 95,2 Trygt arbeidsmiljø Antall arbeidsulykker 2-0 0 Seniorpolitikk Andel ansatte med AFP (%) 33,0-20,0 15,0 Rett person i rett stilling Vakante stillinger? 0 0 Rekruttering Antall lærlinger 8 1 5 5 Utnytte arbeidskraftressursen Antall ansatte med uønsket deltidsstilling 2-0 0 1 Anbefalingene fra KS, er at kommunene bør ta inn en lærling per 1000 innbygger. For Hol kommune innebærer det at vi til enhver tid skal ha minimum 5 lærlinger i organisasjonen. 2 Hol kommune har ikke etablert måltall for antall ansatte med uønsket deltidsstilling, men arbeidet aktivt for å redusere deltidsstillinger ved oppståtte vakanser, dvs. at ved ledig stilling, skal det undersøkes om det er muligheter for å utvide, eventuelt endre på stillinger. - Side 22 av 66 -
ØKONOMIPERSPEKTIVET En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Den viktigste indikatoren som benyttes til å måle styrken i kommunenes økonomi, er netto driftsresultat. Reelle kostnader ved slitasje og verdiforringelse på kommunenes kapital er ikke en del av dette resultatet og det er av den grunn anslått at kommunens netto driftsresultat over tid bør være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter for at økonomien skal være bærekraftig. Hol har ligget opptil 4-5 ganger over dette målet regnskapsmessig, mens det i økonomiplansammenheng har vært vanskelig å nå 3 %. Det er i gjeldende økonomiplan (2009-2012) og i tidligere økonomiplaner vedtatt kostnadskrevende investeringstiltak som realiseres nå. I tillegg er det vedtatt flere større drifts- og investeringstiltak som mangler bevilgningsvedtak. Til sammen forverrer dette den økonomiske situasjonen slik at måloppnåelsen, positivt driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter, vanskelig kan oppnås i økonomiplan og budsjettsammenheng dersom ikke effektivitets- og strukturtiltak settes høyere på dagsorden enn det til nå har vært gjort. Kommuneplanens samfunnsdel er til revidering og skal vedtas våren 2010. Kommunestyret bør i behandlingen av denne vie spesiell oppmerksomhet på den videre strukturelle utviklingen av kommunen. For fremdeles å kunne tilby gode tjenester, bør desentraliseringsgraden vurderes. Kommunen sin politiske og administrative organisasjonsstruktur bør vurderes også ut fra et økonomisk perspektiv. Kommunestyret må ta stilling til om en bør vedta å innføre ordninger som gjør at ikke brukt inntektspotensiale kan benyttes. Spesielt vil dette bli aktuelt dersom en ikke klarer å dreie ressursbruken slik at driftskostnadene reduseres. Alternativet kan være å revurdere vedtak om større investeringstiltak som ikke er iverksatt. Regjeringens kommuneopplegg for 2010 Virksomheten i kommunesektoren styres i hovedsak gjennom inntektsrammene Stortinget fastsetter i forbindelse med de årlige statsbudsjetter. Revidert Nasjonalbudsjett for 2009 og Kommuneproposisjonen for 2010 ble lagt fram 15. mai. Statsbudsjettet for 2010 ble lagt fram 10. oktober. Revidert nasjonalbudsjett 2009 (RNB) Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2009 på 9,5 mrd. kr (3,3 pst.). Styrking på 2,2 mrd. kr i forhold til Nasjonalbudsjett 2009. Realvekst i frie inntekter på 4,9 mrd. kr (2,4 pst.) Styrking på 1,4 mrd. kr i forhold til Nasjonalbudsjett 2009. Kostnadsveksten i kommunesektoren anslås til 4,1 pst. i 2009. - Side 23 av 66 -
Skatteanslaget er oppjustert med om lag 1,2 milliarder kroner ift anslag i revidert nasjonalbudsjett (RNB), fordelt med ca 950 millioner kroner på kommunene og 250 millioner på fylkeskommunene. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2009, men videreføres ikke til 2010. Dette i tråd med etablert praksis. Anslått vekst i skatteinngangen for primærkommunene i 2009 er nå ca 6,4 % Kommunal deflator er ikke justert. Ved fremleggelsen av tiltakspakken ble deflatoren nedjustert fra 4,5 til 4,1 %. Denne ble heller ikke justert ved fremleggelsen av RNB. (Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen.) Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås i nasjonalbudsjettet for 2010 til 11,4 mrd. kr eller 4,0 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kr, tilsvarende 3 pst. Kommuneproposisjonen 2010 Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2010 på 5-6 mrd. kr (1,6-2,0 pst.). Realvekst i frie inntekter på 4 mrd. kr fordelt med 2,5 mrd. til kommunene og 1,5 mrd. til fylkeskommunene Statsbudsjett 2010 Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2010 på om lag 8 mrd. kroner (2,6 pst.). Realvekst i frie inntekter i overkant av 4,2 mrd. kroner (1,9 pst.) fordelt med 2,7 mrd. til kommunene og 1,5 mrd. til fylkeskommunene Kostnadsveksten i kommunesektoren anslås til 3,1 pst i 2010. Hovedkomponenter i inntektsveksten i 2010, regnet fra inntektsnivået for 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009: Frie inntekter Øremerkede overføringer Forsterket opplæring m.m. Gebyrinntekter 4,2 mrd. kr 2,8 mrd. kr 0,7 mrd. kr 0,2 mrd. kr - Side 24 av 66 -
Samlede inntekter 8,0 mrd. kr Hoveddelen av veksten i øremerkede overføringer skyldes økt tilskudd til barnehager og økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. Skattøren 2010 Skattørene foreslås holdt uendret. Dette betyr 12,8 % i kommunalt skattøre, og 2,65 % fylkeskommunalt skattøre. Skatteinntektenes andel av samlede inntekter anslås til 43,4 % i 2010 for sektoren. For kommunene er skattens andel av de samlede inntektene anslått til 44,6 %. For Hol er tilsvarende prosent 37,2. Frie inntekter for kommunene i 2009 og 2010 Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på 4,2 milliarder kroner i 2010. Av dette er 230 millioner kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 milliard kroner av veksten er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesktorens inntekter i 2009 i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i 2010. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren, forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret, til om lag 1,5 milliarder kroner. Pensjonskostnadene er forventet å øke med 600 millioner kroner, som må dekkes innenfor veksten. Tabellen under viser kommunenes utvikling i de frie inntekter (tall i millioner kroner): Nominell vekst 10 - regnet fra anslag regnskap 09 Millioner kroner. Korrigert for oppgaveendringer 2009 2010 Endr. % Skatter i alt 116 037 122 538 5,6 - herav skatt på inntekt og formue 109 010 115 400 5,9 Rammetilskudd ( eks selskapsskatt) 54 764 55 309 1,0 Sum frie inntekter 170 801 177 847 4,1 Vekst 2010 regnet fra anslag på regnskap 2009: innebærer at ekstra skatteinntekter for kommunene på ca 950 mill. kr i 2009 er inkludert i beregningsgrunnlaget. Nominell vekst i frie inntekter 2010: 4,1 % (regnet fra anslag på regnskap 2009) Deflator: 3,1 %. Reell vekst i frie inntekter: 1 % (regnet fra anslag på regnskap 2009). - Side 25 av 66 -