Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Like dokumenter
Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola,

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Etikk. geriatrikurs høsten Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem

LCP fra legens ståsted

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Kurs i Lindrende Behandling

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Palliativ omsorg og behandling i kommunene


Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Fra medikamentskrin til LCP og

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan Rogaland fylke

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Palliation i en international kontekst

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Vestlandsløftet i Rogaland

Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland,

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

HELSENETTVERK LISTER

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Fagråd delavtale 9 (IKT-samarbeid) Rapport til Samhandlingsutvalget

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Janet Bakken Leder av driftsgruppen

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Generasjonsanalyse, metode

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Transkript:

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10

Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, når de står ovenfor problemene relatert til en livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av -tidlig identifisering -god ( impeccable ) kartlegging - og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell ( spiritual ) karakter

"Uhelbredelig. Og likevel. Prosjektkonferansen Sola kulturhus 19.april.

Ved oppstart: Hva er nytt i prosjektet? Aktivt identifisere pasienter med behov for palliasjon i flere kommuner Gi tilbud om en individuell plan tilpasset pasienter med behov for palliasjon for å -øke forutsigbarheten: oversikt over aktuelle behov og tilgjengelige ressurser til enhver tid -ansvarliggjøre de aktuelle samarbeidspartnere -kunne gi god palliasjon også etter kl. 16.00 -kunne bruke ressurser interkommunalt Tverrfaglige (inter-) kommunale møteplasser i hverdagen

Hvem har behov for palliasjon? 3 inkluderingskriterier The surprise question : Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer ved langtkommen sykdom, som kreft, organsvikt, demens eller de skrøpelige eldre Valg /Behov: - når en pasient med langtkommen sykdom ønsker palliasjon og velger å avstå fra kurativ/tumorrettet behandling når pasienten har et spesielt behov for palliasjon Referanse:

Identifisering av palliative pasienter The surprise question Har pasienten skrantet den siste tiden? Har pasienten økt hjelpebehov? Har pasienten hatt hyppige sykehusinnleggelser?

Hvem har behov for palliasjon? Sykehjem 53-74% av pasientene på langtidsavdelingene har behov for palliasjon til sml. : 70-80% av pasientene på sykehjem har demens diagnosen Hjemmesykepleie- 16%-20 av pasientene med hjemmesykepleien har behov for palliasjon. Resurssykepleier er involvert i mindre enn halvparten

Delmål 1. Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om Individuell plan for å sikre et koordinert og tverrfaglig tjenestetilbud. 2. Kompetansen heves for alle faggrupper som er involvert i arbeidet rundt den palliative pasient og hans/hennes pårørende, tilsvarende nivå B i Nasjonalt handlingsprogram. 3. Bruker eksisterende spesialkompetanse interkommunalt. 4. Tilgjengelighet etter kontortid er avklart. 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering

fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 1. Gode pasientforløp, Tilbud om individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving, målrettet kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

Delavtale palliasjon er vedtatt

Tilpasset pasientens behov

Tilpasset pasientens behov Sett fra hvilket ståsted : system eller pasient?

Når er pasienten utskrivningsklar? - Administrative kriterier Sykehus: Unngå overbelegg, rask utskrivning Kommune: Ikke betale 4000 per dag, rask overtagelse - Lov og forskrift: Pasientens verdighet Tilpasset den enkeltes behov og individuelle helsefaglige vurderinger

fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 1. Gode pasientforløp, Tilbud om individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving, målrettet kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

Hva kjennetegner gode pasientforløp for palliative pasienter Tidlig identifisering Kartlegging: Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva ønsker pasienten? Hva er viktig for deg (nå)? God symptomlindring Pasienten får hjelp der de ønsker det Forutseende planlegging: Hva gjør vi hvis?

6. 1 Samhandling om palliative forløp Individuell plan er grunnleggende verktøy for samhandling og kontinuitet, dersom ikke annet anses som mer formålstjenlig for den enkelte pasient Forslag: en palliativ individuell plan for hele helseforetaksområde, alle sykehusavdelinger og alle kommuner Vi ønsker derfor i resten av prosjektperioden i samarbeid med SUS og alle involverte kommuner å innføre en papirbasert IP (Helse Vest IP, KLB) for den palliative pasientgruppen

fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 1. Gode pasientforløp, Bruk av individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving, målrettet kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

Delmål 2: tverrfaglig kompetanseøkning Bjerkreim,Egersund, Sokndal, Lund Hå Klepp 4x 35 4x 50 4x35 1x 60 Finnøy, Hjelmeland, Strand 1x 70 Sandnes Stavanger 4x200 4x 65 SUS 4x50 Rennesøy, Randaberg Finnøy, Kvitsøy 4x 65 Time, Gjesdal 4x 65 Egersund, Bjerkreim Lund, Sokndal 4x 65 Sola 4x 30 Hjelmeland, Strand, Forsand, 4x 60 Høst 2010 Vår 2011 Høst2011 Vår 2012 Høst 2012

evaluering tverrfaglig kompetanseheving Deltakere mener at de har fått økt kompetanse på flere områder innenfor palliasjon. Det har skjedd en endring i behovet for videre opplæring, selv om det har gått kort tid: økt læringsbehov for palliasjon hos pasienter med ikke kreftsykdommer, ( bl.a. demens) Suksesskriterier for sykepleiere viser det samme: Økt kompetanse og økt trygghet. Suksesskriterier skåres høyest på palliasjon som fagfelt, og smertebehandling og annen symptomlindrende behandling.

Tiltak 2 : Målrettet kompetanseheving LCP Behandlingsintensitet Hospitering og praksisbesøk, bl. på Lindrende Enhet, Boganes sykehjem Høstkurs for leger (palliasjon og etikk i geriatri) Etikk: Kurs for nettverk ressursspl.

behandlingsintensitet Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva kan vi gjøre noe med? Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Felles forståelse: språk: hva menes med. Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

Kommunikasjon "Det var ikke særlig klokt sagt Brumm" sa Nasse Nøff. Ole Brumm: "Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.."

Et møte med forskjellige verdisyn Forskjellige behov i et multikulturelt samfunn: Pasientens: fortelle sannheten? Pårørendes: forskjellige behov, hvem tar avgjørelser, hvem skal få info Personalets forventninger og kultur, bl.a om behandlingsintensitet Relasjonsbygging er ofte nøkkelen for å kunne gi god informasjon

Delmål 3 : interkommunalt Delmål 4: avklare tilgjengelighet Samle erfaringer med tverrfaglig interkommunalt samarbeid Veiledning gruppe pasient Hjemmebesøk Møter med legene felles hjemmebesøk på legekontorene i smågrupper, på AllmennlegeUtvalg Palliativt forum 4x i året Nettverk for sykehjemsleger 4x i året

Phone to needle responstid 1. Ny oppstått problem 2. Akutt funksjonsvikt /endring 3. En kommer ikke i mål med symptomlindring Tidsfristen som settes, er tiden fra henvisningen mottas, til iverksetting av vurdering og eventuell behandling, dvs. til pasienten faktisk mottas eller tilses. Hvor lang tid går det fra problemet ble nevnt til tiltaket er satt i gang?

fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 1. Gode pasientforløp, Bruk av individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 1. Gode pasientforløp, Bruk av individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

Evaluering og forskning Prosjektet er blitt evaluert av Senter for Omsorgsforskning på Gjøvik :en evaluering av tilskuddsmidlene Helsedirektoratet har delt ut til kommunene for kompetansehevning av lindrende behandling. Fafo, på oppdrag av helsedepartementet: Hvordan systematisere og lære av de gode erfaringene innenfor pleie- og omsorgssektoren Formidlet kontakt for forskning om hjemmeboende kreftpasienter Evaluering av kursene og vurdering av egen opplæring Oversettelse POS Planlagt: evaluering av individuell plan (master oppgave)

Veien videre Delavtale palliasjon Palliativ enhet på sykehuset Individuell plan: en felles plan som eies av pasienten Kompetanse grunnleggende palliasjon Fagdager med kombinasjon av fokus på tverrfaglighet og fagspesifikk kompetanseutvikling Etisk kompetanse (tverrfaglighet fremmer økning etisk kompetanse) Samhandling: Behandlingsintensitet Kliniske (etiske) beslutningsprosesser Kommunikasjon: utvikling av et felles språk Hvem står i sentrum når avgjørelsen tas? Tilgjenglighet, også etter kl. 16.00 Hvem kan vi kontakte når vi ikke kommer i mål??? Ta vare på personalet

www.isipalliasjon.no

Takk for oppmerksomheten