Samferdselsdata for Bergen 2007

Samferdselsdata for Bergen 2007 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: 16.06.2008 Utgave: 01/08 Rev.dato:

Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2007, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. I de tilfeller kan en finne eldre data i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra 2004. Det er igjen tatt inn sykkeltellinger i rapporten, men bare for to av fire tellepunkt. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 2

1. Demografiske data... 7 1.1 Befolkningsutvikling...7 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen... 7 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler... 8 1.1.3 Boligtall... 8 1.2 Sysselsettingsdata... 9 1.3 Arbeidsreiser/pendling... 9 1.3.1 Pendling Bergen og omegn... 9 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen... 10 1.4 Personbiler og biltetthet... 10 2. Biltrafikk... 11 2.1 Veinettet... 11 2.2 Trafikktellinger i Bergen... 11 2.2.1 Bygrensen... 13 2.2.2 Trafikk til sentrum... 14 2.2.3 Trafikk i bomsnittene... 14 2.2.4 Trafikk i sentrum... 15 2.2.5 Trafikk utenfor sentrum... 16 2.3 Reisevaner... 16 2.4 Parkering... 18 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser... 18 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus... 18 2.4.3 Parkering på gategrunn... 19 2.4.3 Parker og reis- innfartsparkering... 19 3. Kollektivtransport... 20 3.1 Ansvar... 20 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen... 21 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen... 21 3.2.2 Trafikkutvikling NSB... 21 3.2.3 Trafikkutvikling for buss... 22 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning... 23 3.3 Framkommelighet... 23 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen... 24 4. Sykkel... 25 4.1 Sykkeltellinger i Bergen... 25 4.1.1 Registreringer uke 3 og 36... 25 4.1.2 Årsgjennomsnitt... 25 5. Trafikksikkerhet... 26 5.1. Ulykkesutvikling Bergen... 26 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe... 27 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori... 27 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad... 27 6. Luftforurensning... 28 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 28 6.2 Måleresultater... 28 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid... 28 6.2.2 PM 10 Svevstøv... 29 6.2.3 Benzen... 31 6.2.4 Karbonmonoksyd... 31 6.3 Helsevarsel... 31 6.3.1 Danmarksplass... 31 3

6.3.2 Rådhuset... 31 6.4 Piggfriandel... 32 6.4.1 Piggfriandel i Bergen... 32 4

Bydeler i Bergen frem til 31.12.1999 Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 10 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 5

Bydelene i Bergen fra 01.01.2000. Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 6

1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden 1990-2007 vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde 1990 213 344 1991 216 046 1992 218 144 1993 219 884 1994 221 717 1995 223 238 1996 224 308 1997 225 439 1998 227 276 1999 229 496 2000 230 948 2001 233 291 2002 235 423 2003 237 430 2004 239 209 2005 242 158 2006 244 620 2007 247 746 Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen 260 000 250 000 Folkemengde 240 000 230 000 220 000 210 000 200 000 190 000 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 7

1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til 1.1.2000 hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med 1999. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Arna 11 909 11 919 12 033 12 030 12 087 12 059 12 117 12 021 12 010 12 063 12 231 Bergenhus 30 791 30 932 31 324 31 530 32 083 32 493 32 629 33 079 33 963 34 729 35 967 Fana 26 807 30 622 31 108 31 669 32 596 33 261 34 172 34 789 35 318 36 002 36 336 Fyllingsdalen 29 076 28 598 28 428 28 407 28 363 28 246 28 368 28 206 28 232 28 253 28 285 Laksevåg 34 139 35 011 35 432 35 393 35 704 35 950 36 106 36 093 36 143 36 378 36 651 Ytrebygda 17 349 19 260 19 689 20 267 20 745 21 411 21 776 22 391 23 703 23 683 34 044 Årstad 33 175 33 364 33 710 33 682 33 780 33 792 33 947 33 907 34 513 34 877 35 406 Åsane 36 959 37 182 37 416 37 631 37 587 37 814 37 907 38 332 38 176 38 300 38 487 Ufordelt 5 234 388 356 339 346 397 408 391 100 335 339 SUM 225 439 227 276 229 496 230 948 233 291 235 423 237 430 239 209 242 158 244 620 247 746 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB 160 150 140 130 120 110 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen 100 Laksevåg 90 Ytrebygda 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Årstad Åsane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 100 1.1.3 Boligtall 1990 2001 2006 2007 Arna 4 855 Bergenhus 18 554 Fana 12 657 Fyllingsdalen 11 906 Laksevåg 15 908 Ytrebygda 7 552 Årstad 18 575 Åsane 15 041 Ufordelt 57 SUM 93 950 105 105 120 117 121 911 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB 8

2001 2006 2007 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 Årstad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 2,04 2,03 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Sysselsatte Bergensere 116 305 117 662 116 601 117 626 119 100 121 658 126 773 132 038 Arbeidsplasser i Bergen 131 728 133 113 132 599 134 822 136 246 139 358 146 515 152 508 Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m. 2005 er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene. 1.3.1 Pendling Bergen og omegn Innpendling i prosent av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Utpendling i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen Bergen 21,8 12,5 Sund 26,3 57,8 Fjell 41,8 57,8 Øygarden 25,2 51,5 Askøy 11,3 54 Meland 30,9 61,6 Lindås 33,5 41,7 Radøy 19,5 45,7 Osterøy 11,3 38,9 Os 15,8 45,7 Austrheim 35,9 52 Vaksdal 20,9 29,9 Samnanger 15,7 59,2 Tabell 6 Prosent inn/utpendling for kommunene i Bergensområdet, høst 2001. Kilde SSB, Folke- og boligtellingen 9

1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1998 1999 2000 Pendling INN til Bergen fra nabokommuner År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim SUM Figur 3 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Pendling UT fra Bergen til nabokommuner 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim SUM Figur 4 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 1.4 Personbiler og biltetthet 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall personbiler 76 365 78 692 81 873 86 125 89 849 91 649 93 268 96 379 100 389 104 674 109 369 Bilhold pr. 1000 339 346 357 373 385 389 393 403 415 428 441 Tabell 7 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005 er kilde Vegdirektoratet 10

Personbilhold i Bergen pr. 1000 innbyggere 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Personbilhold pr. 1000 Bilhold hele landet Figur 5 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og 2000. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Veinettet Vegtype 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kommunal veg 561 578 596 712 734 711 718 Fylkesveg 223 223 223 225 225 225 225 Riks- og europaveg 205 205 220 222 222 221 223 Privat veg 1 239 1 239 1 266 1 269 1 277 1 279 Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA 2.2 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 11

Figur 6 Tellesnitt som representerer bygrensen Figur 7 Tellesnitt som representerer bomringen rundt sentrum Figur 8 Tellesnitt i Bergen sentrum Figur 9 Tellesnitt utenfor Bergen sentrum 12

2.2.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Harafjellstun nelen Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland E16 År 1992 5 235 1993 16 026 14 681 5 011 1994 16 961 5 551 6 270 8 060 1995 17 444 5 525 5 733 1996 18 382 5 597 6 689 1997 19 233 6 032 7 027 1 187 1998 20 391 6 310 7 472 1 453 9 300 1999 21 943 20 062 6 615 7 857 1 301 6 461 2000 21 974 7 052 7 975 1 595 6 461 2001 22 650 7 378 8 343 1 697 6 795 2002 23 048 7 971 8 686 1 801 10 460 7 067 2003 23 520 8 587 9 008 1 974 7 279 2004 24 136 22 224 9 050 9 400 2 050 11 500* 7 540 2005 24 460 22 839 9 866 9 912 2 188 11 990 7 750 2006 25 771 23 760 11 305 12 249 2 292 8 033 2007 27 231 24 840 14 634 13 239 2 448 13 680 8 256 Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen 30000 25000 20000 ÅDT 15000 10000 5000 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 10 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 13

2.2.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum. 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 Bomringen totalt 1996 1997 1998 1999 2000 Sentrumsrettet, totalt Figur 11 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2 007 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Bomringen totalt 71 690 72 700 74 640 78 080 79 041 80 661 80 515 81 923 81 715 83 503 86 118 89 532 Sentrumsret tet, totalt 47 700 46 880 46 930 47 260 44 637 44 078 43 487 44 270 44 014 44 705 46 397 46 168 Tabell 10 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. 2.2.3 Trafikk i bomsnittene 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 N. Nygårdsbro 18 828 19 177 19 060 19 280 19 450 19 560 20 480 21 109 20 941 20 822 21 619 21 847 22 507 23 804 25 179 Gml Nygårdsbro 3 821 4 031 3 570 4 080 3 850 3 910 3 830 3 999 4 011 4 068 3 982 3 982 3697 3735 4 118 Gyldenpris 3 874 3 801 3 940 3 780 3 740 4 100 4 160 3 861 3 896 4 010 3 905 3 902 3964 3990 3 907 Løvstakken 8 307 8 486 8 200 8 200 8 220 8 140 9 050 8 718 8 908 8 826 8 746 8 348 8301 8233 8 399 Gravdal 9 706 10 950 11 380 11 680 12 100 12 800 13 910 14 135 14 993 15 084 14 902 14 908 15622 16243 17 421 Sandviken 19 424 19 884 21 060 21 000 21 620 22 380 22 890 23 602 24 202 23 928 24 883 24 941 25567 26233 26 747 Kalfaret 4 614 4 324 4 280 3 670 3 720 3 750 3 760 3 617 3 710 3 777 3 886 3 649 3845 3880 3 761 14

Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1,0 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene 2.2.4 Trafikk i sentrum Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien 1994 11 436 1995 1996 1997 1998 13 691 1999 17 111 2000 6 588 16 031 2001 13 485 2002 14 073 8 990 2003 13 342 2004 18 500 2005 11 818 8 740 21 308 2006 22 593 2007 7 928 11 413 21 319 9 628 Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Det er nå kommet på plass permanente tellesnitt i Nøstegaten, Christiesgate, Øvregaten og på Strandkaien. I 2008 vil det i tillegg komme nivå-1 punkt på Torget og på Bryggen. 15

2.2.5 Trafikk utenfor sentrum Bjørnsons -gt* E39 Haukås* Bjørge* Rv 546 Rådal* Damsgård* Ibsensgt* Fjøsangervn Straume vn Indre Arna 1992 1993 28 132 1994 10 450 11 700 11 190 29 582 1995 30 453 1996 30 952 1997 9 840 13 400 31 669 13 936 8 232 1998 11 830 11 020 17 096 12 860 14 820 11 740 32 922 13 018 7 698 1999 33 981 12 363 8 206 2000 12 680 11 861 33 476 11 993 8 178 2001 24 250 12 094 9 033 2002 10 720 11 517 16 480 14 060 15 080 12 780 33 771 12 171 2003 15 450 39 117 12 162 9 570 2004 13 200 15 230 16 090 15 740 40 265 12 490 9 943 2005 42 086 12 870 10 240 2006 42 659 14 017 10 693 2007 41 495 14 365 11 333 Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken *) Nivå-2 punkt 2.3 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000 og 1992. Alle tall representerer Bergen. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. I Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 9,3 8,4 1-2 28,7 29,2 3-4 33,2 35,3 5-6 19,4 18,9 7 eller flere 9,4 8,2 SUM 100 100 Tabell 14 Antall daglige reiser for personer over 13 år. Kilde RVU Bergen Utenom Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 13,7 10,0 1-2 32,6 29,6 3-4 29,4 33,5 5-6 15,6 18,7 7 eller flere 8,7 8,2 SUM 100 100 Tabell 15 Antall daglige reiser for personer over 13 år, bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 16

For bosatte i Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % 1-4 11,6 10,2 5-9 21,3 20,3 10-19 35,1 36,6 20-29 15,0 16,3 30-59 14,3 13,7 60 og mer 2,6 2,9 SUM 99,9 100 Tabell 16 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt i Bergen. Kilde: RVU Bergen For bosatte utenom Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % 1-4 12,3 14,0 5-9 22,3 23,0 10-19 29,9 28,7 20-29 9,2 11,4 30-59 17,6 17,4 60 og mer 8,7 5,5 SUM 100 100 Tabell 17 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 17

2.4 Parkering 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum 2004 2005 2006 2007 På gategrunn 1 1345 1065 1056 877 I p-hus 3148 3798 4248 4236 Boligsoneplasser 3194 3194 3390 3450 Handicap-plasser 103 113 113 113 2 SUM 7790 8170 8807 8676 Tabell 18 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser 2004 2005 2006 2007 Bygarasjen 2265 2265 2265 2265 Byporten (Jægerbygget) 180 180 180 180 Klostergarasjen 650 650 650 Rosenkransgaten 89 89 89 89 City-parkering 392 392 392 392 P-hus Nordnes 82 82 82 82 Nygårdsgaten 89 43 43 43 43 Paleet P-hus Kongressenteret 12 12 12 SAS-hotellet Bryggen 85 85 85 85 Grieg parkering 450 450 SUM 3148 3798 4248 4236 Tabell 19 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i 2007 18

2.4.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Sonenr 2004 2005 2006 2007 Sone 1 817 677 669 577 Sone 2 93 93 80 45 Sone 3 53 48 54 45 Sone 4 26 26 26 26 Sone 5 238 103 115 67 Sone 6 9 9 9 9 Sone 7 16 16 16 16 Sone 8 39 39 33 39 Sum 1345 1065 1056 877 Tabell 20 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12. Figur 12 Parkeringsplassene i Tabell 20 ligger innenfor disse avgrensingen 2.4.3 Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. 19

Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten, Nesttun og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering, som ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser 2004 2005 2006 2007 3 Arna stasjon 300 300 300 520 Åsane terminal 200 200 200 200 Birkelandskrysset 120 120 120 85 Vestkanten 30 30 30 21 Nesttun 4 83 83 83 83 Hjalmar Brantingsvei 5 90 90 90 120 Storavatnet 48 48 48 50 Straume (Sartor) 140 140 140 128 Tabell 21 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12. I tillegg til disse er det rapportert om flere uformelle plasser(se fotnote 2). Sted Antall plasser 2007 Nygård 5 Bensinst. v/åsane terminal 80 Trengereid 15 Tabell 22 Antall uformelle P & R plasser pr 2007 3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 2004 til 2007, har Bergen kommune hatt ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret har lagt: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som har berørt kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har hatt tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen i perioden hatt ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede, transportberedskap og drosjeløyver. Fra 2008 er forsøksperioden opphørt, og ansvaret tilbake slik det var før 2004. 3 Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar 2008 4 Disse plassene er avgiftsbelagt, men med en lav avgift på kr 25,- for hele dagen. 5 Dette er uformelle parkeringsplasser, og er et ca-tall. 20

3.2 Kollektivtrafikk i Bergen 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 450,0 400,0 350,0 1000 passasjerer 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 13 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 Tabell 23 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 1600,0 1400,0 1000 passasjere 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 14 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 21

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 NSB Bergen - Arna - Bergen 874,9 798,3 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 801,1 836,1 858,7 NSB Bergen - Voss - Bergen 573,1 591,2 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 502,0 507,5 511,2 SUM NSB lokal 1448,0 1389,5 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 1303,1 1343,6 1369,9 Tabell 24 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB 3.2.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40 Mill. årlige passasjere 35 30 25 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 15 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33,5 34 31,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34,0 34,9 Tabell 25 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 22

3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning 180 170 160 150 Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer 140 130 120 110 100 90 80 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 16 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer 3.3 Framkommelighet Figur 17 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 2004 23

I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 30 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i 2005. I 2006 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare. Km/t 35 30 25 20 15 10 5 0 Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten 2004 2005 2006 2007 Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t 30 25 20 15 10 5 0 Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten 2004 2005 2006 2007 Figur 19 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. 24

År (pr 31.12) Antall ordinære løyver Reserve løyver Totalt antall løyver Av disse Maxi-taxi 2004 439 149 588 30 2005 489 149 638 30 2006 470 180 650 54 2007 438 180 618 54 Tabell 26 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 2003. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 2006 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke er til å stole på. Vi har nå bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken), og ikke for de mest brukte trafikkårene for syklistene. 4.1.1 Registreringer uke 3 og 36 Gjennomsnitt for yrkesdagene i uke 3 Gjennomsnitt uke 36 2004 2005 2006 2007 2003 2004 2005 2006 2007 Fløen 380 237 294 Fløen 931 1027 888 820 Sandviken 221 82 209 Sandviken 582 596 504 499 Tabell 27 Sykkeltellinger. Kilde: Vegdatabanken Det har dessverre ikke vært tilgjengelige detaljdata for disse tabellene fra 2007. 4.1.2 Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert. 2003 2004 2005 2006 2007 Fløen 516 480 460 503 509 Sandviken 327 283 276 288 260 Tabell 28 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken 25

5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med. 5.1. Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen Antall ulykker 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Figur 24 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 1990 2007. Kilde: Vegdatabanken. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Bergen 420 443 436 456 450 387 323 381 365 338 466 453 436 440 386 449 452 Tabell 29 Antall ulykker i Bergen i perioden 1991-2006. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 25 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 1990-2007 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Antall skadde og drepte 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 526 545 557 591 590 515 401 474 479 451 674 609 603 621 546 616 658 Tabell 30 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1991-2007. Kilde: vegdatabanken. 26

5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Antall skadde og drepte 2007 År Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Fotgjengerulykker 83 89 68 94 74 73 74 59 58 67 68 71 80 67 78 71 Sykkelulykker 53 52 52 69 52 46 52 45 47 42 67 39 52 37 58 49 Motorsykkel inkl. moped 52 47 52 63 45 32 47 48 45 74 55 78 80 60 74 69 Motorkjøretøy ekskl MC 343 364 416 343 321 237 289 316 295 484 403 408 405 379 274 463 Tabell 31 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Europa og riksveg 282 270 289 269 276 205 249 239 201 304 268 273 254 255 278 264 Fylkesveg 75 68 94 84 53 46 67 59 68 98 98 78 105 77 87 100 Kommunal veg 79 71 61 77 55 66 48 53 54 53 78 63 56 43 62 52 Privat veg 6 25 10 20 2 5 16 13 15 9 9 22 25 11 22 30 Tabell 32 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Døde 7 9 7 5 7 6 4 4 2 4 4 5 4 2 0 3 Meget alvorlig skadde 6 6 5 5 3 2 1 2 3 3 1 0 4 4 1 1 Alvorlig skadde 36 45 35 38 35 33 32 33 21 25 24 30 32 25 36 21 Lettere skadde 496 497 545 541 470 360 437 440 425 642 580 569 581 515 579 633 Tabell 33 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 27

6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. Forurensingsnivå av NO2 - nitrogendioksid gikk litt opp fra 47,2 µg/m3 i 2006 til 47,7 µg/m3 i 2007 på Danmarksplass, dvs. ca. 1 % økning. Samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, fra 48 µg/m3 til 46 µg/m3. For første gang har dermed Bergen en overskridelse av forskriften, ved at nitrogendioksidmiddel for året 2007 er over kravet i grenseverdiforskriften. Dette utløser krav om at kommunen må lage en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i Forurensingsforskrift om lokal luftkvalitet. PM10 - svevestøv gikk litt ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Dette kan ha sammenheng med at i 2007 har det vært piggdekkgebyr i Bergen. I tillegg har Bergen kommune gitt et tilskudd på kr. 5.000 til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende ovner, tilsvarende ca 1000 nye ovner pr. år. 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 2010 for NO 2. (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31,0 40 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 Tabell 34 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 28

Figur 27 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Figur 28 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. 6.2.2 PM 10 Svevstøv Tiltakskrav 2005 for PM 10 (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 40 Danmarksplass 25,5 31,0 22,9 27,6 30,6 24,2 Tabell 35 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. Figur 29 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset. 29

Figur 30 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 2010 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes inn.. Figur 31 PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset. Figur 32 PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass 30

6.2.3 Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2010 for Benzen (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 5 µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 Tabell 36 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass 6.2.4 Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2005 for CO (timeverdi) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 5 µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 37 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 2006 er en gått over til å måle i antall timer. 6.3.1 Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 2005*** 2006 2007 Lite forurenset 108 223 262 179 5171 t 7626 t Noe forurenset 36 74 54 74 1003 t 871 t Mye forurenset 21 22 18 25 231 t 186 t Svært forurenset 4 6 0 5 26 t 39 T *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 38 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 2005*** 2006 2007 Lite forurenset 272 291 295 239 7722 t 8423 t Noe forurenset 50 26 30 39 293 t 253 t Mye forurenset 6 6 1 8 35 t 36 t Svært forurenset 1 0 0 0 4 t 1 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 39 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 10 døgnmiddel PM 10 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode 0-100 0-35 0-50 0-20 0-25 0 100-150 35-50 50-100 20-35 25-50 1 150-200 50-100 100-150 35-60 50-100 2 > 200 > 100 > 150 > 60 > 100 3 Tabell 40 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 31

6.4 Piggfriandel 6.4.1 Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 80% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2000 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen innførte tilsvarende gebyr for sesongen 2006/2007. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet 01.11.2001 fordi den statlige målsetningen om 80 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. I Bergen skal ordningen søkes avviklet, med bakgrunn i at målet om 90% piggfriandel anses oppnådd. Piggfriandel i Bergen 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 33 Piggfriandel i Bergen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Bergen 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % Tabell 41 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % 80,7 % 80,5 % 83,8 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % Kristiansand 60,0 % 54,4 % 62,5 % Tabell 42 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 32

33

34