Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Like dokumenter
Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Empatisk kommunikasjon

Last ned Empatisk kommunikasjon - Lisbeth Holter Brudal. Last ned

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

DMS Inn-Trøndelag. Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN. Ingrid Hallan

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Å KOMMUNISERE ER Å SE

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Bedre ledelse -> bedre resultater!

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Motstand mot endring. NSH Konferanse 7. Mars 03. Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole

Intenst lyttende. Nina Strand. Lisbeth Michelsen TEKST: FOTO: PUBLISERT 28. februar 2007

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Det gode møtet. Helsepedagogikk LMS SiV. Onsdag 26. oktober 2016 VH

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Tromsø. Oktober 2014

Dialogens helbredende krefter

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Gjennomføring av frisklivssamtalen

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Veilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

BARNAS&BARNEVERN&2020&

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

SD-1, fase 2 _ våren 2003

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Pårørende som ressurs

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Hvordan nå frem med ditt budskap. Emanuel Blattner og Anders Tveit Handelshøyskolen BI

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Helsepedagogikk. Birgit Skarstein kan bli et sterkt kort til Paralympics i Rio i Helsepedagogikk november 2013

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Coaching. en praktisk tilnærming

Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Kan vi lære av å gjøre feil?

Odd Erik Germundsson: Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Traumebevisst omsorg i praksis

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Ditt medmenneske er her

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013-

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Leger i tverrfaglig samhandling

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen

Kontaktetablering og allianseoppbygging

1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

Rus og minoritetspasienten:

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Tanker og refleksjoner siden i går?

Når barn er pårørende

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Transkript:

Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon. Oppsummering

Empatisk kommunikasjon (et Verktøy for samtalen) En relasjonsmodell (Klient og resultatstyrt praksis) (Duncan) Basert på flere sentrale psykologiske teorier som positiv psykologi og eksistensialistisk psykologi Empatisk kommunikasjon (EK) er utviklet av Lisbeth Holter Brudal (psykologspesialist i klinisk psykologi og dr. philos fra UIO)

Definisjon på Empati Evnen til å gjenkjenne andre menneskers følelser og intensjoner (Lisbeth H. Brudal) Innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner. (Store norske)

Definisjon av Empatisk kommunikasjon En jevnbyrdig samskapning av nye virkeligheter gjennom fri utveksling av ideer og synspunkter Lisbeth H. Brudal

Målsetning for EK: 1. Å forebygge uheldige konsekvenser av hensynsløs og ikkeprofesjonell kommunikasjon 2. - Bidra til å hjelpe i positiv retning med vekst og utvikling. - Å være helsefremmende Lisbeth Brudal (2014)

Oppgave Gå sammen 2 og 2 Fortell om en gang du ble møtt med empati Bytt roller 5 min hver

Hvorfor Empatisk kommunikasjon Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerombudet PasOpp Bare spør, Brukermedvirkning

Speilnevroner Forskning på apekatter (1990) Oppdagelse hos mennesker Gjenklang i egen kropp (Hardingfela )

Tillit Menneskers følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. (Per Fugelli, Sykepleien 2011) Personlig tillit Systemtillit

«Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har tillit, da er jeg intet» Fritt etter 1. Korinterbrev, 13,2 (Per Fuggeli, Tidsskrift for Den norske legeforening 2017)

Mennesker i Grenseland Livskriser : Skilsmisser, samlivsproblemer, konflikter i familien, venner, jobbutfordringer, økonomi, alvorlig sykdom eller skade i nærmeste familie, Utsatt for trafikkulykke, brann Mistet en pårørende etc. (Ebhert-Gran 2003)

5 områder som påvirkes av krisen Følelsene våre Måten vi tenker på Persepsjon av omverden og oss selv Opplevelsen av kroppen vår Vår bevissthetstilstand

Hvordan kommunisere med mennesker i grenseland? Kommunikasjonsmåten må tilpasses kontakt med deltakeren på en annen måte enn hvordan man kommuniserer til daglig og i situasjoner der hjelpebehovet ikke er i fokus.

De fire trinnene i Empatisk kommunikasjon 1. Deltakeren forteller sin historien (narrativ) 2. Deltaker beskriver de følelsene som er forbundet med historien (affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser) 3. Deltaker setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egne historier og egne følelser (reflekterende funksjon) 4. Hjelper spør om deltaker vil høre hans eller hennes tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i de tre første trinnene (Hjelper tilbyr seg å være medforteller)

1. Historien Fortelleren skal uforstyrret få fortelle historien fra begynnelse til slutt Å fortelle skaper mening (Bruner, Stern) Å skape et større bilde

2. Følelsesbevissthet Kontakt med egne følelser og følelsen av omsorg Bevisstgjøringer omkring følelser er helsefremmende og styrker vår psykiske motstandskraft (Solbakken 2011)

3. Refleksjon Deltakeren setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser. (Fonagy mfl. 2002 )

4. Medforteller Ved trinn 4 er rollene mellom hjelper og deltaker byttet om i en viss forstand. Hjelperen trer frem og spør om deltakeren vil høre hvilke tanker og refleksjoner hjelperen har til det som deltakeren har fortalt. Nå er det deltakerens oppgave å lytte. Mål: Hjelper og deltaker skaper sammen en ny forståelse i deltakerens liv.

Historien: Inviter deltakeren til å fortelle sin historie - Len deg tilbake Følelse: Nå har jeg hørt din historie om det som har skjedd. Det hadde vært fint om du kunne si noe om: - Hvilke følelser kjente du da dette skjedde? - Hvilke følelser kjenner du på når du forteller dette til meg? - Hvordan har du det nå? - Kan du beskrive de følelsene du kjenner? Refleksjon: Deltakeren setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser - Hva tenker du om det du har fortalt? - Hva betyr dette for deg? - Hvordan forstår du det som skjedde? - Hva tenker du om de følelsene du har beskrevet? Medforteller: Hjelper spør deltaker: - Ønsker du å høre mine tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i løpet av de tre første trinnene i dialogen?

De fire trinnene i Empatisk kommunikasjon 1. Historien 2. Følelsesbevissthet 3. Refleksjon 4. Medforteller

EMPATISMERTE Hjelperen kan føle uro og motvilje med å speile et annet menneskes smerte Deltakerens historie berører egne «sår» som ikke er leget.

TÅLE PAUSER

Oppsummering av EK Hvordan gjøre seg klar for samtalen? Finne den andre der han er med empatisk tilnærming Bevisstgjøre tanker, følelser, behov og ønsker hos deltaker ved hjelp av speiling Hente fram deltakerens egne potensialer for endring Fokusere på å finne temaer til tilbakemelding i trinn 4

OPPGAVE Gå sammen to-og-to En hjelper en forteller Fortell om et tema du synes er vanskelig å snakke med pasienter/pårørende om eller en gang du IKKE ble møtt med empati ved hjelp av Empatisk kommunikasjon. 20 min hver bytt roller

At man, naar det i sannhed skal lykkes En at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Det er hemmeligheden i all hjælpekunst Søren Kierkegaard

There is a crack in everything Thats how the light gets in - Leonard Cohen

Tusen takk for oss