Klimatilpasning overvann NOU 2015 16 Overvann i byer og tettsteder Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kommentarer 27.januar 2016 Sivilingeniør Christen Ræstad (rastad @ online.no - tel 917 24 855)
Global Warming? - New York City - 24.januar 2016 Aftenposten 26.1.2016 Ekstrem kulde i Øst-Asia, flere titall døde på Taiwan 2
Grønne tak --- Manhattan, New York
The High Line
Økt fokus på ekstremværhendelser Rapport 12.januar 2016 200-årsnedbøren: Estimat basert på høyeste registrerte 1 time: 50 mm nedbør 2 timer; 64 mm nedbør 6
Vigrestad Mengder målt vann innrapportert fra private målarar 7.8.2014. OK å bruke jfr NMI. 72 mm på 1 time Erfaringer fra flommen i Hå 7.8.2014 Eirik Sør-Reime
Overflaten (ikke rørene) må tåle ekstrem ekstremnedbør uten skader 1 times regn 2 times regn 200-årsregn iht NIFS 50 mm 64 mm Årlige nordiske hendelser 80 mm 150 mm siste 5 år. Estimater (København 2.7.2011, Nedre Eiker 6.8 2012, Vigrestad, Hå (27.j8.2014, Malmø/København 31.8.2014) Vi må bygge hus, veier, flomveier og anlegg som tåler å stå ute! 8
En ulykke kommer ikke alene Ekstremvær rammer - MANGE STEDER SAMTIDIG - Mange ulike SEKTORER - Strømforsyning, telekom, veier osv. 9
28.november 2021 Kulde + orkan 1. Kaldt vær fra Sibir - Minus 34 grader i 5 døgn - Brå overgang til orkanen Toril fra Norskehavet - Ekstrem ising -- kraftledninger kollapset 3 uker strømstans - Mobiltelefonnettet brøt sammen etter 3 døgn De beste kommunene: - Nødstrømaggregater med STORE diesellagre - Lokalkjente mannskaper mange nok! - Nødnett kommunikasjon - Mat og overnatting på kritiske steder Krisesituasjonen varte mer enn 1 måned!
Vannsprut eller regn på frossen mark Kuldegrader kombinert med ekstrem vind og vannsprut. Se også film: https://www.youtube.com/watch?v=rqgtqepbgxu
Fiskebåter i Finnmark kjenner til dette I 2021 skjedde det i Sør-Norge!!!?
The great Northeast Blackout USA og Canada 9.november 1965 30 mill mennesker var uten strøm i 13 timer 207 000 km 2 ble rammet Sør-Norge 2021: 830 000 mennesker rammet
2.Desember 2015 NOU 2015: 16 23 kapitler 272 sider
«Overvann i byer og tettsteder» er blitt en god NOU: 1. Alle vesentlige spørsmål er belyst 2. Et godt verktøy for videre debatt 3. Nye utbygginger stadfester de bestes praksis - Overvannsplaner, LOD, begrenset innslipp osv. Eksisterende områder Et godt sett av virkemidler - Overvannsgebyr, pålegge tiltak, samarbeid med private osv. 4. Tverrfagligheten understrekes
«Overvann i byer og tettsteder» er blitt en god NOU fordi: 1. Lovutvalget og sekretariatet var sammensatt av de rette instansene og personene 2. Advokaten (PBL-guruen) er blitt overvannsekspert og ikke-juristene har fått konkrete juridiske avklaringer i tilstrekkelig dybde. 3. Forslagene er konkrete og komplett behandlet, slik at de hurtig kan gjennomføres 4. «Alle får noe» Ingen tapere hiver seg foran toget
1. Lovutvalget og sekretariatet var sammensatt av de rette instansene og personene Juristene og VA-ingeniørene hadde en felles plattform Forvaltningen hadde med seg folk fra «det virkelige liv», både i utvalget, i sekretariatet + innkjøpte rapporter Betydelig forståelse for forvaltnings-psykologi og makt-spørsmål Det er lagt inn en stor arbeidsinnsats med sterk vilje til å lykkes
2. Advokaten (PBL-guruen) er blitt overvannsekspert og ikkejuristene har fått konkrete juridiske avklaringer i tilstrekkelig dybde. UNNTAK - tre-delt dissens i kapittel 19 «Ansvar for skade» Helge Skaaraas 2.12: «I utvalget hadde vi forskjellige oppfatninger av hva som er gjeldende rett med hensyn til ansvar» Men: Dissensen synliggjør de fiin-juridiske drøftingene og åpner for at utfordringene kan løses i oppfølgingen. Og: Juristene har fått et «kjøttbein» de kan fortsette å krangle om!
3. Forslagene er konkrete og komplett behandlet, slik at de hurtig kan gjennomføres Man har brukt KLOKSKAP og funnet løsninger som alle parter kan leve med: Eksempel: Mat til alle i forvaltningen: «Noen fagdirektorater vil få flere forvaltningsoppgaver en tidligere. Det foreslås at NVE er den fagetaten som ivaretar oppfølging av sikkerhetskrav for overvann og andre statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skader som følge av overvann.» Med andre ord: Man styrer utenom spørsmålet: «Hvem skal være overvannsmyndighet!» Forslagene kan og bør bli operative snarest mulig. Man behøver ikke vente på en «Sektorlov for vanntjenester», samtidig som utvalget anbefaler at en slik lov lages. Det er ingen store hindre som gjør at saken stopper, for eksempel: Økonomiske konsekvenser for statsbudsjettet som stopper saken i Finansdepartementet Etater som taper: Veieier skal ikke betale overvannsgebyr.. og dermed kan «gateleie» for rørene legges død! Maktendringer i forvaltningen: Her er mat til alle, ref ovenfor.
4 «Alle får noe» Samarbeid på tvers, helhetlig planlegging og medvirkning fra mange parter Kanskje med unntak av partene i ansvarskapitlet, legges det ikke opp til at noen blir «tapere»
Utkast til sektorlov for vannforsyning og avløp med vekt på overvann VA-juskonferansen 9.12.2015: Elin Riise, Norsk Vann
Lang vei til en sektorlov om vanntjenester
Veien videre for Norsk Vann Arnhild Krogh
Diskusjon 1. Alle kommuner (22 i Akershus) eller bare byer og tettsteder? - Overvannsgebyr / kalkyler av overvannskostnader - Flomveier 2. LOD --- Fra teori til praksis --- Ikke alltid like lett - Tette masser / leire Infiltrasjon umulig - Ingen ledige arealer til flomveier Bruk gatene! 3. Er kommunal forvaltning «robust» nok? - Kompetanse, tverrfaglighet og plan-kapasitet - Stå i mot lobby / interessegrupper / utbyggere? LOD krever arealer, som utbyggerne vil bygge på! - Pålegg om tiltak i eksisterende bebyggelse 4. Hva vil Fylkesmannen gjøre? til (Ref innledningen Simon Haraldsen) - Sandfangmyndighet - Reduksjon av fremmedvann / overløpsutslipp - Veiledning? 5. Hva vil Akershus fylkeskommune gjøre? 6. Hvilke forventninger har kommunene til fylkesmannen / myndighetene 7.???? ordet fritt kl 15.05
Lokal overvannsdisponering vil lønne seg Hvorfor vente til 2019? Fremtiden bygges nå!